En erfaring uten stemme?

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 4 En erfaring uten stemme? Uke 35-37, Høsten 2008 Incesterfaringer er vanskelig å snakke om i vårt samfunn. Det er tabu å snakke om incest, og slike erfaringer mangler ofte ord. Enkelte grupper ser ut til å ha større vanskeligheter med å ta kontakt og bruke senteret. Dette gjelder menn, innvandrere, funksjonshemmede og personer bosatt i små og gjennomsiktige samfunn. Kroppsspråket utgjør en stor og viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker. Dette språket er ofte ubevisst og gir uttrykk for en persons erfaringer. Kroppslig uttrykk er blant annet avhengig av person., kultur og situasjon. Disse tre faktorer vil være viktige tema i denne landsbyen 1

2 Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse, sosionom, barnevernspedagog, familieterapeut, ergoterapeut, aromaterapeut og sykepleier. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, til deres nettverk og til andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Av de 741 brukere som pr. mai 2008 har oppsøkt senteret, har ingen innvandrerbakgrunn. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene er kontekstuelle (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). 2

3 Familiebåndene i dagens samfunn er sterke. En utbredt forståelse i det norske samfunnet er at opphavsfamilien har stor betydning, også når barn blir voksne og får egne barn. Det norske folk anser familien som det viktigste for å gi livet mening; at blod er tykkere enn vann er en utbredt sannhet. Dette legger føringer på hva som anses som riktige eller normale måter å innrette seg på i sitt sosiale nettverk. At familie og slektskap oppfattes som grunnlag for de viktigste relasjonene, blir styrende for menneskenes praksis og opplevelse i forhold til andre (Nicolaysen 2006). Samtidig er variasjonene i samlivsformer og familieliv i dag mye større enn tidligere (Frønes 2003). Barn opplever andre og flere familiekonstellasjoner enn tidligere generasjoner, og dagens unge har andre oppfatninger og -erfaringer knyttet til sosiale nettverk enn tidligere. Vennefamilien kan for noen voksne erstatte oppvekstfamilien, og internett er et sosialt rom der mange deltar i viktige og varige nettverk. Livet leves gjennom kroppen og kroppen blir preget av det samfunnet vi lever i.. I dagens mediesamfunn er det mer fokus på hvordan kroppen kan og bør se ut, enn hvordan den oppleves. Kroppen som objekt er og har vært en dominerende forestilling, og opprettholdes gjerne gjennom språklige metaforer, f.eks ved å fremstille den som en maskin som kan endres og repareres. I følge Engelsrud (2006) er kroppen et uttrykk for sosial mening, identitet, sosiale hierarkier, sosial status og forskjeller, og samfunnets verdier kan således skrives inn i og på kroppene. I møte med brukere er det av stor betydning at helsepersonell er oppmerksom på kroppen som uttrykksfelt og har kjennskap til at vi gjennom kroppen både kan uttrykke glede og ubehag. Erfaringer som uttrykkes gjennom kroppen kan på denne måten være en kilde til kunnskap om et levd liv. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. brukermedvirkning og myndiggjøring og hvordan tilbudene ved Smiso ivaretar dette. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe m fl 2005). Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. 3

4 Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon (Askheim 2003). Myndiggjøring er altså en prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i på den ene siden, og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Senteret tilbyr kurs i ulike kreative metoder som psykodrama, gestalt, kunst og uttrykksterapi. For å kunne bearbeide seksuelle overgrep og for å lykkes med å integrere traumehistorie, er det av stor betydning å få dele sin historie, bli trodd, sett, hørt, få trøst, bli ivaretatt, og få støtte til å se egne overlevelsesmekanismer og ressurser. For å få mot til å gjøre dette trengs trygge fagpersoner og nettverk som kan støtte denne prosessen sammen med brukerne. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Smiso har hele tiden hatt fokus på problematikk knyttet til sosialt fellesskap og nettverk. Først og fremst er aktiviteten knyttet til brukernes problemer og utfordringer i forhold til egen oppvekstfamilie, egen partner og eget foreldreskap. Men også brukernes familie, venner og øvrig nettverk får tilbud alene eller sammen med brukeren og øvrig nettverk. Landsbyens hovedmålsetting Denne landsbyen har følgende hovedmålsettinger: - Få økte kunnskaper om hvorfor enkelte grupper som har vært utsatt for seksuelle overgrep ikke tar kontakt med senteret - Utvikle informasjon og tilbud til disse gruppene på en slik måte at de både kjenner til og ønsker å bruke senterets tilbud. 4

