OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT, WWW.HJELPTILHJELP.NO"

Gunnar Aune
8 år siden
Visninger:

1 OMSORGSSVIKT OG NEVROBIOLOGI PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT,

2 DAGENS TEMA Nevrobiologi: Korleis utviklar hjernen seg og kva pårverkar utviklinga? Korleis utviklar hjernen seg når ein vert utsett for sviktande omsorg? Kva er god og dårlig omsorg, og kva får dette å seie for hjernen si utvikling? Korleis kjenne igjen born som lever under skadeleg omsorg?

Korleis utviklar hjernen seg når ein vert utsett for sviktande omsorg?

3 NEVROBIOLOGI: KORLEIS FUNGERER HJERNEN? Forskning på tidleg omsorgsvikt og hjernens utvikling Nevroaffektiv utviklingspsykologi Tilknytningssystemet Kamp-flukt-systemet Traumer og hjernens overbelastningsvern Den treeininge hjernen

Nevroaffektiv utviklingspsykologi Tilknytningssystemet

4 ME SØKJER ALLE EIN OMSORGSPERSON SOM SOM ER STØRRE, STERKARE, KLOKARE OG GOD

5 MEN KVA SKJER NÅR DENNE OMSORGEN SVIKTAR?

6 NEVROAFFEKTIV UTVIKLINGSPSYKOLOGI Knytter band mellom hjerneforskning (nevrobiologi) og tilknytningsteori Dvs: korleis hjernen utviklar hjernen seg i forhold til ulike former for samspel med omsorgsgivar? Susan Hart: Den følsomme hjernen

korleis hjernen utviklar hjernen seg i forhold til ulike

7 NEVROAFFEKTIV UTVIKLINGSPSYKOLOGI Hjernens storleik, fungering og utvikling vert bestemt av samspelet mellom arv og miljø Dvs det er aldri kun gener som gjer at ein person utviklar seg til å bli akkurat slik eller slik Det er heller aldri kun miljøet som gjer at personen utviklar seg til å bli som han / ho er Spedbarnets nervesystem vert påverka av samspelet med omsorgsgivarane frå fødselen av og framover

slik eller slik Det er heller aldri kun miljøet som gjer at personen utviklar seg til å bli som han /

8 TILKNYTNINGS- SYSTEMET Mennesker er predisponert til å danne eit emosjonelt band til nokre få vaksne omsorgspersonar 1935: John Bowlby: Tilknytningsteorien Tilknytning er eit omgrep for det usynlege, emosjonelle bandet mellom barnet og dens viktige omsorgspersonar Tilknytningskvaliteten påverkar korleis hjernen utviklar seg

Tilknytning er eit omgrep for det usynlege, emosjonelle bandet mellom barnet og

9 ULIKE FORMER FOR OMSORGSSVIKT Understimulering Neglekt, overlate borna til seg sjølv, ikkje vise varme og oppmerksomhet, ikkje følgje dei opp i forhold til basale behov, ikkje ha blikkontakt / fysisk kontakt, ikkje gje dei hjelp eller trøyst, etc etc Feilstimulering Å vere i utakt med barnets behov, å gje oppmerksomhet når barnet ikkje ønsker det, å ignorere barnet når det treng å få kontakt, etc Overstimulering Å utsetje barnet for overveldande inntrykk, eksempelvis gjennom psykisk eller fysisk vald, skremme, true, slå, seksuelle overgrep, etc

utakt med barnets behov, å gje oppmerksomhet når barnet ikkje ønsker det, å ignorere barnet når det treng å få kontakt, etc

10 TILKNYTNING

11 TILKNYTNINGSSYSTEMET Barnet utviklar sin tilknytningsstrategi basert på erfaringar av korleis omsorgsgivarane responderer på barnet Kor sensitive er foreldrene på barnet? Klarar foreldrene å lese barnets behov på ein god måte? Deler barnet glede og oppmerksomhet på barnet? Beskyttar foreldrene barnet når det kjenner seg utrygt? Trøystar foreldrene barnet?

Klarar foreldrene å lese barnets behov på ein god måte?

