DETALJREGULERING GNR. 46, BNR. 400 m.fl., SMÅBÅTHAMN SKJERSHOLMANE, STORD KOMMUNE. PlanID:

Transkript

1 DETALJREGULERING GNR. 46, BNR. 400 m.fl., SMÅBÅTHAMN SKJERSHOLMANE, STORD KOMMUNE. PlanID: PLANOMTALE ROS-ANALYSE Postboks 131 Sæ 20 Tlf E-post 5401 STORD Leirvik

2 2 INNHALD Planomtale ROS-analyse Vedlegg: 1. Kopi av varselbrev og annonsetekst 2. Kopi av mottekne merknader 3. Sjekkliste 4. VA-plan

3 3 PLANOMTALE 1.0 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planarbeidet er startet opp på initiativ av Skjærsholmane Båthamn AS våren Formålet med planarbeidet er å få ei funksjonell og meir arealeffektiv utnytting av området. Samstundes vert det lagt til rette for å innpassa eit familievenleg seglsportanlegg der Stord Seilforening kan etablera seg med klubblokale og ulike aktivitetar. Det er og innarbeidd ei meir effektiv naustutbygging med fleire naust på utfylte moloareal. I tillegg er det etter ynskje frå Stord kommune lagt inn eksisterande molo til Statens vegvesen for å rydda opp i uklåre reguleringsmessige tilhøve. Sjå elles opplysingar i vedlagt oppstartsmelding.

4 4 2.0 PLANOMRÅDET 2.1 Lokalisering Planområdet ligg ved ferjeleie Skjersholmane, ca. 5 km sør for Leirvik sentrum. 2.2 Areal Planområdet utgjer i alt ca. 82 daa., på land og i sjø. 2.3 Eigedomstilhøve Innan planområdet er det fylgjande eigedommar: Gnr. Bnr Landskapsvurdering I samband med utarbeiding av gjeldande reguleringsplan frå 2012, gjorde Plan Vest AS ei landskapsvurdering. Konklusjonen er som fylgjer: Inngrepa i sjø medfører ikkje drastiske endringar i landskapsbiletet, medan inngrep i strandsona og ved øvre parkeringsanlegg medfører til dels store inngrep i landskapet, Dei mest omfattande terrenginngrepa er imidlertid lagt til mindre eksponerte område. Tiltaket omkring Skjersholmane vert totalt sett vurdert som middels negativt i høve til landskapet. Etter dette er området planert, og molo er etablert, slik at det er lite igjen av opphaveleg terreng. 2.5 Naturmangfald Ambio AS har tidlegare utarbeidd rapport om naturmangfald i området, før utbygginga starta. Samandrag frå rapporten: To rødlistede arter er registrert i influensområdet. Deler av områdene som vil bli brukt til etablering av parkeringsplass huser den rødlistede laven ringstry Usnea flammea, som er rødlistet i kategori NT (nær truet). På Sæbøskjera, nordøst for planområdet, hekker den rødlistede makrellternen (kategori VU - sårbar). Det er ellers ikke registrert noen viktige/rødlistede naturtyper eller sjeldne arter i plan- eller influensområdet. Både de berørte landområdene og de marine områdene består av vanlige naturtyper som er representative for distriktet. Det forventes at etableringen av parkeringsplass vil kunne føre til at forekomsten av den rødlistede laven ringstry utgår fra planområdet. Arten er imidlertid kjent fra en annen lokalitet i nærområdet og det finnes dessuten flere egnete miljøer for arten i tilgrensende områder. Det vurderes at tiltaket vil få liten-middels negativ konsekvens for populasjoner til denne arten.

5 5 En etablering av ny småbåthavn vil ha potensial til å gi økt forstyrrelse av fugl i nærområdet. Konsekvensene vurderes imidlertid å bli små. Dette gjelder også den rødlistede makrellternen som er antatt å kunne tilpasse seg økt småbåttrafikk. Det forventes ikke at tiltaket vil ha noen vesentlige virkninger for andre dyrearter eller for marint biologisk mangfold. For å redusere tiltakets virkninger på den rødlistede laven ringstry, anbefales det at parkeringsplassen i den vestligste delen av planområdet begrenses til minst mulig areal. Det anbefales også at anleggsarbeidet i mest mulig grad legges utenfor fuglenes hekketid for å minimere forstyrrelsen på fugl. Seinare er landområda planert ut til parkeringsplasser og byggeområde. 2.6 Friluftsinteresser I dette området vil friluftsinteressene vera knytt til båtliv og sjønære aktivitetar. Område vest for ny molo, der det er planlagt badeplass.

