BEREDSKAPSPLAN ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE

Transkript

1 ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE Studieprogram for: ST: Studiespesialisering EL: Elektrofag ID: Idrettsfag SA: Service og samferdsel / IKT Servicefag TAF: Tekniske allmenne fag PB: Påbygging til generell studiekompetanse BEREDSKAPSPLAN ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Web: Holsekerdalen 180 Holsekerdalen ulstein.vgs@mrfylke.no ULSTEINVIK 6065 ULSTEINVIK

2 Side 2 Innhald: Introduksjon Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Brann, eksplosjon og evakuering Truslar, vald, terror og gisseltaking Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, straum, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Instruks loggførar Instruks beredskapskoordinator Vedlegg Plan for psykososial omsorg Branninstruksar Førstehjelp og basal hjerte-lungeredning Varslingsliste Viktige telefonnummer Mal for loggføring Mal for møtereferat etter beredskapshending Sjekkliste ved trussel... 36

3 Side 3 Introduksjon Målet med denne planen er å gi grunnlag for ei effektiv og god krisehandtering Møre og Romsdal fylkeskommune, både på lokalt og sentralt nivå. Planen skal avklare grensesnitt og forventningar ovafor avdelingar/fagseksjonar/administrative einingar, og ovafor eksterne samarbeidspartnarar og redningsetatane. Denne planen er styrande for beredskapsleiinga lokalt her ved skulen. Lokal beredskapsleiing skal handtere mindre omfattande hendingar som har tilknyting til avdeling/administrativ eining. Beredskapsleiar vurderer og ev. avgjer at lokal beredskapsplan trer i kraft og varslar sentral beredskapsansvarleg via fylkesutdanningssjefen. Lokal beredskapsleiing ber om bistand frå sentral beredskapsleiing ved behov, og informerer/rapporterer til sentral beredskapsansvarleg (fylkesrådmannen). Sjølv om sentral beredskapsleiing har/overtar den overordna kriseleiinga, vil lokal beredskapsleiing fortsatt ha det primære oppfølgingsansvaret ovafor eigne tilsette og elevar. Ved hendingar som påverkar drift, vil den lokale beredskapsleiinga ha oppfølgingsansvar for at eiga verksemd raskast mogleg kjem tilbake i normal drift. Planverket skal reviderast ved alle større endringar i planføresetnadane, og er gjenstand for ein hovudrevisjon annakvart år. I samanheng med evalueringar av hendingar og øvingar skal behov for endringar i planverket alltid vurderast. Varslingslista skal reviderast når det skjer endringar i kven som har dei ulike funksjonane. Organiseringa av beredskapsgruppa er slik: LOKAL BEREDSKAPSLEIING Beredskapsleiar lokal Rektor Vara: Assisterande rektor Beredskapsstab lokalt Leiar for berørt eining Vara: Ass.rektor HMS-koordinator, lokal (ass.rektor) Vara: Avd.leiar Loggførar (ass.rektor) Stedfortreder: Avd.leiar Beredskapsstaben vil verte supplert med ressurspersonar etter type hending og kor den inntreff. Teknisk driftsleiar er med i beredskapsstaben, med IT-ansvarleg som vara. Ressurs frå sentralt nivå ved behov. Eksempelvis frå informasjon, personal, IT e.a..

4 Side 4 Det er utarbeidsa seks innsatsplanar som skildrar intern handtering av dei mest tenkelege krisene som kan ramme skulen. Beredskapsgruppa sine arbeidsoppgåver og roller er definerte i innsatsplanane. Sjølv om beredskapsgruppa har eit særskilt ansvar, er beredskap alle sitt ansvar. Det er alle tilsette sitt ansvar å vise aktsemd, og melde frå om alvorlege hendingar eller situasjonar som kan utvikle seg til å bli alvorlige. Det er viktig med tidlegast mogleg varsling. Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite. Leiinga, Ulstein vgs

