SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 614 Sakbeh.: Rigmor Endresen Sakstittel: INVESTERINGER ALTA HELSESENTER

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 614 Sakbeh.: Rigmor Endresen Sakstittel: INVESTERINGER ALTA HELSESENTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø Formansskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret bevilger nødvendig finanasiering for å oppgradere bunnledningen under Alta helsesenter. Oppgradering av bunnledningen er kostnadsberegnet til ca 2,8 mill, og finansieres med låneopptak i De øvrige investeringene som er nevnt i saksfremlegget vil bli tatt med i fremtidig utbygging av helsesenteret, planlagt igangsatt i Vedlegg: Saksutredning: Alta helsesenter ble tatt i bruk i 1973 og bunnledningen ble etablert da. Helsesenteret har vært gjennom mange endringer etter etableringen, blant annet som følge av befolkningsvekst og dermed behov for økt tjenesteproduksjon. Bunnledning Bunnledningsnettet på hele den gamle delen av bygget, fløy E1, E2, E3 og E4 er nå i svært dårlig forfatning. Rørene er fra 1973 og må renoveres. Det er rustet hull flere steder, skjøtene er ikke tette lengre og det er derfor umulig å overholde utslippskravene. Avløpsvann siver ut i grunnen under bygget, noe som medfører utvikling av fluer rundt slukene. Det har vært nødvendig å stenge toaletter gjentatte ganger, på grunn av hull i rørene. Det har også vært tette toaletter som måtte spyles opp. Så sent som januar i år gikk det tett og vaskesentralen måtte stenges mens rørene ble åpnet igjen. Det tok nesten tre dager med en kostnad på ,-. Samtidig ble bunnledningen sjekket og et område måtte stakes opp på grunn av tilstopping. Denne gangen med en kostnad på ,- som ble betalt av Finnmark fylkeskommune. I februar gikk det på nytt tett, denne gangen i fløy E4. Det medførte at et toalett på nytt måtte stenges. Også kjøkkenvasken i spisestuen på sykestua gikk tett på samme tid. Avløpet ble på nytt staket opp av rørlegger med en kostnad på ,-. Det er også foretatt to andre spylinger av det ovenfor nevnte toalettet som vi måtte stenge, pluss en spyling og en filming et annet sted på rørnettet. Det kostet oss til sammen 8295,-. I 2008 og 2009 ble det reparert to hull i bunnledningen på fløy E4 og det gikk stadig vekk tett. Disse reparasjonene hadde en kostnad på ,-

2 Det er brukt til sammen ,- eks mva til reparasjon av bunnledningen de siste par årene. I følge rørlegger Dan Berg som stort sett har utført reparasjonsarbeidet, er det fortsatt mulig å renovere bunnledningene. Man benytter et system hvor man trer inn en strømpe som gir tilsvarende styrke og holdbarhet som moderne plastrør, med en forventet levetid på minimum 50 år. Denne typen renovering kan utføres uten å måtte stenge avdelinger og uten store inngrep i bygget. I motsatt fall må man skifte ut rør. Da må hele fløyer stenges i lang tid på grunn av store bygningsmessige inngrep. Dersom det blir kollaps i rørene; altså at det hele raser sammen og fylles med grus, så vil det ikke lengre være mulig å renovere ved hjelp av strømpe. Da må hele gulvet sages opp for å få utført reparasjoner, med de ulemper som er beskrevet ovenfor. Rørlegger Dan Berg stiller gjerne for å synliggjøre hvordan et slikt tiltak gjennomføres. I tilfelle kollaps på et kritisk sted på avløpsnettet, vil konsekvensen bli minimum stenging av den berørte fløyen, - muligens også tilstøtende fløy, med de følger det måtte få. Driftsleder anbefaler renovasjon av bunnledningen og mener dette er det som må til for å sikre driften av Alta Helsesenter. Det bør ha første prioritet. Vedlagt tilbud på renovering av rørstrekk på fløy E3, ca 45 m til en pris av ,- eks mva fra rørlegger Dan Berg. Det vil si en meterpris på 5267,-. Det er totalt ca 530m rør som må renoveres. Total behov for oppgradering av bunnledningen på anslagsvis ,- + mva Merknader: Driftslederen peker i tillegg på tre andre områer som har et dokumentert behov for oppgradering. Glassgård Det er ikke lenger mulig å utføre nødvendig vedlikehold i glassgården. Både pæreskift til plantebelysning og ettersyn/reparasjon av luftevinduer må vente pga tretthetsbrudd i vinkler som holder oppe skinnesystem til hengestillas. Samtlige vinkler må skiftes og godkjennes før hengestillasen kan brukes igjen. Driftsleder har vært i kontakt med leverandøren Koltek og har bedt om pristilbud, men det er ikke mottatt foreløpig. Ved å stripulere en pris ut i fra erfaring, har driftsleder kommet frem til at en slik reparasjon vil koste rundt ,- eks mva. Røykluker trenger kvalifisert service og det må skiftes ut en del komponenter. Tannstagene med fester, er så slitte at det er fare for kollaps og mulig nedstyrting av vindusglass. Pga dårlig økonomi har det ikke vært foretatt noen service på drivverket til røyklukene siden de var nye, kun egenkontroll og spraying av lager. Det kunne vært ønskelig med en serviceavtale med intervaller på 3-5 år. Det er kostbart og drive service på anlegget da det må bygges stillas for å utføre arbeider. Dette er en tidkrevende og kostbar prosess og plantebedene kompliserer i tillegg oppstilling av stillas.

3 Tekniker fra Bramo Glass og Klima AS, som i sin tid leverte utstyret, har tatt en befaring og kommet med et tilbud på reparasjon; ,- eks mva Utover dette kommer bygging og leie av stillas for at arbeidene i det hele tatt skal kunne utføres. Driftsleder har ikke fått regnet noe tilbud på dette, men vi har fått antydet fra Byggesystemer en øvre prisgrense på ,- eks mva. Det betyr et behov på ca ,- + mva. or å få utført arbeidene. Konsekvenser ved å unnlate å gjøre noe Konsekvensene ved å ikke utbedre dette vil være at det ikke kan utføres nødvendig vedlikehold, som lyspæreskift til plantebelysningen. Uten belysning vil plantene neppe overleve neste vinter. Det blir heller ikke foretatt ettersyn av motorer, drivverk og luftevinduer og det vil bli nødvendig å slå av luftefunksjonen for å ikke risikere kollaps av vinduer. Resultatet blir at solen vil varme opp glassgården og det blir for varmt for de som har kontor i området. Nødlyssystem Nødlysene er mellom år gamle og mange begynner å bli i dårlig forfatning. Det kreves batteriskift på en stor del av belysningen, mens andre armaturer er defekt og må byttes ut. Det er ca 520 nødlys totalt på Alta Helsesenter. Av dette er 120 skiftet ut i , mens 40 stk på Helse finnmark sin etasje er fra rundt Det gjenstår fortsatt å skifte ut ca 360 lys. Dagens nødlyssystem består av lys med batteripakke i hvert lys. Det kreves uforholdsmessig stor ressurs å vedlikeholde dette anlegget, både i form av tid som medgår til batteri- og lysrørbytte, og ikke minst kostnader til å bytte batterier på så mange lys. Hvert batteri koster 150,- Det betyr at det koster rundt ,- eks mva. + arbeide å foreta batteribytte på alle 520 lysene. Batterienes holdbarhet er fra 3-5 år på slike anlegg. I tillegg kommer kostnader til lysrør. Nødlysene har heller ikke automatisk overvåking og testing, det er en jobb som må gjøres manuelt. Det tar alt fra 1-2 dager for en person å utføre, litt avhengig av testens omfang og eventuelle feil. Nødlysene må testes en gang pr.mnd. Med så mange lys som må testes manuelt er det nesten umulig å overholde kravet til lovpålagt dokumentasjon av utført test. Drift og vedlikeholdsbemanningen er kraftig redusert på Alta Helsesenter de siste 10 årene, og det er en daglig utfordring å rekke over denne type manuelle oppgaver. Oppgradering For å effektivisere driften, og redusere driftskostnader, er det derfor ønskelig å oppgradere til nytt nødlyssystem. Det finnes LED-armaturer med kondensatorpakke i stedet for batteripakke, og trådløs automatisk overvåking og testing. LED-armaturen har en levetid på timer. Det vil si over 10 år både på lyskilde og kondensator samt at det gis 8 års garanti. Et slikt system vil gi flere fordeler: - Man slipper vedlikehold og kostnader knyttet til kjøp og bytting av batteri og lysrør i minst 10 år fremover - LED-armaturen er energibesparende. - Et mer stabilt system.

4 - Det blir unødvendig å bruke 1-2 dager pr mnd. på å teste alle lysene. Systemet gjør det automatisk og man trenger kun å logge på systemet og skrive ut testen. - Det blir enkelt å overholde kravet til dokumentasjon av test. - Bedre kontroll med anlegget. Om det skulle bli feil på et lys, kommer det opp varsel på pc n. (I dag er det kun manuell registrering som kan fange opp at et eller flere lys er sluttet å fungere. I verste fall kan det være ved neste månedlige kontroll.) - Man kan benytte egne elektrikere til mesteparten av monteringsarbeidet, noe som igjen vil gi store besparelser. - Trådløst system reduserer behovet for kostbar kabling. Med en stk pris for disse armaturene på 1950,- x 360 armaturer + modem og software til 4500,-.vil behovet være ca ,- til utstyr. Noe kablingsarbeide må allikevel påregnes dersom armaturer må flyttes. En del av dette må muligens gjøres av firma; stipulert pris ca ,-. I tillegg må det skiftes himlingsplater, ca ,-. Totalbehovet blir ca ,- + mva. Det anses som ganske rimelig for et nytt anlegg. Et grovt prisanslag fra elektrokonsulent var minst ,- for et tradisjonelt anlegg hvor det må strekkes egen kommunikasjonskabel mellom hvert lys og man må bruke eksternt firma til mesteparten av jobben. Kostnadene med batteribytte ca hvert 4. år som kommer i tillegg. SD-anlegg Anlegget for styring og regulering av lys, varme, kjøl og ventilasjon på hele helsesenteret er gammelt og har gått ut av produksjon. I 2010 røk nettverkskortet slik at det ble problemer med kommunikasjonen som slo seg av og på i et sett. I 2012 røk strømforsyningen og hele hovedmaskinen måtte sendes inn til reparasjon. Dette kostet ,-. Denne type utstyr har gått ut av produksjon og det er dermed svært begrenset med deler igjen. Dersom noe skulle ryke igjen, er det ikke sikkert at det lar seg reparere. Det er også kunstig høye delepriser på reparasjoner, da man nesten kunne skaffet en ny, moderne hovedmaskin for samme pris som den siste reparasjonen kostet. Da hovedmaskinen røk var tok det omtrent to uker før den var tilbake fra reparasjon. Alt forble i den tilstanden det var i på det tidspunktet da maskinen røk. Det som sto på forble på og det som var avslått forble av. Denne gangen var hendelsen i august. Dersom det hadde skjedd på vinteren, hadde det vært mer kritisk. Det gamle anlegget er lite brukervennlig og har også dårlige styrings/reguleringsfunksjoner, f. eks dårlige muligheter for å legge inn bevegelige helligdager/ferieprogrammer for å spare energi, dårlige loggfunksjoner av tilstander på anleggene og ingen mulighet for alarmutsendelse via e-post/sms. Det er heller ikke mulig å logge seg på fra en hvilken som helst maskin slik vi har på de andre byggene i kommunen, kun fra en dedikert maskin på Alta Helsesenter. Dette er ikke tilfredsstillende på et så stort og viktig bygg. Det burde vært mulig å sjekke status på driftspersonalets maskin, uavhengig av hvor man befinner seg. Ved feil i programmene er det heller ikke mulig å gjøre omprogrameringer via fjernstyring,. Servicefolk må fysisk komme inn i bygget. Det er kostbart og tidkrevende fordi nærmeste serviceavdeling er i Sørreisa i Troms.

5 Det anbefales å oppgradere til nytt og moderne anlegg med alle muligheter, så snart som mulig, slik at det blir en enklere og mer forutsigbar drift. Det mest praktiske ville vært å oppgradere til samme type anlegg som er på de andre byggene i Alta kommune. Anlegget vil da være kjent for driftspersonalet, og alle kan betjene det uavhengig av om man kjenner Alta Helsesenter eller ikke. Fyrrommet er allerede inne på nytt anlegg, mens alt annet på bygget styres av det gamle anlegget. Det oppleves upraktisk med to så ulike typer anlegg. Driftsleder har ikke innhentet pristilbud på dette enda. Likevel; basert på tilbud på oppgradering av anlegget på Elvebakken Sykehjem til ,- kan man anta at behovet ligger på rundt ,- + mva for en slik oppgradering. Vurderinger Det er her redegjort grundig for et reelt behov for ulike investeringer på Alta helsesenter. Det anbefales at man prioriterer arbeidet med bunnledningen i første omgang, da dette ser ut som den største usikkerhetsfaktoren i forhold til daglig drift. Konklusjon De øvrige investeringene sees i sammenheng med igangsatt prosjekt for utbygging av helsesenteret. Totale fremtidige kostnader for nødvenige investeringer på Alta helsesenter; ,- Renovering av bunnledning: ,- Utbedring av mangler i glassgård: ,- Utskifting av nødlys: ,- Oppgradering av SD-anlegg ,- Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Bengt Fjellheim Kommunaleder Drift og utbygging