Orientering for Formannskapet 15. oktober 2013

Transkript

1 Orientering for Formannskapet 15. oktober 2013 Status Mangfolds- og integreringsarbeidet i Drammen Rådgiver Parminder Kaur Bisal

2 Arbeidet med statussak på mangfolds- og integreringsarbeidet i Drammen Formål: Gi en orientering om status på mangfolds- og integreringsarbeidet i Drammen. Innhente dokumentasjon og foreta analyse av utvalgte områder. Grunnlag for Handlingsplan for mangfold og inkludering. Materialet er basert på: Intervjuer av utvalgte virksomheter. Egenrapportering fra utvalgte virksomheter i kommunen og andre offentlige etater i byen. Materialet er supplert med nasjonale funn og dokumentasjon på enkelte områder

3 1. Utdanning og kvalifisering

4 Introduksjonssenteret Ca 550 deltakere, hvorav ca 180 på introduksjonsprogram, ca 110 på grunnskoleopplæring, resten på norskopplæring. Bosetter det antallet flyktninger det er gjort vedtak om (130 i 2012). Jobber aktivt med å få flyktningene raskest mulig over fra kommunal bolig til egen bolig. Introduksjonssenteret

5 Introduksjonssenteret resultater i % av deltakerne på introduksjonsprogrammet gikk over i arbeid eller utdanning innen ett år etter avsluttet program. Resultatet ligger rundt landsgjennomsnittet. Regjeringens målsetting er 70 %. Staten har som mål at 65 % av deltagerne på norskopplæring skal gå opp til og bestå skriftlige norskprøver. Drammen ligger på 62 % i norsk 2, og på 71 % i norsk 3. Statens mål på andel som går opp til og består muntlige norskprøver er 90 %. Drammen ligger på 88 % i norsk 2, og på 71 % i norsk 3. 5

6 Introduksjonssenteret - Utfordringer Skaffe tilstrekkelige arbeidsplasser for språkpraksis, og varige arbeidsplasser for mennesker uten høy utdannelse. Mange av deltagerne på grunnskole for voksne har begrensede norskkunnskaper, og dermed problemer med å forstå læreboktekstene. Mange sliter økonomisk pga høye boligutgifter, og må jobbe mye ved siden av opplæringen. Dette påvirker skoleresultatene

7 Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4,- og 5-åringer I januar 2013: Kun fire barn over tre år i området Fjell/Nedre Strømsø som ikke gikk i barnehagen. Tre av disse hadde etnisk norsk bakgrunn. Foreldre med barn i barnehage gjennom redusert betaling, eller gratis kjernetid velger etter hvert å sende barna på heltidstilbud. Barn under tre år: Barn med innvandrerbakgrunn deltar i mindre grad i barnehagen enn majoritets-barna, men andelen er økende. Austadgata førskole Tilbyr foreldre seks timer norskkurs ukentlig. 7

8 1. Utdanning og kvalifisering Barnehage - Språkstimulering Kommunale barnehager pålagt å bruke veilederen Tospråklig opplæring i barnehagen. Bruker det pedagogiske verktøyet Språktrappa for å sikre systematisk språk- og begrepslæring i barnehage og skole. Som del av GLIS (Glimrende læringsutbytte i skolen) prosjektet har barnehagene på Fjell og Fjell skole trekantsamtaler der barnehage, skole og foreldre møtes ved overføring av barn fra barnehage til skole

9 Grunnskolen - mottaksklassene Mottaksklassene (Gulskogen skole klasse, Fjell skole klasse, Marienlyst skole klasse) er fulle. Det er pr. sept elever i disse klassene. En del av elevene er analfabeter på eget språk. Vanskelig å få til en rask overgang til ordinære klasser. En del umotiverte elever blant barn av arbeidsinnvandrere. Dette skaper ekstra utfordringer for læringsmiljøet. Gulskogen skole Fjell skole Marienlyst skole

10 Grunnskole Det er per sept 2013, 1483 elever som får særskilt norskopplæring. Av disse er det 460 elever som undervises etter læreplan i grunnleggende norsk. Per des var 92 av 250 elever som var med i Ny Giv skoleåret 2011/2012 elever med innvandrerbakgrunn. Svært mange av elevene med innvandrerbakgrunn i Ny Giv kom fra Galterud skole, og en god del fra Marienlyst skole

