Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn

Transkript

1 Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Magne Kvam Ove Holseng Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: -Høringsbrev og reviderte plandokumenter (hoveddokumenter) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Revidering av kommuneplanens arealdel for Rendalen kommune - Høring og offentlig ettersyn Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Rendalen kommune har sendt forslag til revidert arealdel til kommuneplanen på høring. Gjeldende arealdel ble vedtatt i Det reviderte planforslaget tar for seg de deler av planen som ikke har fungert godt nok i praksis. Bl.a. er avgrensningen av spredt bebyggelse endret, forholdet til tilleggsnæringer i landbruket er forsøkt klargjort, plankartet er oppdatert i forhold til nye reguleringsplaner, flomsoner for alle bekker og elver er vist, og det er lagt inn isvei over Lomnessjøen. Saksopplysninger fakta Det foreliggende planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram. Plandokumentene omfatter planbeskrivelse, plankart, bestemmelser og retningslinjer, risiko- og sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Plankartet er delt i tre kart: Hovedkart, Rendalsren med hensynssoner for trekkveier og viktige beiteområder og Flomfare med flomsoner for alle elver (50 m) og bekker (20 m). Nedenfor følger en beskrivelse av de viktigste temaene revideringen omfatter. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) -Spredt bebyggelse: Det er gjennomført en ny vurdering av dagens LNFA-områder, det vil si områder for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområder. Mange av områdene har unøyaktige grenser som samsvarer dårlig med hvor bebyggelsen er. Det er gjort justeringer og enkelte områder er tatt ut eller lagt inn. -Inndeling i underformål: For å følge begrepsbruken i plan- og bygningsloven foreslås det å dele inn LNFR i bokstav a for vanlig rettsvirkning og bokstav b for spredt bebyggelse (LNFA i gjeldende arealdel). Landbruk pluss: Forholdet mellom kommuneplanens arealdel og landbruk pluss/tilleggsnæringer i landbruket er uklart i eksisterende plan. Bestemmelsen/retningslinjene er nå endret slik at de samsvarer med Landbruk pluss-veilederen. For å lettere kunne avgjøre om et tiltak faller innenfor LNFR-formålet kan kommunen nå innenfor alle LNFR-områder sette krav om forretningsplan.

