gruppenivå individet

Transkript

1 Forord For fire år siden sendte vi inn en søknad om midler til å integrere FLEXid på 9. og 10. trinn i ungdomsskolen. Prosjektet var treårig, og omfattet i første omgang to ungdomsskoler, en i Larvik (Mesterfjellet) og en i Sandefjord (Ranvik). I tillegg har det vært prøvd litt ut på Varden ungdomsskole i Sandefjord, samt Sandefjord vgs og Thor Heyerdahl vgs i Larvik. Prosjektet har i denne tiden vært organisert ved Larvik Læringssenter, som er ansvarlig for opplæring av nyankomne barn og voksne innvandrere og flyktninger. Først vil vi rekke en stor takk til Extrastiftelsen, via Voksne for Barn, for muligheten til å gjennomføre prosjektet! Det har muliggjort å høste verdifulle erfaringer for videre satsing og spredning av kurset, gitt kursholderne verdifull støtte, og tilbakemeldingene fra elevene er svært positive. En stor takk også til de involverte skolers ledelse, samt alle kursholderne. I tillegg går en stor takk til egen leder ved Larvik læringssenter for tilretteleggelse og støtte! Sammendrag FLEXid er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Navnet henspeiler på det å ha en fleksibel identitet. Det har et sterkt ressursperspektiv og har til hensikt å oppmuntre ungdommene til å se mulighetene snarere enn begrensningene i sin situasjon, med fokus på identitet, ferdigheter, ressurser, muligheter og utfordringer. Den grunnleggende ideen i FLEXid er at ungdommene skal bli bevisst og stolt av den personen de er som deltaker i et mangfoldig samfunn, og forstå at deres flerkulturelle oppvekst er verdifull både for dem selv og samfunnet. FLEXids hovedfokus er ungdommer mellom 15 og 20 år. Gjennom flere år ble kurset arrangert på ungdommenes fritid. Prosjektet det ble søkt om midler til fra Helse og rehabilitering skulle rettes inn mot å integrere FLEXid i skolehverdagen, på 9. og 10. trinn i ungdomsskolen. Fokusskolene var 2 ungdomsskoler i Larvik og Sandefjord. På hver av disse skolene var det ansatte som var sertifiserte kursholdere. Prosjektet var organisert ved Larvik læringssenter, hvor prosjektansvarlig er fagkonsulent. Forankringen og støtten fra skolenes ledelse var en viktig forutsetning for å lykkes. Ved at det ble satt av ressurser og praktisk lagt til rette for det i skolens daglige virksomhet, ble det oppnådd mange positive resultater. Begge skolene har valgt å videreføre tilbudet. På de videregående skolene i begge kommunene er det også sertifiserte kursholdere, med den følge at elever som ikke fullfører kurset på ungdomsskolen, har mulighet til å gjøre det på videregående. Noen resultater av FLEXid i skolens hverdag: Økt trygghet og selvtillit, bedre selvbilde, følelsen av at det er voksne som ser og forstår, større forståelse for andre, og økt forståelse for foreldrene situasjon, er noe av det som ungdommene har gitt uttrykk for. Økt tillit, nærhet, åpenhet og kontakt fra ungdommenes side, dempet konfliktnivå, og større forståelse i personalet, er noen av resultatene kursansvarlige på skolene melder tilbake. En integrering i skolens daglige virksomhet ser ut til å gi mange positive effekter, både for ungdommene, læringsmiljøet og skolens ansatte.