6 6 2.7 Eksisterande bygningar/anlegg Eldre molo i forgrunnen, og ny molo i bakgrunnen. Molo for småbåthamna er no ferdigstilt, i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Kai av naturstein er ferdig. Areal for serviceanlegg m.v. er ferdig planert. Tilkomstveg er planert, og hovudanlegg for VA er ferdig. Innan området er bygging av servicebygg og utlegging av flytebrygger gang. Flytebrygger, natursteinskai, fellesboder under bygging. Kafebygg til høgre.

7 7 Tilkomstveg med natursteinsmur. Fellesboder under bygging. På grunn av at desse tiltaka nyleg er gjennomført, er ikkje bakgrunnskartet oppdatert til situasjonen i dag. Haugaland Kraft AS har store nedføringssiloar i betong for 300 kv høgspentkablar på eigedommen sin. Her går høgspentlina over frå luftspenn til sjøkabel, frå Stord til Sveio. Luftspennet går gjennom planområdet mot nord. Skjersholmane ferjekai med oppstillingsplass grensar til området mot nord. Arm av E39 går nordover frå ferjekaien. Like nord for planområdet er ein kafé og toalett/venterom. På området for vassforsyning- og avløpsanlegg har Stord kommune bygd hus over nytt reinseanlegg.

8 8 Overbygg for avløpsreinseanlegg. Tiltakshavar: Stord Kommunalteknikk. 2.8 Offentleg kommunikasjon Ferja går til Ranavik, Halsnøy, Kvinnherad kommune kvart 45 minutt på dagtid. Det er busstopp på ferjekaien.

9 9 3.0 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplan I gjeldande kommuneplan er området vist som småbåthamn og parkering. 3.2 Gjeldande reguleringsplanar Småbåthamn med landanlegg er omfatta av gjeldande Detaljregulering Gnr.Bnr. 46/2 m.fl., Småbåthamn Skjersholmane. PlanID Denne planen er seinare endra, for å få på plass nytt avløpsreinseanlegg for Stords kommune. Tilgrensande reguleringsplan mot nord er reguleringsplan for Sæbø friområde, R Denne planen omfattar også ferjekaien på Skjersholmane, men er ikkje i samsvar med situasjonen i dag. 3.3 Planprosess for ny reguleringsplan Etter avtale med Stord kommune, RBO, vart varsel om oppstart av planarbeid kunngjort ,sjå vedlagt kopi av varsel. Ny plan skal oppheva gjeldande plan , og deler R Merknader til oppstartmelding Innan merknadsfristen har vi motteke i alt 5 merknader, sjå vedlagde kopier: 1. Fylkesmannen i Hordaland

10 10 Fylkesmannen meiner det er uheldig å leggje til rette for 31 enkeltnaust/båtgarasjar i strandsona. I tillegg tykkjer han at det er uheldig at eksisterande reguleringsplan er lagt til rette for båtgarasjar. Han meiner og det er uheldig å leggja til rette for enkeltnaust i staden for naust i fellesanlegg. Han stiller også spørsmålsteikn for behovet for ny vegtilkomst på eksisterande molo. Elles saknar han båtslipp i planforslaget. Dersom det skal leggjast til rette for ny badeplass, bør han settast av på eit areal som er skjerma frå båthamna, for å unngå forureining. Kommentar: I utgangspunktet blir det feil å definera ein ny molo som strandsone, då dette er eit menneskeskapt tiltak, heilt ulikt naturleg strandsone. Når det gjeld planar om nye naust, er dette heilt i tråd med Fylkesmannen sine tidlegare uttalar i andre plansaker, der kommunane blir oppmoda om å bygga ut langs sjøen, i område som alt er utbygt frå før. Vi viser elles til brev frå Fylkesmannen til kommunane, der dei blir oppmoda om å byggja høgare og tettare. Når det gjeld Fylkesmannen sin kritikk av tidlegare godkjende båtgarasjar, kan det opplysast at tomtane for båtgarasjane er frådelte og er for sal. Tiltakshavar ser det difor ikkje aktuelt å ta «omkamp» i denne saka. Båtslipp er med i planforslaget, innan området for service. Badeplassen ligg vest for moloen, og er såleis ikkje påverka av aktiviteten i båthamna. Når det gjeld trong for «ny veg», så er dette eksisterande veg på Statens vegvesen sin molo som blir regulert inn etter ynskje frå kommunen og vert nytta som ålmenn gang- og sykkelveg, til drift og vedlikehald av molo, og tilkomst til naust. 2. Hordaland Fylkeskommune, Regionalavdelinga Fylkeskommunen har generelle innspel innanfor fylgjande fagfelt: ROS Arkitektur og estetikk Barn og unges interesser Friluftsliv Folkehelse Landskap Strandsone Kulturminne og kulturmiljø Fylkeskommunen kjenner ikkje til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne i området. Kommentar: Innspela er fylgt opp i reguleringsplan og føresegner.

