MØTEINNKALLING. I starten av møtet vert det orientering om sektor for Opplæring og oppvekst v/leiar Karin Heggen og rådmann Rune Sjurgard

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING I starten av møtet vert det orientering om sektor for Opplæring og oppvekst v/leiar Karin Heggen og rådmann Rune Sjurgard Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn i vestibyla på rådhuset til møtet vert halde. Side1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 18/14 PS 19/14 PS 20/14 PS 21/14 PS 22/14 PS 23/14 PS 24/14 PS 25/14 PS 26/14 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Avtale om overføring av justeringsrett og justeringsplikt etter meirverdiavgiftsloven og meirverindiavgiftsforskriften Ny pensjonsordning for folkevalde Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljøtiltak Ny Avtale mellom Helse Møre og Romsdal HF, Volda sjukehus og Volda kommune - Drift av legevaktsentral og nødnett helse ved henvendelse på nasjonalt legevaktnummer Opreisingsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Fråsegn om skattekontor Orientering. Økonomi LUKprosjektet PS 27/14 OS 14/14 OS 15/14 OS 16/14 ORIENTERINGSSAKER Avslutning av tilsyn med kommunal beredskapsplikt Protokoll frå representantskapsmøte nr. 1 i Sunnmøre regionråd IKS den Formålsskildring og delegering - Assisterande rådmann PS 28/14 RS 1/14 REFERATSAKER Mork skule - oppheving av stengingsvedtak PS 29/14 DS 25/14 DELEGERTE SAKER FRÅ AVDELINGANE Rammeløyve 2 stk firmannsbustadar Gbr15/16 Side2

3 VOLDA KOMMUNE DS 26/14 Løyve til tiltak, tilbygg Gbr 11/82 DS 27/14 Endring av løyve Gbr 48/11 DS 28/14 Ferdigattest, garasje Gbr 21/135 DS 29/14 Igangsettingsløyve, grunnarbeid og plasstøypt betong Gbr 19/28 DS 30/14 Rammeløyve, industribygg/lagerhall Gbr 11/92 DS 31/14 Løyve til tiltak, garasje og sportsbod Gbr 20/1 DS 32/14 Igangsettingsløyve, kai Gbr 131/23 DS 33/14 Løyve til tiltak, hagestove og utviding veranda Gbr 6/6 DS 34/14 Mellombels buksløyve Gbr 18/423 DS 35/14 Løyve til tiltak, tilbygg driftsbygning Gbr 14/3 DS 36/14 Løyve til tiltak, firmannsbustad Gbr30/316 DS 37/14 Igangsettingsløyve Gbr 19/28 DS 38/14 Ferdigattest DS 39/14 Underretting om vedtak etter oppmålingsforretning med frådeling - eigedom med gnr/bnr 36/1 DS 40/14 Underretting om vedtak - retting av eigedomsgrenser eigedom med gnr/bnr 30/41 og 30/68 DS 41/14 Underretting om vedtak - retting av eigedomsgrenser eigedom med gnr/bnr 19/8 og 19/40 DS 42/14 Løyve til tiltak, garasje Gbr 30/147 DS 43/14 Løyve til tiltak, einebustad Gbr 21/170 DS 44/14 Løyve til tiltak, ombygging/bruksendring Gbr 19/817 DS 45/14 Rammeløyve, tilbygg/fasadeendring Gbr 20/138 DS 46/14 Ferdigattest, rehab. skorstein Gbr 19/831 Gruppemøte Måndag : KRF kl. 17:30 19:30 møterom A H kl. 19:30 21:30 møterom A SV kl. 18:30 20:30 møterom C Tysdag : AP kl :30 møterom A SP kl. 19:30 21:30 møterom A FRP kl. 17:00 21:00 salongen på samfunnshuset Onsdag : V kl. 20:00 22:00 møterom A Ferjelista kl. 19:00 Folkestad kulturhus, vestibyla Side3

4 PS18/14Godkjenningavinnkallingogsakliste PS19/14Godkjenningavmøteprotokollfråforrigemøte Side4

5 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Asbjørn J. Aasebø Arkivsak nr.: 2013/1669 Arkivkode: L81 Utvalsaksnr Utval Møtedato 29/14 Formannskapet /14 Kommunestyret AVTALE OM OVERFØRING AV JUSTERINGSRETT OG JUSTERINGSPLIKT ETTER MEIRVERDIAVGIFTSLOVEN OG MEIRVERINDIAVGIFTS- FORSKRIFTEN Handsaming: Rådmannen trekte framlagt tilråding til vedtak og fremja ny tilråding i møtet. Rådmannen si endra tilråding etter drøfting med revisjonen (endringane framgår av blå tekst): Administrasjonen si tilråding: 1. Volda kommunestyre godkjenner bruk av framlagt utkast til mal for avtale om overføring av justeringsrett for inngåande meirverdiavgift mellom aktuelle utbyggarar og kommunen. 2. Fordelinga av samla meirverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordelast med h.h.v 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Fordelinga kan i særlege høve endrast både i utbyggar og kommunen sin favør viss det i godkjent utbyggingsavtale er avtalt særleg omfattande tiltak i utbygginga. 3. Ved avtale om overtaking av justeringsplikt etter punkt 2 skal kommunen som hovudregel ha eit administrasjonsgebyr på kr Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Inntektene vert å føre på teknisk sektor i driftsrekneskapen. 4. Ved kommunal overtaking av tekniske anlegg som virkemiddel for stimulering av bustadbygging på bygdene (jfr td Myragjerdet), der kommunen betaler for tekniske anlegg, skal kommunen ha overført 100 % justeringsrett og det vert ikkje krevd administrasjonsgebyr. Side5

6 5. Volda kommunestyre gir rådmann fullmakt til å framforhandle aktuelle mvajusteringsrettsavtalar og underteikne desse på bakgrunn av politisk godkjende utbyggingsavtalar med aktuelle utbyggarar. 6. Tilbakebetalt meirverdiavgift som følgje av overføring av justeringsretten for meirverdiavgift frå private utbyggarar i samband med utbyggingsavtalar, blir avsett til ubunde investeringsfond. Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: 1. Volda kommunestyre godkjenner bruk av framlagt utkast til mal for avtale om overføring av justeringsrett for inngåande meirverdiavgift mellom aktuelle utbyggarar og kommunen. 2. Fordelinga av samla meirverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordelast med h.h.v 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Fordelinga kan i særlege høve endrast både i utbyggar og kommunen sin favør viss det i godkjent utbyggingsavtale er avtalt særleg omfattande tiltak i utbygginga. 3. Ved avtale om overtaking av justeringsplikt etter punkt 2 skal kommunen som hovudregel ha eit administrasjonsgebyr på kr Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Inntektene vert å føre på teknisk sektor i driftsrekneskapen. 4. Ved kommunal overtaking av tekniske anlegg som virkemiddel for stimulering av bustadbygging på bygdene (jfr td Myragjerdet), der kommunen betaler for tekniske anlegg, skal kommunen ha overført 100 % justeringsrett og det vert ikkje krevd administrasjonsgebyr. 5. Volda kommunestyre gir rådmann fullmakt til å framforhandle aktuelle mvajusteringsrettsavtalar og underteikne desse på bakgrunn av politisk godkjende utbyggingsavtalar med aktuelle utbyggarar. 6. Tilbakebetalt meirverdiavgift som følgje av overføring av justeringsretten for meirverdiavgift frå private utbyggarar i samband med utbyggingsavtalar, blir avsett til ubunde investeringsfond. Administrasjonen si tilråding: 7. Volda kommunestyre godkjenner bruk av framlagt utkast til avtale om overføring av justeringsrett for inngåande meirverdiavgift mellom aktuelle utbyggarar og kommunen. Side6

7 8. Fordelinga av samla meirverdiavgift som blir tilbakeført, skal fordelast med h.h.v 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Fordelinga kan i særlege høve endrast både i utbyggar og kommunen sin favør viss det i godkjent utbyggingsavtale er avtalt særleg omfattande tiltak i utbygginga. 9. Ved avtale om overtaking av justeringsplikt etter punkt 2 skal kommunen som hovudregel ha eit administrasjonsgebyr på kr Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Midlane vert avsett til bunde driftsfond til drift og vedlikehald av det tekniske anlegget. 10. Ved kommunal overtaking av tekniske anlegg som virkemiddel for stimulering av bustadbygging på bygdene (jfr td Myragjerdet), der kommunen betaler for tekniske anlegg, skal kommunen ha overført 100 % justeringsrett. 11. Volda kommunestyre gir rådmann fullmakt til å framforhandle aktuelle mvajusteringsrettsavtalar og underteikne desse på bakgrunn av politisk godkjende utbyggingsavtalar med aktuelle utbyggarar. 12. Tilbakebetalt meirverdiavgift som følgje av overføring av justeringsretten for meirverdiavgift frå private utbyggarar i samband med utbyggingsavtalar, blir avsett til investeringsfond til framtidig utbygging og rehabilitering av tekniske anlegg som vegar, turvegar, leikeplassar og grønstruktur. Vedleggsliste: Avtale om overføring av justeringsrett etter meirverdiavgiftslova Uprenta saksvedlegg: Utbyggingsavtale for teknisk infrastruktur Lov om meirverdiavgift Meirverdiavgiftshandboka Samandrag av saka: Ny meirverdiavgiftslov har opna for innføring av nytt prinsipp om overføring av justeringsretten for meirverdiavgift for kommunaltekniske anlegg som kommunen overtek frå privat utbyggar etter ferdigstilling av utbyggingsprosjekta. Dette er aktuelt å vurdere der privat utbyggar inngår utbyggingsavtalar med kommunen i samsvar med kap. 17 Utbyggingsavtalar i plan- og bygningslova. Eg rår Volda kommune til å nytte seg av prinsippet om overføring av justeringsretten for meirverdiavgift. Saksopplysningar: Tidlegare var det tilstrekkeleg at kommunen gjorde vedtak anten i samband med reguleringsplan eller i eigen avtale kva anlegg som skulle vere offentlege i ei utbygging. Utbyggar var då sikra fritak og refusjon for meirverdiavgift i samband med bygging av kommunalteknisk infrastruktur som skulle overtakast av kommunane. Denne ordninga opphøyrde etter få år då Skatteetaten m.a. stilte spørsmål ved byggherreansvaret som fylgde ved desse avtalane. Side7

8 Nye justeringsreglar for meirverdiavgift vart innført frå Dei nye reglane opnar for at inngåande meirverdiavgift kan krevjast refundert dersom infrastruktur gjennom eigarskifte går frå meirverdiavgiftsfri til meirverdiavgiftspliktig eller kompensasjonsberettiga verksemd. Private utbyggarar som bygger teknisk infrastruktur i samband med bustadbygging vil m.a. vere meirverdiavgiftsfri verksemd. Når kommunen overtek eigedomsretten i samsvar med utbyggingsavtale vil slike anlegg som er opne for ålmenta som hovudregel vere omfatta av reglane for meirverdikompensasjon, eller inngå i kommunen si meirverdiavgiftspliktige verksemd innan vatn- og avlaupstenester. Lovreglane om justering av meirverdiavgift har til hensikt å spegle den endelege bruken av anlegga, herunder avgiftsplikta til den bedrifta som skal nytte anlegget. Lovgivar har med andre ord lagt opp til at ein kommune som overtek anlegg som skal nyttast innanfor kommunen sin avgiftspliktige / kompensasjonsberettiga verksemd, overtek retten til å krevje frådrag på grunnlag av meirverdiavgifter utbyggar har hatt ved bygginga av anlegget i verksemd som ikkje er friteken frå avgift. Det er ein føresetnad at kommunen nyttar anlegget i verksemd som anten er mva-pliktig (vatn og avløp) eller som omfattast av kompensasjonslova (td. veg eller leikeplass). Det er kommunen som får overført anlegget som må krevje meirverdiavgifta tilbakeført frå staten i si omsetnadsoppgåve. Det er vidare ein føresetnad at den private utbyggaren overfører justeringsretten for meirverdiavgift til kommunen etter nærmare inngått avtale om det. Private utbyggarar får ikkje refundert meirverdiavgift for utgifter til kommunaltekniske anlegg. Myndigheitene aksepterer 2 modellar for å unngå at meirverdiavgift vert en kostnad på infrastrukturen: Anleggsbidragsmodellen Kommunen står som byggherre for oppføringa av infrastrukturen i prosjektet. Kommunen betalar infrastrukturen men mottek eit anleggsbidrag frå utbyggar som blir fastsett i utbyggingsavtale. Kommunen krev tilbake meirverdiavgifta frå staten fortløpande. Utbyggar betalar anleggsbidrag tilsvarande netto kostnad, dvs. eks. mva. Justeringsmodellen Utbyggar står som byggherre for infrastrukturen, men når anlegget blir overført til kommunen blir det inngått ein avtale om overføring av justeringsrett som medfører tilbakeføring av meirverdiavgiftsbeløpet 10% årleg over 10 år. I Volda kommune er det pr. dato 4 aktuelle utbyggingsprosjekt som det kan vere aktuelt å inngå avtale om overføring av justeringsrett for meirverdiavgift: Myragjerdet Heltnevollen Morkaåsen Håmyra Utbygging av felt på bygdene for å stimulere til bustadbygging, vert handsama etter særskilte vilkår slik som fastsett i eiga kommunestyresak. Dette gjeld til dømes Myragjerdet der kommunen betaler for overtaking av tekniske anlegg (kr pr tomt) og ikkje overtek anlegga vederlagsfritt. I desse høva skal kommunen overta heile justeringsretten for meirverdigavgifta. Vurdering og konklusjon: Volda kommune bør nytte seg av ordninga med overføring av justeringsretten for meirverdiavgift. Utbygging av kommunalteknisk infrastruktur i Volda vil truleg vere delt på Side8

9 kommune og private også framover. Ideelt sett burde det ha vore lik praktisering i regionen på kva fordelingsprosent som skal gjelde mellom utbyggar og kommunen på refundert meirverdiavgift. Kanskje var det ein ide å be Sunnmøre Regionråd setje dette på dagsorden slik at ein kunne få felles og like justeringsrettsavtalar i regionen. Til orientering kan nemnast at Ulstein kommune har inngått avtale om refundert mva. til utbyggar på 60 %. Tilsvarande har Ålesund kommunestyrevedtak med fordelingsprosent 10 % til utbyggar og 90% til kommunen. I Ålesund har nokre utbyggarar akseptert denne fordelingsprosenten medan andre har valt å vente med å inngå avtale, men etter møte mellom utbyggarar og kommunen vart det konkludert med å lage ny politisk sak der spesielt fordelingsprosent vert vurdert på nytt. Dette viser at dersom fordelingsprosent til utbyggar blir sett for låg, kan det vere vanskeleg å få inngått avtale med utbyggar. Eg rår til at Volda kommune legg seg på 40% til utbyggar og 60% til kommunen. Justeringsretten tilseier at kommunen får tilbake innbetalt meirverdiavgift som overstig kr. i kvart utbyggingsprosjekt over ein 10 års periode. Tilbakebetalinga er å sjå på som eit eingongsbeløp for det enkelte utbyggingsområde. Tilbakeføringa er investeringsmidlar som ikkje kan nyttast til drift, og rådmann tår til at midlane vert sett av på investeringsfont til utbygging og rehabilitering av infrastruktur. Rådmannen rår vidare til at det vert krevd eit adminsitrasjonsgebyr på kr i samsvar med ordninga i Ulstein kommune. Dette er ei driftsinntekt som kan gå attende til drift og vedlikehald av dei tekniske anlegga som kommunen overtek i felta. Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Utbyggingsavtalar er privatrettslege avtalar mellom utbyggar og kommunen. Kommunen kan ikkje krevje at utbyggar aksepterer kommunen sitt forslag til avtale. Utbyggar er såleis i sin fulle rett til ikkje å akseptere kommunen sitt forslag til justering av meirverdiavgift. Dersom utbyggar ikkje vil inngå avtale vil heile meirverdiavgifta i prosjekta bli påført utbyggar og i neste omgang verte belasta tomtekjøparane. Inngåing av avtalar om justeringsrett gir ein mogeleg gevinst for utbyggar. Utbyggar kan velje om refundert meirverdiavgift skal kome tomtekjøparane til gode eller om det skal bli som ein rein gevinst på prosjektet. Dette har kommunen ikkje styring med, men kommunen kan oppmode om at refundert meirverdiavgift kjem tomtekjøparane til gode. Ofte blir det danna eigne selskap (AS) til gjennomføring av utbyggingsprosjekt. Tilbakebetaling over 10 år vil innebere at selskapet ikkje kan oppløysast før 10 år er gått. Ålesund hadde i eitt stort utbyggingsprosjekt inngått avtale om at utbyggar skulle få heile beløpet første året slik at utbyggingsselskapet kunne oppløysast. Helse og miljøkonsekvensar: Ikkje aktuelt å vurdere i denne saka. Økonomiske konsekvensar: Justeringsretten tilseier at kommunen får tilbake innbetalt meirverdiavgift som overstig kr. i kvart utbyggingsprosjekt over ein 10 års periode. Tilbakebetalinga er å sjå på som eit eingongsbeløp for det enkelte utbyggingsområde. Tilbakebetalinga av investeringsmidlar til kommunen gir litt auka handlingsfridom til framtidige investeringar i teknisk infrastruktur. Adminsitrasjonsgebyret er ei driftsinntekt Side9

