ELEVEN MED TILKNYTNINGSVANSKAR

Transkript

1 TILTAK I SKULEN FOR DEI SÅRBARE BORNA: ELEVEN MED TILKNYTNINGSVANSKAR PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT PPT ØYGARDEN, JANUAR 2015

2 DEI SÅRBARE BORNA Kven er dei? Borna som viser åtferd som er vanskeleg å forstå og som ikkje er tilpassa situasjonen! Dei stille borna og dei ville borna!

3 DEN TRYGGE OG DEN UTRYGGE ELEVEN Den som er trygg kan koste på seg luksusen ved å vere åpent nysgjerrig på seg sjølv og andre Den som er trygg inngår i relasjonar som gjer at ein får styrka sitt sjølvbilde, og at ein forblir trygg på kven ein er, på at ein er verdifull, og på at verda er ein trygg plass å vere Den som er trygg klarar seg betre på skulen, og får lettare ein god relasjon til dei vaksne på skulen Den som er utrygg må snevre inn sitt felt for å kunne overleve Den som er utrygg inngår i relasjonar som gir risiko for at det vonde blir forsterka; eit svekka sjølvbilete, forvirring på kven ein er, og ei kjensle av at verda er utrygg Den som er utrygg brukar kreftene på overleving, og får ofte omfattande vanskar i relasjonen til vaksne på skulen

4 KASUS: IDA Kilde: Susan Hart: Den følsomme hjernen Vokste opp med en psykisk syk og alkoholisert mor, hadde aldri kjent sin far, og hadde ikke annet familienettverk Når Ida ble lei seg og gråt kunne ikke moren romme det og låste henne i avmakt inn på toalettet. Når Ida ble sint ble moren truende og kunne finne på å slå henne Når Ida ble redd ble hun hånet og møtt med likegyldighet Hun utviklet desorganisert tilknytning, som varte ved selv etter at hun ble flyttet ut av hjemmet som 5-åring Som 10-åring var hun en sammenbitt jente uten ansiktsuttrykk Når hun ble sint var hun som et vilt dyr som ingen kunne komme i kontakt med Hun viste aldri tegn på å være redd Når hun var trist eller redd krøp hun under dynen og tillot ingen å komme nær henne

5 SPØRSMÅL Korleis oppfører Ida seg på skulen? Korleis kjem vanskane til syne? Kva er god tilrettelegging frå skulen si side?

6 UTVIKLING AV TRYGG ELLER UTRYGG TILKNYTNING?

7 NB! I møte med born med tilknytningsforstyrringar er det å etablere gode, varige og trygge relasjonar med vaksne på skulen eit heilt avgjerande tiltak Men er relasjonen så viktig då?

8 LITT TEORI OM TILKNYTNING No skal me sjå nærare på: Kva er spegling / inntoning? Kvifor er dette så viktig? Kva er tilknytning? Kva er god tilknytning? Kva kjenneteiknar tilknytningsvanskar? Kva er affektregulering? Kva er god affektregulering og kva er dårleg affektregulering? Kven ønsker du å vere ovanfor dine elevar?

9 SPEGLING / INNTONING Daniel Stern: Studerte tidleg emosjonelt samspel mellom mor og barn, det vil seie den kjenslemessige kontakten og kommunikasjonen som pågår heilt tidleg i barnets liv. Han meiner at grunnlaget for barnet si sjølvkjensle vert danna allereie i dei første månadene av barnets liv. Han understrekar betydninga av omsorgsgivaren som ein som lærer barnet sjølvregulering". Intoduserer begrepet spegling Jf. Still Face: omsorgssvikt = når det aldri skjer speiling

10

11 VIDEOEN VISER At barn er ekstremt sensitive for korleis omsorgsgivarane forheld seg til det! At barn instinktivt søkjer del glede med meg -øyeblikk med sine omsorgsgivarar At sutring og klaging kan vere barnets strategi nr. 2 når det ikkje har lukkast med å bli sett på den naturlege måten

12 ME SØKJER ALLE EIN OMSORGSPERSON SOM SOM ER STØRRE, STERKARE, KLOKARE OG GOD

13 MEN KVA SKJER NÅR DENNE OMSORGEN SVIKTAR?

14 TILKNYTNINGSSYSTEMET Barnet utviklar sin tilknytningsstrategi basert på erfaringar av korleis omsorgsgivarane responderer på barnet Kor sensitive er foreldrene på barnet? Klarar foreldrene å lese barnets behov på ein god måte? Deler barnet glede og oppmerksomhet på barnet? Beskyttar foreldrene barnet når det kjenner seg utrygt? Trøystar foreldrene barnet?

15 TILKNYTNINGSSYSTEMET Trygg tilknytning: Tryggleik på at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengeleg, responderande, og i stand til å hjelpe og beskytte meg Utrygg tilknytning: Manglar tryggleiken på at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengeleg, responderande, og i stand til å hjelpe og beskytte meg

16

17 AFFEKTREGULERING Trygg tilknytning er kjenneteikna både av: Å gjenetablere tryggleik etter at noko belastande har skjedd (trøyste, hjelpe, roe ned, finne løysingar) Å vere saman om og forsterke positive kjensler (dele glede med barnet, glede seg over barnet) Dette kan også kallast affektregulering, og omfattar: Å hjelpe barnet til å minimere ubehagelege / vonde kjensler Å hjelpe barnet til å forsterke behagelege / gode kjensler

18 AFFEKTREGULERING BLIR LÆRT I RELASJONEN MED OMSORGSPERSONANE

19 DØME PÅ GOD AFFEKTREGULERING Inntoning på barnet Snakke på ein måte som er tilpassa barnet Fange opp barnets kjensler Hjelpe barnet til å regulere kjenslene ved å setje ord på dei og vere ilag med barnet om dei Ikkje vere skremt sjølv om barnet er skremt Utfordre barnet innanfor nærmaste utviklingssone ; dvs. gje utfordringar som det kan tåle og vokse på

20 DÅRLIG AFFEKTREGULERING

21 DØME PÅ DÅRLEG AFFFEKTREGULERING Skarp stemme Ingen inntoning på barnet sine kjensler og på barnets behov Skremmande åtferd Fysisk avstraffing Tar ikkje signaler om at barnet har det vondt Den som skal vere omsorgsperson er kjelden til frykt Ein slik foreldreåtferd kan vere skadeleg for barnet

22 SPØRSMÅL Kven av desse liknar du? Kven av desse ønsker du å likne? Kven av desse treng eleven med tilknytningsvanskar?

23 SAMANHENGEN MELLOM HJERNEUTVIKLING OG TIDLEG OMSORG

24 BASISKUNNSKAP OM HJERNEN Hjernen er bruksavhengig I løpet av dei fem første leveårene vert hjernens masse tredobla; det skjer ein overproduksjon av koblingar i hjernen Dvs. det trengs ei omfattande omprogrammering! Å styrke nokon løyper ; å svekke andre Hjernen vert organisert gjennom barnets erfaringar i livet (spes ifht samspel med omsorgsgivarar) Det blir gått opp stiar i hjernen: Koblingar som vert mykje brukt, vert sterkare Koblingar som vert lite brukt, forsvinn eller blir svake

25 BASISKUNNSKAP OM HJERNEN Korleis vil denne datamaskina utvikle seg? Hjernens storleik, fungering og utvikling vert bestemt av samspelet mellom arv og miljø Dvs det er aldri kun gener som gjer at ein person utviklar seg til å bli akkurat slik eller slik Det er heller aldri kun miljøet som gjer at personen utviklar seg til å bli som han / ho er Det er samspelet,jf. datamaskin (software + hardware) Spedbarnets nervesystem vert påverka av samspelet med omsorgsgivarane frå fødselen av og framover

26 KAMP-FLUKT-SYSTEMET Det er normalt å reagere på fare / trussel med frykt Normale symptomer er: Svette, hjertebank, høg puls, svimmelhet, huden blir kvit, vondt i magen, følelse av skrekk, nummenhetsfølelse, uvirkelighetsfølelse, etc Problemet er når kamp-flukt-responsen ikkje slår seg av, dvs ein får ikkje roa ned Når kamp-flukt-responsen slår seg på utan at ein skjøner grunnen

27 KAMP-FLUKT-SYSTEMET Når kamp-flukt-systemet ikkje slår seg av etter ein akutt krise, men held fram med å halde ein høg aktivitet, kan me kalle det å vere i ein konstant alarmberedskap. Dette inneber at nivået av kortisol i blodet vert høgt, noko som har negative effekt på m.a. immunsystemet Er eit vanleg symptom på omsorgssvikt

28 TRAUMER OG HJERNENS OVERBELASTNINGSVERN Barn som har opplevd traumer, kan difor få bråe humørendringar, og det kan skje som lyn frå klar himmel Ofte vil dei ha vanskar med å setje ord på kva dei opplever, og det kan ta form av raseriutbrot eller ekstreme angstanfall Dei går i slike tilfeller inn i alarmberedskap, kor kamp-fluktsystemet har slått seg på, og det vil ta tid å roe ned

29 DEN TREEINIGE HJERNEN Tenkehjernen Følelseshjernen Sansehjernen

30

31 KVEN ER ELEVEN MED TILKNYTNINGSVANSKAR?

32 ALLE BARN HAR BEHOV FOR VAKSNE SOM GIR OMSORG, TRYGGHET, TRØST! men nokre barn blir gode til å skjule det!

33 BORN I RISIKOSONEN FOR TILKNYTNINGSVANSKAR Born som er utsatt for omsorgsskifte Adoptivbarn Fosterbarn Flyktning og asylsøkerbarn Born som tidlegare har opplevd alvorlege traumer Barn som lever under ein pågåande omsorgssvikt

34 KVA ER EI TILKNYTNINGSFORSTYRRING? Forstyrrelse som oppstår i tidlig barndom (i løpet av de 5 første årene). Kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjons- og tilknytningsmønster Ulike grader av tilknytningsvansker Kroppslig aktivering I beredskap Urolig Irritabel Problem med oppmerksomhet og konsentrasjon Søvnvansker En følelsesmessig forstyrrelse som kan gi Fryktsomhet og økt vaktsomhet Dårlig sosialt samspill med jevnaldrende Aggresjon rettet mot seg selv eller andre Tristhet og angst Kort oppmerksomhet Impulsivitet Dårlig selvfølelse Enormt kontrollbehov Veksthemming ved noen tilfeller Umoden emosjonell fungering Benytter lett tydelige aggresjonsstrategier ved frustrasjon og konflikt Opplevelsen av avvisning er grunnleggende ved alle tilknytningsforstyrrelser Behovet for bekreftelse og betingelsesløs kjærlighet

35 AVVISNING SKAPER AVVISNING Eleven er livredd for å bli avvist, og er difor hypersensitiv for ein kvar form for avvisning Det oppstår vonde sirklar av avvisning Eleven er redd for å bli avvist av den vaksne Eleven opptrer sjølv avvisande (ein forsvarsmekanisme) gjennom sinne, angrep, flukt Den vaksne blir såra, oppgitt, kjenner seg maktesløs Den vaksne avviser tilbake trekker seg tilbake, gir opp, blir sjuk Resultatet er eit nytt BRUDD Brudd gir næring til eleven sin grunnleggjande frykt for å bli avvist

36 «DEI STILLE BORNA» Borna har ein tilknytningsstil prega av ein låg forventning om å bli møtt i høve til eigne behov Det har erfaringar med at det å syne kjensler er noko farleg, og heile deira kontaktstil er prega av å hemme eigne reelle kjensler Dei kan få påtatte kjensler, som ikkje er autentiske, men som blir eit slags spel for å blidgjere dei vaksne Jf. Finn Skårerud: Det flinke barnet

37 DØME: DEI STILLE BORNA Spørsmål til Jesper Juul Jeg har en liten datter som vi adopterte fra Kina 14 måneder gammel, og nå som 8-åring har hun - etter mye om og men - fått konstatert tilknytningsforstyrrelse. Flere ganger hos legen i forbindelse andre ting har vi fått høre at hun kanskje har ADHD. Symptomene kan jo være nokså like etter hva jeg forstår, men nå har vi altså landet på tilknytningsforstyrrelse. Hun er så rastløs og urolig, hun har alltid vært sånn. Videre er hun veldig aktiv, rett og slett slitsom. Hun maser hele tida om nye ting og aktiviteter og later til å være ute av stand til å slå seg til ro i en situasjon. Modningsnivået generelt er høyt, hun har et utrolig vokabular, men hun har en tendens til å si det hun tror folk vil høre, noe hun i stor grad lykkes med. Hun går nå i 2. klasse og faglig sett gjør hun det veldig bra i alle fag. Jeg synes vi møter lite kompetanse på feltet. Skolen later ikke til å ha erfaring, eller ønske, om å skaffe seg det.

38 adopsjon/ / Svar: Den første øvelse for alle rundt din datter, er å sette seg i hennes sted, empatisk inntoning heter det. Det handler ikke om å utrede «hva hun har», men å lære seg «hvem hun er». Hvordan er det å tilbringe sine første 14 måneder på et kinesisk barnehjem? Hva må man lære seg for å overleve - det vil si få den kontakt, oppmerksomhet, omsorg og mat som man trenger? I en slik situasjon må man lære seg akkurat det samme som din datter mestrer, å tilpasse seg omgivelsenes ønsker, som en kameleon. Deres datter er først og fremst en dyktig overlever, som har lært seg å overleve uten å bli avhengig av bestemte mennesker. Denne overlevingsstrategien har selvfølgelig også en bakside, spesielt for henne og spesielt etter hvert som hun blir eldre. Dere foreldre må først og fremst slutte å sammenlikne med andre barn. Forsøk å elske henne uten forbehold eller skjulte forventninger om at hun skal bli annerledes. Først da er muligheten til stede for at dere kan oppleve at hun etter hvert gir mer enn det hun nå krever. Skal hun ha noen mulighet til å utvikle sin evne til empati og evne til å tåle og trives med følelsesmessig nærhet, må dere være så ekte som mulig. Ikke sett grenser for henne i tradisjonell forstand, men vær gjerne klare og vennlige om egne grenser. Prøv om dere kan tenke på hennes begrensninger som en fysisk funksjonshemning, det er som det er Dere trenger mer profesjonell støtte enn deres datter, og kan profittere mer på det.

39 DEI VILLE BORNA Nokre barn brukar beskyttelsesstrategien om å vere utagerande Det er desse barna som bekymrar skulen mest. Fokus ligg ofte på borna si åtferd ikkje på den psykiske tilstanden som ligg under åtferden: «kven barnet er»! Borna er i realiteten svært sensitive for angst, og brukar fight-or-flight - reaksjonen i møte med det som vekkjer angst Symptomer hos eleven: Eleven reagerer på måtar som er uforutsigbare og uforståelige for andre

40 DEI VILLE BORNA Småting kan minne barnet om tidlegare traumer / avvisning, og det kan på eit blunk gå inn i kamp -tilstand kor det prøver å beskytte seg imot (forventa) traumatisering Hjernen desintegrerer. Tenkehjernen koblar ut, og følelseshjernen koblar inn. Barnet opplever ikkje at andre kan hjelpe, det føler seg overlatt til seg sjølv og sitt eige kaos Barnet opplever konsentrasjonsproblemer pga at det i overdrivent stor grad er på vakt ovanfor mulige truslar i miljøet

41 DØME: DEI VILLE BORNA På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll Kjelde: Dag Nordanger, RVTS

42 ANBEFALTE TILTAK FOR DEI SÅRBARE BORNA

43 BARNETS UTGANGSPUNKT Livredd for å bli avvist Best å vere avvisande slik at eg ikkje er den som blir avvist (sjølvoppfyllande profeti) Dei grunnleggjande spørsmålene som eleven lurer på: Er eg noko verdt? Kan eg våge å stole på deg? Måten å besvare desse spørsmålene er å halde ut over tid

44 NB! Kanskje den viktigste spisskompetansen vi bør fremme er: Å klare å gi normal omsorg til et barn eller en ungdom som støter en fra seg Psykolog Dag Nordanger, RVTS Vest

45 RÅD 1: LÆRAREN SOM TILKNYTNINGSPERSON

46 BARN HAR BEHOV FOR AT NOKON VAKSNE ER SPESIELLE FOR DEI Når foreldre sviktar blir andre vaksne desto viktigare! Dei vaksne på skulen er dei viktigaste personane i livet til barnet, når foreldra ikkje lenger er det! Løvetannbarna : Mange barn utviklar seg normalt til trass for omfattande svikt i omsorgen heime. Det har som regel sin grunn i at andre vaksne vart komplementerande tilknytningspersonar Dvs. den vaksne på skulen er svært viktig for barnet

47 TRØYST OG BESKYTTELSE Borna treng dei vaksne for å fylle to grunnleggjande behov: Behovet for trøyst og behovet for beskyttelse Trøyst Når barnet er emosjonelt opprørt, treng det ein vaksen som rommar desse kjenslene, og som tilbyr trøyst Beskyttelse Når barnet ikkje er emosjonelt opprørt og difor i stand til å utforske / leike, treng det dei vaksne til å sjå barnet og tydeleg signalisere at dei er der for barnet og tilbyr beskyttelse

48 HUSKEREGEL (COS) Større Sterkare Klokare God Unngå å oppføre deg umodent som vaksen sjølv om barnet oppfører seg umodent! Husk at du er profesjonell Unngå å la barnet ta ifrå deg autoriteten som du skal ha som ein vaksen! Set naturlege grenser ovanfor ikkje-akseptabel åtferd Unngå å bli fanga i barnets kaosfølelse og kjensle av håpløyse! Ver klok og finn praktiske løysingar når alt har rast saman for barnet Unngå å handle i affekt, vær god imot barnet sjølv når du må bruke disiplin. Vis at du likar barnet og at barnet betyr noko spesielt for deg

49 praksis.htm praksis.htm

50

51 praksis.htm

52 praksis.htm

53 praksis.htm

54 praksis.htm

55 praksis.htm

56 RÅD 2: SKJERMING

57 BEHOVET FOR SKJERMING! Eleven treng først og fremst å oppnå TRYGGHET på skulen! Eleven treng hjelp til å romme sitt eige psykiske stress (høge nivåer av aktivering), noko som må skje i relasjonen / samspelet med dei vaksne Når eleven er fanga i overlevingsmodus ( alarmberedskap ; fight-or-flight -responsen) er han / ho styrt av umodne hjerneområder knytta til å unngå fare Då kan det vere behov for å skjerme eleven slik at han / ho kan roe seg ned!

58 PRAKTISK OMKRING SKJERMING Skjerming kan gis ved å lage til mindre grupper i klassen, og ved behov å gje barnet pausar i frå heile elevgruppa (ilag med ein vaksen som barnet er trygg på) Unngå at skjerming vert oppfatta som straff (!!!) Skjerming må gis systematisk, regelmessig og så sant det er mogleg før barnet har gått inn i eit raseriutbrot Sørg for å sikre god nok vaksendekning til at det let seg gjere å tilby ei slik konstruktiv skjerming! (Rektor må syte for at det er god nok vaksendekning i klassen som det gjeld; om nødvendig med hjelp frå PPT)

