Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling

Transkript

1 Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling

2 Familier med barn med ekstremt selektivt kosthold Vi vet at det er mye bekymring relatert til utilstrekkelig og / eller ensformig ernæring hos barnet Studier viser at ernæringsutfordringer rammer % av barn og unge med ASF.

3 Temaer Måltidsrytme Hvor mye mat trenger barn? Mat og næringsstoffer Utfordringer ved selektivt kosthold Praktiske eksempler, kasuistikker Hva er godt nok? Ernæringstiltak Kosttilskudd Strategisk ernæringsarbeid

4 God måltidsrytme danner gode rammer Måltidene danner rammene omkring de daglige rutinene/gjøremålene God måltidsrytme hjelper til åholde blodsukkeret stabilt. Med god måltidsrytme blir det lettere å spise passe mye For barn anbefales 2-3 timer mellom måltidene For eksempel 3 hovedmåltider og 1 2 mellommåltider

5 Hvordan fåen god måltidsrytme? Tilby måltider til samme tid og med trygge og kjente rammer. Det er lurt åavtale faste spisetider ogsåi helger og ferier Sett av tid til måltider Begrens spisetiden til 30 minutter Unngå snacks og søte drikker mellom måltidene

6 Hvor mye måbarnet spise? Når barn vokser «som forventet», har god trivsel og overskudd til aktivitet/lek, betyr det at de regulerer inntaket i forhold til behovet sitt. Åvokse som forventet betyr åfølge sine percentilkurver for vekt og høyde

7 Percentilkurver

8 Blodprøver kan ogsågi nyttig informasjon Vitamin D Vitamin A Jern Serum jern og Serum ferritin B12 og folsyre Sink

9 Typisk selektivt kosthold Noen av de matvarene som ofte inngår: -knekkebrød/kjeks, Cornflakes, brød uten hele korn, pasta, yoghurt, melk, pommes frites, pannekaker, potet snacks Noen av de matvarene som ofte utelates: - frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk

10 Helsedirektoratets kostråd 1.Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

11 Kroppen trenger næringsstoffer(ikke bestemte matvarer)! De «nye»kostrådene er matvarebaserte. Enklere for de fleste (?), men gir det mer bekymring for noen?

12 sukker fett protein fiber mineraler karbohydrat vitaminer energi Hva inneholder maten?

13 Although many children with ASD did not consume the recommended intakes of certain nutrients, this is also the case for the spanish child population in general Mari-Bauset et al, J Autism Dev Disord (2015) 45:

14 Hva spiser alle andre? Det gjennomsnittlige inntaket av vitaminer og mineraler var høyere enn, eller på nivå med anbefalingene for daglig tilførsel, med unntak av vitamin E, jern og vitamin D for både jenter og gutter. Kostholdet har noen klare helsemessige svakheter. Særlig inneholder kosten for mye fett, mettede fettsyrer og tilsatt sukker, og for lite matvarer som er rike påkostfiber som grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker. Kosthold blant 4-åringer. Ungkost-2000, Helsedirektoratet 2002

15

16 Kosthåndboken, Helsedirektoratet 2012

17 Kostregistrering på9 år gammel gutt Frokost:30 g tørre Cheerios Et glass eplenektar Lunsj:2 skiver kneipp med Nugatti 2,5 dl lettmelk Mellom: En Sprett yoghurt Et grønt eple 2,5 dl lettmelk Middag:2 pannekaker med 2 ss jordbær syltetøy 2,5 dl lettmelk Kvelds:en skive kneip med Nugatti 2 store håndfull potetgull 2,5 dl sjokolademelk Ca kcal hvorav 15 E% protein og 60 E% karbohydrat

18 Vurdering, gutt 9 år Tilstrekkelig inntak av energi, protein og mange næringsstoffer med unntak av jern og vitamin D. Ogsålavt inntak av flerumettet fett. Anbefalte tiltak: Gradvis introduksjon av annen pålegg som leverpostei (stabburets), kaviar, brunost. 5 ml tran og 3 ml Neofer flytende

19 Fullverdige kosttilskudd til barn og ungdom

20 Ikke fullverdige kosttilskudd Også tilsatt selen, jod, sink Inneholder antioksidanter fra 7 grønnsaker i tillegg til vitaminer Erstatning for grønnsaker?

21 MIVITOTAL (helsekost) Inneholder de fleste vitaminer, mineraler og sporstoffer bortsett fra jern. Inneholder noe kalsium med for lite til å betrakte som egnet tilskudd Dosering: 15 ml barn 30 ml større barn + voksne

22 Kalsium

23 Omega 3: Anbefalt dosering hos friskebarn er 1 1,2 g daglig 5 ml gir 1,8 g omega-3 5 ml standard tran gir 1,2 g omega-3 8 ml gir 2 g omega-3 5 ml omega-3 tran gir 1,7 g omega-3

24 Jern tilskudd Inneholder 15 mg jern / 20 ml Barn < 3 år; 5 ml Inneholder 9 mg jern / ml Barn 6 12 år: 10 ml Barn >12 år: 10 ml x 2

25 7 år gammel gutt Frokost: inntil 3 beger vanilje yoghurt Lunsj: Et beger vanilje yoghurt SFO: et beger vanilje yoghurt Middag: 4 5 beger vanilje yoghurt kvelds: 1 2 beger vanilje yoghurt Drikke: noen slurker vann i løpet av dagen 1 2 dl «Solrik»drikk Kosttilskudd: 5 ml selolje, 15 ml Mivi total, 5 ml Neofer flytende, 2 ts Benefiber Ca kcal hvorav 14 % protein, 30 % tilsatt sukker, 2 % flerumettede fettsyrer.

26 Spis sukker og søt mat som et krydder i den daglige kost. Tilsatt sukker bør bidra med maks 10 % av det daglige energibehov Dette betyr: 6 åring (1500 kcal): Inntil 17 sukkerbiter 12 år gammel gutt (2000 kcal): Inntil 25sukkerbiter

27 Eksempel tilsatt sukker i mat Barn 5 år Maks 35 g* 1 skive med Nugatti g sukker 10 g * 17 sukkerbiter 2 dl saft 16 g 1 glass sjokomelk 1 porsjon søt frokostblanding 9 g 12 g 1 sprett yoghurt 10 g Til sammen 57 g (28 s.b.)

28 Yoghurt er ingen sukkerbombe for barn Tilsatt sukker i en barneyoghurt: ca. 8 g (4 sukkerbiter) proteiner sink Kalsium jod fosfor magnesium B-vitaminer: riboflavin og B12 Lavt innhold av omega3, Vitamin C og D, tiamin, selen og jern

29 Vurdering av «yoghurt dietten» Akseptabelt i forhold til sukker grunnet næringsrik «innpakning» Akseptabelt i.f.t. alle vitaminer mineraler og sporstoffer (OBS! tilskudd). Noe lavt i.f.t. enumettede og flerumettede fettsyrer. Doble dosen selolje til 10 ml Væske? Beregnet behov dl. (ca 12 dl væske gjennom maten). Manko på3 4 dl

30 Småspist gutt (5 år) Frokost: et polarbrød med smør Lunsj: 2 frokost knekkebrød med kaviar Mellom: en banan + en fruktyoghurt Middag: 6 stk kylling nuggets. 2 dl eplejuice ca annenhver dag Kvelds: en croissant Kosttilskudd: ingen Drikke for øvrig: vann Vurdering: ca 1100 kcal hvorav 14 E% protein. (anbefalt 1350 kcal). Minus 250 kcal per dag. Lav Vitamin C + D, kalsium, jern, sink, selen, jod, fiber

31 Vekstkurver til småspist gutt Igangsatt ernæringstiltak

32 Ernæringstiltak, gutt 5 år Bytte til Husmanns knekkebrød Knekkebrød med leverpostei til kvelds som alternativ til croissant Pannekaker (1/3 dl fint sammalt hvete), sprøstekt bacon som alternativer til middag Energiholdig drikker til hvert av hovedmåltidene: Biola til lunsj (barnehage) og kvelds; eplejuice til middag; appelsinjuice til frokost. (ca 400 kcal) Tilskudd av tran og Sana-sol

33 Berikning og energitilskudd Ta utgangspunkt i hva barnet liker og mestrer Tenk energitett mat -berike med ekstra olje, margarin, og fløte der mulig Unngå lettprodukter Næringsdrikk i matlagingen vafler, pannekaker, smoothie

34 Fullverdige næringsdrikk til små barn Resource Minimax Nutrini drink Frebini

35 Fullverdige næringsdrikker til større barn

36 Næringspulver ikke fullverdig + 2,5 dl 600 kcal

37 Saftbaserte næringsdrikk OBS! Ikke fullverdige og inneholder kumelk protein Appelsin 250 kcal og 8 g protein pr boks Eple Bringebær & solbær Pære og kirsebær

38 Tenk ukonvensjonelle måltidssammensetninger Brød og pålegg kan spises hver for seg Det er ingen mat som MÅspises til frokost, eller som ALDRI kan spises til middag.? Bare en matrett påtallerken om gangen

39 Ernæringsbehandling, dietter Åutelate matvarer fra kostholdet gir konsekvenser ernæringsmessig, psykososialt, praktisk, økonomisk Kasein-og glutenfri diett; ikke entydige resultater i forskning. Måvurderes individuelt. Oppfølging og evaluering. Alltid vurdere kostnad og nytte??

40 For lite og for mye Ca. 30 % av barn og unge med autismespekterforstyrrelser utvikler overvekt. Årsaker kan være relatert til angst (42 56 %), og depresjon, lite fysisk aktivitet, ugunstig valg av mat. Til motsetning er forekomsten av anorexia nervosa med overdrevet trening heller ikke ukjent.

41 Godt ernæringsarbeid ved ekstremt selektivt kosthold og autismespekter-forstyrrelser Før man kan komme i posisjon til åjobbe videre med maten kreves en grunnleggende forståelse og innsikti hvorfor barnet spiser de valgte matvarer og hvorfor barnet har eliminert andre matvarer fra kosten. Tverrfaglig tilnærming. Etablering av struktur / rutiner omkring barnet slik at hverdagen hjemme og i barnehage / skole blir forutsigbar. Godt samarbeid med nære omsorgspersoner

42 Retten til åbestemme Retten til åvelge hva og hvor mye man spiser, grunnleggende rettighet som alle har uavhengig av alder og fungering Åbestemme over hva, når og hvor man skal spise & drikke er et viktig for selvstendighet, og det er våre egne matvaner er veldig personlige Åendre matvaner er svært krevende for mange De fleste trenger gode argumenter for åbli overbevist om at endringer er nødvendig?

43 Litteratur Clinical paedietric dietetics, Vanessa Shaw/Margaret Lawson, Blackwell publishing kap 26 Feeding problems in children a practical guide. Angela Southall/Anthony Schwartz, Radcliffe medical press (2000) kap 9 Pre-feeding skills. Suzanne E Morris/Marsha D Klein. Therapy skill builders, kap. 27 A comparison of food refusal related to characteristics of food in children with autism spectrum disorder and typically developing children.kristie L Hubbard et al, 2014 Nutritional status of children with autism spectrum disorders (ASDs): A casecontrol study. Salvador Mari-Bauset et al, 2015 Nutritional deficiencies and overweight prevalence among children with autism disorder. Shmaya et al, 2014 Eating behaviors, Diet quality, and gastrointetinal symptoms in children with autism spectrum disorders: A brief review. Tanja V.E.Kral et al, 2013.

44 Foredragene blir lagt ut på vår hjemmeside OM OSS Avdelinger B Barnehabilitering