2 Kap 1 Ungdommer med minoritetsspråklig bakgrunn vokser opp både med sin hjemme kultur og den norske majoritetskulturen. I sin daglige kulturpendling må de forholde seg til mange ulike situasjoner og faktorer, dilemmaer og utfordringer som de fleste jevnaldrene slipper å møte på samme måte. Negativ medieomtale, en del manglende følelse av mestring (ikke minst på skolen) samt foreldre som sliter med å få jobb, tilpasning til et nytt samfunn og lignende, gjør at mange sliter med lav selvfølelse som igjen gir seg ulike utslag. (Jfr Levekår for ungdom i større byer fra Statistisk Sentralbyrå i 2003 og Stortingsmelding 49, Mangfold gjennom inkludering og deltakelse ) Vi opplevde at mange ungdommer trenger økt bevisstgjøring rundt egen kompetanse. Mange har en følelse av at det de kan ikke er relevant i Norge ingen etterspør det. Mye av deres kunnskap og erfaring kan gjøres relevant gjennom bevisstgjøring og fokus på mulighetene. Deres kjennskap til ulike kulturer, språk, tradisjoner, og tenkemåter gir dem et unikt utgangspunkt og potensial i å bygge broer mellom mennesker. Men denne kunnskapen og erfaringen må bevisstgjøres for å kunne bli noe de kan nyttiggjøre seg. Noen er født og oppvokst i Norge, mens andre har bodd i ett eller flere land før de kom hit. En del gjennomgående fellestrekk hos ungdommene er: - strev med identitet, tilhørighet og bakgrunn - rotløshet og savn - daglig pendling mellom ulike kulturelle arenaer og roller Dette er ofte erfaringer de ikke har satt ord på, og de mangler en bevissthet i forhold til sin egen identitet og bakgrunn. Barna lever både med og mellom kulturene, med forventninger, krav og spørsmål fra begge sider. Foreldrene vet ofte lite om barnas hverdag og virkelighet, og har lett for å forvente det samme som om de vokste opp i deres hjemland. Deres norske venner og miljø har også forventninger, og vet lite om hvordan det er å leve slik som minoritetsungdom ofte gjør. Denne forventningsklemma kan oppleves vanskelig. Samtidig vil det å bevege seg mellom ulike kulturer og miljøer også gi mye viktig erfaring, ressurser og kunnskap, og mye av kurset handler om bevisstgjøring av denne kapitalen. Ketil Eide, RBUP, har uttalt følgende: Det er viktig å understreke at helse og velvære på en grunnleggende måte kan knyttes til tilhørighet og identitet. FLEXid kurskonsept er et av de få stedene (både i Larvik og ellers i landet) hvor dette tematiseres og reflekteres over på den spesielle måten som gjør at ungdommene kjenner seg igjen og direkte kan overføre dette til egen situasjon. FLEXid anses som nyskapende selv om det har vært gjennomført i noen år, og det kan ses på som en intervensjon både i forhold til skolehverdagen og fritidsaktiviteter for barn og unge med en flerkulturell oppvekst. Gjennom å skape engasjement rundt denne problematikken kan man forebygge de konfliktene og situasjonene som mange av disse ungdommene kan møte på i det daglige livet. Dette skjer blant annet når de kan kjenne seg igjen og le av de håpløse situasjonene de selv og andre de kjenner har vært oppe i. FLEXid har gjennom denne tiden vist seg vellykket og kan anses som en suksess i forhold til forebygging og mestring.

3 FLEXid som kurskonsept hadde vært prøvd ut noen år, men da i elevenes fritid, gjerne i helger. Men vi hadde en tanke om at dersom kurset kunne integreres i deres skolehverdag, og drives av voksne som var ansatt på skolene, ville det ha flere muligheter i seg. Nærheten i det daglige mellom voksne og ungdommer ville bli tettere. Avstanden mellom temasamlingene ville kunne bli hyppigere, med mulighet for å bruke lengre tid på temaene om det var behov for det. FLEXid er delt inn i 12 ulike temaer, som ut fra den opprinnelige modellen skulle gå over to år. De første 6 temaene har hovedfokus på gruppenivå hvor forventede følelser og reaksjoner