MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 25/14 PS 26/14 PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Reparasjon kommunal veg i Krumsvika Fyrde branndepot sal Avtale om overføring av justeringsrett og justeringsplikt etter meirverdiavgiftsloven og meirverindiavgiftsforskriften PS 30/14 Budsjett for Volda ungdomsråd 2014 PS 31/14 PS 32/14 Ny pensjonsordning for folkevalde Orienteringssaker OS 6/14 Utlysing - Statens pris for attraktivt sted 2014 OS 7/14 OS 8/14 Fylkesmannen sin presentasjon i Sunnmøre regionråd Power Point-presentasjon Mandat for ekspertgruppe for kommunereformen Side2

3 PS25/14Godkjenningavinnkallingogsakliste PS26/14Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side3

4 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Rune Totland Arkivsak nr.: 2014/187 Arkivkode: Q14 Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/14 Formannskapet REPARASJON KOMMUNAL VEG I KRUMSVIKA Administrasjonen si tilråding: Formannskapet tek saka til orientering. Vedleggsliste: Uprenta saksvedlegg: Bakgrunn: Den kommunale vegen forbi eigedomen til Atle Krumsvik vart i 2013 nedklassifisert til 3,5 tonn totalvekt. Grunnen til dette var at der på oppsida av vegen er ein ca 4m høg natursteinsmur. Denne buler ut på fleire stader og står i akutt fare for å rase ut. Vibrasjoner frå tyngre køyretøy vil kunne initiere utrasing av muren. Dersom muren raser ut, kan steinene påføre skade på driftsbygningen til Atle Krumsvik, skade folk og bilar på den kommunale vegen i tillegg til folk og biler på E39 som ligg nedanfor. Reparasjon av muren kan berre utførast med frost i bakken for at naudsynt tungt utstyr trygt skal kunne foreta reparasjonen. Reparasjon: Frå veke 5 i 2014 er der nok tele i bakken til at reparasjonen skal kunne utførast, i tillegg er der ikkje snø, noko som gjer tilhøva ideelle for dette arbeidet. Etter hurtig anbodsrunde kom Hjelle Maskin AS best ut med mest fordelaktig leveringstid og pris. Dei vil starte arbeidet fredag i veke 5. Der vil verte sett opp ein lågare mur på 1-2 meter og tillaga skråning oppom. I tillegg vert der utført forsterking av nedre vegkant og etablering av veggrøft på oppsida. Framdrift: Side4

5 Arbeidet vert utført i løpet av veke 5 og 6 i Det var i denne saka naudsynt å handle raskt, då tilhøva for reparasjon er ideelle medan vegen i den tilstand den var, representerer fare for ferdsel på kommunal veg og på E39. Kostnad: Hjelle Maskin AS vil kunne utføre arbeidet for Kr ,- + mva, av dette er det avtalt med grunneigar Atle Krumsvik, at han deltek i prosjektet med Kr ,- for at vi setter opp ny mur og dermed bevarer mest mogleg av dyrka areal oppom vegen. Totalkostnaden for Volda kommune vert då Kr ,- ekskl. mva. Tilsvarande finansiering vert overført til prosjektet frå investeringsbudsjettposten : Utbetring av kommunale vegar, som ligg inne med 2,0 millioner for Ettersom det er gjeve ei rammefinansiering til slike investeringar på veg, så vert saka lagt til orientering. Nærare avtale med grunneigar om deltaking i prosjektet vert utarbeidd og lagt fram for ordføraren for underteikning. Helse og miljøkonsekvensar: Gir tryggare veg som førebygging for å trygge liv og helse. Økonomiske konsekvensar: Prosjektet er dekt opp innanfor tidlegare rammeløyving til veginvesteringar. Beredskapsmessige konsekvensar: Sikker veg som ikkje risikerer utrasing og stenging er viktig for beredsskapen. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side5

6 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2013/1020 Arkivkode: 611 Utvalsaksnr Utval Møtedato 28/14 Formannskapet FYRDE BRANNDEPOT - SAL Administrasjonen si tilråding: Volda formannskap aksepterer tilbodet frå eigarane av gnr. 47 bnr 2 om overtaking av bygningen som har husa Fyrde branndepot på kr. 5000,-. Administrasjonen får fullmakt til å gjere dei naudsynte disposisjonar i høve overdraginga. Salssummen skal tilfalle brannvernet, og kan m.a. nyttast til å dekkje kostnadar med avviklinga av branndepotet. Vedleggsliste: 1. Brev av til Beate Leite Førde og Per Rune Førde 2. Kartskisse 3. Teikningar (denne av Dalsfjord, men likelydande for Fyrde) Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Det vert rådd til at Fyrde branndepot vert overdrege til eigarane av gnr. 47 bnr 2: Beate Leite Førde og Per Rune Førde, for kr. 5000,-. Saksopplysningar: Det er vedteke at branndepotet på Fyrde skal leggast ned. Depotet står på gnr. 47 bnr. 2, jfr. vedlagde kartskisse, men vi kan ikkje finne nokon avtale om plassering av det der og evt. vilkår elles. Når det no er vedteke at depotet skal leggast ned, har kommunen ikkje lenger trong om bygningen. I samsvar med kommunestyret sitt vedtak om at kommunen skal selje bygningar Side6

