Prosjektskisse: Landsby 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektskisse: Landsby 5"

Transkript

1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Prosjektskisse: Landsby 5 Kan senteret være til hjelp for meg som ansatt i hjelpe-apparatet? Uke 35-37, Høsten

2 Innledning Senter mot Incest og seksuelle overgrep (Smiso) er en privat stiftelse som drives med kommunale og statlige midler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er de som i hovedsak legger føringer for driften. Senteret har åtte ansatte med ulik faglig kompetanse. De som er ansatt som faglig veiledere, har minimum treårig helse og sosialfaglig utdannelse. Smiso er et tilbud til kvinner og menn over 18 år som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep, deres nettverk og andre nærpersoner. Senteret er også et tilbud til hjelpeapparatet og utdanningssystemet. Bakgrunn for landsbyen Ut fra ulike undersøkelser anslås det at % av kvinner og 5-10 % av menn i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (Sætre 1997). En norsk studie viser tilsvarende omfang (Sætre m fl 1986). All dokumentasjon viser at overgriperen i de fleste tilfeller er en barnet kjenner (Kvam 2001). Seksuelle overgrep mot barn begås ofte av nærstående familiemedlemmer eller tillitspersoner i det nære nettverket, og det kan dreie seg om overgrep gjennom flere generasjoner. Forståelsen av incest og seksuelle overgrep har lenge hatt fokus på psykologiske skader og konsekvenser. Etter hvert har det også kommet fram at overgrepene kan innebære relasjonsskader og at ettervirkningene er kontekstuelle (Boe & Christie 1991). Flere forskere påpeker at familie og sosial kontekst har betydning for hvilken virkning overgrep har for barn (Boney-McCoy & Finkelhor 1998; Nash m fl 1998). Senteret er et tilbud for hjelpeapparatet og undervisningssystemet. I 2006 hadde senteret ca 450 henvendelse fra ulike instanser innen hjelpeapparat i Sør- Trøndelag. Samarbeidet har gitt seg utslag i ulike samarbeidsformer. Dette kan være råd og veiledning pr. telefon, nettverksmøter på senteret eller ute i feltet, samt det å følge brukere til ulike tjenester. For noen brukere kan det at en ansatt følger med til en gynekologisk undersøkelse oppleves som god hjelp, mens det for andre kan oppleves godt at en de kjenne fra senteret er med på første samtale til psykolog eller i forbindelse med innleggelse i psykiatrisk institusjon. Senteret har også deltatt på møter der utfordrende tema har gitt hjelpeapparatet behov for spesial kompetanse i forhold til seksuelle overgrep. Senteret har deltatt på samtaler hvor brukere har konfrontert overgriper og der 2

3 overgriper og dens familie er blitt fortalt hva er kommet frem av kartleggingen. Dette gjelder på møter også i forbindelse med barnevernsaker. Det har også skjedd at ansatte følger med brukere til senteret og deltatt i for eksempel samtaler, grupper og kurs. De skisserte samarbeidsformene har vært til gode for brukerne, men spørsmål kan reises om ikke samarbeidet i større grad kunne vært mer utbredt og tettere? Hva er det i yrkesroller, holdninger, tradisjoner, kulturforskjeller som fremmer versus hemmer et slikt samarbeid? Smiso registrerer at seksuelle overgrep tidvis er et aktuelt tema som diskuteres innen ulike deler av helse og sosialsektoren. Mange ansatte opplever temaet utfordrende. Det kan handle om tabubelagte forestillinger, om egne holdninger, mangelfull informasjon og kompetanse og ressursmangel. Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Filosofi og verdigrunnlag ved Smiso Smiso bygger på verdier som respekt, myndiggjøring og likeverd. Hjelp til selvhjelp har siden senteret startet vært en sentral veiviser. Senteret vektlegger at det er brukeren selv som er ekspert i eget liv, og ansatte ved senteret skal være veiledere og ikke behandlere eller rådgivere. brukermedvirkning og myndiggjøring og hvordan tilbudene ved Smiso ivaretar dette. Brukermedvirkning og selvbestemmelse som ideologi og visjon er beskrevet både i offentlige dokumenter og i fagbøker, blant annet i Fra bruker til borger (NOU 2001:22) og Selvbestemmelse for tjenestenytere (Selboe m fl 2005). Brukerinnflytelse som verdigrunnlag dreier seg om deltakelse, mestring og kontroll over egen situasjon, om å la engasjement og initiativ avløse avmaktfølelse. Troen på egne evner, anlegg og pågangsmot skal skape optimisme og gi muligheter for å bety noe for fellesskapet. Myndiggjøring eller empowerment har med overføring av makt å gjøre. Grupper som er i en avmektig eller undertrykt posisjon i samfunnet skal gis eller ta tilbake makt. Empowerment har både en individuell og en strukturell dimensjon (Askheim 2003). Myndiggjøring er altså en prosess for at folk, uansett personlige ressurser, skal styrkes til å definere sine egne problem ut fra sin egen situasjon og finne løsninger for sine behov. Men det er ikke bare en individuell bevisstgjøringsprosess. En må se sammenhengen mellom livssituasjonen personen er i på den 3