knyttet til ulike livsområder ved det å være flerkulturell normaliseres, anerkjennes og gyldiggjøres. Felles erfaringer, felles gjenkjenning, typiske dilemmaer og valg, samt potensialet i å tilhøre gruppen krysskulturelle barn. De siste 6 temaene bygger videre på og utvider perspektivet på de samme temaene, men har hovedfokus på individet; personlig respons på dilemmaer, valg og utfordringer, og personlige valg i forhold til å bruke egne ressurser og muligheter. Det vektlegger egen historie som betydningsfull og viktig, og individuelle valg i forhold til identitet og tilhørighet Hensikten med denne oppbyggingen er å starte med å bygge opp under opplevelsen av å tilhøre et erfarings fellesskap, hvor egne opplevelser kan bli gjenkjent og forstått. Det å anerkjenne retten til å være noe, selv om man ikke er 100% norsk eller kurdisk, tyrkisk, indisk osv. Med utgangspunkt i felles erfaringer, kan man finne ord som dekker følelser, tanker og opplevelser man ellers har strevd med å integrere. Individfokuset er betydningsfullt i prosessen med å ansvarliggjøre ungdommene på selvstendige valg i møte med omverden både egen minoritetsgruppe og storsamfunnet. Med ståsted i bevisste valg, kan ungdommene bedre forholde seg til utfordringer. Metodikken brukes til å skape refleksjon og bevisstgjøring FLEXid er et kurs som fra første stund i møte med ungdommene vektlegger aktiv refleksjon fra deltagerne. Lederne læres opp til å se seg selv som katalysatorer for tankevirksomhet, og la denne komme til uttrykk i umiddelbare, direkte og ugjennomtenkt form, uten å stoppe, endre, påpeke eller rette på ungdommene. Dette forutsetter en respekt for at hver av ungdommene vil være i en prosess som går over tid, og at denne prosessen vil gi dem perspektiver uten av ledere kommer med fasitsvar. Fokus på kurset skal være å skape en trygghet i identitet, tilhørighet og bakgrunn, bevisstgjøring på ressurser og kompetanse denne oppveksten gir, og redskaper til å møte en del utfordringer som ofte er felles for denne gruppen ungdommer. Denne prioriterte rekkefølgen preger også progresjonen i kurstemaene, slik oversikten over viser. Metodikken er mye basert på å skape bevisstgjøring og refleksjon, både individuelt og i plenum. Dette gjøres gjennom plenumspresentasjon, rollespill, individuelle og gruppeoppgaver, filmklipp, ved kursholdere som kjenner tematikken godt og hvor de fleste har mye egenerfaring på området. Etter fullført kursrekke hvert skoleår blir det utdelt kursbevis til deltakerne som har deltatt på alle samlingene. Ungdommer som har gjennomført den toårige kursrekken har blitt tilbudt et lederutviklingskurs. Dette består av en teoridel med grunnleggende lederopplæring, samt ytterligere dypdykk i en del av temaene fra kurset, samt en praksisdel på FlexId kursene med ansvar for aktiviteter, gruppearbeid og rollespill til kurstemaene. Ungdomslederne får kursbevis og attest etter fullført kurs. Bruken av lederungdommer som rollemodeller har vist seg svært verdifull.

4 Temaer 1. år Temaer 2. år Identitet og tilhørighet Egen bakgrunn og historie Flerkulturelle ressurser Typisk! Om generaliseringer Språk og følelser Flytteprosessen Fordommer og rasisme Jenter og gutter roller og forventninger Jeg i møte med andre Jenter og gutter forhold, valg og framtid Dilemmaer og valg KURSBEVIS KURSBEVIS Både gjennom et forprosjekt og ved direkte henvendelser fra skoler har vi møtt mye etterspørsel etter kunnskap og erfaringer i forhold til kulturkompetanse, samt opplegg som kan møte og ivareta elevene med flerkulturell oppvekst. Grunnskolen står i dag overfor et flerkulturelt mangfold som av mange lærere og andre tilsatte i skolen oppleves både berikende og frustrerende. Berikende på grunn av mange nye impulser, men frustrerende fordi det bringer med seg en del utfordringer mange føler de mangler de nødvendige forutsetninger og redskaper for å håndtere på en god måte. Derfor har det lenge fra flere hold vært et ønske om å få tematikken fra Flexid integrert inn i skolen. En trygghet i egen bakgrunn og identitet, samt større bevissthet om og tro på egne ressurser, vil øke følelsen av mestring på et område hvor de har et fortrinn. Det er et mål at deltagerne oppnår større subjektivt velvære og stolthet knyttet til sin opprinnelse og flerkulturelle tilhørighet. En slik modell ville fungere best om de andre ansatte på skolen fikk en innføring i hensikten og tanken bak kurset, samt noe undervisning om enkelte av temaene. Både som en kompetanseheving, og for å bygge en bredere og bedre forståelsesplattform. En forankring av prosjektet hos skolens (og kommunens) ledelse var et avgjørende premiss for å lykkes. Dernest var det viktig at resten av skolens personale skulle få innblikk i målene og hensikten med FLEXid samt en generell innføring i hovedtematikken. Derfor var utvikling og gjennomføring av et kompetansehevingskurs for skolens personale en viktig faktor i prosessen. De første to årene ville fokuset være på å forankre kurskonseptet i skolens virksomhetsplan parallelt med at kurset gjennomføres for elevene. I tillegg til at hovedfokuset i første omgang ligger på elever med flerkulturell oppvekst, ville prosjektet også utvikle metoder for å kunne heve hele klassens kulturkompetanse, og derigjennom øke den gjensidige forståelse og respekt. Dette er noe som har vært etterspurt, både av ungdommene selv og fra ansatte i skolen. Siste året ville det derfor bli gjennomført noen samlinger på klassenivå for å involvere samtlige elever på de aktuelle trinnene med dette som målsetting. Når elevene i primærmålgruppen hadde vært igjennom kurset vil de ha økt trygghet og innsikt i tematikken. Det ville gjøre det lettere å delta aktivt i et opplegg som involverer hele klassen.

5 Et ordinært kurs utenom skoletid er kombinert med fysiske og sosiale aktiviteter. Derfor var det knyttet spenning til om fraværet av dette i skolemodellen ville ha negativ innvirkning på rekrutteringen. Et annet moment var det å få dette timeplan tilpasset på de ulike trinnene. Spørsmålet om det skulle være kjønnsdelte eller sammensatte grupper var det og ulike tanker om. Målgruppen var ungdommer med en flerkulturell oppvekst. Det kunne være elever med to foreldre fra utlandet, med en norsk og en utenlandsk, med delvis utenlandsoppvekst, adoptert osv. Rekrutteringen har vært ganske bred, og der hvor det har vært adopterte som har blitt med, har det vært fordi de sjøl har henvendt seg og ønsket det. Det er basert på frivillighet, og ingen skal føle seg presset til å være med. Et ønske med denne modellen har også vært å kunne involvere de etnisk norske majoritetselevene i klassen, etter at kursdeltakerne først hadde fått en trygghet og nærhet til tematikken. På den måten kunne det være med å heve hele klassens kulturkompetanse. I 2006 startet et forprosjekt ved Ranvik ungdomsskole i Sandefjord og dette har gitt følgende erfaringer: FlexId ble forsøkt i 8. trinn, men erfaringer viser at modnings og refleksjonsnivået ikke er det samme som i 9. og 10. trinn, og 8. trinn ble derfor utelatt kjønnsdelte grupper har vært gunstig forankring og støtte fra skolens ledelse er avgjørende for å lykkes det øvrige personale må ha kjennskap til hensikten og metodikken i FlexId for å kunne være støttende i prosessen skolen må legge til rette for at kontinuiteten i gjennomføringen sikres mest mulig det er viktig at foreldrene får god informasjon om hva kurset er det er viktig i tillegg å heve hele klassens/trinnets gjensidige forståelse og kulturkompetanse Følgende framdriftsplan var utgangspunktet: Vår 09 Forankre prosjektet i ledelse og blant personale i to ungdomsskoler Starte sertifisering av FlexId ledere til ungdomsskolene Starte nettverkssamlinger for de involverte i ungdomsskolene Arrangere foreldremøter for minoritetsforeldre Utvikle foreldrekurs for foreldre til elever som går i grupper Utvikle materiell for ungdomsskolene Utvikle kompetansehevende kurs for skolens ansatte Høst 09 Starte FlexId grupper på Ranvik og Mesterfjellet ungdomsskoler i 9. trinn Fortsette nettverkssamlingene for ungdomsskolene Fortsette utvikling av tilleggsmateriell Starte kompetanseheving av skolens personale Arrangere foreldresamling for involverte foreldre