7 kommunen ikkje treng, er det teke kontakt med grunneigarane for å drøfte kva som kan gjerast med bygningen etter at kommunen i løpet av våren har rydda den for utstyr m.m, jfr. vedlegg 1. Den vart det halde eit møte med grunneigar. Grunneigaren tilbyr seg å ta over bygningen for kr. 5000,-, med overtaking etter at brannvernet har rydda og gjort klar for overtaking. Vurdering og konklusjon: Det vert rådd til at formannskapet aksepterer grunneigar sitt tilbod om å ta over bygningen for kr. 5000,- og at administrasjonen får fullmakt til å gjere dei naudsynte disposisjonar i høve overdraginga. Helse og miljøkonsekvensar: Er vurdert i samband med vedtak om avvikling av branndepotet Økonomiske konsekvensar: Salssummen skal tilfalle brannvernet, og kan m.a. nyttast til å dekkje kostnadar med avviklinga av branndepotet. Beredskapsmessige konsekvensar: Er vurdert i samband med vedtak om avvikling av branndepotet. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Beate Leite Førde og Per Rune Førde Osgarden 5B, 6103 Volda. Brannavdelinga Eigedomsavdelinga Side7

8 VOLDA KOMMUNE Rådmann Beate Leite Førde og Per Rune Førde Osgarden 5 B 6103 Volda Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2013/ / ADM/ PEL _ BRANNDEPOTET PÅ FYRDE Der er gjort vedtak om at branndepotet på Fyrde skal leggast ned. Depotet står på dykkar grunn, gnr. 47 bnr. 2, jfr. vedlagde kartskisse, men vi kan ikkje finne nokon avtale om plassering av det og evt. vilkår elles. Når kommunen no legg ned depotet har kommunen ikkje lenger trong om bygningen, og vi ynskjer å drøfte kva som kan gjerast med bygningen etter at kommunen i løpet av våren har rydda den for utstyr m.m. Eg ber om at de ved høve tek kontakt, slik at vi kan drøfte saka med dykk. Med helsing Per Ernst Lundberg rådgjevar Kopi: leiar eigedomsavdelinga brannsjefen Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side8

9 Side9

10 Side10

11 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Asbjørn J. Aasebø Arkivsak nr.: 2013/1669 Arkivkode: L81 Utvalsaksnr Utval Møtedato 29/14 Formannskapet Kommunestyret AVTALE OM OVERFØRING AV JUSTERINGSRETT OG JUSTERINGSPLIKT ETTER MEIRVERDIAVGIFTSLOVEN OG MEIRVERINDIAVGIFTS- FORSKRIFTEN Administrasjonen si tilråding: 1. Volda kommunestyre godkjenner bruk av framlagt utkast til avtale om overføring av justeringsrett for inngåande meirverdiavgift mellom aktuelle utbyggarar og kommunen. 2. Fordelinga av samla meirverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordelast med h.h.v 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Fordelinga kan i særlege høve endrast både i utbyggar og kommunen sin favør viss det i godkjent utbyggingsavtale er avtalt særleg omfattande tiltak i utbygginga. 3. Ved avtale om overtaking av justeringsplikt etter punkt 2 skal kommunen som hovudregel ha eit administrasjonsgebyr på kr Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Midlane vert avsett til bunde driftsfond til drift og vedlikehald av det tekniske anlegget. 4. Ved kommunal overtaking av tekniske anlegg som virkemiddel for stimulering av bustadbygging på bygdene (jfr td Myragjerdet), der kommunen betaler for tekniske anlegg, skal kommunen ha overført 100 % justeringsrett. 5. Volda kommunestyre gir rådmann fullmakt til å framforhandle aktuelle mvajusteringsrettsavtalar og underteikne desse på bakgrunn av politisk godkjende utbyggingsavtalar med aktuelle utbyggarar. 6. Tilbakebetalt meirverdiavgift som følgje av overføring av justeringsretten for meirverdiavgift frå private utbyggarar i samband med utbyggingsavtalar, blir avsett til investeringsfond til framtidig utbygging og rehabilitering av tekniske anlegg som vegar, turvegar, leikeplassar og grønstruktur. Side11