11 BFK- Videregående opplæring Forberedende kurs for minoritetsspråklige med kort botid i Norge (fra 2011/2012). Gis ved Åssiden vgs, Drammen vgs og Hønefoss vgs. Elevene bruker ikke av opplæringsretten når de går forberedende kurs. Kunnskapsdepartementet har gjort endringer i regler for inntak og formidling. Bla innført mulighet for differensiert inntak til Vg1 for å ivareta minoritetsspråklige søkere bedre. En utfordring at enslige mindreårige kan bli tilbudt videregående opplæring langt Åssiden videregående skole Drammen videregående skole hjemmefra. 11

12 BFK Voksnes læring BFK har utarbeidet en forpliktende strategiplan for voksnes læring. I 2011 hadde 30,5 % av befolkningen i Buskerud grunnskole. Tallet for Norge er 28.6 %. Sterk vekst i innbyggertallet i Buskerud 70 % av økningen skyldes innvandring. Mange har beskjeden utdanningsbakgrunn. Vil forenkle gjennomføringen av realkompetansevurdering, og styrke muligheten til realkompetansevurdering for voksne uten rett til vgo. Buskerud fylkeskommune Tilpasse opplæringen mer, og god veiledning gjennom hele opplæringen. 12

13 2. Levekår

14 Helse Innvandrere Har økt sykdomsrisiko sammenlignet med øvrig befolkning. Rapporterer i større grad om psykiske og psykosomatiske plager. Søker i liten grad om hjelp hos Kontor for tjenestetildeling. Hovedutfordringen Finne ut hva problemet er, og å treffe riktig tiltak for økt mestringsevne. Unngå at brukere blir passive mottakere av tjenester - både økonomisk og annet

15 Helse Deltagere på introduksjonsprogrammet rapporterer om: konsentrasjonsvansker, søvnvansker, relasjonsproblemer. Sliter generelt etter en tid i programmet. Kan tilskrives senvirkninger av krig, forfølgelse, flukt og migrasjonserfaringer, og lange opphold i mottak. Feilplassert i psykisk helse fordi de ikke fungerer i hverdagen pga dårlig samfunnsforståelse og analfabetisme, som igjen fører til passivitet og depresjon. Økt press på helsetjenster pga økningen i arbeidsinnvandringen

16 Flyktninghelsetjeneste 10 % lege, 80 % helsesøster, 100 % psykiatrisk sykepleier betjener den årlige vedtatte bosettingskvoten, samt følge opp de som er i introduksjons-programmet fra før (ca 250 brukere til sammen). Foretar helsekartlegging. Bidrar med støttesamtaler og forebyggende arbeid. Identifiserer mange problemstillinger, men har liten kapasitet for videre oppfølging og liten tilgang til lavterskeltilbud. Behov for bedre koordinering av arbeidet med flyktningene, og at det ordinære hjelpeapparatet blir involvert tidligere i bosettingsprosessen. Smittevernkontoret

17 Helse forebyggende arbeid Fysioteket Lavterskeltilbud som fanger opp de som er i fare for å utvikle livsstils-sykdommer. Tilbudet er rettet mot alle innbyggere. Oppnår gode resultater Når ut til en brukergruppe som ellers er vanskelig å nå. Helsestasjonen Når de fra 0-24 år og gravide. Migra-prosjektet Hovedfokus på flyktninger, men tar også i mot andre nyankomne innvandrere. 60 % helsesøsterstilling. Kartlegger familier som er nye i Norge med fokus på barns helse, vaksinasjon og hvordan de har det. Resultater; en god investering å ha en kontaktperson med kompetanse på migrasjonshelse for de nyankomne familiene

18 Senter for oppvekst Opphoping av levekårsproblemer er en risikofaktor ift behov for alle tjenester innenfor Senter for oppvekst. ICDP (International Child Development Program) Fokus på foreldrekompetanse Målsettingen: Forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke de voksne i deres omsorgsrolle. Vold i nære relasjoner, æres- realtert vold og tvangsekteskap Nulltoleranse i forhold til vold. Ca 2500 ansatte har fått kompetanseheving. Utviklet en tiltakskjede og tilhørende rutiner som arbeidsverktøy. Ungdommene kan inngå avtale om oppfølging /registrere sin bekymring. Gitt resultater i form av økt antall henvendelser

