Handlingsprogram/ økonomiplan

Transkript

1 Lunner kommune Handlingsprogram/ økonomiplan og virksomhetsplan/årsbudsjett 2008 Kommunestyrets vedtak sak 134/07

2 2 1 RÅDMANNENS INNLEDNING RAMMEBETINGELSER Status ved årsskiftet 2006/ Regjeringens forslag til statsbudsjett Befolkningsutvikling Pris og lønnsvekst Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Krav til reservert tilleggsbevilgning ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Kommunestyrets føringer for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan Generelt om økonomiplan Økonomiplan Generelt om årsbudsjett Årsbudsjett SAMFUNN Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplanen Målsettinger og tiltak for 4-årsperioden Funksjoner ORGANISASJON Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplan Målsettinger og tiltak for 4-årsperioden Funksjoner KULTUR Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplanen

3 3 6.3 Målsettinger og tiltak for 4-årsperioden Funksjoner OPPVEKST Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplanen Målsettinger og tiltak for 4-årsperioden Funksjoner OMSORG Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplanen Målsettinger og tiltak for 4-årspeioden Funksjoner TEKNISK Sentrale føringer Lokale føringer Kommuneplanen Målsettinger og tiltak for 4-årsperioden Funksjoner SKATT, STATLIGE OVERFØRINGER, RENTER/AVDRAG OG FINANSIERINGSTRANSAKSJONER GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER Generelt vedr. gebyrer og egenbetalinger Kommunaltekniske gebyr Gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg Betalingssatser barnehage Betalingssatser skolefritidsordning Betalingssatser hjemmetjenester Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning Husleie Leie av Lunnerhallen og andre kommunale lokaler...67

4 Egenbetaling institusjonsopphold Bevillingsavgift og skjenkeavgift Gebyr og satser for erstatning ved biblioteket Elevavgifter ved Kulturskolen INVESTERINGER Generelt om investeringer Investeringsbehov Investeringsbudsjett LÅNEOPPTAK Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i Låneopptak i KOMMUNESTYRETS VEDTAK...84 Vedlegg: A: Økonomiske oversikter, drift og investering B: Gebyrregulativ sorterende under arealforvaltning.

5 5 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Fryder all forandring? Det er et faktum at alt går, og at mye går bra. Men enkelte forandringer som mer har i seg et behov om økonomisk balanse av inntekter og utgifter enn behov for endring av det velfungerende, kan oppleves å koste mer enn begeistringen det skaper. Det er derfor en krevende pedagogisk utfordring for Lunner kommune å oppleve en situasjon med kutt i mengde og kvalitet av tjenestytingen når privatøkonomien aldri har vært bedre. Økningen de siste årene i kommunens rammer har vært vesentlige og gitt Lunner kommune en bedret mulighet til å løse innbyggernes behov for tjenester. Slik årets statsbudsjett er presentert, er det forventninger til Lunner kommune om at denne utviklingen også gjelder for Slik oppleves det ikke å være. Kommunens vekst i innbyggertall krever investeringer i sosial infrastruktur. I årene fremover vil investeringsbehovet knyttet til pleie og omsorg, og driften av dette øke utfordringene. I tillegg kommer den økte etterspørselen etter barne-hageplasser. Dagens eiendomsskattenivå dekker siste års økning i investeringer. Uten tilsvarende økning for å dekke et fremtidig investeringsbehov må dette da finne sin løsning gjennom reduserte driftskostnader. Under behandlingen av økonomiplanen for vil det måtte bli gjennomført reduksjoner, i et pris og lønnsjustert 0-budsjett, (en videreføring av 2007driftsnivået inn i 2008). Merinntektene på skatt i 2007 som kommunene får beholde går med til å dekke merutgiftene knyttet til lønn-, pensjons og rentekostnader. Disse videreføres ikke i 2008, slik at kommunens regnskapsmessige disponible ramme reduseres fra 2007 til I tillegg kommer merutgifter knyttet til helårseffekt av nye tiltak i Fra regjerningen er det gitt forventninger til kommunene om at merinntekt på skatt ikke skal benyttes inn i driften. Det forutsetter da at den samme regjering må kompensere fullt ut de reelle kostnadsendringer som er i kommunene. Årsaken til Lunner kommunes utfordringer de siste årene er enkelt sagt at rente, lønnsog pensjonskostnadene stiger vesentlig mer enn prisstigningen antatt av regjeringen. Spesielt innen tre områder er det for 2008 manglende finansiering av et videreført kostnadsnivå: Skole, hvor lønnsvekst og økning i timer brukt til spesialundervisning ikke har medført tilsvarende økning i rammen for 2008 Tilrettelagte tjenester (TT), hvor nye enkeltbrukere får tilbud i 2008 Familie & oppvekst (FO), hvor plassering av brukere i institusjon får helårsvirkning i 2008 Samvittighetsklemma som den enkelte medarbeider står ovenfor, den manglende sammenheng mellom ressurser til å dekke erkjente behov, vil kunne øke i For Lunner kommune som arbeidsgiver, så vel som medarbeider, er dette krevende. Denne slitenheten er en av rådmannens største utfordringer i tiden fremover både for å være en god arbeidsgiver for nåværende ansatte, oppnå reduksjon i sykefraværet og fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for ny arbeidskraft i et stadig mer krevende arbeidsmarked. Det gjenstår utfordringer i budsjettet for 2008, spesielt innen FO med mellom 2 og 3 millioner. Dette er omtalt i vedlagte dokument. Tilsvarende gjelder for hele økonomiplanperioden må derfor starte med et omfattende arbeid, basert på Målstyrt, Balansert Undring som reduserer driftskostnadene i Lunner kommune på permanent basis.

6 6 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 Status ved årsskiftet 2006/2007 Som vanlig er det mange og gode tjenester som produseres i Lunner kommune. Det oppleves som at organisasjonen har et høyt aktivitetsnivå og mange fornøyde brukere. Det legges vekt på god ledelse og det arbeides med utvikling av tjenestene og organisasjonen på alle områder. Kommunen som produsent av velferdsgoder står imidlertid i et stadig press. Endringer i behov hos innbyggerne og nasjonale satsinger stiller hele tiden krav til kommunen. Som eksempler på dette kan nevnes at stadig yngre mottakere gir økt behov for pleie- og omsorgstjenester og målsettingen om full barnehagedekning krever både investeringer og økt aktivitet. For å møte slike utfordringer uten at en kan beregne tilsvarende vekst i de frie inntektene, er det nødvendig å finne løsninger som gir både gode tjenester som også er kostnadseffektive. Dette kan nok innebære at en må tenke nytt i forhold til for eksempel geografi og organisering. Når vi ser tilbake på 2006 hadde vi et år med den høyeste inntektsveksten siden Den høye veksten i 2006 må ses i sammenheng med uventet høy skatteinngang mot slutten av året. Lunner kommune hadde et netto driftsresultat på 4,9 %, noe som med unntak av det året vi solgte oss ned i E-verket, er det beste resultatet de siste 10 årene. Det som dette resultatbegrepet ikke sier noe om, er at vi innen dette resultatet skal foreta avsetninger. Konkret handler det om overføring av investeringsmoms til investeringsregnskapet på over 15 mill. kroner. Til slutt må det overføres midler knyttet til merforbruk investeringer og foreløpig manglende finansiering av Lunner barneskole. Beløpet vi etter pålagte disposisjoner kan avsette til disposisjonsfond utgjør kr 224. Dette er ikke mye i forhold til å kunne øke satsingen på kommunalt vedlikehold og foreta avsetninger for framtidig bruk, noe det fra statlig hold sier vi har rom for dette året. Lunner kommune har de siste årene hatt en sterk vekst hva gjelder investeringer. Det er særlig skole som har vært prioritert, men en ser at det er store behov fortsatt innen skole og det samme gjelder barnehage og pleie- og omsorg. Det høye investeringsnivået vi har nå gir seg selvsagt utslag i gjeldsbyrde. Vi kan se på følgende grafer fra sist årsmelding: Soliditet Gjeldsgrad = gjeld/egenkapital. Jo lavere gjeldsgraden er, jo mer solid er kommunen. Som vi ser av grafen under har kommunen de to siste årene en stigende gjeldsgrad. Gjeldsgrad 2,5 2,0 1,5 1,0 Gjeldsgrad 0,5 0,

7 Langsiktig gjeld 7 Langsiktig gjeld Inntekter eks bruk av fond Lån pr innbygger kr kr pr innbygger Pensjonsforpliktelser kr 325 er ikke med som langsiktig gjeld i diagrammet. Vi har hatt en vesentlig økning av langsiktig gjeld. Langsiktig gjeld økte i 2006 med kr 67,9 mill, mens pensjonsforpliktelsene økte med kr 29,3 mill. Langsiktig gjeld inklusive pensjonsforpliktelser utgjør per kr 603,8 mill. Langsiktig gjeld per innbygger steg med kr Nøkkeltall fra KOSTRA Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brto. 3,7 0,4 4,9 3,7 2,5 4,7 5,2 driftsinntektene Rente- og avdragsutgifter netto, i % av 3,3 3,7 4,3 3,3 4,6 3 2,3 brto. driftsinntektene Langsiktig gjeld i % av brto driftsinntektene - herav pensjonsforpliktelse i % av brutto driftsinntekter 144,5 85,9 155,0 90,6 162,6 87,6 142,5 92,6 188, ,2 89,3 165,8 91,8 Arbeidskapital i % av brto driftsinntektene 23,2 23,0 18, ,8 27,0 26,7 Netto driftsresultat i kroner pr. innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Regjeringens forslag til statsbudsjett Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Kommunesektoren har det overordnede ansvaret for sentrale velferdstjeneester og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringens budsjettforslag for 2008 innebærer en reell vekst i kommunens samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 %. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med 1,5 milliarder kroner, tilsvarende 0,8%. Veksten er regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2007 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger en betydelig styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, en vesentlig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, midler til opptrappingsplanen for psykiatri og en utvidelse av timetallet på barnetrinnet i grunnskolen. Regjeringen foreslår også et nytt øremerket investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger.

8 Tilskuddsordningen til ressurskrevende brukere endres i tråd med det som tidligere er varslet. Dette innebærer at kommunene fra 2008 får dekt 85% av sine merutgifter pr. bruker utover innslagspunktet. Innslagspunktet prisjusteres til kroner. 8 Regjeringen prioriterer fellesskapsløsninger. Det fremmes en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Psykiatriplanen fullføres i 2008, tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det vil bli gitt maksimalt kroner i tilskudd per sykehjemsplass og maksimalt kroner i tilskudd per omsorgsbolig. For 2008 vil det kunne bli gitt tilsagn til om lag 1000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tilsvarende en tilsagnsramme på 500 mill. kroner. Omsorgsplan 2015 inneholder også en kompetanse.- og rekrutteringsplan, mål om nye årsverk, avtale med KS om kvalitetsutvikling i kommunene og satsing på omsorgsforskning. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet, og det foreslås å øke antallet timer i barneskolen med 5 uketimer på trinn. Fagene norsk, matematikk og engelsk skal styrkes. Målene til Regjeringen er full barnehagedekning, med høy kvalitet og lav pris. Regjeringens mål er at prisen for en barnehageplass av god kvalitet skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til det. Regjeringen foreslår derfor en nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen for en heltidsplass i 2008 på kroner per måned og kroner på årsbasis. Dette tilsvarer en reell nedgang i foreldrebetalingen fra 2007 til 2008 på om lag 100 kroner per måned for en heltidsplass. Kommunene får ansvar for veterinærtjenester fra nyttår. Regjeringen tar sikte på å overføre ansvaret for å sikre tilfredsstillende veterinærtjeneste til kommunene fra I følge brev (datert 16. oktober) skal reformen finansieres ved hjelp av øremerkede tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet. Det skal inngås en rammeavtale mellom KS og Den Norske Veterinærforening (DNV). Rådmannen vil i utgangspunktet anta at den nye ordningen kan administrereres via landbrukskontoret, men den er ikke tatt hensyn til i budsjettforslaget. En må kunne legge til grunn at nettokostnaden for kommunen er null. 2.3 Befolkningsutvikling I alt > Pr. 2. kvartal 2007 har Lunner kommune en folkemengde på 8575 innbyggere. Dette er en økning på 53 hvor økningen skyldes fødselsoverskudd på 5 personer og netto innflytting på 48 personer. 2.4 Pris og lønnsvekst Forslaget til statsbudsjett bygger på et anslag på pris- og lønnsvekst (deflatoren) neste år som utgjør 4,2%. Denne deflatoren er sammensatt av en lønnsvekst på 5% som vektes med 0,635 og prisvekst varekjøp 2,8% som vektes med 0,365. Rådmannens forslag til budsjett bygger på en pris- og lønnsvekst i samsvar med det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. I henhold til foreløpige føringer gitt av kommunestyret blir lønnsveksten med fradrag av overhenget på 1,4% budsjettert sentralt og fordelt i henhold til reell lønnsvekst på de ulike områdene når dette er kjent. Unntak er på selvkostområder og interkommunale samarbeider. Der blir lønn inkludert lønnsvekst fordelt i utgangspunktet.

9 9 2.5 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Skatt og rammetilskudd er budsjettert med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett, med et tillegg tilsvarende en vekst i innbyggertall med 10 personer mer enn veksten på landsbasis. Skatteanslaget er ytterligere økt med kr 575 utover KS-modellens beregninger Følgende tabell gir et bilde av ulike satser med ulike bunnfradrag på eiendomsskatt. Gjeldende eiendomsskatt utgjør 0,35% og bunnfradrag kr ,20 % 0,25 % 0,30 % 0,35 % 0,40 % 0,45 % 0,50 % 0,55 % 0,70 % Alle beløp i hele tusen kr Regn 2006 Bud 2007 Rev bud 2007 Bud 2008 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsordningen Selskapsskatt Ordinært skjønn herav ressurskrevende 0 0 herav avløp (overføres kapitalregnskapet) Netto inntektsutjevning Anslag gevisnt/tap på bruk av nye folketall 0 Sum rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Amortiseringstilskudd Flyktningetilskudd (føres på tjeneste 850) Psykiatri Sum andre generelle statstilskudd Ressurskrevende brukere (føres på tjeneste 254) Mva kompensasjon drift Mva kompensasjon investeringer Mva komp investeringer ovf inv regnskap Mva komp investeringer avsatt fond Netto mva komp invest i driftsregnskap

10 10 Renter og avdrag, samt finansinntekter Regn 2006 Bud 2007 Rev bud 2007 Bud 2008 Driftsregnskap Renteinntekter Renteinntekter HE Utbytte HE Mottatte avdrag på utlån Utlån Renteutgifter Betalte avdrag på lån Netto finansutgifter Kostnader lån (kapitalregnskap) Renteinntekter Føres i driftsregnskap Mottatte avdrag Renteutgifter Føres i driftsregnskap Avdrag Netto Krav til reservert tilleggsbevilgning Erfaringsmessig er det i en kommune en rekke tjenestebehov som utløses gjennom året. Mange ytelser som kommunen skal gi er dessuten rettighetsbasert. Det er derfor vanskelig å legge et forsvarlig budsjett uten at en avsetter noe som reserver. Årsbudsjett 2008 har i rådmannens forslag en reservert tilleggsbevilgning på kr Sett i sammenheng med nye tiltak (jfr. kap. 3.4) vil det dersom disse tiltakene blir lagt inn politisk innebære et budsjett for 2008 som ikke har reservert tilleggsbevilgning. Dette vurderes som svært krevende. Nye/økte behov gjennomåret må da i all hovedsak løses ved omfordeling av tildelte budsjettrammer. En kan i denne sammenhengen også nevne at disposisjonsfond drift har en ikke disponert saldo på i underkant av kr 20. For en virksomhet på størrelse av Lunner kommune er dette jevngodt med å være uten reservekapital til driftsformål.

11 11 3 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 3.1 Kommunestyrets føringer for arbeidet med årsbudsjett og økonomiplan Kommunestyret har i møte sak 60/07 vedtatt følgende føringer i forhold til arbeidet med Handlingsprogram/økonomiplan og virksomhetsplan/årsbudsjett: Rådmannen utarbeider forslag til budsjett/økonomiplan med følgende oversikter: - lønnsøkning pr. år fra korrigert for endringer i stillinger - økt skatt og rammetilskudd for årene oversikt over alle arealer og bygninger som ikke brukes direkte i kommunal tjeneste - oversikt over låneportefølgen oppsplittet for vann og avløp, pensjon, etableringslån, selvfinansierende lån og resten med renter og avdrag for hver del - oversikt over fondene - vedlikeholdsplan for alle kommunale bygg. Driftsbudsjettet utarbeides på 2007-nivå uten lønnsøkning og utvidelse av stillinger. Egen oversikt over lønnsøkning på 5.5% for det enkelte tjenesteområde og egen oversikt over nye/utvidede tilbud. Inntektsiden budsjetteres med eiendomsskatt på 2007-nivå. Rammetilskudd 2009 og framover økes med 50% av inntrukket beløp ved innføring av momskompensasjon. Oversikt over alle øremerkede tilskudd inkludert nye beregningsmåter for ressurskrevende brukere. Rammetilskuddet økes med innbyggerøkning på 10 personer pr. år. Det settes et tak på investeringer på ca. 10 mill. kr pr. år for ikke selvfinansierende investeringer d.v.s. 40 mill. kr. på 4-årsperioden. Det utredes innføring av organisasjonsutvikling etter Sørummodellen for iverksetting i Generelt om økonomiplan I hht. til kommunelovens bestemmelser skal økonomiplanen gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Så vet vi at det er stor usikkerhet knyttet til vesentlige forhold om vi bare ser et år fram i tid. Dette forsterkes selvfølgelig ytterligere når en skal planlegge for en 4- årsperiode. Økonomiplanen er utarbeidet med utgangspunkt i årsbudsjett 2008 og følgende forutsetninger: - Pris- og lønnsvekst (deflatoren) er videreført på samme nivå som 2008 i hele planperioden - Momskompensasjon investeringer er fra og med 2009 forutsatt brukt til finansiering i investeringsbudsjettet - Som nytt tiltak er det budsjettert med 1,5 2 mill. kroner til drifting av ny psykiatribolig fra I hht. kommmunestyrets føringer er rammetilskudd 2009 og framover økt med 50% av inntrukket beløp ved innføring av momskompensasjon. Det utgjør 5,2 mill. kroner hvert av årene. I tillegg er rammetilskuddet økt med 1,5 mill. kroner i årene knyttet til at endringer i inntektssystemet (Sørheimutvalgets innstilling) gir økte inntekter til Lunner kommune. - Kapitalkostnader er innarbeidet i hht. investeringsbehov i planperioden, kap Det er forutsatt en befolkningsvekst ut over gjennomsnittlig befolkningsvekst i landet med 10 personer hvert år i perioden Eiendomsskatt er i planperioden fjernet. Dette må sees i sammenheng med vedtatt omstillingsprosjekt som reduserer kostnadssiden tilsvarende. - Kommunestyret delegerte til administrasjonen å konsekvensjustere økonomiplanen i tråd med vedtatte endringer i årsbudsjettet. Dette medførte at budsjettert reservert tilleggsbevilgning er satt til null i hele planperioden. I tillegg til at reservert tilleggsbevilgning ble satt til null, ble barnehageområdet redusert med ca. 2,5 mill. kroner pr. år i årene

12 Økonomiplan Tjenesteområder Funksjoner Folkevalgt styring Administrasjon og felles tjenester (ex 1802) Premieavvik Reservert tilleggsbevilgning Interne serviceenheter Barnehage Skole Forebygging og aktivisering Diagnose, behandl.,rehab Sosiale tjenester Eldreomsorg og hjemmetjenester Arealforvaltning Teknisk drift - selvkost Teknisk drift - annet Kultur Kirkelige formål Skatt og statlige overføringer Avskrivinger Renter/avdrag Finansieringstransaksjoner Resultat/underskudd (-) * Teknisk drift er delt mellom selvkostområder og annet.

13 Generelt om årsbudsjett 2008 Årsbudsjett 2008 er utarbeidet med utgangspunkt i justert budsjett pr , justert for kjente endringer. Eksempel på hva vi mener med slike endringer kan være at vi i 2007 budsjetterte med utgifter til valg. Dette er tatt ut i budsjett for Dette grunnlaget er justert i forhold til lønns- og prisvekst, jfr. kap Det ligger imidlertid en utfordring i drifta i forhold til at lønns- og prisvekst i 2007 ikke fullt ut er kompensert budsjettet ble utarbeidet med en deflator på 3,5%, mens det i løpet av året ble klart at lønnsveksten ble større enn antatt slik at deflatoren kom opp i 3,6%. Denne merutgiften er ikke justert i grunnlaget for 2008-budsjettet. I tillegg er det innen grunnskoleområdet vært en større lønnsvekst enn i den øvrige lønnsmassen. Dette er heller ikke justert i grunnlaget for budsjett Det har innen grunnskoleområdet vært en til dels stor økning i tildeling av spesialpedagogiske ressurser i løpet av Denne økningen er heller ikke hensyntatt i budsjettgrunnlaget, og gir tilsvarende utfordringer i Det kan også nevnes at det er store utfordringer, også økonomisk knyttet til behov for institusjonsplasseringer innen barnevern og psykiatri. Disse kostnadene er både vanskelige å forutsi og dreier seg om store beløp. Kommunestyrets vedtatte budsjett dekker kostnadene til alle iverksatte tiltak ved inngangen av året Vedtaket om utsettelse av bygging barnebolig og PU-bolig endrer ikke på behovet for disse tjenestene. Dette kan løses ved å gi utvidet avlastning for to av barna, kostnader beregnet til ca. kr 600. Behovet for bolig til en bruker som er passert 18 år kan løses ved leilighet på Haugentoppen. Dette koster anslagsvis 1 1,3 mill. kroner og er ikke lagt inn i rådmannens forslag til budsjett. Denne utfordringen må løses ved endringer i driften (jfr. tiltak). Bredbånd Mulighet for bredbånd har etter hvert blitt en viktig del av infrastrukturen i et lokalsamfunn. En kartlegging utført av Eidsiva viser en dekningsgrad i vår kommune på 93 %. 350 husstander har ikke mulighet for bredbånd. Tallet vil muligens bli noe lavere dersom en også tar hensyn til mulighetene via mobilnett. Som kjent er søknad om statlig tilskudd (Høykom) avslått. Det er reist spørsmål om kommunalt tilskudd til utbygging i områder uten dekning. Vi har for eksempel liggende søknad fra Midtre Oppdalen på ca kr ,-. Kommunestyret har bevilget kr 50 i tilskudd til bredbånd.

14 Innsparingstiltak på dagens driftsnivå vedtatt av kommunestyret Beløp Automatisering arbeidsprosesser (nedbemanning) Fellestjenesten og FO Endringer lederstruktur Vedlikeholdstjenesten 150 Reduksjon grunnskole 550 Reduserte læremidler pga IKT investeringer 750 Økte gebyrer Arealforvaltning 700 Endret tjenestenivå TT Reduksjon administrasjonen (PUF) 175 Fjerning møtegodtgjørelse ungdomsrådet 25 Reduksjon sykefravær 500 Avvikling av miljøarbeiderstilling/økt bevilgning lag og foreninger, netto 100 Endringer LOS (PARTAS K) 400 Reduksjon tilskudd private veger 100 Salg av fast eiendom (red. kapitalkostnader) 200 Sum Nye tiltak Beløp Leasing av IKT-læremidler i skolen Ny brannordning, 1/2 årsvirkning 250 Økning jfr. barnehageplan, kompetansemidler 200 Felles arkivdepot for kommunene i Oppland 50 Omstillingskostnader 150 Tiltak IA 100 Tilskudd bredbånd 50 Sum Beløp i hele tusen Ovennevnte innsparingstiltak er krevende gjennomføringsmessig og enkelte av dem vil ha betydning i forhold til tjenestene vi yter til brukerne. Det innebærer bemanningsreduksjoner både i Fellestjenesten, FO og i skoleverket. Rammene som blir tildelt er svært stramme med krevende tiltak som forutsetninger. Det at vi ikke har reserver i form av reservert tilleggsbevilgning eller fondsmidler på disposisjonsfond drift som ikke disponerte, innebærer at merforbruk et sted må finansieres ved mindreforbruk et annet sted for å unngå et underskudd.

15 Årsbudsjett 2008 Budsjett 2008 Justert budsjett 2007 Opprinnelig budsjett 2007 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 100 Politiske styring og kontr.org 1 671, ,9-12, , , ,4-11, , , ,6-11, ,3 120 Administrasjon , , , , , , , , , , , ,0 130 Administrasjonslokaler 584, ,6-921, ,5 514, ,7-775, ,1 516, ,0-781, ,7 170 Premieavvik ,5 0,0 0, , ,2 0,0 0, ,2-875,2 0,0 0,0-875,2 171 Amort tidl års premieavvik 1 320,4 0,0 0, , ,5 0,0-236,6 987, ,5 0,0 0, ,5 180 Diverse fellesutgifter 761,0 34,4-4,1 791,4 638,8 29,6-4,0 664,4 639, ,0-4, ,1 190 Interne serviceenheter 7 907, , , , , , , , , , , ,9 201 Førskole , , ,2 845, , , ,7 201, , , , ,7 202 Grunnskole , , , , , , , , , , , ,6 211 Styrket tilbud til førsk.barn 1 068, , ,5 575, ,7 59, ,7 548, ,1 238, ,7 317,8 213 Voksenopplæring 6 662, , , , , , , , , , , ,9 214 Spesialskoler 3 918, , ,0 102, ,1 869, ,5-217, ,6 955, ,9 14,0 215 Skolefritidstilbud 4 211,2 648, ,0 852, ,2 661, ,5 557, ,9 681, ,5 639,4 221 Førskolelokaler og skyss 1 043, , , ,2 985,7 899, ,7-71, ,4 866, , ,8 222 Skolelokaler og skyss 5 784, , , , , , , , , , , ,8 231 Aktivitetstilbud barn og unge 678, ,8-397, , , ,1-313, ,5 746, ,6-284, ,8 232 Foreb. - skole- og helsest.tj ,5 395,8-165, , ,2 282,5-160, , ,3 282,5-160, ,6 234 Aktivisering eldre og funk.hem 1 927, ,2-307, , , ,0-298, , , ,8-225, ,9 241 Diagnose, behandling, rehab , , , , , , , , , , , ,0 242 Råd, veiledn.og sos.foreb.arb , , , , ,0 918, , , ,1 773, , ,2 243 Tilb. til pers. med rusprobl. 421,5 122,5-96,3 447,7 421,3 163,0-93,8 490,5 442,2 163,0-93,8 511,4 244 Barneverntjeneste 1 975,2 135,8-25, , ,4 69,9-25, , ,3 69,9-25, ,2 251 Barneverntiltak i familien 259,7 682,8-8,2 934,3 234,4 668,7-7,9 895,2 176,1 668,7-7,9 836,9 252 Barneverntiltak utenfor fam , ,2-15, , , ,8-15, , , ,8-15, ,5 253 Pleie, omsorg, hjelp i inst , , , , , , , , , , , ,8 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet , , , , , , , , , , , ,6 261 Botilbud i institusjon 431, , , ,8 381, , , ,7 383, , , ,0 265 Kommunalt disponerte boliger 27,6 741, , ,8 26,1 759, , ,7 26, , , ,1 273 Kommunale sysselsettingstiltak 0,0 719,6 0,0 719,6 0,0 690,6 0,0 690,6 0,0 690,6 0,0 690,6 275 Introduksjonsprogram 2 700, ,8-123, , , ,4-290, , , ,2-270, ,3 281 Økonomisk sosialhjelp 0, ,8-983, ,2 0, ,3-951, ,4 0, ,2-192, ,4 283 Bist. etabl./oppr.h. egen bol. 392,1 484,0-438,6 437,4 497,3 447,8-526,0 419,1 469,3 345,8-526,0 289,1 301 Plansaksbehandling 1 258,8 149,5-315, ,6 836,1 345,2-417,6 763, ,6 106,7-317,6 924,6 302 Bygge-, delings-, seksjoneringssaker 929,4 169, ,2-333,0 891,5 125,8-943,0 74,3 894,3 125,8-783,0 237,1 303 Kart og oppmåling 1 347,6 610, ,9 623, ,3 556, ,4 610, ,7 495,2-952,0 588,9 315 Boligb. og fysiske bom.tiltak 44,2 4,8-0,1 49,0 44,8 0,6-0,1 45,3 40,1 0,6-0,1 40,5 325 Tilrettel.og bist.for næringsl 0, ,1 0, ,1 0, ,9 0, ,9 0, ,8 0, ,8

16 16 Budsjett 2008 Justert budsjett 2007 Opprinnelig budsjett 2007 Funksjon Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM Lønn A utg Inntekt SUM 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 0,0 50,0 0,0 50,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 333 Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh 611, ,1-390, ,3 484, ,4-578, ,1 485, ,5-604, ,7 334 Komm.veger, miljø- og trafikks 108,2 862,7-580,3 390,6 97,9 840,0-968,6-30,6 98,3 983,2-915,9 165,6 335 Rekreasjon i tettsted 0,0 49,8 0,0 49,8 0,0 50,0 0,0 50,0 0,0 50,0 0,0 50,0 338 Foreb. brann og andre ulykker 496,1 81,4-574,9 2,6 398,9 74,6-673,2-199,7 400,1 275,0-673,2 1,9 339 Beredsk.mot branner/andre ulyk 1 703, ,0-52, , , ,3-50, , ,9 951,1-50, ,7 340 Produksjon av vann 100, ,6-836,7 376,1 96,5 931,9-660,6 367,8 96,8 931,9-660,6 368,1 345 Distribusjon av vann 1 268, , , , , , , , , , , ,0 350 Avløpsrensing 754, ,9 0, ,5 740, ,6 0, ,4 743, ,2 0, ,7 353 Avløpsnett/innsaml. avløpsvann 1 375, , , , , , , , , , , ,4 354 Tømming slamavsk., septikt. ol 0, , ,7 0,6 0,0 993,9-999,8-5,9 0,0 993,9-999,8-5,9 360 Naturforvaltning og friluftsl. 324,7 33,1-3,7 354,1 292,9 28,8-3,6 318,1 293,9 28,8-3,6 319,0 370 Bibliotek 1 111,2 552,1-64, , ,2 561,6-85, , ,3 575,1-85, ,5 375 Museer 0,0 228,1 0,0 228,1 0,0 274,1-55,0 219,1 0,0 219,2 0,0 219,2 377 Kunstformidling 0,0 719,9 0,0 719,9 0,0 577,0 0,0 577,0 0,0 577,0 0,0 577,0 380 Idrett 392, ,3-562, ,7 363, ,5-537,7 896,5 364, ,7-537,7 962,8 383 Musikk og kulturskoler 0, ,3 0, ,3 0, ,0 0, ,0 0, ,0 0, ,0 385 Andre kulturaktiviteter 0,0 788,6 0,0 788,6 0,0 792,2 0,0 792,2 0,0 782,2 0,0 782,2 390 Den norske kirke 0, ,5 0, ,5 0, ,3 0, ,3 0, ,3 0, ,3 392 Andre relgiøse formål 0,0 145,3 0,0 145,3 0,0 139,5 0,0 139,5 0,0 139,5 0,0 139,5 800 Skatt på inntekt og formue 0,0 0, , ,8 0,0 0, , ,2 0,0 0, , ,8 840 Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 850 Gen.statstilskudd vedr.flykt. 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,0 860 Motpost avskrivninger 0,0 0, , ,8 0,0 0, , ,0 0,0 0, , ,1 870 Renter/utbytte og lån 0, , , ,1 0, , , ,9 0, , , ,5 880 Interne finansieringstrans. 0, ,0 0, ,0 0, , , ,0 0, ,0 0, ,0 899 Årets regnsk.m. mer-/mindrefor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, , , ,6 0, , , ,0 0, , , ,8 0,0

17 BUDSJETTSKJEMA 1A - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFSBUDSJETTET art rev Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 70/ Sum frie disponible inntekter Sum Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, prov. og andre finans.utg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Sum Til dekn. av tidl. regn.messig merforb Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Brukav tidl. års regn.messig merforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Sum Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift(fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforb

18 18 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET rev Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Iht kommunestyrets vedtak: Funksjon 100 Politiske styring og kontr.org Administrasjon Administrasjonslokaler Premieavvik Amortisering tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Interne serviceenheter Førskole Grunnskole Styrket tilbud til førsk.barn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Foreb. - skole- og helsest.tj Aktivisering eldre og funk.hem Diagnose, behandling, rehab Råd, veiledn.og sos.foreb.arb Tilb. til pers. med rusprobl Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor fam Pleie, omsorg, hjelp i inst Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Botilbud i institusjon Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp Bist. etabl./oppr.h. egen bol Plansaksbehandling Bygge-, delings-, seksjoneringssaker Kart og oppmåling Boligb. og fysiske bom.tiltak Tilrettel.og bist.for næringsl Samferd.bedrift./transp.tilt Komm.veger, nyanl.,drift,vedlh Komm.veger, miljø- og trafikks Rekreasjon i tettsted Foreb. brann og andre ulykker Beredsk.mot branner/andre ulyk Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Avløpsnett/innsaml. avløpsvann Tømming slamavsk., septikt. ol Naturforvaltning og friluftsl

19 19 BUDSJETTSKJEMA 1B - Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap DRIFTSBUDSJETTET forts rev Bibliotek Museer Kunstformidling Idrett Musikk og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Den norske kirke Andre relgiøse formål Kirkegårder/gravlunder/krem Skatt på inntekt og formue Stat.ram.tilsk.+øvr.gen.statil Gen.statstilskudd vedr.flykt Motpost avskrivninger Renter/utbytte og lån Interne finansieringstrans Årets regnsk.m. mer-/mindrefor Sum skjema 1B Overskudd 870 Renter utbytte lån 800 Skatt Skjema 1A Skjema 1A Skjema 1A

20 20 4 SAMFUNN 4.1 Sentrale føringer Samfunnsutviklingen, våre lokale svar på de globale spørsmålene KS har sagt at Samfunnsutvikling handler om å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet til å drive offensiv lokal samfunnsutvikling med hele lokalsamfunnet som oppdragsgiver, og med innbyggerne, organisasjoner og næringsliv som partnere. Lunner kommunes samfunnsutvikling vil finne sin løsning i spennet mellom disse aktørene. Eksempler på kjente lokale utfordringer er; Klimaendringer som CO 2 forurensing skaper behov for å redusere dette gjennom energibærere som ikke er fossilt brennstoff for eksempel bioenergi og tilrettelegging for slike energibærere i private og offentlige hus. Livsfaseorientert arbeidsgiverpolitikk som sikrer kvalifisert arbeidskraft, herunder å legge til rette for et flerkulturelt arbeidsmarked med kommunen som en sentral aktør. Tilretteleggerrollen for det frivillige initiativ og arbeidsinnsats, både i forhold til offentlig tjenesteyting, kultur, idrett og samfunn. Kollektivløsninger som flytter energibruk fra individuelle til felles løsninger. Kulturminneforvaltning slik at også våre etterkommere kan leve det gode liv vi søker Løse godt balansen mellom sentrumsutvikling og det gode lokalsamfunn, herunder forholdet til Gran sentrum, lokalisering av tjenesteyting i sentrum eller i alle grender, og skolestruktur for ungdomsskoler. Infrastrukturbygging, både i form av bærekraftig realisering av R4 og tilgang til bredbånd for alle. Ungdomsgenerasjon som ikke finner gode svar i dagens tilbud med tilhørende utfordringer innen rus. Forstå sammenhenger slik at vi oppnår tverrfaglighet mer enn flerfaglighet, i hele oppveksten. Finne det rette balansepunktet mellom forventninger om tjenester levert av kommunen, det private initiativ, og finansieringen av disse. Og mange flere spørsmål kan stilles til hvilken utvikling av samfunnet som Lunner kommune ønsker FN har satt 8 utfordringer om samfunnsutviklingen på dagsorden. Via gjennomgripende endring fra det lokale til det globale har vi alle en del i og et medansvar for de utfordringer som FN peker på. Vår lokale utfordring å skape en samfunnsutvikling som bidrar til realiseringen av disse målene. Fattigdom Mer enn 1, 2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom. Å leve i fattigdom kan bety at du aldri kan spise deg mett, ikke har mulighet til å gå på skole, eller at du ikke har tilgang på lege og medisiner når du er syk. Hvis fattigdommen er stor i et land, vil det også være vanskelig å få til en samfunnsmessig utvikling. I Lunner kommune skaper dette to utfordringer. Også i Lunner er det viktig å ta utfordringen på alvor om forskjeller i samfunnet, legge til rette for at alle sikres sin rimelige andel av det gode liv. I tillegg utfordres vi på å avgjøre om vårt offentlige forbruk har i seg en bevissthet knyttet til etterspørsel fra fattige land. Her kan vi som kommune utgjøre en forskjell gjennom aktive og beviste valg. Utdanning Skrive- og lesekunnskaper er nødvendig for å få en jobb og inntekt, og står derfor sentralt i Tusenårsmålene. FN og verdens ledere har forpliktet seg til å jobbe for at alle barn skal gå minst fem år på skolen. I dag er det en lovhjemlet rett til utdanning i Norge. Men også i vårt forsøk på å få frem enhetsskolen sitter vi igjen med utfordringer i å gi alle barn i Lunner samme mulighet til å erverve seg de grunnleggende fem basisferdigheter. Bevissthet og evne til å skape en skole med samme mulighetsrom for alle, slik at ingen kjeder seg i skolen da alle blir stilt forventninger til, i et felles landskap, er avgjørende for om også fremtidige generasjoner skal oppleve likeverd skapt gjennom like muligheter. Sosiale, demografiske og økonomiske forskjeller blir derfor viktige utfordringer å mestre for Lunnerskolen. Ressursfordeling mellom skolene, klassene og den enkelte elev, utnytting av kompetanse på tvers, flerfaglighet i læringsprosesser og tverrfaglighet i tilnærmingen blir sentrale virkemidler i arbeidet med å lykkes.

21 21 Likestilling Mange av tusenårsmålene kan stå og falle på om kvinner får utdanning og at de blir inkludert der beslutninger tas. Likestilling mellom kjønnene er kommet langt i Lunner, og man kan langt på vei si at rekruteringsprosesser og karriereveier er kjønnsnøytrale. Samtidig gir verdiutfordringen likestilling andre spørsmål, for eksempel i vår evne til å legge til rette for andre demografiske forskjeller.. Barnedødlighet og andre sykdommer. 42 millioner mennesker i verden lever med hiv/aids. 39 millioner av dem bor i utviklingsland. De fleste er mellom 15 og 40 år. Hvert år dør mer enn kvinner i forbindelse med graviditet og barnefødsler. Hvert år dør 10 millioner barn av sykdommer som enkelt kan forebygges eller behandles. Det tilsvarer barn hver dag, hvorav en stor del er under fem år. Lunner kommune har en helsetjeneste som er blant den beste i verden. Vi har alle muligheter til å oppnå en helsemessig ivaretagelse av barn og unge. Samtidig står våre barn og unge ovenfor andre utfordringer, relatert til det samfunnet som finnes her hos oss. Derfor blir vårt arbeide viktig for forebygging for eksempel gjennom helsestasjon for ungdommen, rus under svangerskap, godt utbygd jordmortjeneste, smittevernskontroll relatert til veksten av Turberkulose og fremveksten av Hepatitt B, ta barns psykiske helse på alvor og samarbeid med NAV for raksere tilbakevenning til arbeidsliv av mor og far. Bærekraftig utvikling. Å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling krever at man forvalter økosystemene slik at folks mulighet til å skaffe seg levebrød opprettholdes. Det vil også bidra til å nå de andre målene, fordi helsen, inntektene og mulighetene til fattige mennesker er svært påvirket av rovdrift på naturressurser. (Human Development Report 2003) Lunner kommune handler varer og tjenester tilsvarende 100 millioner kroner per år. Her kan vi derfor gjøre egne aktive valg. Lunner kommune representerer viktige vannkilder både for våre egne innbyggere og som en del av et større vassdrag. Etableringsbistand og rammevilkår for næringsutvikling kan være virkemidler som gir like vilkår mellom fattig og rik. Gjennom å være Grønn kommune kan vi skape en kommune som gjør det mulig for alle kommunens innbyggere å ta på alvor behovet for endringer i livsførsel. Selv om vi i Lunner har kommet langt i et likelønnsperspektiv kan det være at vi i sterkere grad skal være en tilrettelegger for ikke vestlige innvandreres inntreden i næringslivet, ikke minst ved å være en aktiv etterspørrere. Samtidig som vi tydelig etterspør slik arbeidskraft har vi mulighet for å være en pådriver i romslig aksept for kompetansefastsettelse etc. I disse utfordringer for samfunnsutviklingen i Lunner kommune må det også for oss være viktig at det ligger noe vesentlig i bunn nemlig erkjennelsen av at alle mennesker i verden har rett til et verdig liv. Det innebærer at det i alle prosesser må legges til rette for at enkeltmennesker kan få påvirke sin egen livssituasjon, være den som vet best om egne behov og at dette tas hensyn til av dem som bestemmer. Verdighet er det motsatte av umyndiggjøring. Denne holdningen krever av oss at vi aldri mister enkeltmennesket av syne når vi arbeider, uansett om utfordringene er små eller store, lokale eller globale. Som arbeidsgiver har Lunner kommune en klar forventning til denne opplevelsen. Vi har kalt den C og Z (Se og bli sett). I det ligger det en erkjennelse i daglig praksis om betydningen av den enkelte, og den enkeltes ansvar for å bety en forskjell. Verdigrunnlaget for denne praksisen er Åpenhet, Dialog, Støtte og Lojalitet. Evner vi å finne løsninger på våre utfordringer gjennom dette verdigrunnlaget vil vi klare å skape et samfunn hvor de, som blir berørt er involvert, som er bærekraftig i sin form for det gode liv.

22 Lokale føringer Kommuneplanen Visjon for Lunner kommune: Det gode liv lever vi bedre i Lunner! Nær naturen nær byen! I Lunner har vi en drøm om at alle skal leve et liv som er bedre enn det som er vanlig andre steder. Dette kan vi gjøre fordi vi lever så nær naturen og miljøet, samtidig som vi kan nyte godt av de godene som nærhet til storbyen gir oss. Ulempene ved å bo så nærme byen skal vi takle. Mål Reell og kompetent politisk styring. o Alle skal gis mulighet til aktiv deltakelse i plan- og beslutningsprosesser. Det skal være ungdomshøringer i saker som angår ungdom spesielt. o Det skal være aktivt samarbeid mellom den kommunale forvaltningen og befolkningen for å fremme deltakelse og lokal mobilisering Lunner kommune skal være en god oppvekst- og bokommune. Natur- og kulturlandskapet skal forvaltes bærekraftig og gi grunnlag for livskvalitet. Roa skal være regionalt kommunikasjonsknutepunkt og skole- og kultursentrum. Regionalt handelssenter skal være Vassenden, i sameksistens med lokale handelsmiljøer. Nåværende grendestruktur, uavhengig av skolestruktur, skal opprettholdes og utvikles. Kommunen skal fortsette med utredning av mulighetene for kommunesammenslåing dersom vi opplever at våre innbyggere er best tjent med det, og rammebetingelsene legges bedre til rette for dette. Lunner kommune skal arbeide aktivt for å forebygge uønskede hendelser og krisesituasjoner. Dersom slike likevel skulle oppstå, skal en kriseplan iverksettes, herunder informasjon til pårørende og allmennheten. Kommunes virksomheter skal gå foran som et godt eksempel ved å velge miljøvennlige løsninger for sin drift. Strategier Miljøvern, natur- og kulturlandskap Grønnstrukturen på Hadeland står for identitet og særpreg som det er viktig å verne om. Dette innebærer bl.a. at det skal tas vare på viktige naturområder, og at det i regionen skal finnes varierte og lett tilgjengelige arealer for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv: Kommunen skal legge til rette for bruk av miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg. Plan og bygningsloven og utbyggingsavtaler må brukes aktivt for å få etablert vannbåren varme i nye næringsbygg og større boligområder. Kommunen gjør ferdig hovedkartlegging av biologisk mangfold i Kartleggingen fortsetter som en kontinuerlig prosess. Denne informasjonen brukes som grunnlag for kommunal planlegging og forvaltning. Det er viktig å ivareta særpreget fra svunnen tid og tilpasse nye bygninger og anlegg i det gamle miljøet. Kommunen skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder miljøvennlige løsninger.