5 Side 5 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Skildring Innsatsplanen dekker hendingar som Skadeomfang og konsekvensar Akutt skade, sjukdom og død hos elevar, tilsette eller besøkande, både i Norge og i utlandet. Uoversiktlege situasjonar kor dette er potensielt alvorleg men ikkje stadfesta. Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate til livstruande skader, eller dør. Kan få direkte påverknad på gjennomføring av undervisning eller prosjekt fordi tilsette ikkje kan møte på jobb. Kan påverke andre tilsette og elevar, gjennom at dei er direkte eller indirekte råka av hendinga, og i ein periode ikkje er i stand til å møte på jobb/skule, eller fungere normalt her. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande, medelevar og kollegaer. Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar er i vedlegg Viktig informasjon Dødsfall som ikkje er relatert til jobb/skule, og som ikkje utløyser bruk av beredskapsplanen, handterast i tråd med retningslinjer gitt i plan for Psykososial omsorg. Plan for Psykososial omsorg gir også informasjon om rutinar rundt minnestund, gravferd m.m.. Ved yrkesskade MÅ den tilsette oppsøke helsetenesta så raskt som mogleg, om ikkje kan ein miste retten til ytingar/erstatning. Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må derfor behandlast deretter både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut.

6 Side 6 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Utført Merknad DEN SOM OPPDAGAR HENDINGA/TILSETTE PÅ STADEN 1 Ring om nødvendig naudetatane: - Brann Politi Ambulanse Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Sikre skadestaden og eventuelt utfør nødvendig førstehjelp. 4 Varsle din næraste overordna. 5 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt).

7 Side 7 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING- REKTOR ER LOKAL BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Sjølv i tilfelle kor lokal beredskapsleiing ikkje kan møtast fysisk, skal lokal beredskapsleiar orientere beredskapsgruppa om situasjonen. Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Opplys kontaktinformasjon til pårørande til politi/sjukehus ved alvorleg skade/død (ikkje kontakt pårørande sjølv). Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. Loggføring: Sjå til at loggføring blir sett i verk og fulgt opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver 2 Ved store ulykker på fylkeskommunen sine område, der naudetatane er involvert: Sjå varslingsliste Opprette kontakt med teknisk driftsleiar og be om jamleg statusrapportering. Teknisk driftsleiar er stadleg leiar og vil ivareta kontakt og samordning med eksternt (brannvesen, politi, lege/sjukehus) og internt (teknisk beredskapsgruppe) hjelpeapparat. 2 Ved hendingar utafor eigne lokale, i Norge Opprett kontakt med stadleg leiar og be om jamleg statusrapportering. Behov for representant frå avdelinga må vurderast saman med sentral beredskapsleiar.

8 Side 8 3 Ved hendingar i utlandet Kontakt alltid sentral beredskapsleiar ved hendingar i utlandet. Sjekk at ambassade/konsulat er varsla. Utanriksdepartementet bistår med råd og rettleiing 4 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg fylgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Hjelp politiet med informasjon om tilsette og elevar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Vurder å bemanne skulen sitt sentralbord/ekspedisjon etter normal arbeidstid. Hald beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er råka av hendinga. Personalseksjonen kan kontaktast for hjelp til psykososial omsorg for dei som er råka. Sjå plan for psykososial omsorg 5 Ved akutt død eller personskade på elev og/eller tilsett i teneste skal fylgjande varslast: Arbeidstilsynet (elev/tilsett) HMS-ansvarleg/hovudverneombod (elev/tilsett) Lokalt verneombod (tilsett) Tillitsvalt (tilsett) NAV på meldeskjema for yrkesskade (elev/tilsett) 6 Når situasjonen er avklart går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

9 Side 9 2. Brann, eksplosjon og evakuering 2 BRANN, EKSPLOSJON OG EVAKUERING Skildring Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse som følgje av brann, eksplosjon, lekkasje av giftig, brannfarleg eller eksplosiv gass, eller andre hendingar som medfører at personer raskt må fjernast frå bygg/område. Skadeomfang og konsekvensar Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate til livstrugande skader. Kan medføre at deler av bygg/område må stengast av. Kan få direkte verknad på undervisning eller tenesteproduksjon som ein følgje av at informasjonsressursar og/eller bygningsmasse går tapt. Kan medføre stort informasjonsbehov hos elevar, tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet Ressursar Vedlegg: Branninstruksar for elevar Branninstruksar for tilsette Oppgåve og ansvarsfordeling ved brann Viktig informasjon Ved brann, eksplosjon og gasslekkasjar gjer brannvesenet om nødvendig søk i bygning etter person og skadeopphav. Ved personskade/død på elev og/eller tilsett i samanheng med brann, eksplosjon og evakuering skal Innsatsplan1 fylgjast.

10 Side 10 2 BRANN, EKSPLOSJON OG EVAKUERING Utført Merknad BRANNVARSLING - EVAKUERINGSVARSLING 1 Brannvarsling utafor bygg skjer av publikum, tilsette eller elever til brannvesenet på tlf Brannvarsling i bygg skjer automatisk eller via brannmeldar, og beskjed går direkte til brannvesenet. Teknisk dritsleiar er brannvernleiar og ser til at evakuering av bygning(ar) skjer etter oppsett instruks. Brannvernleiar tek kontakt med brannvesenet på tlf. 110 og er hovudansvarleg for koordinering av tiltaka. Utafor arbeidstid (15:30-07:30) Ved brannalarm varslast teknisk drifteleiar automatisk. Ass.rektor og rektor vert også varla. Representant for vaktgruppa vil kunne vere på bygget ca. 10 minutt etter at alarmen har gått. Vaktgruppa varslar beredskapsleiinga (beredskapsleiar eller beredskapskoordinator) når dei kjem til bygget og har avklart at det ikkje er falsk alarm. NB! Evakuering av andre grunnar enn brann/gassalarm bør skje i samråd med politiet (eks. ved bombetrussel eller gisseltaking). 2 BRANN, EKSPLOSJON OG EVAKUERING Utført Merknad TEKNISK DRIFTSLEIAR 1 Identifisere skadestad ved brannsentral, ringe brannvesenet på tlf. 110 Ved personskade varslast sjukehuset på tlf. 113 Ta på identifikasjonsvest Møte og informere brannvesenet sin utrykningsleiar Kalle inn eiga beredskapsgruppe ved behov for bistand til å sikre bygning, samt utføre feilretting og skadereduksjon. Vere tilgjengeleg for utrykningsleiar Bistå med å forhindre at folk går inn i bygninga før politiet eller brannvesenet gir klarsignal

11 Side 11 2 BRANN, EKSPLOSJON OG EVAKUERING Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING REKTOR ER LOKAL BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med teknisk driftsleiar for å få situasjonsskildring. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre råka institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg fylgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er råka av hendinga. Personalseksjonen kan kontaktast for bistand til psykososial omsorg for dei som er råka.

12 Side 12 5 Når situasjonen er avklara går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgong til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det skal utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

13 Side Truslar, vald, terror og gisseltaking 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Skildring Innsatsplanen dekker hendingar som: Skadeomfang og konsekvensar Truslar om vondsinna handling, eksempelvis bombetrussel. Funn av bombeliknande gjenstand. Skyting på skulen Fysiske terrorhandlingar som gisseltaking. Kidnapping. Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate til livstruande skader. Kan medføre at deler av skulebygget må stengast av. Kan medføre stort informasjonsbehov hos elevar, tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet. Kan medføre stort behov for oppfølging og psykososial omsorg for dei berørte i etterkant Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar er i vedlegg Viktig informasjon Politiet gjer trusselvurderingar og leiar aksjonen. Om hendinga fører til skade på personar, sett i verk innsatsplan 1, Skade på elev/tilsett. Om hendinga krev evakuering, skal dette gjerast etter rutine munnleg presentert til personalet ved skulestart. Om hendinga setter teknisk infrastruktur ut av spel, sett i verk innsatsplan 6, Bortfall av kritisk infrastruktur. Om det er snakk om mindre alvorlige trusselhendingar, der enkelttilsette blir utsatt for psykisk press eller vanskelege situasjonar, så er dette dekka av Innsatsplan for truslar og trakassering som ligg under Plan for psykososial omsorg Anna Vedlagt denne innsatsplanen ligg sjekkliste ved truslar og signalementsskjema. Skjemaet kan skrivast ut og oppbevarast i ekspedisjonen og andre stadar som kan vere utsatt.

14 Side 14 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad DEN SOM MOTTEK TRUSSEL 1 Ved innringt trussel: VER ROLIG VER VENNLEG IKKJE AVBRYT DEN SOM RINGER Sjekkliste ved trussel Om bombe eller mistenkeleg gjenstand vert oppdaga skal den ikkje rørast! LYTT NØYE!! Ta fram skjemaet "Sjekkliste ved trussel", ev. berre noko å skrive på. Om mogleg, få ein kollega til å ringe politiet parallelt. Om samtalen ikkje blir broten, still spørsmål etter sjekklista. Få den som ringer til å gjenta mest mogleg av det han/ho seier. Ved trussel motteke elektronisk (via e-post, nettsamfunn osv.), utagerande personar, funn av bombeliknande gjenstand, gisseltaking, kidnapping o.l.: Varsle som vist under. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad VARSLING 1 Ring Politiet Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle din næraste overordna. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt).

15 Side 15 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING Rektor er lokal beredskapsleiar 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med teknisk driftsleiar. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå råka eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre råka institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Ved hendingar utafor eigne lokale, i Norge Opprett kontakt med stadleg leiar og be om jamleg statusrapportering. Behov for representant frå avdelinga må vurderast saman med sentral beredskapsleiar. 3 Ved hendingar i utlandet Sjekk at ambassade/konsulat er varsla. Utanriksdepartementet bistår med råd og rettleiing 4 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og elevar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga.

16 Side 16 Vurder å bemanne skulen sitt sentralbord/ekspedisjon etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er råka av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Når situasjonen er avklart går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

17 Side Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste 4 KRIMINELL HANDLING UTFØRT AV ELEV/TILSETT I TENESTE Innsatsplanen dekker hendingar som: Skildring Skadeomfang og konsekvensar Ressursar Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett: Tjuveri av fylkeskommunen sin eigedom (fysisk materiell, data). Tjuveri av samarbeidspartnarar sin eigedom (fysisk materiell, data). Manipulering av data (opplysningar). Kriminelle handlingar, tilsikta og utilsikta, som bryter med norsk lov, fylkeskommunens eller samarbeidspartnarars retningsliner og som difor kan ha medieinteresse. Grove kriminelle handlingar der medelevar/kollegaer vert råka av det som har skjedd. Straffeforfølging av tilsett/elev. Oppretting av personalsak. Tap av omdømme. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande, medelevar, kollegaer og samarbeidspartnarar. Viktig informasjon Ved hendingar i utlandet må ein varsle ved behov forsikringsselskapet til den/dei involverte, ambassade/konsulat, og ev. Utanriksdepartementet (UD). Om utanlandsk politi er kopla på hendinga, skal også norsk politi varslast. Om politiet er inne i saka, skal all informasjon koordinerast med politiet.

18 Side 18 4 KRIMINELL HANDLING UTFØRT AV ELEV/TILSETT I TENESTE Utført Merknad DEN SOM OPPDAGAR ELLER TEK I MOT VARSEL OM HENDINGA 1 Ring om nødvendig naudetatane: 112 Politi 110 Brann 113 Ambulanse 2 Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle din nærmaste overordna. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 5 Ved hendingar i utlandet: Varsle lokalt politi og norsk politi. Varsle ev. forsikringsselskapet til den/dei involverte, ambassade/konsulat og Utanriksdepartementet.

19 Side 19 4 KRIMINELL HANDLING UTFØRT AV ELEV/TILSETT I TENESTE Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING REKTOR ER BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå råka eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing. Ekstern varsling og mobilisering: Varsle ev. andre råka institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Om ein tilsett i fylkeskommunen har begått kriminell handling i teneste skal personalseksjonen ved personalsjefen varslast. Om ein elev har gjort seg skuldig i ei kriminell handling i tilknyting til fylkeskommunen/skulen, skal utdanningsavdelinga ved fylkesutdanningssjefen varslast. Saker som kan generere stort informasjonsbehov, må varslast til informasjonsseksjonen ved informasjonssjefen. Alle saker som fører til at fylkeskommunen melder ein elev eller tilsett til politiet, skal rapporterast til sentral beredskapsleiing ved beredskapsansvarleg/beredskapskoordinator. 3 Ved hendingar der elevar/tilsette er råka av hendinga, vurderer lokal beredskapsleiing behov for oppfølging av den enkelte. Personalseksjonen ved personalsjefen må kontaktast for bistand til psykososial omsorg for dei som er råka. 4 Ved hendingar i utlandet

20 Side 20 Om lokalt politi er kopla inn, vurder behov for å kontakte forsikringsselskap, ambassade/konsulat eller Utanriksdepartementet for råd og rettleiing. 5 Lei den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga vert handtert. Hjelp politiet med informasjon om involverte tilsette og elevar. Legg til rette for politiet si etterforsking av saka. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handteringa av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/seksjonsleiarar løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er råka av hendinga. 6 Når situasjonen er avklart går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte, inklusiv sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

21 Side Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi 5 SPREIING AV SMITTE OG UTBROT AV SMITTEFARLEG SJUKDOM/PANDEMI Skildring Innsatsplanen dekker hendingar som: Utbrot av pandemisk influensa. Omfattande utbrot av matbåren, vannbåren eller luftbåren sjukdom som mage/tarminfeksjonar og legionella der smittekjelda kan sporast til fylkeskommunen. Utslepp/søl av smittefarleg materiale. Fare for omfattande utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi. Skadeomfang og Ekstraordinært fråvær av både tilsette og elever. konsekvensar Stor innsats for å finne smittekjelda. Delar av verksemda stansar eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre stort informasjonsbehov og mykje frykt. Ressursar Viktig informasjon Mindre utbrot (for eksempel smittsam hjernehinnebetennelse hos ein elev) skal handterast av lokal beredskapsleiing (følgjer retningsliner frå smittevernlege i kommunen). Alle omfattande utbrot leiast av sentral beredskapsleiing. Ved (fare for) store utbrot av smittefarleg sjukdom vil pandemigruppa tre saman og drøfte fylkeskommunen si handtering. Pandemigruppa vil ha ein rådgjevande funksjon for lokal og sentral beredskapsleiar under handtering av situasjonen. Ved utslepp frå laboratorium eller dyrestall, skal laboratorieansvarlege hjelpe til i eit ekspertteam for å vurdere farlegheitsgrad og tiltak. Alle som er ansvarleg for laboratorium med spesiell risiko skal difor stå nemnt i lokale varslingslister. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter, både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut.

22 Side 22 5 SPREIING AV SMITTE OG UTBROT AV SMITTEFARLEG SJUKDOM/PANDEMI PANDEMISK INFLUENSA 1 Varsel om at ein pandemisk influensa er i vente kjem frå helsemyndigheitene. På eit stadium i prosessen der ein begynner å førebu tiltak for ulik utvikling av pandemien, trer fylkeskommunen si beredskapsleiing saman. Beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon. Tiltaksplanen skal vedtakast av sentral beredskapsleiing og vidareformidlast til lokale beredskapsleiarar. 2 Sentral og lokale beredskapsleiarar er ansvarlege for at råd om tiltak vert sett i verk. 3 Lokal beredskapsleiing førebur korleis ein situasjon med stort sjukefråvær blant tilsette skal handterast for å kunne oppretthalde mest mogleg normal drift. 4 Informasjon om utviklinga vert normalt styrt av nasjonale helsemyndigheiter, og det bør visast til informasjon frå desse framfor å leggje ut informasjon sjølv. Utført Merknad 5 SPREIING AV SMITTE OG UTBROT AV SMITTEFARLEG SJUKDOM/PANDEMI MIDRE SJUKDOMSUTBROT (EIN ELLER FÅ ER RAMMA AV SMITTEFARLEG SJUKDOM) 1 Det kan være aktuelt å sette i verk ringvaksinering, medisinering eller andre tiltak blant dei som har vært fysisk nær den eller dei som har fått ein smittsam sjukdom. Lokal beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen vert følgt opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med rettleiing og informasjon. Om fylkeskommunen har behov for råd i ei konkret sak, er det legevakta i kommunen som er varslingspunkt for kommunelege og smittevernlege. 2 Det er lokal beredskapsleiar som er ansvarleg for å koordinere informasjon og tiltak dersom det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for elevar i same klasse eller næraste kollegaer til ein tilsett. Utført Merknad

23 Side 23 5 SPREIING AV SMITTE OG UTBROT AV SMITTEFARLEG SJUKDOM/PANDEMI STØRRE SMITTEUTBROT DER ÅRSAKA KAN KNYTAST TIL FYLKESKOMMUNA SI VERKSEMD 1 Større hendingar der fylkeskommunen kan vere eigar av årsaka til utbrotet skal handterast av sentral beredskapsleiing. Om det er ei enkel avdeling/skule som er ramma, går avdelingsleiar/rektor inn i sentral beredskapsleiing. Ved legionella-utbrot, mistanke om vannbåren sjukdom, eller sjukdom spreidd via ventilasjonssystemet koplast ansvarleg for drift av bygga inn. 2 Om smittespreiinga har skjedd/mistenkast å ha skjedd frå laboratorium, dyrestall, arbeid med eller frakt av potensielt smittefarleg stoff, skal ein straks søke kontakt med ansvarleg for den aktuelle aktiviteten. Utført Merknad

24 Side 24 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING REKTOR ER LOKAL BEREDSKAPSLEIAR 1 Handtere enkeltutbrot av smittsam sjukdom der det kan vere aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for elevar i same klasse eller næraste kollegaer til ein tilsett. Mindre hendingar kan handterast ved at informasjonsseksjonen og personalseksjonen sentralt rettleier lokal beredskapsleiing med ressursar og råd. Kommunens smittevernlege avgjer behov for tiltak. 2 Ved utbrot av pandemisk influensa må ein følgje retningslinene frå kommunale/nasjonale helsemyndigheiter. 3 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med teknisk driftleiar og/eller reinhaldsleiar for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurdere personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre råka institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 4 Ved hendingar i utlandet Opprett kontakt med dei frå fylkeskommunen som er i landet der smitteutbrotet har oppstått. Følg råd frå helsemyndigheitene (Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ev. smittevernlege i kommuna) i forhold til om personell bør kallast heim til Norge. Etterspør ev. helsehjelp på staden via forsikringsselskapa til dei reisande Kontakt ev. Utanriksdepartementet for bistand til dei reisande. 5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert.

25 Side 25 Be om jamleg statusrapportering frå dei som er råka og/eller representant på staden for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane løpande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eige involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er råka av hendinga. Ved behov, hjelpe til med informasjon om tilsette og elevar (personalia og næraste pårørande). Personalseksjonen kan kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei råka. 6 Når situasjonen er avklart går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

26 Side Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, straum, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell) 6 BORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTUR OG RESSURSAR (IKT, STRAUM, VATN, BYGNINGSMASSE OG NØKKELPERSONELL). Skildring Innsatsplanen dekker hendingar som: Bortfall av straum for heile eller delar av bygget som kan få kritiske konsekvensar for infrastrukturen. Bortfall av kritiske IT- system som nettverk, eksternweb, telefon, e-post m.m. som kan få kritiske konsekvensar for drift eller handtering av beredskapssituasjonar. Tap av kritisk bygningsmasse for ei periode, eventuelt under eksamensavvikling. Mangel på nøkkelpersonell, for eksempel som følgje av streik. Skadeomfang og konsekvensar Kan medføre at deler av verksemda stanser eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre eskalering til større hendingar ved at ventilasjon og/eller kjøling sviktar. Kan medføre at eksamen ikkje kan avviklast som normalt. Kan medføre at elevar ikkje får fullført skulegangen på normert tid. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos elevar, tilsette og media. Ressursar Viktig informasjon IT-seksjonen leier arbeidet med å finne og rette feil. Om hendinga krev evakuering, nytt innsatsplan 2, Brann, eksplosjon og evakuering 6 BORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTUR OG RESSURSAR (IKT, STRAUM, VATN, BYGNINGSMASSE OG NØKKELPERSONELL). AUTOMATISK VARSLING AV TEKNISKE AVVIK 1 Normalt vil ein feil i teknisk infrastruktur bli oppdaga av overvakingssystemet for driftsanlegget (SD-anlegget) og bli handtert av teknisk driftsleiar. IT-seksjonen vil motta varsel om svikt i eigen infrastuktur og handtere dette. Utført Merknad

27 Side 27 6 BORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTUR OG RESSURSAR (IKT, STRAUM, VATN, BYGNINGSMASSE OG NØKKELPERSONELL). MANUELL VARSLING 1 Ikkje alle sviktsituasjonar blir oppdaga automatisk. Ein svikt i kritisk infrastruktur varslast slik: IT-tekniske avvik I arbeidstida varslast alvorlege IT-avvik til IT-seksjonen sin supporttelefon Utanom arbeidstid varslast leiar / nestleiar på IT-seksjonen. Utført Merknad Sjå varslingsliste. Andre tekniske avvik I arbeidstida skal sentralbordet varslast, som varslar vidare til teknisk driftsleiar. Utanom arbeidstid må ein varsle teknisk driftsleiar direkte, jf. varslingslista. Eit varsel bør innehalde: 1. Kven varslar 2. Kva har skjedd 3. Kor har det skjedd 4. Omfang/konsekvensar 6 BORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTUR OG RESSURSAR (IKT, STRAUM, VATN, BYGNINGSMASSE OG NØKKELPERSONELL). IT-ANSVARLEG/TEKNISK DRIFTSLEIAR 1 Vurderer om hendinga kan handterast innan rimeleg tid. Ved større utfall av kritisk infrastruktur som rammer heile/deler av Fylkeskommunen skal følgande varslast: 1. Lokal beredskapsleiing ved råka eining 2. Sentral beredskapsleiar / beredskapskoordinator ved omfattande hendingar som kan strekke ut i tid. 3. Informasjonsseksjonen ved informasjonsleiaren for raskt å nå ut med informasjon. 4. Eventuelt andre råka institusjonar. 5. Ved behov for evakuering skjer dette i h.h.t. lokal beredskapsplan/lokal evakueringsplan, ev. i samråd med brannvesenet. 6. Om bygg/område må evakuerast, skal dei same rutinane som ved brannevakuering nyttast. 2 Handtering i samsvar med instruksar og lokale beredskapsplanar for teknisk beredskap. Utført Merknad Sjå innsatsplan 2: Brann, eksplosjon og evakuering

28 Side 28 6 BORTFALL AV KRITISK INFRASTRUKTUR OG RESSURSAR (IKT, STRAUM, VATN, BYGNINGSMASSE OG NØKKELPERSONELL). LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Intern varsling og mobilisering: Utført Merknad Opprette kontakt med IT-ansvarleg/teknisk driftsleiar for handtering dersom dette ikkje er gjort. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal fylkesutdanningssjefen, sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå råka eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre råka institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Lokal beredskapsleiing si rolle er å handtere konsekvensane av bortfallet på best mogleg måte. Vektlegg følgjande i handteringa: Avklar med IT-ansvarleg/teknisk driftsleiar om moglegheiter for alternativ infrastruktur. Avklar handteringa av situasjonen med personalseksjonen om bortfall av personell verkar inn på ordinær drift. Be om jamleg statusrapportering for å strategisk planleggje handteringa. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/rektorar løpande orientert. Vurder å bemanne fylkeskommunens sentralbord/ekspedisjon ut over normal arbeidstid. Om situasjonen rammer elevane Varsle utdanningsavdelinga. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på trass av hendinga. 5 Når situasjonen er avklart går ein tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart:

29 Side 29 Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Melde hendinga inn som avvik Sørge for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov.

30 Side 30 Instruks loggførar LOKAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRAR Utført Merknad 1 Inngår i lokal beredskapsgruppe og instruksen gjeld for alle innsatsplanar ved krisesituasjon. 2 Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 3 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 4 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 5 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. Instruks beredskapskoordinator LOKAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSKOORDINATOR Utført Merknad 1 Inngår i den lokale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå råka einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga.

31 Side 31 Vedlegg Plan for psykososial omsorg Sjå skulen sitt HMS-system punkt 6, HMS-bibliotek. Rutiner og instruksar Jamfør innsatsplanane 1-6. Skulen har diverse rutiner og instruksar til elevar/tilsette/brukarar når ei gitt hending inntreff. Desse må alle gjere seg kjende med, og dei ligg i skulen sitt HMS-system punkt 6, HMS-bibliotek. Førstehjelp og basal hjerte-lungeredning Det er eit mål at alle tilsette skal ha gjennomført kurs i hjerte-lungeredning, samt bruk av hjertestartar. På kvart klasserom heng det plakat om rettleiing til førstehjelp og basal hjertelungeredning.

32 Side 32 Varslingsliste Lokal beredskapsleiing Vara1 Vara2 Beredskapsleiar Rektor Margaret Alme Tlf Mob Ass.rektor Jon Arne G. Haram Tlf Mob Beredskapskoordinator/loggførar Ass.rektor Jon Arne G. Haram Tlf Mob Avd.leiar Bård Ringstad Tlf Mob Teknisk driftsleiar Kurt H. Skeide Tlf Mob Avd.leiar Bård Ringstad Tlf Mob Avd.leiar Karen Topphol Tlf Mob IT-ansvarleg John Helge Grevstad Tlf Mob Sentral beredskapsleiing Vara 1 Vara 2 Beredskapsleiar/Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Tlf Mob Ass. fylkesrådmann Willy Loftheim Tlf Mob Administrasjonssjef Nils-Gunnar Solli Tlf Mob Juridisk sjef Gudmund Lode Tlf Mob Personalsjef Dag Lervik Tlf Mob Informasjonssjef Inger Johanne Moene Tlf Mob Beredskapskoordinator/loggførar Eirik Jenssen Tlf Mob Juridisk rådgivar Jesper Wiig Tlf Mob Rådgivar Richard Muller Tlf Mob Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæter Tlf Mob Seksjonsleiar Robert Løvik Tlf Informasjonsrådgivar Elin Johanson Lyngstad Tlf Mob

