Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp

Transkript

1 Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å se nærmere på problemstillingen har bestått av Else Landsem Flyktningetjenesten, Gerd Thorshaug Voksenopplæringen, Annbjørg Olsen og May Beate Haugan NAV Steinkjer. Arbeidsgruppen har hatt 3 møter hvor vi har kartlagt fakta og diskutert ulike utfordringer rundt gruppen. Arbeidsgruppen fikk tildelt følgende spørsmålsstillinger som ønskes besvart: Må kommunen påregne at disse personene vil være mottakere av økonomisk sosialhjelp over lengre tid, dvs over 3 mnd.? Det bes om at det her skilles mellom de som er bosatt under og over år. Knytter behovet for økonomisk sosialhjelp seg til enkeltpersoners behov, eller er behovet knyttet til familiesituasjonen? Er det fellestrekk i gruppen som har vært bosatt over år og som er mottakere av økonomisk sosialhjelp som er grunnet i forhold som har oppstått etter at personen ble bosatt i Steinkjer? Hvordan vil enhetene sikre at den kunnskap som kontinuerlig oppnås i NAV sine registreringer knyttet til perioden etter introduksjonsprogram før bosetting i år tilflyter andre enheter, og ser enhetene noen mulighet til å kunne ta disse personene inn i introduksjonsprogram på nytt for å sikre at mottak av økonomisk sosialhjelp blir av kort varighet. Flyktninggrupper; er det forskjeller på flyktninger bosatt av flyktningetjenesten, arbeidsinnvandrere, inngiftede flykninger evt. andre grupper?. Må kommunen påregne at disse personene vil være mottakere av økonomisk sosialhjelp over lengre tid, dvs over 3 mnd.? Det bes om at det her skilles mellom de som er bosatt under og over år. NAV har erfart at det har vært en økning av flyktninger både over og under år som mottar økonomisk sosial hjelp. Flere i begge gruppene vil motta økonomisk sosial hjelp i over 3 mnd. De fleste i gruppen har en annen ytelse i bunn som f.eks. AAP eller stønad i Intro programmet, men mottar supplerende sosial hjelp pga at de ligger under norm. Dette gjelder spesielt barnefamilier med flere barn. Vi har gruppert flyktninger under år som mottar stønad fra NAV: Av de 8 som er registrert har 6 flyktninger barn. Dette er fra barn i familien og opptil 6 barn. Videre er: 6 er i Introprogrammet, men har behov for supplerende sosial hjelp. er Kvalifiseringsprogrammet. er med i prosjektet Jobbsjansen. 0 er arbeidssøkere, flere av disse er i praksis. Gruppen prioriteres med tiltaksmidler. er på tur til å flytte fra Steinkjer

2 I de første 7 månedene er det utbetalt kr ,9 til flyktninggruppen under år. Beløpene fordeler seg slik: Gruppe Beløp Antall brukere Estimert årsbeløp Ektepar/samboende med forsørgeransvar for barn Enslige forsørgere Ektepar/samboende uten forsørgeransvar Enslig ungdom fra og med fylte 8 år inntil de fyller år Enslige fra og med fylte år Totalt * *Dette tallet vil variere noe avh. bl.a. av periodisering Ved å aggregere beløpet utbetalt de første 7 månedene blir estimert utbetaling i år kr til gruppen flyktninger under år. NAV Steinkjer får overført kr ifra integreringstilskuddet til gruppen. Det er altså et betydelig merforbruk i forhold til de midlene NAV Steinkjer får overført til gruppen. I flyktninggruppen over år har et flertall også her supplerende sosial hjelp. Det vil si at de har en annen ytelse i bunn, men den er ikke tilstrekkelig til at det dekker livsoppholdet. Dette gjelder både barnefamilier med flere barn og enslige. Utbetalingene fordeler seg slik for flyktninggruppen over år: Gruppe Beløp Antall brukere Estimert årsbeløp Ektepar/samboende med forsørgeransvar for barn Enslige forsørgere Ektepar/samboende uten forsørgeransvar Enslig ungdom fra og med fylte 8 år inntil de fyller år Enslige fra og med fylte år Totalt I denne gruppen har vi 6 flyktninger som er uføre uten rett i Folketrygden. Det vil si at uførheten har oppstått før de kom til Norge og dekkes derfor ikke av Folketrygden. Det er flere årsaker til at uførheten, flere er imidlertid krigsskadde og sterkt traumatiserte av opplevelser de har med seg. For denne gruppen som ikke er i stand til å stå i arbeid, vil økonomisk sosial hjelp være det eneste alternative inntekstgrunnlaget frem til de kan motta alderspensjon ved fylte 67 år. Rent konkret gjelder dette p.t. 6 brukere: Bruker Utbetalt de 7 første mnd Estimert pr år Mann 4 år (ugift ingen barn) Kr 0 9,7 Kr ,8 Mann 63 år (separert/skilt) Kr 87 3,79 Kr ,4 Mann 40 år (gift barn) Kr 73 63,8 Kr ,73

3 Mann 46 år (ugift) Kr 87 3,79 Kr 3 334,86 Mann 34 år (ugift) Kr ,98 Kr 98,4 Mann7 år (separert/skilt barn) Kr 79 78, Kr ,4 Totalt 6 brukere Kr , Kr 0 000,86 Dette er utgifter som vil belastes NAVs budsjett på økonomisk sosial hjelp sin ramme med godt over en million kroner i mange år fremover. Det må også tas høyde for at det kan komme flere i denne kategorien etter hvert som nye flyktninggrupper kommer. En annen gruppe som også har behov for sosialhjelp er i forbindelse med fødsler i Introduksjonsprogramperioden. Gruppen opparbeider ikke rett til fødselspenger gjennom Introduksjonsprogrammet. En kvinne som får barn mottar lønn fra introduksjonsprogrammet i 0 virkedager (fire uker) etter fødsel. I tillegg mottar hun engangsstønad. Samlet inntekt for familien blir ofte lav i permisjonstiden og familiene vil ha behov for supplerende støtte fra NAV. Ser vi samlet på utbetalingene på økonomisk sosial hjelp til hele flyktninggruppen får vi følgende tall: Grupper Utbet tom juli 04 Estimert årsbeløp Flyktninger under år totalt Flyktninger over år totalt Flyktninggruppen samlet Knytter behovet for økonomisk sosialhjelp seg til enkeltpersoners behov, eller er behovet knyttet til familiesituasjonen? Behovet for økonomisk sosial hjelp vurderes individuelt. Det vil si at ytelsen knytter seg både opp mot enkelt personer og familiesituasjonen. I de tilfeller hvor flyktningen har familie vurderes hele familien sin økonomi og behov. Barneperspektivet skal vektlegges i de familiene som har barn for å forebygge barnefattigdom. Videre ser vi at det er utfordringer hvor det er flere barn i en familie og hvor det ikke er lønt for mor i familien å gå ut i jobb pga høye barnehageutgifter og at alternative ofte er et lavtlønnsyrke. 3. Er det fellestrekk i gruppen som har vært bosatt over år og som er mottakere av økonomisk sosialhjelp som er grunnet i forhold som har oppstått etter at personen ble bosatt i Steinkjer? Generelt er språk ferdigheter den størst årsaken til at gruppen står utenfor arbeidslivet. De er overrepresentert i ledighetstallene:

4 Andel innvandrere av alle helt ledige (aug. 04): Vi har sett på flyktninggruppen bosatt i 00 og 0 og nivået på språk i løpet av introprogrammet på år. Oversikt over antall år skole før ankomst: Antall år skole før ankomst: Antall personer over 6 år 6 Vi ser at av 67 ikke har noe skole før ankomst til landet, 6 har under år. Dette gjør at språkopplæringen blir krevende.

5 Språkprøvene vurderes ut fra følgende nivå: M og S og M3 og S3. Hvor M står for muntlig og S for skriftlig. Nivå er det laveste nasjonale nivået og nivå 3 er et høyere nivå. Av de 67 som er bosatt i perioden har vi følgende fordeling: M3 + ingen S M3 + S3 6 M3 + S M + S 9 M + ingen S 8 Under M Av de 67 er det 30 stykker som ikke har bestått skiftelig norsk på lavest nasjonale nivå, i tillegg er det stykker som heller ikke behersker muntlig norsk på laveste nasjonale nivå. Det gjør det utfordrende med overgang til arbeid og aktivitet for gruppen. Ser vi på hvilke land det bosettes fra er det de senere årene: Bosatt 03 Bosatt 04

6 Det at vi generelt får flere introduksjonsdeltakere fra land uten samme utdanningssystem som vårt eget, kan føre til at deltakere trenger mer tid for å komme ut i arbeid. Dette gjelder spesielt når deltagerne kommer fra land der det har vært lite mulighet for å gå på skole. Somalia er et av de landene hvor det er tilfelle. Noen av disse er også analfabeter. Følgelig tar det lengre tid med overgang til arbeid for denne gruppen. 4. Hvordan vil enhetene sikre at den kunnskap som kontinuerlig oppnås i NAV sine registreringer knyttet til perioden etter introduksjonsprogram før bosetting i år tilflyter andre enheter, og ser enhetene noen mulighet til å kunne ta disse personene inn i introduksjonsprogram på nytt for å sikre at mottak av økonomisk sosialhjelp blir av kort varighet. Statistikken viser at ikke alle kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det er flere kvinner enn menn som ikke kommer seg ut i fast arbeid. I Steinkjer har vi høyere grad av sysselsetting blant bosatte flyktninger enn hva som er gjennomsnittet i landet. I kommunen var det i 0 74% overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. For å hjelpe deltagere inn i arbeidsmarkedet, er det viktig at introduksjonstiden blir brukt på en målrettet måte. Det er svært presserende at deltagere får språkpraksis og arbeidspraksis som samsvarer med de erfaringer de har fra tidligere og de ønsker de har for fremtidig arbeidsliv. Tett oppfølging fra programrådgiver i introduksjonstida er avgjørende for å lykkes. I god tid før endt introduksjonsprogram bør det være trekantsamtaler der veileder fra NAV deltar. God informasjonsflyt mellom flyktningetjeneste, deltager og NAV er viktig for å forhindre at deltagere faller utenom arbeidsmarkedet. Videre er det viktig at planer og kartlegginger utført av flyktningetjenesten og voksenopplæring videreformidles til NAV hvis NAV skal ivareta oppfølging etter endt Introduksjonsprogram. Slik unngår en dobbel kartlegging og sikrer at riktige tiltak og aktiviteter iverksettes. Dette gjennomføres også i dag, men vi ser at det er et forbedringspotensial både med tanke på når overføringsmøtene skjer og dokumentasjon på kartlegging mellom enhetene. Det er etablert en samarbeidsavtale som regulerer samhandlingen mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV. Denne revideres årlig i tillegg til at det avholdes samarbeidsmøter mellom lederne på enhetene. Videre er NAV inne i introduksjonsprogrammet jevnlig for å undervise om rettigheter og plikter i arbeidslivet og hvilke forventinger det er i arbeidslivet. Videre er det fra NAV sin side ønskelig å se på mulighetene for å bruke 3. året i introduksjonsprogrammet i større grad enn i dag.

7 Økonomisk sosial hjelp er i utgangspunktet ikke ment å være en ytelse over lang tid. For denne gruppen er det likevel en realitet. Flere i gruppen fyller ikke vilkårene for statlige ytelser. I tillegg er det barnefamilier som har behov for supplerende stønad for å forsørge seg. Videre gjør språkutfordringer det krevende med overgang til arbeid og det kreves oppfølging over lang tid for å lykkes.. Flyktninggrupper; er det forskjeller på flyktninger bosatt av flyktningetjenesten, arbeidsinnvandrere, inngiftede flykninger evt. andre grupper? Vi ser at det er forskjell på flyktninggruppene. Inngiftede arbeidsinnvandrere er i stor grad selvhjulpen og selvforsørgende. Dette er også et krav i forhold til arbeidsinnvandring. Når det gjelder grupper med flyktninger via Introduksjonsprogrammet varierer dette og det vises til punkt og 3.