(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. G02C 7/04 ( ) A61F 2/16 ( ) G02C 7/06 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet: (86) Europeisk søknadsnr: (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet NL US P (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver Procornea Holding B.V., Kollergang 9, 6961 LZ Eerbeek, Nederland (72) Oppfinner Wanders, Bernardus Franciscus Maria, Villa Bertha 12, 6986 AH, Angerlo, Nederland Wolterinck, Walter Bernardus Johannes, Olbrechtstraat 51, 6815 BP, Arnhem, Nederland (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse Intraokulær linse med optiske sektorer (56) Anførte publikasjoner US-A B1, WO-A-97/16760 B1, WO-A-2008/ B1, US-A B1

2 1 Beskrivelse Bakgrunn [0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører en optalmisk linse omfattende en hovedlinsedel og en forsenket del. [0002] Én konkret type optalmisk linse av denne typen er en progressiv, eller multifokal, intraokulær linse (MIOL- Multifocal Intra Ocular Lens). Den omfatter vanligvis en linsedel med et senter, der linsedelen på sin periferi er forsynt med opphengsdeler (haptikk). Linser av denne typen er i sin alminnelighet kjent for fagmannen. Disse blir anvendt for å erstatte øyelinsen etter kataraktoperasjoner, og det er for eksempel gjort mange forsøk på å tilveiebringe MIOL-linser med konsentriske, ringformede optiske soner for syn på leseavstand og/eller mellomlang avstand. I en "multifokal linse med simultanutførelse" er forholdet mellom avstandssonen og nærsonen helt avgjørende. For at denne typen linse skal fungere som den skal må den slippe inn tilnærmet like mengder lys inn i øyet gjennom nærsonen og avstandssonen. Dette er nødvendig for at synet ikke skal påvirkes mot en synskorreksjon. Som følge av den store variasjonen i lysnivåer i dagliglivet, som endrer pupillens diameter, må en åpenbart gjøre et kompromiss ved valg av størrelse for hver sone. Dette problemet, også omtalt som "pupillavhengighet", kompliseres ytterligere av at forskjellen i pupillstørrelse varierer betydelig fra pasient til pasient. Eksempler på disse typene linser kan finnes i US-patentene 4,636,049; 4,418,991; 4,210,391; 4,162,172; og 3,726,587, samt i patentsøknadene US 2006/ , EP B1, US Et annet problem med disse ringformede, konsentrisk utførte MIOL-linsene er ekkobilder (ghost images) og sløring som følge av lyset som rettes mot makula ved overganger mellom ringsoner. En annen stor ulempe med dagens MIOL-linser er tapet av kontrastfølsomhet. Kontrastfølsomheten bestemmer det laveste kontrastnivået en pasient er i stand til å oppdage for et mål av en gitt størrelse. Normalt anvendes et område av målstørrelser. På denne måten skiller kontrastfølsomhet seg fra oppløsningsevne. Kontrastfølsomhet måler to variabler, nemlig størrelse og kontrast, mens oppløsningsevne kun måler størrelse. Testing av kontrastfølsomhet er veldig likt en hørselstest, som bestemmer en pasients evne til å detektere det laveste lydstyrkenivået for forskjellige lydfrekvenser. Pasienten blir bedt om å trykke ned en knapp når tonen bare såvidt kan høres og slippe knappen når tonen ikke lenger kan høres. Denne metoden blir anvendt for å teste lydfølsomhet for et område av lydfrekvenser. Dersom hørselstester hadde blitt vurdert på en tilsvarende måte som visuell oppløsningsevne, ville alle lydfrekvensene ha blitt testet ved ett, høyt, lydstyrkenivå. [0003] Det er hevdet at problemet med pupillavhengighet for ytelsen til multifokale linser med simultansyn reduseres av en ytterligere utførelse av multifokale simultansyn-linser som

3 2 baserer seg på diffraksjonsprinsippene. Eksempler på disse typene linser er presentert i USpatenter 4,641,934 og 4,642,112. Som følge av diffraksjonsoptikkens natur vil minst 20% av det innkommende lyset tapes og pasienter vil beheftes med "halo" og blending. [0004] For å løse dette problermet har det vært gjort flere forsøk på å oppnå pupilluavhengighet, for eksempel som omtalt i US 4,923,296, som beskriver en linse delt inn i en sekvens av hovedsakelig atskilte nær- og avstandssynssoner. Det fremgår ikke klart fra denne beskrivelsen hvordan disse synssonene kan dannes og/eller føyes sammen. WO 92/06400 beskriver en torisk optalmisk linse. Overflatesonene er definert tredimensjonalt og danner en overgangsfri, kontinuerlig og jevn overflate i forbindelse med hverandre. Det vil være klart for fagmannen at en slik linse vil være beheftet med en sterkt redusert optisk kvalitet. US 4,921,496 beskriver en rotasjonssymmetrisk, radielt segmentert intraokulær linse (IOL). Denne IOL-linsen har ingen overganger i overflaten, siden materialene i hvert segment må ha forskjellige brytningsindekser for å skape de forskjellige effektene. [0005] En annen linse med en avstandsdel og en nærdel er beskrevet i EP (B1) og US 6,409,339 (B1) til Procornea Holding B.V., av oppfinneren bak denne søknaden, som inntas som referanse her i sin helhet. Disse dokumentene viser kontaktlinser, men omtaler også IOL-linser. En linse av denne typen skiller seg fra andre linser ved at lesedelen er plassert innenfor den (tenkte) grensen til avstandsdelen. Nærmere bestemt befinner lesedelen seg på eller innenfor den tenkte radien til den ytre grensen til avstandsdelen (Rv). Dersom en lesedel blir anvendt, er denne fortrinnsvis dannet som en sektor som strekker seg fra midten av linsen. Denne linsen har vist seg å ha mange muligheter. Det er imidlertid rom for ytterligere forbedring. [0006] Det har etter omfattende klinisk testing blitt funnet at for en MIOL-linse som vist i US 6,409,339 (B1), overgangsprofilet som blir anvendt for over trinnhøyden mellom sektorgrensene ikke er optimal. Dette resulterer i en reduksjon av det nyttbare optiske arealet samt betydelig tap av lysenergi og kontrastfølsomhet. Den optiske utførelsen som vises her gir et distinkt bifokalt bilde mens et multifokalt bilde er nødvendig for å redusere halofenomener ved stor pupillstørrelse og samtidig ha et klart syn med høy kontrast på kort og mellomlang avstand. EP (B1) og US 6,409,339 (B1) beskriver spesielt at overgangene må være jevne og følge en sigmoid eller sinusformet kurve for å glatte trinnhøydeforskjellen mellom de optiske delene. US 6,871,953 til Mandell, publisert i september 2003, viser overraskende samme bruk av sigmoide kurvetyper som overgang over trinnhøyden, hvilket resulterer i den eksakt samme linseutførelsen som beskrevet i EP (B1). Formålet med de sigmoide kurvene i begge søknadene, når det gjelder kontaktlinser, er å gjøre overgangene mellom de optiske delene så jevn som mulig for å redusere friksjon mot

4 3 øyelokket. En ulempe med de brede overgangene beskrevet der er at de også medfører et stort tap av lysenergi og ble funnet å redusere kontrastfølsomhet. US 6,871,953 viser dannelse av bredere overganger for å skape enda jevnere overganger. Som følge av alterneringsprinsippet for en kontaktlinse beveger dagens kontaktlinse seg opp på øyet når en stirrer nedover. Lystapet i overgangene under disse alterneringsbetingelsene for kontaktlinser er ikke bestemt. Det motsatte er tilfelle for en MIOL-linse. En slik linse er fastgjort i øyet. Det optisk nyttbare arealet til halvmeridiansektorene vil være redusert, noe som fører til at mindre lysenergi blir rettet mot makula. Dette resulterer i dårlig optisk ytelse enten for avstandssynet eller for nærsynet. Videre er det funnet at som følge av at pupillens størrelse varierer med lysforholdene, uønskede haloeffekter kan forekomme ved stor pupillstørrelse. Det ville derfor være nyttig å ha et apodisert effektprofil i lesedelen for å redusere dette fenomenet og samtidig oppnå multifokalitet. [0007] US 7,004,585 viser en multifokal kontaktlinse med en blandet utførelse for en segmentert optisk sone. Kontaktlinsen skal lett kunne bevege seg på øyet for å gjøre den nedre lesesonen tilgjengelig. Videre må en overgangs- eller blandingssone være utformet for å unngå sløring og ekkobilder. For å få til dette må blandingssonen ha en jevn overgang for å bedre komforten for brukeren. Videre må blandingssonen inkludere en krumning som refrakterer lys vekk fra øyets makulaområde. De forskjellige optiske sonene må påvirke hverandre så lite som mulig. I dette dokumentet ser patenthaveren ut til å ha identifisert dette problemet. Løsningen med å gjøre blandingssonen så jevn som mulig og tilveiebringe en lesesone på en bestemt måte, virker imidlertid komplisert. Den optalmiske linseutformingen kan imidlertid forbedres ytterligere. Spesielt for IOL-anordninger er det rom for ytterligere forbedring. [0008] I US 7,237,894 er en optalmisk linse utført med et radielt senter under midten av den optiske sonen. På denne måten er det imidlertid vanskelig å unngå bildeforskyvning. Oppsummering av oppfinnelsen [0009] I hvert fall noen av ulempene med kjent teknikk illustrert over løses av foreliggende oppfinnelse. [0010] For dette formål tilveiebringer oppfinnelsen en intraokular linse (IOL) i samsvar med krav 1. [0011] Denne optalmiske linsen gjør det mulig å integrere forskjellige optiske deler i én enkelt linse på en slik måte at de påvirker hverandre så lite som mulig. For eksempel muliggjør oppfinnelsen en optalmisk linse med en lesedel på en slik måte at avstandssyn, mellomsyn og nærsyn påvirker hverandre i liten grad eller ikke i det hele tatt. Vi har funnet

5 4 at vi er i stand til å øke kontrastfølsomheten til optalmiske linser betydelig. Tidligere ville en linse bli utformet for å skape så lite forstyrrelse som mulig. [0012] I en utførelsesform har nevnte blandingsdel eller blandingsdeler en krumning som resulterer i et lystap, innenfor en sirkel med en diameter på 4 mm rundt nevnte optiske senter, som er mindre enn omtrent 15%, i det nevnte lystap er definert som forholdet mellom mengden fokusert lys fra IOL-linsen og mengden fokusert lys fra en identisk IOLlinse uten nevnte forsenkede del. [0013] I en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er det funnet at brå overganger kan tillates så lenge de gjør at lys blir refraktert vekk fra den optiske aksen. Så lenge disse brå overgangene gjør at linsen refrakterer mindre enn 15% av lyset vekk fra den optiske aksen, vil dette for eksempel resultere i en IOL-linse som gir forbedret kontrastfølsomhet og syn. Dette lystapet er definert for en pupilldiameter på 4 mm. [0014] I denne henseende er lys definert som lys innenfor det synlige område av bølgelengder. Normalt er dette mellom omtrent nm. [0015] Mengden fokusert lys er summen av fokusert lys i alle IOL-linsens hovedfokalplan. Dersom for eksempel den sentrale delen har relativ dioptri 0, og den forsenkede delen har en relativ dioptri i forhold til hovedlinsedelen, vil linsen således normalt ha to fokalplan, ett for hovedlinsedelen og ett for den forsenkede delen. Dersom det optiske arealet til den forsenkede delen er 30% av det totale linsearealet og arealet til hovedlinsedelen er 70%, og det ikke er ytterligere tap, vil 30% av det fokuserte lyset være tilgjengelig i fokalplanet til den forsenkede delen og 70% av det fokuserte lyset vil være tilgjengelig i fokalplanet til hovedlinsedelen. [0016] I en utførelsesform omfatter linsen minst én forsenket optisk halvmeridiansektor som er radielt og/eller periferisk delt inn i delsoner. Den kan således omfatte en indre sektor, en midtre sektor og en ytre sektor, beliggende innenfor den (tenkte) grensen til linsedelen. Den indre sektoren har en første optisk effekt, den midtre sektoren, som er tilstøtende den indre sektoren, har en andre optisk effekt. Den ytre sektoren tilstøtende den midtre sektoren har en tredje optisk effekt. Trinnhøyden mellom grenselinjene til halvmeridiansektorene er føyet sammen gjennom et optimialisert overgangsprofil for å maksimere lysenergien som rettes mot makula og for å redusere sløring og halofenomener ved større pupillstørrelser. Halvmeridiansektorene på den optalmiske linsen kan ha et kontinuerlig effektprofil. Alternativt kan de optiske delsirkelsektorene være forent med hverandre. Kombinasjoner av dette er også mulig. Den eller de inndelte sektoren(e) vil gi et klart syn på leseavstand og mellomlang avstand, mens avstandssynet og kontrastfølsomheten forblir sammenliknbare med en monofokal optalmisk linse.

6 5 [0017] Foreliggende oppfinnelse kan også innrettes for å tilveiebringe linser som fungerer godt i øyne med varierende hornhinneaberrasjoner (f.eks. forskjellig torisitet), herunder sfærisk aberrasjon, over et område av desentralisering, dvs. avvik mellom linsens optiske akse eller senter og øyets optiske akse. Dette betyr at posisjonering av IOL-linsen blir mindre avgjørende. [0018] I en utførelsesform kan de optalmiske linsene ifølge oppfinnelsen omfatte flere enn tre inndelte halvmeridian- eller halvmeridiansektorsoner. [0019] I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan den motstående overflaten av linsen omfatte en torisk overflate slik at den sfæriske restaberrasjonen vil bli redusert til omtrent null. For eksempel så som beskrevet i, men ikke begrenset til EP , eller US , som inntas her som referanse. [0020] I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan den forsenkede refrakterende halvmeridian-lesedelen omfatte grenser ved alle sider, og kan også omfatte en ytterligere diffraktiv optisk element-(doe - Diffractive Optical Element)-struktur, for eksempel så som beskrevet i, men ikke begrenset til EP B1 eller EP B1, som inntas her som referanse. [0021] Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og optimaliserte kurver for å optimalisere og bedre overgangsprofilets steilhet for å bygge over høydeforskjeller mellom deler av linsen. Disse blandingsdelene bedrer overgangen mellom forskjellige deler. Bruken av disse blandingsdelene vil redusere tapet av lysenergi og maksimere det eller de nyttbare optiske arealene betydelig. Trinnhøydeforskjellene for eksempel ved halvmeridiangrensene kan jevnes ut med metoder som anvender en cosinusbane eller sigmoid funksjon. I en utførelsesform foreslås imidlertid en optimalisert overgangsfunksjon. Disse avledede overgangsfunksjonene som er konsistente med resultatet av den optimaliserte profilfunksjonen er forenlige med utførelsesformene av oppfinnelsen. [0022] Forholdet mellom dimensjonen og/eller den optiske effekten til forskjellige deler, for eksempel en halvmeridian-inndelt lesedel og en avstandsdel, kan variere innbyrdes. Dersom to linser blir anvendt, én for hvert av pasientens øyne, kan den ene linsen være tilpasset for det dominerende øyet og den andre linsen for det ikke-dominerende øyet. Nærmere bestemt har linsen for det ene øyet en ulik utforming av lesedelen eller avstandsdelen enn linsen for det andre øyet. [0023] Det er også kjent at det er en funksjonsavhengighet mellom pupillstørrelse og lystetthet. For eksempel er slike data rapportert i Glen Myers, Shirin Berez, William Krenz og Lawrence Stark, Am. J. Physiol. Regul. Integr. Comp. Physiol, 258: (1990). Pupillstørrelsen er en funksjon av det vektede gjennomsnitt av lystettheten (populært kalt lys-

7 6 styrken) innenfor synsfeltet. Pupillstørrelsen påvirkes mye mer av den delen av netthinnen som er knyttet til det sentrale, eller foveale, synet enn av de ytre områdene av netthinnen. [0024] Den følgende tabellen lister noen nivåer for feltlysstyrke og motsvarende "typiske" forhold Feltlysstyrke (cd/m2) Forhold 30 Dempet innendørsbelysning 60 Mindre enn vanlig kontorbelysning; noen ganger anbefalt for arbeidsplasser der kun dataskjerm blir anvendt 120 Typisk kontor 240 Lyst innendørskontor 480 Meget lyst; innendørsaktiviteter som krever presisjon 960 Vanlig utendørs 1920 Lys ettermiddag [0025] En spesialtilpasset forsenket halvmeridianlinse kan konstrueres ved å anvende bestemte feltlysstyrkeforhold for å beregne den optimale sentrale del og eller lesedel i forhold til spesifikk pupilldiameter. [0026] I tillegg til den korrigerende avstandssektoren og den halvmeridian-inndelte nærsektoren beskrevet over, kan ytterligere korrigeringer bli gjort i linsesektorene for å optimalisere eller korrigere konkrete optiske avvik. Det må forstås at en ytterligere struktur, som gjør det mulig å korrigere alle typer optiske avvik, så som, men ikke begrenset til astigmatisme og sfærisk aberrasjon, kan bli anordnet på for- eller baksiden av den foreliggende linsen. [0027] Den forsenkede delen, for eksempel dannet som en halvmeridian lesesektor, blir i en utførelsesform plassert i øyet ved den nedre delen eller bunnen (inferior) av linsen fordi dette svarer til den naturlige vinkelen personer inntar for å se ned når de leser. Posisjoneringen av den halvmeridiane lesesektoren i øyet er imidlertid ikke avgjørende, og den kan plasseres superior, inferior, nasalt eller temporalt. Avstandssektoren og nærsektoren kan også bli plassert i en omvendt anordning for de to øyene til én person. [0028] Den optalmiske linsen eller formen som beskrives her kan bli tilvirket på en hvilken som helst måte kjent for fagmannen. For en intraokulær linse, for eksempel, er det i tillegg mulig å tilvirke linsedelen og haptikken hver for seg og koble dem sammen på et senere tidspunkt. Imidlertid er det også mulig å tilvirke dem som én entitet. Ifølge en utførelsesform blir disse delene laget som én entitet ved (injeksjons-)støping. En påfølgende behand-

8 7 ling for å tilvirke passende linsedeler kan være dreiing. Som beskrevet i US 6,409,339 B1, under en slik dreieoperasjon, kan et hardmetallskjær i hver omdreining bli beveget mot og vekk fra linsen i retning parallelt med rotasjonsaksen. Dette gjør det mulig å tilvirke linsedelen ved dreiing. Det er også mulig ifølge en utførelsesform å utføre dreiingen så nøyaktig at en påfølgende poleringsoperasjon ikke er nødvendig. Materialet i linsen kan være et hvilket som helst ønsket materiale. [0029] Den hittil ukjente optalmiske linseoptikkutførelsen kan for eksempel også bli anvendt for kontaktlinser og hos pasienter med pseudofakisk intraokulær linse som en såkalt "påleggslinse (add-on lens)". Dette er en ekstra linse eller tilleggslinse som kan bli plassert foran en eksisterende naturlig linse eller foran en kunstig intraokulær linse for å korrigere brytningsfeil og eller for å gi tilbake leseevnen. Påleggslinsen kan bli plassert i posen, sulcus, som et hornhinneinnlegg eller som en forkammerlinse. [0030] Med moderne linseeffektavbildningsanordninger, så som det høyoppløste Hartmann Shack-systemet "SHSInspect Opthalmic", alminnelig tilgjengelig fra Optocraft, Tyskland, er det mulig å bestemme den lokale brytningsevnen og et bredt spekter av relevante overflatevariasjoner. Slike målinger kan derfor veldig enkelt identifisere en linse tilvirket i samsvar med foreliggende oppfinnelse. [0031] I en utførelsesform resulterer krumningen i et lystap, innenfor en sirkel med en diameter på 4 mm rundt nevnte optiske senter, på mellom fra omtrent 2% til omtrent 15%. Den forsenkede delen strekker seg vanligvis lengre enn 4 mm i radiell retning. I beregningene av lystapet henvises det til blandingsdelene som er omsluttet av eller posisjonert innenfor to meridianer, eller mer presist halvmeridianer, som strekker seg fra det optiske senteret til ytterkanten av en linse. [0032] Det faktiske lystapet, eller mer korrekt tapet av lysstyrke, kan bli målt med et PMTF-system, som er alminnelig tilgjengelig fra Lambda-X SA Rue de l industrie Nivelles, Belgia. Dette instrumentet er i stand til å måle lysstyrketapet. Fremgangsmåten for denne målingen vil bli omtalt nedenfor i beskrivelsen av utførelsesformer. [0033] I en utførelsesform har hovedlinsedelen en optisk effekt på mellom fra omtrent -10 til omtrent +30 dioptrier. [0034] I en utførelsesform er den forsenkede delen plassert i en avstand på mindre enn 1,5 mm fra nevnte optiske senter. I denne forbindelse er avstanden definert som korteste radielle avstand fra det optiske senteret. [0035] I en utførelsesform har nærsyndelen en relativ dioptri på fra omtrent dioptrier til omtrent dioptrier i forhold til nevnte hovedlinsedel. Følgelig muliggjør den bruk for eksempel som en lesedel. Optikken i den sentrale delen, så vel som i hovedlinsedelen og

9 8 i den forsenkede delen, kan videre være utformet torisk, sylindrisk eller være utformet for å kompensere høyere ordens aberrasjoner. Disse typene linseutførelser som sådanne er kjent for fagmannen, og kan bli anvendt på de forskjellige linsedelene ifølge den foreliggende oppfinnelse. [0036] I en utførelsesform har halvmeridiangrensen eller -grensene til nevnte forsenkede linsedel med nevnte hovedlinsedel en krumning som resulterer i et lystap, innenfor en sirkel med en diameter på 4 mm rundt nevnte optiske senter, på mindre enn omtrent 10%. Dette veldig lave lystapet, spesielt i kombinasjon med lysbrytning vekk fra den optiske aksen, resulterer allerede i høyere kontrastfølsomhet og en god leseevne. [0037] I en utførelsesform har hovedlinsedelen en krumning med tilnærmet krumningsradius Rv, og yttergrensen til forsenkningen, dvs. dens overflate, ligger på eller innenfor krumningsradien Rv. [0038] I en utførelsesform omfatter den optalmiske linsen videre en sentral del som har en relativ optisk effekt på fra -2.0 til +2.0 dioptrier i forhold til nevnte hovedlinsedel. Det kan således være mulig å kreve at en forsenket del skal være mindre dyp og således at blandingsdelene har mindre påvirkning. [0039] I en utførelsesform er størrelsen til nevnte sentrale del slik at den får plass innenfor en omskrivende sirkel med en diameter på omtrent 0,2-3,0 mm. Følgelig er det funnet at avstandssynet vil påvirkes så lite som overhode mulig av den forsenkede delen. I en utførelsesform er størrelsen til nevnte sentrale del slik at den får plass innenfor en omskrivende sirkel med en diameter på omtrent 0,2-2,0 mm. I en utførelsesform er nevnte sentrale del tilnærmet sirkulær. [0040] I en utførelsesform av linsen med en sentral del omfatter linsen en ytterligere blandingsdel mellom den sentrale delen og den forsenkede delen. Denne blandingsdelen er vanligvis konsentrisk eller nesten konsentrisk med hensyn til den optiske aksen. I en utførelsesform har den ytterligere blandingsdelen en jevn overgang. Alternativt kan stigningen ha en knekk. I denne utførelsesformen er den førstederiverte av stigningen diskontinuerlig. Krumningsradien til overflaten har derfor en knekk. En fordel med denne utførelsesformen er at den forsenkede delen vil være mindre dyp i forhold til hovedlinsedelen. Alternativt kan den ytterligere blandingsdelen være nær, nærme seg eller være en stepfunksjon. Siden denne ytterligere blandingsdelen er konsentrisk vil dette i liten grad forstyrre synet. [0041] I en utførelsesform er den forsenkede delen avgrenset av halvmeridianer som går gjennom nevnte optiske senter, slik at den forsenkede delen har form som en meridiansone. Blandingsdelene som føyer sammen hovedlinsedelen og den forsenkede delen følger således

10 9 følger meridianer så mye som mulig. En slik blandingsdel vil befinne seg mellom to halvmeridianer som går gjennom det optiske senteret. [0042] I en utførelsesform som omfatter nevnte sentrale del er nevnte forsenkede del ved minst én grense avgrenset av nevnte sentrale del. [0043] I en utførelsesform som omfatter nevnte sentrale del har nevnte sentrale del et tverrsnitt på omtrent 0,60-1,20 mm. Dette muliggjør en forsenket del som påvirker for eksempel kontrastfølsomhet så lite som overhode mulig. [0044] I en utførelsesform som omfatter nevnte forsenkede del utformet som en meridiansone har nevnte forsenkede del en åpningsvinkel på omtrent grader. I en slik utførelsesform følger minst to grenser mot hovedlinsedelen i hovedsak meridianer. I praksis dannes disse grensene av blandingsdeler. Som allerede angitt over er en slik blandingsdel vanligvis inneklemt mellom to halvmeridianer. I praksis, når en anvender en optimalisert kurve som forklart nedenfor, vil ikke blandingsdelen eksakt følge en meridian, men vil være lett buet. I en utførelsesform har nevnte forsenkede del en åpningsvinkel på omtrent grader. [0045] I en utførelsesform har den optalmiske linsen et tverrsnitt på omtrent 5,5-7 mm. Spesielt for en intraokulær linse, eller en annen okulærstøttet linse, så som en kontaktlinse, vil den være innenfor dette diameterområdet. [0046] I en utførelsesform er hovedlinsedelen i form av en avstandslinse. [0047] I en utførelsesform danner den forsenkede delen en lesedel. [0048] I en utførelsesform som omfatter nevnte sentrale del er nevnte forsenkede del avgrenset av to halvmeridianer og en breddelinje konsentrisk om og i en avstand fra nevnte sentrale del. [0049] I en utførelsesform omfatter nevnte forsenkede del minst to delsoner med forskjellig optisk effekt. [0050] I en utførelsesform er disse delsonene konsentriske. [0051] I en utførelsesform øker den optiske effekten til nevnte delsoner i radiell retning. I en utførelsesform avtar den optiske effekten til nevnte delsoner i radiell retning. [0052] I en utførelsesform øker den optiske effekten til den forsenkede delen i radiell retning. Det er derfor mulig å tilveiebringe en mellomsyndel mellom hovedlinsedelen og, om den forefinnes, den sentrale delen, og en nærsyndel eller lesedel dannet i den forsenkede delen. Overgangen mellom disse områdene eller sonene med økende optisk effekt må utformes med omhu. Det kan være nødvendig med kompensasjon med mindre trinnhøyde i blandingsdeler.

11 10 [0053] I en utførelsesform omfatter nevnte forsenkede del en diffraktiv optisk del. Den diffraktive optikken kan være lagt oppå overflaten av den forsenkede delen. En diffraktiv optisk del overlagt på en linseflate er kjent i sin alminnelighet. Når det gjelder en forsenket del kan den imidlertid gjøre det mulig å lage den forsenkede delen mindre dyp. [0054] I en utførelsesform omfatter den forsenkede delen en første, sentral delsone og to ytterligere periferisk tilstøtende delsoner på begge sider av nevnte første delsone. I en utførelsesform har nevnte første delsone en optisk effekt som er større enn den optiske effekten til de ytterligere delsonene. I en utførelsesform har de to ytterligere delsonene en optisk effekt som er større enn den optiske effekten til nevnte gjenværende linsedel. [0055] I en utførelsesform avgrenses nevnte forsenkede del av meridianer. Nærmere bestemt avgrenses nevnte forsenkede del av to halvmeridianer, som således definerer den forsenkede delen som en sektordel eller kileformet del (så som et kakestykke). Dersom den optalmiske linsen har en sentral del som definert over, har denne sektordelen en del fra dannelsen av en sektordel som har en del av tuppen fjernet. [0056] I en utførelsesform ligger blandingsdelene innenfor en meridian som omgir en vinkel som er mindre enn 17, i en konkret utførelse mindre enn 15. I en utførelsesform kan blandingsdeler også være utformet for å ligge innenfor en meridian som omgir en vinkel som er mindre enn 5. Dette krever imidlertid en veldig nøyaktig utforming av krumningene og stigningene, eller de deriverte, til kurvene. [0057] I en utførelsesform følger nevnte stigning for blandingsdelene en S-kurve og har en steilhet som har en stigning eller førstederivert i et sentralt område av blandingsdelen ved 1,6 mm fra nevnte optiske senter på mer enn 0,1, i en utførelsesform mer enn 0,4, ved sin bratteste del. I en utførelsesform har nevnte blandingsdeler en steilhet med en stigning eller derivert i et sentralt område av blandingsdelen ved 2,8 mm fra nevnte optiske senter på mer enn 0,2, i en utførelsesform mer enn 0,7, ved sin bratteste del. [0058] I en utførelsesform har minst én av nevnte blandingsdeler, spesielt minst én halvmeridian-blandingsdel, en S-formet kurve som følger en første parabolsk kurve som strekker seg fra hovedlinsedelens overflate mot overflaten av den forsenkede delen, som har en mellomliggende kurvedel koblet med nevnte første parabolske kurve, og som videre følger en andre parabolsk kurve som ender ved den forsenkede overflaten. [0059] I en utførelsesform har nevnte mellomliggende kurvedel ved sitt bratteste parti en førstederivert på minst 0,05 ved 0,4 mm fra nevnte optiske senter, i en utførelsesform minst 0,1 ved 0,8 mm, i en utførelsesform minst 0,15 ved 1,2 mm, i en utførelsesform minst 0,2 ved 1,6 mm, i en utførelsesform minst 0,3 ved 2,0 mm, i en utførelsesform minst 0,4 ved 2,4 mm, i en utførelsesform minst 0,5 ved 2,8 mm.

12 11 [0060] Oppfinnelsen vedrører videre en intraokulær påleggslinse for innsetting i posen, sulcus, som et hornhinneinnlegg eller en forkammerlinse, omfattende den optalmiske linsen ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, der nevnte hovedlinsedel har en optisk effekt på omtrent -10 til +5 dioptrier. [0061] Oppfinnelsen vedrører videre en optalmisk linse omfattende en hovedlinsedel med en tilnærmet krumningradius Rv, en tilnærmet sirkulær sentral del med en første optisk egenskap og med et tverrsnitt på omtrent 0,2-2,0 mm, og en meridiandel omfattende en forsenkning som er avgrenset av nevnte tilnærmet sirkulære sentrale del, av to meridianer som går gjennom senteret av nevnte sirkulære del, og av en nedre grense som er hovedsakelig konsentrisk med hensyn til nevnte sirkulære del, der nevnte meridiandel er dannet som en forsenkning i nevnte linse, yttergrensen til forsenkningen ligger på eller innenfor krumningsradien Rv, og nevnte meridiandel omfatter en lesedel. [0062] Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for tilvirkning av én av de optalmiske linsene beskrevet over, omfattende en dreietrinn der et linseemne anordnes på en roterbar maskineringsholder og blir gjenstand for påvirkning av én eller flere materialfjerningsanordninger, kjennetegnet ved at under dreietrinnet, den roterende linsen og nevnte materialfjerningsanordning blir beveget mot og vekk fra hverandre i retning av rotasjonsaksen, for å danne minst én forsenket andel i nevnte optalmiske linse. Denne tilvirkningsmetoden muliggjør produksjon av linser med de påkrevede egenskaper. [0063] Oppfinnelsen vedrører videre en okulært støttet, multifokal korrigerende linse utført med en hovedsakelig sirkulær sentral linseandel, en nedre linseandel i en nedre linsedel tilstøtende nevnte sentrale linseandel, og en ytterligere linseandel, i det den nedre linseandelen omfatter en forsenkning omfattende to sider som strekker seg fra nevnte sentrale linseandel mot ytterkanten av linsen, den ytre grensen til den nedre linseandelen ligger på eller innenfor en tenkt sfære som har sitt senter og krumningsradius sammenfallende med radien Rv til nevnte ytterligere linseandel, der nevnte to sider tilveiebringer en skrå overgang fra den ytterligere linseandelens overflate til den forsenkede overflaten på den nedre linseandelen, der nevnte skrå overgang følger en første parabolsk kurve som strekker seg fra den ytterligere linseandelens overflate mot den nedre linseandelens overflate, og videre følger en andre parabolsk kurve som ender ved den forsenkede overflaten. [0064] Oppfinnelsen vedrører videre en optalmisk linse omfattende en hovedlinsedel, en forsenket del, et optisk senter og en optisk akse tilnærmet gjennom nevnte optiske senter, der nevnte hovedlinsedel har minst én grense mot nevnte forsenkede del, nevnte forsenkede del er plassert i en avstand fra nevnte optiske senter, grenser av nevnte forsenkede linsedel mot nevnte hovedlinsedel er dannet som blandingsdeler som er ut-

13 12 formet for å refraktere lys vekk fra nevnte optiske akse, nevnte hovedlinsedel, sentrale del, forsenkede del og blandingsdel er innbyrdes posisjonert og utformet for å tilveiebringe en LogCS-karakteristikk under fotopiske lysforhold, vanligvis ved omtrent 85 cd/m 2, innenfor 6 måneder etter operasjon, i en romlig frekvens (cpd) mellom 3-18 som i det minste er mellom befolkningsnormen på år og år. [0065] I en utførelsesform av denne linsen, for en romlig frekvens (cpd) mellom omtrent 6 og 18, er dens LogCS-karakteristikk under fotopiske lysforhold, innenfor 6 måneder etter operasjon, vanligvis ved omtrent 85 cd/m 2, innenfor det normale området over befolkningsnormen for år gamle voksne med friske øyne. [0066] Oppfinnelsen vedrører videre en intraokulær linse omfattende en hovedlinsedel, en forsenket del plassert i en avstand fra et optisk senter, og en sentral del i nevnte optiske senter som er hovedsakelig sirkulær, har en diameter på omtrent fra 0,8 til 2,8 mm og som på den ene siden avgrenser nevnte forsenkede del, der diameteren til nevnte sentrale del er tilpasset for bærerens pupilldiameter. [0067] I en utførelsesform er diameteren til nevnte sentrale del omtrent 20-40% av bærerens pupilldiameter ved normale kontorbelysningsforhold, dvs lux. Den intraokulære linsen kan således lages med individuell tilpasning. [0068] Forskjellige aspekter og/eller trekk beskrevet i denne teksten kan bli kombinert. Trekk og aspekter kan også være del av én eller flere ytterligere avdelte søknader vedrørende, for eksempel, aspekter ved tilvirkingen som resulterer i fremgangsmåter, bestemte typer optalmiske linser, som den omtalt i denne teksten, eller bestemte trekk så som blandings- eller overgangssonene, den forsenkede delen og dens trekk, eller den sentrale delen. Beskrivelse av utførelsesformer med støtte i tegningene [0069] Oppfinnelsen vil bli forklart nærmere under henvisning til utførelsesformer av en multifokal sektorinndelt optalmisk linse (MSOL - Multifocal Sector Opthalmic Lens) vist i de vedlagte tegningene, der: Figur 1 er et tverrsnitt av et menneskeøye; Figur 2 er et tverrsnitt av et menneskeøye med en intraokulær linse; Figur 3 er en tegning sett forfra av en utførelsesform av en MSIOL-linse med en optisk sentral del og en forsenket del; Figur 4 er en tegning sett fra siden av MSIOL-linsen vist i figur 3; Figur 5 et tverrsnitt langs linjen IV av MSIOL-linsen vist i figur 3; Figur 6 viser en detalj fra tverrsnittet vist i figur 5;

14 13 Figur 7 er en perspektivtegning av forsiden til MSIOL-linsen vist i figur 3; Figur 8 er en perspektivtegning av baksiden til MSIOL-linsen vist i figur 3; Figur 9 er en tegning sett forfra av en annen utførelsesform av en MSIOL-linse med en forsenket del delt inn i tre meridianinndelte optiske sektorer og én sentral optisk sektor; Figur 10 en tegning sett fra siden av MSIOL-linsen vist i figur 9; Figur 11 er en perspektivtegning av forsiden til MSIOL-linsen vist i figur 9; Figur 12 er en tegning sett forfra av en ytterligere variant av MSIOL-linsen med et forsenket diffraktivt halvmeridiansektorelement; Figur 13 er en tegning sett fra siden av MSIOL-linsen vist i figur 12; Figur 14 er et tverrsnitt langs linjen XIV av MSIOL-linsen vist i figur 12; Figur 15 viser en detalj fra tverrsnittet vist i figur 14; Figur 16 er en perspektivtegning av forsiden til MSIOL-linsen vist i figur 12; Figur 17 viser en sammenlikning mellom en optimalisert overgangsbane og en cosinusbane for en overgangs- eller blandingssone eller -del, som illustrerer at en større forflytning er mulig samtidig med det optimaliserte profilet; Figur 18 viser den sigmoide funksjonen uten skalering og forflytning i intervallet [- 10,10]; Figur 19 viser opplevet eller effektiv akselerasjon (andrederivert) under den sigmoide overgangen; Figur 20 viser reduksjonen av overgangssonens bredde ved å beregne den nødvendige forflytningstiden og -lengden i henhold til fremgangsmåten beskrevet i dette dokumentet lokalt, i det overgangssonens bredde er null nær senteret; Figurene er grafer som viser energifordelingen i forskjellige deler for noen utvalgte utførelsesformer av optalmiske linser; Figurene viser måledata for optalmiske linser; Figurene er grafer av steilhet i blandings- eller overgangssoner eller -deler; Figurene 33 og 34 er testresultater som viser LogCS mot romlig frekvens; Figur 35 viser en overflatemodell ifølge én av utførelsesformene; Figur 36 viser en skjematisk oppbygning av måleinstrumentet PMTF. Detaljert beskrivelse av utførelsesformer [0070] En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj. I tegningene angir like henvisningstall like deler. Som de anvendes i beskrivelsen her og i kravene skal følgende betegnelser ha betydningene eksplisitt gitt dem her, dersom ikke sammenhengen klart tilsier noe annet: betydningen til bestemte og ubestemte entallsformer