19 Avdeling for enslige mindreårige Vedtak: 15 ungdommer pr. år tom årsverk fordelt på tre bofellesskap og ett oppfølgingsteam. 14 plasser i bofellesskapene, 4 fosterhjem og ca 35 bosatt i hybler i byen. Et fjerde hus brukes som overgangsbolig, og har plass til fire. Ungdommen følges opp til fylte 20 år, råd og veiledningstiltak gis til fylte 23 år ved behov. Ungdommene får grunnleggende norskopplæring og grunnskoletilbud ved Introduksjonssenteret. Ungdom under 16 begynner i ordinær skole. Mål at alle skal gjennomføre videregående opplæring. Utfordring å finne bolig for ungdommene når de skal flytte ut av bofellesskapet

20 Barnevern Per nov 2012; ca 60 % av barna med hjelpetiltak i barnevernet har innvandrerbakgrunn. Kun 20 % av barn under omsorg av barnevernet har innvandrerbakgrunn. 45 % av meldingene om vold har foreldre med etnisk norsk bakgrunn. Hovedårsaken til vold i familier med innvandrerbakgrunn er oppdragelsesmetoder eller vold mellom foreldre

21 Bolig Leie til eie (1) Husleiekontrakt med ca 1200 innbyggere som har, eller har hatt vanskeligheter med å leie bolig. Alle skal få tilbud om bistand, og de med eierpotensial skal kunne kjøpe sin egen bolig. Kommunale utleieboliger selges til takst til leietakeren. Prosjektet kan også bistå med kjøp av bolig i det private markedet. Startlån og boligtilskudd brukes med større fleksibilitet. F. eks vurderes introduksjonsstønaden som fast inntekt. 21

22 Bolig Leie til eie (2) Fra juni 2011 juni 2013 har 312 husstander fått veiledning. 82 av disse sakene er avsluttet da de ikke har eierpotensial. 86 er innvilget startlån, og 41 av disse har også fått boligtilskudd. 49 har kjøpt den boligen de leide, og 22 har kjøpt bolig på det private markedet. Ingen har misligholdt lånet. Bruk av kommunale leiligheter har lettet bosetting av flyktninger

23 Flere fattige husholdninger inntekt under 60 % av medianinntekten Fattige husholdninger: I Drammen; 11 % i 2010 og 11,7 % i 2011 I Norge; 8,1 % i 2010 og 8,4 % i 2011 I 2011 levde 2730 barn i Drammen under 18 år i familier med lavinntekt. Det er 19,7 % av alle barn under 18 år. 38 % av innvandrerbarn, og 25 % av norskfødte barn med innvandrerforeldre på Fjell i 2010, bodde i familier med lavinntekt

24 Områdesatsingen Fjell 2020 Hovedmålet er at befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og færre på lavinntekt i 2020 enn i Områdeutvikling: Galterudhallen åpnet aug Arbeidet med sentrumsnærpark, Lille Dumpa ferdigstilles i Planlegging og prosjektering av uteområdet Dumpa starter nov Reguleringsplan og prosjektering av sentrumsaksen, inkl. hall på Fjell, videreføres. Tjenesteutvikling eksempler: Koordinering og videreutvikling av eksisterende tiltak på Fjell videreføres. BlÅkkfestivalen våren 2013 var en suksess. Tiltaket Åpen hall igangsettes okt Kurset Unge ledere starter opp høsten Ferieaktiviteter sommer, høst og vinter

25 3. Arbeid

26 NAV Hovedutfordringer ift brukere med innvandrerbakgrunn: Manglende norskkunnskaper (selv etter fullført norskopplæring). Egenskaper ved innvandrerne selv (f. eks lav/ingen utdanning), og arbeidsgivers krav og forventninger. Utdanning som ikke er godkjent i Norge. Helse Kulturkompetanse manglende kunnskap om skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet. Innvandrernes egne holdninger til yrkesdeltakelse og selvforsørgelse. Realitietsorientering (f. eks at innvandrere med høy utdannelse forventer å få arbeid ihht utdannelse) Analfabeter på eget språk. Brukere med tilhørighet til landet, rettigheter ift livsoppholdsytelser, men uten rett og plikt til norskopplæring (EØS). svake norskkunnskaper

27 NAV - Sysselsetting Færre sysselsatte Sysselsettingen i Drammen var 65,8 % i 2012, mot 68,7 % i Norge. Andelen sysselsatte i Drammen er redusert fra 66,7 % i Sysselsettingen for innvandrerbefolkningen i Drammen var på 57,6 % i Utvalgte tiltak: AMO-kurs, kvalifiseringsprogrammet, Jobbsjanse (tidligere Ny sjanse). Prosjektet SIMBA (Sammen om fattigdom). Formål å forebygge reproduksjon av fattigdom. Samarbeidsprosjekt mellom NAV og barnevernet