59 RÅD 3: VAKSNE SOM TAR LEIINGA STRUKTUR, RAMMER OG FORUSTIGBARHET

60 VAKSNE SOM TAR LEIINGA Høg grad av forutsigbarhet og struktur er viktig for dei sårbare borna: Korleis dagen ser ut, aktivitet for aktivitet Kven eleven skal vere med Kva grenser / reglar som gjeld i klassen / på skulen Korleis det vil bli reagert når elven misser kontrollen eller gjer noko han/ho ikkje har lov til! Kva goder / belønningar som er tilgjengeleg ved ønska åtferd! Grenseutprøvande åtferd er eleven sitt forsøk på å finne ut kor forutsigbar verda faktisk er. Ikkje ta dette personlig! Sørg for å ha ein konkret åtferdsplan som er realistisk å gjennomføre i praksis Så lenge dei vaksne sin respons er uforutsigbar, har barnet ein god grunn til stadig å prøve ut kor grensene går!

61 STRUKTUR Ha ein klar struktur / oversikt / plan over skuledagen Ved behov: ha konkrete belønningsystemer som fremjer motivasjon for å gjere det barnet synst er vanskeleg! La det vere svært forutsigbart kva som er forventa åtferd, kva belønninga er, og kor tid belønninga skal skje På dårlige dagar / dårlige periodar: Ekstra viktig med ein god struktur og plan over dagen Er det ikkje mogleg å vere i klassen heile dagen? Kva alternative aktivitetar skal eleven ha? Kor tid? Viktig at dette er så tydeleg som mogleg

62 RÅD 4: FINN FRAM TIL BARNETS GRUNNLEGGJANDE BEHOV

63 FINNE FRAM TIL BARNET SINE GRUNNLEGGJANDE BEHOV Ethvert barn er særegent og det er viktig at omsorgspersonen responderer på barnets faktiske behov. (Susan Hart) Barnets behov er gjerne ubevisste for barnet sjølv, det vil seie at dei vaksne må vere nysgjerrige og prøve å finne nøklane inn til korleis barnet eigentleg har det, og kva dei eigentleg treng Terapeutisk omsorg. De lærer eleven å kjenne, og tilrettelegg skuledagen utifrå dei heilt særlege behovene som eleven har.

64 Å FINNE NØKLANE TIL DET AKTUELLE BARNET Elevar med tilknytningsvanskar er aldri like Dvs. for den eine eleven artar vanskane seg på ein heilt annan måte enn frå ein annan elev Det er difor viktig å ha eit individuelt fokus på tiltakene for det aktuelle barnet Viktig: Lytt til dei som kjenner barnet best! Tett hólene : Er det nokon vaksne på skulen som ikkje heilt har forstått barnet (og kor eleven hyppigare enn andre stader får problematisk åtferd)? Er det nokon vaksne som har funne nøklane? Del erfaringar på tvers mellom dei vaksne på skulen

65 RÅD 5: TENK INTEGRERING PÅ SAME MÅTEN SOM VED FUNKSJONSHEMMA ELEVAR

66 INTEGRERING Å ha alvorlege tilknytningsvanskar skaper behov for tilrettelegging på skulen på same måten som andre former for funksjonshemming (f.eks psykisk utviklingshemming, Downs, døve/blinde) Behov for: Større vaksendekning i gruppa At eleven i større grad får inngå i mindre grupper / åleine med vaksne God relasjonskompetanse hjå dei vaksne: Ein må lære å forhalde seg til desse borna på riktig måte!

67 RÅD 6: STØTTE / RETTLEIING TIL SKULEN UTANFRÅ

68 STØTTE / RETTLEIING TIL SKULEN UTANFRÅ Rettleiing til skule Søk rettleiing frå hjelpeapparatet for korleis skulen kan tilrettelegge for eleven med tilknytningsvanskar Rettleiing til skulen kan ikkje ha som mål å fikse eleven, men for å byggje opp tiltak rundt eleven med dei vanskane som eleven har per i dag Hjelp til barnet / familien NB: Ta bekymringar på alvor: hugs meldeplikta til barnevernet Elles: ver aktive i å etterspørje at det vert oppretta reglemessige ansvarsgrupper rundt eleven