Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2012

Transkript

1 Lunner kommune Handlingsprogram/ økonomiplan og årsbudsjett 2012 Vi skal skape best mulig tjenester innenfor de rammer vi har til rådighet Rådmannens forslag,

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING 6 2 RAMMEBETINGELSER Status ved årsskiftet Endringer i lover og forskrifter Regjeringens forslag til statsbudsjett Befolkningsutvikling Pris- og lønnsvekst Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Krav til reservert tilleggsbevilgning ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Kommunestyrets føringer for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan Generelt om økonomiplan Tabell med økonomiplan Generelt om årsbudsjett Samletabell med årsbudsjett Obligatoriske skjemaer drift SAMFUNNSUTVIKLING Sammendrag Dette vil vi få til Bosettingsmønster Arealforvaltning Miljøvern, friluftsliv, kulturminner, natur- og kulturlandskap Klima og energi Geodata Samfunnssikkerhet og beredskap Landbruk Annen næring Kommunale eiendommer Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Funksjoner KOMMUNEORGANISASJON Sammendrag Dette vil vi få til... 40

3 5.2.1 Kommunen som demokratiarena Arbeidsgiverpolitikk Kommuneorganisasjonens struktur, relasjoner og ressurser Livsfasetilpasset personalpolitikk Lunner kommunes omdømme Tiltaksplaner Tiltaksplan investeringer Tiltaksplan drift Funksjoner KULTUR Sammendrag Dette vil vi få til Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Kulturvern og museer Kultur- og kunstformidling Idrett Andre kulturaktiviteter (kulturkontoret) Frivilligsentral Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Funksjoner OPPVEKST Sammendrag Dette vil vi få til Helsestasjonstjeneste Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Barnehage Skole Skolefritidsordning (SFO) Voksenopplæring Flyktningtjeneste Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Funksjoner OMSORG Sammendrag Dette vil vi få til Omsorg i institusjon Hjemmebaserte tjenester Omsorg i bolig (TT) Psykisk helse Differensierte dagtilbud

4 8.2.6 Sosialtjeneste Rusarbeid Legetjeneste Fysioterapitjeneste Ergoterapitjeneste Kompetanse Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Funksjoner TEKNISK Sammendrag Dette vil vi få til Vannforsyning Avløp Vannmiljø Renovasjon Veger Trafikksikkerhet Park og idrett Bygningsmessig vedlikehold Renhold Vaktmestertjeneste Lån og tilskudd til egen bolig Brann/redning Tiltaksplaner Tiltaksplan investering Tiltaksplan drift Funksjoner SKATT, TILSKUDD OG FINANSIERING Funksjoner INVESTERING Generelt om investeringer Investeringsforslag i 4-årsperioden Investeringsbudsjett for året med finansiering per prosjekt Kommentarer til budsjett Totalbudsjett per prosjekt Obligatoriske skjemaer investering LÅNEOPPTAK Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i Låneopptak i

5 13 GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger Kommunaltekniske gebyr Betalingssatser barnehage Betalingssatser skolefritidsordning Betalingssatser hjemmetjenester Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning Husleie Egenbetaling institusjonsopphold Bevillingsavgift og skjenkeavgift Gebyr og satser for erstatning ved biblioteket Elevavgifter ved Kulturskolen Prisliste for reisevaksiner KOMMUNESTYRETS VEDTAK VEDLEGG Økonomiske oversikter Gebyrregulativer arealforvaltning

6 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Bakgrunnsbilde 2010 var et år som ble gjennomført som planlagt. Gjennom omfattende planverk ble nivået på omfang og kvalitet i tjenestene beskrevet og deretter utført på det enkelte tjenestested. Lunner kommune har i 2010 sterkt fokus på utvikling av tjenestene. Høsten 2010 er det igangsatt en gjennomgang av bruk av spesialundervisning med bistand fra Høgskolen i Hedemark. På Hadeland er det et felles kompetanseløft for lærere Læringsmiljø Hadeland. Med fokus på tidlig innsats og tverrfaglig arbeid er det opprettet en SLT koordinator og det drives et prosjekt kalt Trygge foreldre kan. I tillegg drives det et samarbeid om et kompetanseprogram for barnehageansatte på Hadeland støttet av høgskolen. Lunner kommune avslutter skisseprosjektet og vurderer oppstart av forprosjekt i samarbeid med de to andre kommunene på Hadeland innen sammenhandlingsreformen. Organisering av driften for Bygg og Eiendom evalueres høsten Lunner kommune er en kommune i vekst. Mulige samfunnsmessige konsekvenser av dette ser man på Roa, Grua og Harestua. Det kan se ut som at Lunner kommune er i ferd med å endre fokus fra grender til sentrum. Inntektssystemet for kommunene er endret. Andelen inntekter som kommer fra skatt er redusert og tilsvarende økt for det som tildeles gjennom inntektssystemet. I inntektssystemet er kriteriene endret for å gjenspeile riktigere kostnadene ved ulik demografi. Disse endringene har i hovedsak vært i Lunner kommunes favør. Muligheter og utfordringer Med bakgrunnsbildet fra 2010 ser rådmannen følgende muligheter og utfordringer for driftsåret 2011 og for den kommende fireåresperioden: Det er blitt sagt at stillstand er forfall siden den relative opplevelsen i et velferdssamfunn som Norge vil være preget av utvikling. I Lunner kommune er det nå etablert et politisk styringsredskap i form av seks kommunedelplaner. Disse planene definerer virkelighetsforståelsen og peker på ønskede ambisjoner for kvalitet og omfang. Som sådan gir vedtatte planer føringene for rådmannens gjennomføring, det være seg drift, samfunnsutvikling og utviklingsarbeid. Ambisjonene overgår organisasjonens økonomiske kapasitet. Det er derfor avgjørende nødvendig at rådmannen initierer et målrettet, balansert utviklingsarbeid som stiller spørsmål ved det etablerte i stadig jakt på bedre praksis. Bedre praksis i denne sammenheng må forstås som en forbedret evne til å gjøre de riktige tingene riktig evaluert av brukere av kommunens mange tjenester. Oppstarten av LunnerLEAN vil være et viktig verktøy de kommende årene for å få dette til. Målsettningen er at LunnerLean skal skape et rom for realiseringen av forventningene i kommunedelplanene gjennom et aktivt samarbeid mellom tre parter: politikere, tillitsvalgte og administrasjonen. Veksten i Lunner kommune gir muligheter og utfordringer. I slutten av planperioden er det ikke god balanse mellom inntekter og utgifter. Det vil være viktig å gripe fatt i dette det kommende året.

7 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Status ved årsskiftet I henhold til ny planstruktur med tilhørende endringer i prosesser skal i hovedsak innspill til nye tiltak fremmes via kommunedelplanene. Basert på prioriteringer i kommunedelplanene ble det arrangert strategi- og plandager for kommunestyret, fagforeninger og administrasjon i juni 2010, hvor det ble utarbeidet samlet prioritering for alle planene sett under ett. Basert på arbeidet disse dagene kom kommunestyret med føringer for prioriteringer i budsjettarbeidet. Deretter har kommunestyret i møte i oktober 2010 gitt ytterligere innspill til budsjettarbeidet. Årsbudsjett 2011 er utarbeidet med utgangspunkt i en videreføring av driftsnivået for Det er tatt høyde for at det ikke skal benyttes mva knyttet til nye investeringer i drift fra Endringer i inntektssystemets kostnadsnøkler og skatteprosent samt økte overføringer til kommunene gir Lunner kommune merinntekter på ca kr 8,8 mill. I tillegg er det tatt høyde for økte inntekter knyttet til vekst i folketall på kr 2,8 mill. Totalt vil en slik videreføring gi kr 14 mill disponibelt til nye aktivitetsendringer. Eiendomsskatten er redusert med 0,5 promille. Dette utgjør kr 1,5 mill. Samtidig er det færre fritak og flere boliger slik at netto reduksjon utgjør kr 1,0 mill. Det er identifisert nye behov for Det er gjennomført møter i kommunestyret, med fagorganisasjonene og administrasjonen for å ta stilling til nye behov og mulig finansiering av disse behovene. I tillegg har tjenestestedenes gjennomgått sine rammer i forhold til endringer i aktiviteten. Økonomiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i driftsbudsjett for Det er lagt inn nye tiltak som beløper seg til kr 14 mill i 2011 (se årsmeldingsdokumentets kap. 3.2 og 3.3 for nærmere detaljer). Det er lagt opp til en reduksjon i eiendomsskatten med 0,5 o/oo per år i 4- årsperioden. Dette utgjør totalt kr 6 mill. Kapitalkostnader er innarbeidet i henhold til investeringsbehov i planperioden. Netto lånegjeld pr innbygger er i Lunner lav i forhold til gruppen og i forhold til landet. Netto lånegjeld pr innbygger øker med ca kr 500 i planperioden. Dette forutsetter en befolkningsvekst på 540 innbyggere i planperioden. Selvfinansierende lån opptas etter behov uavhengig av faktorene foran. Renten er forutsatt å stige 0,25% i 2011, 0,5% i 2012 og 0,25% i Det økte lånenivået medfører høyere minimumsavdrag og økte renteutgifter. Frie inntekter er oppjustert med hhv kr 9 mill i 2012, kr 16 mill i 2013 og kr 15 mill i Dette medfører at vi i 4-årsperioden disponerer tilnærmet hele veksten i frie inntekter knyttet til forventet vekst i folketall i perioden. Et økt folketall vil medføre økt behov for tjenester, og dette er ikke tatt høyde for i tallene. Det er forventinger knyttet til at Lean kan bidra til å løse deler av disse utfordringene. Kommunen hadde ved utgangen av 2009 disponert det vesentlige av sine frie fond (jfr 9.2 soliditet), men solid overskudd i 2009 ga mulighet for å gjøre avsetning til fond. Deler av overskudd for 2010 vil kunne benyttes tilsvarende. Likviditeten er god, men dersom kommunens fond og ubrukte lånemidler disponeres vil kommunen komme i en vanskelig likviditetssituasjon. Dette kan ses i sammenheng med premieavviket som i balansen er en kortsiktig fordring, men som i realiteten må avskrives over en 15-års-periode. 7

8 Lunner kommune har de siste årene hatt et høyt investeringsnivå med en tilsvarende økning i gjeldsnivået. Vi står fortsatt overfor store utfordringer knyttet til behov for nye investeringer, samtidig som vi ser at driftsnivået ikke tillater en ytterligere vekst i gjeldsnivået med tilhørende rente- og avdragsutgifter. Følgende grafer fra siste årsmelding illustrerer situasjonen: Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Inntekter eks bruk av fond Lån pr innbygger kr kr pr innbygger Pensjonsforpliktelser kr 471 er ikke med som langsiktig gjeld i diagrammet. Vi hadde i 2007 og 2008 en reduksjon av langsiktig gjeld i forhold til Dette var ikke reelt pga at låneopptak for disse årene ikke ble tatt opp før i januar året etter. Langsiktig gjeld inklusive pensjonsforpliktelser utgjør per kr 811 mill. Langsiktig gjeld per innbygger utgjør nå kr Soliditet Gjeldsgrad = gjeld/egenkapital. Jo lavere gjeldsgraden er, jo mer solid er kommunen. Som vi ser av grafen under har gjeldsgraden vært tilnærmet uendret det siste året. Dersom vi justerer for det sene låneopptaket er gjeldsgraden 1,7 både i 2007 og Dette tilsvarer nivået i 2009 og Gjeldsgrad 2,5 2,0 1,5 1,0 Gjeldsgrad 0,5 0,

9 Nøkkeltall fra KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 3,5 3,4 3,4 2,5 2,2 2,5 2,3 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 4,3 3,7 3,7 3,4 3,7 3,5 2,9 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av brutto 164,1 96,4 169,6 98,2 170,9 99,3 162,1 99,8 196,9 117,6 184,5 96,9 180,8 97,9 driftsinntekter Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter 16,2 19,9 19,5 25,4 17,9 22,7 22,9 Netto driftsresultat i kroner pr. innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Endringer i lover og forskrifter Nye regler for inntektsføring av mva knyttet til investeringer gjøres gjeldende fra Det skal være en gradvis overgang hvor muligheten for å benytte mva knyttet til investeringer i driftsregnskapet bortfaller med 20% årlig over en 5-års periode. I forbindelse med Balanse 2010 har kommunen allerede i 2010 foretatt vesentlige innstramminger knyttet til dette. Det budsjetteres med en fullstendig overgang i 2011, slik at all mva knyttet til nye investeringer overføres til investeringsregnskapet. 2.3 Regjeringens forslag til statsbudsjett Regjeringens forslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på kr 5,0 mrd, tilsvarende 1,4%. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med kr 3,75 mrd., tilsvarende en realvekst på 1,3% i forhold til revidert nasjonalbudsjett Av veksten i frie inntekter tilfaller kr 3,15 mrd kommunene. Veksten skal bl.a dekke økte kostnader knyttet til vekst i folketall, demografiutviklingen og økt etterspørsel etter barnehageplasser som følge av omleggingen i kontantstøtteordningen. Samhandlingsreformen iverksettes fra Som ledd i reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag kr 5,6 mrd fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Dette kommer i tillegg til inntektsveksten over. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Det foreslås å opprette et eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. Regjeringens hovedprioriteringer i 2012-budsjettet er kommuneøkonomi, helse- og omsorgsformål, samferdselstiltak og oppfølging av Nasjonal transportplan , utdanning, et arbeidsliv for alle, barn og unge, politiet og justissektoren, klima- og miljøtiltak, en mer effektiv stat og oppfølging av angrepene 22 juli Føringer i statsbudsjettet som forutsettes finansiert gjennom økningen i de frie inntektene Økt kommunal minimumsforpliktelse fra 91 % til 92 % overfor private barnehager fra Maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehagene foreslås videreført på samme nominelle nivå som i år, det vil si at maksimalprisen i 2012 for en heltidsplass vil utgjøre kr per måned Valgfag for elever på 8 trinn av grunnskolen 9

10 Øremerkede tilskudd til det kommunale barnevernete foreslås økt med kr 50 mill i 2012 i ovedsak knyttet til opprettelse av nye stillinger. For å styrke innsatsen for personer med demens foreslås det kr 150 mill til et eget øremerket stimuleringstilskudd som skal gi ca dagaktivitetsplasser. Innenfor rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg og transporttiltak i fylkene foreslås at det kan gis tilsagn om kompensasjon for renteutgifter knyttet til investeringer på til sammen kr 2 mrd i Innenfor ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, foreslår regjeringen at det i 2012 kan gis tilskudd til ytterligere 1500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser. 2.4 Befolkningsutvikling I alt > Endring Lunner kommune har hatt en beskjeden vekst i folketallet fram til Veksten i 2010 på 54 personer viser at det fortsatt er moderat vekst i Lunner kommune. Sammenligner vi alderssammensetningen i Lunner med de to andre hadelandskommunene ser vi følgende: Lunner skiller seg ut fra de andre to kommunene ved at vi har forholdsmessig flere barn i skolepliktig alder, flere i yrkesaktiv alder og færre eldre. Dette gir utslag i forhold til de tjenester kommunen skal yte og det inntektsgrunnlaget som ligger til grunn. Lunner er i Oppland en skattesterk kommune, men får som følge av kriteriene i inntektssystemet lavere rammetilskudd. Framskriver vi med middels befolkningsutvikling en sammensetning i 2012 vil vi få en utvikling hvor antall barn blir redusert og antall eldre i gruppen år øker. Dette er en start i forhold til det vi kan kalle en eldrebølge i Lunner kommune. Så må det bemerkes at vedtak om større utbyggingsområder vil kunne endre denne prognosen. 2.5 Pris- og lønnsvekst Forslaget til statsbudsjett bygger på et anslag på pris- og lønnsvekst (deflatoren) neste år som utgjør 3,25 %. Denne deflatoren er sammensatt av en lønnsvekst på 4,00 % som vektes med 0,67 og prisvekst på 1,85 % som vektes med 0,33. Rådmannens budsjettforslag bygger på de samme anslagene. 10

11 2.6 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Skatt og rammetilskudd er budsjettert med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett, men justert for en forventet økning i folketall på 31 personer i siste halvår. Folketallet økte med 89 personer i første halvår. Eiendomsskatt er budsjettert med maksimalt tillatt økning ifht nivået i Dvs en økning fra 0,3 promille til 0,5 promille. Bunnfradraget er holdt uendret på kr ,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5 0,55 0,6 0,65 0, Alle beløp i hele tusen. Det er imidlertid ved denne satsen fritak som under, slik at eiendomsskatten vil utgjøre en inntekt på kr 13,5 mill. Fritakene fordeler seg slik på de forskjellige fritakskategorier: Fritak 0,5 prom 5 Statlige og kommunale eiendommer Ubebygde eiendommer, frivillige lag og foreninger Lav inntekt Totalt fritak

12 1000 kr Regn 2010 Bud 2011 Rev bud 2011 Bud 2012 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Saker m særskilt fordeling Selskapsskatt Ordinært skjønn herav ressurskrevende herav avløp (overføres kapitalregnskapet) Netto inntektsutjevning Anslag gevisnt/tap på bruk av nye folketall Sum rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Amortiseringstilskudd (div. funksj.) Flyktningetilskudd (funksjon 850) Barnehage (funksjon 201)(i ramme fra 2011) Husbanken Øvrige Sum statstilskudd Ressurskrevende brukere (funksjon 254) Mva kompensasjon drift Mva kompensasjon investeringer Mva komp investeringer ovf inv regnskap Mva komp investeringer avsatt fond Netto mva komp invest i driftsregnskap Finansposter Regn 2010 Bud 2011 Rev bud 2011 Bud 2012 Driftsregnskap Renteinntekter Renteinntekter HE Utbytte Mottatte avdrag på utlån Utlån Renteutgifter Renter selvkostfond og gavemidler Bergo Leasingkostnad (renter/avdrag) Betalte avdrag på lån Netto finansutgifter Kostnader lån (kapitalregnskap) Renteinntekter Føres i driftsregnskap Mottatte avdrag Renteutgifter Føres i driftsregnskap Avdrag Netto

13 2.7 Krav til reservert tilleggsbevilgning Erfaringsmessig er det i en kommune en rekke tjenestebehov som utløses gjennom året. Mange ytelser som kommunen skal gi er dessuten rettighetsbaserte. Det er derfor vanskelig å legge et forsvarlig budsjett uten at en avsetter noe som reserver. Det er ikke avsatt midler til reservert tilleggsbevilgning. 13

14 3 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 3.1 Kommunestyrets føringer for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan I henhold til ny planstruktur med tilhørende endringer i prosesser skal i hovedsak innspill til nye tiltak fremmes via kommunedelplanene. Basert på prioriteringer i kommunedelplanene avholdt kommunestyret strategi- og plandager i september 2011, hvor det ble utarbeidet samlet prioritering for alle planene sett under ett. I møtet ble det ikke tatt stilling til utfordringen knyttet til ubalanse i budsjettet. 3.2 Generelt om økonomiplan I henhold til kommunelovens bestemmelser skal økonomiplanen gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til rammebetingelser og interne forhold. Estimater er gjort basert på den kunnskapen man i dag har. Økonomiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i årsbudsjett 2012 og følgende forutsetninger: Pris- og lønnsvekst (deflatoren) er budsjettert i henhold til Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, frigitt av SSB september 2011 Skatt og rammetilskudd er forutsatt videreført på samme nivå justert for deflator og for forventet økning i folketall Frie inntekter er oppjustert med en forventning om økt folketall på 1% per år. Et økt folketall vil medføre økt behov for tjenester, og dette er kun tatt høyde for i tallene i den grad det fremkommer av tabellene med nye tiltak. Det er ikke tatt høyde for driftskonsekvenser av ikke vedtatte investeringstiltak, og øket bemanning i barnehagene fra 2013 er ikke tatt høyde for Eiendomsskatten er øket med 2 0/00 pr år i 2012 og Dette utgjør en økning på kr 5,5 mill per år. Nivået i 2013 vil da tilsvare maksimal sats for eiendomsskatt 7 0/00. All momskompensasjon investeringer er forutsatt brukt til finansiering i investeringsbudsjettet. Det er etter loven tillatt å benytte deler av slik kompensasjon i drift under overgangsordningen, men det anses som sunt å ikke benytte dette i drift Kapitalkostnader er innarbeidet i henhold til investeringsbehov i planperioden. Renteforutsetninger er 3% i 2012, 3,25% i 2013, 3,75% i 2014 og 4,25% i Endrede tiltak i planperioden er som følger: 14

15 Samlet Rettighetsutløste tiltak Økte driftskostnader TT TT institusjonsplass, usikker TT bruker som krever ambulante tjenester Akutt bolig vanskeligstilte Dekning av transport v/avlastning Nye ord. plasser bhg (ikke i økoplan ) Spes ped, økt behov barn førskolealder VO-Undervisning enslige mindreårlige flyktninger Finansiering VO EMF Barnevern TT økt drift avlastn/barnebolig/omsorgsbolig Driftskons. inv. Roa barnehage Driftskons. Utebase Eventyrskogen Rusoppfølging Avsluttet tiltak hjemmetjenester innen FO Føringer i statsbud (fin gjennom økte rammer) Midler samhandl- Folkehelsekoordinator Midler samhandl- Innf. Fysak kommune Midler samh.- Styrket komp. Ut/innskriving Midler samh.- Medfin. sykehusopphhold Midler samh - nye tiltak Valgfag ungdomsskole Vedtatt Sosialtjeneste VO Tilsk. fylkesvei Harestua stoppested Driftskonsekvenser nye Lus fom 2012/ Tapte leieinntekter Lunnerhallen Samlokalisering nødetater - bortfall prosj.kostn Samlok nødetater -leiekostn. Brann/redn/dagkas brannvakt Utbedring teglsteinsvegg Rådhuset Brøyting, økte kostnader Økte utgifter strøm Driftskonsekvenser kunstgressbaner Samlokalisering nødetater -leiekostn. Legevakt Gatelys, besparelser etter investering Red kostnad vanndirektivet Driftskonsekvenser av investeringer Trafikksikkerhet Inntekter Eiend.skatt, 2 promille økning ihhv 2012 og Økte frie inntekter som følge av øket folketall Sum nye tiltak

16 3.3 Tabell med økonomiplan Tjenesteområder 2011 oppr just Funksjoner Samfunn Organisasjon Kultur Oppvekst Omsorg Teknisk - selvkost Teknisk - øvrig Skatt, tilskudd og finansiering Resultat

17 Funk Detaljert økonomiplan 2011 oppr just Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltn utg i eiendomsforvaltn Administrasjonslokaler Premieavvik Amort tidl års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogram Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr Interkommunale samarbeid Fysisk tilrett. og planlegging Plansaksbehandling Bygge-, delings-, seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Kommunal næringsvirksomhet Tilrettel.og bist.for næringsl Landbruksforvaltning og - næringsutvikl Samferdselsbedrifter/transporttiltak

18 Funk Detaljert økonomiplan 2011 oppr just Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Naturforvaltning og friluftsl Kulturminnevern Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og -anlegg Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum

19 3.4 Generelt om årsbudsjett Årsbudsjett 2012 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett per , justert for kjente endringer. Det er tatt høyde for delårseffekter og nye tiltak vedtatt i 2011 med effekt på budsjettet for Det er tatt høyde for at det ikke skal benyttes mva knyttet til nye investeringer i drift. Dette grunnlaget er justert i forhold til lønns- og prisvekst, jfr. kap Frie inntekter er budsjettert iht. statsbudsjettet og KS-modellen, men det er tatt høyde for økte inntekter knyttet til vekst i folketall på kr 0,8 mill. Lunner kommune vil motta kr 9,8 mill knyttet til samhandlingsreformen. Disse er i sin helhet avsatt til dette formålet. Det er identifisert nye behov for Det er i forslaget til driftsbudsjett kun funnet rom for å inkludere tiltak som er definert som rettighetsutløste, føringer i statsbudsjettet og tidligere vedtatt. Det betyr at ingen av de ordinært prioriterte tiltakene fra kommunestyrets økonomidager ligger inne i forslaget. For å balansere budsjettet er eiendomsskatten foreslått øket med 2,0 promille i forhold til nivået i Dette utgjør kr 5,5 mill, og er den maksimalt tillatte økningen på ett år. Det er i tillegg budsjettert netto finanskostnader kr 1,8 mill under det et realistisk rentenivå tilsier. Det vil senere i budsjettprosessen bli foretatt vurderinger i forhold til mulige innsparinger som kan finansiere nødvendige tiltak med ordinær prioritet samt det kunstig lave nivået på netto finansutgifter. De ordinære driftstiltakene som var prioritert i kommunestyrets økonomidager utgjør kr 4,5 mill. Dvs. at dersom disse skal med må det identifiseres innsparingsmuligheter på kr 6,3 mill. 19

20 3.5 Samletabell med årsbudsjett Budsjett 2012 Justert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 100 Politisk styring 2 235, ,5-15, , , ,2-15, , , ,0-15, ,8 110 Kontroll og revisjon 65,0 990,0-37, ,0 57,3 922,0-34,0 945,3 57,0 922,0-34,0 945,0 120 Administrasjon , , , , , , , , , , , ,8 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 978,8 515,1-1, ,8 895,3 510,9-1, ,2 878,4 510,2-1, ,6 130 Administrasjonslokaler 487, ,1-626, ,7 449, ,8-653, ,9 440, ,0-612, ,5 170 Premieavvik ,7 0,0 0, , ,4 0,0 0, , ,4 0,0 0, ,4 171 Amort tidl års premieavvik 2 115,1 0,0 0, , ,5 0,0 0, , ,5 0,0 0, ,5 180 Diverse fellesutgifter 989,2 38,5-1, ,5 942,8 369,1-1, ,7 953,2 300,3-1, ,3 190 Interne serviceenheter 6 505, , , , , , , , , , , ,9 201 Førskole , , , , , , , , , , , ,8 202 Grunnskole , , , , , , , , , , , ,0 211 Styrket tilbud til førsk.barn 3 390,9 223,7-133, , ,3 225, , , ,8 679, , ,2 213 Voksenopplæring , , , , , , ,5 965, , , ,5 648,6 215 Skolefritidstilbud 5 166, , , , , , ,9 771, , , , ,4 221 Førskolelokaler og skyss 1 541, ,1-186, , , , , , , ,2-482, ,3 222 Skolelokaler 7 527, , , , , , , , , , , ,0 223 Skoleskyss 0, ,8 0, ,8 0, ,4 0, ,4 0, ,4 0, ,4 231 Aktivitetstilbud barn og unge 104, ,9 0, ,0 119, ,0 0, ,6 102, ,8 0, ,3 232 Foreb. - skole- og helsest.tj ,0 610,5-433, , , ,1-946, , ,7 759,5-729, ,9 233 Annet forebyggende helsearb. 819, , ,0 644, , , ,5 413,2 108,2 0,0 0,0 108,2 234 Aktivisering og servicetjenester 2 682, ,2-487, , , ,1-553, , , ,8-469, ,1 241 Diagnose, behandling, rehab , , , , , , , , , , , ,9 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb , , , , , , , , , , , ,6 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 142, ,6-81, ,5 129, ,7-171, ,5 129,3 552,4-171,0 510,7 244 Barneverntjeneste 3 620,1 889,5-804, , ,8 902,0-937, , ,6 850,1-727, ,1 251 Barneverntiltak i familien 540,4 490,9-8, ,1 543,2 453,1-8,0 988,3 274,0 716,0-8,0 982,0 252 Barneverntiltak utenfor fam , , , , , , , , , , , ,3 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst , , , , , , , , , , , ,9 254 Kjernetjenester hjemmeboende , , , , , , , , , , , ,7 261 Institusjonslokaler 1 373, , , , , , , , , , , ,0 265 Kommunalt disponerte boliger 0,0 457, ,8-760,8-0,3 454, ,8-681,9-0,3 454, ,8-681,9 273 Kommunale sysselsettingstiltak 0,0 679,7 0,0 679,7 0,0 658,3 0,0 658,3 0,0 658,3 0,0 658,3 275 Introduksjonsordningen , , , , , , , , , ,1-235, ,9 276 Kvalifiseringsprogrammet 0, ,8 0, ,8 0, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,0 281 Økonomisk sosialhjelp 0, , , ,5 0, , , ,3 0, , , ,3 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 276,7 613,9-499,5 391,2 253,1 508,0-482,5 278,5 248,3 507,9-482,5 273,6 285 Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr. 0, ,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 290 Interkommunale samarbeid 4 416, , ,0 90, , , ,4-175, , , ,5-173,1 301 Plansaksbehandling 1 241,4 527,3-668, , ,1 852,6-955, , ,0 746,9-743, ,4 302 Bygge-, delings-, seksjoneringssaker 1 791,3 551, ,8 204, ,8 429, ,9 59, ,9 467, ,9 42,7 303 Kart og oppmåling 1 291,5 752,9-843, , ,6 822,8-635, , ,2 739,5-588, ,6 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 0,0 200,0 0,0 200,0-0,1 3,0 0,0 2,9-0,1 3,0 0,0 2,9 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 0,0 514,9 0,0 514,9 0,0 613,5 0,0 613,5 0,0 524,7 0,0 524,7 329 Landbruksforvaltning og -næringsutvikl. 0, ,9-346, ,7 0, ,4-332, ,1 0, ,1 0, ,1 20

21 Budsjett 2012 Justert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 333 Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh 1 456, ,9-544, , , ,4-507, , , ,0-507, ,0 334 Komm.veger, miljø- og trafikks 214, ,9-101, ,3 199, ,6-350,0 959,6 197,4 960,0-400,0 757,4 335 Rekreasjon i tettsted 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 338 Foreb. brann og andre ulykker 123,0 716,2-839,2 0,0 119,5 693,9-811,3 2,2 117,4 693,9-811,3 0,0 339 Beredsk.mot branner/andre ulyk 0, ,4-56, ,5 0, ,9-55, ,0 0, ,6-55, ,7 340 Produksjon av vann 416, ,1-990,9 683,3 396, , ,6 559,1 389, , ,6 551,8 345 Distribusjon av vann 959, , , ,7 850, , , ,4 834, , , ,9 350 Avløpsrensing 1 200, ,9 0, , , ,3 0, , , ,0 0, ,9 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann 1 754, , , , , , , , , , , ,4 354 Tømming slamavsk., septikt. ol 334, , ,9-16,5 305, , ,5-36,0 297, , ,8-37,8 360 Naturforvaltning og friluftsl. 765,2 756,6-762,8 758,9 705, , ,4 784,6 692,0 718,3-661,9 748,4 365 Kulturminnevern 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 370 Bibliotek 1 546,6 540,1-41, , ,7 529,9-62, , ,5 515,0-62, ,2 375 Museer 0,0 353,2-100,0 253,2 0,0 342,1-100,0 242,1 0,0 342,1-100,0 242,1 377 Kunstformidling 0,0 468,1 0,0 468,1 0,0 453,4 0,0 453,4 0,0 453,4 0,0 453,4 380 Idrett 0,0 579,5 0,0 579,5 0,0 512,1 0,0 512,1 0,0 461,9 0,0 461,9 381 Kommunale idrettsbygg 345, ,2-259, ,4 318,2 727,2-500,0 545,3 312,2 727,2-500,0 539,4 383 Musikk og kulturskoler 0, ,4 0, ,4 0, ,5 0, ,5 0, ,5 0, ,5 385 Andre kulturaktiviteter 0,0 752,2 0,0 752,2 0,0 809,5-50,0 759,5 0,0 729,5 0,0 729,5 386 Kommunale kulturbygg 64,3 314,3-40,3 338,3 59,1 234,3-39,5 253,9 58,0 234,3-39,5 252,8 390 Den norske kirke 0, ,6-10, ,6 0, ,7-10, ,7 0, ,7-10, ,7 392 Andre relgiøse formål 0,0 167,8 0,0 167,8 0,0 162,6 0,0 162,6 0,0 162,6 0,0 162,6 800 Skatt på inntekt og formue 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 850 Gen.statstilskudd vedr.flykt. 0,0 0, , ,7 0,0 0, , ,9 0,0 0, , ,9 860 Motpost avskrivninger 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,1 0,0 0, , ,1 870 Renter/utbytte og lån 0, , , ,1 0, , , ,6 0, , , ,1 880 Interne finansieringstrans. 0, ,0-257, ,0 0, , , ,6 0, ,0 0, ,0 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, , , ,8 0, , , ,9 0, , , ,5 0,0 21