28 NAV - Sosialstønad Noen kjennetegn på dem som mottar sosialhjelp i Drammen Uten fullført grunnskole/ manglende basisferdigheter. Grunnskole som høyeste utdanning. Har rusproblematikk. Lavt utdanningsnivå, og løs tilknytning til arbeidslivet fra ung alder. Enslige forsørgere med lavt utdanningsnivå og løs tilknytning til arbeidslivet fra ung alder. Av totalt 2053 personer som mottok økonomisk sosialhjelp er: 1535 registrert med norsk statsborgerskap (ut fra navn kan 482 personer av disse se ut til å ha innvandrerbakgrunn). 518 er registrert uten norsk statsborgerskap ( ut fra navn kan 90 se ut til å ha norske/nordiske navn). Resultatet er at 44 % (910 personer) av sosialhjelpsmottakerne ser ut til å ha innvandrerbakgrunn. 28

29 Arbeidsinnvandring Nettoinnvandringen fra utlandet til Drammen pr januar 2012 var 750 personer. En stor andel av disse antas å være arbeidsinnvandrere. IMDi undersøkelse fra 2007: Stort informasjonsbehov. Behov og ønske om norskkunnskaper. Språkbarriere gjør mange avhengige av mellommenn. 76 % trodde de fortsatt ville bo i Norge etter fem år. I 2012 var det kun 328 personer som gikk på betalt norskkurs på Introduksjonssenteret. Utfordringer ift barn av arbeidsinnvandrere. 29

30

31 Drammen kommune som arbeidsgiver Pr har 36 virksomheter utarbeidet handlingsplaner for mangfold og inkludering, 5 virksomheter, 4 kommunale foretak og 4 virksomheter organisert etter Kommunelovens 27 har ikke. Flere HR-tiltak; bla norskkurs for 80 ansatte med innvandrerbakgrunn, helsefagarbeiderutdanning for 20 ansatte med innvandrerbakgrunn, ansatte med helsefagarbeiderbakgrunn tilbys etterutdanning, kurs i flerkulturell forståelse for faglige ledere med mer. Bystyrevedtak: alle virksomheter og kommunale foretak skal tilby språkpraksisplass til deltagere på Introduksjonssenteret. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen har økt fra 9,2 % i 2006 til ca 16 % i Overvekt av ansatte i stillinger som krever lav formell kompetanse. Halvparten av ledergruppa på Introduksjonssenteret har innvandrerbakgrunn

32 4. Felleskap

33 Kultursatsinger hvor mangfold er sentralt, og som når ut til flere: Interkultur, Kulturskolen, Den kulturelle skolesekken, bibliotekstjenesten, Ungdomskulturhuset G60, samarbeid med Matendo kultursenter, frivillighetssentralene, nærmiljøkontor og ungdomsklubb på Fjell, Union scene for barn, Masala. Samarbeid med festivalen Drammen Sacred Music festival

34 Dialog og deltakelse Dialogforum for mangfold og inkludering. Ungdomsdialogforum. Drammen kommunes tros- og livssynsplattform. Drammen kommune støtter Drammen og omegn tros- og livssynsforum med kr årlig. Gjestebud arrangeres av private aktører. Gjestebud er en dialogmiddag der mangfoldet i Drammen feires. Gjestebud

35 Valgdeltakelse Etter Oslo er Drammen den kommunen i Norge med flest politikere med innvandrerbakgrunn. 10 politikere i Bystyret har innvandrerbakgrunn etter valget i Personer med bakgrunn fra Sørog Mellom-Amerika og Asia har høyest valgdeltakelse, mens personer fra Øst-Europa har lavest deltakelse. Valgdeltakelsen i Drammen ved kommune- og fylkestingsvalget

36 Andre bidrag

37 Konfliktrådet i Buskerud Ingen statistikk over hvor mange av brukerne som har innvandrerbakgrunn. Inntrykket til konfliktrådet er at innvandrerne prosentvis utgjør omtrent det samme tallet som innvandrerbefolkningen i Drammen, med unntak av saker med æresrelatert vold. I voldssaker som skjer på grunnlag av ære kreves det en annen tilnærming og oppfølging fra konfliktrådets side enn i de vanlige voldssakene. Konfliktrådet kan bidra ved å tilrettelegge for mulig dialog mellom partene. Flere av konfliktrådets medlemmer har fått opplæring i flerkulturell forståelse og konflikthåndtering. Konfliktrådet bruker alltid tolk ved behov