Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. I klemme mellom kulturer
|
|
- Christina Frantzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt I klemme mellom kulturer Forebygging 2008/1/0389 Telemark Røde Kors
2 Forord Telemark Røde Kors søkte i 2008 Helse og Rehabilitering om midler til prosjektet I klemme mellom kulturer. I dette prosjektet tas det tak i bevisstgjøring av kulturkompetanse for minoritetsungdom. Gjennom tett oppfølging av minoritetsungdom gjennom to år får deltakerne belyst hvilke muligheter flere kulturer gir. Ungdommen gis økt bevisstgjøring rundt egen kompetanse og dermed virker bevisstgjøringskurset, som er kalt Flexid, forebyggende. Telemark Røde Kors har jobbet med dette konseptet i flere år, men takket være støtte fra Helse og Rehabilitering har det vært mulig å videreutvikle konseptet slik at vi har jobbet frem metode til å nå ut til flere i målgruppen samt at tidligere deltakere har blitt utdannet til ungdomsledere og dermed gode rollemodeller. Gloria Leyian ved Telemark Røde Kors har hatt en overordnet ansvar med å sikre fremdrift i dette prosjektet slik at vi stadig når ut til flere i målgruppen. Vi merker at flere blir nysgjerrige på Flexid og at ungdom som har vært eller er deltakere ønsker at deres venner også skal få delta på kurset. Dette har ført til at nærmere 90 ungdommer har deltatt eller deltar på Flexid. Telemark Røde Kors har gjennom 2009 fått støtte fra IMDI til å starte opp: Flexid inn i ungdomsskole. Det er et pilotprosjekt ved Sauherad ungdomsskole. Evaluering halvveis i dette prosjektet viser at det er ressursbesparende samt at vi når ut til flere ungdommer i målgruppen. Dette vil være en riktig måte å drive Flexid på i årene som kommer. Etterspørselen etter kurset er stor så det er tydelig at vi har truffet et behov hos ungdommene. Telemark Røde Kors takker Heidi Reif og Kjell Østby fra Norskskolen i Larvik som støtter oss i arbeidet med å videreutvikle Flexid i Telemark. Det er de som har utviklet konseptet og de er verdifulle samarbeidspartnere for Telemark Røde Kors. Skien 12. november Eli C. Ducros Prosjektleder Telemark Røde Kors
3 Sammendrag Å komme i klemme mellom kulturer, er ofte en utfordring for unge med minoritetsbakgrunn. Larvik Læringssenter har utarbeidet et bevisgjøringskurs for minoritetsungdom kalt Flexid. Telemark Røde Kors og Larvik Læringssenter har samarbeidet siden 2004 med å spre Flexid budskapet for flere unge i målgruppen. Telemark Røde Kors har parallelt jobbet med andre integreringstiltak og har i dette arbeidet også brukt momenter fra Flexid inn i våre aktiviteter. Dette arbeidet bidrar til økt sosial inkludering og ikke minst forståelse for hva en migrasjonsprosess innebærer. Gjennom Flexid bevisstgjøres deltakerne på egne ressurser og kompetanse. Kurset har et sterkt ressursperspektiv hvor fokus på mulighetene står svært sentralt. Gjennom Flexid utdannes brobyggere og gode rollemodeller, Med støtte fra Helse og Rehabilitering har Telemark Røde Kors rekruttert flere ungdommer, utdannet ungdomsledere med minoritetsbakgrunn og hatt et større fokus ut mot foreldregruppen. Vår målsetning om å utdanne flere kursledere fikk vi av utenforstående årsaker ikke gjennomført i Vi søkte derfor om å overføre restmidler pålydende kr ,- til å jobbe videre med dette samtidig som vi knyttet til oss et større nettverk av frivillige som kan være aktuelle kursledere. I september 2009 fikk mange aktuelle kursledere tilbud om Mangfold og Dialog kurs.. Mangfold og Dialog (MOD) er et prosessorientert holdningsskapende kurs som går over to hele dager. Målet er å motvirke intoleranse, fordommer og diskriminering overfor etniske minoriteter i det norske samfunnet. Dette er et godt basiskurs for senere Flexid instruktører. Telemark Røde Kors opplever en voksende interesse for Flexid konseptet. Flere ønsker å lære om det. Ungdom som har vært deltakere rekrutterer nye deltakere. De ulike teamene i konseptet blir brukt i ulike arenaer til å nå ut til interesserte, frivillige, samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Telemark Røde Kors driver en viktig og voksende virksomhet på det flerkulturelle feltet. Røde Kors blir gjennom dette arbeidet et talerør for humanitære behov i samfunnet. Det er en viktig del av arbeidet å påpeke behovene uten å generalisere og stigmatisere målgruppen. Det er også viktig å holde fokus på det som virker helsefremmende, gir økt sosial inkludering og på positive sider ved verdien mangfold. Siden 2005 har Telemark Røde Kors jobbet med bevisstgjøringskurs for minoritetsungdom, kalt Flexid. Dette er et kurstilbud til ungdom som vokser opp med to eller flere kulturer. Kurset er utviklet ved Larvik Læringssenter som vi har et godt samarbeid med. Tilbudet går ut på å: - Bevisstgjøre minoritetsungdom på det å ha en flerkulturell identitet. - Bevisstgjøring av egne ressurser og kompetanse. Mye av deres kunnskap og erfaring kan gjøres relevant gjennom bevisstgjøring og fokus på mulighetene - Utfordringer forbundet med det å være minoritet. - Tilpasningsvansker ved et kulturskifte kan utfordre selvbildet, særskilt i en tenåringsfase når en er på leting etter mer selvstendig identitet. - Erfaringer med egen (og familiens) flytting. Mange har flere flyttinger bak seg. Dette er ofte erfaringer de ikke har satt ord på, og de mangler en bevissthet i forhold til egne identitet og bakgrunn - Hva det betyr å være norsk og muligheten til å være brobygger. Deres kjennskap til ulike kulturer, språk, tradisjoner og tenkemåter gir dem et unikt utgangspunkt og potensial til å bygge broer mellom mennesker. Gjennom kurset settes det fokus på hvilke muligheter ungdom som vokser opp med flere kulturer har og hvordan det er å bo og leve i et nytt land der foreldrerollen og barnerollen ofte
4 får et annet innhold. Kurset går over to skoleår med en overnattingssamling og 3 dagsamlinger i året. Kurset er delt inn i egne jente- og guttegrupper og ender opp med kursbevis og attest. I løpet av 2009 videreutviklet vi kurset og startet et pilotprosjekt inn i Sauherad Ungdomsskole. Ungdommen lever både med og mellom kulturene, med forventninger, krav og spørsmål fra flere sider. Foreldrene vet ofte lite om barnas hverdag og virkelighet, og har lett for å forvente det samme som om de vokste opp i deres hjemland. Deres norske venner og miljø har også forventninger, og vet lite om hvordan det er å leve slik som minoritetsungdom ofte gjør. Denne forventningsklemma kan oppleves vanskelig. I sin daglige kulturpendling må de forholde seg til mange ulike situasjoner og faktorer som det fleste jevnaldrende slipper å møte på samme måte. Negativ medieomtale, manglende følelse av mestring (ikke minst på skolen) samt foreldre som sliter med å få jobb, tilpasning til et nytt samfunn og lignede gjør at mange sliter med lav selvfølelse. Samtidig vil det å bevege seg mellom ulike kulturer og miljøer også gi mye viktig erfaring, ressurser og kunnskap. Det er denne viktige kunnskapen som blir formidlet til ungdommen gjennom Flexid kursene Flexid har blitt gitt til minoritetsungdom i Bamble, Porsgrunn, Drangedal, Nome, Sauherad og Bø. Nærmere 90 ungdommer fra disse kommunene har deltatt eller deltar i aktiviteten Responsen fra ungdommen, ledere, foreldre og skoler viser at dette er en nyttig modell i integreringsarbeidet. Ungdom som har deltatt på kurset vil ha mer, og stadig flere som ikke har vært med ønsker å delta. Flexid har siden 2005 blitt finansiert gjennom partnerskap med nevnte kommuner. Vi har hatt 6 undervisningsgrupper over denne perioden. I 2009 fikk vi støtte fra IMDI til å gjennomføre Flexid som pilot inn i en ungdomsskole. Hensikten med dette var å se om det var mulig å gjennomføre en mindre ressurskrevende modell hvor ungdommen fikk like stort utbytte av kursets faglige innhold. En fordel med dette tiltaket er at vi parallelt når ut til skolens ledelse og lærere som selv sier at de er mer bevisst på minoritet elevenes utfordringer i hverdagen. De har nå et sterkere ressursperspektiv til denne gruppen. Støtte fra helse og Rehabilitering har hjulpet oss med å bevisstgjøre flere om kursets verdi og innhold. Støtten har også bidratt til at vi har fått utdannet gode rollemodeller blant tidligere kursdeltakere. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Målsetningen med vårt flerkulturelle arbeid er å øke den mellommenneskelige forståelsen ved å skape gode møteplasser som gir økt sosial inkludering. Med våre frivillige har vi en unik mulighet til å skape økt kontakt mellom folk i lokalmiljøet. Behovene for frivillig innsats i inkluderingsarbeidet er stort. Flyktninger og asylsøkere og også nye arbeidsinnvandrere kan lett bli en ny underklasse i vårt samfunn med opphoping av negative levekårsindekser. Det er grunn til å understreke spesielt behovene til barn med minoritetsbakgrunn. Deltagelse i Flexid for ungdommen er basert på frivillighet. Ungdom som har fullført kurset ønsker å gå videre til i å bli ungdomsledere i kurs for nye ungdommer. Larvik Læringssenter har kompetanse på utdanning av ungdomsledere samt sertifisering av kursholdere. Vi har hatt et tett samarbeid om utdanning av 15 nye ungdomsledere hvorav 7 bosatt i Telemark. Ungdommen startet sin instruktør utdannelse i 2009 og den ble fullført i Ungdommen bruker nå sin kompetanse og videreformidler Flexid budskapet inn mot andre ungdomsgrupper, bl.a Røde Kors ungdom. For unge med minoritetsbakgrunn er de gode rollemodeller og for norske ungdommer har de blitt gode brobyggere. Vi har hatt forelesninger om Flexid for lærere i Telemark Fylkeskommune, for elever som etter endt utdanning vil være i stor kontakt med målgruppen. Vi har satt temaet på dagsorden i Telemark Folkehelseforum. Vi har arrangert Mangfold og Dialogkurs for nye potensielle Flexid instruktører. Telemark Røde Kors har i tillegg knyttet til oss 9 sertifiserte instruktører hvorav 3 av disse gikk i 2010 inn i den nasjonale ressursgruppen for Flexid.
5 Støtten fra helse og Rehabilitering har bidratt til at vi har hatt større mulighet til å tenke helhet i dette arbeidet med bevisstgjøring av kulturkompetanse. Ungdom som har fullført et toårig kurs, har fått tilbud om å bli kursledere. I samarbeid med Larvik Læringssenter arrangerte vi et lederkurs høst/vinter Responsen er så stor at vi planlegger å gjennomføre et nytt lederkurs i Vi har vært mer bevisst i vår kontakt med foreldregruppen og har gjennomført noen foreldremøter. Det er likevel en gruppe det har vært vanskelig å samle til egne temakvelder. Takket være støtte fra Helse og Rehabilitering har vi imidlertid hatt en ansatt ressurs som kunne bruke mye tid til å nå ut til foreldrene ved besøk i hjemmene og oppfølging via telefonsamtaler. Foreldrene har satt stor pris på denne individuelle oppfølgingen. I Drangedal har Flexid tematikken blitt brukt for elevene på Introduksjonsprogrammet. I samarbeid med Røde Kors ble to ansatte i Drangedal kommune utdannet til å bli Flexid instruktører i Vi har en dialog med disse to instruktørene og fått positive tilbakemeldinger på bruk av Flexid temaer inn for voksne flyktninger. En annen av våre instruktører har i 2009 brukt Flexid tematikken inn mot voksne flyktninger i Introduksjonsprogrammet i Skien kommune. Dette var ikke en del av vår opprinnelige fremdriftsplan, men det har gitt oss verdifulle erfaringer om hvor mottakelige foreldrene har vært for denne bevisstgjøringen i en klasse setting. Dette har blitt gjennomført i tett dialog med vår ansatt ressurs innenfor området. Vi har stilt vårt undervisningsmateriell til disposisjon. Vi vil jobbe videre med å nå ut til foreldregruppen og har fått både erfaringer og tilbakemeldinger å bygge videre på. I Porsgrunn kommune har vi opprettet kontakt med en del foreldre i introduksjonsprogrammet gjennom månedlige temagrupper. Det fokuseres på det metodiske hele veien i tiltaket. Flexid for ungdom er en kombinasjon av undervisning og aktiviteter. Mange innvandrerungdommer mangler en del fellesopplevelser som andre norske ungdommer har, bl.a. overnattingsturer, båt og kanoturer, vinteraktiviteter m.m. Derfor kombineres dette med kursdelen. Gjennom aktivitetene har vi mulighet for å bli bedre kjent med deltakerne, ha en dialog rundt det vi har snakket om på kursene noe som vi anser som en viktig del av prosessen i bevisstgjøringen, og å prøve ut aktiviteter i trygge omgivelser. Tiltaket fordrer et tett samarbeid med deltakernes foreldre og skole. Det har vi brukt mye ressurser på hvilket bl.a. har ført til at noen deltakere som opprinnelig ikke fikk lov til å delta av sine foreldre har fått lov likevel takket være den tette kontakten foreldrene har hatt med Røde Kors. Årsaken til at noen foreldre har vært skeptiske til konseptet er at de har vært engstelige for at barna blir mer norske og mister fotfeste i egen kultur. Foreldrene har etter hvert forstått at gjennom bevisstgjøring av egen kulturkompetanse er det akkurat det motsatte som skjer. Bevisstgjøring av hvordan de kan bruke egen kulturkompetanse på en positiv måte fører til en sterkere tilhørighet til denne samtidig som det blir enklere å tilpasse seg den norske kulturen. Tiltak i prosjektplan kan med bakgrunn i informasjon gitt i kap. 2 oppsummeres som følger: - Utdanning av ungdomsledere er gjennomført - Kontakt med foreldregruppen gjennomført i svært stor grad Tilbud om Mangfold og Dialogkurs til ungdomsledere og potensielle nye instruktører er gjennomført - Humanitært forum om temaet ble gjennomført i Sauherad kommune - Vi har knyttet til oss 9 sertifiserte voksne instruktører - De nye ungdomslederne har fått bruke sine erfaring i praksis gjennom Kap. 3 Resultater og resultatvurdering Vi har lykkes i å nå ut til flere om hvorfor det er viktig å ha fokus på bevisstgjøring av kulturkompetanse blant minoritetsungdom. Minoritetsungdom har tilbrakt en vesentlig del av utviklingsårene utenfor foreldrenes hjemland og kultur. De har gjerne et forhold til begge kulturene uten å ha full tilhørighet til noen av dem. De betegnes som Tredje Kulturs Barn.
6 Minoritetsungdom møter oppvekstlandets kultur i større grad enn det deres foreldre gjør. Det gjør de gjennom venner, skole og fritid. De absorberer den norske kulturen i større grad enn foreldrene. Her oppstår det på mange måter et gap mellom generasjonene. Gjennom å informere foreldregruppen om Flexid har flere av foreldrene vi har nådd fått en større forståelse i hvordan det oppleves for deres barn å vokse opp i et land hvor foreldrekulturen og barnekulturen er svært forskjellige. Det er likevel vanskelig å stadfeste hvorvidt informasjon om Flexid til foreldregruppen gjør noe med deres identitet og selvfølelse. Det vi imidlertid opplever er at ressurssterke flyktninger med minoritetsbakgrunn har henvendt seg til oss for å vite mer om dette arbeidet. De har hørt på våre presentasjoner i ulike settinger og sier de kjenner seg igjen i veldig mye av det som blir tatt opp, spesielt det med å bygge ny tilhørighet. Bevisstgjøring av dette ser de på som svært verdifullt. Vi har bl.a. knyttet til oss to sentrale politikere i Telemark med minoritetsbakgrunn. Disse vil være svært viktige bidragsytere i arbeidet med å nå ut i det politiske Telemark og dermed sikre videre støtte til dette viktige arbeidet. Her følger et vitnesbyrd fra en av deltakerne på lederkurset om hva Flexid har betydd for henne: Jeg lærte veldig mye ut av Flexid, Jeg møtte mange nye mennesker som skjønte meg og hadde samme følelsene som meg når det gjelder å være ungdom med utenlandsk bakgrunn. Når man har to kulturer, så blir man ofte forvirra, hvem er jeg, hva er jeg, norsk eller tyrkisk? Men Flexid lærte meg veldig mye av den norske kulturen, og hvordan det er å være ungdom som har utenlandsk bakgrunn. Vanligvis så er ikke det så lett å ha to kulturer, det hender at man føler seg dum av og til eller at man føler seg utafor. Det som er så viktig at når man bor i Norge så skal man tilpasse seg til den norske kulturen og den norske miljøet, men jeg lærte på flexid at uansett hvor man kommer fra så skal man ikke glemme der man kommer fra, men vi skal selvfølgelig tilpasse oss til der vi bor. Vi var flere jenter på dette kurset, og mange av dem ble jeg god venn med. Når vi hadde kurs møter delte vi mange erfaringer. Jeg følte meg veldig letta hver gang det var Flexid møter, for da tenkte at jeg er ikke alene om de ekle følelsene som jeg får noen ganger. Det er mange andre ungdommer burde være med på dette kurset. Jeg vil tro at det er kjempe mange ungdommer som trenger å være med på dette kurset, og lære hvordan det er å tilpasse seg til norske kulturen og samtidig beholde sin egen kultur. Det er kjempe mange ungdommer som gjør feil og vet ikke hva som er rett og galt, men det er vel fordi de har opplevd veldig mye vondt i hjemmelandet sitt som for eksempel krig, terrorisme, oppleve fattigdommen og kanskje veldig strenge foreldre. Og når de kommer til Norge som er et fritt land, så vet ikke hva som er hva og hva som er rett og galt. Men hvis vi kan beholde kursene våre over lengre tider, så vil de ungdommene skjønne hva som er rett og galt, og hva som er hva. Det å være sammen med andre ungdommer som har samme følelser som deg og kanskje har opplevd samme situasjoner som deg gjør deg bare lettere, og det var veldig mange av dem på flexid, grunn til at det blir lettere å snakke om det, er vel fordi utenlandske ungdommer skjønner hverandre mye bedre enn nordmann gjør, fordi nordmenn ikke har opplevd krig, fattigdom, terrorisme og veldig strenge foreldre, derfor blir det lettere for de å snakke om det når det er flerkulturelle ungdommer på et kurs. Kurdisk jente, 18 år Det denne unge kurdiske jenta skriver sammenfaller godt med hva flere av våre deltakere føler. Hun understreker viktigheten ved å tilpasse seg den norske kulturen samtidig beholde egen identitet og kultur for bedre å forstå det norske samfunnet som igjen fører til lettere integrering og inkludering.
7 Telemark Røde Kors opplever en voksende interesse for Flexid konseptet. Flere ønsker å lære om det. Ungdom som har vært deltakere rekrutterer nye deltakere. De ulike teamene i konseptet blir brukt i ulike arenaer til å nå ut til interesserte, frivillige, samarbeidspartnere og økonomiske bidragsytere. Erfaring med Flexid inn i skole har lært oss at dette er en modell for videre fremdrift av tiltaket. Ulempen med dette er imidlertid at all undervisning vil foregå på dagtid og derfor vil noen frivillige, grunnet arbeide, ikke kunne delta på denne delen av konseptet, men de vil være bidragsytere på aktivitetsdelen. Vi har erfart at vi er sårbare når det gjelder instruktører og vil være total avhengig av å knytte til oss flere frivillige instruktører for at arbeidet skal kunne videreføres med like stor kraft også fremover. Fokus på Flexid har bidratt til at vi har vakt stor interesse om tiltaket og effektene av dette. Det hadde ikke vært mulig uten tett samarbeid med Larvik Læringssenter. Den kontakten vil opprettholdes og videreutvikles i årene fremover til beste for begge parter. Kap. 4 Oppsummering/Konklusjon/videre planer Gjennom kurset settes det fokus på hvilke muligheter ungdom som vokser opp med flere kulturer har og hvordan det er å bo og leve i et nytt land der foreldrerollen og barnerollen ofte får et annet innhold. Erfaringene og tilbakemeldingene vi har fått viser at vi når ut med vårt budskap og at ungdommen sier at bevisstgjøringen gjør noe med deres selvbilde og identitet. Vi vil derfor jobbe videre med å sikre økonomisk støtte til å gjennomføre nye kurs for nye deltakere i skolemodellen. Tiltaket forankres inn i egen organisasjon og det er allerede gjort avtale med ungdomsorganisasjonen i Telemark Røde Kors om implementering av noe av tematikken. Våre nye ungdomsledere har allerede holdt mini Flexid kurs for Røde Kors ungdom. Dette bygger på tilbakemeldinger fra våre Flexid ungdommer om at norske ungdommer må få lære om dette slik at de lettere skal forstå hvordan det er å leve i klemme mellom kulturer. Videre vil vi jobbe for forankring inn i Norges Røde Kors. Leder av Flerkulturelt utvalg i Norges Røde Kors ønsker i tillegg at vi skal presentere konseptet for de frivillige tillitsvalgte på nasjonalt plan. IMDI gir oss positive tilbakemeldinger på at dette konseptet synes å være en viktig del av inkluderingsarbeidet. I 2009 omprioriterte de en søknad vi hadde sendt om støtte til et annet tiltak til å gjelde Flexid i stedet fordi de ønsket å legge ekstra tyngde på dette prosjektet. Flexid har en stor overføringsverdi til mange arenaer. Denne type bevisstgjøring er det flere som vil ha og nytte av, også etniske norske. Det er viktig at flere får en forståelse for hva det innebærer å vokse opp med to eller flere kulturer. Det vil bidra til å skape et mer inkluderende samfunn.
Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. «Brobyggere i praksis»
Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt «Brobyggere i praksis» Forebygging 2010/1/0450 Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler 1 Forord Telemark Røde
DetaljerFLEXID (fleksibel identitet) -bevisstgjøringskurs for ungdommer med utenlandsk bakgrunn
Tidsskrift for Spesialpedagogikk, Oktober 2007 FLEXID (fleksibel identitet) -bevisstgjøringskurs for ungdommer med utenlandsk bakgrunn Av Daniel Collett og Karina Konsmo Noen foreldre spurte: Er kurset
DetaljerGRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU
Rapport Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU [INGEN GRENSER] Et mestringskurs for ungdom med epilepsi, med utgangspunkt i friluftsliv og fysisk aktivitet. 1 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Ingen
DetaljerMorgendagens ildsjeler
ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt Morgendagens ildsjeler Prosjektnummer 2015/FB7400 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. «Morgendagens
DetaljerExtrastiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt. Fargerikt besøk. Prosjektnummer 2014/FBM5756
Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Sluttrapport for prosjekt Fargerikt besøk Prosjektnummer 2014/FBM5756 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. 1 Innholdsfortegnelse:
DetaljerSluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn
Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige
DetaljerNorsk Epilepsiforbunds Ungdom. Gjennom ild og vann. Rehabilitering /3/0338
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Gjennom ild og vann Rehabilitering - 2008/3/0338 Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 20.01.2010 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Gjennom ild og vann ble gjennomført i
DetaljerForeldremøter for foreldre med rusproblemer.
Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre
DetaljerNaturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse
Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer. 20187HE1-213442 Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Forord Med denne sluttrapporten ønsker vi å gi et bilde av våre erfaringer med NaturligVis sitt prosjekt
DetaljerFlere innvandrerjenter i idretten!
SLUTTRAPPORT 2018 Flere innvandrerjenter i idretten! Prosjektnummer: Søker: Prosjektleder: Søkerorganisasjon: 2017/HEI-160530 Norges Håndballforbund Eva Skei Norges Idrettsforbund 1 FORORD Dette er en
DetaljerForebygging 2010/1/0422 Idrett og integrasjon av unge flyktninger
Sluttrapport IF Tønsbergkameratenes Boksegruppe Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komite Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering Forebygging 2010/1/0422 Idrett og integrasjon av unge flyktninger
DetaljerSluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode
Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung (2012-3-385) Forord Nofus Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens er en liten forening med 550 medlemmer fordelt over hele landet. Foreningen
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil Søkerorganisasjon: Foreningen for hjertesyke barn 1 Forord: Denne rapporten tar for seg
DetaljerSluttrapport fra prosjektet
Sluttrapport fra prosjektet Vi tar styringa Prosjektleder: Karin Hanson Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med
DetaljerPRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september
PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 4194 Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn Søkerorganisasjon: Forord Prosjektet «Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn» ligger under
DetaljerSLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2011/3/0204 Prosjektnavn: Svøm for bedre pust Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund Forord
DetaljerNorsk Epilepsiforbunds Ungdom. Du kan hvis du vil! 2007/3/0112
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Du kan hvis du vil! 2007/3/0112 Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 20.01.2009 FORORD Helse og Rehabiliterings prosjektet Du kan hvis du vil! ble gjennomført i juli 2008. Du kan
DetaljerSpreng en grense på Voss. Astma- og Allergiforbundet
RAPPORT Rehabilitering Spreng en grense på Voss Astma- og Allergiforbundet Forord I Norge er det mange ungdommer som har en kronisk sykdom som astma, allergi og eksem og mange av dem føler seg ofte ensomme
DetaljerSosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport
Sosiale organisasjoner; sosiale medier Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Sosiale organisasjoner; sosiale medier hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet
DetaljerSluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere»
Sluttrapport for prosjektet «Leksehjelp for dyslektikere» Søknadsnummer: 2015/FB7819 Forebygging 2015 «Leksehjelp for dyslektikere» fikk støtte fra ExtraStiftelsen som et treårig forebyggende prosjekt
Detaljerorganisasjonen Voksne for barn
organisasjonen Voksne for barn 34 barn i norge 2007 Ketil Eide er sosionom og sosiolog med doktorgrad fra Universitet i Bergen 2005. Han er ansatt som forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske
DetaljerProsjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015.
Prosjektnavn: Ledd, levekår og lokalpolitikk Prosjektleder: Hanne Skiaker Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Virksomhetsområde: forebygging Søknadsid: 13086 Forord Har faktisk lært veldig mye i
DetaljerFra ungdom til ungdom. Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom
Fra ungdom til ungdom Informasjonsprosjekt i regi av Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2012 2 FRA UNGDOM TIL UNGDOM Innhold Forord. s.3 Sammendrag. s.4 Kapittel 1- Bakgrunn for Fra ungdom til ungdom og prosjektets
DetaljerOrganisering av flyktningtjenesten
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2014/FBM9233. Prosjektnavn: Hjertet Snakker. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2014/FBM9233 Prosjektnavn: Hjertet Snakker Søkerorganisasjon: Mental Helse Forord Hjertet Snakker er et prosjekt i regi av Voksne med Medfødt
DetaljerSLUTTRAPPORT. Forebygging 2008/1/0208. Fasetten. Mental Helse
SLUTTRAPPORT Forebygging 2008/1/0208 Fasetten Mental Helse Forord Prosjektet Fasetten er et toårig samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Narvik og Mental Helse Ungdom Narvik. Fasetten er et brukerstyrt
DetaljerEn varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!
Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena
DetaljerSvømmeopplæring for ungdom og voksne
Svømmeopplæring for ungdom og voksne Prosjektnummer: 2015/FB7988 Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komite Virksomhetsområde: Forebygging 1 Forord Oslo Idrettslag Svømming
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Psykiatri. Prosjektnummer: 2011/0243. Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Psykiatri Prosjektnummer: 2011/0243 Prosjektnavn: Aktiv psykiatri bedre helse Søkerorganisasjon: Mental Helse 1 Forord Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og
DetaljerEt tilbud til unge kvinner og menn i alderen år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor
Et tilbud til unge kvinner og menn i alderen 15 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i fellesskapsaktiviteter i lokalmiljøet innenfor idrett, andre fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og frivillig
DetaljerSluttrapport. Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb. Marienlyst Fotballklubb
Sluttrapport Foreldre som står på for Marienlyst Fotballklubb Marienlyst Fotballklubb Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0402 Prosjektnavn: Foreldre som står på for Marienlyst FK Søkerorganisasjon: Norges
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044 Motivere syns og bevegelseshemmede deltagere i prosjektet til å drive fysisk
DetaljerPROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406
PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å
DetaljerUte på noe, NEFUbussen kjører igjen!
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen! Rapport Annika F. Huhtala 1 FORORD Helse og Rehabiliteringsprosjektet Ute på noe ble gjennomført i september 2012. Ute på noe er et prosjekt
DetaljerOmsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet
DetaljerFrivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid
Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer
DetaljerSøknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen
Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal
DetaljerEVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH
EVALUERING AV UNG MEDVIRKNING OG MESTRING (UMM) RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING OPPDRAG FOR NK LMH FORMÅL MED EVALUERINGEN Fokus på erfart nytte og verdi for deltakere og fagpersoner Vurdering av suksesskriteterier
DetaljerIOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur
IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i
DetaljerSluttrapport: Lokale forandringsagenter
Sluttrapport: Lokale forandringsagenter (Illustrasjonsfoto fra www.morguefile.com) Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2009/1/0421 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Prosjektleder: Lokale forandringsagenter
DetaljerSluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson
Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson Forord Yngre mennesker med Parkinsons sykdom er en gruppe som ofte blir glemt. De er ikke så mange, men de skal leve med denne alvorlige sykdommen lenge.
DetaljerMine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede
Mine øyne, ikke min tjener! Utvikling av guide for ledsaging av unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Mine øyne, ikke min tjener! Referansenummer: 4QIMBW Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte
DetaljerSluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP
Sluttrapport for prosjektet OPP OG HOPP Prosjektnummer: 2008/3/0255 Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund Virksomhetsområde: Rehabilitering Forord Hensikten med rapporten er å gi en beskrivelse av prosjektet
DetaljerEn aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport
Overvinn epilepsiens makt, bli mer aktiv! En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport 2013 1 Forord Helse og rehabiliteringsprosjektet (M)aktiv, en aktivitetsleir, ble arrangert i løpet av februar
DetaljerICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon
ICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon Elsa Døhlie, Atnaf Berhanu og Narges Pourzia Støttet av Bufdir og IMDI Målsetting Å samle erfaring om hvordan: ICDP kan
DetaljerGodt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs
Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerSluttrapport Extrastiftelsen 2019 Prosjekt «Idrettsintegrering» Bilde: «Til topps» Galdhøpiggen
Sluttrapport Extrastiftelsen 2019 Prosjekt «Idrettsintegrering» Bilde: «Til topps» Galdhøpiggen Forord KRIK(Kristen Idrettskontakt) fikk i 2017 innvilget prosjektmidler av Extrastiftelsen, men søkte om
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2012/3/0190. Prosjektnavn: Jobbsupport. Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2012/3/0190 Prosjektnavn: Jobbsupport Søkerorganisasjon: Forord Rapporten er en beskrivelse av innhold og gjennomføring av prosjektet Jobbsupport. Det er
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerTromsø kommunes visjon
Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
Detaljer«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.
