Innsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato:

Transkript

1

2 2 Brann, eksplosjon og evakuering Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse følgje av brann, eksplosjon, lekkasje av giftig, brannfarleg eller eksplosiv gass, eller andre hendingar som medfører at personer raskt må fjernast frå bygg/område. Skadeomfang og konsekvensar Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate til livstrugande skader. Kan medføre at deler av bygg/område må stengast av. Kan få direkte verknad på undervisning eller tenesteproduksjon som ein følgje av at informasjonsressursar og/eller bygningsmasse går tapt. Kan medføre stort informasjonsbehov hos elever, tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligg i vedlegg B Viktig informasjon Ved brann, eksplosjon og gasslekkasjar gjer brannvesenet om nødvendig søk i bygning etter person og skadeopphav. Ved personskade/død på elev og/eller tilsett i samanheng med brann, eksplosjon og evakuering skal Innsatsplan1 følgjast 1

3 BRANNVARSLING EVKUERINGSVARSLING 1 Brannvarsling utafor bygg skjer av publikum, tilsette eller elever til brannvesenet på tlf Brannvarsling i bygg skjer automatisk eller via brannmeldar, og beskjed går direkte til brannvesenet.* Bygningsansvarleg ser til at evakuering av bygningen(e) skjer etter oppsett plan. Bygningsansvarleg tar kontakt med brannvesenet på tlf. 110 og er hovudansvarleg for koordinering av tiltaka. Utafor arbeidstid (15:30 07:30) Ved brannalarm varslast bygningsansvarlig automatisk. Representant for vaktgruppa vil kunne være på bygget ca. 20 minutter etter at alarmen har gått.* Vaktgruppa varslar beredskapsleiinga (beredskapsleiar eller beredskapskoordinator) når dei kjem til bygget og har avklart at det ikkje er falsk alarm. NB! Evakuering av andre grunnar enn brann/gassalarm bør skje i samråd med politiet (eks. ved bombetrussel eller gisseltaking). *Lokale variasjonar. 10. BYGNINGSANSVARLEG 1 Identifisere skadested ved brannsentral, ringe brannvesenet på tlf. 110 Ved personskade varslast sjukehuset på tlf. 113 Ta på identifikasjonsvest Møte og informere brannvesenets utrykningsleiar Kalle inn eiga beredskapsgruppe ved behov for bistand til å sikre bygningen, samt utføre feilretting og skadereduksjon. Vere tilgjengeleg for utrykningsleiar og personell frå driftsavdelinga. Bistå med å forhindre at folk går inn i bygningen før politiet eller brannvesenet gir klarsignal 2

4 LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med bygningsansvarleg for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 3

5 SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan 2 Intern varsling og mobilisering: Sjå Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. varslingsliste Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov.. 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. Sjå mal for loggføring. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Samarbeide tett med politiet og vurdere behov for psykososiale støttetenester, informasjonstiltak osv.. 7 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Følgjande prinsipp gjeld: Politiet leiar og fylkeskommunen bistår. Kommunen der hendinga skjer, har hovudansvar for at fylkeskommunen sine elevar, tilsette og besøkande blir ivaretatt. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar ved behov med lokale og personell, og ev. andre ressursar det er behov for. 8 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 9 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 10 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. Sjå plan for psykososial omsorg 4

6 11 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 12 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 13 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 14 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 15 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 10. Mal for møtereferat / evaluering. 5

7 SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 2 Overordna ansvar for at Teknisk beredskapsgruppe blir etablert og fungerer slik som føresett i beredskapsplanen. SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 6

8 SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 7

9 SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 8