Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kristin Ryen Reithaug Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel Innstilling til vedtak: Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen. Vedlegg: Høringsbrev og plandokumenter Planbeskrivelse - Planbestemmelser og retningslinjer - Kart tilhørende arealdelen: Juridisk bindende: Arealplankart hovedkart Tematisk Arealplankart- friluftsliv

2 Tematisk Arealplankart- naturrisiko Tematisk Arealplankart- støy Temakart: Temakart 1 - Naturrisiko Temakart 2 - Støy Temakart 3 - Kulturminner Temakart 4 - Løypeplan - Vedlegg 1: Samlet dokument med innspill til arealdelen. - Vedlegg 2: Boliganalyse - Vedlegg 3: Konsekvensutredning (KU) - Vedlegg 4: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - Kartlegging og verdsetting av friluftsliv: Rapport Temakart med verdivurdering. Temakart med områdetype. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Åmot kommune har tatt kommuneplanens arealdelen opp til revisjon. Planen skal i hovedsak videreføre hovedtrekkene i gjeldende plan og samordne viktige behov for vern og utvikling. Samfunnsplanens arealstrategier er lagt til grunn for planarbeidet som har gitt føringer på områder som stedsutvikling, reiseliv, hyttebygging, fisketurisme og kunnskapsbasert areal og miljøforvaltning. Innledning og bakgrunn Åmot kommune har oversendt utkast til revisjon av kommuneplanenes arealdel til offentlig høring. Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2002 og behovet for oppdatering har vært stor. I kommunal planstrategi ble det vedtatt å gjennomføre revisjon av kommuneplanen. Samfunnsdelen ble vedtatt i mai 2015 og oppstart for arealdelen ble varslet i des med plan om et endelig vedtak i Hovedtrekkene i den gjeldende arealdelen er vedtatt videreført, men samtidig skal planen ivareta viktige arealhensyn med tanke på vern og bruk av områder slik at kommunen oppnår ønsket samfunnsutvikling. Saksopplysninger fakta Det foreliggende planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram. Plankartet er delt i et hovedkart med tre temakart, bestemmelser og retningslinjer som er juridisk bindende. Temakart som ikke er juridisk bindende er ment å gi mer lettfattelig informasjon som gjelder naturrisiko, støy, kulturminner og løypeplan. Kommunen har laget en boliganalyse som gir et overblikk over tilgjengelige tomter og arealer for bolig, fritids- og næringsbebyggelse. Det er utarbeidet en konsekvensutredning for nye områder og en risiko og sårbarhetsanalyse. Kulturminner og kulturmiljø er ikke en del av kommuneplanen, men parallelt med kommuneplanarbeidet er det utarbeidet en egen kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (juridisk bindende). Kommuneplanens arealdel har derfor tatt inn henvisninger til denne kommunedelplanen i arealplankartet og i retningslinjene. Kommunedelplanen for kulturminner fremlegges som en egen sak for fylkesrådet. Revidering av kommuneplanens arealdel omfatter følgende hovedtema med beskrivelse: Bebyggelse og anlegg Stedsutvikling Åmot kommune har hatt fokus på livskraftige tettsted og lokalsamfunn som gjelder Rena sentrum, Osen, Deset, Haugdalen og Åsta. Kommunesenteret vil ifølge prognoser fra SSB fortsette å vokse, mens grendene vil holde seg relativt stabile. I tillegg til å videreføre eksisterende boligområder ønsker kommunen å ta inn nye arealer til boligformål.

4 Boliger: I boliganalysen synliggjøres planavklarte arealer for 199 ledige eneboligtomter og 375 leilighetsbygg (avhengig av utbyggingsform) i Rena og omegn. Kommunen har i tillegg lagt inn 240 nye eneboligtomter fordelt på 3 nye byggeområder i dette området. Disse er Bekkelaget vest (B1), Tallmoen vest (B2) og Ilsåslia (B3), med henholdsvis 80, 90 og 70 tomter hver. For de øvrige utvalgte grendeområdene gjelder eksisterende planer og LNF-områder avsatt til spredt boligbygging. Nytt LNF-område for spredt bebyggelse er foreslått ved Løsset (4 boliger,1 fritidsbolig) Det er videre avmerket enkelteiendommer innenfor LNF-områder som spredt bolig og fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelse: I følge boliganalysen har kommunen et stort potensiale innenfor reiseliv, hyttebygging, og utmarksturisme. Hyttebyggingen har hatt en rask og betydelig utvikling de siste årene. Kommunen vil videreføre eksisterende utbyggingsområder i gjeldende plan, hvor de fleste områder nå får krav til utarbeiding av reguleringsplan. Kravet til standard på de eksisterende hyttefeltene videreføres fra gjeldende plan. På nye hyttefelt kan den enkelte regulant velge standard gjennom reguleringsplanen. Kommunen ønsker høyest mulig standard ut fra det som er mulig i hvert enkelt område. Reiseliv og hyttebygging Åmot kommune viser til et stort potensiale for videre utvikling av hyttebygging, reiseliv og utmarksturisme. Kommunen legger derfor opp til at eksisterende områder for fritidsbebyggelse skal videreføres og at det i tillegg åpnes for 6 nye hytteområder ved Deset (Fiskeløstjennet), Osen (Vangli), Rødåsen, Granåsen, Furutangen (Tjennbuåaen) og Osdalen (Tjennmoen). Kommunen foreslår å åpne for 3 nye områder for fritids- og turistformål med camping og utleiehytter som formål. De ønsker å legge til rette for bruk og utvikling av elva Rena som fiskeelv. Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Kommunen har avsatt store arealer til kombinert fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål i området Åmot vestfjell. Dette området er definert som utviklingssone i randområdende (sone 3) i regional plan for Rondane Sølnkletten, som ble vedtatt av Miljøverndepartementet den Endelig arealformål skal ifølge vedtaket avklares på kommuneplannivå. Vedtaket åpner for utvikling og økt standard av eksisterende fritidseiendommer vest for avmerket hensynssonegrense. Øst for grensen åpnes det for nye utbyggingsområder. Det er lagt inn hensynssone bevaring av naturmiljø på størstedelen av området, samtidig som det er lagt inn krav om felles planlegging på hele utbyggingsområde. Næringsområder Det legges til rette for spredt næringsbebyggelse på Deset, hvor det vises til gode muligheter for gårdsturisme på gården Gjetvoldstu. Massetak/infiltrasjonsanlegg Det er tatt inn massetak og infiltrasjonsanlegg sør for eksisterende hytteområde på Furutangen. Etablering er nødvendig av hensyn til utviklingen i området.

5 Forsvarets øvingsområder Reguleringsplan for Regionfelt Østlandet fungerer i dag og det er ikke lagt opp til noen revisjon fra forsvarets side. Konsesjonen for virksomheten er nå under revisjon og kommunen er i dialog med Forsvaret/Forsvarsbygg med tanke på å ivareta befolkningens ønsker om bl.a. øvingsfrie perioder. Dette omfattes ikke av kommuneplanens prosess. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Eksisterende arealformål for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur videreføres i ny plan. Kommunen har lagt inn nye fremtidige adkomstveger som knytter seg til nye og eksisterende utbyggingsområder. Dette er ny veg fra regulert avkjørsel fra Rv 3 (Skjærodden) gjennom LNF-område til Nyveien (Bekkelaget), ny veg fra rv 3 Lappland til Grinihagen-fram til fv 601 Åsbygdvegen, ny veg Hovdmoen-Rena leir (2 alternativ) Det legges til rette for etablering av flere nye gangog sykkelveger. Det gjelder på østsiden av fv 535 fra fv 615 i nord til Vålsåa i sør (ca 10 km). Her finnes mye spredt bebyggelse og enkelte områder for boliger. Langs fv 215, fra Renabakkene i sør til Haugedalen i nord (ca 4 km) ønsker kommunen å legge til rette for myke trafikanter pga. spredt bebyggelse og sykling i rekreasjonssammenheng. Det legges også til rette for gangog sykkelveg langs fv 607 (ca 0,9 km), mellom Deset skole i sør til sykehjemmet i nord. Gjennom Osneset langs fv 215 gjennom Osneset sentrum (ca. 3,3 km) legges det også til rette for gangog sykkelveg. Bestemmelser: Til arealdelen er det utarbeidet bestemmelser og retningslinjer. Retningslinjene er ikke juridisk bindende. Vurderinger Generelt Kommuneplanen for Åmot er fra 2002 og det ble vedtatt å revidere planen i Kommunen utarbeidet samfunnsdelen i 2015 og legger denne planens arealstrategier til grunn for framtidig arealutvikling i kommunen med satsing på boligutvikling i kommunesenteret og bygge opp under livskraftige lokalsamfunn i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta. Fylkesrådet viser til at god stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn og støtter kommunen i dette arbeidet. Når det gjelder økt hyttebygging med tilrettelegging for utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv er dette også positivt for videre utvikling for reiselivsnæringen i kommunen. I randsonen for regional plan for Rondane-Sølnkletten er det ønsket en større utnyttelse til fritidsboliger og aktivitetsbasert turisme/friluftsliv. Kommunen har også hatt fokus på krav til reguleringsplaner for utbyggingsområdene, både eksisterende og nye, og dette er etter Fylkesrådets vurdering, viktig for utviklingen av områdende. Fylkesrådet stiller for øvrig et spørsmål om det er hensiktsmessig å ha listen med gjeldende planer på plankartet når planene vil fremgå av planregisteret. Til boligbygging Fylkesrådet er positiv til kommunens strategi med hensyn til å prioritere utvalgte områder for bolig- og stedsutvikling og at det er utført en boliganalyse. Nye boligområder vil bl.a. tilføre kommunen 240 nye eneboligtomter i Rena og omegn. Kommunen har pr. i dag en stor reserve på ledige boligtomter/leilighetsbygg i dette området, med 199 eneboligtomter og 375 i leilighetsbygg.

6 I følge boliganalysen ble det bygget 11 nye boliger i de siste 5 årene. Disse fordelte seg med 9 på Rena og 2 i Osen. Ut fra befolkningsprognosen (SSB) hvor en legger til grunn en størst vekst på 784 personer fram til 2030, vil det gi en årlig vekst på 56 personer i kommunen. Med 2,1 bosatte pr. boenhet vil det frem til 2030 være behov for ca. 26 boliger pr. år i forhold til prognosen med størst vekst, og et behov på ca. 7 boliger med lavest befolkningsvekst, dvs. en økning på 205 personer frem til Fylkesrådet finner grunn til å påpeke at kommunen i dag har et tilstrekkelig antall tomter for å møte befolkningsveksten og at det derfor bør vurderes nøye når nye uberørte områder legges ut som utbyggingsområder. Spesielt gjelder dette områder som vil komme i konflikt med viktige arealhensyn som f.eks. flom, trafikkforhold, naturmangfold og kulturminner. I følge konsekvensutredningen skal flere av de områdene som berører slike hensyn få sin endelig avklaring gjennom reguleringen. For noen områder kan dette være tilstrekkelig, men kommunen/regulant kan da likevel oppleve at området i prinsippet ikke er tilfredsstillende planavklart i kommuneplanen og vil kunne bli møtt med innsigelser i den senere reguleringsprosessen. Fylkesrådet anbefaler derfor å utrede de nye utbyggingsområdene på en slik måte at konfliktpunktene er mest mulig avklart gjennom kommuneplanprosessen. Dette gjelder bl.a boligområdet Ilsåslia som har fått en nærmere vurdering under punktet kulturminner-kulturmiljø nedenfor. Til fritidsbebyggelse, reiseliv Kommunen ønsker å satse på utvikling av hyttebygging og reiseliv og Fylkesrådet finner at forholdene ligger godt til rette for en slik utvikling. Kommunen har etter revideringen også lagt vekt på at det skal utarbeides reguleringsplaner til både de nye og de fleste eksisterende utbyggingsområdene. Dette vil i de fleste tilfeller kunne gi kommunen en god styring med hensyn til hvordan områdene utvikles med de føringer som legges i kommuneplanen både med hensynssoner og krav i bestemmelser om bl.a landskapstilpasning, estetikk, ulike grader av standard (høy, mellom, lav). Likevel vil vi påpeke at for noen av områdene vil det være formålstjenlig med en mere overordnet regulering, og kommunen bør vurdere om ikke behovet for en områderegulering vil være nødvendig, spesielt med tanke på de store utbyggingsområdene som ligger i Åmot vestfjell (BKB1, BKB2). Her er det særlige hensyn som skal ivaretas som følge av regional plan og hvor også andre grunnleggende føringer bør avklares som f.eks. krav til rekkefølge på utbyggingen, vann og avløp og krav til infrastruktur forøvrig. I forslaget er det lagt opp til et grunneiersamarbeid med tanke på gjennomføringen, og det kan stilles spørsmål til erfaringen med slikt samarbeid og om det er den mest hensiktsmessige løsningen med tanke på en helhetlig utbygging. Til kulturminner-kulturmiljø Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer er tenkt sikret gjennom kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Sammenkoblingen mellom disse planene er gitt i en retningslinje ( 1.5). Bruken av retningslinje i dette tilfellet gjør koblingen av planene uklar. Dette bør endres til en opplysning om fakta, evt. en bestemmelse. Fylkesrådet mener generelt at kulturminnene bør vies noe større oppmerksomhet også i kommuneplanens arealdel for å gi brukerne av planen tydeligere opplysninger om kulturminnene. Da vil kommunen kunne redegjøre for hvordan en har tenkt at kulturarven kan støtte opp om kommunens overordnede mål i samfunnsdel og arealdel. I planbeskrivelsen bør det kort nevnes at det finnes mange automatisk fredete og nyere tids kulturminner i kommunen, som ikke framkommer på arealplankartet. Noen finnes på ulike reguleringsplankart, noen finnes illustrasjonskartet til kulturminneplanen, mens oppdatert informasjon skal finnes i ulike databaser som kulturminnesok.no evt. Askeladden.ra.no.

7 Det bør også nevnes i planbeskrivelsens omtale av hensynssoner at det finnes et eget kart med hensynssone c for utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. Det bør vurderes om dette og kan nevnes under bestemmelsenes 7 som en opplysning. Under nasjonale planforutsetninger og rammebetingelser bør kulturminneloven nevnes, siden flere andre lover er listet opp, det samme gjelder landsvernplaner som også bør legges til grunn for planarbeidet. Under regionale planforutsetninger må fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer tas med. Fylkesrådet stiller seg svært kritisk til B3 Ilsåslia. Fylkesdirektøren har også uttalt seg kritisk til boligfelt i Ilsåslia ved tidligere anledninger. I Ilsåslia er det et kulturmiljø bestående av flere elementer, som samlet kan ha høy verneverdi. Kulturmiljøet omfatter pilegrimsleden, et røysfelt som kan ha stor tidsdybde, en bågåstille/skytestilling og ei kullgrop. Fordi registreringen av kulturmiljøet ble gjort på midten av 90- tallet, må det en ny vurdering og kartfesting til før Fylkesrådet tar endelig stilling til om det er mulig å bygge boliger i dette området. Det gjøres likevel oppmerksom på at sannsynligheten for at det kan bli fremmet en innsigelse på reguleringsplannivå er relativt stor. Mange automatisk fredete kulturminner er for små og unøyaktig stedfestet til at de kan innlemmes i plankartet med hensynssone d. Det er likevel en vesentlig svekking av kulturminnenes status når for eksempel den store steinalderboplassen på Osnesset ikke lenger skal ha hensynssone d, slik den har i kommunedelplanen for Osenområdet, som nå er foreslått opphevet. Kulturminner som vises i gjeldende kommuneplan, eller kommunedelplaner med hensynssone d, med bestemmelser forutsettes videreført. For alle nye områder som skal reguleres, må det påregnes en kulturminneregistrering for å oppfylle undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9. I tillegg til Ilsåslia vil Fylkesrådet spesielt kommentere BFB1 og BKB3-4. BFB1 Fiskeløstjennet. Det ligger en samling fangstgroper enten inne i, eller i umiddelbar nærhet til det foreslåtte hytteområdet. Det er vanskelig å vurdere pga. konflikten pga. målestokken, men 9 må påregnes, og evt. fangstgroper inne i planområdet vil kreve romslige hensynssoner for å få et reelt vern. BKB3-4 Det er mulig at det går en gammel seterveg gjennom planområdene. Det er viktig at setervegen fanges opp i forbindelse med reguleringsplanen. Det er viktig at den gis en helhetlig vurdering, slik at den ikke bygges ned bit for bit. Fredede kulturminner skal på kommuneplanens hovedkart angis med hensynssone d og bestemmelser som ivaretar hensikten med fredningen. Dette vil for eksempel gjelde kirkene i Nordre Osen, som omfattes av en reguleringsplan, men som ikke har med hensynssone vist på kartet. Ved Deset og Åmot kirke er det ingen gjeldende reguleringsplan. Åmot prestegård derimot omfattes av en hensynssone H730 gjennom en gjeldende reguleringsplan. Det er viktig at bevaringshensyn ved Søndre Åset blir ivaretatt.

8 Konklusjon Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen.