Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00"

Transkript

1 Kriseberedskapsplan for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: Versjon: november

2 Viktige telefonnummer: Brann Politi Sykehus 113 Legevakt Oslo NIHs beredskapstelefon: Alle i kriseberedskapsgruppen blir kontaktet på dette nummeret SiO Helse: Lege Psykolog Akutt psykisk hjelp Unicare Helse: Bedriftshelsetjenesten Olympiatoppen helseavd: Ved akutte fysiske skader Politivakta i Oslo: 2800 Studentprest i Oslo: Inger Anne Naterstad / Sosial legevakttjeneste Voldtekt Giftinformasjons 24 t vakt Folkehelseinstituttet smittevern 24 t vakt Smittevernoverlege Arbeidstilsynet Oslo kommune (Tore W. Steen): Alvorlige personskader og dødsfall / UDs beredskapstelefon / Kunnskapsdepartementet Ekspedisjonssjef Toril Johansson Sjømannskirken 24 t vakt

3 Oversikt varsling 3

4 Innholdsfortegnelse Viktige telefonnummer: Oversikt varsling... 3 A Varslingsliste ved kriser eller alvorlige ulykker Introduksjon Planprosess Gyldighet og revisjon Roller og ansvar Prinsipper for krisehåndtering... 7 Det forventes at ansatte:... 7 Det forventes at studenter: Organiseringen av kriseberedskap ved NIH Beredskapsnivå Beredskapsorganisasjon Avklaring av beredskapsroller Rullering av personell Koordinering med eksterne samarbeidspartnere Opplæring og øvelser Opplæring Øvelser Psykososial omsorg Informasjonsberedskap Prinsipper for krisekommunikasjon Organisering av informasjonsberedskapen Varsling Mobilisering Tiltaksplaner for krisehåndtering ved NIH Tiltaksplan 1: Akutt skade/død på student, ansatt eller besøkende Tiltaksplan 2: Alvorlig brann, eksplosjon og evakuering Tiltaksplan 3: Trusler, vold, terror eller gisseltaking Tiltaksplan 4: Hendelser med spesielle krav til informasjonshåndtering (omdømme)

5 8.5 Tiltaksplan 5: Spredning av smitte og utbrudd av smittefarlig sykdom /pandemi Tiltaksplan 6: Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser Tiltaksplan 7: Alvorlige negative konsekvenser for ytre miljø Vedlegg A B C D E F G Varslingsliste ved kriser eller alvorlige ulykker Loggføring Beredskapsplan for krisekommunikasjon ved NIH Pandemiplan Plan for psykososial omsorg Branninstruks Evaluering - møtereferat 5

6 Administrativ del 1 Introduksjon Kriseberedskapsplanen skal legge grunnlag for en effektiv og god krisehåndtering ved Norges idrettshøgskole. Det er vanskelig å kontrollere en krise en god koordinering er målet. kriseberedskapsplanen skal være et verktøy som brukes ved større kriser slik at tap av liv og skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. 1.1 Planprosess Høsten 2012 og våren 2013 ble det gjennomført overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for NIH. Disse ligger som grunnlag for etableringen av planen. Basert på ROS-analysene ble det plukket ut 25 uønskede hendelser som genererte følgende åtte såkalte dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser: 1) Akutt skade/død på student, ansatt eller besøkende 2) Alvorlig brann, eksplosjon og evakuering 3) Trusler, vold, terror eller gisseltaking 4) Hendelser med spesielle krav til informasjonshåndtering (omdømme) 5) Spredning av smitte og utbrudd av smittefarlig sykdom/pandemi 6) Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser 7) Alvorlige negative konsekvenser for ytre miljø 8) Hendelser i friluftslivundervisning (under utarbeidelse) Tiltaksplanene i beredskapsplanen er skrevet med utgangspunkt i resultatene fra en egen beredskapsanalyse av de åtte dimensjonerende fare- og ulykkeshendelsene. Tiltaksplanene i operativ del beskriver på generelt grunnlag hvordan vi håndterer de ulike hendelsene. Skjønn og improvisasjon er likevel en nødvendighet under krisehåndtering. 1.2 Gyldighet og revisjon Gyldig versjon av planverket finnes på Innersvingen, på nih.no og skal finnes på minnepinner som alle i beredskapsgruppen, samt koordinator for informasjonssenteret og servicetorget skal ha. Planverket revideres ved alle større endringer i planforutsetningene, og er gjenstand for en hovedrevisjon annethvert år. I forbindelse med evaluering av hendelser og øvelser skal behov for endringer i planverket vurderes. Ansvar for revisjon av kriseberedskapsplanen er lagt til personal- og økonomiavdelingen (PØ), ved HMS-ansvarlig. 6

7 Varslingslisten revideres når det skjer endringer i hvem som har de ulike funksjonene. Medlemmer av beredskapsledelsen skal ha en kopi av planen og være kjent med sine oppgaver, ansvar og myndighet. 2 Roller og ansvar 2.1 Prinsipper for krisehåndtering Beredskaps- og sikkerhetsarbeid baseres på fire hovedprinsipper: ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet: Ansvarsprinsippet, den som har det daglige ansvaret har ansvaret også i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet, organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhetsprinsippet, en krise skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet, ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører/instanser i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. For NIH gjelder følgende prinsipper for ansvars- og oppgavefordeling i det løpende beredskapsarbeidet: 1. Administrerende direktør er beredskapsansvarlig og har det overordnede administrative ansvaret for beredskapsarbeidet ved NIH. Dette innebærer overordnet ansvar for at prinsippene i dette dokumentet følges. Direktøren har også ansvar for å lede NIHs håndtering av beredskapssituasjoner når de oppstår. I tillegg har beredskapsleder ansvar for utarbeidelse, revisjon, opplæring og øvelser knyttet til beredskapsplanen. Beredskapsleder håndterer sitt ansvar og sine beredskapsoppgaver i samråd med rektor. 2. Beredskap er et lederansvar. Alle ledere har ansvar for å sette seg inn i planverk og delta i utarbeidelse av planverk, revisjon, opplæring og øvelser. De skal også lede håndteringen av beredskapssituasjoner på eget nivå når de oppstår. 3. Beredskap er alles ansvar. Det er alle ansatte og studenters ansvar å vise årvåkenhet og fange opp signaler om forhold som kan utvikle seg til en hendelse som må håndteres beredskapsmessig av NIH. Slike signaler skal vurderes løpende, og om nødvendig, formidles til personer som kan ta saken videre. Det forventes at ansatte: Skal være informert om NIH beredskapsplaner og hvor planverket finnes, samt kjenne sin rolle. Skal kjenne til viktige telefonnummer for varsling ved alvorlige hendelser. Skal få opplæring i roller og ansvar de tildeles. Plikter å medvirke til ivaretakelse av sikkerhet og beredskap ved NIH. Skal kjenne til varslingsrutiner, evakueringsrutiner og rømningsveier. Det forventes at studenter: Skal kjenne til varslingsrutiner, evakueringsrutiner og rømningsveier. Skal bli informert ved hendelser som er relevante for dem. 7

8 Skal kjenne til viktige telefonnummer for varsling ved alvorlige hendelser. 2.2 Organiseringen av kriseberedskap ved NIH Beredskapsnivå På NIH skiller vi mellom tre ulike beredskapsnivå; grønn, gul og rød beredskap. Normal beredskapsnivå (grønn beredskap): Normal beredskapsorganisasjon tilsvarer grønn beredskap og fungerer permanent utenom normal arbeidstid med støtte fra vaktselskap (NOKAS). Vanlige driftsforstyrrelser håndteres med normal organisering. Dette gjelder for eksempel situasjoner som mindre personskader, kortere strømbrudd, nedetid på datasystem i kortere tid eller situasjoner med begrensede materielle skader. Utvidet beredskap (gul beredskap): Operativ leder (intern) i samråd med beredskapsleder (adm. direktør) avgjør om det skal etableres gul beredskap som medfører økt årvåkenhet. Ved større hendelser, evt. hendelser som medfører økt risiko og trigger årvåkenhet, skal hver enkelt leder ta kontakt med beredskapsleder. Det kan være hendelser som alvorlige skader på personer, studenter som meldes savnet, mange sykdomstilfeller samtidig, lengre strømbrudd, vannskader, omfattende utfordringer med datasystemene, mindre gasslekkasjer m.m. Andre vurderingskriterier er antall personer berørt, og hvorvidt situasjonen vil kunne påvirke omdømmet til NIH. Full beredskap (rød beredskap): Beredskapsleder beslutter og iverksetter i samråd med operativ leder rød beredskap». Dette innebærer at beredskapsplanen trer i kraft. Hvis krisen er svært alvorlig, kompleks eller omfattende, evt. at det er flere sammenfallende hendelser, oppstår behovet for overordnet koordinering, beslutninger om ressursdisponering/tildeling og informasjonsformidling. I slike tilfeller trer beredskapsledelse i NIH sammen. Grønn beredskap: Normalorganisasjonen håndterer, men beredskapsleder varsles dersom ordinære driftsavvik medfører økt risiko for kvalitetsavvik Gul beredskap: NIHs beredskapsleder vurderer utvidet beredskap ved hendelser som medfører økt risiko og trigger årvåkenhet. Rød beredskap: NIHs beredskapsledelse etableres i tillegg til operativ innsats. Kunnskapsdeparttementet bør informeres: Hendelser som kommer inn under dimensjonerende scenarioer. Hendelser som har eskalert fra gul beredskap. 8

9 2.2.2 Beredskapsorganisasjon Beredskapsledelsen skal håndtere situasjoner som påvirker hele/store deler av organisasjonen, og hendelser der NIHs omdømme er truet. Beredskapsleder vurderer og eventuelt beslutter høynet beredskap og at beredskapsplanen trer i kraft. Beredskapsledelsen suppleres med ressurspersoner/støttefunksjoner etter type hendelse og behov, eksempelvis seksjonsleder, avdelingsleder og hovedverneombud (HVO). Beredskapsledelsen består av: Administrerende direktør leder Stedfortredere: 1. Personal- og økonomisjef 2. Seniorrådgiver personal- og økonomiavdelingen (PØ) Rektor Stedfortreder: 1. Prorektor 9

10 Kommunikasjonssjef Stedfortredere: 1. Webredaktør 2. Leder Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) Loggfører Stedfortredere: 1. Seniorrådgiver PØ 2. Rådgiver PØ Studiesjef Stedfortredere: 1. Leder studieavdelingen (STA) 2. Leder SEVU Eiendomssjef Stedfortredere: 1. Leder drift og vedlikehold 2. Leder brannvern IKT-leder Stedfortreder: 1. Overingeniør IKT Operativ leder (leder som har ansvaret for det området som er berørt) er en fagperson med ansvar for koordinering og gjennomføring av den praktiske håndteringen av hendelsen. Operativ leder utnevnes av beredskapslede, og vil normalt være en administrativ leder. Operativ leder har myndighet til å rekvirere ekstern hjelp (underleverandører, kritisk nøkkelpersonell mv) og intern hjelp fra egen stab. Operativ leder skal: Utarbeide anslag for omfang av den inntrufne hendelsen. Utarbeide anslag for ferdigstillelse av reparasjonsarbeid/normalisering. Bistå beredskapsleder. Se ellers intern ressursoversikt (VEDLEGG A) for andre støttespillere Avklaring av beredskapsroller Adm direktør: beredskapsansvarlig og beredskapsleder Leder av beredskapsgruppa og ansvarlig for alle beslutninger som fattes i gruppa. Ha tydelig prioritering av: mennesker miljø materiell omdømme. Beredskapslese skal holde rektor løpende orientert slik at rektor kan ivareta sitt overordnede ansvar som talsperson internt og eksternt. 10

11 Har ansvar for å: Varsle beredskapsgruppen og gjøre den operativ. Vurdere å innlemme ressurspersoner. Varsle aktuelle myndigheter og samarbeidsinstitusjoner. Fremskaffe og fordele de ekstra ressurser situasjonen krever. Vedta etablering av informasjonssenter. Vedta etablering av kontakttelefon for pårørende og media. Vedta etablering av pårørendesenter. Ivareta ledelse av høgskolen med tanke på å gjenopprette «business as usual» så raskt som mulig.. Gjennomføre første møte i beredskapsledelsen med vekt på: Varsling Potensial/omfang Fokus Ressurser Iverksette tiltak Informasjonsstrategi Sørge for: Iverksette loggføring. Varsle/informere alle enhetene og personer som blir berørt. Gjennomføre fortløpende statusmøter for å oppdatere beredskapshåndteringen. Ivaretakelse forhold til myndigheter (eksterne ressurser/ nødetater). Mobilisere nok ressurser basert på «worst case»- tankegang. Koordinere informasjon mellom NIH og Kunnskapsdepartementet (KD). Vurdere fortløpende om KD skal oppdateres, og be etter behov KD redegjøre for sine forventninger. Vurdere: Evakuering i samråd med nødetater Etablere infosenter Etablere pårørendeapparat etter behov - Telefoner - Pårørende mottak Behovet for psykososial støtte Rektor Talsperson internt og eksternt, også mot media. Beslutter når og hvilken informasjon som skal ut til hvem i samråd med kommunikasjonssjef og beredskapsleder. Utarbeide anslag for omfang av den inntrufne hendelsen. Utarbeide anslag for ferdigstillelse av reparasjonsarbeid/normalisering. Bistår beredskapsleder. Kommunikasjonssjef Sikre enhetlig kommunikasjon til alle aktuelle målgrupper. Iverksette beredskapsplan for krisekommunikasjon. Koordinere innkommende og utgående informasjon med informasjonssenter. Holde ledelsen oppdatert på mediebildet i samråd med informasjonssenter. Rådgi rektor og bistå med utforming av budskap internt og eksternt Opprette kriseweb i samarbeid med informasjonssenter. 11

12 Ved pressekonferanser: samordne og koordinere. Studiesjef Fremskaffe studentoversikt etter anmodning, samt ved behov for å bistå politiet i arbeidet med å fremskaffe pårørendeoversikt. Eiendomssjef Ansvarlig for å iverksette evakuering og avstenging av områder i samråd med beredskapsleder og politiet. Framskaffe oversikter over aktuelle bygg/lokaler for beredskapsledelse og nødetater. Bistå med å etablere lokaler til pårørendesenter og informasjonssenter. Organisere og bistå ved behov for alternative arbeidsplasser hvis nåværende arbeidsplass er utilgjengelig. IKT sjef: Iverksette tiltak for tilstrekkelig utstyr og linjer for intern og ekstern tele- og datakommunikasjon. Sikre og forhindre ytterligere tap av data. Bistå i rigging av pårørendesenter og informasjonssenter. Loggfører Loggfører er i første rekke ansvarlig for å dokumentere informasjon som fremkommer under statusmøtene i beredskapsgruppen. Dette skal gjøres slik at informasjonen er tilgjengelig for nye ressurser som kommer til underveis, samt at informasjon benyttes i evaluering og rapportering i etterkant. Loggfører fører kronologisk register over de mest sentrale hendelser og tiltak. Om loggen: Logg er ledelsesstøtte. Noterer faktisk informasjon om hendelsen. Anbefalte tiltak og beslutninger loggføres i statusmøtene. Viser siste status på aksjoner/tiltak på neste statusmøte. Bidrar til å gi et helhetlig bilde av situasjonen. Stopper /hjelper beredskapsledelsen hvis den bruker for mye tid på en sak/ går seg vill. Gir viktige input til evalueringsrapport. Det skal føres logg for å sikre en overordnet oversikt over strategiske og viktige beslutninger og handlinger som fattes og utføres for å håndtere den uønskede hendelsen. Ved utvidet beredskap fører alle involverte logg over egen aktivitet i aktuell tiltaksplan. Rapporterer Rapport benyttes for å skaffe en kvalitetssikret og helhetlig statusoversikt over håndtering av hendelsen underveis i forløpet. Beredskapsleder utnevner ansvarlig for å skrive daglig rapport avhengig av type hendelse. Rapporterer samarbeider med loggfører og vil være en person i beredskapsledelsen som ikke har et framtredende ansvar i den konkrete hendelsen. Rapporten baseres på informasjon fra logg, fra kommunikasjonsavdelingen og fra operativ leder. I tillegg til å gi statusrapport om det som har hendt, bør rapporten også gi en oversikt over planlagte ikke-iverksatte tiltak. Rapport bør si noe om antatt utvikling av hendelsen, basert på tilgjengelig informasjon for å sikre et strategisk perspektiv på hendelsen slik at adekvate tiltak kan vurderes/forberedes. 12

13 I tillegg bør rapport inneholde hovedelementer fra talepunkter til mediene og evt. også en oversikt over de mest relevante hovedpunktene om hva mediene skriver om hendelsen. Dersom NIH bistår KD med talepunkter etc., må disse fremkomme i rapport. Støttefunksjoner: Informasjonssenter Bemannes ved større hendelser. Skal ha tett kontakt med beredskapsgruppen. Sørge for at beredskapsgruppen har et så oppdatert og nøyaktig situasjonsbilde som mulig. Formidle beslutninger og budskap fra beredskapsgruppen internt og eksternt. Publisere oppdatert informasjon på intranett og internett/kriseweb. Ta i mot henvendelser og holde en løpende dialog med media. Føre logg og følge opp henvendelser i samarbeid med kommunikasjonssjefen. Sende ut pressemeldinger og invitasjoner til pressekonferanser i samarbeid med kommunikasjonssjefen. Servicetorg Servicetorget har en viktig rolle for varsling av en ulykke/krise både til nødetater og nødnummeret til beredskapsgruppen. I tillegg skal alle (telefon) henvendelser som krever oppfølging nedtegnes i en logg. Bemanning i torget skal holde seg oppdatert på loggene fra infosenteret og kriseberedskapsgruppen, og formidle avklarte budskap og beskjeder til studenter, ansatte, pårørende og andre. Informasjonstavlen ved servicetorget skal tas i bruk ved behov. Henvise til politiets pårørendetelefon. Personal- og økonomisjef: Skaffe til veie nødvendig informasjon om ansatte og pårørende. Bistå med informasjon til ansatte og pårørende. Bistå i rigging av pårørendesenter. Bistå med mat og drikke til beredskapsledelsen, informasjonssenteret og servicetorget ved hendelser som går over lang tid. Hovedverneombud innkalles ved behov. Internasjonal koordinator Bistå ved hendelser med internasjonale studenter eller med studenter i utlandet Rullering av personell Beredskapssituasjoner kan trekke ut i tid. Hvis det er grunn til å tro at en situasjon kan vare i mange timer/dager, må beredskapsledelsen, koordinator for informasjonssenteret og leder av servicetorget å etablere en rulleringsplan. Her benyttes stedfortrederlister, og ellers de ressurser som er tilgjengelige. Det bør legges opp til løpende rullering, slik at man ikke bytter ut hele teamet samtidig Koordinering med eksterne samarbeidspartnere NIH leier ut lokaler, og har utstrakt forskningssamarbeid, bl.a. med Helsedirektoratet, Olympiatoppen (OLT), Norges Idrettsforbund (NIF), Norges Forskningsråd (NFR) og andre. Ansatte kan ha mer enn én arbeidsgiver. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) vil være en svært viktig støttespiller for NIH ved alle hendelser der studenter blir rammet. En hendelse vil raskt kunne berøre flere institusjoner. Prinsippet er som følger: Den part som er mest berørt, eier krisen. 13

14 Hvis NIH ikke eier krisen, stilles minimum en representant til rådighet til den beredskapsledelsen som kriseeier etablerer. Hvis NIH eier krisen, inviteres representanter fra andre berørte til å delta i NIHs beredskapsledelse. Dette for å sørge for en samordnet beredskapsledelse og mest mulig hensiktsmessige felles tiltak. 3 Opplæring og øvelser NIHs beredskapsorganisasjon skal utvikles gjennom et kontinuerlig forbedringsarbeid. Opplæring og øvelser er viktige elementer i dette. 3.1 Opplæring Alle ansatte skal ha kjennskap til NIHs beredskapsarbeid, beredskapsplanen og hvor den og vedleggene er tilgjengelig på nett. Dette skal inngå i opplæring ved ansettelse. Alle ansatte og ledere som har et definert ansvar i henhold til beredskapsplanen, skal få en innføring i sine oppgaver. Seksjonsleder/avdelingsleder har ansvar for at nødvendig opplæring i beredskapsarbeid inngår som en del av opplæringen for ansatte. Som en del av opplæringen av de nyansatte, skal det være en årlig overordnet gjennomgang av beredskapsplanen. HMS-ansvarlig på PØ er ansvarlig for denne opplæringen. 3.2 Øvelser Øvelser er et viktig element i kvalitetssikringen og håndtering av hendelser man normalt ikke får trening i. Det finnes ulike øvingsformer. Det kan være alt fra enkle varslingsøvelser, via såkalte skrivebords-/simulerings-/spilløvelser (table-top), til store øvelser med markører og faktisk ressursinnsats. Ansatte med spesiell rolle i beredskapsarbeidet skal: Øve spesielt på egen rolle. Trene på varsling, evakuering, organisering og håndtering. Ansatte som har en ledelsesfunksjon i en krise-/ulykkessituasjon, skal: Diskutere mulige krisescenarier på ledermøter minst hvert semester og ha kontinuerlig høy bevissthet rundt beredskap og forebygging av kriser. Gjennomføre minst en øvelse pr. år. Gjennomføre varslingsøvelse, to ganger pr. år. Øve på informasjonsberedskap (gjelder spesielt rektor, kommunikasjonssjef og koordinator for informasjonssenteret som vil ha en rolle ovenfor mediene). Etter alle øvelser skal det være en evaluering, og behovet for endringer i planverket skal vurderes. 4 Psykososial omsorg Psykososial omsorg er en viktig del av håndteringen av både større ulykker og mindre kriser. NIHs beredskap innen psykososial omsorg skal bidra til god håndtering og helhetlig omsorg for studenter, ansatte og besøkende ved kriser, ulykker og katastrofer ved NIH. 14

15 Det å bli godt ivaretatt vil bidra til å avdempe ettervirkninger etter en alvorlig hendelse. PØavdelingen har etablert en egen plan for psykososial omsorg, se vedlegg E. Planen viser overordnet organisering og håndtering av psykososial omsorg ved NIH. Den gir også en oversikt over roller, ansvar og muligheter i grensesnittet mellom NIH, offentlige instanser og eksterne støttespillere. Ved store ulykker kan det være behov for å etablere et pårørendesenter og en pårørendetelefon. Dette er politiets ansvar. Vi kan benytte følgende lokaler som pårørendesenter: møte/lunsj lokaler i 2. eller 3. etasje i UF-bygget. Beredskapsplan for psykososial omsorg er gjeldende for hele NIH og kan iverksettes av beredskapsledelsen og PØ-leder. 5 Informasjonsberedskap All erfaring viser at informasjon er avgjørende for god krisehåndtering. Hvis ikke informasjonen håndteres godt (eksternt og internt), vil det kunne virke forsterkende på krisen. Kommunikasjonsavdelingen ved NIH har etablert en egen beredskapsplan for krisekommunikasjon (vedlegg C). Planen skal sikre at informasjonsarbeidet i forbindelse med en beredskapssituasjon utøves profesjonelt og effektivt og bidra til å begrense hendelsens skadevirkninger Sentrale punkter i denne planen gjengis her: 5.1 Prinsipper for krisekommunikasjon I en krisesituasjon vil man ha flere informasjonskilder, ofte med motstridende eller forskjellig informasjon. Det er derfor viktig kun å videreformidle informasjon som er bekreftet av politiet eller klarert av beredskapsledelsen. Kommuniser mest mulig direkte med de ulike aktører i situasjonen, f.eks. ansatte, øvrige myndigheter eller samarbeidspartnere. På den måten oppnår NIH at viktige aktører får sin informasjon direkte fra kilden og ikke gjennom mediene. Hva kan sies? Kommunikasjon om ulykkesårsak, hendelsesforløp, skadde og døde er primært politiets ansvar. Gi kun informasjon videre som er bekreftet og frigitt av politiet. Fortell sannheten. Vis åpenhet. Vis medfølelse og ta ansvar (uten nødvendigvis å ta skyld). Unngå omgåelser og unnskyldninger. Ikke diskuter skyldspørsmål. Rektor er talsperson, Kommunikasjonssjefen kan bistå og opptre som talsperson i samråd med rektor. Oppgaven er i første omgang å få klarhet i og oversikt over hva som har skjedd og omfanget av skadene. Beredskapsledelsen må videre være orientert om hva som gjøres av redningsarbeid, eventuelt andre tiltak som er satt i verk for å begrense skadene. For å kunne gi journalistene oppdatert informasjon, må de informasjonsansvarlige holde seg løpende oppdatert. 15

16 Særlig fire spørsmål er sentrale når det har skjedd en ulykke som vi må være forberedt å svare på: Hendelsesforløpet og omfanget av menneskelige og materielle skader Årsak (og skyld) Sikkerhet Konsekvenser for NIH Ha fokus på de fire M er - i alt som gjøres. Prioriter fokus i kommunikasjonen i følgende rekkefølge: 1. Mennesker 2. Miljø/omgivelser 3. Materielle verdier 4. Marked/økonomi 5.2 Organisering av informasjonsberedskapen Rektor har det overordnede informasjonsansvaret i beredskapssituasjoner ved NIH. I praksis håndheves det slik: Ved hendelser som omfattes av beredskapsplanen, er rektor informasjonsansvarlig. Ansvaret håndheves i samråd med, og med støtte fra sentral beredskapsleder og kommunikasjonssjef. Besetningen i informasjonssenteret skal sikre at informasjonsarbeidet i forbindelse med en beredskapssituasjon utøves profesjonelt og effektivt. Informasjonssenteret skal bidra til å begrense hendelsens skadevirkninger, og samhandler tett med kommunikasjonssjef og rektor, samt sentralbord/servicetorg. 16

17 Operativ del 6 Varsling Hovedprinsipp for varsling: Det er bedre å varsle én gang for mye enn én gang for lite. Følgende hovedprinsipp for varsling gjelder: 1. Ved alvorlig ulykke, ring nødetatene. 2. Varsling skal videre følge de etablerte styringslinjer. 3. Mottatt varsel om krise/ulykke skal alltid meldes nærmeste leder som vurderer behovet for å melde fra til beredskapsleder. 4. Ved krise/ulykke skal seksjonsleder/avdelingsleder vurdere om det er behov for å varsle beredskapsleder med hensyn til: om det er en situasjon som kan medføre overgang til høynet beredskap. om det av andre årsaker (fare for omdømmetap, behov for informasjonsstøtte fra Kommunikasjonsavdelingen, evt. behov for ekstra ressurser) skal gis informasjon til beredskapsleder. 4. Seksjons/avdelingsleder skal varsle egne ansatte. 5. Ved behov skal beredskapsleder varsle eksterne aktører. 7. Beredskapsleder varsler rektor og kaller inn beredskapsledelsen hvis behov. 8. Ved høynet beredskap skal styret og KD varsles. Se figur side 3: Oversikt varsling Se vedlegg A: Varslingsplan og oversikt ressurser NIHs beredskapstelefon er betjent av samtlige medlemmer av beredskapsledelsen. Telefonen fungerer slik at den ringer i sløyfe til samtlige i beredskapsledelsen med beredskapsleder først i sløyfen. Den som mottar budskap via beredskapsnummeret, sørger for å varsle beredskapsleder/øvrig beredskapsledelse. Se varslingsliste, vedlegg A. 7 Mobilisering Beredskapsledelsen innkalles etter vurdering tatt av beredskapsleder. Hvis beredskapsleder beslutter at beredskapsledelsen skal mobiliseres, møtes medlemmene så snart som mulig. Den faste staben innkalles alltid. Beredskapsleder beslutter hvilke eventuelle tilleggsressurser det er behov for og hvilke faste medlemmer det evt. ikke er behov for. Møtesteder: Beredskapsledelsen og informasjonssenteret vil i perioder sitte sammen, og det er viktig at gruppene sitter i umiddelbar nærhet til hverandre. 17

18 Rektors kontor fungerer som beredskapsrom for kriseledelsen. Informasjonssenteret benytter direktørens kontor og møterommet Katnosa. Hvis egnede lokaler ikke er disponible på campus, flytter beredskapsledelse og informasjonssenter til Norges musikkhøgskole på Majorstua. 8 Tiltaksplaner for krisehåndtering ved NIH Tiltaksplan 1: Akutt skade/død på student, ansatt eller besøkende Tiltaksplan 2: Alvorlig brann, eksplosjon og evakuering Tiltaksplan 3: Trusler, vold, terror eller gisseltaking Tiltaksplan 4: Hendelser med spesielle krav til informasjonshåndtering (omdømme) Tiltaksplan 5: Spredning av smitte og utbrudd av smittefarlig sykdom/pandemi Tiltaksplan 6: Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser Tiltaksplan 7: Alvorlige negative konsekvenser for ytre miljø Tiltaksplan 8: Hendelser i friluftslivundervisning ikke ferdig Generell tiltaksplan for loggfører 18

19 9 Vedlegg Oversikt over vedleggene Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Varslingsliste og oversikt ressurser Veiledning for loggføring Beredskapsplan for krisekommunikasjon Pandemiplan Beredskapsplan for psykososial omsorg Branninstruks Mal møtereferat og evaluering 61

Kriseberedskapsplan for NIH 2013. Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER:

Kriseberedskapsplan for NIH 2013. Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: Kriseberedskapsplan for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: Versjon per 4. juni 2013 1 Viktige telefonnummer: Brann 110 - Politi 112 - Sykehus 113 Legevakt Oslo 22 93 22 93 NIHs beredskapstelefon:

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune -Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HAR DET SKJEDD EN HENDELSE? Høgskolen har egen satelitttelefon som kan brukes dersom alt annet samband svikter. CSO har denne. Telefonen kan hentes og brukes

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Innsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato:

Innsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato: 2 Brann, eksplosjon og evakuering Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 1. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. For influensa kan en pandemi beskrives

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Beredskapsplan for NABSF

Beredskapsplan for NABSF Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt

Evaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF ID: 736 Versjonsnr. 003 Rammeplan STHF Beredskapsplaner Gyldighetsområde: STHF Utarbeidet: Beredskapsleder 28.10.2013 Emne: Rammeplan STHF Beredskapsplaner Verifisert av / fagansvarlig: Adm. direktør /

Detaljer

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver Funksjoner Oppgaver Liason Bindeledd Politistab -SBG SBG-leder Udir Hvem eier hendelsen? Personal- og Utdanningsdir Kom- BEA- IT-dir

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune 2016-04-26 Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune Beredskapsseminar for barne- og ungdomsskoler i Østfold Vi må ha et beredskapssystem som.. Er kjent for alle Fungerer kjapt og effektivt 2016-04-26 Beredskapsseminar

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Dokumentnavn Nivå Versjon Status Godkjent dato Side Beredskapsplan Haraldsplass diakonale høgskole høgskole BEREDSKAPS- PLAN FOR

Dokumentnavn Nivå Versjon Status Godkjent dato Side Beredskapsplan Haraldsplass diakonale høgskole høgskole BEREDSKAPS- PLAN FOR 17.12.2012 Side 1 av 8 BEREDSKAPS- PLAN FOR HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE AS K:\07 INTERN ADMINISTRASJON OG DRIFT\7.02. for høgskole.doc 1 17.12.2012 Side 2 av 8 høgskole Innhold 1. Innledning s. 3 2.

Detaljer

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp

24.10.13. ROS analyser. Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp ROS analyser Har virksomhetene gode nok beredskapsplaner? Grete Aastorp 1 Safetec - an ABS Group Company Safetec har siden 1984 levert rådgivningstjenester innen sikkerhet, beredskap, pålitelighet og regularitet.

Detaljer

Rammeplan - beredskap

Rammeplan - beredskap 1 PLANVERKETS FORMÅL... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GRUNNLAG... 2 1.2.1 Fire hovedprinsipper... 2 1.3 DEFINISJONER... 3 1.3.1 Beredskapsnivå... 3 1.4 UTLEVERING AV TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Innholdsfortegnelse Viktige nødtelefonnummer... 2 Innledning... 2 En alvorlig ulykke defineres som følger:... 2 Alvorlig ulykke med én utøver... 2 Bemanning av klubbkontor

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Revidert 24.04.2015 KRISEKOMMUNIKASJONSPLAN

Revidert 24.04.2015 KRISEKOMMUNIKASJONSPLAN Revidert 24.04.2015 KRISEKOMMUNIKASJONSPLAN Planen beskriver aktuelle tiltak den første tiden etter krisehendelsen. Omfanget avhenger av krisen. Rolleavklaringer REKTOR og DIREKTØR er HBVs talspersoner.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016) PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER (rev. 2012, oppdatert juni 2016) Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Planens plass i kommunens planverk... 3 3 Lovgrunnlag... 3 4 Definisjoner... 3 5 Risiko-

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE STEINKJER KOMMUNE PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan utarbeidet 08.02.2013 Vedtatt av kommunestyret 20.03.2013 Sist revidert av beredskapsansvarlig: 25.11.2014 2 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Plan for samfunnssikkerhet og beredskap

Plan for samfunnssikkerhet og beredskap 0 Plan for samfunnssikkerhet og beredskap - Vedtatt i Høgskolestyret 19.12.2017 - Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Høgskolens krisenummer 04315 - Innhold 1. VARSLING OG MOBILISERING... 3 2.1. Prisnippskisse

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15 BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo Revidert: 15.05.15 Nordberghjemmets beredskapsgruppe -1- Ansvarlig Ansvarsområde Tlf. Stedfortreder Tlf. Daglig leder Kikki Bratberget

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: GODKJENT AV

BEREDSKAPSPLAN. Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: GODKJENT AV Alarmtelefon 22 85 66 66 NETTVERSJON SENTRAL BEREDSKAPSPLAN Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: Alarmtelefon 22 85 66 66 Andre henvendelser 22 85 50

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef

Detaljer

Vedlegg 5. Definisjoner

Vedlegg 5. Definisjoner Vedlegg 5 Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for våre studenter og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Beredskapsplan Eigersund kommune. Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14

Beredskapsplan Eigersund kommune. Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14 Beredskapsplan Eigersund kommune Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14 2014 Innhold 1. Beredskapsplan for Eigersund kommune... 2 2. Fastsettelse... 2 a. Fullmakter... 2 b. Iverksettelse... 3 3.

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune

Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune Administrativt vedtatt 03.09.2015 Innhold 1 Formål og definisjoner... 4 1.1 Planens formål... 4 1.2 Planens virkeområde... 4 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer