SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyre

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Kommunestyre Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/13 13/3597 REGIONALE FLYRUTER I NORGE FRA HØRING 34/13 13/2939 STRATEGISK PLATTFORM 2013 VEST-FINNMARK REGIONRÅD VEST-FINNMARK REGIONRÅD 35/13 13/3824 TILSKUDD TIL DOKUMENTAR OM KRISTIAN BIRKELAND 36/13 13/1199 KLAGE - FRADELING AV BOLIGTOMTER ØVERBYGDVEIEN GNR 26 BNR 19 OG 22 37/13 13/2276 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING /13 13/3978 ASFALTERING /13 10/1934 STOKSTAD VANNVERK Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 33 40/13 13/3316 INVESTERINGER ALTA HELSESENTER 41/13 13/3710 OVERTAGELSE AV LYSLØYPE - EIBYLØYPA Følgende oppsett til møtet: Befaring Alta brannvesen Saker fra næring Saker drift og utbygging Orienteringer: Anbudskonkurranse Nordlysplassen kostnader og fremdrift Offentlig toalett på Alta Sentrum Vurdering av nye gang og sykkelveier prioriteringer ved bruk av parkeringsfondet Nærvær pr mars mnd. Alta, Rut Olsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 33/13 REGIONALE FLYRUTER I NORGE FRA HØRING Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: N40 Arkivsaksnr.: 13/3597 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 33/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune krever at Alta og Kirkenes blir nav for FOT-rutene i Finnmark. Ruteprogrammet styrer trafikken som Finnmark selv genererer direkte til Tromsø. Konsekvensen av dette er at grunnlaget for langrutene til/fra Finnmark svekkes. Dette fordyrer flyreisene og svekker Finnmark sin konkurransekraft i forhold til andre regioner. 2. Alta kommune krever at ettermiddagsflyet mellom Alta og Vadsø også inkluderer Kirkenes på samme flyvning. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Høringsbrev og ruteprogram for Finnmark og Nord Troms. Andre saksdok.: Bakgrunn: Finnmark fylkeskommune har mottatt ruteprogrammet for anbudsrutene i Finnmark og Nord- Troms som gjelder fra på høring. Høringsbrev og ruteprogram vedlegges. Kommunene har høringsfrist til I tilknytning til høringen har Fylkeskommunen invitert Widerøe til Vadsø for å gjennomføre et høringsmøte, og møtet blir avholdt på fylkeshuset i Vadsø. Vurdering: I tilknytning til anbudsprosessen for FOT-rutene har det fra både Alta og Kirkenes blitt reist krav om at disse byene skulle være nav i det nye flyrutesystemet. Dette kravet tok ikke Samferdselsdepartementet hensyn til og gjorde i stedet Tromsø til nav for Finnmark. Side 3 av 33

4 Sak 33/13 Konsekvensen av dette er at den trafikken Finnmark genererer styres via kortbanenettet til Tromsø. Resultatet er svekket passasjergrunnlag på stamflyplassene og dermed også et dårligere flytilbud for langruter inn / ut av fylket. Ingen av FOT-rutene styres inn mot direkteavgangene som SAS og Norwegian har til / fra Alta. All den tid departementet i anbudsrunden har gjort Tromsø til nav, vurderes det som lite sannsynlig å få endring på dette i inneværende anbudsperiode. Hva innebærer det nye ruteprogrammet av endringer for Alta? Ruteprogrammet innebærer ikke flere ankomster / avganger på Alta lufthavn. Det er kun gjort små tidsmessige forskyvninger på enkelte ruter som bidrar til bedre korrespondanse med flytilbudet ut fra Tromsø. Dette bidrar også til bedre korrespondanse med rutene til/ fra Evenes. Samlet sett gir det nye ruteoppsettet et bedre tilbud sett med Alta som utgangspunkt, enn tilbudet vi hadde før Det som fortsatt står som uløst utfordring er at Alta i lang tid har ønsket seg ettermiddagsforbindelse Alta Vadsø Kirkenes. I dag har vi forbindelse Alta Vadsø på ettermiddagen. For å komme videre til Kirkenes er det flybytte og 2 timer og 20 minutter ventetid i Vadsø før flyavgang til Kirkenes. Denne problemstillingen har ikke funnet annen løsning i det nye ruteprogrammet. Endringen som Widerøe viser til i høringsbrevet berører isolert sett ikke flyrutene til / fra Alta. Side 4 av 33

5 Sak 34/13 STRATEGISK PLATTFORM 2013 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/2939 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Vest-Finnmark regionråd innvilges kr til gjennomføring av Strategisk plattform Tilskuddet dekkes over næringsfondet post , og kan utbetales straks. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Strategisk Plattform Andre saksdok.:ingen Bakgrunn: Vest-Finnmark Regionråd har årlig rullering av sin Strategiske Plattform. Plattformen for 2013 omfatter tiltak innenfor bolyst, mineraler, olje og gass, vind, reiseliv, kultur, entreprenørskap, samferdsel og kompetanse. I tillegg er det tiltak innen folkehelsearbeid, kultursamarbeid samt organsisasjon / styring. Tiltakspakken for 2013 har en økonomisk ramme på kr Til delfinansiering av dette søkes det om tilskudd med kr fra hver av de deltakenede kommunene i Vest- Finnmark Regionråd. Økonomiske konsekvenser: Søknaden påfører kommunen en kostnad på kr Vurdering: Strategisk Plattform 2013 innholder mange små og store tiltak som kanskje ikke er like relevante for alle kommunene, men som i et regionalt perspektiv er viktige å gjennomføre. Strategisk Plattform 2013 er vedtatt av Regiontinget i desember 2013, og adminstrasjonen innstiller på at søknaden innvilges om omsøkt. Side 5 av 33

6 Sak 35/13 TILSKUDD TIL DOKUMENTAR OM KRISTIAN BIRKELAND Saksbehandler: Berit Erdal Arkiv: 223 C34 Arkivsaksnr.: 13/3824 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 35/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- i tilskudd til OrginalFilm for dokumentaren om Kristian Birkeland Nordlysets gåte. Videre bevilges kr ,- til markedsføring av filmen og arrangement av den offisielle premieren som avholdes i Nordlysbyen Alta. Tilskuddet forutsetter at Nordlysbyen og historien fra Haldde får et vektet fokus i filmen. Tilskuddet, på til sammen kr ,-, dekkes over Næringsutvikling i kommunen SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Søknad fra Orginal Film 2. Prosjektkalkyle 3. Finansieringsplan Bakgrunn: Orginal Film har skrevet manus til en dokumentarfilm om Kristian Birkeland, som fikk etablert det første Nordlysobservatoriet på Haldde på slutten av 1800-tallet og som med sin forskning sammen med Sam Eyde dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro. Til dokumentaren søker Orginal Film om kr ,- i tilskudd fra Alta kommune. Side 6 av 33

7 Sak 35/13 Saksopplysninger: Orginal Film har fått tilskudd til dokumentaren fra ulike filmfond, NRK m.f. og er nær fullfinansiert. Se vedlagt finansieringsplan og prosjektkalkyle. Orginal Film har god track record, og står bl.a bak TV-serien Hjerterått hvor Finnmark og Indre strøk ble godt markedsført. Følgende fremdriftsplan foreligger: 1. Finansiering: D.d. - mai Opptak: Juni desember Etterarbeid: Januar - mars 2014 Vurdering: Alta tok i år 2000 navnet Nordlysbyen med forankring i historie som byen innehar med det første nordlysobservatoriet etablert på Haldde på slutten av 1800-tallet. Kristian Birkeland var sentral i etableringen. Histtorien om etableringen, forskingen og hverdagslivet til de som bodde på Haldde er spennende, og har fått ufortjent lite oppmerksomhet fra Alta og Norge for øvrig. Fra år 2000 har Nordlysbyen blitt utfordret ved at andre byer også markedsfører nordlys i stor grad. Men det er kun Alta som har historisk forankring, og da må vi gjøre historien kjent og befeste vår posisjon og vårt navn en gang for alle! Med etablering av Nordlyskatedralen, og straks også Nordlysattraksjonen, får vi befestet Nordlysbyen godt, men det gjenstår å gjøre byen og etableringene kjent. I rullering av Destinasjon Nordlysbyen som pågår paralellt er nettopp markedsføring av Nordlysbyen, Haldde og Nordlyskatedralen et av hovedtiltakene. Planen fremmes i juni/august til politisk behandling, så denne søknaden må tas til vurdering i forkant for å sikre fremdrift som planlagt. Et annet tiltak som det jobbes med er å tilgjengeliggjøre Haldde. Alta kommune har også en søknad inne hos Norsk Kulturminnefond til sikringstiltak av byggene på Haldde for å stoppe videre forfall. Svar ventes i disse dager. Om fremdriftsplan følges vil dokumentaren være klar våren Side 7 av 33

8 Sak 35/13 Økonomi: Tilskuddet dekkes opp av Næringsutvikling i kommunen, og regnes som et bidrag til å styrke reiselivsnæringen i Alta. Tiltaket vil være et av tiltakene i rullering av Destinasjon Nordlysbyen, som forskutteres, og summen vil da være en del av Alta kommunes bidrag til tiltakene der. Det er tenkt ekstern finansiering på enkelte tiltak i planen. Konklusjon: Dokumentaren vil filmes i Alta og andre steder som var av betydning for Birkeland, men navnet på filmen og hans opphold på Haldde vil gi Alta det fokus og oppmerksomhet som vi sårt trenger. Prosjektet kom betimelig ift tiltak i nye Destinasjon Nordlysbyen, og administrasjonen er av den oppfatning at vi definitivt må gripe denne muligheten til å befeste historien om Haldde. Summen det søkes om er noe høy, og administrasjonen innstiller derfor på et lavere beløp som også todeles. Det er viktig at man sikrer god markedsføring av filmen, og en premiere lagt til Alta vil kunne gi synergier. Et øremerket tilskudd til markedsføring og premieren forslås derfor. Totalt innstiller adm på ,- i tilskudd, fordelt med ,- til dokumentaren og ,- til markedsføring og premiere. Side 8 av 33

9 Sak 36/13 KLAGE - FRADELING AV BOLIGTOMTER ØVERBYGDVEIEN GNR 26 BNR 19 OG 22 Saksbehandler: Kurt Helge Bakken Arkiv: GNR/B 26/22 Arkivsaksnr.: 13/1199 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Klagen tas ikke til følge. I medhold av jordlovens 12 gis det ikke samtykke til fradeling av de 3 omsøkte tomtene med atkomsvei fra gnr 26 bnr 19 og 22. Begrunnelse: Arealene som søkes fradelt kan nyttes til jordbruksformål. De er avsatt til landbruksformål i kommuneplanens arealdel og er gitt et særskilt hensyn som kjerneområde landbruk. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Klage datert Melding om delegert vedtak, DS 20/13 datert Høringsbrev fra planavdelingen, datert m/underliggende dokumenter 4. Oversiktskart med omsøkte tomter, datert Andre saksdok.: Kommuneplanens arealdel Bakgrunn: 1. Jan Ivar Thomassen (gnr 26 bnr 19) og Jan H. Thomassen (gnr. 26 bnr 22) har i felles søknad, datert hhv og , søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av 3 nye boligtomter med felles atkomstvei. Jan Ivar Thomassen søker om fradeling av to tomter på h.h.v ca ca.1275m2 og 1848 m2 og Jan H. Thomassen søker om fradeling av en tomt på ca 1825 m2. Tomtene er tiltenkt søkernes barn. Tomter og atkomstvei er vist i kartutsnitt figur Søknadene er behandlet administrativt og avslått av planavdelingen. Søkerne har påklaget denne avgjørelsen og som følge av dette er saken sendt landbrukskontoret for behandling etter jordloven, viser til høringsbrev i vedlegg 3, datert Side 9 av 33

10 Sak 36/13 3. Søknaden er gjennom delegert myndighet avslått etter jordlovens 12, viser til vedtak i sak DS 20/13 av (vedlegg 2). Søkerne har påklaget dette i brev datert (vedlegg 1). Saken legges nå frem til politisk behandling etter jordloven. Figur 1 Oversiktskart med omsøkte tomter og atkomstvei Eiendommen til Jan Ivar Thomassen (gnr 26 bnr 19) på til sammen 72 dekar hvorav 45 dekar er dyrket. Arealet der tomtene og atkomstveien er søkt fradelt er både fulldyrket og dyrkbar mark. Eiendommen til Jan H. Thomassen (gnr. 26 bnr 22) er på til sammen 163 dekar hvorav 25 dekar er dyrket. Arealet der tomten er søkt fradelt er myr og defineres som dyrkbar. Eiendommene ligger innenfor område som er avsatt til LNFR uten bestemmelser om spredt utbygging. De ligger innenfor hensynssone, kjerneområde landbruk. I kommuneplanens bestemmelser punkt 5.1.1, heter det i retningslinjene: I arealdisponeringen skal det tas særskilte hensyn til områder definert som kjerneområder i landbruket. Vurdering: Søknaden behandles etter jordloven 12. Der fremgår det at eiendom som kan nyttes til jordeller skogbruk ikke skal deles. Det kan imidlertid gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. I vurderingen skal det mellom anna tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljøulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Side 10 av 33

11 Sak 36/13 Søkerne skriver i sin klage følgende: Traseen for avlastningsveien er bestemt lagt som vist i kartutsnitt figur 2. Arealene nord for denne er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel (gul farge). Dette gjør at de gjenværende arealene er viktig å ta vare på som fremtidige landbruksareal noe også kommuneplanens arealdel har tatt hensyn til ved gi område status som LNFR uten bestemmelse om spredt utbygging. For å forsterke betydningen og viktigheten av å ta vare på produksjonsarealene i landbruket er området definert som kjerneområde landbruk. Dette betyr at i arealdisponeringssaker skal det tas særskilte hensyn til dette. I tillegg er det å nevne, at forholdene rundt den fremtidige avlastningsvei er uavklart. Figur 2 Utsnitt av planstatus for omsøkte område Videre skriver søkerne i sin klage følgende: Side 11 av 33

12 Sak 36/13 Det er riktig at landbrukskontoret har signaliserter en mulighet for fradeling av en tomt fra gnr 26/22 og da med veiløsning gjennom området Skogstadveien som er avsatt til boligformål, vest for omsøkte tomt. I ettertid er søknaden blitt mer omfattende med atkomst over dyrket mark samt to fradelinger fra naboeiendommen gnr 26/19. Oppsummert innstiller vi på at klagen ikke tas til følge. Landbruksinteressene i området er av en slik art at en dispensasjon fra delingsforbudet i jordlovens 12 ikke bør benyttes. Side 12 av 33

13 Sak 38/13 GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2013 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/2276 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 22/13 Hovedutvalg for helse- og sosial / Hovedutvalg for oppvekst og kultur 37/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunes årsregnskap og årsmelding for 2012 godkjennes. 2. Alta kommunes regnskap for 2012 er avsluttet med et mindreforbruk på 12,775 mill.kr. Mindreforbruket disponeres slik: 8,775 mill.kr avsettes til bufferfond 4,0 mill.kr avsettes til fond investeringsformål SAKSUTREDNING: Vedlegg: Årsregnskap 2012 Årsberetning 2012 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets behandling Side 13 av 33

14 Sak 38/13 Driftsregnskap 2012 netto pr. tjenesteområde Tjenesteområder Regnskap 2012 Forbr i % KorrBud 2012 OpprBud 2012 Regnskap 2011 Avvik i kr POLITISK VIRKSOMHET ,7 % RESERVER ,9 % FELLES STØTTE ,5 % SAMFUNNSUTVIKLING ,1 % BARN OG UNGE ,7 % HELSE- OG SOSIAL ,2 % NÆRINGSFONDS ,1 % KULTUR ,6 % DRIFT- OG UTBYGGING ,0 % SELVKOSTOMRÅDET ,3 % REVISJONEN ,0 % HAVNEVESEN ,0 % KIRKELIG FELLESRÅD ,0 % SKATTER OG RAMMETILSKUDD ,7 % RENTER OG AVDRAG ,9 % TIDL.ÅRS MER-/MINDREFORBRUK ,0 % FONDS ,6 % DISP.FOND TIL INVESTERING ,0 % AVSKRIVNINGER ,0 % ÅRETS DRIFTSRESULTAT ,0 % Oppsettet viser netto driftsresultat i 2012 pr. tjenesteområde. Kolonnen til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Årets driftsresultat er avsluttet med et netto mindreforbruk på 12,775 mill.kr. Herav utgjør merinntekt fra momskompensasjon 4 mill.kr., og da merinntekt fra momskompensasjon fra investering ikke lenger skal brukes i drifta, avsettes disse midlene til investeringsformål. Resterende mindreforbruk, mill.kr avsettes til bufferfond. Rådmannens kommentarer - Økonomiske konsekvenser: Årsmelding for 2012 bygger i stor grad på samme mal som for Den samlede rapporteringen består av årsmelding og regnskapsrapport med økonomiske analyser og vurderinger. Side 14 av 33

15 Sak 38/13 Årsmeldingen er bygget opp rundt kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil, årsbudsjett 2012, rådmannens overordnede virksomhetsplan for 2012, politiske vedtak samt gjennomgående Kostra-tall. Det jobbes for tiden med å utarbeide en ny mal for kommunens årsbudsjett og økonomiplan, samt at kommuneplanens samfunnsdel er under rullering. Dette vil medføre at rapporteringen for de kommende årene vil følge en ny mal. Rådmannen hadde følgende hovedprioritering for 2012: Rådmannen vil for året 2012 prioritere Fokusområde 15: Omstilling av Alta kommune Rådmannens overordnede målsetting for 2012 er å få på plass en klart definert organisasjonsstruktur med sterke og robuste virksomheter, som bidrar til helhetstenkning og gir en bærekraftig utvikling i hele organisasjonen. I denne sammenhengen skal det innen høsten foreligge et beslutningsgrunnlag for å få på plass en fremtidsrettet skolestruktur og sykehjemsstruktur. Kommunestyret vedtok følgende når det gjelder organisering: Kommunestyret ber rådmannen iverksette og ha stor fremdrift på følgende utredninger som skal ligge til grunn for omstilling av Alta kommune som virksomhet: utredning av en tonivåmodell i Alta kommune med ca 30 virksomheter. Som et første ledd i denne organiseringen ber en om at kulturaktivitetene vurderes organisert som en virksomhet, underlagt rådmannen Gjennomførte tiltak innenfor denne hovedprioriteringen: Kommunestyret har vedtatt følgende prinsipper for organisering: o Nivå 1 er rådmannsnivået, og består av rådmannens lederteam, fagstaber, samfunnsutvikling og fellestjenesten. o Nivå 2 er virksomhetene, som består av totalt 35 virksomheter og ledes av en virksomhetsleder. Dette nivået rapporterer til rådmannen o Under nivå 2 etableres det avdelinger, som ledes av en avdelingsleder som rapporterer til de respektive virksomhetslederne. o Sektorene har endret benevnelse til tjenesteområder, slik som Oppvekst og kulturtjenestene. Side 15 av 33

16 Sak 38/13 o Virksomhet for kultur er vedtatt og ble etablert 1. oktober, og ledes av kulturleder. Huset, biblioteket, kultursalen og kulturskolen er avdelinger under Virksomhet for kultur. Organisatorisk er virksomheten underlagt kommunalleder for Oppvekst og kultur. Det som nå gjenstår er implementeringen av den nye administrative organiseringen, inkl. rapporteringsrutiner, delegasjoner, stillingsbeskrivelser m.m. Dette vil komme på plass i løpet av Ut over dette er følgende tiltak gjennomført: Regnskap og lønn er slått sammen til en avdeling Vedtatt nye etiske retningslinjer, regler for nettbruk, revisjon av lønnspolitisk plan, revitalisering av AKAN arbeidet, arbeidsreglement og introduksjonsmapper, samt at arbeidet med utarbeidelse av en ny arbeidsgiverpolitikk for Alta kommune er startet opp. Skolestruktur kommunestyrets vedtak: o Utredningen av skolestrukturen i Alta. Utredningen må være helhetlig og må ta hensyn til standarden på dagens bygningsmasse, innhold i skolen, administrativ organisering, antall skoler etc. Gjennomførte tiltak: o Fokuset har vært på behovet for en mer kostnadseffektiv struktur (færre og større skoler), samt økt kvalitet/innhold i undervisningen. Driftskostnadene skal frem mot 2015 reduseres med 14,5 mill. o Norconsult ble engasjert for en ekstern gjennomgang av skolestrukturen. I tillegg har administrasjonen utarbeidet flere saksfremlegg til politisk nivå. Vedtak om endringer i skolestrukturen vil skje i Sykehjemsstruktur kommunestyrets vedtak: o Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet til seg. Gjennomførte tiltak: o Ny sykehjemsstruktur er vedtatt av Kommunestyret. Første trinn er utbygging av 50 bemannede omsorgsboliger i tilknytning til Alta Helsesenter. o Når nye tilbud er på plass er planen at de minste sykehjemmene legges ned. Av andre større planprosesser som ble startet opp i 2012 kan følgende nevnes: 1. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Side 16 av 33

17 Sak 38/13 2. Kommunedelplan for Helse og sosial (sendt på høring) 3. Folkehelseplan for Alta kommune (sendt på høring) 4. Helhetlig plan for integrering av flyktninger 5. Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta i regi av Helse Nord. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune, Helse Finnmark og Helse Nord. Målsettingen med prosjektet er å styrke det totale helsetilbudet i Alta, inkludert oppbygging av spesialiserte tjenester tilpasset en økende befolkning. I tillegg vil helseforetaket foreta betydelige investeringer i ny bygningsmasse i tilknytning til spesialistpoliklinikken. Disse planprosessene er planlagt ferdigstilt i Miljø Alta kommune har rutiner og internkontroll som sikrer at kommunen ikke forurenser miljøet. Etikk Alta kommune har vedtatt nytt etisk reglement. Dette, sammen med kommunens internkontrollsystem gjør at rådmannen har tilstrekkelig oversikt over kommunens virksomhet og ikke er kjent med at noen deler av organisasjonen driver noen form for uetisk virksomhet. Befolkningsvekst Pr. 1. januar 2013 teller Altas befolkning I 2012 hadde kommunen en folketilvekst på 364 personer, prosentvis 1,89% mot 1,11% i 2011 og 2,09% i Veksten i folketallet har hold seg sterk over flere år, og er høyere en det som lagt inn som forutsetninger i økonomiplanen. Veksten har flest positive sider, men medfører i tillegg utfordringer i forhold til å dimensjonere infrastruktur og tjenestetilbud. Økonomisk resultat Årsregnskapet for Alta kommune viser at driftsinntektene er på 1,458 mrd. Dette innebærer en vekst på 7,0% i forhold til Kommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk på 12,75 mill. Side 17 av 33

18 Sak 38/13 Politisk virksomhet, felles støtte, samfunnsutvikling og kultur har mindreforbruk, og kommunen har merinntekter fra skatt og rammetilskudd og innsparing på renter, avdrag og reserver. Overforbruk i Barn og unge og spesielt Helse og sosial, dekkes opp av innsparinger og merinntekter i øvrige sektorer. Netto driftsresultat er på 24,4 mill eller pluss 1,7% av driftsinntektene. Driftsresultatet er 14,2 mill bedre enn budsjett, men 10,1 mill svakere enn regnskap Selv om kommunen i 2012 har et tilfredsstillende driftsresultat er vi sårbar i forhold til fremtidige uforutsette kostnader i og med at bufferfondet er helt marginal. En kommune på vår størrelse burde at et bufferfond på minimum 100 mill. For nærmere analyse av kommunens økonomiske stilling vises det til kap. 6 i Årsmeldingen. Investeringer Alta kommune tok ikke opp ordinære lån i 2012, bortsett fra Startlån. Kommunen har det siste året foretatt minimalt med investeringer, og de prosjektene som er gjennomført er finansiert ved hjelp av tidligere ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld i kroner per innbygger er redusert de siste to årene og utgjør i dag kr Av større prosjekt som er gjennomført i 2012 kan nevnes Alta Museum (VAM), omsorgsbolig/personalenhet Kongleveien, asfaltering i tillegg til selvkostområdet. Annet Alta kommune har fortsatt full barnehagedekning, samt at det har vært en merkbar forbedring på enkelte områder i forhold til nasjonale prøver i grunnskolen. Helse og sosialsektoren deltar i mange prosjekt, og hvor hovedfokuset er å ta i bruk nye teknologiske løsninger innen pasientoppfølgningen. Når det gjelder oppsummering av tjenesteproduksjonen for 2012 viser rådmannen til kommentarene i årsmeldingen. Side 18 av 33

19 Sak 38/13 ASFALTERING 2013 Saksbehandler: Magne Opgård Arkiv: Q05 Arkivsaksnr.: 13/3978 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø vedtar følgende asfaltplan for 2013: Asfaltering, inkl. forarbeid, skulderfylling m.m. Vei nr. Vei Lengde Bredde Kostnadsoverslag Kostnads overslag totalt Prosjektering og rigg , ,- Markveien 220 m 7 m , ,- Follumsvei 260 m 6 m , ,- Skoleveien 370 m 6 m , ,- Bregneveien 460 m 6 m , ,- Skiferveien 120 m 6 m , ,- Uforutsett, kantgrus og oppretting ,- Asfaltering: ,- SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Kart over veier i forslaget - Liste med oversikt over kommunale veier med kostnadsoverslag (2006) for oppgradering Andre saksdok.: Side 19 av 33

20 Sak 38/13 Bakgrunn: Det er de siste årene brukt 2,0 millioner på forsterkning og reasfaltering av kommunale veier. I 2012 ble det bevilget 8,5 millioner og vi fikk asfaltert flere grusveier og reasfaltert veier ute i distriktene. Kommunestyret vedtok under økonomiplanbehandlinga i desember å avsette 2,0 mill. til asfaltering i Økonomiske konsekvenser: Hovedutvalget prioriterer veier som skal asfalteres innenfor kommunestyrets bevilgning av samlede midler til formålet for 2013 på kr ,- inkl mva. Vurdering: Administrasjonen prioriterer i år reasfaltering av sterkt trafikkerte veier. Markveien er en samlevei og ble i 2012 freset og er klar for asfaltering, ca 220 meter. Follumsvei er en adkomstvei og er sporete og hullete, ca 260 meter. Skoleveien er en samlevei og har tynnslitt dekke og er hullete, ca 370 meter. Bregneveien er en samlevei og er sporete, ca 460 meter. Skiferveien er en adkomstvei og er veldig tynnslitt og hullete, ca 120 meter. Side 20 av 33

21 Sak 39/13 STOKSTAD VANNVERK Saksbehandler: Tommy Johansen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/1934 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalget for næring, drift og miljø antar tilbyder Sterner Aquatech AS som leverandør for ny vannbehandling for Stokstad vannverk. 2. Hovedutvalget slutter seg til at anlegget fullfinansieres gjennom regulering av årets midler for VA investeringer. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Anbudsinnstilling fra Rambøll Bakgrunn: På grunn av dårlig vannkvalitet har det i de senere år vært gjentatte klager på kvaliteten til vannet ved Stokstadbakken vannverk. Etter å ha fått utarbeidet en rapport vedrørende vannkvaliteten, ble Rambøll engasjert for å utrede mulighetene til få en tilfredsstillende vannkvalitet for Stokstabakken. De har foreslått en etablering av vannbehandling som tilfredsstiller de krav som drikkevannsforskriften stiller og den baserer seg på kjente vannbehandlings metoder. Hovedutvalget er tidligere orientert muntlig om denne saken og den har også vært fremmet som sak, PS 45/11. Hovedutvalget vedtok i sak PS 45/11 følgende: Hovedutvalget tar saken til etterretning. Foreløpig settes det av 2,5 millioner kr Stokstadbakken vannverk i I 2012 fikk ble det gjennomført en anbudskonkurranse for etablering av ny vannbehandling. Det kom inn tilbud fra to tilbydere. Det endte dessverre opp med at vi måtte avlyse denne på Side 21 av 33

22 Sak 39/13 grunn av økonomiske forhold. De innkomne tilbudene var så høyt over de rammene var gitt oss av hovedutvalget at det ikke var mulig å gå videre med konkurransen. Vår konsulent utarbeidet så et nytt tilbudsgrunnlag. Den anbefalte løsningen for vannbehandling var den samme i dette grunnlaget, men kravene til vannbehandlingsbygget, grunnarbeider og lignende ble endret. Vår konsulent mente det burde være mulig å komme betydelig ned i kostnader. Konkurransen er nå gjennomført og det foreligger en innstilling fra vår konsulent. Det kom inn tilbud fra 3 tilbydere. Innkomne tilbud etter gjennomgang eks mva: Årlige driftskostnader Sum inkl. forbehold og driftskostnader Sterner Aquatech , ,- Unik Filtersystem , ,- T.Johansen Drift AS , ,- Konsulent sammenstilling etter vekting av tilbud Tilbyder Pris Kvalitet Total Sterner Aquatech Unik Filtersystem T.Johansen Drift AS Konsulentens vurdering er at tilbyder nr 1. Sterner Aquatech AS har vunnet tilbudskonkurransen. Nr 2 er Unik Filtersystem AS, med tilbyder nr 3 T. Johansen Drift AS på 3.plass. Administrasjonen slutter seg til vurderingen. Økonomiske konsekvenser: Det innstilte tilbudet har en kostnadsramme på kr eks mva. Det bør utover dette settes av kostnader til sikkerhetsmarginer og reserver, samt generelle kostnader til konsulent og byggeledelse. Prosjekt: Stokstadbakken vannverk Vannbehandling ,00 Entreprisekostnader ,00 Generelle kostnader ,40 Side 22 av 33

23 Sak 39/13 Byggekostnader ,40 Grunnkalkyle ,40 Reserver/forventet tillegg ,48 Forventet prosjektkostnad ,88 Sikkerhetsmargin ,44 RAMMEKOSTNAD ,32 Det ble satt av 2,5 mill til prosjektet i prioriteringsplan av investeringstiltak for vann og avløp Administrasjonen har vurdert de innkomne tilbudene sammen med vår konsulent og vi finner det lite sannsynlig at det er mulig å få kostnadene ytterligere ned uten at dette skal gå på bekostning av vannbehandlingen. Kostnadene er redusert med over kr i forhold til den første konkurransen. Kostnadsrammen for prosjektet er nå estimert til 3,5 millioner kr noe som medfører at det må en tilleggsbevilgning på 1,0 mill kr for å realisere prosjektet. Vurdering: Stokstad vannverk har et behov for etablering av ny vannbehandling. Dette er klarlagt gjennom vannprøver, klager fra beboere og gjennom rapportarbeider av konsulent firma. Vannkvaliteten har vist seg å være så korrosiv at det har medført regresskrav fra forsikringsselskap på grunn av vannkomponenter som har brutt sammen og forårsaket vannlekkasjer. Alta kommune har gitt abonnentene til vannverket lovnader om at det vil bli utbygging av ny vannbehandling. Dette har skapt forventninger om at dette blir gjennomført. Alta kommune har bruk ressurser på å finne den vannbehandlingsmetoden som kreves for å få på plass et tilfredsstillende behandlingsanlegg. Det vil medføre store kostnader forbundet med dette prosjektet men det er det som skal til for at vi skal levere hygienisk betryggende drikkevann til våre abonnenter. Vi anbefaler at hovedutvalget antar anbyder og at det gås videre med prosjektet. Vi anbefaler at anlegget fullfinansieres gjennom de årlige investeringsmidlene for VA. Dette kan gjøres gjennom regulerende vedtak innenfor investeringsrammen. Dette vil fremmes som egen sak til junimøtet. Side 23 av 33

24 Sak 40/13 INVESTERINGER ALTA HELSESENTER Saksbehandler: Rigmor Endresen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/3316 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 40/13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Kommunestyret bevilger nødvendig finanasiering for å oppgradere bunnledningen under Alta helsesenter. Oppgradering av bunnledningen er kostnadsberegnet til ca 2,8 mill, og finansieres med låneopptak i De øvrige investeringene som er nevnt i saksfremlegget vil bli tatt med i fremtidig utbygging av helsesenteret, planlagt igangsatt i SAKSUTREDNING: Vedlegg: Saksutredning: Alta helsesenter ble tatt i bruk i 1973 og bunnledningen ble etablert da. Helsesenteret har vært gjennom mange endringer etter etableringen, blant annet som følge av befolkningsvekst og dermed behov for økt tjenesteproduksjon. Bunnledning Bunnledningsnettet på hele den gamle delen av bygget, fløy E1, E2, E3 og E4 er nå i svært dårlig forfatning. Rørene er fra 1973 og må renoveres. Det er rustet hull flere steder, skjøtene er ikke tette lengre og det er derfor umulig å overholde utslippskravene. Avløpsvann siver ut i grunnen under bygget, noe som medfører utvikling av fluer rundt slukene. Det har vært nødvendig å stenge toaletter gjentatte ganger, på grunn av hull i rørene. Det har også vært tette toaletter som måtte spyles opp. Så sent som januar i år gikk det tett og vaskesentralen måtte stenges mens rørene ble åpnet igjen. Det tok nesten tre dager med en kostnad på ,-. Samtidig ble bunnledningen Side 24 av 33

25 Sak 40/13 sjekket og et område måtte stakes opp på grunn av tilstopping. Denne gangen med en kostnad på ,- som ble betalt av Finnmark fylkeskommune. I februar gikk det på nytt tett, denne gangen i fløy E4. Det medførte at et toalett på nytt måtte stenges. Også kjøkkenvasken i spisestuen på sykestua gikk tett på samme tid. Avløpet ble på nytt staket opp av rørlegger med en kostnad på ,-. Det er også foretatt to andre spylinger av det ovenfor nevnte toalettet som vi måtte stenge, pluss en spyling og en filming et annet sted på rørnettet. Det kostet oss til sammen 8295,-. I 2008 og 2009 ble det reparert to hull i bunnledningen på fløy E4 og det gikk stadig vekk tett. Disse reparasjonene hadde en kostnad på ,- Det er brukt til sammen ,- eks mva til reparasjon av bunnledningen de siste par årene. I følge rørlegger Dan Berg som stort sett har utført reparasjonsarbeidet, er det fortsatt mulig å renovere bunnledningene. Man benytter et system hvor man trer inn en strømpe som gir tilsvarende styrke og holdbarhet som moderne plastrør, med en forventet levetid på minimum 50 år. Denne typen renovering kan utføres uten å måtte stenge avdelinger og uten store inngrep i bygget. I motsatt fall må man skifte ut rør. Da må hele fløyer stenges i lang tid på grunn av store bygningsmessige inngrep. Dersom det blir kollaps i rørene; altså at det hele raser sammen og fylles med grus, så vil det ikke lengre være mulig å renovere ved hjelp av strømpe. Da må hele gulvet sages opp for å få utført reparasjoner, med de ulemper som er beskrevet ovenfor. Rørlegger Dan Berg stiller gjerne for å synliggjøre hvordan et slikt tiltak gjennomføres. I tilfelle kollaps på et kritisk sted på avløpsnettet, vil konsekvensen bli minimum stenging av den berørte fløyen, - muligens også tilstøtende fløy, med de følger det måtte få. Driftsleder anbefaler renovasjon av bunnledningen og mener dette er det som må til for å sikre driften av Alta Helsesenter. Det bør ha første prioritet. Vedlagt tilbud på renovering av rørstrekk på fløy E3, ca 45 m til en pris av ,- eks mva fra rørlegger Dan Berg. Det vil si en meterpris på 5267,-. Det er totalt ca 530m rør som må renoveres. Total behov for oppgradering av bunnledningen på anslagsvis ,- + mva Side 25 av 33

26 Sak 40/13 Merknader: Driftslederen peker i tillegg på tre andre områder som har et dokumentert behov for oppgradering. Glassgård Det er ikke lenger mulig å utføre nødvendig vedlikehold i glassgården. Både pæreskift til plantebelysning og ettersyn/reparasjon av luftevinduer må vente pga tretthetsbrudd i vinkler som holder oppe skinnesystem til hengestillas. Samtlige vinkler må skiftes og godkjennes før hengestillasen kan brukes igjen. Driftsleder har vært i kontakt med leverandøren Koltek og har bedt om pristilbud, men det er ikke mottatt foreløpig. Ved å stripulere en pris ut i fra erfaring, har driftsleder kommet frem til at en slik reparasjon vil koste rundt ,- eks mva. Røykluker trenger kvalifisert service og det må skiftes ut en del komponenter. Tannstagene med fester, er så slitte at det er fare for kollaps og mulig nedstyrting av vindusglass. Pga dårlig økonomi har det ikke vært foretatt noen service på drivverket til røyklukene siden de var nye, kun egenkontroll og spraying av lager. Det kunne vært ønskelig med en serviceavtale med intervaller på 3-5 år. Det er kostbart og drive service på anlegget da det må bygges stillas for å utføre arbeider. Dette er en tidkrevende og kostbar prosess og plantebedene kompliserer i tillegg oppstilling av stillas. Tekniker fra Bramo Glass og Klima AS, som i sin tid leverte utstyret, har tatt en befaring og kommet med et tilbud på reparasjon; ,- eks mva Utover dette kommer bygging og leie av stillas for at arbeidene i det hele tatt skal kunne utføres. Driftsleder har ikke fått regnet noe tilbud på dette, men vi har fått antydet fra Byggesystemer en øvre prisgrense på ,- eks mva. Det betyr et behov på ca ,- + mva. or å få utført arbeidene. Konsekvenser ved å unnlate å gjøre noe Konsekvensene ved å ikke utbedre dette vil være at det ikke kan utføres nødvendig vedlikehold, som lyspæreskift til plantebelysningen. Uten belysning vil plantene neppe overleve neste vinter. Det blir heller ikke foretatt ettersyn av motorer, drivverk og luftevinduer og det vil bli nødvendig å slå av luftefunksjonen for å ikke risikere kollaps av vinduer. Resultatet blir at solen vil varme opp glassgården og det blir for varmt for de som har kontor i området. Side 26 av 33