10 som vil kompensere litt for historisk manglande utvikling i ramma til teknisk sektor til å drifte tekniske anlegg som kommunen overtek for framtidig drift og vedlikehald. For overtaking av justeringsplikta krev kommunen eit administrasjonsgebyr på kr som utbyggar skal betale ved signering av kontrakt. Administrasjonsgebyret skal justerast i samsvar med utvikling i konsumprisindeksen for det enkelte år. Dersom avtalen omfattar overtaking av justeringsrett, justeringsplikt og refusjon til utbyggar ved første utbetaling er større enn gebyret, vert administrasjonsgebyret trekt ved første utbetaling. Beredskapsmessige konsekvensar: Ikkje aktuelt å vurdere i denne saka. Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: Klageinstans: Side10

11 A v t a l e om overføring av justeringsrett og justeringsplikt etter meirverdiavgiftsloven og meirverdiavgiftsforskriften kapittel 9 for byggefeltet Heltnevollen i Volda mellom Tomteservice as (org. nr ) Adresse: Indrehovdevegen 64, 6160 Hovdebygda etter dette kalla utbyggar og Volda kommune ( org. nr ) Adresse: rådhuset, Stormyra 2, 6100 Volda etter dette kalla kommunen 1. Avtalen er gjort i medhald av vedtak i Volda kommunestyre den? i sak? er og knytta til kommunal overtaking av teknisk infrastruktur frå privat utbyggar. 2. Anlegget som er omfatta av avtalen, er vist i vedlegg 1 og vedlegg 2, kart datert ** og **. 3. Avtalen omfattar overtaking av justeringsrett og justeringsplikt, vist i samandrag i vedlegg Utbyggar skal legge fram: 4.1. Ferdigattest for anlegget Dersom anlegget vert ferdigstilt i byggetrinn, og der vert sett fram separate krav for kvart byggetrinn, kan midlertidig bruksløyve nyttast som dokumentasjon. Det kan berre fremjast krav for byggetrinn som er ferdigstilt Denne avtalen omfattar berre den delen av anlegget som er dokumentert etter punkt Dokumentasjon på at krava i merverdiavgiftloven og merverdiavgiftsforskriftene til er oppfylt Eit utfylt vedlegg 3 jfr meirverdiavgiftsforskriftene første ledd bokstav a til f sign.. sign Side11

12 4.4. Ei oppstilling med grunnlagsmaterialet som viser korleis kommunen skal legge fram kravet om tilbakeføring av mva for kvart år som står att av justeringsperioden. Justeringsperioden er 10 år. Er det fleire anlegg som inngår i kravet, må det leggast fram ei oversikt for kvart anlegg Moms-rekneskap og anna talmateriale som skal leggast fram, skal stadfestast av utbyggar sin revisor. For selskap utan revisjonsplikt og revisor kan denne stadfestinga gjevast av selskapet sin autoriserte rekneskapsførar Utbyggar eller utbyggar sitt morselskap, om utbyggar har eit slikt, skal gi ein garanti for at dei opplysningar som utbyggar har gitt, er rette Bankkontonummer for overføring av tilbakeført mva til utbyggar. 5. Kommunen fremjar kravet i mva termin 6 ved utgangen av kvart kalender år i justeringsperioden jfr pkt Det er ein føresetnad for avtalen at framlagt dokumentasjon vert godkjent av kommunen sin revisor, og at revisor aksepterer at kravet vert innarbeidd i kommunen sitt krav på refundert mva. Det er vidare ein føresetnad at utbyggar legg fram dokumentasjon etter punkt Utbyggar tek på seg eigne kostnader knytta til etablering av avtalen, her inkludert utgifter til rekneskap, revisjon og evt juridisk hjelp. 8. Utbyggar har risikoen dersom lovverket vert endra slik at forventa tilbakebetaling av mva ikkje kjem. 9. Det skjer ingen utbetaling til utbyggar før kommunen har fått tilbakeført mva frå staten. Utbetaling til utbyggar skal skje innan 14 dagar etter at kommunen har fått pengane på sin konto. 10. Det tilbakeførde beløpet frå staten vert delt med 40 % til utbyggar og 60 % til kommunen. Utbyggar sin del av det årlege overførde beløpet frå staten vert overført til deira bankkonto xxxx.yy.zzzzz. 11. Denne avtalen er signert i to eksemplar der partane får eit kvar. den../.... Utbyggar den./.. Overtakar sign.. sign Side12

13 Vedlegg 1 kart Vedlegg 2 kart Vedlegg 3: Overføring av justeringsrett og justeringsplikt for meirverdiavgift Overdragar og utbyggar: (namn, adr, org nr) Tomteservice as, Indrehovdevegen 64, 6160 Hovdebygda Org nr Mottakar: (namn, adr. Org nr) Volda kommune, rådhuset, Stormyra 2, 6100 Volda Org nr Tidspunkt for anskaffing: Kva kapitalvare Byggefeltet Heltnevollen i Volda Anleggskostnad totalt (inkl. mva) Total mva Frådragsført ved anskaffing Kr Kr Kr Overdragar sin frådragsprosent % Resterande justeringsbeløp Kr Mottakar sin frådragsprosent % Overføring av justeringsplikt / -rett Kr sign.. sign Side13

14 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Oddny Vatnehol Arkivsak nr.: 2013/2087 Arkivkode: 084 Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/14 Formannskapet /14 Kommunestyret NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE Handsaming: Personal- og organisasjonssjef, Geoffrey Armstrong, var til stades under handsaming av saka. Rådmannen trekte framlagt tilråding til vedtak og fremja ny tilråding i møtet. Administrasjonen si tilråding: Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette med rett til AFP frå 62 år. Røysting: Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette med rett til AFP frå 62 år. Administrasjonen si tilråding: Side14

15 Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette. Vedleggsliste: KLP: Ny pensjonsordning for folkevalde frå 1. januar 2014 Uprenta saksvedlegg: - Særskilte vedtekter: Pensjonsordning for folkevalde i kommuner og fylkeskommuner - Offentleg tenestepensjon i KLP: Tillegg til vedtekter (om særskilte bestemmelser for folkevalde i kommuner og fylkeskommuner). Samandrag av saka: Ordførar er innmeld i pensjonsordninga for folkevalde i KLP. For å kome med i pensjonsordninga for folkevalde så må ein ha ei godtgjersle på minst 1/3 av full stilling. Saksopplysningar: Pensjonsordninga for folkevalde slik den er i dag, opphøyrer på grunn av endring i forskrift om pensjonsordningar. Frå 1. januar 2014 må kommunane velje ny ordning ut frå to alternativ: 1) Ordinær tenestepensjonsordning for tilsette 2) Pensjonsordning etter mønster av ordninga for stortingsrepresentantar Frå vil ordførar i første omgang bli meldt inn i den ordinære pensjonsordninga for tilsette fram til det er teke avgjerd i kva ordning som blir valt. Ordførargodtgjersla er lik 100% av løna som ein stortingsrepresentant har, men godtgjersla blir utbetalt etter same reglar som for tilsette i kommunen med tanke på feriepengar, sjukeløn m.m. Rådmannen ser det difor som mest praktisk at tenestepensjonsordninga blir den same som for tilsette. KLP har vektlagt at dersom den særskilte pensjonsordninga for folkevalde skal bli etablert, så er det avhengig av at relativt mange kommuner/ fylkeskommuner vel denne ordninga. I vedlegget er ordningane skildra, og det følgjer med oversikt over premiesatsar. Vurdering og konklusjon: Kommunestyret vedtek ny pensjonsordning for folkevalde gjeldande frå ut frå alternativet ordinær tenestepensjonsordning for tilsette Side15

16 Rune Sjurgard rådmann Utskrift av endeleg vedtak: - KLP (svarskjema) - Personal- og organisasjonsavdelinga - Ordførar Side16

17 tas,.jcilda KOMMUNE Volda kommune Stormyra VOLDA Oslo, 12. november 2013 Forsikringstakernr.: Att. rådmann og økonomiansvarlig NY PENSJONSORDNINGFOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphorer dagens pensjonsordning og det ma velges en ny pensjonslosning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det na anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter monster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medfører at kommuner/fylkeskommuner som onskerpensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: Innlemmelse i den ordinsere tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig arlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Ufore- og etterlatteytelser vil ogsa være som i den ordinære fellesordningen for de ansafte. Pensjonsordning etter monster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Ufore- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. liovedkontor Reioriskontor Side17

18 Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i dennåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter elleri Fellesordningen for fylkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/ fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i forste omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premiensom betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter monsterav ordningen for stortingsrepresentanter, vil denfakturerte premienbli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjor. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra 2014, samt oversikt overpremiesatser folger vedlagt. På finnes mer informasjon. På klp.no finner dereogså regelverket de to alternativeordningene: "Offentlig tjenestepensjon i KLP - Tillegg til vedtekter med scerskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" - for de som velger særskilt pensjonsordning etter monsterav dennye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. for Vi onsker Asende dereregelverket per e-post og viser i denne forbindelse til foresporsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere onsker regelverket tilsendt per ordinær postber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjores på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt folger et svarskjema hvor vi ber derekrysse av for onsket alternativ losning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; "avtaler@klp.no" så snart derehar besluttet hvilken ordning dereonsker, senest i lopet av mars2014. Dersom dereonsker mer informasjon elleren presentasjon av ny folkevalgtordning ta gjerne kontakt med kunde- og salgsleder for deres fylke. og konsekvenser, Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse MarianneSevaldsen konserndirektor Vedlegg I Mer om regelverketfor folkevalgte fra 2014 Vedlegg II Premie- og tilskuddssatserfor folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema nyfolkevalgtordning fra 2014 Side18

19 Vedlegg I MEROM REGELVERKET FORFOLKEVALGTEFRA2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternativefremtidige losninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i dengamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar lopende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i dengamle opphorte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som &Ageav endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler forhvordan disse skal seesi sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphorte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt denfolkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratradt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lonnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme mate som i fellesordningene. Alderspensjon kan forst tas ut fra fylte 65 Ar. Full alderspensjon etter 16 Ars opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening badefor og etter 1. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil fa tilsvarende pensjonsrettigheter som disse. dog med tilpasninger som folger av de særskilte bestemmelsene for folkevalgte. For fullstendi2 oversikt over disse vises til til vedtekter Szerskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes pa De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap ph 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjorelse. Aldersgrensen er 70 ar. AFP fra 65 ar er en del av tjenestepensjonsordningen. mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7. Side19

20 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den scerskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter monster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner-. Disse finnes på Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjor 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbelop og i tillegg % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbelop. Krav om minst ett års medlemskap for reft til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen ph uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uforeytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1.januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30-deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uforeytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lonnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme mate som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevalgte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 11-16, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomfore endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven Oppsigelse Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphor ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphor av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no. Side20

21 VedleggII PREMIE-OGTILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTEFRA2014 For de som velger å innlemme de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordningen for kommuner og bedrifter, og som tidligere meddelt i vårt premieskriv av 1. september i år. For 2014 vil ogs å de kommuner/fylkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalgte, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med regelverket for den szerskilte pensjonsordningen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikringsmessig dekket (ved innbetalt premie) og den pensj on som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som velger pensjonsordning etter monster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Dette fordi enhver forsikringslosning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valgt særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det være en forskjell mellom den pensjonen som er forsikringsmessig sikret (ved innbetalt premie) og den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i flosten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny losning fra 2015, for de som velger szerskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjor basert på forskjellen mellom 2014-losningen og den eventuelle nye losningen. Det er grunn til å anta at premienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe hoyere enn satsene for Premiesatser 2014 aktiv pens onsord fling folkeval te Premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 pensjonsgrunnlaget Fellesordningen for kommuner og bedrifter Forsikringspremie 8,59% Tennintillegg 0,17% Adm inistrasj onstille gg 0,40% Adm inistrasj onsreserveprem ie 0,17% Bruttogaranti 1,10% Sum 10,43% - Arbeidstakers andel 2,00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85-årsregel og AFP 65-66) 1,00% Tilskudd til Overforingsavtalens Sikringsordning og evt. kontingent til Pensjonskontoret kommer i tillegg og fremkommer på årets første kvartals aktura. Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 premiereserven Fellesordningen for kommuner og bedrifter Reguleringspremie 5,00% Rentegarantipremie 1,31% Rentegarantipremie er prisen for forsikringsselskapets garanterte minimumsavkastning til kundene. Vårt anslag for rentegarantipremien forutsetter at pensjonsmidlene forvaltes i samme portefolje som i Side21

22 Premiesatser 2014 opphort pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet folgende premie- og tilskudd for den opphorte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede lopende ventepenger Reguleringspremie Rentegarantipremie Premie- og tilskuddssatser i prosent av forsikret 2014 alderspensjonsbelop Pensjonsordningen for folkevalgte Bruttogaranti 2,00% Tilskudd ventepenger 4,30% Sum arbeidsgiver 6,30% Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte i deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr ,- 2) Tilskudd ventepenger beregnes av forsikret alderspensjonsbelop for folkevalgte under pensjonsalder i deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr ,- Prognose premie- og tilskuddssatser i prosent av 2014 premiereserven Reguleringspremie 4,10% Rentegarantipremie 1,24% Vi minner om at alle satserfor bruttogaranti, ventepenger, reguleringspremie og rentegarantipremie er prognoser. Endelig oppgjorfor disse blirfirst foretatt etter årets slutt og ncermerespesifikasjon vil fremkomme i kontoutskrifien dere mottar i mai hvert år. Side22

23 Vedlegg III Skjemaet bes returnert KLP som pdf-fil til vår e-postadresse: Forsikringstakernr.: SVARSKJEMANY FOLKEVALGTORDNING FRA Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss avfor valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. Samtidig inngås avtale om AFP for de folkevalgte (settkryss hvis dette onskes som tillegg i avtalen). Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP, etter monsterav pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per e-post Vi onsker å sende dereforsikringsvilkår, vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordningen i KLP per e-post. Kryss av og fyll ut e-postadresse dersom deresamtykker til dette. E-postadresse: Volda kommune Sted, dato Underskrift av personsom kan forplikte kommunen/fylkeskommunen Side23

24 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Heltne Arkivsak nr.: 2012/671 Arkivkode: 144 Utvalsaksnr Utval Møtedato 36/14 Formannskapet /14 Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØTILTAK Handsaming: Sakshandsamar Per Heltne orienterte om saka. Odd A. Folkestad kom med slikt framlegg: Volda kommunestyre vil sjå positivt på om det blir fremma ein privat plan for gangveg rundt Folkestadvatnet. Røysting: Det vart røysta punktvist over tilråding frå administrasjonen og framlegget frå Odd A. Folkestad. Tilrådinga frå administrasjonen vart samrøystes vedteken. Framlegget frå Odd A. Folkestad vart samrøystes vedteke. Tilråding i Formannskapet til Kommunestyret: I medhald av plan- og bygningslova vert Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø , godkjent slik det går fram av plandokument datert , med fylgjande vedlegg: - handlingsprogram retningsliner for merking skilting i natur og friluftsområde i Volda kommune. Volda kommunestyre vil sjå positivt på om det blir fremma ein privat plan for gangveg rundt Folkestadvatnet. Side24

25 Administrasjonen si tilråding: I medhald av plan- og bygningslova vert Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø , godkjent slik det går fram av plandokument datert , med fylgjande vedlegg: - handlingsprogram retningsliner for merking skilting i natur og friluftsområde i Volda kommune. Vedleggsliste: Innspel/merknader ved offentleg ettersyn Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø plandokument datert , med vedlegg: - handlingsprogram retningsliner for merking skilting i natur og friluftsområde i Volda kommune. Vedlegg 3 til kommunedelplan: Anleggsoversikt status, behov, planar. Uprenta saksvedlegg: Gjeldande plan - Kommunedelplan for fysisk aktivitet og anlegg for idrett, friluftsliv og nærmiljø , plandokument datert Formannskapet rullering av handlingsprogram 2013, sak 3/13, , med vedlegg: Godkjent planprogram Formannskapsak PS 199/13, den (utlegging til offentleg ettersyn). Saksopplysningar: Planarbeidet med sikte på ny hovudrevisjon av Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og anlegg for idrett og friluftsliv med handlingsprogram for er gjennomført i samsvar med godkjent planprogram vedteke av Kommunestyret Etter vedtak i Formannskapsak PS 199/13, den vart planframlegget datert nov. 2013, med vedlegga - handlingsprogram , - retningsliner for merking skilting i natur og friluftsområde i Volda kommune, -og anleggsoversikt status, behov, planar, fremja for utlegging til offentleg ettersyn i samsvar med reglane i PBL I denne saka som ligg som vedlegg til saka no er det gått nærare inn på intensjonar for planarbeidet, behov for endringar og korleis innspel og føringar gjennom overordna statlege og kommunale retingsliner/planar er teke omsyn til. Eg viser til dette. Offentleg ettersyn er gjennomført i perioden til etter kunngjering i avisa Møre og på Kommunen si heimeside. Høyringsinstansar og lag/organisasjonar er direkte varsla ved eige brev. Kommunen har motteke fylgjande innspel ved offentleg ettersyn: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, brev av : Generelt vil vi gje ros til kommunen for eit grundig og godt gjennomarbeidd dokument som følgjer prosessreglane i plan- og bygningslova. Vi legg til grunn at kommunen sikrar behandling etter plan- og bygningslova for dei anleggstiltaka som krev det. Vi vil spesielt peike på tiltak i strandsona, som er dispensasjonspliktige også om dei er i tråd med friluftsdelen av LNF-formålet i kommuneplanen. Det er svært bra at det er gjort ei grundig evaluering av gjeldande plan, noko som viser at mykje er gjennomfort i tråd med planen og at planen fungerer slik han skal. Deler av planen vil kunne få ein betre presentasjon gjennom ei enkel redigering. Dette gjeld t.d. kap. 2.2 delmål, der det er mange punkt med lite «luft». Kommunen kan Side25

26 eventuelt vurdere om det er andre måtar å gjere dette meir oversiktleg. Før fysiske tiltak blir realiserte, må natur- og miljøtilhøva undersøkast. Særleg gjeld dette dersom tiltak vil kome innanfor område med særskilte verneverdiar. Informasjon om dette er å finne på og Utover dette kan ein skaffe seg mykje lokal kunnskap ved å gjennomføre Barnetrakk-registrering, som er barna sine eigne registreringar over snarvegar til og frå skule og barnehage, viktige areal for leik, utrygge område, forslag til forbetringar av ulik slag, m.v. Kommunen bør merke seg at etter forvaltningsreforma ( ) er ansvaret for sikring og forvaltning av friluftsområde flytta frå Fylkesmannen til fylkeskommunen. Fylkesmannen si primære oppgåve er å representere staten som grunneigar og rettshavar. For utfyllande informasjon om oppgåvefordelinga, sjå Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin nettstad: For statleg sikra friluftsområde er det no krav til eigne forvaltingsplanar for å få statleg støtte til tilrettelegging. Fylkesmannen skal som statens representant som grunneigar og rettshavar vurdere om tiltaka kan gjennomførast. Ei godkjenning blir gitt under føresetnad av at tiltaket: er i samsvar med føremålet for sikringa,-blir utfort på ein naturvenleg måte, -og ikkje er øydeleggande for biologisk mangfald og kulturminne Kommunen har ikkje utarbeidd ein slik forvaltingsplan, men at dette i følgje planen blir gjort i komande periode. Vi gjer merksam på at Volda kommune kan risikere å ikkje bli prioritert når det gjeld økonomisk støtte frå fylkeskommunen til tilrettelegging i slike område, pga manglande forvaltningsplan. Kommentar: Dei moment som er peika på er gitt omtale i plan og ein finn ikkje at merknaden no gir grunn til endringar i plan. Det er gjort mindre justeringar av reint redigeringsmessig karakter i plan for å forenkle og gjere den noko kortare, m.a. slik vist til i merknaden. Møre og Romsdal fylkeskommune, brev/e-post datert : Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde følgjande merknader: På side 3, i kommunens planforslag, står følgjande: «Planen vil også vere viktig som informasjonsgrunnlag for Fylkeskommunen i arbeid med Fylkesdelplanen for idrettsanlegg med tilhøyrande prioritering av tilskot spelemidlane. Særleg innafor kategorien større anlegg» Fylkeskommunen har ikkje nokon fylkesdelplan for idrettsanlegg, men eit handlingsprogram for fysisk aktivitet og ei regional delplan for folkehelse. Vi ber om at teksta på side 3, vert korrigert tilsvarande. Kommunens forslag til handlingsprogram er delt i tre, ordinære anlegg, friluftlivsanlegg og nærmiljøanlegg. Dette skal vere to tabeller; ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Anlegga som er sett opp som friluftlivsanlegg må prioriterast inn i enten nærmiljøanlegg eller friluftlivsanlegg. Vi ber om at tabellen vert korrigert tilsvarande. Kommentar: Merknaden er teke omsyn til og plandokumentet er retta opp i samsvar med dette, der alle tiltaka innafor ordinære anlegg er gitt samla prioritering. I høve dette r det grunn til å vise til det planen seier om årleg rullering av prioriteringa basert på kva prosjekt som er klart for realisering og der alle dei formelle sider ved søknadsgrunnlaget er på plass. (planmessig avklaring, grunn/eigartilhøve, idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning og dokumentasjon for finansiering.) Volda Jeger- og Sportsfiskarlag, brev av : I samband med foreslegne planar for turveg Elvadalen- sentrum, vil vi kome med nokre merknadar knytt til dette: Vi registrerer at turvegen er planlagd med 2 alternative trasear,den eine på sørsida og den andre på nordsida av Øyraelva ved Bjordal Trevare. Traseen på sorsida av elva er Side26