5 - Bidra til at senteret får økt kunnskap om kroppen som uttrykksfelt i kommunikasjon og hvordan kropp, bevegelse og aktivitet kan være aktuelle innfallsvinkler i senterets tilbud. Landsbyens dokumentasjon og utvikling av kunnskap vil kunne bidra til at Smiso kan utvikles til å være et tilbud også for grupper som i dag ikke benytter seg av senteret. Mange brukere av senteret har hatt og har kontakt med andre hjelpeinstanser, både det offentlige hjelpeapparatet og andre. Her blir et sentralt anliggende for landsbyen blir å klargjøre og utforske hvordan Smiso, det offentlige hjelpeapparatet, brukerfora og andre sammen kan nå felles mål om å bidra til at personer utsatt for seksuelle overgrep kan få et godt sosialt liv og utvikle solide nettverk. Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet også at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes utfordringer og på senterets arbeid blir derfor nødvendig. Læringsmålene i EiT er bl a å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom også å ha blikk på funksjonshemmede brukere eller brukere med fysiske plager og utfordringer, og se hvordan dette spiller inn i forhold til brukernes sosiale relasjoner. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. 5

6 LANDSBYTEMA: En erfaring uten stemme? Incesterfaringer er vanskelig å snakke om i vårt samfunn, samtidig som slike erfaringer ofte mangler ord. Enkelte grupper ser ut til å ha større vanskeligheter med å ta kontakt med og bruke senteret, f. eks. gjelder dette innvandrere, døve, funksjonshemmede, menn og personer bosatt i små og gjennomsiktige samfunn. Kroppsspråk utgjør en stor og viktig del av kommunikasjonen mellom mennesker. Samtidig er kroppslige uttrykk avhengig av både person, kultur og situasjon. Dette vil derfor være et viktig tema i denne landsbyen. Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Personer med Hvordan kan Smiso Bruk av tolk i Hvordan kan Bevegelse og innvandrerbakgrunn også være et senter kommunikasjon Smiso være et aktivitet som sine kunnskaper, for personer med om incest eller senter for bidrag til å behov og ønsker. innvandrerbakgrunn? andre seksuelle menn? bearbeide overgrep erfaringer, komme i relasjon til og kommunisere både med seg selv og andre. Landsbyens samproduksjon 6

7 Delprosjekt 1 Personer med innvandrerbakgrunn sine kunnskaper, behov og ønsker. Incest og seksuelle overgrep er et tema som i de fleste kulturer i ulik grad er tabu og befolkningens kunnskaper generelt antas å være manglende. Er det slik også for personer med en innvandringsbakgrunn? Som nevnt innledningsvis, er det ingen personer med innvandrerbakgrunn som så langt har benyttet seg av senterets tilbud. Statistisk tilsier det ikke at det er færre personer som er utsatt for overgrep i denne gruppen. Hva kan være årsaker til at denne gruppen ikke tar kontakt? Aktuelle spørsmål: - hva vet personer med innvandringsbakgrunn om incest og seksuelle overgrep - - hvordan kan de tenke seg å få informasjon om seksuelle overgrep og hvordan kan informasjonen spres på en god måte - - hvilken kjennskap har personer med innvandrerbakgrunn om Smiso sitt tilbud - - de som kjenner til senterets tilbud, - hva vet de og hvordan fikk de denne informasjonen - - hva tenker innvandrere om senteret, og hvordan ser de på det å skulle benytte seg av et slikt tilbud - hva er likt/ulikt når det gjelder utfordringer ved å ta kontakt med senteret - hvorfor er det særskilte utfordringer eller høyere terskel for enkelte grupper - Delprosjekt 2 Hvordan kan Smiso også være et senter for personer med innvandrerbakgrunn? Senteret er kjent med at en del kvinner og menn med innvandrerbakgrunn som har opplevd overgrep, er blitt anbefalt av andre i hjelpeapparatet å ta kontakt med Smiso uten at dette skjer. For at senteret på best mulig måte kan tilrettelegges også for denne gruppen er det viktig å få kunnskap om hvorfor de ikke tar kontakt og hva dette kan handle om. Aktuelle spørsmål: - hva kan være grunner til at personer med innvandrerbakgrunn ikke benytter seg av Smiso sitt tilbud - - hva skal til for at de skal komme til å benytte seg av senterets tilbud? - hvordan kan senteret informere om sitt tilbud slik at de når fram til denne gruppen? - hvilken kunnskap har det offentlige hjelpeapparatet om Smiso, og hvordan kan de samarbeide med senteret for å sikre at informasjonen når denne gruppen 7

8 - hvordan kan Smiso være en ressurs for helsearbeidere som møter problematikken i sin hverdag? Delprosjekt 3 Bruk av tolk i kommunikasjon om incest eller andre seksuelle overgrep Det å kunne uttrykke seg når en skal ta kontakt med og benytte seg av senteret tilbud eller andre hjelpetilbud er viktig. For mange personer kan dette være en svært stor utfordring, og for en del vil det være umulig uten bruk av tolk eller et mellomledd for å kunne kommunisere. Det å bruke tolk kan imidlertid by på utfordringer, særlig i forhold til vanskelige tema som seksuelle overgrep. Kjønn kan også være en utfordring når det gjelder bruk av tolk. Aktuelle spørsmål: - hvilke utfordringer kan ligge i det å bruke tolk i kommunikasjon om seksuelle overgrep - - hvordan kan bruk av tolk være en ressurs for at brukergrupper med svake stemmer også kan benytte senterets tilbud - - hva slags kompetanse må tolker ha for å kunne bidra positivt i kommunikasjonen mellom hjelper og hjelpetrengende - på hvilken måte kan din faglige bakgrunn være til hjelp i kommunikasjonen for å få fram/synliggjøre/anerkjenne personers tause erfaringer - Delprosjekt 4 Hvordan kan Smiso være et senter for menn? Senter mot incest i Sør Trøndelag tilbyr tjenester for både kvinner og menn. Dette er viktig da det er kjent at en stor andel av de som har vært utsatt for seksuelle overgrep er menn. Likevel er det uforholdsmessig få menn som tar kontakt med senteret. I Oslo har de et eget senter for menn. Aktuelle spørsmål: - hva kan være grunner til at menn ikke benytter seg av Smiso sitt tilbud - - hva skal til for at menn skal komme til å benytte seg av senterets tilbud - - hva kan Smiso lære av erfaringene de har gjort seg ved andre sentra, f.eks i Oslo - hvilke erfaringer har menn med bruk av senteret? - hvilke ønsker og behov for tilbud har menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep - - hvordan kan senteret informere om sitt tilbud slik at de når fram til menn - 8

9 - hvilken betydning har kjønn - hva er det som gjør at det er vanskeligere for menn å ta kontakt. Delprosjekt 5 Bevegelse og aktivitet som bidrag til å bearbeide erfaringer, komme i relasjon til og kommunisere både seg selv og andre. Ved ulike former for overgrep kan kroppen reagere forskjellig. Vanlige reaksjoner er at kroppen kan bli stiv og anspent og dermed smertefull, eller personen kan reagere med oppgitthet og hele kroppen blir preget slapphet i både bevegelser og muskulatur. Berøring kan også vekke minner fra overgrepssituasjoner. Engelsrud (2006) sier at det å bevege seg kan bidra til at du kommer bedre i kontakt med kroppen, samtidig som bevegelse kan bidra til å bearbeide følelser, og utvikle seg som menneske. Aktuelle spørsmål: - er det spesielle forhold du bør være oppmerksom på / ta hensyn til når du skal bruke bevegelse og aktivitet for å bearbeide erfaringer hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep - - hvilke utfordringer kan det være i forhold til bruk av bevegelse og aktivitet når det gjelder grupper med svakere stemmer - hvilke (bevegelses)aktiviteter tenker du som ergoterapeut/fysioterapeut/vernepleier på som aktuelle bidrag for å komme i bedre kontakt med kroppen, bearbeide følelser og kunne utvikle deg som menneske - - kan dere komme med eksempler på aktiviteter/eventuelle samarbeidspartnere for Smiso på dette området - - hvilke arenaer kan være aktuelle for slike aktiviteter for ulike målgrupper? Metoder og framgangsmåter i prosjektarbeidet Gruppene velger hvilke metodiske tilnærminger som skal brukes for å belyse problemstillingen. Kvantitativ og kvalitativ tilnærming er to hovedmåter å legge opp studien på. Kvantitativ tilnærming: Spørreskjema til brukerne kan muligens brukes til noen problemstillinger, for eksempel i en selvhjelpsgruppe eller et skjema kan legges ut på senteret et par dager. Ved eventuell bruk av spørreskjema til brukere må det vurderes nøye hvordan dette skal gjøres og gis klarsignal fra 9

10 landsbyleder. Spørreskjema til andre informantgrupper som for eksempel grupper av fagpersoner er i prinsippet mulig, men kanskje vanskelig å gjennomføre med så kort tid til rådighet. Kvalitativ tilnærming: Intervju med et strategisk utvalg, f eks nåværende og tidligere ansatte ved senteret, ansatte ved beslektede virksomheter som f eks familievernkontoret, representanter for brukersentra som f eks Faen Heller eller Blålys, intervju med brukere eller nettverksmedlemmer som senteret formidler kontakt med. Intervju med folk utenom senteret som har liknende utfordringer i forhold til det sosiale nettverket. Kontaktpersoner for datainnsamling Bruker ved Smiso: Dagny dagny@vikanett.com tlf.: Marianne Jensen marianne.jensen@stolav.no tlf.: Tiller DPS, Poliklinikk Kristina Eraker Bøhn erakri@hotmail.com tlf.: IKS, Interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser RVTS, Regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress. tlf.: De tilbyr informasjon til landsby 3 og 4, mandag den klokken , Sted: Schwachsgt 1. Kristin Trane kristin@smiso-st.no tlf.: Senter mot Incest og seksuelle overgrep Landsbyen inviteres til besøk og omvisning ved Smiso, den 3.september, kl Berit Nicolaysen berit.nicolaysen@hist.no tlf Berit kan være ressursperson spesielt i forhold til delprosjekt 4 Aud Steinsbekk aud.steinsbekk@betaniamalvik.no tlf Psykodramaterapeut, Betania Malvik, jobber med psykodrama både individuelt og i gruppe 10

11 Litteratur ( Grunnstoff er merket med *) Det med rødt er satt inn med tanke på landsby 4 * Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counseling and Development, vol 77. * Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christie, H.J. (1997) Når symptomet blir den gode hjelper. Dissosiering som terapeutisk metode overfor utsatte for seksuelle overgrep. Tidsskr. For Norsk Psykologforening Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Engelsrud, G. (2006) Hva er kropp. Oslo: Universitetsforlaget Eriksson, M. (2007), Unravelling The Mystery of Salutogenesis. Åbo: Åbo Akademis Tryckeri. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. * Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kirkengen, A.L., Thornquist, E., Meisingseth,G.C., Dale. E. (1997) Når kroppen sier fra. Temanummer i Fysioterapeuten, nr (5 artikler) * Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Lowen, A. (1971) The language of the body. New York : Collier Books Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. * Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit () Når der og da blir her og nå.???? Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. * Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. 11

12 Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Metode * Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. Aktuelle linker og nettadresser Senter mot incest og seksuelle overgrep- Sør- Trøndelag: Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep: Landsforeningen for seksuelt misbrukte: Faen heller: **Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Støttesenter mot Incest Oslo: No abuse: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp: Angstringen Norge: Mental Helse Norge: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: For bestilling av informasjonshefter om psykisk helse på flere språk: For nedlasting av Seksuelle overgrep, en veileder for hjelpeapparatet en_veileder_for_ hjelpeapparatet_

13 For bestilling av Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus 2007, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturanbefaling fra Fmso (Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep): 13