12 Vedleggsliste: Avtale om overføring av justeringsrett etter meirverdiavgiftslova Uprenta saksvedlegg: Utbyggingsavtale for teknisk infrastruktur Lov om meirverdiavgift Meirverdiavgiftshandboka Samandrag av saka: Ny meirverdiavgiftslov har opna for innføring av nytt prinsipp om overføring av justeringsretten for meirverdiavgift for kommunaltekniske anlegg som kommunen overtek frå privat utbyggar etter ferdigstilling av utbyggingsprosjekta. Dette er aktuelt å vurdere der privat utbyggar inngår utbyggingsavtalar med kommunen i samsvar med kap. 17 Utbyggingsavtalar i plan- og bygningslova. Eg rår Volda kommune til å nytte seg av prinsippet om overføring av justeringsretten for meirverdiavgift. Saksopplysningar: Tidlegare var det tilstrekkeleg at kommunen gjorde vedtak anten i samband med reguleringsplan eller i eigen avtale kva anlegg som skulle vere offentlege i ei utbygging. Utbyggar var då sikra fritak og refusjon for meirverdiavgift i samband med bygging av kommunalteknisk infrastruktur som skulle overtakast av kommunane. Denne ordninga opphøyrde etter få år då Skatteetaten m.a. stilte spørsmål ved byggherreansvaret som fylgde ved desse avtalane. Nye justeringsreglar for meirverdiavgift vart innført frå Dei nye reglane opnar for at inngåande meirverdiavgift kan krevjast refundert dersom infrastruktur gjennom eigarskifte går frå meirverdiavgiftsfri til meirverdiavgiftspliktig eller kompensasjonsberettiga verksemd. Private utbyggarar som bygger teknisk infrastruktur i samband med bustadbygging vil m.a. vere meirverdiavgiftsfri verksemd. Når kommunen overtek eigedomsretten i samsvar med utbyggingsavtale vil slike anlegg som er opne for ålmenta som hovudregel vere omfatta av reglane for meirverdikompensasjon, eller inngå i kommunen si meirverdiavgiftspliktige verksemd innan vatn- og avlaupstenester. Lovreglane om justering av meirverdiavgift har til hensikt å spegle den endelege bruken av anlegga, herunder avgiftsplikta til den bedrifta som skal nytte anlegget. Lovgivar har med andre ord lagt opp til at ein kommune som overtek anlegg som skal nyttast innanfor kommunen sin avgiftspliktige / kompensasjonsberettiga verksemd, overtek retten til å krevje frådrag på grunnlag av meirverdiavgifter utbyggar har hatt ved bygginga av anlegget i verksemd som ikkje er friteken frå avgift. Det er ein føresetnad at kommunen nyttar anlegget i verksemd som anten er mva-pliktig (vatn og avløp) eller som omfattast av kompensasjonslova (td. veg eller leikeplass). Det er kommunen som får overført anlegget som må krevje meirverdiavgifta tilbakeført frå staten i si omsetnadsoppgåve. Det er vidare ein føresetnad at den private utbyggaren overfører justeringsretten for meirverdiavgift til kommunen etter nærmare inngått avtale om det. Private utbyggarar får ikkje refundert meirverdiavgift for utgifter til kommunaltekniske anlegg. Side12

13 Myndigheitene aksepterer 2 modellar for å unngå at meirverdiavgift vert en kostnad på infrastrukturen: Anleggsbidragsmodellen Kommunen står som byggherre for oppføringa av infrastrukturen i prosjektet. Kommunen betalar infrastrukturen men mottek eit anleggsbidrag frå utbyggar som blir fastsett i utbyggingsavtale. Kommunen krev tilbake meirverdiavgifta frå staten fortløpande. Utbyggar betalar anleggsbidrag tilsvarande netto kostnad, dvs. eks. mva. Justeringsmodellen Utbyggar står som byggherre for infrastrukturen, men når anlegget blir overført til kommunen blir det inngått ein avtale om overføring av justeringsrett som medfører tilbakeføring av meirverdiavgiftsbeløpet 10% årleg over 10 år. I Volda kommune er det pr. dato 4 aktuelle utbyggingsprosjekt som det kan vere aktuelt å inngå avtale om overføring av justeringsrett for meirverdiavgift: Myragjerdet Heltnevollen Morkaåsen Håmyra Utbygging av felt på bygdene for å stimulere til bustadbygging, vert handsama etter særskilte vilkår slik som fastsett i eiga kommunestyresak. Dette gjeld til dømes Myragjerdet der kommunen betaler for overtaking av tekniske anlegg (kr pr tomt) og ikkje overtek anlegga vederlagsfritt. I desse høva skal kommunen overta heile justeringsretten for meirverdigavgifta. Vurdering og konklusjon: Volda kommune bør nytte seg av ordninga med overføring av justeringsretten for meirverdiavgift. Utbygging av kommunalteknisk infrastruktur i Volda vil truleg vere delt på kommune og private også framover. Ideelt sett burde det ha vore lik praktisering i regionen på kva fordelingsprosent som skal gjelde mellom utbyggar og kommunen på refundert meirverdiavgift. Kanskje var det ein ide å be Sunnmøre Regionråd setje dette på dagsorden slik at ein kunne få felles og like justeringsrettsavtalar i regionen. Til orientering kan nemnast at Ulstein kommune har inngått avtale om refundert mva. til utbyggar på 60 %. Tilsvarande har Ålesund kommunestyrevedtak med fordelingsprosent 10 % til utbyggar og 90% til kommunen. I Ålesund har nokre utbyggarar akseptert denne fordelingsprosenten medan andre har valt å vente med å inngå avtale, men etter møte mellom utbyggarar og kommunen vart det konkludert med å lage ny politisk sak der spesielt fordelingsprosent vert vurdert på nytt. Dette viser at dersom fordelingsprosent til utbyggar blir sett for låg, kan det vere vanskeleg å få inngått avtale med utbyggar. Eg rår til at Volda kommune legg seg på 40% til utbyggar og 60% til kommunen. Justeringsretten tilseier at kommunen får tilbake innbetalt meirverdiavgift som overstig kr. i kvart utbyggingsprosjekt over ein 10 års periode. Tilbakebetalinga er å sjå på som eit eingongsbeløp for det enkelte utbyggingsområde. Tilbakeføringa er investeringsmidlar som ikkje kan nyttast til drift, og rådmann tår til at midlane vert sett av på investeringsfont til utbygging og rehabilitering av infrastruktur. Side13

14 Rådmannen rår vidare til at det vert krevd eit adminsitrasjonsgebyr på kr i samsvar med ordninga i Ulstein kommune. Dette er ei driftsinntekt som kan gå attende til drift og vedlikehald av dei tekniske anlegga som kommunen overtek i felta. Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Utbyggingsavtalar er privatrettslege avtalar mellom utbyggar og kommunen. Kommunen kan ikkje krevje at utbyggar aksepterer kommunen sitt forslag til avtale. Utbyggar er såleis i sin fulle rett til ikkje å akseptere kommunen sitt forslag til justering av meirverdiavgift. Dersom utbyggar ikkje vil inngå avtale vil heile meirverdiavgifta i prosjekta bli påført utbyggar og i neste omgang verte belasta tomtekjøparane. Inngåing av avtalar om justeringsrett gir ein mogeleg gevinst for utbyggar. Utbyggar kan velje om refundert meirverdiavgift skal kome tomtekjøparane til gode eller om det skal bli som ein rein gevinst på prosjektet. Dette har kommunen ikkje styring med, men kommunen kan oppmode om at refundert meirverdiavgift kjem tomtekjøparane til gode. Ofte blir det danna eigne selskap (AS) til gjennomføring av utbyggingsprosjekt. Tilbakebetaling over 10 år vil innebere at selskapet ikkje kan oppløysast før 10 år er gått. Ålesund hadde i eitt stort utbyggingsprosjekt inngått avtale om at utbyggar skulle få heile beløpet første året slik at utbyggingsselskapet kunne oppløysast. Helse og miljøkonsekvensar: Ikkje aktuelt å vurdere i denne saka. Økonomiske konsekvensar: Justeringsretten tilseier at kommunen får tilbake innbetalt meirverdiavgift som overstig kr. i kvart utbyggingsprosjekt over ein 10 års periode. Tilbakebetalinga er å sjå på som eit eingongsbeløp for det enkelte utbyggingsområde. Tilbakebetalinga av investeringsmidlar til kommunen gir litt auka handlingsfridom til framtidige investeringar i teknisk infrastruktur. Adminsitrasjonsgebyret er ei driftsinntekt som vil kompensere litt for historisk manglande utvikling i ramma til teknisk sektor til å drifte tekniske anlegg som kommunen overtek for framtidig drift og vedlikehald. For overtaking av justeringsplikta krev kommunen eit administrasjonsgebyr på kr som utbyggar skal betale ved signering av kontrakt. Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Dersom avtalen omfattar overtaking av justeringsrett, justeringsplikt og refusjon til utbyggar ved første utbetaling er større enn gebyret, vert administrasjonsgebyret trekt ved første utbetaling. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje aktuelt å vurdere i denne saka. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Side14

15 Klageinstans: Side15

16 A v t a l e om overføring av justeringsrett og justeringsplikt etter meirverdiavgiftsloven og meirverdiavgiftsforskriften kapittel 9 for byggefeltet Heltnevollen i Volda mellom Tomteservice as (org. nr ) Adresse: Indrehovdevegen 64, 6160 Hovdebygda etter dette kalla utbyggar og Volda kommune ( org. nr ) Adresse: rådhuset, Stormyra 2, 6100 Volda etter dette kalla kommunen 1. Avtalen er gjort i medhald av vedtak i Volda kommunestyre den? i sak? er og knytta til kommunal overtaking av teknisk infrastruktur frå privat utbyggar. 2. Anlegget som er omfatta av avtalen, er vist i vedlegg 1 og vedlegg 2, kart datert ** og **. 3. Avtalen omfattar overtaking av justeringsrett og justeringsplikt, vist i samandrag i vedlegg Utbyggar skal legge fram: 4.1. Ferdigattest for anlegget Dersom anlegget vert ferdigstilt i byggetrinn, og der vert sett fram separate krav for kvart byggetrinn, kan midlertidig bruksløyve nyttast som dokumentasjon. Det kan berre fremjast krav for byggetrinn som er ferdigstilt Denne avtalen omfattar berre den delen av anlegget som er dokumentert etter punkt Dokumentasjon på at krava i merverdiavgiftloven og merverdiavgiftsforskriftene til er oppfylt Eit utfylt vedlegg 3 jfr meirverdiavgiftsforskriftene første ledd bokstav a til f sign.. sign Side16

17 4.4. Ei oppstilling med grunnlagsmaterialet som viser korleis kommunen skal legge fram kravet om tilbakeføring av mva for kvart år som står att av justeringsperioden. Justeringsperioden er 10 år. Er det fleire anlegg som inngår i kravet, må det leggast fram ei oversikt for kvart anlegg Moms-rekneskap og anna talmateriale som skal leggast fram, skal stadfestast av utbyggar sin revisor. For selskap utan revisjonsplikt og revisor kan denne stadfestinga gjevast av selskapet sin autoriserte rekneskapsførar Utbyggar eller utbyggar sitt morselskap, om utbyggar har eit slikt, skal gi ein garanti for at dei opplysningar som utbyggar har gitt, er rette Bankkontonummer for overføring av tilbakeført mva til utbyggar. 5. Kommunen fremjar kravet i mva termin 6 ved utgangen av kvart kalender år i justeringsperioden jfr pkt Det er ein føresetnad for avtalen at framlagt dokumentasjon vert godkjent av kommunen sin revisor, og at revisor aksepterer at kravet vert innarbeidd i kommunen sitt krav på refundert mva. Det er vidare ein føresetnad at utbyggar legg fram dokumentasjon etter punkt Utbyggar tek på seg eigne kostnader knytta til etablering av avtalen, her inkludert utgifter til rekneskap, revisjon og evt juridisk hjelp. 8. Utbyggar har risikoen dersom lovverket vert endra slik at forventa tilbakebetaling av mva ikkje kjem. 9. Det skjer ingen utbetaling til utbyggar før kommunen har fått tilbakeført mva frå staten. Utbetaling til utbyggar skal skje innan 14 dagar etter at kommunen har fått pengane på sin konto. 10. Det tilbakeførde beløpet frå staten vert delt med 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Utbyggar sin del av det årlege overførde beløpet frå staten vert overført til deira bankkonto xxxx.yy.zzzzz. 11. Denne avtalen er signert i to eksemplar der partane får eit kvar. den../.... Utbyggar den./.. Overtakar sign.. sign Side17

18 Vedlegg 1 kart Vedlegg 2 kart Vedlegg 3: Overføring av justeringsrett og justeringsplikt for meirverdiavgift Overdragar og utbyggar: (namn, adr, org nr) Tomteservice as, Indrehovdevegen 64, 6160 Hovdebygda Org nr Mottakar: (namn, adr. Org nr) Volda kommune, rådhuset, Stormyra 2, 6100 Volda Org nr Tidspunkt for anskaffing: Kva kapitalvare Byggefeltet Heltnevollen i Volda Anleggskostnad totalt (inkl. mva) Total mva Frådragsført ved anskaffing Kr Kr Kr Overdragar sin frådragsprosent % Resterande justeringsbeløp Kr Mottakar sin frådragsprosent % Overføring av justeringsplikt / -rett Kr sign.. sign Side18

19 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: May-Lisbet Lande Arkivsak nr.: 2014/75 Arkivkode: 033 Utvalsaksnr Utval Møtedato 5/14 Ungdomsrådet /14 Formannskapet BUDSJETT FOR VOLDA UNGDOMSRÅD 2014 Handsaming: Fleirtalet i ungdomsrådet ynskjer å delta på UKM Volda 2014 som konferansierar. Dette har vore tradisjon dei siste 3 åra og i fjor prøvde ein eit opplegg med å leige inn instruktør i taleteknikk og sceneopptreden. Ungdomsrådet erfarer at dette var eit godt opplegg som også kjem godt med i andre samanhengar der dei skal representere ungdomsrådet. Å melde seg på som konferansier til UKM Volda er ope for alle og desse vil sjølvsagt også få nytte av opplegget. Røysting: Samrøystes vedteke Vedtak i Ungdomsrådet Ungdomsrådet disponerar årleg kr ,- desse vert fordelt slik i 2014 kr ,- vert sett av til kurs og konferansar. kr ,- til innkjøp av genser til medlemane og dei 2 første vara. kr ,- vert satt av til Ungdomsmidlar. kr ,- vert sett av til å leige instruktør i taleteknikk og sceneopptreden i høve UKM Volda 2014 Administrasjonen si tilråding: Ungdomsrådet disponerar årleg kr ,- desse vert fordelt slik i 2014 Kr ,- vert sett av til kurs og konferansar. Kr ,- til innkjøp av genser til medlemane og dei 2 første vara. kr ,- vert satt av til Ungdomsmidlar. Saksopplysningar: I tråd med vedtektene til Volda ungdomsråd 4.1. Økonomi skal rådet årleg disponere eigne midlar. Det er satt av kr ,-. Side19

20 Ungdomsrådet skal lage innstilling på bruk av midlane og formannskapet skal behandle innstillinga og gjere vedtak. Kr ,- til kurs og konferansar. I hovudsak vil dette dekke kostnadane med deltaking på det årlege samarbeidsprosjekt for opplæring av ungdomsråda på Søre Sunnmøre. Samt at ungdomsrådet representerer Volda kommune på Barne- og ungdomskonferansen i regi av Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. Kr ,- til innkjøp av genser til medlemane og til dei 2 første vara. Ungdomsrådet ynskjer å verte meir synleg når dei representerer og vil gå til innkjøp av hettegenser. Logo til ungdomsrådet vil verte trykt på genseren. Kr ,- til Ungdomsmidlane. Ungdomsmidlane vert gitt til tiltak som stimulerer til engasjement i Volda. Økonomiske konsekvensar: Etter vedtak i kommunestyret 19. desember 2013 disponerer ungdomsrådet kr ,-. Midlane er organisert under servicekontoret, teneste ansvar 180. prosjekt May-Lisbet Lande Koordinator for ungdomsrådet Utskrift av endeleg vedtak: Leiar servicekontoret Økonomiavdelinga Side20

21 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Oddny Vatnehol Arkivsak nr.: 2013/2087 Arkivkode: 084 Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/14 Formannskapet Kommunestyret NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette. Vedleggsliste: KLP: Ny pensjonsordning for folkevalde frå 1. januar 2014 Uprenta saksvedlegg: - Særskilte vedtekter: Pensjonsordning for folkevalde i kommuner og fylkeskommuner - Offentleg tenestepensjon i KLP: Tillegg til vedtekter (om særskilte bestemmelser for folkevalde i kommuner og fylkeskommuner). Samandrag av saka: Ordførar er innmeld i pensjonsordninga for folkevalde i KLP. For å kome med i pensjonsordninga for folkevalde så må ein ha ei godtgjersle på minst 1/3 av full stilling. Saksopplysningar: Pensjonsordninga for folkevalde slik den er i dag, opphøyrer på grunn av endring i forskrift om pensjonsordningar. Frå 1. januar 2014 må kommunane velje ny ordning ut frå to alternativ: Side21

22 1) Ordinær tenestepensjonsordning for tilsette 2) Pensjonsordning etter mønster av ordninga for stortingsrepresentantar Frå vil ordførar i første omgang bli meldt inn i den ordinære pensjonsordninga for tilsette fram til det er teke avgjerd i kva ordning som blir valt. Ordførargodtgjersla er lik 100% av løna som ein stortingsrepresentant har, men godtgjersla blir utbetalt etter same reglar som for tilsette i kommunen med tanke på feriepengar, sjukeløn m.m. Rådmannen ser det difor som mest praktisk at tenestepensjonsordninga blir den same som for tilsette. KLP har vektlagt at dersom den særskilte pensjonsordninga for folkevalde skal bli etablert, så er det avhengig av at relativt mange kommuner/ fylkeskommuner vel denne ordninga. I vedlegget er ordningane skildra, og det følgjer med oversikt over premiesatsar. Vurdering og konklusjon: Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: - KLP (svarskjema) - Personal- og organisasjonsavdelinga - Ordførar Side22

23 tas,.jcilda KOMMUNE Volda kommune Stormyra VOLDA Oslo, 12. november 2013 Forsikringstakernr.: Att. rådmann og økonomiansvarlig NY PENSJONSORDNINGFOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphorer dagens pensjonsordning og det ma velges en ny pensjonslosning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det na anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter monster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medfører at kommuner/fylkeskommuner som onskerpensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Innlemmelse i den ordinsere tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig arlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Ufore- og etterlatteytelser vil ogsa være som i den ordinære fellesordningen for de ansafte. Pensjonsordning etter monster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Ufore- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. liovedkontor Reioriskontor Side23

24 Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i dennåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter elleri Fellesordningen for fylkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/ fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i forste omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premiensom betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter monsterav ordningen for stortingsrepresentanter, vil denfakturerte premienbli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjor. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra 2014, samt oversikt overpremiesatser folger vedlagt. På finnes mer informasjon. På klp.no finner dereogså regelverket de to alternativeordningene: "Offentlig tjenestepensjon i KLP - Tillegg til vedtekter med scerskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger særskilt pensjonsordning etter monsterav dennye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. for Vi onsker Asende dereregelverket per e-post og viser i denne forbindelse til foresporsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere onsker regelverket tilsendt per ordinær postber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjores på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt folger et svarskjema hvor vi ber derekrysse av for onsket alternativ losning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; "avtaler@klp.no" så snart derehar besluttet hvilken ordning dereonsker, senest i lopet av mars2014. Dersom dereonsker mer informasjon elleren presentasjon av ny folkevalgtordning ta gjerne kontakt med kunde- og salgsleder for deres fylke. og konsekvenser, Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse MarianneSevaldsen konserndirektor Vedlegg I Mer om regelverketfor folkevalgte fra 2014 Vedlegg II Premie- og tilskuddssatserfor folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema nyfolkevalgtordning fra 2014 Side24

25 Vedlegg I MEROM REGELVERKET FORFOLKEVALGTEFRA2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternativefremtidige losninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i dengamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar lopende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i dengamle opphorte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som &Ageav endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler forhvordan disse skal seesi sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphorte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt denfolkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratradt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lonnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme mate som i fellesordningene. Alderspensjon kan forst tas ut fra fylte 65 Ar. Full alderspensjon etter 16 Ars opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening badefor og etter 1. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil fa tilsvarende pensjonsrettigheter som disse. dog med tilpasninger som folger av de særskilte bestemmelsene for folkevalgte. For fullstendi2 oversikt over disse vises til til vedtekter Szerskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes pa De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap ph 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjorelse. Aldersgrensen er 70 ar. AFP fra 65 ar er en del av tjenestepensjonsordningen. mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7. Side25

26 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den scerskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter monster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner-. Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjor 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbelop og i tillegg % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbelop. Krav om minst ett års medlemskap for reft til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen ph uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uforeytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1.januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uforeytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lonnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme mate som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomfore endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphor ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphor av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no. Side26

27 VedleggII PREMIE-OGTILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTEFRA2014 For de som velger å innlemme de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordningen for kommuner og bedrifter, og som tidligere meddelt i vårt premieskriv av 1. september i år. For 2014 vil ogs å de kommuner/fylkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalgte, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med regelverket for den szerskilte pensjonsordningen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikringsmessig dekket (ved innbetalt premie) og den pensj on som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som velger pensjonsordning etter monster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Dette fordi enhver forsikringslosning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valgt særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det være en forskjell mellom den pensjonen som er forsikringsmessig sikret (ved innbetalt premie) og den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i flosten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny losning fra 2015, for de som velger szerskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjor basert på forskjellen mellom 2014-losningen og den eventuelle nye losningen. Det er grunn til å anta at premienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe hoyere enn satsene for Premiesatser 2014 aktiv pens onsord fling folkeval te Premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 pensjonsgrunnlaget Fellesordningen for kommuner og bedrifter Forsikringspremie 8,59% Tennintillegg 0,17% Adm inistrasj onstille gg 0,40% Adm inistrasj onsreserveprem ie 0,17% Bruttogaranti 1,10% Sum 10,43% - Arbeidstakers andel 2,00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85-årsregel og AFP 65-66) 1,00% Tilskudd til Overforingsavtalens Sikringsordning og evt. kontingent til Pensjonskontoret kommer i tillegg og fremkommer på årets første kvartals aktura. Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 premiereserven Fellesordningen for kommuner og bedrifter Reguleringspremie 5,00% Rentegarantipremie 1,31% Rentegarantipremie er prisen for forsikringsselskapets garanterte minimumsavkastning til kundene. Vårt anslag for rentegarantipremien forutsetter at pensjonsmidlene forvaltes i samme portefolje som i Side27

28 Premiesatser 2014 opphort pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet folgende premie- og tilskudd for den opphorte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede lopende ventepenger Reguleringspremie Rentegarantipremie Premie- og tilskuddssatser i prosent av forsikret 2014 alderspensjonsbelop Pensjonsordningen for folkevalgte Bruttogaranti 2,00% Tilskudd ventepenger 4,30% Sum arbeidsgiver 6,30% Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte i deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr ,- 2) Tilskudd ventepenger beregnes av forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte under pensjonsalder i deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr ,- Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 premiereserven Reguleringspremie 4,10% Rentegarantipremie 1,24% Vi minner om at alle satserfor bruttogaranti, ventepenger, reguleringspremie og rentegarantipremie er prognoser. Endelig oppgjorfor disse blirfirst foretatt etter årets slutt og ncermerespesifikasjon vil fremkomme i kontoutskrifien dere mottar i mai hvert år. Side28

29 Vedlegg III Skjemaet bes returnert KLP som pdf-fil til vår e-postadresse: Forsikringstakernr.: SVARSKJEMANY FOLKEVALGTORDNING FRA Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss avfor valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. Samtidig inngås avtale om AFP for de folkevalgte (settkryss hvis dette onskes som tillegg i avtalen). Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP, etter monsterav pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per e-post Vi onsker å sende dereforsikringsvilkår, vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordningen i KLP per e-post. Kryss av og fyll ut e-postadresse dersom deresamtykker til dette. E-postadresse: Volda kommune Sted, dato Underskrift av personsom kan forplikte kommunen/fylkeskommunen Side29

30 PS32/14Orienteringssaker Side30

31 Til kommuner og fylkeskommuner Sogndal 27/ Utlysing - Statens pris for attraktivt sted 2014 Statens pris for attraktivt sted lyses nå ut for Både store og små steder kan nomineres. Prisen skal gå til en kommune eller et sted i landet som har utmerket seg med å drive kvalitetsmessige og estetiske opprustninger av lokalsamfunn med mål å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring i og besøke. Det blir lagt vekt på at utviklingen har ivaretatt og videreutviklet stedets egenart på en nyskapende og bærekraftig måte, gjennom god utforming av de fysiske omgivelser. En ønsker å se gode eksempler på interessant arkitektur, gode steds- og byplangrep som skaper tetthet og trivsel. Gode planprosesser med innbyggerdeltakelse og samspill mellom offentlig og privat sektor i samfunnsutviklingen, vil også være viktig for juryen. Prisen kan deles ut til kommuner og andre aktører som gjennom å involvere offentlige, frivillige og private krefter har gjennomført tiltak som har bidratt til å øke stedets attraktivitet og folks opplevelse av trivsel, tilhørighet og stolthet. Prisen skal bidra til å vise fram gode forbilder, og i tillegg til heder og ære, belønnes vinneren med en sum på kroner. Prisen deles ut av kommunal- og moderniseringsdepartementet i mai 2014 se deres pressemelding. Kåringen gjennomføres av en fagjury som ledes av Erling Dokk-Holm og Distriktssenteret har ansvaret for organiseringa av den. De nominerte vil bli presentert på Distriktssenterets hjemmesider og på Facebook. Juryen kommer etter dette til å arbeide seg fram til ei kortliste på 5 10 steder som får besøk av juryen før vinneren kåres. Det er åpent for alle å levere forslag, og kommuner og fylkeskommuner oppfordres derfor til å spre informasjon om prisen så bredt som mulig. Forslagene må gi en kort beskrivelse av hva som gjør det foreslåtte stedet attraktivt og hvilke tiltak som har bidratt til dette. Forslag sendes via Frist for å levere forslag er 23. februar Spørsmål om prisen kan rettes til Birte Fossheim på telefon For mer informasjon: Vennlig hilsen Halvor Holmli Direktør Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling Ogndalsveien Steinkjer Tlf E-post: post@kdu.no Side31

32 Til Sunnmøre regionråd Representantskapsmøte Aktuelle saker for 2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side32

33 Noen av de viktigste sakene i 2014: Kommunereformen, Tenketank! Mandat! Kommunebesøk «Betre oppvekst» Skjønnsmidler kriterier og søknadsfrister Kongeparets Fylkesbesøk til Møre og Romsdal Utvalgte gjester til «Afternoon tea» på Slottet Rådmannsdag Grunnlovsjubileet Kort om tilsyn, veiledning og konferanser Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side33

34 Kommunereform Kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal pr. oktober 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side34

35 Sitat fra Statsbudsjettet 2014 «Regjeringen har tillit til at folkevalgte vil det beste for sitt lokalsamfunn. Kommunene bør derfor gis større makt og ansvar. Gjennom en kommunereform vil Regjeringen bidra til mer robuste kommuner, som også kan påta seg større oppgaver. Arbeidet med reformen vil starte i 2014» sitat slutt Side35

36 Kap 551 Komm/Mod.dept «Robuste kommuner med robuste fagmiljøer er også viktig for å sikre gode levekår i hele landet» «En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og faglighet i den enkelte kommune. Kompetansesenter for distriktsutvikling skal få en funksjon som ressurssenter for kommunesammenslåinger. I første omgang kan det være aktuelt å innhente erfaringer fra prosesser som har ført fram til kommunesammenslåinger og å systematisere og formidle dette» Side36

37 Mål for reformen: Et sterkt lokaldemokrati! Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv. Større og mer robuste kommuner vil gjøre at dagens oppgaver kan løses med mindre behov for interkommunale løsninger og statlig detaljstyring. Side37

38 Mandat for ekspertutvalg: Skal vurdere kriterier for god oppgaveløsning i kommunene. Frist 24.3 Regjeringen vil legge til rette for regionale og lokale prosesser, der kommunene skal diskutere hvilke kommuner de ønsker å slå seg sammen med. Neste frist: 1.12 Kommuneproposisjon i mai! Side38

39 Tenketank! Første møte 3.janunar Hvordan skape robust kommuner i MR? Hvilke oppgaver bør overføres til kommunene? Hvordan få til en god prosess? Neste møte 2.april Side39

40 Kommunestorleik 2013 Under Mellom og Over Smøla Aure Kristiansund Halsa Averøy Rindal Sandøy Aukra Fræna Eide Gjemnes Tingvoll Surnadal Haram Midsund Molde Nesset Herøy Giske Ålesund Sula Ulstein Hareid Vestnes Skodje Ørskog Stordal Sykkylven Rauma Sunndal Sande Ørsta Norddal Vanylven Volda Stranda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side40

41 Dagens kommunestruktur - befolkning Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side41

42 Dagens kommunestruktur - areal Side42

43 Folketall fordelt på kommuner Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side43

44 Kartlegging av interkommunalt samarbeid i Møre og Romsdal - Antall formelle ordninger Geografisk nivå Møre og Romsdal 2013 Antall ordninger Prosent Lokale og bilaterale ordninger Ordninger på regionrådsnivå Ordninger på høyere geografisk nivå Sum Møre og Romsdal 2013: 255 ordninger, Sør-Trøndelag 2013: 212 ordninger, Nord-Trøndelag: 2012: 218 ordninger, Nordland 2010: 270 ordninger, snitt 39 ordninger snitt 35 ordninger snitt 39 ordninger snitt 30 ordninger Side44

45 Antall ordninger pr kommune i Møre og Romsdal 2013 Nr Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Sum Molde Fræna Eide Ålesund Kristiansund Aukra Sandøy Midsund Nesset Gjemnes Haram Sande Ulstein Averøy Surnadal Halsa Hareid Sunndal Herøy Norddal Rindal Ørskog Skodje Stordal Vestnes Volda Aure Giske Tingvoll Rauma Sula Ørsta Smøla Vanylven Stranda Sykkylven Side

46 Fylkesmannen tar med seg sine direktører og besøker formannskap og øverste administrativ ledelse i alle kommunene i Møre og Romsdal Besøkte 6 kommuner i 2013 Besøker 20 kommuner i 2014 Besøker 10 kommuner i 2015 Fylkesmannens kommunebesøk Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side46

47 Fylkesmannen si målsetting med kommunebesøka: Gjennomføre dialogmøte med alle kommunane i Møre og Romsdal FØR neste kommuneval! Lage «Kommunebilde» til kvar kommune formidle kunnskap og forventningar fra statleg hald betre koordinering og kjennskap internt hos Fylkesmannen Legge til rette for dialog Vekt på Fylkesmannen si rolle som medspelar for kommunane i Møre og Romsdal Følger også opp med egne «Rådmannsdager» hos Fylkesmannen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side47

48 Kommunebesøk 2014 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side48

49 Kommunebesøk 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side49

50 Fylkesmannens satsing på barn og unge : «Betre oppvekst» Side50

51 Hovedmål: Barn og unges oppvekstsvilkår skal vurderes i alle beslutninger og i all aktivitet. Barn og unge 0-20 år Side51

52 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Side52

53 Oppvekst - barnevern 2011: 26 nye stillinger i MR til barnevern 2013: 13 nye stillinger i MR til barnevern 2014: 7 nye stillinger i MR til barnevern Oppfølging og tilsyn: 1 ny stilling også hos fylkesmannen for å føre tilsyn med at barn og unges rettigheter blir ivaretatt Fylkesmannen skal samarbeide med andre sektorer i utviklingsarbeid for barn og unge Oppfølging av barnekonvensjonen! Side53