4 ene siden, og de samfunnsmessige eller kulturelle forhold på den andre siden. Utgangspunktet for å skape seg et bedre liv er både på det personlige og på det samfunnsmessige plan. Tilbud og arbeidsmåter ved Smiso Senteret er opptatt av å ha bredde i tilbudet for å nå ulike typer brukere, og for å gi et tilbud i ulike faser av deres bearbeidingsprosess. Tilbudet er derfor preget av stor variasjon både metodisk og innholdsmessig. Tilbudene består av selvhjelpsgrupper, innomstikk, sosiale og kreative aktiviteter, parsamtaler, nettverkssamtaler, psykodramakurs, enesamtaler, fjellklatring og fotturer. Smiso har et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet og ulike faggrupper innen helse- og sosialfagene. Landsbyens hovedmålsetting Hovedmålsettingen for landsbyen er å dokumentere og utvikle kunnskap om hvordan Smiso og hjelpeapparatet kan være til hjelp for personer utsatt for seksuelle overgrep. Grunnen til dette er at mange brukere av senteret har hatt og har kontakt med ulike hjelpeinstanser, både det offentlige hjelpeapparatet og andre. Det vil være av særskilt interesse å beskrive vilkår som gjør at ansatte i ulike deler av hjelpeapparatet tar i bruk informasjon og kompetanse om Smisos virksomhet og videreutvikle samarbeid og tjenester til beste for brukerne. For å lette organiseringen av prosjektarbeidet anbefales det at den enkelte studentgruppe knytter sitt delprosjekt til en hjelpeinstans. Hvilke hjelpeinstanser forutsettes oppgitt ved prosjektstart. Tverrfaglighet i landsbyen Mange mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever særlige utfordringer senere. Problemene overgrep medfører kan være av både fysisk, psykisk og sosial art (Kirkengen 2005, Kvam 2001, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn 2002). Vi vet også at funksjonshemmede er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre grupper (Kvam 2001). Både senteret og det offentlige hjelpeapparatet vektlegger helhetsperspektiv, tverrfaglighet og samarbeid mellom ulike instanser. Et helhetlig og tverrfaglig perspektiv på brukernes utfordringer og på senterets arbeid blir derfor nødvendig. Læringsmålene i EiT er blant annet a å anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samspillkompetanse gjennom å arbeide med relevante problemstillinger i et konkret tverrfaglig prosjektsamarbeid. Det fagspesifikke kan anvendes gjennom også å ha blikk på 4

5 funksjonshemmede brukere eller brukere med fysiske plager og utfordringer, og se hvordan dette spiller inn i forhold til brukernes sosiale relasjoner. Men fagkompetanse er også innsikt i forskningsmetoder som grunnlag for kunnskapsbasert praksis, kjennskap til ulike brukergrupper en vil møte som fagpersoner, og evne til å tenke helhetlig og integrere relevant kunnskap fra andre fagområder i eget faglig ståsted. Det handler også om å ta i bruk yrkesfaglig og personlig kunnskap i samarbeid med brukere og samarbeidspartnere. Og ikke minst er tverrfaglig kompetanse knyttet til samspill og dynamikk i et fagteam. Tverrfaglighet er fruktbart fordi ulike fagfolk får anledning til å utfylle og lære av hverandre, slik at en kan se den enkelte bruker i et helhetsperspektiv fra ulike faglige ståsted og ut fra ulike rammebetingelser. LANDSBYTEMA: Kan senteret være til hjelp for meg som ansatt i hjelpeapparatet? Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Delprosjekt 5 Senterets Betydning av Kunnskap om Senterets tilbud Informasjon samarbeidspartnere tverrfaglig hjelpeapparatet hjelpapparatet om senterets samarbeid kan benytte virksomhet Landsbyens samproduksjon 5