15 14 omfatter også motsvarende flertallsformer, betydningen av "i" omfatter "i" og "på". Dersom de ikke er definert på annen måte har alle tekniske og faglige termer som anvendes her samme betydning som de normalt forstås av fagmannen innenfor teknikken som denne oppfinnelsen hører innunder. Generelt er terminologien anvendt her og forsøksprosedyrene velkjente og i utstrakt bruk innen teknikken. Tradisjonelle metoder blir anvendt for disse prosedyrene, så som de tilveiebragt innen teknikken og forskjellige generelle referanser. [0071] Det må forstås at de fremre (anterior) optiske sektorene fortrinnsvis er konsentriske om det geometriske senteret til den bakre (posterior) overflaten. [0072] Med en "vertikal meridian" menes en tenkt linje som strekker seg vertikalt fra toppen, gjennom senteret, til bunnen av den fremre overflaten av en MSIOL-linse når nevnte MSIOL-linse holdes med en forbestemt orientering inne i øyet. [0073] Med en "horisontal meridian" menes en tenkt linje som strekker seg horisontalt fra venstre side, gjennom seneteret, til høyre side av den fremre overflaten av en MSIOL-linse når nevnte MSIOL-linse holdes med en forbestemt orientering inne i øyet. De horisontale og vertikale meridianene står vinkelrett på hverandre. [0074] Med "overflatelapper" menes kombinasjoner av krumninger og linjer som har kontinuerlig førstederivert, og fortrinnsvis andrederivert, fra hverandre. [0075] Med en "ytre grense", i forbindelse med en annen sone enn en sentral optisk sone på overflaten av en MSIOL, menes den av to periferiske grenser for denne sonen som befinner seg lengst vekk fra det geometriske senteret til den fremre overflaten. [0076] Med en "indre grense", i forbindelse med en annen sone enn en sentral optisk sone på overflaten av en MSIOL, menes den av to periferiske grenser for denne sonen som befinner seg nærmest det geometriske seneteret til den fremre overflaten. [0077] Med en "halvmeridian" menes en tenkt linje som strekker seg radielt fra det geometriske senteret på den fremre overflaten av en MSIOL-linse til ytterkanten av linsen. [0078] Med "øvre andel av den vertikale meridianen" menes den halvdelen av den vertikale meridianen som ligger ovenfor det geometriske senteret til den fremre overflaten av en MSIOL-linse, når nevnte linse holdes med et forbestemt orientering inne i et øye. [0079] Med "nedre andel av den vertikale meridianen" menes den halvdelen av den vertikale meridianen som ligger nedenfor det geometriske senteret til den fremre overflaten av en MSIOL-linse, når nevnte linse holdes med en forbestemt orientering inne i et øye. [0080] Med en "kontinuerlig overgang", i forbindelse med to eller flere sektorer, menes at stigningen til disse sektorene er kontinuerlig i hvert fall i den førstederiverte, og fortrinnsvis også i den andrederiverte.

16 15 [0081] Med et "vertikalt meridianplan" menes et plan som går gjennom den optiske aksen til en MSIOL-linse og en vertikal meridian på den fremre overflaten av MSIOL-linsen. [0082] Som de anvendes her i forbindelse med sektorene eller delene av en MSIOL-linse henviser betegnelsene "grunneffekt", "optisk effekt", "tilleggseffekt" og "dioptristyrke" til den reelle optiske effekten eller dioptristyrken til en sektor når linsen er del av et okulært linsesystem, så som for eksempel en hornhinne, en MSIOL-linse, en netthinne og materialet som omgir disse elementene. Denne definisjonen kan inkludere effekten av spredningen av eller vinkelen til lysstråler som krysser MSIOL-linsens overflate forårsaket av hornhinnen. I noen tilfeller kan en algoritme for å beregne dioptristyrken begynne med en strålesporingsmodell av mennseksøyet som innlemmer en sektorinndelt MSIOL-linse. Ved en gitt radiell posisjon på MSIOL-linsens overflate kan Snells low bli anvendt for å beregne vinkelen til lysstrålen etter refraksjon. Den optiske banelengden til avstanden mellom et punkt på overflaten og den optiske aksen (symmetriaksen) kan bli anvendt for å definere den lokale krumningsradien til den lokale bølgefronten. Ved bruk av en slik metode er dioptristyrken lik forskjellen i brytningsindeks dividert med denne lokale krumningsradien. [0083] Foreliggende oppfinnelse har til mål å forbedre optalmiske linser, og vedrører i ett aspekt en hittil ukjent multifokal, sektorinndelt intraokulær linse (MSIOL - Multifocal Sector Intraocular Lens) med minst to optiske halvmeridiansektorer der minst én av de optiske halvmeridiansektorene er delt inn radielt eller periferisk og kan omfatte en indre sektor, en mellomliggende sektor og en ytre sektor, liggende innenfor den (tenkte) grensen til avstandsdelen. Den indre sektoren har en første optisk effekt, og den mellomliggende sektoren tilstøtende den første optiske effekten har en andre optisk effekt. Den ytre sektoren tilstøtende den andre optiske effekten har en tredje optisk effekt, mens steghøyden mellom grensen til halvmeridiansektorene er sammenføyet ved hjelp av et optimalisert overgangsprofil for å maksimere lysenergien som rettes mot makula og for å redusere sløring og halofenomener ved større pupillstørrelse. Den optalmiske linsens halvmeridiansektorer kan ha et kontinuerlig styrkeprofil eller de diskrete optiske delsirkelsektorene kan smelte sammen, eller kombinasjoner av dette. Den eller de inndelte sektoren(e) vil sørge for et klart syn på leseavstand og mellomlang avstand, mens avstandssynet og kontrastfølsomheten forblir sammenliknbare med en monofokal optalmisk linse med redusert sløring og halofenomener ved større pupillstørrelse. Foreliggende oppfinnelse kan også innrettes for å fungere godt for øyne med forskjellige hornhinneaberrasjoner (f.eks. forskjellige torisiteter), herunder sfærisk aberrasjon, over et område av desentraliseringer. [0084] Den optalmiske linsen kan være utført slik at den har en nominell optisk effekt for avstandssyn, definert som "grunneffekt", vanligvis i hovedlinsedelen, en "tilleggseffekt"

17 16 addert til den nominelle optiske effekten eller grunneffekten, og ment for lesesynet. Ofte er også en mellomliggende optisk effekt definert som er passende for det aktuelle miljøet der den er tiltenkt brukt. For en MSIOL-linse er det forventet at den nominelle optiske effekten eller grunneffekten til en MSIOL-linse i alminnelighet vil ligge innenfor et område fra omtrent -20 dioptrier til minst omtrent +35 dioptrier. "Tilleggseffekten" vil i alminnelighet være i et område fra omtrent +1 dioptrier til minst omtrent +5 dioptrier. Med den nominelle optiske effekten til MSIOL-linsen mellom fra omtrent 10 dioptrier til minst omtrent 30 dioptrier, vil "tilleggseffekten" fortrinnsvis være mellom omtrent og dioptrier. I noen anvendelser er MSIOL-linsens nominelle optiske effekt omtrent +20 dioptrier og tilleggseffekten omtrent dioptrier, som er en typisk optisk effekt nødvendig for å erstatte den naturlige krystallinske linsen i et menneskeøye. [0085] Figur 1 viser en skjematisk tegning av et menneskeøye 100 med sin naturlige linse 106. Øyet har et glasslegeme 101 og en hornhinne 102. Øyet har et fremre (anterior) kammer 103, iris 104 og cilliarmuskler 105 som holder linsen. Øyet har et bakre (posterior) kammer 107. I figur 2 er øyet 100 vist med en intraokulær linse 1 som erstatter den opprinnelige linsen 106. [0086] I figur 3 er en utførelsesform av en intraokulær linse (IOL) 1 vist som har haptikk 2 og en linsesone eller linsedel 3. Linsedelen 3 er den faktisk optisk aktive delen av IOL-linsen 1. Haptikken 2 kan ha en annen form. I denne utførelsesformen har linsedelen 3 en sentral del 6 som vanligvis er hovedsakelig sirkulær. Den kan avvike litt fra en eksakt sirkel, men i de fleste utførelser er den så rund eller sirkulær som mulig i den spesifikke ytterligere linseutførelsen. Linsedelen 3 har videre har en meridiandel i et forsenket område. Denne forsenkningen er under overflaten til den buede overflaten av den gjenværende delen 4 av linsedelen 3. Med andre ord har den buede overflaten av den gjenværende linsedelen 4 en krumningsradius Rv, og forsenkningen i meridiandelen ligger på eller innenfor krumningsradien Rv (se figur 4). Det skulle være klart at den buede overflaten av linsedelen kan være ikke-sfærisk eller torisk. Eksempelvis kan den buede overflaten være som beskrevet for eksempel i US i spaltene 6, 7 og 8. Spesielt kan Zernike-polynomene bli anvendt for å beskrive en hvilken som helst buet overflate av en optalmisk linse. I denne utførelsesformen er meridiandelen delt inn i to konsentriske delsoner 7 og 8. [0087] Hver av forskjellige delene, dvs. den sentrale delen 6, den indre meridiandelen 7 og den ytre meridiandelen 8, har en brytningsvinkel eller -styrke som er forskjellig fra den gjenværende linsedelen 4. Når linsedelen 3 betraktes som del av en sfære med en akse gjennom krysningspunktet til linjene R og S, kan den sentrale delen 6 også være definert som avgrenset av en første breddelinje. I denne definisjonen kan delsone 7 defineres som

18 17 avgrenset av to meridianer, den første breddelinjen og en andre breddelinje. I følge den samme definisjonen kan delsone 8 defineres som avgrenset av de to meridianene, den andre breddelinjen og en tredje breddelinje. I de fleste utførelsesformer er meridiandelen (innen kartografien omtales et område av denne formen også som en "meridiansone") omtalt som en "lesedel". [0088] MSIOL-linsen omfatter en nærsyndel eller lesedel som er avgrenset av eller innenfor linsesonen 3, mens overgangen mellom disse delene er utført med en cosinusfunksjon eller sigmoid funksjon, men fortrinnsvis føyet sammen med den optimaliserte overgangsfunksjonen som vil bli beskrevet nedenfor. Disse generelle overgangskurvene omtales gjerne som S-formede kurver. Disse overgangene har en bredde og omtales som blandingssoner eller overgangssoner. [0089] Nærsyn- eller lesedelen har i en utførelsesform en åpningsvinkel α mellom omtrent 160 og 200 grader. I en ytterligere utførelsesform er åpningsvinkelen mellom omtrent 175 og 195 grader. Lesedelen kan være optisk delt inn i minst to tenkte sirkelsektorer 7 og 8, som danner en kontinuerlig overgangsflate radielt rundt den optiske aksen eller geometriske aksen. Den nødvendige formen (og krumningen til den forsenkede overflaten) til disse sirkelsektorene 7, 8 kan bli beregnet ved hjelp av strålesporing for å styre i hvert fall mengden av sfærisk aberrasjon og videre for å unngå sprang i bildet. Referanselinjene i linsedelen 3 er kun tenkte og ment for dimensjonsreferanse. De er imidlertid ikke synlige i det virkelige produktet. [0090] Linsedelen 3 i denne utførelsesformen har en utvendig diameter som er mellom omtrent 5,5 og omtrent 7 mm. I en foretrukket utførelsesform er den omtrent 5,8-6,2 mm. Den sentrale delen eller indre sektoren 6 har en optisk effekt som er minst lik grunneffekten. Den optiske effekten til den indre sirkelsektoren eller sentrale delen 6 er fortrinnsvis mellom 0% og 100% av tilleggseffekten. [0091] Den sentrale delen 6 har i en utførelsesform en diameter på mellom omtrent 0,2 mm og 2,0 mm. I en utførelsesform er diameteren til den sentrale delen 6 mellom omtrent 0,60 og 1,20 mm. Dersom den sentrale delen 6 ikke er helt rund, er den en omskrivende sirkel med en diameter innenfor området angitt her. [0092] Sirkelsektoren eller den sentrale delen 6 har en optisk effekt som minst er lik grunneffekten. I denne utførelsesformen har den forsenkede delen to angitte delsoner, herunder en første delsone 7 nær den sentrale delen 6. Denne indre delsonen har en bredderadius på mellom omtrent 1,5 og 2,3 mm. I en utførelsesform er den mellom omtrent 1,8 og 2,1 mm. Den ytre delsonen 8 har en optisk effekt som er lik eller større enn grunneffekten. I en utførelsesform er den optiske effekten mellom 0 og 100% av tilleggseffekten.

19 18 Den danner således en mellomsone mellom hovedlinsedelen eller den sentrale delen og en nærsyndel i den ytre delsonen 8. Bredderadien til den ytre delsonen 8 er mellom omtrent 2,2 og 2,7 mm. I en utførelsesform kan den være mellom omtrent 2,3 og 2,6 mm. I denne utførelsesformen fortsetter hovedlinsedelen nesten til delen 9. Den ytre grenseradien der linsen hovedlinsedelen 4 fortsetter kan ha en bredderadius på mellom omtrent 2,6 og 2,8 mm. I en alternativ utførelsesform kan flere konsentriske delsoner være tilveiebragt for at den forsenkede delen skal forstyrre eller påvirke den sentrale delen for avstandssyn så lite som mulig. [0093] IOL-linsen 1 har to halvmeridianformede blandingssoner eller blandingsdeler 10 som avgrenser den forsenkede delen 7, 8. Halvmeridianene som avgrenser blandingsdelene 10 har en vinkel γ. I en utførelsesform vil vinkelen være mindre enn 35. I en utførelsesform vil den være mindre enn 17. Fortrinnsvis vil vinkelen γ være mindre enn 5. Vanligvis vil den være større enn omtrent 1. Den forsenkede delen i denne utførelsesformen har videre en blandingssone 11 som er konsentrisk med hensyn til den optiske aksen R. Hovedlinsedelen 4 fortsetter i det konsentriske området angitt med referansenummer 9. [0094] Figurene 9-11 viser betraktninger av et annet eksempel på en optalmisk linse, som en intraokulær linse. Også i denne utførelsesformen er den forsenkede delen delt inn i delsoner. Her er de to ytre delsonene 7 periferisk anordnet på begge sider av en sentral delsone 8. MSIOL-linsen omfatter en hovedlinsedel 4 med en forsenket del med en total åpningsvinkel α mellom 160 og 200 grader, fortrinnsvis mellom 175 og 195 grader. Åpningsvinkelen til de ytre delsonene 7 er mellom omtrent 10 og 30 grader. I en utførelsesform er den mellom omtrent 15 og 25 grader. Åpningsvinkelen β til den sentrale delsonen 8 er mellom omtrent 80 og 120 grader. I en utførelsesform er den sentrale delsonen 8 mellom 85 og 100 grader. [0095] Den totale åpningsvinkelen til delsonene 7, 8 for nærsyn og mellomlangt syn er avgrenset av hovedlinsedelen 4. Overgangene eller blandingssonene mellom de forskjellige delene følger en cosinusfunksjon eller en sigmoid funksjon. I en utførelsesform følger de en optimalisert overgangsfunksjon som vil bli beskrevet nedenfor. Som følge av dette optimaliserte overgangsprofilet vil minst én av de tenkte overgangslinjene være buet. [0096] Delsonene 7 og 8 er radielt anordnet rundt den geometriske aksen. Den optiske formen til disse sirkeldelene blir strålesporet for å styre graden av sfærisk aberrasjon og videre for å unngå sprang i bildet. Referanselinjene i linsedelene er bare tenkte linjer og kun for dimensjonsreferanse, og er ikke synlige i det virkelige produktet. Linsedelen har en utvendig diameter på mellom 5,5 og 7 mm. I en utførelsesform er diameteren omtrent 6 mm. Den sentrale delen 6 har en optisk effekt som er minst like høy som grunneffekten til

20 19 hovedlinsedelen. Diameteren til den sentrale delen har en diameter på mellom omtrent 0,2 mm og 2,0 mm. I en utførelsesform er diameteren mellom omtrent 0,40 og 1,20 mm. Den forsenkede delen kan ha en radiell bredde på mellom omtrent 1,5 og 2,3 mm. I en utførelsesform er bredden mellom omtrent 1,8 og 2,1 mm. I en utførelsesform har de ytre delsonene 7 en optisk effekt på omtrent fra 30 til 60 % av tilleggseffekten, dvs. omtrent 30-60% av den relative dioptristyrken til den sentrale delen 8. [0097] MSIOL-linsen som vist i figurene 3-8 kan også bli anvendt sammen med en annen optisk anordning så som et diffraktivt optisk element (DOE- Diffractive Optical Element) 20. I en utførelsesform vist i figurene er en slik utførelse vist. Denne MSIOL-linsen omfatter en forsenket linsedel 7 utformet som en refraktiv halvmeridiandel med en første optisk effekt. Den totale åpningsvinkelen γ til den forsenkede delen kan være mellom omtrent grader. I en utførelsesform er åpningsvinkelen mellom omtrent grader. Det diffraktive optiske elementet 20 er lagt oppå overflaten av den forsenkede delen 7. Den er vist på en overdrevet måte med større skalerte trekk. I praksis kan trekkene til det diffraktive optiske elementet 20 ha en størrelse på rundt omtrent 0,5-2 mikroner. I en utførelsesform kan det diffraktive optiske elementet 20 være anordnet i den ytre radielle andelen av den forsenkede delen 7. Den sentrale delen 6 kan således ha samme optiske effekt som eller kun avvike med opptil omtrent 1 dioptri i forhold til hovedlinsedelen 4. Den første delsonen på den forsenkede delen 7 kan avvike med 0,5-2 dioptrier i forhold til den sentrale delen 6. [0098] Den refrakterende lesedelen som beskrevet i figurene 3-8 kan ha et ytterligere DOE-element for å korrigere for kromatisk aberrasjon eller for ytterligere å forbedre MSIOLlinsens avstands- og leseytelse. Dette er vist i figurene DOE-delen 20 kan bli strålesporet for å styre graden av sfærisk aberrasjon og videre for å redusere halofenomener og blending. Linsesonen 3 har videre en utvendig diameter på mellom omtrent 5,5 og 7 mm. I en utførelsesform er den omtrent 5,8-6,2 mm. Den sentrale delen 6 har en optisk effekt som minst er like høy som den optiske grunneffekten til den gjenværende linsedelen 4. Fortrinnsvis er den optiske effekten til den indre sirkelsektoren 7 mellom 0% og 100% av tilleggseffekten. Den innlagte halvmeridiansirkelsektoren som blir anvendt som brytningsbase for DOE-elementet 20 har en optisk effekt mellom 10% og 100% av tilleggseffekten. Den forsenkede delen har en bredde (fra enden av den sentrale sonen til blandingssonen 11) på mellom 1,5 og 2,3 mm. I en utførelsesform er den mellom 1,8 og 2,1 mm. DOEelementet 20 kan være tilpasset for grunneffekten og den mellomliggende tilleggseffekten. [0099] I en utførelsesform kan overgangssoner eller blandingssoner 10 som avgrenser den forsenkede delen i utførelsesformene beskrevet i figurene 3-16 følge en cosinusfunksjon

21 20 eller en sigmoid funksjon. I en utførelsesform følger overgangssonene 10 en optimalisert overgangsfunksjon som vil bli beskrevet nedenfor. Overgangs- eller blandingssonene 13 og 13 kan også følge en slik funksjon. Eksempler [0100] Et utvalg av linseutførelser basert på figurene 3-8 vil bli presentert nedenfor, for en intraokulær linse. For valgte pupilldiametere er arealet som dekkes (i mm 2 ) av de forskjellige sektorene (sonene eller områdene) vist. Forskjellige grafer viser den teoretisk bestemte, relative lysenergien basert på arealet dekket av de forskjellige sektorene (med "Sentral sektorradius" menes radien til den sentrale delen). Disse teoretiske beregningseksemplene ble utført som om linsen har null krumning, dvs. en flat overflate. Denne fremgangsmåten er valgt for å forenkle beregningen siden krumningen til linsens overflate vil endre seg med den optiske effekten. Likningene for å beregne overflatearealet til et overgangsområde anvendt i utførelsesformene nedenfor er som følger. [0101] Det ble funnet at disse verdiene også kan bli bestemt ved hjelp av målinger. For dette formål kan et instrument kalt PMTF bli anvendt. Dette instrumentet er tilgjengelig fra Lambda-X SA, Rue de l industrie 37, 1400 Nivelles, BELGIA. I måleprosedyren blir en IOLlinse plassert i et ISO modelløye. En skjematisk tegning av prinsippet til PMFT-anordningen er vist i figur 36, som viser en lyskilde 380, et mål 381 for å tilveiebringe et romlig avgrenset lysområde, en kollimasjonslinse 382, en spalte 383, et sett av linser L1 og L2, et ISO modelløye 384 som holder IOL-linsen i en skål, et mikroskop 385 på et forflytningsbord 386

22 21 og et CCD-kamera 387 montert på nevnte mikroskop 385. I målingene anvendt nedenfor har modelløyet en spalte med diameter 4 mm for å simulere pupillen. [0102] Måleprosedyren og databehandlingen var som følger. Rekkefølgen til målingene av IOL-linsene kan reverseres. I målingene er en IOL-linse med kun én optisk sone målt, og den samme IOL-linsen, men med en optisk sone ifølge oppfinnelsen, er målt med bruk av samme prosedyre. [0103] Målingene er utført i samsvar med normal bruk av PMFT-anordningen. I dette tilfellet ble først en intraokulær referanselinse uten en forsenket del målt. I fokalplanet ble lyset innenfor et bilde i spalten målt ved å integrere den kalibrerte intensiteten på CCDføleren. Deretter ble en interokulær linse med en forsenket del målt. For dette formål ble først de forskjellige fokalplanene til den interokulære linsen og fokalplanet til den interokulære referanselinsen lokalisert. Intensiteten ble målt i IOL-linsenes fokalplan. For en IOL-linse med et avstandssynområde (hovedlinsedelen) og et nærsynområde i den forsenkede delen ble således lyset i to fokalplan målt. Fra lysmålingene på CCD-kameraet ble lyset i fokalplanene addert og sammenliknet med lyset i fokalplanet til IOL-referanselinsen. De målte verdiene for lystap stemte meget godt overens med teoretisk beregnet lystap.

23 22 Utførelsesform 1, figur 24 [0104] Sektorvinkel avstandssone 182 Sektorvinkel nærsone 170 Sektorvinkel overganger 8 hver forsenkning 4 grader overgang Sentral sektorradius 0,57 Pupilldiameter 4,00 4,00 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 1,50 1,50 1,14 1,14 Pupillareal 12,57 9,62 7,07 4,91 3,14 1,77 1,02 Areal nærsektor Areal avstandssektor Areal overgang 5,45 43% 4,06 42% 2,86 40% 1,84 37% 1,00 32% 0,35 20% 0,00 0% 6,86 55% 5,37 56% 4,08 58% 2,99 61% 2,09 67% 1,40 79% 1,02 100% 0,26 2,0% 0,19 2,0% 0,13 1,9% 0,09 1,8% 0,05 1,5% 0,02 0,9% 0,00 0%

24 23 Utførelsesform 2, figur 25 [0105] Sektorvinkel avstandssone 170 Sektorvinkel nærsone 160 Sektorvinkel overganger 30 hver forsenkning 15 grader overgang Sentral sektorradius 0,57 Pupilldiameter 4,00 4,00 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 1,50 1,50 1,14 1,14 Pupillareal 12,57 9,62 7,07 4,91 3,14 1,77 1,02 Areal nærsektor Areal avstandssektor Areal overgang 5,13 41% 3,82 40% 2,69 38% 1,73 35% 0,94 30% 0,33 19% 0,00 0% 6,47 52% 5,08 53% 3,88 55% 2,86 58% 2,02 64% 1,37 78% 1,02 100% 0,96 7,7% 0,72 7,4% 0,50 7,1% 0,32 6,6% 0,18 5,6% 0,06 3,5% 0,00 0% [0106] IOL-linsen var også tilgjengelig uten forsenket del. Denne IOL-linsen ble brukt som referanselinse. Den har en dioptri på +20 for hovedlinsedelen. Linsen ifølge oppfinnelsen var identisk, bortsett fra at den hadde en forsenket del med en relativ dioptri på +3 i forhold til hovedlinsedelen. Måleprosedyren omtalt over med bruk av PMTF-anordningen ble anvendt. Tabellen viser resultater fra bruk av en romlig "stor" sirkulær kilde med diameter 600 mu og en "liten" kilde med diameter 200 mu. Kilde Liten Stor Liten Stor Liten Stor Pupilldiameter 4,5 4,5 3,75 3,75 3,00 3,00 Lys inn fjern fokus 54% 58% 54% 54% 54% 54% Lys inn nær fokus 40% 34% 38% 38% 38% 41% Overgangsareal 6% 7% 8% 8% 8% 6% [0107] Måleresultatene og de beregnede resultatene er således sammenliknbare.

25 24 Utførelsesform 3, figur 26 [0108] Sektorvinkel avstandssone 182 Sektorvinkel nærsone 170 Sektorvinkel overganger 8 hver forsenkning 4 grader overgang Sentral sektorradius 0,25 Pupilldiameter 4,00 4,00 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 1,50 1,50 0,50 0,50 Pupillareal 12,57 9,62 7,07 4,91 3,14 1,77 0,20 Areal nærsektor 5,84 46% 4,45 46% 3,25 46% 2,23 45% 1,39 44% 0,74 42% 0,00 0% Areal avstandssektor 6,45 51% 4,96 52% 3,67 52% 2,58 53% 1,69 54% 0,99 56% 0,20 100% Areal overgang 0,27 2,2% 0,21 2,2% 0,15 2,2% 0,10 2,1% 0,07 2,1% 0,03 2,0% 0,00 0%

26 25 Utførelsesform 4, figur 23 [0109] Sektorvinkel avstandssone 145 Sektorvinkel nærsone 145 Sektorvinkel overganger 70 hver forsenkning 35 grader overgang Sentral sektorradius 1 Pupilldiameter 4,00 4,00 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 Pupillareal 12,57 9,62 7,07 4,91 3,14 Areal nærsektor 3,80 30% 2,61 27% 1,58 22% 0,71 15% 0,00 0% Areal avstandssektor 6,94 55% 5,75 60% 4,72 67% 3,85 79% 3,14 100% Areal overgang 1,83 14,6% 1,26 13,1% 0,76 10,8% 0,34 7,0% 0,00 0%

27 26 Utførelsesform 5, figur 22 [0110] Sektorvinkel avstandssone 145 Sektorvinkel nærsone 145 Sektorvinkel overganger 70 hver forsenkning 35 grader overgang Sentral sektorradius 0,00 Pupilldiameter 4,00 4,00 3,50 3,50 3,00 3,00 2,50 2,50 2,00 2,00 1,50 1,50 0,00 0,00 Pupillareal 12,57 9,62 7,07 4,91 3,14 1,77 0,00 Areal nærsektor 5,06 40% 3,88 40% 2,85 40% 1,98 40% 1,27 40% 0,71 40% 0,00 0% Areal avstandssektor 5,06 40% 3,88 40% 2,85 40% 1,98 40% 1,27 40% 0,71 40% 0,20 100% Areal overgang 2,44 19,4% 1,87 19,4% 1,37 19,4% 0,95 19,4% 0,61 19,4% 0,34 19,4% 0,00 0%

28 [0111] For utførelsesform 2 ble det gjort målinger i en Optocraft optisk testbenk i henhold til ISO Figurene viser målinger av anordninger med en hovedlinsedel med en optisk effekt på +22 (figur 27), +29 (figur 28) og +15 (figur 29). Den forsenkede delen har en nærsyndel med en relativ optisk effekt (i forhold til hoveddelen) på Alle eksemplene er for en IOL-linse med varierende optisk effekt i hoveddelen. I figur 27 er halve høyre nedre del forsenket. I figur 28 er den forsenkede delen oppe til venstre, og i figur 29 er forsenkningen venstre side. Skalaen er bølgefront/lambda = 0,54 mikroner. I figur 27 er den totale skalaen -10,6 til 4,6, i figur 28 er skalaen omtrent -6,8 til 8,8 og i figur 29 er skalaen -12,4 til 6,3. Den vanlige fargeskalaen er konvertert til gråskala. [0112] Ved tilvirkning av en MSIOL-linse av typen beskrevet i dette dokument ved dreiing beveger materialfjerningsverktøyet seg vanligvis parallelt med rotasjonsaksen vekk fra og mot arbeidsstykket på en måte som er synkronisert med rotasjonsvinkelen. På denne måten kan en halvmeridian lesesektor 7, 8, 20 bli dannet innlagt eller forsenket i hovedlinsedelen 4. Når overgangen 10 dannes fra hovedlinsedelen 4 inn i den forsenkede delen 7, 8, må verktøyet og arbeidsstykket eller linsen bevege seg mot hverandre. Når overgangen 10 dannes ut fra den forsenkede delen 7,8 til hovedlinsedelen 4, må verktøyet og linsen bevege seg vekk fra hverandre. Når den er dannet på denne måten, skiller en overgangssone 10, 13, 13 den eller de forsenkede delen(e) fra hovedlinsedelen 4. Det må forstås at dimensjonene til denne overgangssonen bør være så små som mulig. Det ble funnet at best resultater oppnås dersom overgangssonene er så små eller smale og således så bratte som mulig. [0113] For å danne en minst mulig overgangssone må skjæreverktøyet og linsen beveges mot hverandre og vekk fra hverandre så fort som mulig. Ofte vil verktøyet bli beveget i forhold til linsen. Rask forflytning innebærer at verktøyet må beveges med den høyeste akselerasjonen som tillates av tilvirkeren av skjæreverktøyet eller som skjæreverktøyet er i stand til. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse beregner det optimale overgangsprofilet for å bevege skjæreverktøyet fra ro i posisjon 1 til ro i posisjon 2. Posisjon 1 svarer til z-posisjonen til skjæreverktøyet når det behandler avstandsdelen og posisjon 2 svarer til posisjonen til skjæreverktøyet når det behandler lesedelen, eller omvendt. [0114] Dersom bevegelsen av skjæreverktøyet er begrenset av en spesifisert maksimal akselerasjon, oppnås det raskeste skiftet mellom to posisjoner ved å forflytte dette raske verktøyet med denne maksimale akselerasjonen under hele bevegelsen. Fra enkel mekanikk følger det at forflytningen s etter påføring av den maksimale akselerasjonen a max over en tidsperiode t 1 er:

29 28 [0115] Skjæreverktøyet vil nå ha en hastighet: 5 v = a max t 1 10 [0116] For å bringe det raske verktøyet tilbake til ro, v = 0, påfører vi igjen den maksimale akselerasjonen på det raske verktøysystemet, men nå i motsatt retning. Fra enkel mekanikk følger det at tiden nødvendig for å stanse det raske verktøyet, t 2, er lik tiden som var nødvendig for å akselerere det raske verktøyet. t 2 = t 1 15 [0117] Når forflytningstiden er Δt, er halvparten av forflytningstiden nødvendig for å akselerere det raske verktøyet og halve forflytningstiden er nødvendig for å bremse ned det raske verktøyet til ro igjen. Fra dette er det optimaliserte profilet som anvender den maksimalt tillatte akselerasjonen for verktøyet gitt ved: 20 [0118] der Δt er forflytningstiden. [0119] Den totale og maksimale forflytningen Δs når en er begrenset til den maksimale akselerasjonen a max av det raske verktøyet er: 25 [0120] Minimumstiden nødvendig for å gjennomføre en forflytning Δs er: 30 [0121] Denne tiden er den teoretiske minimumstiden for å gjøre en forflytning Δs, med et skjæreverktøy som er begrenset til en maksimal akselerasjon. Alle andre

30 29 5 overgangsprofiler underlagt samme begrensning av den maksimale akselerasjonen krever lengre tid for å gjøre samme forflytning Δs. [0122] Et viktig faktum er at i praksis, for å oppnå en overflate av god kvalitet dannet ved dreiing, spindelhastigheten er bundet til et minimum antall omdreininger per minutt. Dersom spindelhastigheten er bundet til et minimum, vil en kortere forflytningstid resultere i en mindre overgangssone. Vinkelstørrelsen φ, i grader, til overgangssonen kan i dette tilfellet beregnes ved: der N er spindelhastigheten i omdreininger per sekund. [0123] I alminnelighet avtar høydeforskjellen mellom lesedelen og avstandsdelen når en beveger seg fra periferien mot senteret av den optiske sonen. Dette innebærer at vinkelstørrelsen til overgangssonen kan gjøres mindre nærmere senteret. På denne måten maksimeres det effektive arealet til de optiske sonene. En annen viktig fordel er at overgangen gjøres så bratt som mulig på denne måten. En bratt overgang kan være fordelaktig ved at refleksjoner i overgangssonen er slik at de i mindre grad eller ikke i det hele tatt oppleves som forstyrrende av pasienten. Fra dette kan det konkluderes at en med det optimaliserte overgangsprofilet kan oppnå en større forflytning for et overgangsprofil av en gitt størrelse. Eller, alternativt, når en bestemt forflytning er nødvendig for å skifte fra avstandsdel til lesedel, kan dette med det optimaliserte overgangsprofilet oppnås på en raskere måte som resulterer i en mindre overgangssone. En ytterligere anvendelse av det beskrevne optimaliserte overgangsprofilet er denne. For å gjøre en forflytning Δs på en tid Δt på en mest mulig kontrollert eller nøyaktig måte kan det være nyttig å gjøre overgangen med minst mulig akselerasjon. Minimumsakselerasjonen nødvendig for å oppnå en forflytning Δs på en tid Δt kan beregnes som: 30 [0124] Overgangsprofilet er igjen gitt ved:

31 [0125] der Δt er forflytningstiden og a er den maksimale akselerasjonen eller en spesifisert akselerasjon for den mest mulig kontrollerte overgangen. Den ovenfor beskrevne overgangen begynner med en horisontal stigning (stigningstall null) og ender med en horisontal stigning. Dersom både nærsyn- og lesedelsonen er rotasjonssymmetriske overflater har begge soner horisontal stigning i tangentiell retning eller verktøyretningen. I dette tilfellet kan sonene forbindes av overgangsprofilet på en glatt måte uten diskontinuiteter i den førstederiverte. [0126] Dersom den ene av eller begge sonene for eksempel ikke har rotasjonssymmetriske overflater, så som en torisk overflate eller en usentrert sfærisk overflate, vil stigningen i alminnelighet ikke være horisontal i verktøyretningen. For å danne en glatt overgang dersom én av sonene ikke har en horisontal eller null stigning i tangentiell retning, kan overgangen dannes ved å fjerne en del av begynnelsen eller enden av overgangsprofilet på en slik måte at begge sonene og overgangssonen blir tangentielle i sitt forbindelsespunkt. Se figur 17. Det er heller ikke vanskelig å gjøre den samme analysen som over på en mer generell måte. Det vil si at antagelsen om at verktøyet er i ro i posisjon 1 og i posisjon 2 droppes. I stedet tillates verktøyet å starte med en spesifisert hastighet v1 før overgangen og har en hastighet v2 etter overgangen. Dette siste resulterer i et overgangsprofil som ikke nødvendigvis begynner eller ender med en horisontal stigning. [0127] Dersom en ønsker det er det selvfølgelig også mulig å begynne overgangen uten at den er tangentiell med den ene av eller begge de optiske sonene. 25 Eksempel 1 [0128] Maksimal akselerasjon for skjæreverktøyet: a! max 10 m s 2 30 [0129] Spindelhastighet 1200 omdreininger/minutt (20 omdreininger/sekund) med en overgangsvinkel på 20 grader.

32 31 t! ! 2,78 # s 2 t 3! 1,39 # 10 s 5 Eksempel 2 [0130] Spindelhastighet N = 15 omdreininger/sekund, Δs = 0,05 mm, a max = 10m/s 2 10 &! s N # 360 # 2! 15% 360 % 0, 0045 grader a max [0131] Det er også mulig å danne overgangen med bruk av andre mindre optimale profiler. For eksempel kan et overgangsprofil beskrevet av en cosinusfunksjon bli anvendt. 15 [0132] Her er A amplituden og ω vinkelfrekvensen. Overgangen starter ved ω = 0 og ender ved ω = π. Akselerasjonen langs dette cosinusprofilet er: 20 [0133] Den maksimale akselerasjonen i dette cosinusprofilet vil opptre ved ω = 0 og ved ω = π i motsatt retning. Absoluttverdien til akselerasjonen er derfor: 25 [0134] Fordi den maksimale akselerasjonen som er mulig eller tillates for dreiemaskinen kun blir anvendt over en veldig kort lengde i overgangsprofilet, er forflytningen som oppnås av det raske verktøyet betydelig kortere enn det beskrevne optimale overgangsprofilet i dette dokumentet. [0135] For sammenlikningsformål beregnes en cosinusovergang med samme forflytningstid og maksimale akselerasjon som den anvendt i eksempelet over med det optimaliserte overgangsprofilet (figur 17).

33 32 [0136] Vinkelfrekvensen ω kan regnes ut fra forflytningstiden: [0137] Den maksimale amplituden mulig med maksimal akselerasjon a max = 10m/s 2, er 5 [0138] En annen funksjon som kan bli anvendt for å definere en slik overgang er den sigmoide funksjonen som beskrevet i WO og US Den sigmoide funksjonen er definert som (figur 18): 10 [0139] Dersom y(t) er forflytningen som funksjon av tid t, er akselerasjonen i det sigmoide profilet (figur 19) gitt ved: [0140] Dette viser at akselerasjonen i profilet ikke er uniform. Den maksimale akselerasjonen mulig opptrer ikke under hele overgangen. Hastigheten til overgangen begrenses av ekstremverdiene i akselerasjonsprofilet, se figur 19. [0141] Den sigmoide funksjonen kan bli skalert og forskjøvet for å modellere den nødvendige overgangen. På samme måte som vist med cosinusovergangen kan det enkelt vises at en overgang som er beskrevet av en sigmoid funksjon er mindre optimal. Nærmere bestemt, når en er begrenset til en maksimal akselerasjon under overgangen: Den maksimale forflytningen innenfor et fast tidsintervall er mindre [0142] Tiden som kreves for en nødvendig verktøyforflytning er lengre, noe som resulterer i en bredere overgangssone. [0143] Avstandsdel med radius Rd: Rd:= 10,0

34 33 [0144] Lesedel med radius Rr Rr := 8,5 5 [0145] Sagittalforskjell eller høydeforskjell (sagdiff) når en beveger seg fra lesedel til avstandsdel, se figur 30: saggdiff (r) := zr(r) - zd(r) 10 [0146] Radiell lengde s tilgjengelig for å danne et høydetrinn når overgangen blir utført mellom to meridianer som er en vinkel α fra hverandre i en avstand r fra det optiske senteret: 15 [0147] Overgangsprofilet i den første halvdelen [0148] bør være lik halve høydetrinnet 20

35 34 [0149] Stigning (slope) midtveis i overgangsprofilet: [0150] Se figur 31, som viser en graf av stigningen eller den førstederiverte til den bratteste delen av blandingsdelen som funksjon av radiell avstand fra det optiske senteret til den optalmiske linsen, for en blandingssone mellom to halvmeridianlinjer som omgir en vinkel på 15 grader, og figur 32 for en blandingsdel omsluttet av to halvmeridianer som omgir en vinkel på 4 grader. Nedenfor er noen verdier vist i en tabell Avstand Stigning 15 grader Stigning 4 grader 0,4 0,027 0,101 0,8 0,054 0,203 1,2 0,082 0,307 1,6 0,11 0,414 2,0 0,14 0,524 2,4 0,171 0,64 2,8 0,203 0,761