Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I SOSIAL OG - HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 91 Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg Uke 2-4, Våren

2 Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) legger i hovedsak føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De faglige veilederne har minimum treårig helse- og sosialfaglig utdanning. Den tverrfaglige staben består i dag av: Barnevernspedagog, ergoterapeut, familieterapeut, sosionom, cand. polit i sosialt arbeid, samt ulike videreutdanninger som veiledning og psykisk helsearbeid. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep, til deres nettverk og til andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Utdypende informasjon om Smiso finnes på og i brosjyrer og materiale utgitt av senteret. Senteret er et tilbud for hjelpeapparatet og undervisningsinstitusjoner. I 2008 hadde senteret 573 registrerte brukere. Hittil i år har Smiso hatt 2764 henvendelser i kategoriene helse og sosial, politi og rettsapparatet, psykisk helsevern, studenter, elever, videregående skoler, høgskoler og universitet. Dette er en stor økning i forhold til tidligere år, som har ført til forskjellige samarbeidsformer. Det kan være råd og veiledning pr telefon, nettverksmøter på senteret eller ute i feltet og å følge brukere til ulike tjenester. For noen brukere kan det at en ansatt følger med til gynekologisk undersøkelse, oppleves som god hjelp. For andre kan det oppleves godt at en som de kjenner fra senteret, er med på de første samtalene med psykolog eller i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. Senteret har også deltatt på møter der utfordrende tema har gitt hjelpeapparatet behov for spesiell kompetanse når det gjelder seksuelle overgrep. Senteret har deltatt på samtaler hvor brukeren har konfrontert overgriper, og hvor overgriper og dens familie er blitt fortalt hva som er kommet fram i kartleggingen. Dette gjelder også i forbindelse med barnevernssaker. Ansatte har fulgt brukere til senteret og deltatt i for eksempel samtaler, grupper og kurs. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatt ved senteret skal være veileder og ikke behandlere eller rådgivere. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe mfl 2005) Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktsfølelse. Tru på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell eller en strukturell dimensjon. (Askheim 2003). Myndiggjøring er en prosess for at mennesker uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problemer ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Det er imidlertid ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. Vi må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige planet. 2

3 Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å gi bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon, både innholdsmessig og metodisk. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverksamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfag. Smiso har hele tida hatt fokus på problemer knyttet til sosialt fellesskap og nettverk. Først og fremst er aktiviteten knyttet til brukernes problemer når det gjelder egen familie, egen partner og eget foreldreskap. Men også brukernes familie, venner og øvrige netteverk får tilbud alene eller sammen med brukeren og øvrige nettverk. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Familiebåndene i dagens samfunn er sterke. En utbredt forståelse i det norske samfunnet er at opphavsfamilien har stor betydning, også når barn blir voksne og får egne barn. Det norske folk anser familien som det viktigste for å gi livet mening; at blod er tykkere enn vann er en utbredt sannhet. Dette legger føringer på hva som anses som riktige eller normale måter å innrette seg på i sitt sosiale nettverk. At familie og slektskap oppfattes som grunnlag for de viktigste relasjonene, blir styrende for menneskenes praksis og opplevelse i forhold til andre (Nicolaysen 2006). Samtidig er variasjonene i samlivsformer og familieliv i dag mye større enn tidligere (Frønes 2003). Barn opplever andre og flere familiekonstellasjoner enn tidligere generasjoner, og dagens unge har andre oppfatninger og -erfaringer knyttet til sosiale nettverk enn tidligere. Vennefamilien kan for noen voksne erstatte oppvekstfamilien, og internett er et sosialt rom der mange deltar i viktige og varige nettverk. Når det gjelder innvandrere av ikke-vestlige land som Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa (IMDi 2008) vet smiso ennå lite. Ved inngangen til 2008 ble det registrert personer bosatt i Norge med innvandrer bakgrunn fra ikke-vestlige land (7,3 % av hele befolkningen), av disse er personer bosatt i Trondheim kommune. Det finnes for eksempel ingen eksakt kunnskap om hvor stort problemet med kjønnslemlestelse er i Norge. SSB statistikk viser at ca jenter i dag befinner seg i en alder der omskjæring er vanlig i opprinnelseslandet. Til sammen er det innrapportert 15 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge i årene 2006 og 2007 (IMDi 2008). Innvandreres familienettverk i dagens Norge er svake, og dårlig kontakt med det norske samfunn bidrar til sosial isolasjon og ensomhet. Mer enn fire av ti innvandrere sier til SBB at 3

4 de av og til føler seg ensomme. Bare to av ti nordmenn rapporterer det samme. Det trenges mye mer kunnskap på dette området. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. På kort sikt kan skadevirkningene være angst, PTSD, dissosiasjon, depresjon, selvmordsatferd og seksuelle atferdsforstyrrelser. Langtidsvirkninger kan blant annet være skyldfølelse, selvbebreidelse og sosial isolasjon NKVTS 2007 s16). Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene også kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene må sees i sammenheng med den utsattes sosiale omgivelser og nettverk (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Landsbyens hovedmålsetting Landsbyen har disse hovedmålsettingene: Finne ut hvilken kompetanse brukere og fagpersoner mener studenter innen helse, - sosial og pedagogiske utdanninger trenger om incest og seksuelle overgrep Undersøke hva som er innholdet av det studenter innen helse- sosial og pedagogiske utdanninger lærer om incest og seksuelle overgrep Finne ut hvordan områdene faglig kompetanse, holdningsarbeid, etiske og juridiske problemstillinger blir dekket i undervisning på ulike profesjonsutdanninger Undersøke hva Smiso bør vektlegge for at undervisningsopplegg om incest og seksuelle overgrep skal være faglig relevant ved ulike profesjonsutdanninger Finne ut hva som kan være fellesdeler og hva som må være profesjonsrettet ved utvikling av undervisningsopplegg overfor ulike profesjonsutdanninger Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan oppleve ulike problemer seinere, som kan være på det av psykiske, fysiske og sosiale området. (Kirkengen 2005, Kvam 2001), Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes problemer og på senterets arbeid er derfor nødvendig. Læringsmålene i EIT er blant annet å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillskompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom tilnærming med forskjellige referansebakgrunn fra ulike utdanninger og livserfaringer. Fagkompetanse innebærer en kombinasjon av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det omfatter blant annet innsikt i og erfaring med forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, møte med ulike brukergrupper en vil møte som fagperson, evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder til eget faglig ståsted. Tverrfaglig kompetanse er dessuten knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglig samarbeid gir store muligheter for nytenkning og kreativitet som skape gode løsninger på komplekse problemer i 4

5 helse- og sosialsektoren. Ut i fra erfaringer i Eksperter i team er den største gevinsten at det kan skapes løsninger sammen med brukeren. LANDSBYTEMA Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg Delprosjekt 1 Utdanninger innen sosialfagene Sosialfagene har deler av pensum felles og deler er ulikt. Profesjonene innen sosialfagene har mange felles brukergrupper og noen brukergrupper som er forskjellige. Dette kan føre til at kravene til dem om kompetanse er ulikt på en del felt. Profesjonsutdanningene kan legge vekt på ulike sider ved kompetanse om incest og seksuelle overgrep. Lovverket som profesjonene innen sosialfagene arbeider etter, er likt på noen områder og ulikt på andre. For Smiso kan dette føre til at undervisningsoppleggene for sosialfagene kan bli forskjellige. Hvilken kompetanse mener brukere og fagpersoner i feltet at studenter innen sosialfagene trenger om incest og seksuelle overgrep? Hva lærer studenter innen sosialfagene om incest og seksuelle overgrep? Hvordan blir områdene faglig kompetanse, holdningsarbeid, etiske og juridiske problemstillinger dekket i undervisninga innen sosialfagene? Hva bør Smiso vektlegge for at undervisningsopplegg skal være faglig relevante innen sosialfagene? Delprosjekt 2 Utdanninger innen helsefag unntatt sykepleie Helsefagene er forskjellige, med ulikt pensum og rammeplaner. Profesjonene innen helsefagene har forskjellige primære brukergrupper, som krever ulik tilnærming til området incest og seksuelle overgrep. Noen av profesjonene innen helsefagene har nærere fysisk kontakt med brukere enn andre. For Smiso vil dette medføre at undervisningsopplegg kan ha fellesdeler for mange helsefag, mens de fagspesifikke tilnærmingene kan bli forskjellige. Hvilken kompetanse mener brukere og fagpersoner i praksisfeltet at studenter innen helsefagene trenger om incest og seksuelle overgrep? Hva lærer studenter innen helsefagene om incest og seksuelle overgrep? Hvordan blir områdene faglig kompetanse, holdningsarbeid, etiske og juridiske problemstillinger dekket i undervisninga innen helsefagene? Hva bør Smiso vektlegge for at undervisningsopplegg om incest og seksuelle overgrep skal være faglig relevante innen helsefagene? Delprosjekt 3 Utdanninger innen sykepleierfag 5