22 3.6 Obligatoriske skjemaer drift BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap 2011 DRIFSBUDSJETTET art rev Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 70/ Sum frie disponible inntekter Sum Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre finans.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum Til dekn. av tidl. regn.messig merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger, avsetn til likv.res. 55, Brukav tidl. års regn.messig merforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift(fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforb

23 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap 2011 DRIFTSBUDSJETTET 2012 rev Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik pr funksjon: 100 Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Tjenester utenfor ord komm ansvarsomr Interkommunale samarbeider Plansaksbehandling Bygge-, delings-, seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Tilrettel.og bist.for næringsl Kommunal næringsvirksomhet Landbruksforvaltning og -næringsutvikling

24 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap 2011 DRIFTSBUDSJETTET 2012 rev Samferd.bedrift./transp.tilt Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Innsamling av forbruksavfall Naturforvaltning og friluftsl Kulturminnevern Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg og -anlegg Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum skjema 1B Overskudd 870 Renter utbytte lån 800 Skatt Skjema 1A Skjema 1A Skjema 1A

25 4 SAMFUNNSUTVIKLING 4.1 Sammendrag Lunner kommunes særpreg er i stor grad definert av våre omgivelser i form av den naturen og det kulturlandskapet som omgir oss. Vi vil derfor ta vare på og videreutvikle dette særpreget. På grunn av avstanden til Oslo framstår kommunen som et attraktivt sted å bo. Dette gir muligheter i forhold til befolkningsvekst, men det skaper også utfordringer, spesielt i forhold til press på arealene. Befolkningen i Lunner er bosatt med halvparten spredt nord i kommunen, og de øvrige fordelt på og rundt tettstedene Grua og Harestua. Våre mest attraktive boområder ligger i sør, samtidig som konfliktene rundt jordvern, miljøvern og kulturlandskapsvern er minst her. Det er et mål å bevare mest mulig av den produktive landbruksjorden, samtidig som det legges til rette for vekst i befolkningen. Dette kan oppnås ved å være restriktive med omdisponeringer og ved å pålegge høyere utnyttelsesgrad på større sentrumsnære utbyggingsarealer. Utbygging skal i hovedsak skje fra Grua og sørover. (Flertallet i utvalget er uenig i målsettingen om at det skal tallfestes at 80% av ny utbygging skal skje fra Grua og sørover.) Naturens kvaliteter i form av artsmangfold og fravær av forurensning, må også sikres. Samtidig skal vi på best mulig måte legge til rette for at naturen kan brukes til rekreasjon og friluftsliv. Det mest verdifulle kulturlandskapet skal ivaretas samtidig som vi legger til rette for fri ferdsel. En av vår tids største utfordringer er å legge til rette for en bærekraftig og rettferdig klima og energipolitikk. Kommunen må ta sin del av ansvaret for å bidra til et lavutslippssamfunn. Dette kan vi være med på i form av god planlegging, ansvarlig energibruk i egne bygg, være pådrivere i forhold til egne ansatte, samarbeidspartnere og innbyggere og ved å være god rollemodell i forhold til valg av klimanøytrale løsninger. Lunne kommune har mulighet til å utnytte sine geografiske data bedre, spesielt i forhold til å gjøre bruken av dem vanligere i kommuneorganisasjonen. Samtidig må vi ivareta og videreutvikle den kompetansen vi har og digitalisere og registrere mer informasjon. Deler av dette arbeidet fortsetter vi å gjøre i samarbeid med våre nabokommuner. For å unngå uønskede hendelser skal risiko og sårbarhet vurderes i all planlegging, drift og forvaltning. Det er imidlertid umulig for et samfunn å sikre seg mot alle ulykker og derfor velger vi å styrke kommunens beredskaps- og krisehåndteringsarbeid. Det gjøres ved at kriseledelse øves og rutiner gjennomgås årlig i form av en øvelse, samt at risiko og sårbarhet skal vurderes ved all planlegging, drift og forvaltning. Landbruket er viktig i Lunner kommune, både for sysselsetting og matvareproduksjon, men også som forvalter av natur og kulturlandskap. Vi trenger et levende landbruk med variert bruksstruktur for å ivareta disse verdiene. For å bidra til dette vil vi arbeide for dreie forbruket vårt over mot lokale varer og legge til rette for tilleggsnæringer i landbruket. Sentrale føringer skal kombineres med lokalt politisk skjønn Lunner kommune må legge til rette for lokal næringsutvikling, herunder gi veiledning til etablerere. Utbygging av bredbånd i hele kommunen er nå gjennomført. Det skal til enhver tid være planavklarte næringsarealer. Kommunen bør også se på mulighetene for å etablere en lokal næringspark. Lunner kommune er en stor eiendomsbesitter, men vi bør ikke eie mer enn det vi har behov for i forhold til nåværende og framtidige bruk. Det skal arbeides aktivt for å selge overskytende eiendomsmasse. 25