intraokulære linser, som for eksempel de som er utviklet av 3M og de som er utviklet av AMO og distribueres under varemerket Tecnis, fordeler lyset

Transkript

1 1 OPPFINNELSENS OMRÅDE Foreliggende oppfinnelse angår en intraokulær linse, og spesielt en intraokulær linse med en diffraktiv profil på en fremre eller bakre overflate. KJENT TEKNIKK En intraokulær linsen er en linse som kan implanteres i øyet, som oftest for å erstatte krystallinsen etter en kataraktoperasjon. Den omfatter vanligvis laterale, fleksible støtter, såkalte "haptikker", som brukes for å støtte linsen i kapselposen. En intraokulær linse kan være en refraktiv linse, en diffraktiv linse eller ellers en refraktiv-diffraktiv linse. En refraktiv linse samler lys mot et fokuspunkt på den optiske aksen ved refraksjon, mens en diffraktiv linse skaper et diffraksjonsmønster som danner et fokuspunkt på den optiske aksen per diffraksjonsorden. En refraktivdiffraktiv linse kombinerer trekkene ved begge. Krystallinsen har en viss fleksibilitet som, ved hjelp av ciliærmuskler, tilpasser øyet til avstandssyn eller nærsyn. Når ciliærmusklene trekker i kantene på krystallinsen, flates den ut, og dermed flyttes fokuspunktet. Men når ciliærmusklene svekkes på grunn av alderen, eller på grunn av utskifting av krystallinsen med en intraokulær linse, kan en pasient i det minste delvis miste denne tilpasningsevnen. For å løse dette problemet, har flere typer bi- eller multifokale, intraokulære linser blitt foreslått. En bi-eller multifokal, refraktiv, intraokulær linse har variabel brytningsverdi, som normalt avtar fra midten av linsen mot en ytre kant. Slike intraokulære linser selges under varemerkene lolab NuVue, Storz Tru Vista, Alcon AcuraSee, 2 loptex, og AMO ReZoom. Dette er fordelaktig på grunn av det faktum at man i situasjoner hvor nærsyn er nødvendig, for eksempel ved lesing, normalt har høy lysstyrke, som forårsaker lukking av iris, noe som skjuler den ytre delen av linsen og beholder bare det sentrale partiet som har høyest brytningsverdi. I ett alternativ kan den refraktive, intraokulære linsen ha en asfærisk profil for å korrigere asfæriske aberrasjoner i hornhinnen. Disse rent refraktive, bi- eller multifokale linsene har imidlertid ulemper. Spesielt er deres effekt sterkt avhengig av størrelsen på pupillen. Siden de har flere fokuspunkter, gir de videre bare redusert kontrast og kan danne haloer, særlig ved avstandssyn, ved lavere lysstyrke. 3 Refraktive-diffraktive, intraokulære linser er et alternativ. Vanligvis gir disse linsene et refraktivt, optisk fokuspunkt av nullte orden for avstandssyn, og minst ett diffraktivt fokuspunkt av første orden for nærsyn. Visse refraktive-diffraktive,

2 2 2 intraokulære linser, som for eksempel de som er utviklet av 3M og de som er utviklet av AMO og distribueres under varemerket Tecnis, fordeler lyset på en hovedsakelig lik måte mellom begge disse to fokuspunktene. På den annen side har de intraokulære linsene Acri.Tec Acri.lisa 366D asymmetrisk fordeling av lyset, med mer lys rettet mot fokuspunktet for avstandssyn enn mot fokuspunktet for nærsyn, med det formål å bedre kontrasten og redusere dannelsen av haloer ved avstandssyn. I artikkelen "History and development of the apodized diffractive intraocular lens" av J.A. Davison og M.J. Simpson, publisert i J. Cataract Refract. Surg., 06, vol. 32, s , doi:.16/j.jcrs , blir en refraktiv-diffraktiv, intraokulær linse beskrevet, der den diffraktive profilen er apodisert og har en avtagende amplitude i retningen fra den optiske aksen mot en ytre kant av linsen. Denne linsen, som selges av Alcon under varemerket ReSTOR, tillater derved en variasjon av fordelingen av lys mellom fokuspunktet for avstandssyn og nærsyn i samsvar med pupillåpningen. Disse refraktive-diffraktive, intraokulære linsene ifølge kjent teknikk, har imidlertid også visse ulemper. Spesielt er de nesten rent bifokale, med en avstand mellom fokuspunktet for avstandssyn og fokuspunktet for nærsyn som gjør at de kan være ukomfortable ved mellomsyn. Multifokale, refraktive-diffraktive linser som har minst ett mellomliggende fokuspunkt, har også blitt foreslått. I den internasjonale patentsøknad WO 94/1176 blir en refraktiv-diffraktiv linse foreslått med et fokuspunkt av nullte orden for mellomsyn, et fokuspunkt av første orden for nærsyn og et fokuspunkt av orden -1 for avstandssyn. Denne linsen tillater imidlertid bare en i det vesentlige jevn fordeling av lyset mellom de tre fokuspunktene, uavhengig av pupillåpningen. I den internasjonale patentsøknad WO 07/ blir det omtalt en intraokulær linse som omfatter flere diffraktive profiler, hver med et distinkt fokuspunkt av orden +1. De forskjellige profilene er anordnet på konsentriske områder, og fordelingen av lys mellom fokuspunktene vil derfor være sterkt avhengig av pupillstørrelsen, som ved refraktive, multifokale, intraokulære linser. EP-A beskriver en diffraktiv, intraokulær linse som har første og andre diffraktive profiler, hvor hver diffraktive profil har hvert sitt fokuspunkt. Videre har alle diffraktive og refraktive-diffraktive, intraokulære linser som er kjente innen teknikken, den ulempen at de taper en betydelig del av lyset mot ubrukelige fokuspunkter av en høyere orden enn 1. 3

3 3 2 3 OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN Et første formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en intraokulær linse som har to nyttige diffraktive fokuspunkter, med fordeling av lyset mellom begge disse fokuspunktene, som ikke nødvendigvis avhenger av pupillstørrelsen. En intraokulær linse ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter en fremre overflate og en bakre overflate, og har en i det vesentlige fremre-bakre, optisk akse. I denne linsen omfatter én av disse fremre og bakre overflater en første diffraktiv profil som danner i det minste ett første diffraktivt fokuspunkt av orden +1 på nevnte optiske akse, og en andre diffraktiv profil som danner et andre diffraktivt fokuspunkt av orden +1 på nevnte optiske akse, som er forskjellig fra det første diffraktive fokuspunktet av orden +1, hvor i det minst en del av nevnte andre diffraktive profil blir overlagret på i det minste en del av den første diffraktive profil, slik at orden +2 av andre diffraktive profil blir addert til orden +1 av første diffraktive profil. Begge diffraktive profiler, også overlagret, fortsetter å danne distinktive diffraktive fokuspunkter. Det er altså mulig å oppnå to forskjellige fokuspunkter av orden +1 uten at fordelingen av lys mellom dem nødvendigvis blir påvirket av pupillstørrelsen. Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en multifokal, intraokulær linse. For dette kan nevnte linse med fordel være en refraktiv-diffraktiv linse med, i nevnte optiske akse, et fokuspunkt av nullte orden som er adskilt fra nevnte første og andre fokuspunkt av orden +1. Spesielt kan nevnte fokuspunkt av nullte orden være et fokuspunkt for avstandssyn, nevnte første fokuspunkt av orden +1 kan være et fokuspunkt for nærsyn, og nevnte andre fokuspunkt av orden +1 et fokuspunkt for mellomsyn. På denne måten er det mulig å oppnå en multifokal, intraokulær linse, spesielt med et fokuspunkt for avstandssyn, et fokuspunkt for mellomsyn og et fokuspunkt for nærsyn, uten at fordelingen av lys mellom minst to av disse fokuspunktene, og spesielt mellom fokuspunktet for nærsyn og fokuspunktet for mellomsyn, nødvendigvis blir påvirket av pupillstørrelsen. Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å begrense lystapet som følge av refraksjon av høyere orden enn +1. For dette kan også nevnte fokuspunkt for nærsyn hovedsakelig sammenfalle på den optiske aksen med et fokuspunkt av høyere orden enn 1, dannet av den andre diffraktive profilen. Spesielt kan nevnte fokuspunkt av høyere orden være et fokuspunkt av orden +2. Lyset som er rettet mot nevnte fokuspunkt av høyere orden, blir ikke tapt, men blir brukt for å forsterke et fokuspunkt av orden +1, nærmere bestemt fokuspunktet for nærsyn. På denne måten oppnås fordelen med en asymmetrisk fordeling av lyset i

