DETALJREGULERING FRITIDSBUSTADER BØVÅGEN, GNR. 14 BNR. 10, BØMLO KOMMUNE

Transkript

1 DETALJREGULERING FRITIDSBUSTADER BØVÅGEN, GNR. 14 BNR. 10, BØMLO KOMMUNE PlanID PLANOMTALE ROS-ANALYSE Postboks 131 Sæ 20 Tlf E-post 5401 STORD Leirvik

2 2 INNHALD Planomtale ROS-analyse Vedlegg: 1. Kopi av varselbrev og annonsetekst 2. Kopi av innkomne merknader 3. Sjekklste 4. VA-plan

3 3 PLANOMTALE 1.0 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET. Planarbeidet er starta opp på initiativ av Svein Pedersen våren Føremålet med planarbeidet er å leggja til rette for justering av tomtegrenser og vegtracear, og bygging ny kai i nordre delen av området. 2.0 PLANOMRÅDET. 2.1 Lokalisering. Planområdet ligg ca. 6 km nordvest for gamle Mosterhamn sentrum, og ca. 3 km vest for Fv Areal. Planområdet utgjer i alt ca. 55 da. 2.3 Eigedomstilhøve. Innan planområdet er det fylgjande eigedommar: Gnr. Bnr. Grunneigar Adresse Lars Pedersen Steinshaugvegen 40, 5440 MOSTERHAMN , 159 Hallgeir og Kristin Koløy Rustungvegen 57, 5416 STORD , 166 Bjarne og RenatePedersen Øklandslio 133, 5414 STORD , 165 Vidar Notland Bukken Bruseveien 32, 4314 SANDNES Per Pedersen Lønningsåsen 89, 5417 STORD , 152 Olav og Marianne Botnen Markahagen 2, 4322 SANDNES , 236 Godtfred Hilt Steinsland Nyhaugveien 14 C, 5067 BERGEN , 164 Svein Pedersen Smedasundet 63, 5528 HAUGESUND

4 , 161 Bjarte Eide Pedersen Steinshaugvegen 40, 5440 MOSTERHAMN , 160 Thomas Grønås Bjørneveien 4, 4323 SANDNES , 163 Per Pedersen og Berit Kvarme Lønningsåsen 89, 5417 STORD , 235 Linda Merete Hilt Mostravegen 581, 5440 MOSTERHAMN , 235 Morten Hilt Pedersen Hestavollen 30, 5440 MOSTERHAMN Gurli Pedersen Knappahagen 7, 5414 STORD

5 2.4 Landskapsvurdering. Området er eit varierande landskap, med eit relativt flatt platå sentralt. Mot sør og nord det fjellknausar. 5

6 6 Mot vest fell terrenget bratt ned mot sjøen. Den austre delen er skogkledd, medan resten av området er prega av buskar og bergknausar. Området er solrikt, med god utsikt mot sjøen mot vest. Sjå elles luftfoto på framsida. 2.5 Strandsone. Området har ca. 250 m strandlinje mot vest. Strandsona er til dels brattlendt, med slakare parti innimellom. Heilt i nord er ein badeplass. Strandsona er delvis utbygt med naust og brygger. 2.6 Naturmangfald. Det er ingen raudlista artar innan planområdet i Artsdatabanken eller registrerte område i Naturbasen. I Artsdatabanken er det registrertein «Nær truet art», kystblåfiltlav like sør for planområdet. I Naturbasen frå Miljødepartementet er tilgrensande område mot sør registrert som «Viktige naturtyper, områder» 2.7 Friluftsinteresser. Friluftsinteressene er i all hovudsak knytt til dei som har hytter og naust innan planområdet. 2.8 Eksisterande bygningar. Innan området er fylgjande bygningar: 6 fritidsbustader. 7 naust. Det er i tillegg 5 hyttetomter og 4 nausttomter. 2.9 Kulturminne og kulturmiljø. Det er ingen kjende fronminne innan planområdet Trafikktilhøve. Området har tilkomst frå Fv 542 i aust.

7 7 3.0 PLANSTATUS. 3.1 Gjeldande reguleringsplan. Gjeldande plan er godkjent Planen viser 11 fritidsbustader og 11 naust. 3.2 Planprosess for ny reguleringsplan. Søknad om mindre endring av gjeldande reguleringsplan vart sendt på høyring Fylkesmannen meinte då at endringane ikkje kunne godtakast som mindre endring, men kravde i staden full prosess med ny reguleringsplan. Oppstartmøte med Bømlo kommune vart halde Bømlo kommune, Utval for areal og samferdsel, gav løyve til oppstart av planarbeid Melding om oppstart av planarbeid vart sendt

8 8 3.3 Merknader til oppstartmelding. Innan merknadsfristen har vi motteke i alt merknader, sjå vedlagde kopier: 1. Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen viser til fylgjande tema som må utgreiast: ROS-analyse. Strandsona område med mindre press. Naturmangfald. Fritidsbustader. Kommentar: Merknadene er ivareteke i planomtale, reguleringsplan og reguleringsføresegner. 2. Hordaland Fylkeskommune, Regionalavdelinga. Fylkeskommunen er kritisk til tiltak som er gjennomført utan gyldig plan, men er positiv til at det no vert rydda opp i planmaterialet. Dei har elles innspel om strandsone, friluftsliv og landskap. Fylkeskommunen har ikkje merknader til reguleringsendringa når det gjeld kulturminne. Kommentar: Innspela er stort sett fylgt opp i reguleringsplan og føresegner. 3. Bergen Sjøfartsmuseum. Museet har ingen merknader til planarbeidet. Dei gjer merksam på at tiltakshavaren plikter å gje melding til museet dersom ein under arbeid i sjøområda finn skipsvrak, keramikk eller andre marine kulturminne. Kommentar: Merknaden er teken inn i føresegnene. 4. Kystverket. Kystverket har ingen merknader til planarbeidet. Dei nemner at tiltak i sjø, så som bygging av kai, krev løyve etter havne- og farvannslova. Kommentar: Merknaden er teken inn i føresegnene. 5. Fiskeridirektoratet. Dei viser til to låssettingsplasser i Bøvaågen. Kommentar: Merknaden vert teken omsyn til. 6. Folkehelsekoordinatoren/Barnas representant i Bømlo kommune. Ho skriv at ålmenta må sikrast tilgang til sjøen. I tellegg at fokelhelse vert innført i plandokumenta. Kommentar: Merknaden er ivareteke i planforslaget. 7. Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

9 9 BVA har fylgjande merknader: 1. Ved utarbeiding av reguleringsplanar skal det følgje ein overordna VA-plan. 2. VA-plan må utarbeidast og godkjennast av BVA før anlegggsstart. 3. Kostnaden med framlegging og tilkopling av VA leidningar til offentleg nett må takast av utbyggjar. Kommentar: Overordna VA-plan fylgjer vedlagt.

10 PLANFORSLAGET. 4.1 Forslagsstillar. Grunneigarane ved Svein Pedersen. 4.2 Plangrenser. Plangrensene fylgjer plangrensene for gjeldande reguleringsplan. 4.3 Planstatus. Reguleringsplanen er utforma som detaljregulering, i samsvar med 12-3 i Plan- og bygningslova. 4.5 Endringar i høve til gjeldande plan. Fylgjande endringar er teken inn i den nye planen: 1. Utviding av tomt 14/156 mot nordvest.

11 Omregulering frå friluftsføremål til fritidsbustad. Grunngjeving: For å få plass til anneks på tomta. 2. Utviding av nausttomt 14/164 mot nord. Omregulering frå friluftsføremål til naust. Grunngjeving: Tomta er svært lita, og det er ynskjeleg med meir plass til naust og flytebrygge. 3. Veg og parkeringsdplass ved 14/156 er endra. Grunngjeving: For å få ei betre terrengtilpassing. 4. Gangveg mellom 14/156 og 14/144 ned til naustområde U/N/B 2. Grunngjeving: For å sikra tilkomst til nausta. 5. Veg til FF5 (14/238). Grungjeving: Tilkomst til fritidsbustad. 6. Justert tilkomstveg til 14/145 og 14/151. Grunngjeving: For betre terrengtilpassing. 7. Tilkomstveg til U/N/B 1. Grunngjeving: Tilkomstveg til naustområde. 8. Kai ved U/N/B 1. Grunngjeving: For lending av småbåtar. 9. Snuplass ved 14/146. Grunngjeving: For å sleppa å rygga tilbake. 10. Veg til 14/157 og 158 flytta til austsida av tomtene. Grunngjeving: For betre terrengtilpassing. 11. Utviding av tomt 14/145 mot sør. Grunngjeving: For å få plass til anneks på tomta. 11

12 Arealbruk. Arealtabell Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg Areal (m²) Fritidsbebyggelse-frittliggende (7) 9902,6 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (2) 1351,8 Uthus/naust/badehus (2) 1140,6 Sum areal denne kategori: 12395, Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (m²) Gangveg/gangareal (2) 104,9 Kai 314,2 Parkeringsplasser (2) 159,4 Veg (8) 2727,2 Sum areal denne kategori: 3305, Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Areal (m²) Friluftsformål (8) 37541,3 Sum areal denne kategori: 37541, Nr. 6 - Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Areal (m²) Badeområde 212,7 Ferdsel (2) 2021,4 Sum areal denne kategori: 2234,0 Totalt alle kategorier: 55476,1

13 Fritidsbustader. Planen viser 11 fritidsbustader, det same som i gjeldande plan. Tomtegrenser er endra som vistovanfor. 4.8 Naust. Planen viser 11 naust, det same som i gjeldande plan. Tomt 14/164 er utvida mot nord. 4.9 Småbåtanlegg. Det er vist 2 småbåtanlegg i planen: Eit anlegg i sør med lengde 65 m, og eit anlegg i nord med lengde 35 m Vegar og gangvegar Eksisterande tilkomstveg frå Fv542 skal nyttast. Gangvegen er ein bratt sti ned mot sjøen. Vegar og gangvegar vil vera felles trafikkareal. Vegsystemet vil vera open for ålmenta, som gangvegar Parkering. I hovudsak vil parkering føregå inne på einskilde hyttetomtene. I tillegg er eit mindre regulert parkeringsområde. Då det er eigarane av fritidsbustadene som eig nausta i området, vert det ikkje sett krav til eigen parkering for nausta Kai. Kai mot nord vil bli brukt saman med tilgrensande småbåtanlegg Friluftsområde. Mesteparten av planområdet er regulert til friluftsføremål. Dette området heng saman med større naturområde mot sør, aust og nord. Området vil vera open for ålmenta Ferdsel. Område i sjø er regulert til ferdsel heng saman med friluftsområde på land. 4,16 Badeområde. Heilt i nord er det eit badeområde i ei lita vik Barn og unge sine interesser. Fridsbustader i naturområde, med tilgjenge til sjø, er positivt for barn og unge.

14 Miljø, forurensing, radon. Auka biltrafikk vil medføra økt luftforurensing i området. Det samme vil auka trafikk av motoriserte båtar Universell utforming. Fridsbustader vil bli utforma som tilgjengeleg bueining, så langt råd er. Naustområdet U/N/B 1 vil vera tilgjengeleg for funksjonshemma Folkehelse. Området blir lagt til rette for friluftsliv og rekreasjon, noko som er positivt for folkehelsa. Tilgjenge til sjø er positivt for alle Kulturminne. Det er ikkje registrert verneverdige kulturminne i området Vassforsyning- og avløpsanlegg. Prinsippløysing for eksisterande og nye VA-anlegg er vist i vedlagt VA-plan. Vassforsyninga er basert på borehol. Spillvatn blir leia via slamavskiljarar til djupvassutslepp i sjøen. Heile VA-anlegget er privat Straumforsyning. Området er tilknytt Finnås Kraftlag sitt straumnett Renovasjon. Avfall blir levert i containerar for hytterenovasjon. 5.0 VERKNADER AV PLANEN. Planen medfører a tein kai blir etablert i området, og at ei nausttomt blir utvida. Elles er det berr mindre justeringar av grenser og vegtracear. Ålmenta får tilgjenge til sjøen, og friluftsområde på land. Planen er ikkje i strid med fiskeriinteressene. Planen krev ikkje avbøtande tiltak i høve til Naturmangfaldslova.

15 15 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) METODE FOR RISIKOVURDERING I norsk standard NS 5814 blir risiko definert slik: Uttrykker den fare som uønskede hendelser/tilstander representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes som sannsynligheten for, og konsekvenser av de uønskede hendelsene. Kriterium for sannsynlighet og konsekvens Det er brukt samme kriterier for inndeling av uønskede hendelser i sannsynlighet og konsekvens som i den overordna ROS-analysen for Askøy kommune. Intervall og kriterier er oppdaterte slik at de oppfyller kravene i teknisk forskrift (TEK 10). Følgende inndelinger for sannsynlighet skal brukes: Begrep Svært sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig Intervall Mer enn en hendelse hvert 20. år Mindre enn en hendelse hvert 20. år, men mer enn en hendelse hvert 200. år Mindre enn en hendelse hvert 200. år, men mer enn en hendelse hvert år Mindre enn en hendelse hvert år, men mer enn en hendelse hvert år Mindre enn en hendelse hvert år Konsekvensene for liv og helse, miljø, økonomi og materielle verdier, drift, produksjon og tjenesteytelse, samfunnsviktige funksjoner og troverdighet/omdømme, er vurdert etter følgende begrep: Ubetydelig Enn viss fare Alvorlig/farlig Kritisk Katastrofal Følgende inndelinger for konsekvens skal benyttes: KONSEKVENS VEKT MENNESKE YTRE MILJØ (LUFT, JORD, VATN) KATASTROFALT 5 Mer enn 5 døde, eller 25 alvorlig skadet (KBP nivå 3) KRITISK 4 Inntil 5 døde, eller fare for inntil 25 alvorlig skadde personer. (KBP nivå 2) ALVORLIG 3 Inntil 10 alvorlige personskader, eller mange mindre personskader, men med sykefravær. Vesentlige helseplager og ubehag. (KBP nivå 2) EN VISS FARE 2 Mindre skader som trenger medisinsk Varig større skade på ytre miljø Alvorlig skade av mindre omfang på ytre miljø, eller mindre alvorlig skade av stort omfang på ytre miljø Store skader på ytre miljø, men som vil utbedres på sikt. Mindre skader på ytre miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. MATERIELLE VERDIER Skadar for mer enn kr Skader mellom kr Skader mellom kr Skader mellom kr

16 16 behandling, evt. Kortere sykefravær. (KBP iva 1) Akseptkriterier Ved gjennomføring av ROS-analyse for nye utbyggingsområde skal det legges til grunn følgende akseptkriterier: Hendelser i rødt felt medfører uakseptabel risiko. Her må risikoreduserende tiltak gjennomføres. Ellers må det gjennomføres mer detaljert ROS-analyse for eventuelt å avkrefte risikonivået. For tiltak i røde felt skal det utarbeides ROS-analyse før tiltak kan godkjennes. Tilhøve raude felt Tilhøve gule felt For hendelser som ligger i gul sone må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som råd er. Det kan være naturlig også å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av enda flere risikoreduserende tiltak. I gul sone skal kommunen kreve ROS-analyse. Tilhøve grøne felt I utgangspunktet er hendelser i grønn sone akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Om det skal gjennomføres ROSanalyser i grønne områder må vurderes i den enkelte regulerings- og/eller byggesak. Dette betyr at som hovedregel er hendelser plassert i røde felt noe som medfører uakseptabel risiko, og at det må gjennomføres risikoreduserende tiltak av forebyggende og/eller skadebøtene karakter, slik at risikobildet kommer ned på akseptabelt nivå. Nr. Tema Sannsynleg Konsekvens Risiko Merknad / tiltak Naturfarar 1 Masseras/skred/skrentar/stup 2 3 Skrentar/stup må sikrast 2 Snø/isras 3 Flaum/springflo 2 3 Bygningar over øverste springflo 4 Elveflom 5 Tidevassflaum 2 3 Sjå pkt. 3 6 Radongass 2 3 Tiltak iflg. byggeforskrifter 7 Vindutsette område 2 3 Tiltak iflg. byggeforskrifter 8 Nedbørutsette område 3 2 Etablering av tette flater medfører auka nedbørsavrenning Menneske- og verksemdbaseerte farar 9 Sårbar flora 10 Sårbar fauna/fisk/vilt 11 Verneområde 12 Vassdragsområde 13 Fornminne 14 Kulturminne/miljø Ingen registreringar 15 Område for idrett/leik 16 Park/rekreasjonsområde 17 Friluftsområde 2 2 Friluftsområde blir noko redusert Infrastruktur 18 Veg, bru, knutepunkt

17 17 19 Hamn, kaianlegg 20 Sjukehus/-heim, kyrkje 21 Brann/sløkkevatn, politi 2 2 Utbygging krev sløkkevatn Ekstra vatn kan hentas frå sjø 22 Forsyning, kraft, vatn 3 2 Utbygging krev ekstra kapasitet 23 Tilfluktsrom Ingen krav Forurensingskjelder 24 Industri 25 Bustad/fritid 26 Landbruk 27 Akutt forureining 28 Støv og støy industri 29 Støv og støy trafikk 2 2 Utbygging medfører auka trafikk Liten ÅDT, låg fartsgrense 31 Støy andre kjelder 2 2 Støy frå båtar 32 Forureining i sjø 2 3 Ingen utslepp frå båtar er tillete 33 Forureina grunn 34 El. forsyning Andre farlege / spesielle område / forhold 35 Industriområde 36 Høgspentline 37 Risikofylt industri 38 Avfallsbehandling 2 2 Blir levert i containerar for hytteavfall 39 Oljekatastrofeområde 40 Spesielle fohold ved utbygging Transport 41 Ulykker med farleg gods 42 Vær/føre avgrensar tilgjenge til området 43 Ulykker i avkjørsler 2 2 Avkjørsler må ha frisikt 44 Ulykker med gåande/syklande 2 2 Redusert fart i området 45 Andre ulykkespunkt 2 3 Båtulykker. Obligatorisk med flytevest i båt Risikomatrise: Konsekvens: 1. Ufarleg 2. Ein viss fare 3. Alvorleg 4. Kritisk 5. Katastrofalt Sannsyn: 5. Særs sannsunleg 4. Mykje sannsynleg 3. Sannsynleg 8,22 2. Mindre 17,21,29,31, 1,3,5,6,7,32,45 sannsynleg 38,43,44 1. Lite sannsynleg Akseptkriterier:

18 18 Hendelser i rødt felt: Tiltak er nødvendig Hendelser i gult felt: Tiltak må vurderast nærare. Hendelser i grønt felt: Minimumstiltak bør gjennomførast Stord, J. TUFTELAND AS