Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta

Transkript

1 Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta Versjon

2 Kvalitetskontroll Utkast til plan utarbeidd av Fylkestannlegen Dato Versjon 1.0 Fylkestannlegen Dato

3 Innhald 1. ADMINISTRATIV DEL Mål for beredskapsplanarbeidet Oppbygging av planen Gyldigheit og revisjon ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING Generelle beredskapsprinsipp Prinsipp for ansvars- og oppgåvefordeling i beredskapsarbeidet i fylkeskommunen Organisering av beredskapen i tannhelsetenesta Ressursar og støtte i beredskapsarbeidet Fylkeskommunen som leigetakar samarbeid med huseigar Opplæring og øvingar VARSLING OG INFORMASJONSHANDTERING Varsling Loggføring og rapporteringsliner Informasjonsberedskap INNSATSPLANAR Plan for psykososial omsorg Innsatsplan 1 - skade/død på tilsett eller pasient/besøkande Innsatsplan 2 - brann, eksplosjon og evakuering Innsatsplan 3 - truslar, vald, terror eller gisseltaking Innsatsplan 4 - kriminell handling utført av tilsett i teneste Innsatsplan 5 - Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Innsatsplan 6 - Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell) 24 Vedlegg 1 Varslingsplan ved ulykke/akutt sjukdom (oppslag på alle klinikkar) Vedlegg 2 Varslingsliste tannhelsetenesta Vedlegg 3 Varslingsliste sentral beredskapsleiing Vedlegg 4 Varslingsliste sentraladministrasjonen/støtteressursar Vedlegg 5 Viktige telefonnummer Vedlegg 6 Mal for loggføring Vedlegg 7 Mal for møtereferat/evaluering Vedlegg 8 Forenkla branninstruks - distriktstannklinikk Vedlegg 9 Sjekkliste ved truslar

4 1. Administrativ del 1.1 Mål for beredskapsplanarbeidet Målet med beredskapsplanarbeidet er ei førebyggande, effektiv og god krisehandtering i tannhelsetenesta. Beredskapsplanen for tannhelsetenesta for tannhelsetenesta byggjer på den sentrale Beredskapsplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt av kriseplanleiinga den 15. februar Beredskapsplanen for tannhelsetenesta speglar retningslinjene som er lagt i den sentrale beredskapsplanen, og er tilpassa tannhelsetenesta sin organisasjon og tenestestruktur. 1.2 Oppbygging av planen Administrativ del inneheld mål, rutinar for oppdatering og vedlikehald av planen (kap. 1). Ansvars- og oppåvefordeling beskriv beredskapsprinsipp, ansvars- og rollefordeling og overordna organisering av tannhelsetenesta ved beredskapssituasjonar (kap. 2). Varsling og informasjonshandtering gjer nærare greie for hovudprinsipp og praktisk tilnærming til handtering og oppfølging av kriser og ulykkeshendingar (kap. 3). Innsatsplanar for ulike typar krisesituasjonar med tiilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell som skal handtere hendinga (kap. 4) Vedleggsdel med varslingslister, mal for loggføring og møtereferat, sjekkliste og plan for psykososial omsorg. 1.3 Gyldigheit og revisjon Gyldig versjon av beredskapsplanen for tannhelsetenesta er alltid å finne på Møre og Romsdal fylkeskommune si intranettside ( Planen skal reviderast ved alle større endringar i planføresetnadane, og ved ein hovudrevisjon annakvart år. I samanheng med evalueringar av hendingar og øvingar, skal behov for endringar i planverket alltid vurderast. Ansvar for revisjon av beredskapsplanen for tannhelsetenesta er lagt til fylkestannlegen. Varslingslistene reviderast når det skjer endringar i kven som har dei ulike funksjonane. 4

5 2. Ansvars- og oppgåvefordeling 2.1 Generelle beredskapsprinsipp Beredskaps- og sikkerheitsarbeidet er basert på fire hovudprinsipp: 1. Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret i ein normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendingar. 2. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen ein opererer med under kriser, skal vere mest mogleg lik den ein har i det daglege. 3. Nærhetsprinsippet: Hendingar skal handterast på lågast mogelege nivå i organisasjonen. 4. Samvirkeprinsippet: Den som har ansvaret for ei krise har og ansvaret for å sikre best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. 2.2 Prinsipp for ansvars- og oppgåvefordeling i beredskapsarbeidet i fylkeskommunen Beredskap er eit leiaransvar: Fylkesrådmannen o er beredskapsansvarleg og har det overordna administrative ansvaret for beredskapsarbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune. o er beredskapsleiar og har ansvar for å leie fylkeskommunen si handtering av beredskapssituasjonar når dei oppstår. o si leiargruppe utgjer saman med fylkeshovudverneombodet og personalsjefen, beredskapsplanleiinga. Fylkestannlegen har ansvar for utarbeiding, revisjon, opplæring og øvingar knytt til beredskap og krisehandtering i tannhelsetenesta. Fylkestannlegen skal leie handteringa av beredskapssituasjonar i tannhelsetenesta. Overtannlegen i kvar kompetanseregion har ansvar for at beredskapsarbeidet blir følgd opp i kompetanseregionen og skal bistå fylkestannlegen i handteringa av beredskapssituasjonar i eigen kompetanseregion. Klinikkleiaren har ansvar for at beredskapsarbeidet blir følgd opp på klinikken og skal bistå fylkestannlegen/overtannlegen i handtering av beredskapssituasjonar på klinikknivå. Beredskap er alle tilsettes ansvar: 1. Det er også alle tilsette sitt ansvar å vise aktsemd, og melde frå om alvorlege hendingar eller situasjonar som kan utvikle seg til å bli alvorlege. 2. Det er viktig med tidlegast mogleg varsling. Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite. 5

6 2.3 Organisering av beredskapen i tannhelsetenesta BEREDSKAPSLEIING TANNHELSETENESTA Beredskapsleiar tannhelsetenesta Fylkestannlegens beredskapsstab Fylkestannlege Anthony Normann Valen Stedfortreder: Administrasjonsleiar Morten Larsen Fylkestannlege Anthony Normann Valen Administrasjonsleiar Morten Larsen Rådgivar Ingrid Walstad larsen Overtannlege frå berørt kompetanseregion: Overtannlege Bjørn Eggen (Kristiansund) Overtannlege Tone Nord (Molde) Overtannlege Are Kristofer Hjeltnes (Ålesund) Overtannlege Hege Myklebust Vartdal (Søre Sunnmøre) Fylkestannlegen skal handtere alvorlege hendingar i tannhelsetenesta: Beredskapsstaben kan supplerast med andre tilsette på fylkestannlegens kontor, klinikkleiar(ar) og/eller ressurspersonar frå sentraladministrasjonen etter type hending og kor den inntreff. Fylkestannlegen skal iverksette beredskapsplanen for tannhelsetenesta når ei uforutsett hending kan medføre store konsekvenser for tannhelsetenesta på kort eller lang sikt. Iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta inneber at fylkestannlegen samlar eige beredskapsstab for å ivareta informasjon, tiltak og leiing ved den aktuelle krise-/ulykkessituasjonen. Ved iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta skal alltid sentral beredskapsleiing varslast. Fylkestannlegen ber om bistand frå sentral beredskapsleiing ved behov, og informerer/rapporterer til sentral beredskapsansvarleg (fylkesrådmannen). Sjølv om sentral beredskapsleiing har/overtar den overordna kriseleiinga, vil fylkestannlegen/lokal beredskapsleiing fortsatt ha det primære oppfølgingsansvaret ovanfor eigne tilsette og for at eiga verksemd raskast mogleg kjem tilbake i normal drift. Den sentrale beredskapsleiinga skal handtere situasjonar som påverkar heile/store delar av organisasjonen, hendingar som omfattar fleire avdelingar, og hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil sentral beredskapsleiing etablerast, i tillegg til fylkestannlegens beredskapsstab. Sentral beredskapsleiing skal være eigar av krisen. 2.4 Ressursar og støtte i beredskapsarbeidet I krise- og beredskapssituasjonar kan tannhelsetenesta ha behov for bistand frå støttegrupper med spesialkompetanse. Det vil vere i situasjonar der man har behov for rådgiving, supplering av kompetanse og ressursar, samt konkret hjelp til handtering av delar av situasjonen. Dei administrative einingane juridisk avdeling, personalseksjonen, informasjonsseksjonen og IT-seksjonen vil vere ressurs og støtte i beredskapssituasjonar på lokalt og sentralt nivå, slik dei er i normale driftssituasjonar. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen vil vere ein ressurs for klinikklokala. IT-seksjonen har ikkje ei døgnvaktordning for kritiske IT-avvik, men IT-leiar og IT-nestleiar kontaktast dersom det er nødvendig. 6

7 2.5 Fylkeskommunen som leigetakar samarbeid med huseigar Dei fleste tannklinikkane held til i leigde lokale. Ei hending vil difor raskt kunne berøre huseigar og event. andre leigetakarar/brukarar av bygget. Overtannlege må i samarbeid med klinikkleiar sørgje for å etablere gode samarbeidsrutiner med huseigar for å sikre at beredskapssituasjonar blir handtert føreseieleg og samordna. Tilsette på klinikkane må forhalde seg til huseigar sine eventuelle beredskapsplanar, men varsle overtannlege/fylkestannlege i samsvar med innsatsplanar (jfr. kap. 4) i situasjonar som berører tilsette og/eller pasientar/besøkande. Lokale beredskapsplanar (utarbeidd av huseigar) for bygning/delar av bygning som klinikken har tilhald i skal vere vedlagt beredskapsplanen for tannhelsetenesta på den enkelte klinikk. 2.6 Opplæring og øvingar Alle tilsette i tannhelsetenesta skal ha kjennskap til fylkeskommunens beredskapsarbeid, beredskapsplanen for tannhelsetenesta og kor den er tilgjengeleg i elektronisk versjon. Dette skal inngå i opplæringa ved tilsetting. Den enkelte tilsette skal: o kjenne sine eigne oppgåver i ein krise-/ulykkessituasjon. o kjenne Møre og Romsdal fylkeskommune sine oppgåver i ei krise-/ulykkessituasjon. o kjenne varslingsrutinar internt i eininga, og dei overordna varslingsrutinar for fylkeskommunen. o kjenne til huseigar/utleigar sin eventuelle beredskaps-/evakueringsplanar Tilsette med spesiell rolle i beredskapsarbeidet skal: o øve spesielt på si eiga rolle. o trene på varsling, organisering og handtering. Tilsette som har ein leiarfunksjon i ein krise-/ulykkessituasjon, skal: o gjennomføre skrivebordsøving/planspill årleg. o gjennomføre varslingsøving, minimum ein gong pr. år. o øve på informasjonsberedskap (gjelder spesielt tilsette som vil ha ei rolle ovafor media, dei bør få reell trening). 7

8 3. Varsling og informasjonshandtering 3.1 Varsling Hovudprinsipp for varsling: Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite. Varsling skal følgje dei etablerte styringslinene: TILSATT -> KLINIKKLEIAR -> OVERTANNLEGE -> FYLKESTANNLEGE Mottatt varsel om krise/ulykke skal alltid meldast nærmaste leiar. Fylkestannlege skal vurdere om det er behov for å setje i verk beredskapsplanen for tannhelsetenesta. Ved iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta skal det alltid varslast til sentral beredskapsleiar, beredskapskoordinatoren og informasjonssjefen. Ved krise/ulykke skal fylkestannlege vurdere om det er behov for å varsle sentral beredskapsleiar med omsyn til: o om det er en situasjon som kan medføre overgang til auka beredskap o om det av andre årsaker skal gis informasjon til sentral beredskapsleiar (fare for omdømmetap, behov for informasjonsstøtte frå sentraladministrasjonen ev. behov for ekstra ressursar frå sentralt nivå) Overtannlege/klinikkleiar skal varsle eigne tilsette. Ved behov skal fylkestannlege varsle eksterne aktørar. Ved auka beredskap skal fylkesordføraren (fylkesutvalet) varslast. Sjå vedlagte varslingsplan/lister. 3.2 Loggføring og rapporteringsliner Loggføringa skal komme i gang så snart som mogleg. Fylkestannlegen er ansvarleg for å setje i verk loggføring på sitt nivå, og utnemner ein person som er ansvarleg for loggføringa under alle krisens fasar. Loggførar er i første rekke ansvarleg for å dokumentere informasjon som kjem fram under statusmøta i fylkestannlegens beredskapsstab, samt å gjere denne informasjonen tilgjengeleg. Loggføringsmal føreligg som vedlegg. Huskeliste loggførar: Ha fokus på faktainformasjon og vedtekne tiltak. Ikkje ver redd for å bryte inn i diskusjonen, du er leiarstøtte, ikkje berre sekretær. Noter helst om faktainformasjon er bekrefta/ubekrefta. Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til andre einingar i fylkeskommunen, og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. Når situasjonen har roa seg: Samanfatt loggen slik at den kan inngå som grunnlag for evaluering og rapportering. Loggførar deltek på evalueringsmøtet og førar referat frå dette. 3.3 Informasjonsberedskap Medviten informasjonsberedskap skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon utøvast profesjonelt og effektivt og bidreg til å avgrense hendinga sine skadeverknader. 8

9 I ein krisesituasjon vil ein ha fleire informasjonskjelder, ofte med motstridande eller forskjellig informasjon. Det er derfor viktig å berre vidareformidle informasjon som er stadfesta av politiet eller klarert av beredskapsleiinga. Kva kan ein seie? Kommunikasjon om ulykkesårsak, hendingsforløp, skadde og døde er primært politiets ansvar. Gi berre informasjon som er stadfesta og frigitt av politiet. Fortell sanninga. Vis openheit. Vis medkjensle og ansvar. Unngå omgåingar og unnskyldningar. Ikkje diskuter skuldspørsmål. Ver klar på kven som skal uttale seg og kven som kan gi bakgrunnsinformasjon i alt som gjerast. Prioriter fokuset i kommunikasjonen i denne rekkjefølgja: Menneske Miljø/omgivnader Materielle verdiar Marknad/økonomi Organisering av informasjonsberedskapen Fylkesrådmannen har det overordna informasjonsansvaret i beredskapssituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune. I praksis skal det handterast slik: Tannhelsetenesta sin beredskap Ved hendingar i tannhelsetenesta som er omfatta av beredskapsplanen for tannhelsetenesta, er fylkestannlegen informasjonsansvarleg. Overtannlegen, evnetuelt også klinikkleiar, kan tildelast informasjonsoppgåver etter hendingas omfang og etter fylkestannlegens vurdering. Informasjonsseksjonen skal orienterast om krisa så snart som råd. Beredskapsleiar vurderer om det trengs informasjonsassistanse frå informasjonssjefen. Sentral beredskap Ved hendingar som vert omfatta av sentral beredskapsplan, er fylkesrådmann informasjonsansvarlig. Ansvaret vert handtert i samråd med, og med støtte frå informasjonssjef. Kriseinformasjon Informasjonsseksjonen skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon vert utøvd profesjonelt og effektivt. Informasjonsseksjonen skal bidra til å avgrense hendinga sine skadeverknader, og er tillagt ansvar for å innkalle eigen kriseinformasjonsstab og sikre at sentralbord er bemanna. Seksjonen kan opprette informasjonssenter og pressesenter med bakgrunn i kriseinformasjonsplanen. 9

10 4. Innsatsplanar Det er ikkje mogleg å lage ei uttømmande liste over alle situasjonar som fører til auka beredskap. Gjennomførte risikovurderingar er utgangspunkt for å skilje mellom hendingar som skal handterast i tannhelsetenesta og slike som kan føre til auka beredskap: Fylkestannlegen handterer, men sentral beredskapsleiing varslast - Arbeidsulykke på klinikken med personskade på tilsett eller pasient - Enkeltdødsfall på tilsett som følgje av ulykke, sjølvmord eller dødsfall som skjer på arbeidsplassen. - Innbrot/ran i eigne lokale. - Mindre brann i eigne lokale utan personskade - Eksteremvær som hindrar transporttilgang til klinikkar - Svikt i kritiske system for klinikkdrifta, som elektrisitet, telefon og IKT - Hendingar/ulykker med radioaktive kjelder som røntgenapparat m.m. - Tilsett er sakna på tenestereise Sentral beredskapsleiing etablerast i tillegg til lokal beredskapsleiing - Større brann/eksplosjon med personskadar og/eller store materielle tap. - Gisseltaking, skyteepisodar, bombetrugslar e.l. - Større ulykke med personskadar/dødsfall der tilsette frå fleire avdelingar er involvert. - Større hendingar som har ramma både fylkeskommunen og nære samarbeidspartnarar. - Hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga. Det er utarbeidd 6 operative innsatsplaner som rettar seg mot nærare definert risikofaktorar, og som beskriv korleis dei som kjem oppi krisesituasjonar skal opptre, og korleis ansvaret blir fordelt mellom dei ulike nivå og aktørane som har sentrale roller i ei krise. Innsatsplanane omfattar: Skade død på tilsett eller pasient/besøkande på klinikken Brann, eksplosjon og evakuering Truslar, vald, terror eller gisseltaking Kriminell handling utført av tilsett i teneste Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Ansvars-/oppgåvenivå fargekoding i innsatsplanane Fylkesnivå Fylkesrådmann/sentral kriseleiing Avdelingsnivå Fylkestannlege Kompetanseregionsnivå Overtannlege Klinikknivå Klinikkleiar Plan for psykososial omsorg Psykososial omsorg ein en viktig del av handtering av både større ulykker og mindre kriser. Det å blir godt tatt vare på vil bidra til å dempe etterverknader etter ei alvorleg hending. Beredskap for psykosoial omsorg er basert på dei same hovudprinsippa som resten av beredskapsplanen for tannhelsetenesta: Dette inneber at kriser i utgangspunktet skal løysast lokalt. Ved større kriser skal dei lokale einingane trekke inn ressursar og søke bistand frå den sentrale beredskapsleiinga. Det er utarbeidd eigen Plan for psykososial omsorg i fylkeskommunen som omhandlar: Varsling og mobilisering av beredskapsinnsatsen i fylkeskommunen opp mot politi og kommunalt hjelpeapparat innan psykososial omsorg. Innsatsplanar for psykososial omsorg med tilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell når det gjeld handtering av hendinga. Planen er i sin heilheit tilgjengeleg for nedlasting på intranettsidene vedr. beredskap: 10

11 Innsatsplan 1 - skade/død på tilsett eller pasient/besøkande KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som Akutt skade, sjukdom og død hos tilsette eller pasient. Uoversiktlege situasjonar kor dette er potensielt alvorleg, men ikkje bekrefta Skadeomfang og Kan innebere at tilsette/pasientar får alt frå moderate til livstruande konsekvensar skader, eller dør. Kan få direkte påverknad på tenesteproduksjon fordi tilsette ikkje kan møte på jobb. Kan påverke andre tilsette gjennom at dei er direkte eller indirekte berørt av hendinga, og i ein periode ikkje er i stand til å møte på jobb/skole, eller fungere normalt her. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande og kollegaer. Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger som vedlegg Viktig informasjon Dødsfall som ikkje er relatert til jobb, og som ikkje utløyser bruk av Beredskapsplanen for tannhelsetenesta, handterast i tråd med retningslinjer gitt i plan for Psykososial omsorg. Plan for Psykososial omsorg gir også informasjon om rutinar rundt minnestund, gravferd m.m.. Ved yrkesskade MÅ den tilsette oppsøke helsetenesta så raskt som mogleg, om ikkje kan ein miste retten til ytingar/erstatning. Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortrolig informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må derfor behandlast deretter både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut. 1. Skade/død på tilsett eller pasient/besøkande på klinikken Utført Merknad KLINIKKLEIAR/TILSETTE PÅ KLINIKKEN/DEN SOM OPPDAGAR HENDINGA 1 Ring om nødvendig naudetatane: - Brann Politi Ambulanse Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Sikre skadestaden og yt nødvendig førstehjelp. 4 Varsle din næraste overordna. 5 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 11

12 1. Skade/død på tilsett eller pasient/besøkande Utført Merknad FYLKESTANNLEGE /OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast i sektoren og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Sjølv i tilfelle kor fylkestannlegens beredskapsstab ikkje møtast fysisk, skal fylkestannlegen orientere sentral beredskapsgruppe om situasjonen. Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Opplys kontaktinformasjon til pårørande til politi/sjukehus ved alvorleg skade/død (ikkje kontakt pårørande sjølv). Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og event. pasientar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor) etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 3 Ved akutt død eller personskade på tilsett i teneste skal følgjande varslast: Arbeidstilsynet Sektorverneombod Verneombod i regionen Tillitsvalt NAV på meldeskjema for yrkesskade 4 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. 12

13 Innsatsplan 2 - brann, eksplosjon og evakuering KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse følgje av brann, eksplosjon, lekkasje av giftig, brannfarleg eller eksplosiv gass, eller andre hendingar som medfører at personer raskt må fjernast frå bygg/område. Skadeomfang Kan innebere at tilsette/pasientar får alt frå moderate til livstrugande skader. og Kan medføre at deler av bygg/område må stengast av. konsekvensar Kan få direkte verknad på tenesteproduksjon som følgje av at informasjonsressursar og/eller bygningsmasse går tapt. Kan medføre stort informasjonsbehov hos tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligg som vedlegg Viktig Ved brann, eksplosjon og gasslekkasjar gjer brannvesenet om nødvendig søk i informasjon bygning etter person og skadeopphav. Ved personskade/død på tilsett i samanheng med brann, eksplosjon og evakuering skal Innsatsplan 1 følgjast 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad KLINIKKLEIAR BRANNVARSLING EVKUERINGSVARSLING 1 Brannvarsling til brannvesenet på tlf Brannvarsling i bygg skjer automatisk eller via brannmeldar, og beskjed går direkte til brannvesenet.* Ved observasjon av ild eller røyk i klinikken og automatisk brannvarsling ikkje fungerar, ring 110. Evakueringsplan må utarbeidast for kvar enkelt klinikk i samråd med huseigar/utleigar. Klinikkleiar ser til at evakuering av klinikken skjer etter oppsett plan Evakuering av andre grunnar enn brann/gassalarm bør skje i samråd med politiet (t.d. ved bombetrussel eller gisseltaking). Tilsette som oppheld seg på behandlingsromma skal umiddelbart lukke vindu, evakuere pasientar ut av rommet og stenge døra til behandlingsrommet. Om mogleg forlet klinikkleiar klinikken som siste person og skal sjekke at alle er evakuert. Heis SKAL ikkje nyttast ved branntilløp, brann eller røykutvikling. Pasientar/besøkande, som ikkje fysisk kan evakuerast ned trapp/ut av klinikklokala, skal så lenge som forsvarleg bli verande saman med ein tilsett i den mest brannsikre delen av klinikken i påvente av at brannvesnet føretar den endelege evakueringa. Klinikkleiar varslar overtannlege/fylkestannlege så snart evakueringa er fullført (sjå vedlegg) Ved personskade varslast sjukehuset på tlf. 113 Møte og informere brannvesenets utrykningsleiar Vere tilgjengeleg for utrykningsleiar og personell frå driftsavdelinga. Bistå med å forhindre at folk går inn i bygningen før politiet eller brannvesenet gir klarsignal Varsle overtannlege/fylkestannlege. Utafor arbeidstid (15:30-07:30): Ved brannalarm varslast huseigar automatisk. 13

14 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 3 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. 14

15 Innsatsplan 3 - truslar, vald, terror eller gisseltaking KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Truslar om vondsinna handling, eksempelvis bombetrussel. Funn av bombeliknande gjenstand. Knivstikking el. skyting. Fysiske terrorhandlingar som gisseltaking. Kidnapping. Skadeomfang og Kan innebere at tilsette/pasienter/besøkande får alt frå moderate konsekvensar til livstruande skader. Kan medføre at deler av bygget må stengast av. Kan medføre stort informasjonsbehov hos tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet. Kan medføre stort behov for oppfølging og psykososial omsorg for dei berørte i etterkant Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger som vedlegg Viktig informasjon Politiet gjer trusselvurderingar og leiar aksjonen. Om hendinga fører til skade på personar, sett i verk innsatsplan 1, Skade på elev/tilsett. Om hendinga krev evakuering, sett i verk innsatsplan 2, Brann, eksplosjon og evakuering. Om hendinga setter teknisk infrastruktur ut av spill, sett i verk innsatsplan 6, Bortfall av kritisk infrastruktur. Om det er snakk om mindre alvorlege trusselhendingar, der enkelttilsette blir utsatt for psykisk press eller vanskelege situasjonar, så dekkast dette av Innsatsplan for truslar og trakassering som ligg under Plan for psykososial omsorg Anna Vedlagt denne innsatsplanen ligg sjekkliste ved truslar og signalementsskjema. Dessa skjema kan skrivast ut og oppbevarast i ekspedisjonane og andre steder som kan vere utsatt. 15

16 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad KLINIKKLEIAR/DEN SOM MOTTAR TRUSSEL 1 Ved innringt trussel: VER ROLIG VER VENNLEG Sjekkliste ved trussel IKKJE AVBRYT DEN SOM RINGER LYTT NØYE!! Ta fram skjemaet "Sjekkliste ved trussel", ev. berre noko å skrive på. Om mogleg, få ein kollega til å ringe politiet parallelt. Om samtalen ikkje blir broten, still spørsmål etter sjekklista. Få den som ringer til å gjenta mest mogleg av det han/hun seier. Ved trussel mottatt elektronisk (via e-post, nettsamfunn osv.), utagerande personar, funn av bombeliknande gjenstand, gisseltaking, kidnapping o.l.: Varsle som vist under. Om bombe eller mistenkeleg gjenstand oppdagast skal den ikkje rørast! 2 Ved pågåande livstruande vald (knivstikking, skyting e.l) Oppstår situasjonen på venterommet, skal alle umiddelbart rømme ut gjennom naudutgang i klinikklokala (lengst unna venterommet) Oppstår situasjonen inne på klinikken (behandlingsrom), skal alle umiddelbart rømme klinikken i motsatt retning, dersom det let seg gjere. Dersom det blir opplevd for farleg å rømme klinikken, bli på behandlingsrommet og lås døra/barrikader den frå innsida. Bli der til politiet kjem. Har du ikkje moglegheit til å rømme eller barrikadere deg, gøym deg. Så snart gjerningspersonen har forlatt klinikken, skal skadde få førstehjelpsbehandling VARSLING 1 Ring Politiet Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle overtanlege/fylkestannlege. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 16

17 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og event. pasientar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor) etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 3 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. 17

18 Innsatsplan 4 - kriminell handling utført av tilsett i teneste KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Innsatsplanen dekker hendingar som: Beskriving Tilsett utøver grov maktmisbruk ovanfor tilsett/pasient. Tilsikta handling/sabotasje utført av tilsett: o Tjuveri av fylkeskommunen sin eigedom (fysisk materiell, data). o Tjuveri av samarbeidspartnarars eigedom (fysisk materiell, data). o Manipulering av data (opplysningar). o Kriminelle handlingar, tilsikta og utilsikta, som bryter med norsk lov, fylkeskommunens eller samarbeidspartnarars retningsliner og som difor kan ha medieinteresse. o Grove kriminelle handlingar der kollegaer blir berørt av det som har skjedd. Skadeomfang og konsekvensar Straffeforfølging av tilsett. Oppretting av personalsak. Tap av omdømme. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pasientar, pårørande, kollegaer og samarbeidspartnarar. 4 Kriminell handling utført av tilsett i teneste Utført Merknad KLINIKKLEIAR/DEN SOM OPPDAGAR, ELLER TEK I MOT VARSEL OM HENDINGA 1 Ring om nødvendig naudetatane: - Politi Ambulanse Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle overtannlege/fylkestannlege. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 18

19 4 Kriminell handling utført av tilsett i teneste Utført Merknad FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Om ein tilsett i fylkeskommunen har begått kriminell handling i teneste skal personalseksjonen ved personalsjefen varslast. Saker som kan generere stort informasjonsbehov, varslast til informasjonsseksjonen ved informasjonssjefen. Alle saker som fører til at fylkeskommunen melder ein tilsett til politiet, skal rapporterast til sentral beredskapsleiing ved beredskapsansvarleg/beredskapskoordinator. 3 Ved hendingar der tilsette er berørt av hendinga, vurderer fylkestannlegen behov for oppfølging av den enkelte. Personalseksjonen ved personalsjefen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga handterast. Bistå politiet med informasjon om involverte tilsette og elevar. Legg til rette for politiets etterforsking av saka. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handteringa av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/seksjonsleiarar løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleder. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsetter og pasientar som er berørt av hendinga. 6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. 19

20 Innsatsplan 5 - Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Utbrot av pandemisk influensa. Omfattande utbrot av matbåren, vatnbåren eller luftbåren sjukdom som mage/tarminfeksjonar og legionella der smittekjelda kan sporast til fylkeskommunen. Utslipp/søl av smittefarleg materiale Fare for omfattande utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi. Skadeomfang og Ekstraordinært fråvær av tilsette. konsekvensar Stor innsats for å finne smittekjelda (t.d. ved legionellautbrot) Deler av verksemda stansar eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre stort informasjonsbehov og mye frykt Ressursar Viktig informasjon Mindre utbrot (for eksempel smittsam hjernehinnebetennelse hos tilsett) handterast av lokal beredskapsleiing (følgjer retningsliner frå smittevernlege i kommunen). Alle omfattande utbrot leiast av sentral beredskapsleiing. Ved (fare for) store utbrot av smittefarleg sjukdom vil Pandemigruppa tre saman og drøfte fylkeskommunen sin handtering. Pandemigruppa vil ha ein rådgjevande funksjon for lokal og sentral beredskapsleiar under handtering av situasjonen. Ved utslipp frå laboratorium eller dyrestall, skal laboratorieansvarlege bistå i et ekspertteam for å vurdere farlegheitsgrad og tiltak. Alle som er ansvarleg for laboratorium med spesiell risiko skal difor finnast i lokale varslingslister. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter, både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut. 20

21 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad Pandemisk influensa 1 Varsel om at en pandemisk influensa er i vente kjem frå helsemyndigheitene. På eit stadium i prosessen der ein begynner å førebu tiltak for ulik utvikling av pandemien, trer fylkeskommunens beredskapsleiing saman. Beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon. Tiltaksplanen vedtakast av sentral beredskapsleiing og vidareformidlast til lokale beredskapsleiarar. 2 Sentral og lokale beredskapsleiarar er ansvarlege for at råd om tiltak settast i verk. 3 Fylkestannlegen førebur korleis ein situasjon med stort sjukefråvær blant tilsette skal handterast for å kunne oppretthalde mest mogleg normal drift. 4 Informasjon om utviklinga styrast av nasjonale helsemyndigheiter, og det bør visast til informasjon frå desse framfor å leggje ut informasjon sjølv. Mindre sjukdomsutbrot (ein eller få er ramma av smittefarleg sjukdom) 1 Det kan være aktuelt å sette i verk ringvaksinering, medisinering eller andre tiltak blant dei som har vært fysisk nær den eller de som har fått ein smittsam sjukdom. Fylkestannlegen/overtannlege har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon. Om fylkeskommunen har behov for råd i en konkret sak, er det legevakta i kommunen som er varslingspunkt for kommunelege og smittevernlege. 2 Det er fylkestannlegen som er ansvarleg for å koordinere informasjon og tiltak dersom det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for næraste kollegaer til ein tilsett. Større smitteutbrot der årsaken kan knytast til fylkeskommunal verksemd/bygg der fylkeskommunen er leigetakar 1 Større hendingar der fylkeskommunen kan vere eigar av årsaka til utbrotet handterast av sentral beredskapsleiing. Om det er ei enkel klinikk som er ramma, går fylkestannlege inn i sentral beredskapsleiing. Ved legionella-utbrot, mistanke om vannbåren sjukdom, eller sjukdom spreidd via ventilasjonssystemet koplast huseigar/ansvarleg for drift av bygga inn. 2 Om smittespreiinga har skjedd/mistenkast å ha skjedd frå laboratorium/arbeid med eller frakt av potensielt smittefarleg stoff, skal ein straks søke kontakt med ansvarleg for den aktuelle aktiviteten. 21

22 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE 1 Handtere enkeltutbrot av smittsam sjukdom der det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak ovanfor næraste kollegaer til ein tilsett. Mindre hendingar kan handterast ved at informasjonsseksjonen og personalseksjonen sentralt bistår lokal beredskapsleiing med ressursar og råd. Kommunens smittevernlege avgjer behov for tiltak. 2 Ved utbrot av pandemisk influensa følgjast retningslinene frå kommunale/nasjonale helsemyndigheiter. 3 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 4 Ved hendingar i utlandet Opprett kontakt med dei frå tannhelsetenesta som er i landet der smitteutbrotet har oppstått. Følg råd frå helsemyndigheitene (Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ev. kommunens smittevernlege) i forhold til om personell bør kallast heim til Norge. Etterspør ev. helsehjelp på staden via forsikringsselskapa til dei reisande Kontakt ev. Utanriksdepartementet for bistand til dei reisande. 5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og klinikkleiar(ane) løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette og pasient/besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. 22

23 Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. 23

24 Innsatsplan 6 - Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell) KVA TEMA OMFATTAR INNSATSPLANEN Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Bortfall av strøm for heile eller deler av bygget som kan få kritiske konsekvensar for infrastrukturen. Bortfall av kritiske IT- system som nettverk, eksternweb, telefon, e-post m.m. som kan få kritiske konsekvensar for drift eller handtering av beredskapssituasjonar. Tap av kritisk bygningsmasse for en periode. Mangel på nøkkelpersonell, for eksempel som følgje av streik. Skadeomfang og Kan medføre at deler av verksemda stanser eller må leggjast om konsekvensar for ein periode. Kan medføre eskalering til større hendingar ved at ventilasjon og/eller kjøling svikter. Kan medføre informasjonsbehov, både hos tilsette og media. Ressursar Viktig informasjon IT-seksjonen leiar arbeidet med å finne og rette feil. Om hendinga krev evakuering, nytt innsatsplan 2, Brann, eksplosjon og evakuering 24

25 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Automatisk varsling av tekniske avvik 1 Normalt vil ein feil i teknisk infrastruktur bli oppdaga av overvakingssystemet for driftsanlegget og bli handtert av huseigar/utleigar. IT-seksjonen vil motta varsel om svikt i eigen infrastuktur og handtere dette. Manuell varsling 1 Ikkje alle sviktsituasjonar blir oppdaga automatisk. Ein svikt i kritisk infrastruktur varslast slik: IT-tekniske avvik I arbeidstida varslast alvorlege IT-avvik til IT-seksjonen sin supporttelefon Utanom arbeidstid varslast leiar/nestleiar på IT-seksjonen. IT oppnemner ansvarleg(e) person(ar) som leiar og prioriterergjenoppretting av drift. Utført Merknad Sjå vedlagte varslingsliste. Andre tekniske avvik I arbeidstida/utanom arbeidstid varslast huseigar/utleigar og overtannlege, som varslar vidare til fylkestannlegen avhengig av alvorlegheitsgrad. Eit varsel bør innehalde: 1. Kven varslar 2. Kva har skjedd 3. Kor har det skjedd 4. Omfang/konsekvensar 2 Vurderer om hendinga kan handterast innan rimeleg tid. Ved større utfall av kritisk infrastruktur på klinikken varslast: 1. Fylkestannlegen, som igjen varslar: 2. Sentral beredskapsleiar/beredskapskoordinator ved omfattande hendingar som kan strekke ut i tid. 3. Informasjonsseksjonen ved informasjonsleiaren, for raskt å nå ut med informasjon. 4. Eventuelt andre berørte institusjonar 5. Ved behov for evakuering skjer dette i h.h.t. beredskapsplanen for tannhelsetenesta/lokal evakueringsplan, ev. i samråd med brannvesenet. 6. Om bygg/område må evakuerast, nyttast dei same rutinane som ved brannevakuering. 3 Handtering i samsvar med instruksar og lokale beredskapsplaner, teknisk beredskap for bygget klinikken har tilhald i. Sjå innsatsplan 2: Brann, eksplosjon og evakuering 25

26 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) FYLKESTANNLEGE/OVERTANNLEGE 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med klinikkleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn fylkestannlegens beredskapsstab. Ved iverksetting av BEREDSKAPSPLANEN FOR TANNHELSETENESTA skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil fylkestannlege og event. administrasjonsleiar el. overtannlege inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Fylkestannlegen si rolle er å handtere konsekvensane av bortfallet på best mogleg måte. Vektlegg følgjande i handteringa: Dersom bortfall av IKT-ressursar: Avklar med IT om moglegheiter for alternativ infrastruktur. Avklar handteringa av den driftsmessige situasjonen med overtannlege/knikkleiarar med tanke på ambulering o.a. ekstraordinære driftstiltak. o Be om jamleg statusrapportering frå overtannlege/klinikkleiar for å minimere negative driftsmessige konsekvensar. Avklar handteringa av situasjonen med personalseksjonen om bortfall av personell i vesentleg grad verkar inn på ordinær drift. Halde beredskapsleiinga og alle overtannlegar løpande orientert. Vurder å opne ekspedisjonstelefon (fylkestannlegens kontor) etter normal arbeidstid. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på trass av hendinga. 5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider Beredskapsplanen for tannhelsetenesta ved behov. Utført Merknad 26

27 Vedlegg 1 Varslingsplan ved ulykke/akutt sjukdom (oppslag på alle klinikkar) 27

28 Vedlegg 2 Varslingsliste tannhelsetenesta (Oppdatert pr ) Fylkestannlege TLF. Mob. Fylkestannlege Anthony Normann Valen Administrasjonsleiar Morten Larsen Overtannlege Kristiansund kompetanseregion Bjørn Eggen Molde kompetanseregion Tone Nord Ålesund kompetanseregion Are Kristofer Hjeltnes Søre Sunnmøre kompetansregion Hege Myklebust Vartdal Klinikkleiar Kristiansund kompetanseregion DTK Kristiansund Bjørn Eggen DTK Aure Turid Grønning DTK Averøy Bjørn Eggen DTK Vågland Sølvi Hanssen DTK Rindal Kristine Ree DTK Smøla Tore Grøsvik DTK Sunndalsøra Grete Gussiås DTK Surnadal Sølvi Hanssen DTK Tingvoll Anja Michaelis Molde kompetanseregion St. Carolus Marie Harstad DTK Batnfjorden Kirsti Kristoffersen DTK Eide Katrine Finholt DTK Eidsvåg Heidi Gomes DTK Elnesvågen Malgorzata Puzinowska-Zawada DTK Midsund Dirk Milz DTK Vestnes Lene Beate Baade Fiksdal DTK Åndalsnes Tone Nord Ålesund kompetanseregion DTK Spjelkavik Marit Halkjelsvik DTK Bjørgvin Ase Steinsbu DTK Harøy Paul Edmund Steinshamn DTK Langevåg Ester Kristiansen DTK Ørskog Claudius Zeesing DTK Stranda Julianne Langelo Hole DTK Sykkylven Berte Helen Støylen Hole DTK Valderøy Stephanie Zickau DTK Valldal Markus Haberberger DTK Vatne Linda Pettersen Søre Sunnmøre kompetanseregion DTK Fiskå Irene Løvoll DTK Fosnavåg Gerd Rødseth DTK Hareid Eli Limstrand DTK Larsnes Kristin Våge DTK Ulsteinvik Gunn-Randi Solstad DTK Volda Anita Åkre