11 11 3. Statens Vegvesen Vegvesenet viser til avtale om bruk av deira molo, planar for nytt VA-anlegg og ny gang/sykkelveg langs arm av E39. Kommentar: Tiltakshavar har orientert Statens Vegvesen om desse tilhøva, og det er semje med Statens Vegvesen om at tidlegare avtale skal tilpassast ny reguleringsplan. 4. Haugaland Kraft AS Dei påpeikar at iler/kjettingfester som skal brukast for å feste flytande molo ikkje blir lagt ut utan å sjekke at festepunkt ikkje kjem i konflikt med 300 kv kabel eller anna elektrisk utstyr. Kommentar: Nye tiltak er godt tilpassa Haugaland Kraft sine anlegg. 5. Fiskarlaget Vest Dei har ein del generelle innspel om fiskeriinteresser. Men på Fiskeridirektoratet si nettside er det ikkje registrert fiskeriinteresser i omsøkt område. Kommentar: Planen er ikkje i konflikt med fiskeriinteressene. 6. Stord Kommunalteknikk Dei krev at det vert utarbeidd ein overordna VA-plan for området. I tillegg at nytt kryss mot arm av E39 vert opparbeidd i samsvar med handbok N100 frå Statens Vegvesen, Elles set dei fram rekkefylgjekrav for veg, vatn og avløp. Kommentar: VA-plan, godkjent av Stord Kommunalteknikk, fylgjer vedlagt. Elles viser vi til reguleringsføresegnene.

12 PLANFORSLAGET 4.1 Forslagsstillar Skjærsholmane Båthamn AS v/ Kurt Arne Tyse.

13 Illustrasjonsplan Utarbeidd av sivilarkitekt Asgeir Damman, Fronta AS, viser mogeleg utbygging av småbåthamna. Illustrasjonsplanen er ikkje juridisk bindande. 4.3 Plangrenser Plangrensene fylgjer i hovudsak plangrenser for gjeldande plan. I tillegg har Stord Kommune oppmoda forslagstillar om at Statens Vegvesen sin molo vert teke inn i planen, for å rydda opp i uklare tilhøve i tidlegare planar. 4.4 Planstatus Reguleringsplanen er utforma som detaljregulering, i samsvar med 12-3 i Plan- og bygningslova. 4.5 Arealbruk

14 14 Arealtabell Nr. 1 - Bygningar og anlegg Areal (m²) Andre særskilt angitte bygningar og anlegg (10) 12081,0 Kombinert byggje- og anleggsformål (2) 5653,9 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (2) 23598,4 Uthus/naust/badehus (4) 4638,1 Vass- og avløpsanlegg 1636,8 Sum areal denne kategori: 47608, Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) Annan veggrunn - grøntareal (7) 1592,6 Energinett 2596,5 Gang-/sykkelveg (4) 3666,0 Parkeringsplassar (3) 3901,2 Veg (5) 3896,1 Sum areal denne kategori: 15652, Nr. 3 Grøntstruktur Areal (m²) Badeplass/-område 216,4 Naturområde - grønnstruktur (4) 5604,6 Sum areal denne kategori: 5820, Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhøyrande strandsone Areal (m²) Badeområde 191,9 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone 12637,3 Sum areal denne kategori: 12829,2 Totalt alle kategorier: 81910,9

15 Vass- og avløpsanlegg Området omfattar areal disponert av Stord kommune. Nytt avløpsreinseanlegg er her under fullføring, med overbygg, 4.7 Småbåtanlegg Her er planlagt flytebrygger og hamneanlegg for ca. 300 båtplassar, Alle som har båtplassar i hamna vil bli obligatoriske medlemmer i felles båtlag, som har ansvar for drifta av hamna. 4.8 Naust Innan desse områda er det planlagt 12 større båtgarasjar og 31 mindre naust/båtgarasjar. Det er stor mangel på nausttomter på Stord, og båtgarasjar er ikkje tilgjengelege. For nye bustadområde i nærområdet (Hatlandsåsen, Horneland, Valvatna) vil det vera attraktivt å få tilgang til naust og båtplassar. Store båtgarasjar er planlagt med mønehøgde inntil kote + 12,5 m. Dette for å få plass til større båtar, noko som det blir fleire av på Stord. Det vil vera viktig for slike båtar å få tilflott under tak. Snitteikningar nedanfor viser krav til høgder og breidder for større båtar. Gjeldande plan med maks. mønehøgde kote + 8,5 vil vera for lite til dette føremålet.

16 16 Perspektivskisse frå sør. Utbygging med store båtgarajar kan forsvarast med at det i nærområdet er fleire store tiltak som dominerer: Haugaland Kraft sine store nedføringssiloar og master for 300 kv høgspentline. Fjellskjering på ferjekaien med ca. 13 m høgde.

17 17 Store kranar og hallar på Kværner og Eldøyane Industriområde er svært markert i synsfeltet. I tillegg er landskapet mot nord mykje høgare enn nausta. Perspektivskisse frå sør, sett frå havnivå. Perspektivskisse frå vest, mot planlagt utbygging på eldre molo.

18 18 Perspektivskisse frå nordvest. Som ein ser på illustrasjonane, vil dei store nausta ikkje bli dominerande i landskapet. Mindre naust blir plassert i mindre grupper. Heile utbygginga vil få ei variert utforming, med krav til god estetikk Det blir tillete med innlagt vatn og avløp i nausta, tilknytt offentleg VA-anlegg. Dette fordi bruk av nausta vil ha trong for WC, dusj, sløyebenk og tilgang på vaskevatn. Vi viser her til uttale frå Fylkesmannen i Rogaland datert , som i prinsippet opnar for å ha innlagt vatn og avløp i naust, så lenge det ikkje er fare for forureining. I kommuneplan for m.a. Bømlo og Kvinnherad er slikt løyve teke inn i føresegnene til kommuneplanen. Alle naust vil bli frådelt med eigne gnr./bnr. 4.9 Kombinerte føremål Her er planlagt ei rekke ulike aktivitetar: Bygningar for naustboder. Servicebygg. Forsamlingslokale for båtlag / selskapslokale Avfallscontainer. Opplagsplass for båtar. Parkeringsplassar. Uteareal for opphald og leik. Sykkelparkering. Drivstoffanlegg for småbåtar. Spesielt viktig er det at Stord Seilforening (med 140 medlemmer) her får eit moderne klubbhus med forsamlingslokale og tilhøyrande serviceanlegg.

19 Drivstoffanlegg. Plassering og utforming av drivstoffanlegg er i dag ikkje fastsett. Dette vil bli avklart i samband med rammesøknaden. Anlegget skal utførast i samsvar med Forskrift om handtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Anlegget skal meldast inn til Direktoratet for Sivilt Beredskap. Det vil bli installert kontrollbrønnar rundt drivstofftanken for å sjekka evt. forureining i grunnen Vegar og trafikksystem Det blir etablert nytt kryss mot arm av E39. Her vil det bli tilkomst til Stord kommune sitt nye reinseanlegg, Haugaland Kraft AS sitt 300 kv luftspenn/sjøkabelanlegg, og til den nye båthamna. Hovudparkering for båthamna blir på ein større parkeringsplass SPP2 nedanfor det kommunale reinseanlegget, men det blir også etablert parkering nærare båthamna. Regulerte gang/sykkelvegar på moloane vil bli køyrbare for av- og på-lossing og for å kunna frakta materialar og utstyr til og frå båtar og naust. Det vert tillete med parkering ved sida av vegen i samband med dette. Parkeringsplass SPP3 er planlagt som erstatning for tidlegare offentleg parkeringsplass som no vert fjerna. Parkeringsplass SPP1 er for målestasjon og naust. Parkering i serviceområdet vil bli prioritert for funksjonshemma Energinett Området omfattar Haugaland Kraft AS sitt eksisterande anlegg, der 300 kv luftspenn går over til sjøkabel til Sveio. Reguleringsplanen medfører ingen konsekvensar for dette anlegget Grøntstruktur Det er lite grøntområde innan planområdet, men noko blir bevart: Holmen på enden av ny molo. Holmen på eldre molo. Belte mellom tilkomstveg til småbåthamna og eksisterande ferjekai. Her blir eit furutre med eføy verna. Eit område mellom parkeringsplassen og Haugaland Kraft AS sitt anlegg Friluftsinteresser Ei ny stor småbåthamn vil vera svært positivt for friluftsliv ved og på sjøen. Det er mangel på båtplasser i Stord kommune, og dette tiltaket vil difor vera svært kjærkomme Barn og unge sine interesser Sjønære aktivitetar med båtturar, fiske og sjøsport er svært populært for barn og unge.

20 20 Her er også planlagt ei ny badestrand vest for moloen, som vil gjera området svært attraktivt for barnefamiliar. Like ved vil det bli etablert utsetjingsrampe for seglbrett, som er ein svært populær aktivitet for ungdom Folkehelse Båtturar, fiske og friluftsliv er eit stort positivt bidrag til folkehelsa. Reguleringsplanen er difor med og fremjar folkehelsa i Stord kommune Renovasjon Det vil bli utarbeidd eigen avfallsplan for hamna, i samsvar med Forurensingsforskrifta. Planen skal godkjennast av Fylkesmannen. Arbeidet med Avfallsplanen er starta opp Biologisk mangfald Sjå pkt. 2.5 ovanfor Miljø, forureining, radon Spillvatn vil bli tilknytt nytt kommunalt reinseanlegg. Utslepp i sjøen frå småbåtar vert ikkje tillete. Nye bygningar for varig opphald blir bygt med radonsperre iflg. TEK10. Slippen skal berre nyttast til utsetjing og ilandsetjing av båtar. Spyling og reinsking av båtar skal føregå på spesielt avsett område på land, der avløpsvatnet blir ført til reinseanlegg før utslepp, eller tilknyting til offentleg avløpssystem. Reinseanlegg og utslepp skal godkjennast av Stord Kommunalteknikk. Drivstoffanlegg vil bli supplert med kontrollbrønnar rundt tankanlegget Universell utforming Det vil bli tilrettelagt for ein del universelt utforma båtplassar i småbåthamna. Eigne parkeringsplassar for funksjonshemma, plassert sentralt Estetikk Dei nye bygningane skal vera tilpassa omgjevnaden og kvarandre når det gjeld materialbruk, fargeval og volum.

21 21 Eksempel på dette: Klubbhus og fellesboder Støy Den nye småbåthamna vil ikkje generera mykje støy, då alle båtar i hamna vil gå med sakte fart. Biltrafikk med maks. fart 30 km/t Tekniske anlegg Vegar og VA-anlegg skal utførast i samsvar med tekniske planar godkjent av Stord kommune. Det vert tillete med innlagt vatn og avløp i nausta. Naust og servicebygg vil bli kopla til nye offentlege VA-anlegg. Vedlagt VA-plan er godkjent av Stord kommune. Nytt kryss mot arm av E39 skal godkjennast av Statens Vegvesen Strømforsyning/breiband Området blir tilknytt Haugaland Kraft AS sitt forsyningsnett, etter nærare avtale. Det blir også planlagt breiband til båthamna, i samarbeid med Haugaland Kraft Moloanlegg Pga. vanskelege geotekniske tilhøve er molotraseen i sør-vest trekt innover for å auka avstanden til Haugaland Kraft sine sjøkablar. I området ved innseglinga til hamna vil viste molo på sørsida av Statens vegvesen sin molo bli flytta austover slik at vegetasjonen på tidlegare holme ikkje vert skada.

22 Ved visse vindretningar kan det bli bølgjerefleksar frå vegvesenet sin molo som kan vanskeleggjera manøvrering med sakte fart. Det er difor i i føresegnene opna for at skjerming av innseglinga kan utførast både med fyllingsmolo og/eller flytarar. 22

23 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Naturinngrep. Planen medfører minimale nye naturinngrep i høve til gjeldande reguleringsplan. 5.2 Konsekvenser for miljøet. Planen medfører ikkje auka påverknad av det ytre miljøet, samanlikna med gjeldande reguleringsplan. 5.3 Tilkomst for ålmenta. Planen sikrar tilkomst for ålmenta. 5.4 Naust og båtgarasjar. Det er stor mangel på nausttomter i Stord kommune. Fleire naust gir ei meir arealeffektiv utnytting av moloareala, noko som er i samsvar med nasjonale føringar. Ein nybygd molo kan ikkje definerast som naturleg strandsone, då dette er eit menneskeskapt tiltak. Høgare båtgarasjar vil medføra noko mindre utsikt. 5.5 Folkehelse. Planen medfører at fleire personar vil kunna ha sitt eige naust. Dette er positivt for folkehelsa.

24 24 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) METODE FOR RISIKOVURDERING I norsk standard NS 5814 blir risiko definert slik: Uttrykker den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes som sannsynligheten for, og konsekvenser av de uønskede hendelsene. Kriterium for sannsynlighet og konsekvens Det er brukt samme kriterier for inndeling av uønskede hendelser i sannsynlighet og konsekvens som i den overordna ROS-analysen for Stord kommune. Intervall og kriterier er oppdaterte slik at de oppfyller kravene i teknisk forskrift (TEK 10). Følgende inndelinger for sannsynlighet skal brukes: Begrep Svært sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Intervall Mer enn en hendelse hvert 20. år Mindre enn en hendelse hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 200. år Mindre enn en hendelse hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert år Mindre enn en hendelse hvert år, men mer enn en hendelse hvert år Mindre enn en hendelse hvert år Konsekvensene for liv og helse, miljø, økonomi og materielle verdier, drift, produksjon og tjenesteytelse, samfunnsviktige funksjoner og troverdighet/omdømme, er vurdert etter følgende begrep: Ubetydelig Enn viss fare Alvorlig/farlig Kritisk Katastrofal Følgende inndelinger for konsekvens skal benyttes: KONSEKVENS VEKT MENNESKE YTRE MILJØ (LUFT, JORD, VATN) KATASTROFALT 5 Mer enn 5 døde, eller 25 alvorlig skadet (KBP nivå 3) KRITISK 4 Inntil 5 døde, eller fare for inntil 25 alvorlig skadde personer. (KBP nivå 2) ALVORLIG 3 Inntil 10 alvorlige personskader, eller mange mindre personskader, men med sykefravær. Vesentlige helseplager og ubehag. (KBP nivå 2) EN VISS FARE 2 Mindre skader som trenger medisinsk Varig større skade på ytre miljø Alvorlig skade av mindre omfang på ytre miljø, eller mindre alvorlig skade av stort omfang på ytre miljø Store skader på ytre miljø, men som vil utbedres på sikt. Mindre skader på ytre miljø, men som naturen selv MATERIELLE VERDIER Skadar for mer enn kr Skader mellom kr Skader mellom kr Skader mellom kr

25 25 behandling, evt. Kortere sykefravær. (KBP iva 1) utbedrer på kort tid. Akseptkriterier Ved gjennomføring av ROS-analyse for nye utbyggingsområde skal det legges til grunn følgende akseptkriterier: Hendelser i rødt felt medfører uakseptabel risiko. Her må risikoreduserende tiltak gjennomføres. Ellers må det gjennomføres mer detaljert ROS-analyse for eventuelt å avkrefte risikonivået. For tiltak i røde felt skal det utarbeides ROS-analyse før tiltak kan godkjennes. Tilhøve raude felt Tilhøve gule felt For hendelser som ligger i gul sone må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som råd er. Det kan være naturlig også å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av enda flere risikoreduserende tiltak. I gul sone skal kommunen kreve ROS-analyse. Tilhøve grøne felt I utgangspunktet er hendelser i grønn sone akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Om det skal gjennomføres ROSanalyser i grønne områder må vurderes i den enkelte regulerings- og/eller byggesak. Dette betyr at som hovedregel er hendelser plassert i røde felt noe som medfører uakseptabel risiko, og at det må gjennomføres risikoreduserende tiltak av forebyggende og/eller skadebøtene karakter, slik at risikobildet kommer ned på akseptabelt nivå. Nr. Tema Sannsynleg Konsekvens Risiko Merknad / tiltak Naturfarar 1 Masseras/skred/skrentar/stup 4 4 Stupkantar må sikrast 2 Snø/isras 3 Flaum/springflo 2 3 Bygningar over øvste springflo 4 Elveflom 5 Tidevassflaum Sjå pkt. 3 6 Radongass 2 3 Tiltak iflg. byggeforskrifter 7 Vindutsette område 2 3 Tiltak iflg. byggeforskrifter 8 Nedbørutsette område 2 2 Etablering av tette flater medfører auka nedbørsavrenning til sjøen Menneske- og verksemdbaseerte farar 9 Sårbar flora 4 4 Kfr. Rapport Ambio 10 Sårbar fauna/fisk/vilt 2 3 Kfr. Rapport Ambio 11 Verneområde 12 Vassdragsområde 13 Fornminne 14 Kulturminne/miljø 15 Område for idrett/leik 16 Park/rekreasjonsområde 17 Friluftsområde 2 2 Kfr. Rapport Akvator Infrastruktur 18 Veg, bru, knutepunkt 3 3 Nytt kryss etablerast 19 Hamn, kaianlegg 2 3 Omsyn til ferjetrafikken 20 Sjukehus/-heim, kyrkje

26 26 21 Brann/sløkkevatn, politi 3 2 Sløkkevatn er etablert 22 Forsyning, kraft, vatn 3 2 Utbygging krev ekstra kapasitet 23 Tilfluktsrom Ingen krav Forurensingskjelder 24 Industri 25 Bustad/fritid 26 Landbruk 27 Akutt forureining 28 Støv og støy industri 29 Støv og støy trafikk 3 2 Utbygging medfører auka trafikk 31 Støy andre kjelder 3 2 Støy frå båttrafikk / ferje 32 Forureining i sjø 2 3 Utslepp frå båtar ikkje tillete Avrenning frå spyleplass til reinseanlegg Konrollbrønnar ved drivstofftankar 33 Forureina grunn 34 El. forsyning Andre farlege / spesielle område / forhold 35 Industriområde 36 Høgspentline 3 4 Avstand til sjøkabel / luftspenn 37 Risikofylt industri 38 Avfallsbehandling 2 2 Avfallsplan godkjent av Fylkesmannen 39 Oljekatastrofeområde 40 Spesielle fohold ved utbygging Transport 41 Ulykker med farleg gods 2 2 Kan førekomma 42 Vær/føre avgrensar tilgjenge til området 43 Ulykker i avkjørsler 2 2 Avkjørsler må ha frisikt 44 Ulykker med gåande/syklande 2 2 Gangvegar/fortau blir etablert 45 Andre ulykkespunkt 2 4 Drukningsulykker / båtulykker Risikomatrise: Konsekvens: 1. Ufarleg 2. Ein viss fare 3. Alvorleg 4. Kritisk 5. Katastrofalt Sannsyn: 5. Særs Sannsunleg 4. Mykje 3 1,9 Sannsynleg 3. Sannsynleg 21,22,29, Mindre 8,17,38,41,43,44 3,6,7,19,32 45 Sannsynleg 1. Lite Sannsynleg

27 27 Akseptkriterier: Hendelser i rødt felt: Tiltak er nødvendig Hendelser i gult felt: Tiltak må vurderes nærmere. Hendelser i grønt felt: Minimumstiltak bør gjennomføres Konklusjon Tiltak som må gjennomførast:: 1 Skrentar/stup: Skjeringar i bakkant av serviceområdet må sikrast med gjerde. Topp mur på tilkomstvegen må sikrast med autovern. 9. Sårbar flora: To raudlista artar vest for planområdet må vernast. 18 Veg Nytt kryss mot E39 må etablerast. Sikringsskinner må etablerast på moloane. 21 Sløkkevatn Hydrant blir etablert i serviceområdet. 32 Forureining i sjø Alle nye bygningar vert tilknytt offentleg avløpsanlegg. Avrenning frå spyleplass til eige reinseeanlegg. Drivstoffanlegg skal utformast i samsvar med forskrift frå DSB. Kontrollbrønnar ved drivstofftankar. 36 Høgspentline Alle tiltak nær høgspentliner må utførast i samsvar med prosedyrar godkjent av Haugaland Kraft AS. 38 Avfallsbehandling Avfallsplan må utarbeidast, og godkjennast av Fylkesmannen. 43 Ulykker i avkjørsler Frisikt må etablerast. 44 Ulykker med gåande/syklande G/S-veg langs E39 må etablerast. 45 Drukningsulykker Flytevest obligatorisk i båthamna. Stord, Rev J. TUFTELAND AS