LNFR-spredt i kommuneplanen Hvorfor og hvordan?

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet LNFR-spredt i kommuneplanen Hvorfor og hvordan? Særlig om tiltak på eksisterende bebyggelse Liv Kirstine Just-Mortensen, utredningsleder i Planavdelingen, KMD Plan- og bygningslovkonferansen 2018, Trysil 17. oktober 2018

2 «Garden som ressurs» oppdatering av veileder T-1443 til H-2401, høsten 2017 Veileder T-1443 og tilhørende brosjyre T-1444 kom i 2005, er ikke lengre gyldige. Tilgjengelig på nett: regjeringen.no/id

3 «Garden som ressurs» består av tre deler Del 1 gjør rede for hvordan kommunen skal vurdere tiltak som kan gjennomføres som del av landbruksdriften på gården, og hvilke tiltak som må avklares gjennom arealplan eller dispensasjon. Del 2 viser hvordan det enkelt kan legges til rette for tilleggsnæringer i landbruket gjennom kommunale arealplaner. Del 3 gir rettledning om bruksendringer og behandling av enkeltsaker.

4 Del 1 Tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Hva inngår i LNFR-formålet Kommunen må bruke skjønn Vurderingskriterier Avklarer at: Andelsjordbruk og parsellhager inngår forutsatt at det ikke legges opp til ny infrastruktur eller tilknyttede bygge-/anleggstiltak. Kolonihage med hus, boder eller hytter, inngår ikke

5 Del 2 Hvordan kommunene aktivt kan tilrettelegge i plan for tiltak som ikke er i tråd med LNFR-formålet Tilrettelegging for spredt utbygging Retningslinjer for dispensasjon Bruk av reguleringsplan Veilederens utgangspunkt er landbrukets og bygdas behov. Er behovet å finne tomter til boliger og fritidsboliger mer generelt, bør andre verktøy vurderes.

6 Det kommer en egen veileder for bruk av spredt bebyggelse i LNFR-områder

7 Ulike typer spredt bebyggelse Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Annen bebyggelse/andre tiltak

8 Når bør vi bruke formålet spredt bebyggelse? I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, jf. statlige planretningslinjer. Områdets overveiende karakter er åpen og ikke tett bebygget. Utbyggingen skal skje med enkeltstående bygg over lengre tid. Det er stor nok avstand mellom hver bolig eller fritidsbolig enhet til at det kan være landbruk eller friluftsliv mellom dem. Jordlova fortsatt skal gjelde.

9 Når bør vi ikke bruke formålet spredt bebyggelse? I områder der en forventer at flere vil ha ønske om å etablere seg. Det er aktuelt med et større antall enheter. Områder som begynner å få karakter av sammenhengende bebyggelse. Utbyggingen skal markedsføres og/eller en vil gjerne ha flere bygg i løpet av kort tid. Avstand mellom hver bolig eller fritidsbolig enhet, eller antallet av dem vanskeliggjør landbruk/friluftsliv imellom. Det kan være upraktisk eller konfliktskapende at jordlova fortsatt skal gjelde. Viktig å ha en overordnet strategi

10 Strategi for LNFR-områdene i samfunnsdelen Samfunnsdelen bør ha en langsiktig arealstrategi Arealstrategien bør bygge på et arealregnskap Bør ta stilling til framtidig utvikling i LNFR-områdene, herunder spredt bebyggelse Eksempel på en enkel arealstrategi for spredt boligbebyggelse: Ny spredt boligbebyggelse skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende grender for å styrke disse. Eksempel på en enkel arealstrategi for spredt fritidsbebyggelse: Ny spredt fritidsbebyggelse kan vurderes langs stølsvegene for å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Eksempel på en enkel arealstrategi for spredt næringsvirksomhet: Turisme som tilleggsnæring i landbruket skal styrkes gjennom tilrettelegging for spredt næringsbebyggelse som gir mulighet for økt overnatting og servering i fjellgrendene og stølsområdene.

11 Kriterier for å vurdere om områder skal settes av til spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse: Fare for steinsprang, jord- og flomskred, snøskred eller flom. Om området ligger innenfor rød sone for vegtrafikkstøy. Konflikt med automatisk fredede kulturminner eller sikringssoner rundt. Påvirkning på verneområder eller leveområder for truede plante- og dyrearter. Nedbygging av dyrka eller dyrkbar jord og driftsulemper for landbruk eller reindrift. Viktige friluftsområder, landskapsvirkning og femti-/hundremetersbeltet langs sjø eller vassdrag. Mulighetene og kostnadene for infrastruktur, avstand til sentrum, g/s-veg, kollektivtransport, avstand til skole, barnehage, osv. Utsnitt av kommuneplan Sel kommune 2016

12 Det er tre hovedmåter å sette av areal til spredt bebyggelse 1. Arealformål i plankartet i kombinasjon med bestemmelser. 2. Bestemmelser i kombinasjon med temakart. 3. Bestemmelser alene. Krav: Formål, omfang og lokalisering må gå tydelig fram. Om kun bestemmelser benyttes må den verbale avgrensningen være entydig, jf. at arealene skal være konsekvensvurdert. Alternativ gode retningslinjer for dispensasjonsbehandling

13 Bruk av arealformål i kombinasjon med bestemmelser. Fordel: Tydelig avgrensning, lett for alle å sette seg inn i Ulempe: Kan gi inntrykk av at det åpnes for større omfang av utbygging enn det som er tillatt i bestemmelsene. En stor eiendom kan være vist bare for å tillatte mindre påbygg og uthus til eksisterende bolig eller hytte.