1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.
SLUTTRAPPORT Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom Prosjektnr: 2013-1-590 Virksomhetsområde: Forebygging Organisasjon: Foreningen for hjertesyke barn, Foreningen for Williams Syndrom 1 Forord
DetaljerRapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke»
Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke» Sammendrag Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) har lenge hatt som mål å opprette og drive lokal aktivitet, og det er gjort flere forsøk på å etablere
DetaljerRapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom
1 Rapport til Extrastiftelsen fra forprosjektet Svipp innom Forord I det følgende vil vi redegjøre for forprosjektet Svipp innom, et utvikling og innovasjonsprosjekt som startet opp sommeren 2017. Dette
DetaljerSluttrapport; Fotball som virkemiddel for integrering. Nesna IL Fotball
Sluttrapport; Fotball som virkemiddel for integrering Nesna IL Fotball Forebygging, 2011/1/0291 Fotball som virkemiddel for integrering Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Forord
DetaljerTromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre.
Forord Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre. Qigong er et flere tusen år gammelt helbredende treningssystem som
DetaljerUng mestring. Sluttrapport
Ung mestring Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Ung mestring. Rapporten vil også ta for seg vurdering av måloppnåelse i prosjektet.
DetaljerSprell og Mestring. Astma- og Allergiforbundet
RAPPORT Rehabilitering Sprell og Mestring Astma- og Allergiforbundet Forord I Norge rammes svært mange barn og unge av atopisk eksem, astma og allergi. Likevel kjenner svært mange seg ensom i sin situasjon,
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerNy livsstil mat og trivsel
Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt
DetaljerNorges Blindeforbund Telemark
Prosjektnummer: SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET Kom ut, kom fram, kom i gang. Norges Blindeforbund Telemark INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forside side 1 Innholdsfortegnelse side 2 Forord side 2 Sammendrag side 2 Kap
DetaljerNorsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport
Norsk Epilepsiforbunds Ungdom Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi Rapport Forord Prosjektet Hold kursen, støttet av Extrastiftelsen, ble gjennomført i uke 26 i 2013 på Bjøntegaard leirskole
DetaljerSluttrapport. Prosjekt "Hest på grønn resept"
Sluttrapport Prosjekt "Hest på grønn resept" 2009-2011 Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet "Hest på grønn resept" Prosjektet startet i januar 2009 og ble avsluttet 1. desember 2011. Prosjektet
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2010/1/0275. Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet. i Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2010/1/0275 Prosjektnavn: Aktiviteter på Møtestedet i Søkerorganisasjon: Forord Denne sluttrapporten beskriver prosjektet Aktiviteter på Møtestedet
DetaljerSluttrapport ExtraStiftelsen
Sluttrapport ExtraStiftelsen Forebyggingsprosjekt Prosjektnummer 2013/FBM9268 Prosjektnavn: Jobbsjansen i Sportsklubben Brann Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
DetaljerHvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?
Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet
DetaljerVi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.
Sluttrapport Mestring på tvers Bakgrunn for prosjektet Våre ungdommer ønsker varierte og utfordrende aktiviteter som gir mestringsopplevelser samtidig som de bygger opp sin selvtillit og skaper nettverk
DetaljerSluttrapport. Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering
Sluttrapport Jeg er transplantert hva er du? Prosjekt 2010/3/0162 Rehabilitering Søkerorganisasjon: LNT Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Forord LNTs barne- og ungdomsgruppe (LNTBU) arrangerte
Detaljer«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber
«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna
DetaljerSluttrapport «Tilrettelegging av fritidsaktivitet med fokus på marin aktivitet»
Sluttrapport «Tilrettelegging av fritidsaktivitet med fokus på marin aktivitet» Forebygging Prosjektnummer: 2011/1/0315 Prosjektnavn: Tilrettelegging av fritidsaktivitet med fokus på marin aktivitet. Søkerorganisasjon:
Detaljer2016/RB Norges Parkinsonforbund. Team DataLikepersoner. Sluttrapport:
Sluttrapport: Team DataLikepersoner 2016/RB83175 Norges Parkinsonforbund Prosjektstøtte for 2016 og forlenget ut 2017. Periode: 01.01.2016-31.12.2017 1 Forord Prosjekt «Team DataLikeperson» er et rehabiliteringsprosjekt
DetaljerForord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.
Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET SKRIV FOR LIVET 2 Prosjektnr 2009/1/012
Detaljer«Hør på meg og snakk til meg!»
Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet
DetaljerNasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus
Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede (2012 2014) Ahus og Sørlandet sykehus Karen Therese Sulheim Haugstvedt Prosjekts målsetning: å synliggjøre
DetaljerSluttrapport. Kvinner til kvinner. Prosjektnr:2012/3/0380,Forebygging. Organisasjon: Norsk Folkehjelp
Sluttrapport Kvinner til kvinner Bilde: Kvinner kan kurs på voksenopplæringen i Kongsvinger (GIV). Prosjektnr:2012/3/0380,Forebygging Organisasjon: Norsk Folkehjelp 1 Forord: Hensikten med rapporten er
DetaljerRogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso. http://www.youtube.com/watch?
Rogaland Røde kors Presentasjoner av Røde kors http://www.youtube.com/watch? v=_a0w57pnwso http://www.youtube.com/watch? v=rxx4e1ooa3c 26.09.13 Frivilligsentralene 1 Erfaringer frå Røde kors Presentasjon
DetaljerProsjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge
Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og 2019 Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge Kjenner dere til KS? 18 fylkeskommuner 422 kommuner 500 bedrifter som har 440 000 ansatte (184
DetaljerSluttrapport Svømmekurs og kurs i livredning i vann 2017/2018
Sluttrapport Svømmekurs og kurs i livredning i vann 2017/2018 Forord OASEN er integreringsprogrammet til Norsk Folkehjelp Oslo og har diverse aktiviteter og samarbeidspartnere over hele Oslo. Hovedmålsettingen
DetaljerSluttrapport «Dissimilis for alle Buskerud og Akershus»
Sandvika 15.3.2019 Sluttrapport «Dissimilis for alle Buskerud og Akershus» Dissimilis Kompetansesenter igangsatte i januar 2017 prosjektet «Dissimilis for alle Akershus og Buskerud» takket være tildelte
DetaljerSluttrapport. Sammen om MS. Prosjektnummer: 2009/1/0426. Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt. Virksomhetsområde: Forebygging
1 Sluttrapport Sammen om MS Prosjektnummer: 2009/1/0426 Prosjektleder: Lise Johnsen MS-forbundet i Norge, sentralt Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: Multippel Sklerose forbundet i Norge
DetaljerSluttrapport «INNEBANDY OG (IS) BANDY MED MANGFOLD» Uavhengig av nasjonalitet, landbakgrunn og oppholds status. Prosjektnummer: 2017/HE
Sluttrapport «INNEBANDY OG (IS) BANDY MED MANGFOLD» Uavhengig av nasjonalitet, landbakgrunn og oppholds status. Prosjektnummer: 2017/HE1-151511 Norges Bandyforbund Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund
DetaljerAlle ungdommer har rett til. Sluttrapport
Alle ungdommer har rett til Sluttrapport 1 Forord I 2009 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Alle ungdommer har rett til hos Helse og rehabilitering og fikk prosjektmidler innvilget. Prosjektet gikk
DetaljerÅrsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING
Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens
DetaljerSluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender
Sluttrapport fra prosjekt 2011/3/0179 Ivrige hender Tredreiing var populært. Prosjektleder: Helena B. Redding Dette prosjektet er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering FORORD
DetaljerSLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Rehabilitering.
SLUTTRAPPORT Prosjekttittel: Juleverksted Williams Syndrom Prosjektnr: 2013-3-377 Virksomhetsområde: Rehabilitering Organisasjon: Foreningen for hjertesyke barn, Foreningen for Williams Syndrom 1 Forord
DetaljerNorsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO
Sluttrapport Søkeorganisasjon: Norsk Tourette Forening Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 0495/ 2008 Prosjektnavn: På tokt med fullriggeren Sørlandet Prosjektleder: Ann Margret Støle 1 Forord
DetaljerMINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD
MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD LINN ESKEDAL FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE HVEM ER JEG HORTENS-JENTE SOSIONOM, SOM HOLDER PÅ MED MASTER I HELSEFREMMENDE ARBEID VED USN ARBEIDSERFARING: BARNEVERN, BOLIG FOR
DetaljerForord Sammendrag. Innholdsfortegnelse
Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Munn- og halskreftforeningen Prosjektnavn: «Tilbud til nye fjes» (forlengelse av prosjekt 2010/2/0222 Munnhuleprosjektet) Prosjektnummer 2013/3/0250 Innholdsfortegnelse
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerHvilke rettigheter har vi? Sluttrapport
Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte
DetaljerOpplysningsmateriale om psykisk helse
Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerVÅRE NYE BARN. Sunne kommuner Kristiansand mai 2017
VÅRE NYE BARN Sunne kommuner Kristiansand mai 2017 PROSJEKTET Prosjektet Våre nye barn skal gjøre det enklere for kommunene å ta imot og gi god omsorg til barn som kommer alene til Norge. Familiehjem;
DetaljerSvømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn
Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn Prosjektnummer: 2012/1/0386 Søkerorganisasjon: Norges idrettsforbund olympiske og paralympiske komite. 1 Forord Oslo Idrettslag Svømming har
DetaljerROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors
ROM TIL Å SNAKKE Ungdom, konflikt og mangfold Røde Kors Gatemegling sin historie Konfliktrådets prosjekt fra 1998 Hoveddelen av saker var alternativ til straff i mindre lovbrudd utført av ungdom Ville
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
Detaljer