27 slik vi har forstått det, meint å gå opp på gatenivå, med kryssing av E-39 og vidare kryssing av elva mot nord. Traseen på nordsida av elva er tenkt å gå under brua og vidare mot Hamnegata i sentrum. Det som må vere heil klart, er at Øyraelva i periodar har ekstremt stor vassføring. Området under Øyra Bru kan ha svært høg vassøyle og elva har ved fleire høve vore så stor at vatnet sprutar heilt oppunder betongen under brua. Dette såg vi seinast hausten 2011, då var elva så stor at det ikkje kunne ha vore forsvarleg å legge ein turveg der. Vi vurderte vassøyla under brua då til å vere på minimum 2,5 meter. Dersom vi skal kome med eit råd, så må den planlagde traseen gå på sørsida av elva med kryssing av E-39 og kryssing av elva mot nord vere den beste og sikraste for den som nyttar turvegen. Elva vert breiare nedstraums Øyra Bru og vassøyla vert noko lavare av den grunn. Likevel må gangvegen herifrå til Hamnegata leggast minimum 1,20 meter over normalvassforing for å unngå skade. Om det vert bygd turveg langs elva ved Øyra Bru, så må det som nemnt takast ekstra hensyn til tidvis svært stor vassføring i området og bygging med solide konstruksjonar og rekkverk mot elva. Det må for all del unngåast å grave i elva i samband med turvegen, då elvebarden vert svakare og elva kan forandre løp. Ved å vidareføre den eksisterande turvegen i elvadalen ned mot sentrum, er dette med på å lette tilgongen til elva for å kunne utføre laksefiske. Øyraelva har ein liten bestand av laks og sjøaure, og det er positivt at dette fisket vert tilgjengeleg for alle. Kommentar: Elvadalen og framføring av turstien mot sentrum er teke inn som aktuelt prosjekt i planperioden. Detaljar knytt til slik framføring er ikkje endeleg avklara og må løysast gjennom utarbeiding av detaljplanar i samsvar med reglane i Plan og bygningslova. Merknaden tek føre seg dei fysiske tilhøva for slik framføring av tursti, og vil vere meir aktuelt å ta opp i samband med detaljplanutarbeiding. V.J.Sp. vil vere naturleg å samarbeide med ved utforming av slik detaljplan. Merknaden gir ikkje grunn til endringar i plan. Monika Heltne Pöhlmann-Kairies, e-post : Eg har lese gjennom planen og vedlegga og saknar nokre punkt i denne Kommunedelplanen og vil gjerne bidra ved å fremje mine merknader i denne saka. 1. Eg synst det høyrer med i denne planen, at vegen/stien til Rotsethornet blir utbetra spesielt der det manglar tau, trappetrinn eller andre moglegheiter til å halde seg fast når ein går opp frå Rotsetsida. Dessutan manglar det skilting/merking av vegen både oppover og nedover. Siste gongen eg var på Rotsethornet var i august. Det var godt for meg at eg var kjend i terrenget, for eg har sjølv opplevd at ukjende turgåarar har vore veldig utrygge eller sete faste fordi dei ikkje fann den rette vegen i det heile. I denne samanhengen viser eg til fleire ulykker som folk flest i Volda kjenner til. Det er etter mi meining i høgste grad nødvendig å gjere noko med dette når ein skal har fysisk aktivitet og folkehelse i fokus. 2. Eg lurer på - og forstår ikkje kvifor kommunen ikkje søkjer om ekstra middel (spelemiddel, SMIL-middel, osv.) i samband med gangveg langs Botnavegen. Denne vegen skal jo bli opprusta og økonomien er knapp. Eg er klar over at det er forskjellige pengekjelder som høyrer med til ein offentleg veg (Botnavegen) enn til friluftsføremål, men kanskje det er mogleg å få tilskot til gangveg langs Botnavegen? Ein slik gangveg står etter mi meining i sterkt samband med friluftsaktivitetar når ein ser på alle som bruker Botnavegen til fots eller på sykkel til forskjellige fritidsføremål. I planen dykkar legg de vekt på tryggleik til og Side27