27 Sak 40/13 Nødlyssystem Nødlysene er mellom år gamle og mange begynner å bli i dårlig forfatning. Det kreves batteriskift på en stor del av belysningen, mens andre armaturer er defekt og må byttes ut. Det er ca 520 nødlys totalt på Alta Helsesenter. Av dette er 120 skiftet ut i , mens 40 stk på Helse finnmark sin etasje er fra rundt Det gjenstår fortsatt å skifte ut ca 360 lys. Dagens nødlyssystem består av lys med batteripakke i hvert lys. Det kreves uforholdsmessig stor ressurs å vedlikeholde dette anlegget, både i form av tid som medgår til batteri- og lysrørbytte, og ikke minst kostnader til å bytte batterier på så mange lys. Hvert batteri koster 150,- Det betyr at det koster rundt ,- eks mva. + arbeide å foreta batteribytte på alle 520 lysene. Batterienes holdbarhet er fra 3-5 år på slike anlegg. I tillegg kommer kostnader til lysrør. Nødlysene har heller ikke automatisk overvåking og testing, det er en jobb som må gjøres manuelt. Det tar alt fra 1-2 dager for en person å utføre, litt avhengig av testens omfang og eventuelle feil. Nødlysene må testes en gang pr.mnd. Med så mange lys som må testes manuelt er det nesten umulig å overholde kravet til lovpålagt dokumentasjon av utført test. Drift og vedlikeholdsbemanningen er kraftig redusert på Alta Helsesenter de siste 10 årene, og det er en daglig utfordring å rekke over denne type manuelle oppgaver. Oppgradering For å effektivisere driften, og redusere driftskostnader, er det derfor ønskelig å oppgradere til nytt nødlyssystem. Det finnes LED-armaturer med kondensatorpakke i stedet for batteripakke, og trådløs automatisk overvåking og testing. LED-armaturen har en levetid på timer. Det vil si over 10 år både på lyskilde og kondensator samt at det gis 8 års garanti. Et slikt system vil gi flere fordeler: - Man slipper vedlikehold og kostnader knyttet til kjøp og bytting av batteri og lysrør i minst 10 år fremover - LED-armaturen er energibesparende. - Et mer stabilt system. - Det blir unødvendig å bruke 1-2 dager pr mnd. på å teste alle lysene. Systemet gjør det automatisk og man trenger kun å logge på systemet og skrive ut testen. - Det blir enkelt å overholde kravet til dokumentasjon av test. - Bedre kontroll med anlegget. Om det skulle bli feil på et lys, kommer det opp varsel på pc n. (I dag er det kun manuell registrering som kan fange opp at et eller flere lys er sluttet å fungere. I verste fall kan det være ved neste månedlige kontroll.) Side 27 av 33

28 Sak 40/13 - Man kan benytte egne elektrikere til mesteparten av monteringsarbeidet, noe som igjen vil gi store besparelser. - Trådløst system reduserer behovet for kostbar kabling. Med en stk pris for disse armaturene på 1950,- x 360 armaturer + modem og software til 4500,-.vil behovet være ca ,- til utstyr. Noe kablingsarbeide må allikevel påregnes dersom armaturer må flyttes. En del av dette må muligens gjøres av firma; stipulert pris ca ,-. I tillegg må det skiftes himlingsplater, ca ,-. Totalbehovet blir ca ,- + mva. Det anses som ganske rimelig for et nytt anlegg. Et grovt prisanslag fra elektrokonsulent var minst ,- for et tradisjonelt anlegg hvor det må strekkes egen kommunikasjonskabel mellom hvert lys og man må bruke eksternt firma til mesteparten av jobben. Kostnadene med batteribytte ca hvert 4. år som kommer i tillegg. SD-anlegg Anlegget for styring og regulering av lys, varme, kjøl og ventilasjon på hele helsesenteret er gammelt og har gått ut av produksjon. I 2010 røk nettverkskortet slik at det ble problemer med kommunikasjonen som slo seg av og på i et sett. I 2012 røk strømforsyningen og hele hovedmaskinen måtte sendes inn til reparasjon. Dette kostet ,-. Denne type utstyr har gått ut av produksjon og det er dermed svært begrenset med deler igjen. Dersom noe skulle ryke igjen, er det ikke sikkert at det lar seg reparere. Det er også kunstig høye delepriser på reparasjoner, da man nesten kunne skaffet en ny, moderne hovedmaskin for samme pris som den siste reparasjonen kostet. Da hovedmaskinen røk var tok det omtrent to uker før den var tilbake fra reparasjon. Alt forble i den tilstanden det var i på det tidspunktet da maskinen røk. Det som sto på forble på og det som var avslått forble av. Denne gangen var hendelsen i august. Dersom det hadde skjedd på vinteren, hadde det vært mer kritisk. Det gamle anlegget er lite brukervennlig og har også dårlige styrings/reguleringsfunksjoner, f. eks dårlige muligheter for å legge inn bevegelige helligdager/ferieprogrammer for å spare energi, dårlige loggfunksjoner av tilstander på anleggene og ingen mulighet for alarmutsendelse via e-post/sms. Det er heller ikke mulig å logge seg på fra en hvilken som helst maskin slik vi har på de andre byggene i kommunen, kun fra en dedikert maskin på Alta Helsesenter. Dette er ikke tilfredsstillende på et så stort og viktig bygg. Det burde vært mulig å sjekke status på driftspersonalets maskin, uavhengig av hvor man befinner seg. Side 28 av 33

29 Sak 40/13 Ved feil i programmene er det heller ikke mulig å gjøre omprogrameringer via fjernstyring,. Servicefolk må fysisk komme inn i bygget. Det er kostbart og tidkrevende fordi nærmeste serviceavdeling er i Sørreisa i Troms. Det anbefales å oppgradere til nytt og moderne anlegg med alle muligheter, så snart som mulig, slik at det blir en enklere og mer forutsigbar drift. Det mest praktiske ville vært å oppgradere til samme type anlegg som er på de andre byggene i Alta kommune. Anlegget vil da være kjent for driftspersonalet, og alle kan betjene det uavhengig av om man kjenner Alta Helsesenter eller ikke. Fyrrommet er allerede inne på nytt anlegg, mens alt annet på bygget styres av det gamle anlegget. Det oppleves upraktisk med to så ulike typer anlegg. Driftsleder har ikke innhentet pristilbud på dette enda. Likevel; basert på tilbud på oppgradering av anlegget på Elvebakken Sykehjem til ,- kan man anta at behovet ligger på rundt ,- + mva for en slik oppgradering. Vurderinger Det er her redegjort grundig for et reelt behov for ulike investeringer på Alta helsesenter. Det anbefales at man prioriterer arbeidet med bunnledningen i første omgang, da dette ser ut som den største usikkerhetsfaktoren i forhold til daglig drift. Konklusjon De øvrige investeringene sees i sammenheng med igangsatt prosjekt for utbygging av helsesenteret. Totale fremtidige kostnader for nødvenige investeringer på Alta helsesenter; ,- Renovering av bunnledning: ,- Utbedring av mangler i glassgård: ,- Utskifting av nødlys: ,- Oppgradering av SD-anlegg ,- Side 29 av 33

30 Sak 41/13 OVERTAGELSE AV LYSLØYPE - EIBYLØYPA Saksbehandler: Per-Erik Bjørnstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 13/3710 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /13 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune overtar 4,1 km lysløype vederlagsfritt fra EibyUL fra og med Alta kommune ved avd Miljø, park og idrett overtar drifts og vedlikeholdsansvar for løypa 3. MPI s driftsbudsjett styrkes med kr ,- i året. Herav finansieres o Kr ,- fra en budsjettregulering mot Kulturadministrasjonen. o Øvrige kostnader på kr ,- og merarbeidet som følge av overtakelsen løses innenfor ordinær ramme. 4. Rehabilitering av Eibyløypa inntas i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Rehabilitering av trase og el-anlegg er kostnadsberegnet til kr Prosjektet finansieres ved bevilgning på investeringsbudsjettet i 2014, med forutsetning om at det forhåndsgodkjennes som spillemiddelberettiget. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Søknad fra Eiby UL vedr overdragelse av lysløype datert Kart over Eiby UL lysløype. Andre saksdok.: 1. Tilsagn fra grunneiere vedr. bruk av deres grunn til lysløype. Bakgrunn: Eiby UL har den søkt Alta kommune om å overta lysløypa deres. Overdragelsen skal skje kostnadsfritt. Side 30 av 33

31 Sak 41/13 Lysløypa ble etablert i 1987, og den går fra Røstan og 3,3 km nordover til den møter kommunal lysløype fra Bosekop. Lysløypa har en lyssatt avstikker på 0,8 km ned til Skillemo boligfelt.(se vedlagte kart). Lysløypa går over FEFO grunn der det foreligger en festeavtale med 40 års varighet. Festeavgiften til FEFO er på kr 852,- pr år. I tillegg krysser lysløypa 3 korte strekninger med privat eiendom. Alta kommune også fått avtale med grunneierne vedr. bruk av deres eiendom til lysløype - denne bruken skjer kostnadsfritt. Lysløypa har 111 lyspunkter forbundet med ex- kabel. 20 armaturer er nye 75 W natrium. Resten er eldre 125 W HQL armaturer. Kraftlaget har kontrollert løypa (2007) og det foreligger ikke noen kritikkverdige forhold som må utbedres. Grunnforholdene er gode med unntak av en strekning på 300 meter i området ved Fjellmyr der det er store erosjonsskader. Løypa går hovedsakelig gjennom storvokst furuskog, med lite tilvekst av kratt. Høring/merknader: Det er ikke foretatt noen høring i saken ut over at berørte grunneiere er forespurt om å fortsatt avstå grunn til løypa. Samtlige grunneiere er positive til at Alta kommune overtar løypa. En grunneier krever utbedring av traseen i løypa på en kortere strekning som er utsatt for kjøreskader og begynnende erosjon. Økonomiske konsekvenser: 1. Strøm. Strømutgiftene i 2011 var på kr ,- hvorav kr ,- ble dekket av Kulturadministrasjonen i Alta kommune i form av tilskudd. Ved en kommunal overtagelse av løypa foreslås nåværende tilskudd omdisponert til driftsmidler på budsjettet til Miljø, park og idrett gjennom en budsjett regulering mellom Kulturadministrasjonen og avd Miljø, Park og idrett. Driftsbudsjettet til avd Miljø park og idrett må i tellegg styrkes med kr 8 000,- årlig for å oppnå inndekning av kostnadene til belysning. 2. Preparering Kostnaden til preparering vil ikke endres nevneverdig fra dagens situasjon der vi allerede bistår Eiby UL med preparering (eksisterende ordning Bistand til drift av idrettsanlegg ). Side 31 av 33

32 Sak 41/13 3. Sommervedlikehold Sommervedlikeholdet antas utført på 6 arbeidsdager (kr ) hovedsakelig skogrydding. I tillegg forventes det utgifter til skift av ca 30 lyspærer (kr 4 500,-). I sum vil årlige utgifter til sommervedlikehold koste kommunen kr ,-. Leie elektriker (utbedre feil) Erfaringsmessig oppstår det med ujevne mellomrom feil på elektriske anlegg som ikke kan utbedres av Alta kommune på egen hånd. Med 111 lyspunkter og 3 strømskap estimeres årlig utgift til leie av elektriker til kr 5 500,- (1/2 arbeidsdag med 2 personer). Festeavgift FEFO kr Investering (grunnforhold og armaturer) Grunnforholdene i løypa er bra med unntak av en strekning på 300 m ved Fjellmyr. Her er det store terrengskader i løypa og begynnende erosjon. En utbedring av strekningen er påkrevd for å unngå en forverring av skadeomfanget. Utbedringen vil kreve investeringer i materialer for kr , og en arbeidsinnstats med gravemaskin og hjullaster kostnadsberegnet til kr ,-. Til sammen kr Belysningen er fra 111 armaturer av ulik alder og kvalitet. Alta kraftlag har kontrollert lysløypa. Det foreligger ingen pålegg om utbedring, og det er ikke påvist PCB i armaturene. Det vil likevel være behov for å skifte ut de 46 eldste HQL armaturene med nyere Natrium armaturer. Grunnen til dette er at HQL armaturene fases ut, og fra 2014 vil det ikke være mulig å kjøpe pærer til disse. Kostnaden ved oppgraderingen beregnes til å koste kr ,-. Både investeringen i forbedrede grunnforhold (kr ) og oppgraderingen av lysanlegget ( kr ) vil være spillemiddelberettiget med ca 40 % støtte. Alta kommune kan ventelig få refundert kr i spillemidler av den samlede investeringen på kr ,-. Netto investeringsbehov for Alta kommune vil da være knappe 300 tusen kroner. De samlede kostnadene for Alta kommune ved å overta lysløypa fra Eiby UL vil beløpe seg til kr i årlige driftsutgifter og et samlet investeringsbehov på kr ,-. Alta kommune vil kunne få refundert kr ,- av investeringsmidlene i form av spillemidler. Vurdering: Alta kommune overtok lysløyper, med tilhørende ansvar for drift og vedlikehold, av IL Frea og BUL i 2009 (K-sak 12/09). Lysløypene Alta kommune overtok går fra Bosekop til Side 32 av 33

33 Sak 41/13 Skoddavarremoen. På Skoddevarremoen møtes kommunal lysløype og lysløypa fra Eiby UL. (se vedlagte kart) I forbindelse med overdragelsen i 2009 ble Eiby UL kontaktet og forespurt om også de var interessert i å overdra sin del av løypa, men det var ikke Eiby UL den gang. Nå har Eiby UL kommet fram til at de ikke evner å drifte og vedlikeholde løypa som påkrevd. De viser til at løypa ikke har betydning for aktiv idrett, men at løypa er et viktig element i et folkehelseperspektiv. Lysløypa mellom BUL hallen og Røstan er svært mye brukt gjennom hele året. Løypa er vinterstid spesielt mye brukt av trimmere og hundeeiere. Om sommeren av turgåere og sykkellister. Løypas betydning for konkurranseidrett er minimal. De nordligste 700 m av lysløypa tilhører BUL, midtdelen på 9,7 km Alta kommune, og de sørligste 3,3 km tilhører Eiby UL. Løypa er sammenhengende og for brukerne framstår den som en enhet. Side 33 av 33