3 Næring: Områder som bærer preg av næringsvirksomhet som går ut over LNFR-formålet bør avsettes til arealformålet spredt næring for å tydeliggjøre bruken av området og gjøre saksbehandlingen i områdene enklere og mer helhetlig. Dette gjelder virksomhetene Spydspissen, Rendalen fjellridning og Romenstad hytte- og gardsferie. For områdene Skogås, Lia ved Unset og Søvollen er arealformålet derfor endret til spredt næring eller spredt bebyggelse (omfatter bolig, fritid og næring). Setervoller: I 2005 ble det foretatt en kartlegging av setervollene i kommunen, der alle setermiljøer ble gitt en verdi fra én til fem, der én er høyest. Ingen setre er gitt verdi én i Rendalen, men åtte setervoller er gitt verdi to. Alle setervoller med verdi to er merket med hensynssone bevaring av kulturmiljø, for å synliggjøre hvilke seterområder det er viktig å ta vare på. Rekkefølgebestemmelse og beiterett: Bestemmelse 16 i dagens arealdel setter krav om avtale med beiterettshavere for enkelte nye hytteområder før reguleringsplan kan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Erfaringer med bestemmelsen for Motjønnåsen hyttefelt har vist at kravet kan føre til store forsinkelser i planprosessen om én eller flere beiterettshavere er imot reguleringsplanen. Hensikten med bestemmelsen er å ivareta beiteinteressene på best mulig måte, men ikke la beiterettshavere bestemme om et område skal bygges ut eller ikke. Bestemmelsen er derfor foreslått endret ved at det ikke lenger er krav om avtale med beiterettshaver, kun grunneiere. Samtidig er det tatt inn en bestemmelse om bruk og utforming av gjerder i hytteområder. Isvei: Det er lagt inn en isvei, det vil si bilvei på isen, over Lomnessjøen. Oppdatere plankart og bestemmelser: Både plankartet og bestemmelsene er oppdatert som følge av nye reguleringsplaner og delplanene for Otnes og Bergset er tatt inn i kommuneplanen. Vurderinger Generelt Kommunens gjeldende arealdel har vært i bruk i to og et halvt år og er moden for en oppdatering. I siste revidering ble det gjort store endringer, og planen framsto som helt ny i forhold til tidligere. Det er derfor naturlig at man oppdager sider ved planen som ikke fungerer som tenkt eller er vanskelige å følge opp i praksis. Denne revideringen er begrenset til disse temaene for at planprosessen ikke skal ta unødvendig lang tid. Ved neste revidering i 2015 er det planlagt en mer omfattende prosess der det også kan være aktuelt å legge inn nye utbyggingsområder. De temaene det nå fokuseres på er valgt ut med bakgrunn i administrasjonens erfaringer med planen og signaler fra politikere og publikum. I høringen av planforslaget er kommunen spesielt opptatt av tilbakemeldinger i forhold til områdene for spredt bebyggelse, og om det er flere Landbruk pluss-virksomheter med behov for å komme innenfor områder for spredt bebyggelse. Ang. setervoller, buer, koier og naust Det er ønskelig at setervoller og buer og koier i utmarka blir brukt og bevart og gjerne også i tråd med det utvidede landbruksbegrepet i Landbruk Pluss. For å kunne ha en viss kontroll med at nye

4 bygg som ønskes oppført er i tråd med LNFR-formålet, blir det i bestemmelsene bedt om at det vises til tiltakets nytteverdi gjennom forretningsplan og at det vil utgjøre en vesentlig del av gårdens ressursgrunnlag, altså at det er snakk om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet. Hovedformålet er å legge til rette for en satsing på en næringsmessig bruk av slike steder, fremfor at det kun går over fra landbruk til fritidsbruk. For å falle inn under LNFR-kategorien må eiendommen være i aktiv næringsmessig drift. Fylkeskommunen støtter kommunens ambisjoner om å sikre karakter og autentisitet på de viktigste setervollene kommunen har. Gjennom erfaring i fra hele fylket ser vi at setrer nå for tiden gjennomgår en transformasjon i form av bruksendring fra landbruksnæring til fritidsbolig, og mange setermiljø blir splittet opp og solgt vekk fra hovedbrukene. Dette vil på relativt kort tid endre setermiljøer om til områder for fritidsboliger, der etter hvert ønsker og krav om høyere arealbehov og komfort vil prege utviklingen. Rendalen kommune gjør et viktig grep nå med å legge de 8 viktigste setrene inn i plankartet med hensynssone bevaring, og gjennom bestemmelsene veilede eierne innenfor områdene med hensyn til restaurering av bygningene til en bærekraftig bruk. Dette sikrer at i alle fall noen områder beholder sin autentiske karakter som vil stå seg over tid. Fylkeskommunen vil anbefale kommunen å prioritere utvalgte setervoller når det gjelder tiltak som søker støtte til kulturminneverntiltak gjennom SMIL-ordningen. Dette vil fremme viktig kulturminnevern på landbrukseiendommene i kommunen. I 2005 ble det på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark gjennomført en kartlegging av seterlandskap i Rendalen kommune. Alle setervoller ble gitt en verdi på en skala fra én til fem, der én er høyeste verdi. I henhold til gjeldende bestemmelser til arealdelen skal seterkartleggingen inngå som en del av vurderingen av tiltak på setervoller. Nå er også setervollene med høyest verdi (klasse to i Rendalen) vist i plankartet med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Dette gjelder setervollene Munkbetsetra, Klettvollen, Storlegda, Haugsetvollen, Skjellåvollen, Gammelsetra (ved veiskillet Klettseterveien/Spekedalsveien), Joten og Spekedalen. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen i forhold til handtering av setervoller/buer/naust. Ang. spredt bygging i grendene I siste revidering ble ikke utstrekningen av områdene for spredt bebyggelse vurdert på nytt. Tidligere LNFB-områder for spredt fritidsbebyggelse ble omgjort til LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift med vanlig rettsvirkning) og LNFA-områdene for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ble videreført stort sett uten endringer. Flere steder er grensene unaturlige i forhold til den eksisterende bebyggelsen, slik at unødvendig mange søknader må behandles som dispensasjoner. Grensene er derfor vurdert på nytt og det er foretatt utvidelser, justeringer og lagt inn nye områder for spredt bebyggelse for i størst mulig grad å fange opp eksisterende bebyggelse i grendene. I områder der dette er gjort for kun å åpne for videreutvikling av eksisterende eiendommer er det ikke åpnet for nyoppføringer av boliger/fritidsboliger. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av spredt bygging i grendene.

5 Ang. Landbruk pluss For mange er andre retninger i gårdsdriften enn den stedbundne og tradisjonelle viktig. Dette kan for eksempel være utleie av jakt- og fiskebuer og ellers aktiviteter knyttet til utmarksbasert reiseliv og også reiseliv knyttet direkte til gårdsbruket. Dagens bestemmelser til LNFR-områder er uklare på hvordan man skal tolke bestemmelsene i forhold til Landbruk Pluss. Det vil si at det er uklart hvilke tiltak knyttet til tilleggsnæringer i landbruket som inngår i arealformålet og hvilke som må behandles gjennom dispensasjon. I forslaget til nye bestemmelser er forholdet til Landbruk Pluss-veilederen forsøkt gjort klarere ved at definisjonen av tiltak som inngår i LNFR-formålet er hentet direkte fra veilederen og innarbeidet i retningslinjene til bestemmelsen. Det er også stilt krav om forretningsplan i alle LNFR-områder, når kommunen mener det er nødvendig for å avklare tiltakets betydning i landbruksvirksomheten. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til handtering av Landbruk Pluss. Ang. oppdatering av plankart og bestemmelser Det er nødvendig å gjøre enkelte oppdateringer av både plankart og bestemmelser som følge av blant annet nye reguleringsplaner siden siste revidering. Kommunedelplanene for Bergset og Otnes er oppdatert i henhold til ny lov og tatt inn i kommuneplanens arealdel. På Otnes dekker gjeldende reguleringsplan R25 Otnes, vedtatt , mesteparten av delplanområdet og gjelder framfor kommuneplanens arealdel der. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppdatering av plankart og bestemmelser. Ang. Regional plan for Rondane - Sølnkletten Hensynssone naturmiljø (VR1) for nasjonalt villreinområde i Sølnkletten er oppdatert i henhold til vedtatt regional plan for Rondane - Sølnkletten, og utviklingssonen i dalføret er også vist med henynssone (UD1). Tiltak i området skal vurderes med utgangspunkt i regional plan for villrein i Rondane Sølnkletten og et utdrag av relevante retningslinjer er sammenstilt i et vedlegg til bestemmelsene. Fylkesrådet ser positivt på de endringer som er foreslått i kommuneplanen forhold til oppfølging av Regional plan for Rondane - Sølnkletten. Konklusjon Revidert planforslag har ingen nye konsekvenser med hensyn til automatisk fredete kulturminner. Fylkesrådet ser positivt på Rendalen kommune sitt forslag til revidert arealplan, deriblant innlemmingen av soner og retningslinjer fra den regionale planen for Rondane Sølnkletten i plandokumentene. Fylkesrådet har ingen ytterligere merknader til de foreslåtte endringene.... Sett inn saksutredningen over denne linja