33 Side 33 Viktige telefonnummer Fylkesutdanningssjef Erik Brekken tlf , mob Brann 110 / (brannvakt Ulstein kommune) Politi 112 / Ved mistanke om eller funn av mistenkelege gjenstandar eller truslar om terrorhandlingar må politiet varslast umiddelbart på telefon 112. For andre, ikkje akutte, hendingar når ein politiet på telefon AMK: 113 / Ved akutt sjukdom eller ulykker varslast AMK på 113. Ved mindre akutte hendingar varslast legevakt på nasjonalt legevaktnummer Kommunale kriseteam Kommunane er pålagt å ha psykososiale støttetenester i beredskap når det skjer ulykker, katastrofar eller krig. Politi, kommuneleiing eller teamet sjølv tek avgjerd om aktivering. Kontakt sentralbordet i akutell kommune for å kome i kontakt med det kommunale kriseteamet. Stamina Helse: Etter nærare vurdering kan leiar ta kontakt med bedriftshelsetenestens kriseteam. IT-seksjonens supporttelefon: Fylkeshuset sentralbord: Fylkesmannen Sentralbord: Vegvesenet Region Midt: 02030

34 Side 34 Mal for loggføring Skjema for loggføring av beredskapshending Hending: Dato start: Loggførar: Nr./ tidspunkt Side: Sider totalt: Obervasjon, melding, hending Status oppfølging Ansvarleg

35 Side 35 Mal for møtereferat etter beredskapshending Dato: Referent: Til stade: Forfall: Evaluering etter beredskapshending Agenda 1. Intern evaluering Kva var hovudmålet med å setje sentral/lokal beredskapsleiing? Korleis fungerte: Varsling Internt (sentralt nivå, lokalt nivå)? Eksternt? Mobilisering - Sentral / Lokal beredskapsleiing blei satt for tidleg/for seint? Psykososial omsorg (Involverte, pårørande, tilsette, elevar) Kva blei gjort/kva burde vore gjort? Frå kor fekk fylkeskommunen bistand/ev. forventa bistand som ikkje blei innfridd? Informasjonsformidling/rapportering/beslutningstaking innad i beredskapsleiinga. Informasjonsformidling internt i sentraladministrasjonen/skolen. Korleis fungerte informasjonsformidlinga mellom sentral og lokal beredskapsleiing. Informasjonsformidling eksternt. Mediehandtering. Samordning med eksterne Redningstenesta Samarbeidspartnarar Kommunen Loggføring, fungerte den etter hensikta Normalisering, varsling om normalisering skjer same veg som mobilisering. Blei dette gjort. Debriefing av involverte. Blei dette gjort. Samtidige hendingar? I så fall korleis blei desse handtert. Anna? 2. Ekstern evaluering Eksterne sine innspel til fylkeskommunen si handtering av hendinga. 3. Innspel til sentral beredskapsplan 4. Avvik som skal meldast

36 Side 36 Sjekkliste ved trussel 1) Ver roleg og vennleg Still så mange spørsmål som mogleg for å avdekke om trusselen kan verke reell. Be den som truer om å gjenta det han seier, og prøv å få til ein dialog. 2) Eksempel på spørsmål: Kven er du? Kor ringer du frå? Husk å notere telefonnummer Kvifor ringer du? Når vil det skje? 3) Ordlyd i meldinga (Fritekst): 4) Varsle politiet, 112. Politiet vil sette i verk vidare tiltak. 5) Beskriving (strek under eitt eller fleire alternativ): Kjønn Stemme Tale Holdning Kvinne Kraftig Stressa Nervøs Mann Lav Stammande Opphissa Gut Mørk Snøvlete Rusa Jente Lys Danna Roleg Myk Slang Aggressiv Forvrengt Lespande Hysterisk Langsam Hurtig Dialekt: Norsk, kva for dialekt: Utanlandsk, kva for land: Bakgrunn: Gatestøy Fest Stemmer Latter Maskinar