6 Sykepleierfaget utgjør en stor gruppe studenter og mange fagpersoner. Disse har stor nærhet til mange brukere, noe som medfører at temaet incest og seksuelle overgrep også er svært aktuelt i yrkesutøvelsen. Enten sykepleiere arbeider innen den somatiske, den psykiske eller psykososiale delen av helsevesenet, vil mange arbeide med mennesker som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. De møter mennesker i ulike alder og der pasienter har forskjellig grad av helseproblem. For Smiso må undervisningsoppleggene for disse studentene være tilpasset sykepleierfagets egenart. Hvilken kompetanse mener brukere og fagpersoner i feltet at studenter innen sykepleierfaget trenger om incest og seksuelle overgrep? Hva lærer studenter innen sykepleierfaget om incest og seksuelle overgrep? Hvordan blir områdene faglig kompetanse, holdningsarbeid, etiske og juridiske problemstillinger dekket i undervisninga innen sykepleierfag? Hva bør Smiso vektlegge for at undervisningsopplegg om incest og seksuelle overgrep skal være faglig relevante innen sykepleierfag? Delprosjekt 4 Utdanninger innen førskole- og lærerutdanning Studenter som skal bli førskolelærere og lærere vil møte barn i ulik alder. De fleste barna går i barnehage, og alle barn skal i prinsippet ha 10-årig grunnskole. Førskolelærere og lærere kan tidlig oppdage barn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. De har mulighet for å medvirke til at barn tidlig får hjelp, og de kan bidra til forebyggende tiltak. Undervisningsopplegg for denne gruppen studenter må av den grunn vektlegge den spesielle funksjonen disse profesjonene har. Hvilken kompetanse mener brukere og fagpersoner i feltet at studenter innen førskole- og lærerutdanning trenger om incest og seksuelle overgrep? Hva lærer studenter innen førskole- og lærerutdanning om incest og seksuelle overgrep? Hvordan blir områdene faglig kompetanse, holdningsarbeid, etiske og juridiske problemstillinger dekket innen undervisninga innen førskolelærer- og lærerutdanning? Hva bør Smiso vektlegge for at undervisningsopplegg om incest og seksuelle overgrep skal være faglig relevante innen førskole- og lærerutdanning? Delprosjekt 5 Fellesdel og profesjonsrettet del For studenter innen helse-, sosialfag og pedagogiske utdanninger vil innholdet av en del av den undervisninga de har behov for, være generell og dermed likt for alle. Andre deler av undervisninga vil være rettet inn mot den fagspesifikke området og den brukergruppa som profesjonene arbeider med. De pedagogiske tilnærmingene vil både være likt og svært forskjellig. For at undervisningsoppleggene skal være tilpasset den enkelte profesjon, må de ha ulik metodikk og innhold. Hva mener brukere og fagpersoner bør være generelle kunnskaper og hva bør være spesielle kunnskaper knyttet til den enkelte profesjonsutdanning? Hva bør være fellesdel og hva bør være profesjonsrettet i undervisningsoppleggene for ulike profesjonsutdanninger? Hva bør det konkrete innholdet være for den generelle delen og den profesjonsrettede delen? 6

7 Hvordan kan Smiso være med og kvalitetssikre innholdet av den generelle kunnskapen og den yrkesrettede kunnskapen? Hvilken kunnskap bør medisinstudenter ha om incest og seksuelle overgrep? LANDSBYTEMA: Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg Gruppe1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Utdanninger innen sosialfagene Utdanninger innen helsefag unntatt sykepleie Utdanninger innen sykepleierfag Utdanninger innen førskoleog lærerutdanning Felles del og profesjonsrettet del Landsbyens samproduksjon Datainnsamling Metoder og framgangsmåter i prosjektarbeidet: Gruppene velger hvilke metodiske tilnærminger som skal brukes for å belyse problemstillingen. Kvantitativ og kvalitativ metode er de vanlige å bruke. Studentene inviteres til å besøke Smiso 9. januar kl Studentene må melde sine behov for intervju av ansatte, brukere og andre innen fredag Kontaktpersoner for landsbyen Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso): Kristin Trane, kristin@smiso-st.no, Tlf.: Brukerkontakt: Julie, julie.storsve@gmail.com Tlf:

8 Ulike faggrupper: De fleste av fagpersonene har også andre utdanninger i tillegg til grunnutdanninga. Fysioterapeut: Marthe Sandsør Jørgensen, Centrum fysikalske Marthe77@broadpark.no Tlf: Ergoterapeut: Tove Carstensen, Psykiatrisk ambulent rehabiliteringsteam Tove.carstensen@stolav.no Tlf: Vernepleier: Frode Dragsten, Sentral fagenhet for tvungen omsorg Frode.Dragsten@stolav.no Tlf: Barnevernpedagog: Brit Elin Husby, ungdomsklinikken Brit_elin_husby@hotmail.com Tlf: Sykepleier: Linda Falch, Rvts Linda.falch@stolav.no Tlf: Bioingeniør: Tatjana Moen, St. Olavs hospital Tlf: Lærer: Gunvor Asbøll, Vikhamar ungdomsskole Tlf: Gunvoras@hotmail.com Førskolelærer: Irene Hjertner, Ranheim barnehage Tlf: Irene.hjertner@trondheim.kommune.no Sosionom: Line Sivertsen, Catharinasenteret Tlf: Line.sivertsen@bufetat.n Utdanningsinstitusjoner Program for barnevernspedagogutdanning: Inger Jacobsen, inger.jacobsen@hist.no Program for sosionomutdanning: Oddmar Iversen, oddmar.iversen@hist.no Program for vernepleie: Wenche Natland Dahlen, wenche.n.dahlen@hist.no Program for fysioterapi: Anne Kristin Wanvik, anne.k.wanvik@hist.no Program for ergoterapi: Inger Brit Werge-Olsen, inger.b.werge-olsen@hist.no Program for radiografutdanning: Margaret Lian Knutsen, margaret.lian.knutsen@hist.no Program for audiografutdanning: Arne Vik, arne.vik@hist.no Program for bioingeniør: Avdeling for sykepleie: Berit Nicolaysen, berit.nicolaysen@hist.no 8

9 Avdeling for lærerutdanning: Ingeborg Ristesund, Dronning Maud Minnes Høgskole: Anne Svendsen, og Kari Emilsen, Aktuelle linker og nettadresser Senter mot incest og seksuelle overgrep- Sør- Trøndelag: Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep: Landsforeningen for seksuelt misbrukte: Faen heller: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress: Støttesenter mot Incest Oslo: No abuse: Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp: Angstringen Norge: Mental Helse Norge: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging: For bestilling av informasjonshefter om psykisk helse på flere språk: For nedlasting av Seksuelle overgrep, en veileder for hjelpeapparatet en_veileder_fo r_hjelpeapparatet_2794 For bestilling av Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus 2007, ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturanbefaling fra Fmso (Stiftelsen fellesskap mot seksuelle overgrep): Litteratur ( Grunnstoff er merket med *) Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. 9

10 Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counselling and Development, vol 77. *Askheim, Ole Petter (2003): Fra normalisering til empowerment. Ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede. Gyldendal. Aune, Foss og Skåra (2001): Fellesskap for utvikling. PLA-medvirkning i praksis Kommuneforlaget Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Dalland, Olav (1999), Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget Eriksson, M. (2007), Unravelling The Mystery of Salutogenesis. Åbo: Åbo Akademis Tryckeri. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Fyrand, Live (2005): Sosialt nettverk. Teori og praksis. Universitetsforlaget. Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, Gjertsen, Per-Åge (2006): Sosialpedagogikk. Grunnlagstenkning, kunnskap og refleksjon. Bergen: fagbokforlaget Gjertsen, Per-Åge (2007), Forebyggende barnevern, samarbeid for barnets beste. Bergen: Fagbokforlaget Handal, Gunnar og Per Lauvås (1993), På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen Irgens, Eirik J. (2007): Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Bergen: Fagbokforlaget 10

11 Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Lauvås, K. og P. Lauvås (2004): Tverrfaglig samarbeid. Perspektiver og strategi. Oslo: Universitetsforlaget Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007), Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk Mæland, J. G. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2, NOU 1998:18: Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene NOU 2001:22: Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Repstad, Pål (red.) (2004), Dugnadsånd og forsvarsverker, tverrfaglig samarbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, *Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Sandbæk, Mona (red.) (2001), Fra mottaker til aktør. Oslo: Gyldendal Akademisk * Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. *Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), Selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Solheim, Liv J. og Bjarne Øvrelid (2001), Samhandling i velferdsyrke. Bergen: Fagbokforlaget Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Thyness, Paul A (2006): Sosialt arbeid, lokal organisering og selvhjelp. Tano Aschehoug Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Lover knyttet til profesjonsutdanningene 11

12 Rammeplaner og fagplaner knyttet til profesjonsutdanningene Yrkesetiske retningslinjer De yrkesetiske retningslinjene for de ulike studieprogrammene er tilgjengelig på: EiT gruppeprosesskompendium * er pensum: Chiriac og Hempel (2005): Handbok för grupparbete att skapa fungerende grupparbeten i undervisning. Studentlitteratur. Kap 5: I grupparbete spelar rollerna roll (s ) Johnson & Johnson (2006): Joining together. Group theory and group skills. Pearson. Kapittel 1: Group dynamics (s 1 44). Nyseth, Jentoft, Førde, Bærenholdt (2007) (red): I disiplinenes grenseland. Tverrfaglighet i teori og praksis. Fagbokforlaget Kap 9: Institusjonelle perspektiver på tverrfaglighet (s ) Rønning, Barbro (2005): FLYT en nøkkel til kreativitet og innovasjon. Tapir akademisk forlag. Schwarz (2002): The skilled facilitator. Jossey Bass. Kapitel 5: Ground Rules for Effective Groups (s ). Sjøvold, Endre (2006): TEAMET. Utvikling, effektivitet og endring i grupper. Universitetsforlaget. Kap 8: Rolletyper (s ), kap 13: Rollestruktur og dynamikk (s ) West, Tjosvold og Smith (2006): The essentials of Teamworking. International perspectives. Wiley. Kap 9: Social loafing (s ), kap 12: Cooperation and teamwork for innovation (s ) * Kan kjøpes på Tapir ved studiestart. Annen relevant litteratur: Kaufmann, Geir (2005): Hva er kreativitet. Universitetsforlaget. Fristrøm, Lena N (2002): Sårede mennesker samarbeider ikke. Genesis forlag. Halland, Geir O. (2004): Læring gjennom stimulerende samspill. Veiledning, vurdering og ledelse. Fagbokforlaget. Lauås, Kirsti et al (2004): Tverrfaglig samarbeid. Universitetsforlaget. Røkenes, Odd H. et al (2002): Briste eller bære. 2. utg. Bergen: Bokforlaget. Sewerin, Thomas (1996): En arbeidsbok for grupper om grupper. MiL Publishers. 12

13 Øiestad, Guro (2004): Feedback. Gyldendal Norsk Forlag AS. Helse- og sosialdepartementet: Nasjonal helseplan Se også: Metode Se pensum for studieprogrammene ved helse- og sosialarbeiderutdanningene ved HIST Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. 13