14 Bestemmelser i kombinasjon med temakart (utsnitt) Enkelttomtene der spredt bebyggelse skal tillates vil ofte ikke være synlig på det vanlige kommuneplankartet i målestokk 1: :50000 Da kan det lages temakart (mer detaljerte utsnitt) i egnet målestokk for deler av kommunen. Dette suppleres med bestemmelser på samme måte som om området vises direkte i kommuneplanens arealdel

15 Avgrensning gjennom bestemmelser En del små eiendommer som vanskelig kan vises på kommuneplankart kan eventuelt avgrenses gjennom å vise til gårds- og bruksnummer i bestemmelsene. Mest aktuelt for eksisterende bebyggelse. For store landbrukseiendommer der kun mindre deler skal åpnes for spredt bebyggelse/tiltak (gjerne i tilknytning til eksisterende bebyggelse) vil en avgrensning gjennom gårds- og bruksnummer ikke fungere, samtidig som de kan være vanskelig å framstille på kommuneplankartet Som alternativ til kartfesting kan det da brukes bestemmelser for å synliggjøre på hvilke deler innenfor en slik stor LNFR-eiendom det tillates spredt bebyggelse. F.eks ved å angi forhold eller avstand til dyrket mark, vannkilde, resipient, vassdrag, naturelement, kulturminne, fiskeplass, støykilde, kirke, friluftsområde, reindriftsområde, viltbiotop, veg, etc., nærhet til eksisterende bebyggelse, samt eventuelt kotehøyde i terrenget.

16 Bestemmelser kan bl.a. omfatte Antall nye enheter i planperioden (kan også være null når eksisterende bebyggelse tas inn i planen) Utnyttingsgrad, høyder etc. Løsninger for avkjørsel, avløp etc. Plassering på tomt At nye garasjer og uthus tillates på eksisterende eiendommer

17 Krav om konsekvensutredning Ny spredt bebyggelse skal alltid konsekvensutredes Kravet gjelder både for ny bebyggelse og når eksisterende bebyggelse tas inn i planen Kravet gjelder enten det brukes arealformål eller bestemmelser Utredningene bør skje på «områdenivå», ikke enkelttomter KU skal også ha en samlet vurdering av grepene i planen Viktig presisering: KU skal tilpasses behovet for avklaringer

18 Eksempel - områdevis konsekvensutredning av eksisterende bebyggelse i en mindre grend Eiendommer som vurderes satt av til spredt bebyggelse er vist med rød eiendomsgrense. De fleste eiendommene består av boligbebyggelse, men det er også en næringseiendom og noen fritidsboliger. På to av eiendommene inngår også landbruksbygg. Kommunen må her vurdere konsekvensene for blant annet landbruk. Bakgrunnskartet viser markslag, som kan være til hjelp i vurderingen.

19 Noen aktuelle konsekvensutredningstema : Landbruks-, friluftslivs- og reindriftshensyn (friluftsområder, snaufjell, strandsone, reinbeiteområder, flyttleier for rein). Kulturminner og kulturmiljøer (nasjonalt viktige kulturlandskap, fjernvirkning, arkitektur). Naturmangfold (verneområder, villrein, økosystemer, biotopvern, sammenhengende naturområder). Samfunnssikkerhet og beredskap (ras, flom, skred, fremkommelighet for utrykningskjøretøyer, forurensningsfare, drikkevannskilder). Teknisk infrastruktur og kommunale tjenester (vann og avløp, adkomst, hjemmehjelp). Transport og tilgang til viktige funksjoner (avstand fra sentrum, butikk, skole, barnehage, gang- og sykkelveg, kollektivknutepunkt o.l.).

20 Del 3 om bruksendringer En bruksendring med formål tilleggsnæring i landbruket vil vanligvis gjelde: ett av flere hus på bruket (eks. stabburet gjøres om til galleri ) en del av en bygning (eks. litt av driftsbygningen gjøres om til lager) annen bruk deler av året (eks. setra leies ut noen uker i året til turister)

21 Del 3 Behandling av enkeltsaker Kan omfatte: Byggesaksbehandling Dispensasjon Tillatelser etter annet lovverk

22 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk! Takk for oppmerksomheten Fotokrediteringer: Bjørn Casper Horgen, Vigleik Stusdal, Liv Kirstine Just-Mortensen