4 4 2 favør av fokuspunktet for nærsyn i forhold til fokuspunktet for mellomsyn, som er mindre viktig. Det er fordelaktig at nevnte fokuspunkt for nærsyn er i en avstand fra fokuspunktet for avstandssyn som tilsvarer mellom +2, dioptrier og + dioptrier, spesielt mellom +3 dioptrier og +4 dioptrier, som for eksempel +3, dioptrier. Fokusbredden muliggjør tilstrekkelig simulering av den optimale tilpasning av krystallinsen. Andelen av lys som er rettet mot de diffraktive punkter av orden +1, avhenger av amplituden til den diffraktive profilen. For eksempel er det slik, at i en refraktivdiffraktiv linse med en amplitude for den diffraktive profilen på én bølgelengde, vil alt lyset bli rettet mot de diffraktive fokuspunktene, men med en reduksjon i amplituden, en økende andel av lyset vil bli rettet mot det refraktive fokuspunktet. Med null i amplitude for den diffraktive profilen, vil linsen selvfølgelig være rent refraktiv. Det er fordelaktig at nevnte andre diffraktive profil kan ha en mindre amplitude enn første diffraktive profil. Det er fordelaktig at nevnte første og/eller andre diffraktive profil kan være apodisert med en avtagende amplitude fra den optiske aksen mot en ytre kant av linsen, særlig proporsjonalt med tredje potens av avstanden til den optiske aksen. På denne måten vil, med økende åpning i linsen, fordelingen av lyset variere i favør av det refraktive fokuspunktet, dvs. fokuspunktet for avstandssyn, og i disfavør av fokuspunktene for nærsyn og mellomsyn. Det er fordelaktig om linsen er asfærisk, slik at det oppnås en større feltdybde. Det er fordelaktig om nevnte første diffraktive profil og/eller nevnte andre diffraktive profil er profiler av kinoform type, hvorved unødvendige refraktive fokuspunkter, spesielt slike av negativ orden, kan undertrykkes. Det er enda mer fordelaktig om kantene på nevnte første og/eller andre diffraktive profil er avrundede, noe som reduserer spisse vinkler og forbedrer kvaliteten på bildet ved å redusere diffust lys. 3 DETALJERT BESKRIVELSE Detaljer vedrørende utførelsesformene av oppfinnelsen er beskrevet i det etterfølgende på en illustrerende og ikke-begrensende måte og med henvisning til tegningene. Fig. 1 illustrerer et eksempel på en intraokulær linse ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 er en skjematisk illustrasjon av linsen på fig. 1, med et fokuspunkt for avstandssyn, et fokuspunkt for mellomsyn og et fokuspunkt for nærsyn.

5 2 3 Fig. 3 illustrerer den radiale del av den fremre overflaten av linsen på fig. 1, som har to overlagte diffraktive profiler. Fig. 4a illustrerer den første av de to diffraktive profiler på fig. 3. Fig. 4b viser den andre av de to diffraktive profiler på fig. 1. Fig. viser fordelingen av lys i den optiske aksen av linsen på fig. 1 for en bestemt pupillåpning. Fig. 6 illustrerer variasjonen av fordelingen av lys mellom de tre fokuspunktene, avhengig av pupillåpning. Fig. 7A sammenligner modulasjonsoverføringsfunksjonene til de tre fokuspunktene på en linse ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, sammenlignet med modulasjonsoverføringsfunksjonene for de to fokuspunktene på en bifokal linse ifølge kjent teknikk, ved en pupillåpning på 2,0 mm. Fig. 7b sammenligner modulasjonsoverføringsfunksjonene til de tre fokuspunktene på linsen ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, sammenlignet med modulasjonsoverføringsfunksjonene for de to fokuspunktene på en bifokal linse ifølge kjent teknikk, ved en pupillåpning på 3,0 mm. Fig. 7c sammenligner modulasjonsoverføringsfunksjonene for tre fokuspunkter på en linse ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, sammenlignet med modulasjonsoverføringsfunksjonene for de to fokuspunktene på en bifokal linse ifølge kjent teknikk, ved en pupillåpning på 4, mm. En generell oppbygning av en intraokulær linse 1 ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, er vist på fig. 1. Som det kan ses av figuren, omfatter linsen et sentralt optisk legeme 2 og, i denne eksemplifiserte oppbygningen, to fleksible støtter 3, såkalt «haptikker», på den ytre kanten av linsen 1 for å støtte den i kapselposen når den er implantert i øyet til en pasient. Imidlertid finnes det andre alternative oppbygninger som er kjent for fagkyndige, som er anvendelige i en intraokulær linse ifølge oppfinnelsen, som for eksempel et større antall «haptikker», loop-formede «haptikker» osv. På fig. 2 er den intraokulære linsen 1 ifølge den illustrerte utførelsesform av oppfinnelsen, en linse av refraktiv-diffraktiv type. Det sentrale optiske legemet 2 omfatter en fremre overflate 4 og en bakre overflate og har en i det vesentlige fremre-bakre akse 6. Den fremre og/eller bakre overflate 4, har krumninger slik at linsen 1 retter en del av det innfallende lys på et refraktivt fokuspunkt 7, eller av nullte orden, på den optiske aksen. Dette fokuspunktet 7 er et fokuspunkt for avstandssyn. I denne spesielle utførelsesformen er linsen 1 asfærisk med en asfærisk aberrasjon på -0,11 μm. Dette sikrer en naturlig balanse mellom kontrastfølsomheten

6 6 og feltdybden ved å indusere en moderat positiv sfærisk aberrasjon i øyet som har fått implantert denne linsen. På sin fremre overflate 4 har imidlertid linsen et relieff 8 vist på fig. 3, som er dannet ved overlagring av en første diffraktiv profil 9, vist i fig. 4a, med en andre diffraktiv profil, vist i fig. 4b. (Det bør bemerkes at i disse tre figurene er høyden av profilene betraktelig overdrevet i forhold til de radiale avstander). Relieffet 8 danner derfor en kompleks diffraksjonsfigur, med et første diffraktivt fokuspunkt 11 av orden +1, på den optiske aksen 6, som tilsvarer den første diffraktive profilen 9, og et andre diffraktivt fokuspunkt 12 av orden +1 som tilsvarer den andre diffraktive profilen. Det første diffraktive fokuspunktet 11 av orden +1 er et fokuspunkt for nærsyn, mens det andre diffraktive fokuspunktet 12 av orden +1 er et fokuspunkt for mellomsyn. Den første diffraktive profilen 9 er en profil av kinoform type, som tilnærmet passer i funksjonen: 2 I denne ligningen, er H 1 (r) høyden av den første diffraktive profilen 9 som en funksjon av den radiale avstand r relativt til den optiske aksen, R er den radiale avstand fra den ytre kant av linsen til den optiske aksen, λ er bølgelengden der øyet har størst følsomhet (normalt 0 nm), n 1 og n 2 er brytningsindekser for materialet i linsen og av dens implantasjonsmedium, a 1 er en amplitudeparameter (0,44 i den illustrerte utførelsen), og F 1 er brennvidden for fokuspunktet 11 av orden +1 for denne første diffraktive profilen 9 (0 mm for +3, dioptrier i denne utførelsesformen). Den andre diffraktive profilen er også en profil av kinoform type, som tilnærmet passer i funksjonen: I denne ligningen er H 2 (r) høyden av denne andre diffraktive profilen som en funksjon av den radiale avstand R med hensyn til den optiske aksen, a 2 er en amplitudeparameter (0,27 i den illustrerte utførelsesformen) og F 2 er brennvidden for fokuspunktet 12 av orden +1 for denne andre diffraktive profilen (600 mm til +1,7 dioptrier i denne utførelsesformen).

7 7 2 3 Det bør bemerkes at på grunn av begrensninger ved produksjonen, vil de faktiske diffraktive profiler 9, bare tilnærmet passe i disse ligningene, spesielt vil kantene av disse faktiske profilene være avrundede, noe som kan simuleres ved en konvolusjon som illustrert i fig. 4a og 4b, og som har den ytterligere fordel at det reduserer mengden av diffust lys til fordel for den optiske kvaliteten på bildet. Relieffet 8, som er en følge av overlagring av begge disse profilene 9,, passer derfor tilnærmet i formelen H(r)=H 1 (r)+h 2 (r) som vist på fig. 3. Siden F 2 =2F 1 i denne utførelsesformen, har den andre diffraktive profilen en periodisitet på halvparten av periodisiteten for den første diffraktive profilen 9. Relieffet 8 har derfor stor sagtann 13, som følge av tilføying av et trinn på den første profilen 9 med et trinn på den andre profilen, som alternerer med liten sagtann 14, tilsvarende ett trinn av to på den første profilen. På denne måten danner den andre profilen videre en diffraktiv profil av orden +2 som sammenfaller med fokuspunktet 11 av orden +1 på den første profilen 9. Derved vil en del av lyset som ellers ville gå tapt, benyttes her for å bedre nærsynet. En måte å beregne de optiske fortrinn av en intraokulær linse på, består i å bestemme eksperimentelt dens modulasjonsoverføringsfunksjon (MTF). MTF for et optisk system reflekterer den andel av kontrasten som blir overført via et optisk system for en bestemt romlig frekvens. Vanligvis avtar kontrasten med økende frekvens. På fig. ser man kurven for MTF for linsen 1 i forhold til fokalstyrke D ved en pupillåpning på 3,0 mm i en øyemodell i henhold til ISO-standarden på 0 sykluser/mm. Denne kurven har tre topper 16, 17, 18 som tilsvarer henholdsvis fokuspunktet for avstandssyn, fokuspunktet 12 for mellomsyn og fokuspunktet 11 for nærsyn. I denne linsen 1, ved denne åpningen, er fordelingen av lyset mellom disse tre fokuspunktene 49 % for avstandssyn, 34 % for nærsyn og 17 % for mellomsyn. Det er underforstått at i denne figuren rettes svært lite lys mot andre steder enn disse tre fokuspunktene. Som man kan se i fig. 3, 4a og 4b, avtar amplituden for de to profilene 9, med tredje potens av radien R, i henhold til ligningene for H 1 (r) og H 2 (r). Relieffet 8 er derfor "apodisert", slik at det reduseres fra midten av linsen 1 til dens ytterkant. Ved økende pupillåpning vil derfor stadig mer lys rettes mot det refraktive fokuspunktet 7, på bekostning av de diffraktive fokuspunktene 11 og 12. Dette ser man i fig. 6, hvor kurven 19 tilsvarer den andel av innfallende lys som er rettet mot fokuspunktet 7 for avstandssyn, kurven tilsvarer den andel som er rettet mot fokuspunktet 12 for mellomsyn, kurven 21 tilsvarer den andel som er rettet mot fokuspunktet 11 for nærsyn, og kurven 22 til den andel av lysenergien som går tapt, teoretisk beregnet i henhold til en pupillåpning i millimeter.

8 8 2 3 På fig. 7a, 7b, og 7c vises en sammenligning av et eksempel på en intraokulær linse ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen og en bifokal intraokulær linse Acri.Tec Acri.lisa 366D, som betraktes som en av de beste innen kjent teknikk. Kurvene 23, 24 og 2 tilsvarer MHF i forhold til romlig frekvens for henholdsvis fokuspunkt 7 for avstandssyn, fokuspunkt 11 for nærsyn og fokuspunkt 12 for mellomsyn. Kurvene 26 og 27 tilsvarer MHF i forhold til romlig frekvens for fokuspunkter for henholdsvis avstandssyn og nærsyn for en bifokal intraokulær linse Acri.Tec Acri.lisa 366D, illustrert som en sammenligning. Fig. 7a tilsvarer en pupillåpning på 2,0 mm. Det er underforstått at kurven 24 som tilsvarer nærsyn, vanligvis det viktigste for en liten åpning som sistnevnte, er meget lik kurven 27 for linsen i henhold til kjent teknikk. Linsen 1 ifølge dette eksemplet på en utførelse av oppfinnelsen, har imidlertid den fordelen at den også har et fokuspunkt 12 for mellomsyn. Med denne åpningen har linsen 1 en teoretisk fordeling av lysenergi på 41 % for avstandssyn, 3 % for nærsyn og 24 % for mellomsyn. Som en sammenligning har Acri.lisa -linsen i henhold til kjent teknikk en fordeling på 6 % for avstandssyn og 3 % for nærsyn. Fig. 7b tilsvarer en pupillåpning på 3,0 mm. I dette tilfellet er kurven 24 som tilsvarer nærsyn med linsen 1, fortsatt meget lik kurven 27 for linsen i henhold til kjent teknikk, mens kurven 23 for avstandssyn er mer lik referansekurven 26 som tilsvarer avstandssyn med Acri.lisa -linsen. Med denne åpningen er den teoretiske fordeling av lyset mellom fokuspunktene 7, 12 og 11, 49 %/34 %/17 %, sammenlignet med ytterligere 6 %/3 % for referanselinsen Acri.lisa. Til slutt viser fig. 7c en pupillåpning på 4, mm. I dette tilfelle overskrider kurven 23 for MTF for avstandssyn med linsen 1, den tilsvarende kurven 26 for referanselinse Acri.lisa. På den annen side er kurven 24 for nærsyn ganske lik referansekurven 27, spesielt for middels og høye romlige frekvenser. I dette tilfellet er den teoretiske fordeling av lyset mellom fokuspunktene 7, 12 og 11, 67 %/24 %/9 %, mot ytterligere 6 %/3 % med referanse linsen. Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med henvisning til spesielle utførelseseksempler, er det åpenbart at modifikasjoner og endringer kan utføres med disse eksemplene uten å endre det generelle omfanget av oppfinnelsen som definert av kravene. I alternative utførelsesformer kan for eksempel en intraokulær linse ifølge oppfinnelsen ha forskjellige diffraktive profiler, unntatt kinoforme, eller ellers ha forskjellige forhold mellom periodisitetene og avstandene for de to overlagte diffraktive profilene. Disse diffraktive profilene kan også være overlagte bare på en del av den fremre eller bakre overflate av linsen. Linsen kan også ha ulike krumninger på sin fremre og/eller bakre side, eller ingen krumning, og slike

9 9 krumninger kan, avhengig av behov, være asfæriske eller ikke asfæriske. Beskrivelsen og tegningene skal derfor betraktes som illustrerende og ikke som begrensende.

10 PATENTKRAV 1. Intraokulær linse (1) som omfatter en fremre flate (4) og en bakre flate () og som har en stort sett fremre-bakre optisk akse (6), hvor én av disse fremre og bakre overflater (4,) omfatter en første diffraktiv profil (9) som danner i det minste et første diffraktivt fokuspunkt (11) av orden +1 på nevnte optiske akse (6), og en andre diffraktiv profil () som danner et andre diffraktivt fokuspunkt (12) av orden +1 på nevnte optisk akse (6), som er forskjellig fra det første diffraktive fokuspunktet (11) av orden +1, og som er karakterisert ved at i det minste en del av nevnte andre diffraktive profil () er overlagt på minst en del av den første diffraktive profilen (9) slik at orden +1 for den andre diffraktive profilen () adderes til orden +1 for den første diffraktive profilen (9). 2. Intraokulær linse (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at linsen (1) er en refraktiv-diffraktiv linse som i nevnte optiske akse (6) har et fokuspunkt (7) av nullte orden som er forskjellig fra de nevnte første og andre fokuspunkter (11, 12) av orden Intraokulær linse (1) ifølge krav 2, karakterisert ved at fokuspunktet (7) av nullte orden er et fokuspunkt for avstandssyn, nevnte første fokuspunktet (11) av orden +1 er et fokuspunkt for nærsyn, og nevnte andre fokuspunkt (12) av orden +1 er et fokuspunkt for mellomsyn Intraokulær linse ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte fokuspunkt (11) for nærsyn på den optiske aksen (6) også i det vesentlige sammenfaller med et fokuspunkt av orden +2 som er dannet av den andre diffraktive profilen ().. Intraokulær linse (1) ifølge hvilket som helst av kravene 3 eller 4, hvor nevnte fokuspunkt (11) for nærsyn er i en avstand fra fokuspunktet (7) for avstandssyn som tilsvarer mellom +2, dioptrier og + dioptrier. 6. Intraokulær linse (1) ifølge krav, hvor nevnte fokuspunkt (11) for nærsyn er i en avstand fra fokuspunktet (7) for avstandssyn som tilsvarer mellom +3 dioptrier og +4 dioptrier Intraokulær linse (1) ifølge hvilket som helst av kravene 3-6, hvor nevnte andre diffraktive profil () har en mindre amplitude enn første diffraktive profil (9).

11 11 8. Intraokulær linse (1) ifølge hvilket som helst av kravene 3-7, hvor nevnte første og/eller andre diffraktive profil (9, ) er apodisert med avtagende amplitude fra den optiske aksen (6) til en ytre kant av linsen (1). 9. Intraokulær linse (1) ifølge krav 8, hvor nevnte amplitude avtar proporsjonalt med tredje potens av den radiale avstanden til den optiske aksen (6).. Intraokulær linse (1) ifølge hvilket som helst av kravene 2-9, hvor nevnte linse (1) er asfærisk. 11. Intraokulær linse (1) ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte første diffraktive profil (9) og/eller nevnte andre diffraktive profil () er profiler av kinoform type. 12. Intraokulær linse (1) ifølge krav 11, hvor kantene på den første og/eller andre diffraktive profilen (9, ) er avrundede.

12 12

13 13

14 14

15

16 16