13 VIDEOEN VISER At barn er ekstremt sensitive for korleis omsorgsgivarane forheld seg til det! At barn instinktivt søkjer del glede med meg -øyeblikk med sine omsorgsgivarar At sutring og klaging kan vere barnets strategi nr. 2 når det ikkje har lukkast med å bli sett på den naturlege måten

At barn instinktivt søkjer del glede med meg -øyeblikk med sine

14 TILKNYTNINGSSYSTEMET Barn har ein naturleg trang til å utforske / leike på eiga hand, og til å søkje nærhet og kontakt med omsorgspersonane Barnet brukar omsorgspersonen som: Trygg base: som det beveger seg bort ifrå for å utforske verden Sikker havn: som det vender tilbake til for å få trøyst, nærhet, beskyttelse, eller hjelp Kva erfaringar barnet gjer seg med dette vert antatt å ha betydning for kva for ein (tilknytnings-)strategi barnet utviklar

utforske verden Sikker havn: som det vender tilbake til for å få trøyst, nærhet, beskyttelse, eller hjelp Kva

15 TILKNYTNINGSSYSTEMET Trygg tilknytning: Tryggleik på at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengeleg, responderande, og i stand til å hjelpe og beskytte meg Utrygg tilknytning: Manglar tryggleiken på at omsorgspersonen alltid er der for meg, tilgjengeleg, responderande, og i stand til å hjelpe og beskytte meg

beskytte meg Utrygg tilknytning: Manglar tryggleiken på at omsorgspersonen

17 BORN MED DESORGANISERT TILKNYTNING

18 DESORGANISERT TILKNYTNING Barnet kan vise både unngåelsesatferd og ambivalens Fryse -bevegelsar Utfører stereotype (gjentakande) bevegelsar Utfører motsetningsfylte handlingar (f.eks nærme seg og prøve å flykte samtidig) Kan vere stirrande og kontaktfjerne Atferdsproblemer og dissosiasjon er vanleg Det sentrale dramaet hos et barn med desorganisert tilknytning er en en gjennomgripende mistillit hos barnet på at det vil få hjelp, støtte, oppmerksomhet og kjærlighet fra sine omsorgspersoner. Basert på denne dype mistilliten kan barnet vise en lang rekke atferder som kan være vanskelige å forstå ved første øyekast.

eks nærme seg og prøve å flykte samtidig) Kan vere stirrande og kontaktfjerne Atferdsproblemer og dissosiasjon er vanleg Det sentrale dramaet hos et barn

20 VIKTIG DUGLEIK: Å LÆRE SEG EVNE TIL AFFEKTREGULERING

21 DØME PÅ GOD AFFEKTREGULERING Inntoning på barnet Snakke på ein måte som er tilpassa barnet Fange opp barnets kjensler Hjelpe barnet til å regulere kjenslene ved å setje ord på dei og vere ilag med barnet om dei Ikkje vere skremt sjølv om barnet er skremt Utfordre barnet innanfor nærmaste utviklingssone ; dvs. gje utfordringar som det kan tåle og vokse på

22 DÅRLIG AFFEKTREGULERING

23 DØME PÅ DÅRLEG AFFFEKTREGULERING Skarp stemme Ingen inntoning på barnet sine kjensler og på barnets behov Skremmande åtferd Fysisk avstraffing Tar ikkje signaler om at barnet har det vondt Den som skal vere omsorgsperson er kjelden til frykt Dette er omsorgssvikt på film

24 AFFEKTREGULERING Innneber både: Å minimere ubehagelege kjensler Å forsterke behagelege kjensler Tilknytning er både: Å gjenetablere tryggleik etter at noko belastande har skjedd (trøyste, hjelpe, roe ned, finne løysingar) Å vere saman om og forsterke positive kjensler (dele glede med barnet, glede seg over barnet)

25 KAMP-FLUKT-SYSTEMET Eit innebygd system i hjernen er kamp-flukt -systemet. Dette er felles mellom dyr og mennesker, og fungerer grunnleggjande sett på same måte Ein oppfattar fare (gjennom sanseinntrykk), hjernen skrur automatisk på alarmknappen Det vert utskilt adrenalin, noradrenalin og kortisol i blodet Dette set i gang ein enorm mobilisering av energi i kroppen Og konsekvensen er at me blir førebudd på kamp eller flukt

26 KAMP-FLUKT-SYSTEMET Det er normalt å reagere på fare / trussel med frykt Normale symptomer er: Svette, hjertebank, høg puls, svimmelhet, huden blir kvit, vondt i magen, følelse av skrekk, nummenhetsfølelse, uvirkelighetsfølelse, etc Problemet er når kamp-flukt-responsen ikkje slår seg av, dvs ein får ikkje roa ned Når kamp-flukt-responsen slår seg på utan at ein skjøner grunnen

27 KAMP-FLUKT-SYSTEMET Når kamp-flukt-systemet ikkje slår seg av etter ein akutt krise, men held fram med å halde ein høg aktivitet, kan me kalle det å vere i ein konstant alarmberedskap. Dette inneber at nivået av kortisol i blodet vert høgt, noko som har negative effekt på m.a. immunsystemet Er eit vanleg symptom på omsorgssvikt

28 TRAUMER OG HJERNENS OVERBELASTNINGSVERN Hjernen har eit slagt overbelastningsvern, dvs. i møte med særleg skremmande eller overveldande hendingar Eks. å vere vitne til alvorlege ulykker, å vere utsett for seksuelle overgrep, å vere utsett for eller vitne til vald i nær familie Ein vanleg slik reaksjon er dissosiering Dvs. at ein koblar seg av det som skjer; blir ståande på utsida; det blir uvirkeleg; dette skjer ikkje meg Det er nyttig der og då ved å gi ein dempande effekt Det er skadeleg når det blir ein veremåte hjå barnet, dvs at ein dissosierer også når det ikkje er grunnlag for det

30 TRAUMER OG HJERNENS OVERBELASTNINGSVERN Når minner ikkje er lagra på vanleg vis i hjernen, er det som om ein har splintra minnene i mange delar, og ein har difor lite kontroll over dei Dermed kan ein komme til å gjenoppleve det traumatiske på merkelege og skremmande måtar, f.eks: Visuelle flashbacks (som å sjå det på film ; lydar ifrå minnet, som om ein er tilbake) Auditive flashbacks (f.eks høyre stemmer / lydar som ikkje er der; smell, roping, etc) Mareritt Ein kan få utløyst desse traumeminnene gjennom f.eks: ein lukt, ein lyd, eit synsinntrykk, ein følelse

31 TRAUMER OG HJERNENS OVERBELASTNINGSVERN Barn som har opplevd traumer, kan difor få bråe humørendringar, og det kan skje som lyn frå klar himmel Ofte vil dei ha vanskar med å setje ord på kva dei opplever, og det kan ta form av raseriutbrot eller ekstreme angstanfall Dei går i slike tilfeller inn i alarmberedskap, kor kamp-flukt-systemet har slått seg på, og det vil ta tid å roe ned

32 DEN TREEINIGE HJERNEN Tenkehjern en Følelseshjernen Sansehjern en

33 DEN TREEINIGE HJERNEN

34 DEN TREEINIGE HJERNEN Hjernen er bygd opp av tre delar Desse delane har ulike funksjonar, og skal ideelt sett samarbeide Men traumer og omsorgssvikt kan skade komplikasjonar i korleis dei ulike delane av hjernen samarbeider

36 KOR TID SKAL EIN VERE BEKYMRA? Intensiteten i barnas symptomer Hvor aldersadekvat er barnas symptomer? Frekvens av symptomene - hvor plaget er barnet av symptomene? Totalt antall symptomer Hvor vedvarende er barnas symptomer? Konsekvensene symptomene har i forhold til barnets utvikling. Omsorgspersonens håndtering av barnas vansker / symptomer.

Like dokumenter

ELEVEN MED TILKNYTNINGSVANSKAR

TILTAK I SKULEN FOR DEI SÅRBARE BORNA: ELEVEN MED TILKNYTNINGSVANSKAR PSYKOLOG OVE HERADSTVEIT PPT ØYGARDEN, JANUAR 2015 DEI SÅRBARE BORNA Kven er dei? Borna som viser åtferd som er vanskeleg å forstå