6 Delprosjekt 1 Tema: Smiso naturlige samarbeidspartnere ifølge senteret, hjelpeapparatet og brukerne Senteret har gjennom årene samarbeidet med ulike instanser. Noen av disse samarbeidsrelasjonene har kommet på initiativ fra brukerne, noen fra hjelpeapparatet og noen fra senteret selv. Eksempler på slike samarbeidsinstanser er: psykiatrien, barne og familietjenesten og ulike skoler. Spørsmål: Hvilke instanser har Smiso samarbeid med? Hva har samarbeidet handlet om? Hvilke instanser kunne brukerne tenke seg at senteret i større grad samarbeidet med? Hvilke instanser tenker ansatte ved sentere å samarbeide med, og hva tenker aktuelle instanser rundt dette? Delprosjekt 2 Tema: Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i arbeidet for brukeren. Personer som har vært utsatt for incest eller andre seksuelle overgrep er ofte i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, senteret oppfordrer alltid nye brukere til å ta kontakt med flere instanser enn oss. Senteret driver ikke behandling, så vi anbefaler ofte brukere å gå til psykolog samtidig som en bruker senteret i enkelte faser av deres bearbeidingsprosess. Spørsmål: Hvilken type samarbeid ønsker brukerne? Hvorfor ønsker brukerne dette samarbeidet? Hvilken type samarbeid ser ulike hjelpeinstanser for seg? Hvorfor ønsker hjelpeinstansene dette samarbeidet? Hvilke modeller kan være hensiktsmessig å utvikle for et slikt samarbeid? 6

7 Delprosjekt 3 Tema Kunnskap hjelpeapparatet har om Smiso Smiso har eksistert i Trondheim siden Hjelpeapparatets bruk av senteret var frem mot 2006 stigende, med ca 450 henvendelse. Det vi vet er imidlertid at store deler av hjelpeapparatet, skoler, barnehager og lignende ikke har kjenneskap til at det finnes et slikt senter. Spørsmål Hvilke kunnskaper har ulike deler av hjelpeapparatet om Smiso? Hvordan fikk de som kjenner til senteret kunnskapen? Hva ligger til grunn for hvorfor Smiso er lite kjent? Hva kan gjøres for at det skal bli bedre kjent? Delprosjekt 4 Tema Bruk av tilbud ansatte i hjelpeapparatet kan benytte Senteret har gjennom erfaring og tilbakemelding gjort seg opp noen tanker om at det blant noen råder ulike forestillinger, både om hvordan senteret driver, og om den kompetanse som ligger der. Dette tenker vi kan være med å gjøre at enkelte ikke velger å ta kontakt med senteret. Spørsmål: Hvilke muligheter og begrensninger ligger for offentlige ansatte å ta i bruk senterets tilbud? Kunne hjelpeapparatet ut fra dagens tilbud tenke seg å ta kontakt med senteret ved behov, hvorfor og hvordan? Hvis ikke, hva skulle eventuelt til for å ta kontakt i fremtiden? I hvilke type saker vil det være hensiktsmessig med kontakt/ samarbeid? 7

8 Hvilke muligheter for kontakt/samarbeid ligger i utvidelse av senteret til å omfatte nye målgrupper (eks. innvandrere)? Delprosjekt 5 Tema: Informasjon til hjelpeapparatet om senterets virksomhet Senteret har i liten grad tradisjon på å gå aktivt ut for å informere om senteret som instanser i ulike grupper av samfunnet. Vi ser samtidig et behov for å nå ut med informasjon. Senteret vil fra høsten 2008 jobbe mer aktivt med forebyggende tiltak, som informasjon og undervisning. Spørsmål: Hvordan når en ut med informasjon til hjelpeapparatet på best mulig måte? Hvilke muligheter og begrensninger ligger i metodevalget i lys av erfaringer innen journalistikk og markedsføring? Hvilken type informasjon er det behov for og hensiktsmessig å gi? Hvordan utvikle informasjon til nye målgrupper (eks. innvandrere, menn)? Mulige metoder for landsby 5 Kvalitativ tilnærming: Intervju med et strategisk utvalg, f eks nåværende og tidligere ansatte ved senteret, ansatte ved beslektede virksomheter som f eks familievernkontoret, representanter for brukersentra som f eks Faen Heller eller Blålys, intervju med brukere eller nettverksmedlemmer som senteret formidler kontakt med. Intervju med folk utenom senteret som har liknende utfordringer i forhold til det sosiale nettverket. 8

9 Kontaktpersoner for datainnsamling Landsby 5: Kontaktpersoner: - Bruker ved Smiso: Sissel Tlf: Karin Bele, Viktoria Mødrehjem Tlf: Hanne Haugen, Støttesenter for fornærmede i voldssaker. tlf: , Gerd Eva Fenheim, Overgrepsenheten St.olav Kristina Eraker Bøhn, Barne og familietjenesten- midtbyen tlf: Kristin Trane, Senter mot Incest og seksuelle overgrep Tlf: Landsbyen inviteres til besøk og omvisning ved Smiso, den 4.september, fra klokken Terje Pettersen, markedsdirektør, Scanpartner, Nedre bakklandet 58 C, 7014 Trondheim, tlf Aktuelle nettadresser:

10 Litteratur Anstorp, Tone, Kirsten Benum & M Jakobsen. (2006), Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Antonovsky Aron (1991), Hälsans mysterium. Köping: Bokförlaget Natur og Kultur. Armsworth, Mary & Karin Stronck (1999). Intergenerational effects of incest on parenting: Skills, abilities and attitudes. Journal of Counseling and Development, vol 77. Boe, Toril Ursin & Helen J Christie (1991), Incest som psykologisk skade. En modell for forståelse. I Tone Borchgrevink og Helen Christie (red): Incest psykologisk forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget. Bylund, Greta (1995), Kjære partner. Veiledningshefte for incestutsatte kvinners partnere. Senter mot incest Nord-Trøndelag, Levanger. Christoffersen, SA. (2005), Profesjonsetikk. Oslo: Universitetsforlaget. Eriksson, M. (2007), Unravelling The Mystery of Salutogenesis. Åbo: Åbo Akademis Tryckeri. Evenshaug, Oddbjørn, Dag Hallen & Finn Hjardemaal (2003), Besteforeldreskapet i familiepedagogisk perspektiv. Rapport nr. 1, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Førsvoll, Reimund (2003), Fra synd, fra sorg, fra fare. Seksuelle overgrep i kirke og samfunn. Verbum. Frønes, Ivar (2003), Moderne barndom. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Gibson, Rebecca & Timothy Hartshorne (1996), Childhood sexual abuse and adult loneliness and network orientation. Child Abuse & Neglect, vol 20, no. 11, Kirkengen, Anne Lise (2005), Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kvam, Marit Hoem (2001), Seksuelle overgrep mot barn. Oslo: Universitetsforlaget. Mæland, JG. (2005) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002), Seksuelle overgrep mot barn utvalgte temaer. Oslo. Nicolaysen, Berit (2006), Det er en del av livet Foreldreskap i par der kvinnen har opplevd incest. Tidsskrift for samfunnsforskning nr 2,

11 Roberts Ron m fl (2004) The effects of child abuse in later family life; mental health, parenting and adjustment of offspring. Child Abuse Neglect May; vol 28 no.5, Røkenes, Odd Harald & Per Halvard Hansen (2007), Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. Bergen: Fagbokforlaget. Sosial- og helsedirektoratet (2003), Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. Selboe, Aud, Leif Bollingmo & Karl Elling Ellingsen (red.) (2005), selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal. Steinsbekk, Aud og Greta Bylund (1999), Hjelp, pasienten er incestutsatt!. Sykepleien nr 9. Aasland, Margrete Wiede (2004), si det til noen. Oslo: Høyskoleforlaget. Metode Dalland, Olav (2007), Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal. Halkier, Bente (2005), Fokusgrupper. Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Jacobsen, D.I. (2003), Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelige metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kvale, Steinar (2002), Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Malterud, K (2002), Kvalitative metoder i medisinsk forskning en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Thagaard, Tove (2006), Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget 11

Er min stemme verdt å høre?

Er min stemme verdt å høre? Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver

Detaljer

En erfaring uten stemme?

En erfaring uten stemme? Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver

Detaljer

Til beste for brukeren

Til beste for brukeren Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag Smiso og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver

Detaljer

Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg

Jeg skulle ønske at du hadde visst mer om meg Gode løsninger på UTFORDRINGER I SOSIAL OG - HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag

Detaljer

Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep

Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep [] Prosjekt Sexologisk rådgivning og veiledning for mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. 2010-2011 Prosjektnummer 2009/3/ 0039 Incestsenteret i Vestfold Rådet for psykisk helse ExtraStiftelsen

Detaljer

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver. Regionalt helseforetak (RHF)

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver. Regionalt helseforetak (RHF) Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Regionalt helseforetak (RHF) Landsby 90 BRUKERMEDVIRKNING

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen

Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Litteraturliste Emnenavn: Emnekoder: Studieår/Campus: Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk VOLD110 2015/2016 Drammen Emneansvarlig: Versjon: Kull:

Detaljer

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge

SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP -Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep- Norge Grønland 29.05.15 v/ Linda Bakke Daglig leder i FMSO- Fellesskap mot seksuelle overgrep Presentasjon av Norges sentre

Detaljer

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

TESER I TIDEN

TESER I TIDEN 1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315

Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep. Årsberetning 2007. Organisasjonsnummer 981 411 315 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep Årsberetning 2007 Organisasjonsnummer 981 411 315 Årsberetning 2007 Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep FMSO Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Økt handlingskompetanse gjennom systemastisk og planlagt kunnskapsformidling

Økt handlingskompetanse gjennom systemastisk og planlagt kunnskapsformidling Økt handlingskompetanse gjennom systemastisk og planlagt kunnskapsformidling Lærerutdanninger ved HIB - Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 - Praktisk, pedagogisk utdanning, yrkesfag - Barnehagelærerutdanning

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT. 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR

Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT. 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR Et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep VERDIDOKUMENT 6.12.06. / siste revidering 08.12.09/MAR 1. BAKGRUNN Dette dokumentet gir en oversikt over mål, strategier og verdigrunnlag

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Empowerment i et folkehelseperspektiv. Østfoldhelsa 10.sept 2008 Førstelektor Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold

Empowerment i et folkehelseperspektiv. Østfoldhelsa 10.sept 2008 Førstelektor Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold Empowerment i et folkehelseperspektiv Østfoldhelsa 10.sept 2008 Førstelektor Eyvin Bjørnstad Høgskolen i Vestfold empowerment Maktdimensjonen er sentral Noen vil kanskje si at empowerment er en politisk

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver

Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid. et samarbeidsprosjekt mellom. Oppdragsgiver 1 Gode løsninger på UTFORDRINGER I HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Landsby 93 AKTIVITET

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006.

MODULPLAN. Modul 9: Fagutvikling i sykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning. Kull 2006. MODULPLAN Modul 9: Fagutvikling i sykepleie Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2006 Studieåret 08-09 Modulansvarlige: Beate André Kari Hauge MODUL 9: FAGUTVIKLING I SYKEPLEIE

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep NY STOR UTFORDRING: Skolejenter (13-20år) voldtas av jevnaldrende, unge overgripere! 01.01.10 15.03.10: 48

Detaljer

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.

Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017

Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017 Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017 - En kvantitativ undersøkelse til erfaringskonsulentene om kompetanse. - Gjennomført fokusgruppeintervjuer

Detaljer

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg.

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Sterke mennesker bøyes ikke de brekker og brister Mandat:

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emne BBA160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:55 Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte Barnevern II Emnekode: BBA340_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikke- vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret?

Hvordan kan Smiso bidra til at personer av ikke- vestlig opprinnelse kan bli brukere av senteret? Gode løsninger på UTFORDRINGER I SOSIAL- OG HELSEVESENET gjennom tverrfaglig samarbeid et samarbeidsprosjekt mellom og Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppdragsgiver: Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge

Årsmelding 2014. Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Årsmelding 2014 Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt-Norge Virksomhetens organisering N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Midt-Norge har sitt hovedkontor i Stjørdal kommune.

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer