Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver. Regionalt helseforetak (RHF)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver. Regionalt helseforetak (RHF)"

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Regionalt helseforetak (RHF) Landsby 90 BRUKERMEDVIRKNING I SPESIALISTHELSETJENESTENE Våren

2 PROSJEKTSKISSE BRUKERMEDVIRKNING I SPESIALISTHELSETJENESTENE Innledning Et regionalt helseforetak (RHF) er en statlig virksomhet som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region, opprettet ved Lov om helseforetak med mer av Det er 4 regionale foretak i landet. Helse Midt-Norge sørger for spesialisthelsetjenester i regionen og eier sykehusene i Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, fire rusbehandlingsinstitusjoner og en rekke mindre enheter. Helse- og sosialpolitiske dokumenter vektlegger betydningen av brukermedvirkning i dagens helse- og sosialtjenester (Andreassen 2004). Brukermedvirkning nedfeller seg også i helselovgivningen. Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, engasjement og initiativ som alternativ til opplevelse av avmakt (NOU 2001:22). Vi mangler kunnskap på flere områder når det gjelder brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten som i velferdstjenestene for øvrig. Elementer av kunnskap om brukermedvirkning innenfor et felt vil kunne ha overføringsverdi til et annet felt som f eks når det gjelder velferdstjenester. Brukermedvirkning er et sentralt helse- og sosialpolitisk begrep. I en rapport om brukermedvirkning i sykehusavdelinger i Helse Midt-Norge kan vi lese (Solbjør og Steinsbekk 2007:7): I overordnet strategi for Helse Midt-Norge framheves brukernes medvirkning under hovedmålet pasientbehandling og opplæring: Brukerens erfaring og kompetanse skal benyttes i planlegging og tilrettelegging av behandlingstilbud for å oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Helse Midt-Norge RHF har opprettet brukerutvalg på regionalt nivå i tillegg til i de seks lokale foretakene. Dette viser at brukernes medvirkning er et viktig tema som gjør seg gjeldende både i strategiplaner og i annet arbeide på overordnet nivå. 2

3 Bakgrunn for landsbyen Opprettelsen av brukerutvalgene tyder på at Helse Midt-Norge har lyktes ganske bra med å innføre brukermedvirkning på systemnivå/helseforetaksnivå, men det er mer usikkerhet knyttet til realiseringen i klinikk, avdeling eller på individnivå innenfor spesialisthelsetjenestene. Innholdet i begrepet brukermedvirkning er ikke et entydig og anvendes på mange forskjellige måter. Undersøkelse viser at brukermedvirkning i sykehusavdelingene forstås forskjellig blant ansatte helsepersonell (Solbjør og Steinsbekk 2007). Helsepersonell har ulike tilnærminger til brukermedvirkning: Noen mener at brukermedvirkning forutsetter enighet mellom helsepersonell og brukere, mens andre mener brukermedvirkning er nyttigere når helsepersonell og brukere er uenige. Det synes hensiktsmessig å skille mellom brukermedvirkning på individ- og systemnivå (Andreassen 2005). Brukermedvirkning på individnivå kan foregå på en skala fra lite innflytelse via medvirkning og deltakelse til brukerstyring som gir mest innflytelse og avgjørelse for brukerne (Rønning og Solheim 1998). Innenfor spesialisthelsetjenestene vil ulike former for innflytelse og brukermedvirkning være avhengig av ulike forhold som hvilke ressurser er tilgjengelige, hvilke ressurser bør anvendes, hvilket kunnskapsgrunnlag ligger til grunn for brukermedvirkningen osv. Brukermedvirkning vil utfordre helsepersonells ekspertstatus som vet mest og hva som er best når brukeren selv skal ha innflytelse på f. eks. valg av behandling. På systemnivå vil brukermedvirkning gjelde hvilken grad av deltakelse foregår når det gjelder organisatoriske og politiske avgjørelser. Spesialisttjenesten yter helsetjenester innenfor mange områder når det gjelder fysisk og psykisk helse. Noen mennesker kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten i forbindelse med akutte helseproblemer som leges raskt, mens andre mennesker har helseplager som medfører langvarige kontakter. Innflytelse i egen situasjon vil nok være av langt viktigere betydning for brukere med langvarige kontakter enn de som har sporadiske kontakter. Landsbyen hovedmålsetting Hovedmålsettingen for landsbyen er å dokumentere og utvikle kunnskap om brukermedvirkning innenfor den somatiske spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning retter seg her mot voksne. Forskjellig innhold i begrepet brukermedvirkning vil gi konsekvenser for hvordan brukermedvirkning utformes i ulike situasjoner. Det ønskes kunnskap om ulike 3

4 forståelser av brukermedvirkning, hva som ønskes og når, og ulike utfordringer knyttet til å realisere brukermedvirkning. For å lette organiseringen av prosjektarbeidet, anbefales den enkelte studentgruppe å knytte sitt delprosjekt til representanter for helsepersonell og brukerorganisasjoner. Hvilke representanter som kan være aktuelle for den enkelte gruppe oppgis ved prosjektstart. Tverrfaglighet i landsbyen De fleste mennesker vil underveis i livet oppleve behov for spesialisthelsetjenester av forskjellig art. Møtene mellom brukere og spesialisttjenester skal helst foregå slik at brukerens behov og ønsker blir ivaretatt samtidig som tjenestene skal være kvalitative gode. Helsepersonell må vurdere behov for behandling, legge til rette og sørge for behandling. Læringsmålene i EiT er blant annet å anvende og utvikle kompetanse i handling og samhandling gjennom å arbeide med problemstillinger i et tverrfaglig prosjektsamarbeide. Fagspesifikk kunnskap og kompetanse må anvendes i ulike oppgaver som vurdering av behov, i møte med mennesker i vanskelige situasjoner, vurdering av tjenestetilbud, forhandle om tilbud og bidra til å skaffe relevante behandlingstilbud. Faglig praksis består av ulike oppgaver og elementer der det kreves både yrkesspesifikk og tverrfaglig kompetanse. I dag utfordres helse- og sosialpersonell i å ha kunnskap om helsepolitiske målsettinger som skal realiseres i praksis i tillegg til at yrkesutøveren må ha yrkesspesifikk kompetanse innenfor sitt område og faglige praksis. Både yrkesfaglig og personlig kompetanse er viktig i møte mellom mennesker, dvs brukere og helsepersonell. Arbeidet i landsbyen skal gi erfaring med å utvikle kunnskap og kompetanse innenfor områder som er relevante i faglig praksis innenfor flere yrker og arbeidsfelt. Forskningsmetode, litteraturstudier og praktiske erfaringer fra å samhandle mellom ulike faggrupper vil være viktig komponent for å oppnå kompetanse i tverrfaglig arbeid. Landsbyen har et overordnet tema (Hvordan kan brukermedvirkning forstås og utformes? Hvilken betydning har dette?) og tema for hvert delprosjekt. Gruppene kan utvikle et samprodukt for sin landsby, men dette er ikke et krav i prosjektarbeidet. 4

5 LANDSBYTEMA: Hvordan kan brukermedvirkning forstås og utformes? Hvilken betydning kan dette ha? Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Brukerorganisasjoners Brukerrepresentasjon Brukermedvirkning Tilrettelegging for Brukere og betydning for brukere i råd og utvalg i eget brukermedvirkning brukermedvirkning behandlingsforløp Landsbyens samproduksjon Disse delprosjektene vil dokumentere og gi kunnskap om sentrale sider ved brukermedvirkning som har betydning for spesialisttjenesten. DELPROSJEKTER Delprosjekt 1: Brukerorganisasjoners betydning for brukere Det eksisterer i dag mange bruker- og pårørendeorganisasjoner for mennesker som har helseplager og omfattende kontakt med spesialisthelsetjenestene. Mange brukerorganisasjoner kan betraktes som profesjonelle og driver egne tiltak, mens andre legger vekt på å arbeide politisk for å sikre rettigheter eller å gi råd og veiledning til medlemmene. Brukerorganisasjonene arbeider på forskjellige måter med å bistå sine medlemmer i forhold til 5

6 de problemene de har. Brukerorganisasjonenes forståelse av og hvordan de fremmer brukermedvirkning vil være interessant kunnskap. Forslag til problemstillinger Hva forstår brukerorganisasjonene med brukermedvirkning? Hvordan bidrar brukerorganisasjoner til brukermedvirkning hos medlemmene? Hvordan kan brukerorganisasjoner bidra til økt brukermedvirkning? Delprosjekt 2: Brukerrepresentasjon i råd og utvalg Ulike politiske råd og utvalg har etter hvert fått brukerrepresentasjon, også innenfor Helse Midt-Norge. Dette viser at i dag betraktes brukerrepresentasjon som både faglig og politisk viktig (Andreassen 2007). Vi mangler kunnskap om brukerrepresentasjonenes reelle innflytelse, eller hvordan oppnå reell innflytelse. Forslag til problemstillinger Hva kan brukerrepresentanter bidra med som brukerrepresentant i råd og utvalg? Hvilke betingelser må være til stede for å kunne bidra? Hvordan sikre at disse betingelsene er til stede? Hvordan kan egne brukererfaringer virke inn på brukerrepresentasjonen? På hvilke områder er det viktig at der er brukerrepresentasjon? Delprosjekt 3: Brukermedvirkning i eget behandlingsforløp Brukermedvirkning i egen sak og behandlingsløp gir mennesket økt kontroll over eget liv og situasjon. Dette oppfattes som en viktig verdi for de fleste mennesker. Kunnskap om eksisterende tjenester og behandlingstilbud kan være vanskelig tilgjengelig for brukerne. Derfor kan det være vanskelig å vite hva som vil være gode avgjørelser om behandling. Noen valg om behandling er langt enklere enn andre mens andre er vanskeligere. Forslag til problemstillinger Hva forstår brukere med brukermedvirkning? I hvilke situasjoner ønsker brukerne innflytelse på valg av egen behandling? 6

7 Hva kreves for å ha innflytelse i avgjørelser om egen behandling? Hvilke konsekvenser kan brukermedvirkning i egen behandling gi? Delprosjekt 4: Tilrettelegging for brukermedvirkning Når brukermedvirkning betraktes som viktig, kan det innebære at helsepersonell må legge til rette for at brukerne kan få innflytelse og medvirke i egen sak og behandling. Ikke alle situasjoner er like velegnet for å vektlegge brukermedvirkning samtidig som det også er helsepersonell som besitter mest fagekspertise. Når helsepersonell legger forskjellig innhold i brukermedvirkning vil det gi konsekvenser for tilrettelegging av brukermedvirkning. Kunnskap om hvordan helsepersonell forstår og kan tilrettelegge for brukermedvirkning vil være interessant i spesialisttjenesten. Forslag til problemstillinger Hva forstår helsepersonell med brukermedvirkning? Hvorfor er brukermedvirkning viktig/ikke viktig i pasientbehandlingen/faglig praksis? Hvordan kan helsepersonell legge til rette for brukermedvirkning? Hva kreves for legge til rette for brukermedvirkning? Delprosjekt 5: Brukere og brukermedvirkning Brukere får større ansvar i egen behandling ved krav om deltakelse og medvirkning. Brukere kan ha et belastende liv med helsemessige plager samt krevende kontakt med spesialisttjenesten. Brukere ønsker å gode møter, bli tatt på alvor og god behandling. Krav om brukermedvirkning kan framstå som enda en oppgave som skal mestres. Behandlinger kan være krevende og belastende og dermed vanskelig å velge. Brukerne kan møte mange vanskelige valgsituasjoner uten å vite alle konsekvensene. Dette kan reise etiske dilemmaer om bl a selvbestemmelse i og rettighet til behandling. Forslag til problemstillinger Hva forstår brukerne med brukermedvirkning? Hva slags brukermedvirkning ønsker brukerne? Når? Hvordan opplever brukerne krav om brukermedvirkning? 7

8 På hvilke områder ønsker brukerne å ha innflytelse? Kontaktpersoner for kunnskapsproduksjon Kontaktpersoner Representanter for brukerorganisasjoner: Brukerrepresentanter (i råd og utvalg): Helsepersonell: Brukere: Litteratur Andreassen, T.A. (2004) Brukermedvirkning i praksis. Faglig fortolkning av politiske mål. Dahle og Thorsen (red.) Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis. Bergen: Fagbokforlaget Andreassen, T.A (2005) Brukermedvirkning i helsetjenesten. Arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Andreassen, T.A. (2007) For at ikke pasientperspektivet skal bli glemt? En kvalitativ analyse av betydningen av brukerutvalg i helseforetak. AFI-raopport 2/2007: Oslo: Arbeidsforkningsinstituttet Askheim, O.P. og T. Andersen, J. Eriksen (2003) Fra normalisering til empowerment: Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Akademisk Rønning, R. og L.J. Solheim (1998) Hjelp på egne premisser? Om brukermedvirkning i velferdssektoren. Oslo: Universitetsforlaget Solbjør, M. og A. Steinsbekk (2007) Brukermedvirkning i sykehusavdelinger i Helse Midt- Norge. En undersøkelse av brukermedvirkningens omfang og helsepersonells erfaringer. Rapport. Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Upublisert? Relevant litteratur 8

9 Andreassen, T.A. (2005) Brukermedvirkning i helsetjenesten: arbeid med brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Oslo: Gyldendal akademisk Andreassen, T.A. (2007) Når brukerne ikke blir tatt på alvor. Tidsskrift for velferdsforskning, vol 10, nr 1, s Oslo: Universitetsforlaget Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Oslo: Gyldendal Den norske lægeforening (2007) Lang, lang rekke. Hvem sal vente hvem skal få. En statusrapport om prioriteringer i helsetjenesten. Rapport. Oslo Grut, L og M. H Kvam, J Lippestad, G. Tyrmi (2007) Sosial- og helsetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Dokumentasjonssenterets skriftserie. Oslo: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Steihaug, S. og T. Hatling (2006) Evaluering av Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom (pp. 1 59) Trondheim: Sintef Helse Vatne S. (1998) Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget Offentlige dokumenter Helse Midt-Norge (2007) Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge. Overordnet strategi. Vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrerer. Sosial- og helsedepartementet NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. Helse- og omsorgsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet (2006) og bedre skal det bli! Bli med å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonl strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten, innsatsområdet STYRKE BRUKEREN: Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak. Aktuelle nettsteder: Litteratur gruppeprosess EiT gruppeprosesskompendium * er pensum: Chiriac og Hempel (2005): Handbok för grupparbete att skapa fungerende grupparbeten i undervisning. Studentlitteratur. Kap 5: I grupparbete spelar rollerna roll (s ) Johnson & Johnson (2006): Joining together. Group theory and group skills. Pearson. Kapittel 1: Group dynamics (s 1 44). Nyseth, Jentoft, Førde, Bærenholdt (2007) (red): I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Fagbokforlaget Kap 9: Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet 9

10 (s ) Rønning, Barbro (2005): FLYT en nøkkel til kreativitet og innovasjon. Tapir akademisk forlag. Schwarz (2002): The skilled facilitator. Jossey Bass. Kapitel 5: Ground Rules for Effective Groups (s ). Sjøvold, Endre (2006): TEAMET. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Universitetsforlaget. Kap 8: Rolletyper (s ), kap 13: Rollestruktur og dynamikk (s ) West, Tjosvold og Smith (2006): The essentials of Teamworking. International perspectives.wiley. Kap 9: Social loafing (s ), kap 12: Cooperation and teamwork for innovation (s ) * Kan kjøpes på Tapir ved studiestart. Annen relevant litteratur Kaufmann, Geir (2005): Hva er kreativitet. Universitetsforlaget. Fristrøm, Lena N (2002): Sårede mennesker samarbeider ikke. Genesis forlag. Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. Lauås, Kirsti et al (2004): Tverrfaglig samarbeid. Universitetsforlaget. Røkenes, Odd H. et al (2002): Briste eller bære. 2. utg. Bergen: Bokforlaget. Sewerin, Thomas (1996): En arbeidsbok for grupper om grupper. MiL Publishers. Øiestad, Guro (2004): Feedback. Gyldendal Norsk Forlag AS. Helse- og sosialdepartementet: Nasjonal helseplan Se også: Metodelitteratur for oppgaveskriving (jfr pensum ulike studieprogram ved helse- og sosialarbeiderutdanningene ved HiST) Dalland, O. (2007) Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D.I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand; Høgskoleforlaget. Kilvik, AA & Landøy, L.I (2007) Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim; 2.utg. Tapir Akademiske Forlag Malterud, K (2002) Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo:Universitetsforlaget Olsson, H & Sørensen S. Forskningsprosessen, kvalitative og kvantitative perspektiver. Gyldendal akademisk Yrkesetiske retningslinjer De yrkesetiske retningslinjene for de ulike studieprogrammene er tilgjengelig på: 10

11 https://www.itslearning.com/main.aspx?courseid=

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver 1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Landsby 93 AKTIVITET

Detaljer

Landsby 96: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning

Landsby 96: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Og Høgskolen i Sør-Trøndelag Landsby 96: Markedsføring av Senter for helsefremmende forskning alle

Detaljer

Pasientforløp og samhandling. Keiserens nye klær eller et spørsmål om gode pasninger?

Pasientforløp og samhandling. Keiserens nye klær eller et spørsmål om gode pasninger? Pasientforløp og samhandling. Keiserens nye klær eller et spørsmål om gode pasninger? Oppdragsgiver St. Olavs hospital Prosjektskisse landsby 95: Samhandling rundt kronisk syke eldre Uke 2-4 2009 1 Innledning

Detaljer

Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren

Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren Gode løsninger gjennom tverrfaglig samarbeid på utfordringer i helse- og sosialsektoren Høsten 2008 et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sør - Trøndelag INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Økt brukermedvirkning i forskning

Økt brukermedvirkning i forskning Økt brukermedvirkning i forskning Helse Nords brukerkonferanse 2014 14.mai 2014 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder nasjonal arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning Brukermedvirkning

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg

Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg Gode løsninger på UTFORDRINGER I SOSIAL OG - HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag

Detaljer

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling HANDLINGSPLAN FOR BRUKERMEDVIRKNING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL ( 2015) 2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling Brukernes deltakelse i den kunnskapsbaserte praksisen skal sikres ved at brukere og

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato:

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato: Handlingsplan for brukermedvirkning i Norge (2010 2015) Godkjent: Adm dir Gunnar Bovim Dato: 16.12.09 FORORD I 2007 vedtok styret for Strategi for brukermedvirkning i Norge. Handlingsplan for brukermedvirkning

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2 0 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2 Innledning... 2 Del 1 Brukermedvirkning... 2 1.1 Begreper... 2 1.2 Nasjonale føringer... 3 1.3 Bakgrunn... 4 1.3.1 Helseforetaksreformen også en

Detaljer

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim

Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester Trondheim 21.10.2014 Behovet for forskning i de kommunale helseomsorgstjenestene Den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge Møte i NSG Radisson Blu, 17. November 2016 May Britt Kjelsaas, rådgiver Helse Midt-Norge RHF helsefagavdelingen Hvordan oppfylle kravene til brukermedvirkning?

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Disposisjon Hvorfor brukermedvirkning? Hvordan praktiseres brukermedvirkning i Helse Øst? Hvilke erfaringer har brukerrådet

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo. Deres referanse: 14/3410 Vår referanse: Dato:

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo. Deres referanse: 14/3410 Vår referanse: Dato: Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo. Deres referanse: 14/3410 Vår referanse: 16.02 2015 Dato: 16.02 2015 Høringsuttalelse NOU 2014:12 Nasjonal kompetansetjeneste for læring og

Detaljer

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning Helse og velferd; fellesmøte KFU 15.03. 2016. BRUKERMEDVIRKNING Foto: Carl-Erik Eriksson Hva er brukermedvirkning? Brukermedvirkning er en grunnleggende del av verdigrunnlaget. Det individuelle møtet mellom

Detaljer

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser»

«Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser» «Samhandling om læring og mestring på brukernes premisser» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Friskliv og meistring i eit endringsperspektiv, Volda 15. april 2016. «Samhandling om

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Samhandling i et brukerperspektiv.

Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling i et brukerperspektiv. Samhandling må være en holdning før det blir en handling, er overskriften på konferansen. Slik kan man også definere brukermedvirkning,enten det er i helse,eller andre

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak for helseforetakene

Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak for helseforetakene Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak for helseforetakene Nasjonal konferanse om brukermedvirkning i helseforskning, Diakonhjemmet sykehus 4.november

Detaljer

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Selvstendighet og ansvar i sykepleie Selvstendighet og ansvar i sykepleie Emnekode: BSYBAC_4, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 4/16 Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet 2016-2020 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 25.02.2016 Saksansvarlig:

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Videreutdanning i samhandling og samarbeid. 30 studiepoeng

Videreutdanning i samhandling og samarbeid. 30 studiepoeng Videreutdanning i samhandling og samarbeid 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2010 Godkjent avdelingsstyret 26.03.10 AHS Etableringstillatelse godkjent av avdelingsstyret

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Definisjon på brukermedvirkning

Detaljer

Brukermedvirkning? Bruker med virkning?

Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Diabetesforbundet Innhold Endringer i helsebildet Behovet for læring Helse Hvorfor brukermedvirkning Betydningen av brukermedvirkning Refleksjoner (panel) Hvorfor

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen En som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Kvalitet Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale Disposisjon: Litt historie Om brukermedvirkning på systemnivå

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 20/08 Helse Midt-Norge - overordnet strategi

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 20/08 Helse Midt-Norge - overordnet strategi HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 20/08 Helse Midt-Norge - overordnet strategi Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 28.02.2008 20/08 Saksbeh: Tor Harald Haukås Arkivkode:

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Brukermedvirkning i forskning NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene Oppdraget OD 2013 De regionale helseforetakene har i samarbeid,

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Rapport fra arbeidsgruppe November 2012 1 1. Sammendrag 2. Bakgrunn og gjennomføring av arbeidet 2.1 Generelt I oppdragsdokument for 2012

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester 1 Definisjon på brukermedvirkning Innhold De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester,

Detaljer

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Læring og mestring en viktig brikke i helheten Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012 Disposisjon Læring og mestring i et historisk perspektiv Samhandlingsreformen

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001

Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 Vedtekter for Helse Øst RHF Fastsatt ved kgl. res. 31. august 2001 1 Navn Det regionale helseforetakets navn er Helse Øst RHF. 2 Eier Helse Øst RHF eies fullt ut av Den norske stat. 3 Helse Øst RHF. Ansvarsområde

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020

Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste» Toril Kvisvik Seksjonsleder Lærings- og mestringssenteret Overordnet samhandlingsutvalg 9.februar 2016 «Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE Opprettet 01.01.07 Videreført 01.01.10 Evalueres før utgangen av 2012 SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT- NORGE

Detaljer

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter

Detaljer

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Tidsskriftet - Artikkel PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Hanne Marie Høybråten Sigstad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 63-4 I en pasient-behandler-relasjon

Detaljer

Term: Bokmål: brukermedvirkning Nynorsk: brukarmedverknad

Term: Bokmål: brukermedvirkning Nynorsk: brukarmedverknad Term: Bokmål: brukermedvirkning Nynorsk: brukarmedverknad Forklaring: Flere definisjoner av brukermedvirkning knyttet til helsetjenesten vektlegger at brukere inngår i et likestilt samarbeid med fagpersoner

Detaljer

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal Slik vi ser vi på det..nå Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal SAFO organisasjonene Likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse Realisere FN-konvensjonen

Detaljer

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? 22. SEPTEMBER 2016 Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? Tone Alm Andreassen Kort om meg selv Dr.grad i 2004: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Så på

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08)

Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08) Utkast til Regionalt handlingsprogram for opplæring av pasienter og pårørende 2009-2012 Forord I møte (dato) 2008 gjorde styret for Helse Midt-Norge RHF følgende vedtak sakxx(08) Styret vedtar Regionalt

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/04 Felles overordnet strategi for foretaksgruppen Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Saksnr. Styret for Helse Midt-Norge RHF 14.04.04 38/04 Saksbeh.: Synnøve

Detaljer