6 Vår 10 Fortsette FlexId grupper Fortsette nettverkssamlingene ungdomsskoler Utvikle a/v materiell Fortsette utvikling av tilleggsmateriell Fortsette kompetanseheving av skolens personale Arrangere foreldresamling for involverte foreldre Høst 10 Starte nye grupper i 9. trinn Fortsette FlexId grupper i 10. trinn Fortsette nettverkssamlinger med skolene Arrangere foreldresamling for minoritetsforeldre Sertifisere nye kursholdere til ungdomsskolene Ferdigstille materiell ungdomsskole Fortsette utvikling av a/v materiell Utvikle kursopplegg for hele klasser Vår 11 Fortsette FlexId grupper på begge trinn Fortsette nettverkssamlinger med skolene Arrangere foreldresamling for minoritetsforeldre Gjennomføre klassesamlinger på begge trinn Arrangere foreldresamling for alle foreldre fra begge trinn Presentere erfaringer og prosjektet til to andre ungdomsskoler i Sandefjord og Larvik kommuner Høst 11 Evaluering Sluttrapport Formidling Starte sertifisering, forankring og gjennomføring på de nye skolene Ytterligere forankring av FlexId i kommunene og skolene Etablere utvidet nettverkssamarbeid mellom alle fire involverte skoler

7 INNTEKTER Larvik kommune Kursinntekter Helse og rehabilitering Helse og rehabilitering - samarb. VfB Totalt UTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Vikarutgifter Veiledning RBUP Materiellutvikling Samarb. VfB Kompetanseheving Totalt Budsjett: Larvik kommune dekker 25% av lønnsutgiftene til prosjektleder Kap 2 Prosjektet har i stor grad vært gjennomført i henhold til framdriftsplanen. Ansvarlig lokalt har vært Kjell Østby, fagkonsulent ved LLS. Hovedfokus har vært Mesterfjellet og Ranvik ungdomsskoler, men etter hvert som tidligere FLEXid deltakere begynte på videregående, ble dette forsøkt fulgt opp ved å invitere de som ikke hadde blitt ferdige, inn til kurs på vgs for å kunne fullføre og få kursbevis. Under er noen av de endringene som er gjort i forhold til oppsatt plan: Kompetanseheving av skolens personale: På Mesterfjellet skole er det holdt til sammen 6 personalsamlinger à ca 2 t om ulike temaer med fokus på å øke flerkulturell kunnskap og forståelse. Samlingene har vært dialogbasert, med mange innspill fra de ansattes egne erfaringer og opplevelser. Skolen har ønsket at slike samlinger fortsetter videre, også utover prosjektperioden i den grad vår leder legger til rette for det. På Ranvik ble dette i noen grad vært gjort internt av ansatte som er FLEXid sertifisert det første året. Året etter gjennomførte vi to samlinger, mens det siste året ble avholdt en samling ved oppstart høsten Tilbakemeldingene var svært positive, selv om skolen ikke så seg i stand til å kunne prioritere dette i samme grad som Mesterfjellet hadde gjort. Nettverkssamlinger har vært avholdt. Tilbakemeldingene på verdien av å samles slik er udelt positiv. Selv om samlingene i utgangspunktet har vært for ungdomsskolen, har også de som driver FLEXid på Sandefjord videregående vært invitert. Dette både fordi de gjerne selv ønsket å være med i et slikt nettverk med refleksjon og erfaringsutveksling, og fordi de får elever fra ungdomsskolene som har vært på FLEXid, og da vil en slik kontakt være nyttig og viktig. Det vil bli forsøkt å fortsette dette, for eksempel en gang pr år etter prosjektperioden.

8 Varden ungdomsskole i Sandefjord hadde et par FLEXid grupper de to første årene, men har ikke hatt ressurser til det senere pga ressursmangel. De har vært med i nettverket selv om de ikke er nevnt i prosjektbeskrivelsen. Derimot er det en del av spredningen. I Larvik var det en målsetting å få minst en skole til med i modellen, men dette har ikke vært mulig å få til. Omorganisering, bytte av rektorer, samt anstrengt kommuneøkonomi er nok en del av forklaringen på dette. Nå ser det likevel ut til at vi kan få dette til, selv om prosjektperioden er over. Foreldrekurs: I Larvik ble det høsten 2009 gjennomført 5 kvelder med kurs for minoritetsforeldre(med tolking) med fokus på de ulike overgangene helt fra barnehage til videregående, med en god del innholdsformidling. Da dette allerede var planlagt som et større fellestiltak mellom ulike enheter, valgte vi å delta på dette og informere om FLEXid og noe av tematikken her, framfor å sette i gang et tilleggsopplegg som fort ville kunne konkurrere om de samme foreldrene. Derfor endret vi opplegget noe, og på senere lignende kurs har vi ønsker om heller å bygge ut FLEXid delen i dette. Dette ble gjort også i 2011, og interessen av stor fra flere av foreldrene (og enkelte tolker som selv hadde barn..!) I Sandefjord arrangerte Sandefjord voksenopplæring høsten 2009 et matematikk kurs for minoritets foreldre i hele kommunen. Også der ble det konkludert med at det ville være lettere å delta på dette, enn å arrangere noe i tillegg, siden målgruppen og kommunen er relativt liten. Oppslutningen om dette kurset var dessverre skuffende lav, og kurset ble derfor stoppet etter halvgått løp. Våren 2010 har det i stedet blitt arrangert et nytt foreldrekurs via SVO, med to kveldssamlinger på 3 timer, hvor til sammen ca 3,5 t har vært til FLEXid tematikk. Oppslutningen var god, og tilbakemeldingene på relevansen av temaene var positive. Disse samlingene ble avholdt på Ranvik skole, selv om målgruppen var fra hele kommunen. I 2011 har skolen av ulike årsaker ikke fått gjennomført det. Som et ledd i informasjonen til foreldrene er det laget en info folder til de to skolene, som har vært delt ut. Se vedlegg. En utfordring har vært tolkeutgifter til foreldresamlingene. I Larvik har man benyttet tospråklige lærere, ved å kunne omdisponere deres bundne tid. Sandefjord kommune har organisert de tospråklige lærerne annerledes, og har derfor ikke denne muligheten. Dette har nok vært medvirkende til at samlingene ikke har gått helt etter planen i Sandefjord. Materiell er i stor grad utviklet, og dette vil fortsette gjennom neste skoleår, gjennom utprøving i praksis. Det som nå (etter at prosjektet er over..) vi vil utvikle videre, er oppgaver som kan brukes i hele klasser, hvor tematikk og oppgaver fra FLEXid knyttes oppimot Mesterfjellets kjerneverdier. Dette vil da bli introdusert til elevene i løpet av 8. klasse, og på den måten vil også kurskonseptet bli tidligere kjent for elevene. Det blir en utfordring å finne en måte å gjøre det på som ikke foregriper ting fra temaene, og samtidig være noe som ikke forutsetter veldig mye forhåndsforståelse.

9 Ranvik har en tema uke hver vår, og har noe av programmet vært å informere om viktige FLEXid temaer i alle 9. klassene. Det har vært svært vellykket, med mange gode tilbakemeldinger, også fra elever uten egenerfaring på tematikken. (Dette fortsetter også i år, og er svært positivt mottatt) Begge ungdomsskolene har hatt grupper som ikke har fullført hele kurset, i stor grad fordi de begynte på høsten i 10. kl. og derfor ikke har hatt tid til å komme gjennom alt. Fra i høst har Mesterfjellet begynt å prioritere kursstart i 9. kl. for å unngå dette. Det er nå et kurs i gang på Thor Heyerdahl vgs for å tilby 2. års temaer til dem som ikke rakk det i fjor. På Sandefjord vgs har en av kursholderne sluttet, og derfor har det vært vanskelig å klare å ta vare på overgangen fra Ranvik i samme grad. Ranvik har mistet to av sine sertifiserte ledere, en høsten 2009 og en mai Dette har påvirket aktivitetsnivået, slik at det nå er kun to av de ansatte som kjører kurs. Selv om ressursene også her knappes inn, vil skolen fortsette å prioritere to ansatte til dette. Grunnet lav påmelding utgikk et av planlagte sertifiseringskurs, men det er nå planlagt kurs med oppstart mars 2012, hvor Mesterfjellet og et par ungdomsskoler til i Larvik har meldt på deltakere. Vi håper det vil bli med noen fra Sandefjord også, uten at noe er avgjort. Dette er jo utenfor perioden, men viktig i forhold til den videre spredning. Mesterfjellet har også forsøkt å la FLEXid jenter lede en temadag for jenter på samme trinn, hvor de fikk ansvar for å lede oppgaver, holde rollespill og komme med innspill. Det var svært vellykket, og flere av jentene ga uttrykk for at det hadde vært inspirerende og styrket deres selvbilde! Et tiltak som også vil bli forsøkt flere ganger, også for guttenes del. Men forutsetningen for at dette skal fungere bra og oppleves positivt, er at elevene har gjennomgått det og er trygge på det for sin egen del. På begge ungdomsskolene har sammensetningen av elevene vært svært variert. Det har vært elever hvor en eller begge foreldrene er islandske, engelske, tyske, polske, latviske, russiske, franske til land med geografisk lengre avstand fra Norge. Dette har bekreftet at denne tematikken ikke handler om store avstander og kulturforskjeller, men dypest sett handler mye om identitet og hvor du har din(e) tilhørighet(er). Etter initiativ fra Mesterfjellet skal det nå lages en del oppgavemateriell med eksempler som også er knyttet til skolehverdagen, skolesystem, sosial omgang på skolen, samarbeid osv., da dette er en nærere referanseramme for elevene. På Thor Heyerdahl vgs er det fra høsten startet to parallelle FLEXid kurs for elever som går i en såkalt kombinasjonsklasse, dvs innføringsklasse til videregående skole. Denne klassen har både enslige mindreårige og ungdommer som har flyttet sammen med familien. Dette fordrer tilpasninger på enkelte av temaene, både i forhold til alder og bakgrunn, og har således ført til mange svært nyttige erfaringer. Noe av det som har vært spennende er å se hvordan de etter hvert ser flere og flere fellesmomenter på tross av svært ulik kulturell, sosial, familiær og religiøs bakgrunn. Erfaringer som er gjort på de videregående skolene i Larvik og Sandefjord, har vært nyttige når det har blitt startet kurs på videregående skoler i Kristiansand og Oslo.

10 Kap 3 En del av punktene i forrige kapittel viser at det er mange positive resultater etter å ha forsøkt FLEXid i skolehverdagen, noen forventede og noen overraskende. Flere elever har gitt uttrykk for at det at de som holder kurs samtidig jobber og er tilstede på skolen er svært positivt Nå vet vi at det er noen som forstår hvordan vi har det og som vi kan gå og snakke med Kurslederne forteller om elever som maser om når neste kurs skal være, og som gir uttrykk for at dette betyr mye i skolehverdagen. Det har hendt at FLEXid elever har blitt igjen for ikke å gå glipp av sine timer, når resten av trinnet har fått fri for dagen for eksempel grunnet sykdom Fraværet av aktiviteter har ikke vært et behov elevene har etterspurt. Det betyr ikke at dette ikke vil bli vurdert som et lite supplement videre, men bekrefter kanskje i større grad betydningen av samlingenes verdi i seg selv. De bekrefter også at terskelen for å ta kontakt er betraktelig lavere, og at elevene betror seg i enda større grad enn tidligere Spesielt blant guttene påpeker begge skolene at konfliktnivået har gått ned i skolegården, og tilskriver dette i stor grad til kurset og at det for mange er en ventil i hverdagen, hvor de blir møtt av forståelse og aksept. I enkelte av temaene ble et brukt mer tid enn planlagt, dels fordi stoffet engasjerte og dels fordi ungdommene tok opp problemstillinger og konflikter som de sto oppi der og da. Forankringen i skolens ledelse har vært helt avgjørende både for gjennomføring av kursene, men også for at resten av skolens personale er blitt positivt involvert i tematikken, og derfor kan møte målgruppen av ungdommer med en annen forståelse enn tidligere. Filmen som er laget av Snøball AS for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) bekrefter både elevenes og lærernes positive opplevelse av kurset. Samtidig understreker lærerne og rektor verdien av en forankring, støtte og forutsigbarhet som vesentlige premisser. I løpet av prosjektperioden er det skrevet en masteroppgave via HiT (se vedlegg): Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsungdom på oppvekstarenaer som familie, skole og fritid? I denne oppgaven er det intervjuet mange ungdommer som har deltatt på FLEXid kurs, også på Mesterfjellet. Svært mange gir uttrykk for at kurset har økt deres selvfølelse, og gitt dem bevissthet på egne ressurser og muligheter. I tillegg gir mange uttrykk for at kurset har gitt dem økt forståelse for foreldrenes situasjon. Flere gir uttrykk for at det de har gått igjennom på kursene har gjort hverdagen bedre, også i forhold til å forstå majoritetsungdommene og ulike forhold i det norske samfunnet. Enkelte gir også uttrykk for at de nå kan fungere som brobyggere mellom mennesker i hverdagen.

11 Ketil Eide ved Høgskolen i Telemark er satt opp som veileder, og var også tenkt inn i evalueringen av prosjektet. Da en masterstudent ville skrive en oppgave om FLEXid, med fokus på deltakere fra Mesterfjellet ungdomsskole og Thor Heyerdahl vgs, ble det foreslått å benytte denne oppgaven, sammen med Ketil Eide og Leoul Mekonens bidrag til Voksne for Barns årsrapport om minoritetsungdom og psykisk helse, til dette formål. Kap 4 Som ovenfor vist har de positive virkningene av å innlemme og gjennomføre FLEXid i skolens virksomhet vært mange og viktige. For elevene selv har det gitt økt trygghet og tro på egne muligheter og ressurser, samtidig som det har gitt dem redskaper til å forstå og takle utfordringer de møter på en bedre måte. Konfliktnivået er redusert, og forståelsen for både norske medelever med majoritetsbakgrunn, samt egne foreldre, har økt. Det er skapt og etablert en større nærhet og trygghet i forhold til de kursansvarlige. Skolens personale har samlet fått større kunnskap og forståelse for hvordan det er å vokse opp flerkulturelt, og hvordan skolen kan bli en bedre arena for dem i hverdagen. Mange medelever har også fått innsikt i og forståelse for en del av tematikken. Foreldresamlingene har vært positive, og flere foreldre har gitt uttrykk for bedre forståelse for sine barns opplevelse av å vokse opp på denne måten. Flere har og gitt uttrykk for at dette er kunnskap som langt flere foreldre burde fått. Foreldrekursene er nok den delen av prosjektet som enda ikke har kommet dit hen som vi hadde ønsket, men de involverte ungdomsskolene er interesserte i å føre denne satsingen videre, og finne gode modeller for å løse dette behovet. Det vil også bli arbeidet videre med utvikling av skoletilpasset tilleggsmateriell. Sertifisering av flere kursholdere vil også bli prioritert. Larvik kommune har bevilget midler til spredning og forankring av kurset for en treårsperiode fra 2011, noe som gir gode muligheter for å sikre en mer forutsigbar framtid. Referanser / Litteratur: Eide, K & Mekonen, L (2007) FLEXid om anerkjennelse og mulighet: Et prosjekt om Mine muligheter med flere kulturer I: Barn i Norge: Respekt: minoritetsungdom og psykisk helse. Oslo. Voksne for Barn Pollock, D., van Reken, R (2009) Hvor er hjemme? Med røtter i flere kulturer. Oslo, Lunde forlag NAFO film om FLEXid: opplering/filmer/ungdomskurs iidentitetshandtering/ Bakkerud, M (2011): Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsungdom på oppvekstarenaer som familie, skole og fritid? Masteroppgave, Høgskolen i Telemark Vedlegg: Informasjonsbrosjyre til foreldre Masteroppgave v/ Marianne Bakkerud Eide og Mekonens artikkel i Voksne for Barns årsrapport