Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Transkript

1 Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket hendelse som rammer mennesker, miljø eller materielle verdier og som ikke kan løses gjennom ordinær organisering".

2 Innhold Innledning...3 Plan 1 Pandemi...4 Plan 2 Brann...5 Plan 3 Strømbrudd...6 Plan 4 Lokalsamfunn isoleres...7 Plan 5 Ulykke eller forlis som rammer buss- eller båtpassasjerer...8 Plan 6 Informasjon i krisesituasjoner...9 Plan 7 Terrorisme, vold og trusler om vold...10 Plan 8 Ulykker som rammer skoleelever...11 Plan 9 Ulykker som rammer politikere/ansatte/besøkende...12 Plan 10 Bortfall av sentrale IT-systemer, internett og telefon...13

3 Innledning I alle fylkeskommunale virksomheter skal det legges stor vekt på arbeidet med å forebygge uønskede hendelser. Denne planen er et verktøy for fylkeskommunens ledelse når det utenkelige likevel inntreffer. Målet med planen er å minimalisere skade på mennesker, materiell verdier og på fylkeskommunens omdømme. Planen er utarbeidet på grunnlag av en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført i oktober/november Bare de uønskede hendelser som innebærer størst risiko er tatt med i planen. De er to grunner til dette. For det første vil et planverk for alle tenkelige uønskede hendelser bli svært omfattende og dermed uoversiktelig. Selv med slike detaljerte planer vil det kunne inntreffe hendelser som faller utenfor planene. For det andre vil det være letter å skalere ned planer for de mest alvorlige hendelser til den aktuelle hendelsen enn motsatt. Den sentrale beredskapsplanen inneholder ingen varslingslister med kontaktinformasjon. En slik liste vil måtte holdes à jour til en hver tid, og det vil derfor være mest hensiktsmessig at den ikke inngår i selve beredskapsplanen. I tillegg til den sentrale beredskapsplanen forutsettes det at alle fylkeskommunale virksomheter gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser, og på det grunnlag utarbeider egne beredskapsplaner, tilpasset lokale forhold. De fleste uønskede hendelser vil kunne ivaretas lokalt, i henhold til lokale planer og i samarbeide med nødetatene: Politi, brannvesen og ambulanse/helsevesen. Enhver uønsket hendelse skal vurderes ut fra prinsippet om den skal håndteres på lavest mulig nivå, likevel skal det tas hensyn til skadepotensial. Terskelen for å varsle Sentral beredskapsleder ved lokale hendelser skal være lav - også i tvilstilfeller skal det varsles. I akuttfasen av en uønsket skal politiet varsles og vil ha ansvaret på skadestedet gjennom sin Innsatsleder. Politiets beredskapskjede består for øvrig av stab og kollektiv redningsledelse som ledes av politimesteren. Ut fra situasjonen bør det etableres samarbeide på alle disse nivåer. Små kriser kan utvikle seg til store informasjonskriser, som igjen kan svekke fylkeskommunes omdømme. Det er derfor viktig å se planen for håndtering av informasjon i krisesituasjoner i sammenheng med alle øvrige planene.

4 Plan 1 Pandemi Ett eller flere lokalsamfunn rammes Situasjonsforståelse og varsling a) Innhent aktuell informasjon fra relevante myndigheter, særlig kommunale smittevernleger og fra nettsteder, for eksempel Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en influensapandemi kan den i verste fall bli like alvorlig som spanskesyken og føre til 1,2 millioner influensasyke i løpet av et halvt års tid og ekstra dødsfall. I beste fall vil en ny pandemi ikke bli mer alvorlig enn en vanlig influensasesong som under russerinfluensaen i Mer sannsynlig vil en ny pandemi ha en karakter som asiasyken i eller Hong Kong-syken i «Hønseinfluensautbruddet» i Hong Kong i 1997, der seks døde av de i alt 18 som var bekreftet smittet av fugleinfluensavirus, viste at en pandemisk influensatrussel kan oppstå uten forvarsel. 1 Ansvarlig: Etatsjef folkehelse b) Overvåking av situasjonen i Nordland, særlig med hensyn til redusert transport kapasitet. Ansvarlig: Etatsjef for folkehelse, i samarbeide med samferdselsavdelingen, informasjonstjenesten og Sentral beredskapsleder. c) Varsling og Sentral beredskapleder Ansvarlig: Etatsjef folkehelse 2. Tiltak for å avhjelpe redusert transportkapasitet. Ansvarlig: Sentralt beredskapsteam/samferdselsavdelingen i samarbeide med transportselskapene 1 Kilde: ( )

5 Plan 2 Brann Alle fylkeskommunale virksomheter 1. Varsling og evakuering i henhold til lokale beredskapsplaner. Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner 2. Varsling av Sentralt beredskapsteam Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner 3. Tiltak i akuttfasen: Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner, eventuelt med støtte fra Sentral beredskapsteam 4. Tiltak for å gjenopprette ordinær virksomhet Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner, eventuelt med støtte fra Sentral beredskapsteam og berørte etater.

6 Plan 3 Strømbrudd Alle fylkeskommunale virksomheter 1. Situasjonsforståelse Innhent informasjon om varighet fra lokal nettleverandør. Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner 2. Tiltak settes i verk avhengig av antatt varighet og tidspunkt på døgnet: Alle berørte varsles løpende om antatt varighet i henhold til lokale planer Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner Antall varighet mindre enn 24 timer: Ingen spesielle tiltak Antatt varighet mer enn 24 timer: - Vurdere følgevirkninger for internett/datakommunikasjon, sentrale IT-systemer og telefon, - Iverksett eventuelt særskilte planer for å minimalisere virkningene for ordinær virksomhet - Sentral beredskapsleder varsles. Ansvar: I henhold til lokale beredskapsplaner

7 Plan 4 Lokalsamfunn isoleres 1. Situasjonsforståelse Innhent informasjon (særlig om varighet, og med fokus på persontransport og skoleelever) fra relevante myndigheter og samarbeidspartnere, dette kan være - Politiet - Brannvesen - Hovedredningssentralen for Nord-Norge - Berørt(e) kommune(r) - Transportselskaper - Statens Vegvesen Ansvar: Berørte kommuner, transportselskapene, etatsjef samferdsel 2. Varsling av Sentral beredskapsleder Ansvar: Etatsjef samferdsel 3. Tiltak: Øysamfunn, avhengig av rutebåt eller ferge Når kaien er ødelagt - Midlertidig bruk av alternativ kai i nærområdet - Organisere busstransport til mer fjernliggende alternativ kai - Etablere mobil kai Ansvar: Transportselskapet i henhold til egne beredskapsplaner, i samarbeide med sentralt beredskapsteam/etatsjef samferdsel 4. Tiltak: Lokalsamfunn, avhengig av veieforbindelse Når veiforbindelsen brytes på grunn av skred, flom, stengt tunnel - Etablere omkjøring - Etablere alternativ transport Ansvar: Statens vegvesen, i henhold til egne beredskapsplaner i samarbeide med sentralt beredskapsteam/etatsjef samferdsel

8 Plan 5 Ulykke eller forlis som rammer buss- eller båtpassasjerer 1. Situasjonsforståelse Innhent informasjon fra relevante myndigheter og samarbeidspartnere, dette kan være -Politiet -Brannvesen -Hovedredningssentralen for Nord-Norge -Berørt(e) kommune(r) -Transportselskaper -Statens vegvesen Ansvar: Berørte kommuner, transportselskapene, etatsjef samferdsel 2. Varsling av Sentral beredskapsleder Ansvar: Etatsjef samferdsel 3. Tiltak i akuttfasen Hovedredningssentralen, lokal redningssentral og politiet setter i verk nødvendige tiltak i akuttfasen basert på eget planverk. Tilbud til redningsledelsen om transport- og personellresurser og i forbindelse med eventuell etablering av pårørendetelefon og mottak, i samarbeide med transportselskapene Ansvar: Sentralt beredskapsteam/etatsjef samferdsel

9 Plan 6 Informasjon i krisesituasjoner Selvstendig informasjonskrise I tilknytning til andre kriser Situasjonsforståelse og varsling 1) Hente inn informasjon direkte fra de berørte (etatsjefer, myndigheter, berørt(e) virksomhete(r) osv. 2) Varsle Sentralt beredskapsleder Ansvar: Informasjonssjef Tiltak 1) Vurdere (i samarbeide med politiet) hvilken informasjon som skal frigis og bestemme hvem som skal uttale seg 2) Informer løpende internt (på ledernivå i første omgang) før media blir informert 3) Etablere kontakt og bistå media 4) Vurdere behovet for og gjennomføre pressekonferanse(r) 5) Bistå redningsledelse ved opprettelse av pårørendesenter og krisetelefon 6) Opprett kontakt med familiene til de involverte i samarbeide med politiet Ansvar: Sentralt beredskapsteam/informasjonssjef Prinsipper for kontakt med medier: Unngå spekulasjoner. Svar aldri på hypotetiske spørsmål. Vær diskret, gi bare informasjon som er frigitt av kriseledelsen. Det er politiets oppgave å oppgi navn på (og) antall omkomne/skadde Vær vennlig, vis følsomhet og diskresjon. (Se også heftet Mediekontakt, utgitt mars 2009, s )

10 Plan 7 Terrorisme, vold og trusler om vold Politikere/ansatte/besøkende/elever Alle fylkeskommunale virksomheter Situasjonsforståelse Vurdering av trusler Terskelen for å vurdere en trussel som alvorlig skal være lav. Tvil skal komme den/de trusselutsatte til gode. Videre vurdering av alvorlighetsgraden er politiets oppgave. Særskilt for videregående skoler Alvorlige trusler formulert muntlig skal rapporteres til skoleledelse som får råd ved å ta kontakt med politi, og eventuelt konfererer med foreldre og skolemyndigheter. ( ) Læreres kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorsgrad og elevens potensial for å gjennomføre trussel. 2 Tiltak Alle alvorlige trusler, uavhengig av hvordan truslene er mottatt (truende adferd, telefon, videoer på nettsted, e-post m.v.) skal umiddelbart rapporteres til politiet. Trusler loggføres med beskrivelse av hendelsen, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke tiltak som er satt i verk. Innhold i truslene og samtaler noteres. Skriftlig og elektronisk materiale sikres. Politiet vil iverksette nødvendig tiltak i henhold til sitt planverk (objektplan). Ved utrykning skal virksomhetslederen forholde seg til politiets innsatsleder. Institusjonsledelsen må gi tydelig, nøktern informasjon til de direkte berørte om hva som har skjedd og om hva som nå gjøres, i henhold til lokale planer. I en akutt sitasjon som involverer våpen vil dette for eksempel være - oppfordring til å legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet - behold roen og hold motet oppe - vente på nærmere beskjed (om at faren er over) Eventuell evakuering skal iverksettes i samråd med politiet. Sentral beredskapsleder skal varsles om alle trusler som rapporteres til politiet. Ansvarlig: Virksomhetsleder, i henhold til egen planer. 2

11 Plan 8 Ulykker som rammer skoleelever Skoleskyss Trafikk- og andre ulykker utenfor skolens område Situasjonsforståelse Innhent nødvendige opplysninger fra alle tilgjengelige kilder for å skaffe oversikt over omfang, primært rektor og politiet. Tiltak i akuttfasen Akuttfasen ivaretas av lokalt redningspersonell. De involverte og pårørende skal primært forholde seg til de beskjeder som blir gitt på skadestedet og av redningsledelsen. I tillegg skal Sentral beredskapsleder varsles. Ansvar: Virksomhetsleder i henhold til lokale planer. Informasjonsbehov og eventuelle assistanse til lokal ledelse vurderes. Ansvar: Sentral beredskapsleder.

12 Plan 9 Ulykker som rammer politikere/ansatte/besøkende Tjenestereiser i inn- og utland Alle fylkeskommunale virksomheter Situasjonsforståelse Innhent nødvendige opplysninger fra alle tilgjengelige kilder for å skaffe oversikt over omfang. Tiltak i akuttsitasjonen i fylkeskommunale virksomheter Iverksett førstehjelp og tilkall ambulanse og eventuelt politi og brannvesen. Ansvar: Virksomhetsleder i henhold til egne planer Særskilt hvis (utenlandske) gjester rammes Det må vurderes hvordan gjestenes organisasjon (og pårørende), skal varsles i samarbeide med politiet. For utenlandske gjester vil det være aktuelt å varsle via Utenriksdepartementet til vedkommende ambassade. Ansvar: Virksomhetsleder(vertskap) Tiltak når ansatte og/eller politikere rammes på tjenestereis i Norge Akuttfasen ivaretas av lokalt redningspersonell. De involverte og pårørende skal primært forholde seg til de beskjeder som blir gitt på skadestedet og av redningsledelsen. I tillegg skal Sentral beredskapsleder varsles. Ansvar for varsling: Delegasjonsleder/talsperson Tiltak når ansatte og/eller politikere rammes på tjenestereis i utlandet Akuttfasen ivaretas av lokalt redningspersonell. Berørte på skadestedet skal forholde seg til de beskjeder som blir gitt, i tillegg skal norsk utenriksstasjon (konsulat/ambassade) og Sentral beredskapsleder varsles. Hjemmeværende pårørende skal primært forholde seg til de beskjeder som blir gitt gjennom utenrikstjenesten. Ansvar for varsling: Delegasjonslederen. Sentral beredskapsleder skal særlig vurdere behovet for å opprette krisetelefon, bistå med tiltak med sikte på hurtig hjemreise og eventuelt utreise for pårørende til skadested/sykehus.

13 Plan 10 Bortfall av sentrale IT-systemer, internett og telefon Alle fylkeskommunale virksomheter Situasjonsforståelse Sentralt overvåkingssystem eller brukere melder bortfall av tjenester. Innhent utfyllende informasjon fra leverandører og andre. Ansvar: IT-tjenesten. Tiltak settes i verk avhengig av antatt varighet og tidspunkt: Ved bortfall utenom ordinær arbeidstid skal nødvendige tiltak om mulig settes i verk med sikte på å redusere ulempene fra arbeidstidens begynnelse Alle berørte varsles løpende om antatt varighet. Ansvar: IT-tjenesten. Antatt varighet mindre enn 24 timer: Lokal ledelse varsles, for øvrig ingen spesielle tiltak. Ansvar: IT-tjenesten. Antatt varighet 24 timer elle rmer: -Vurdere følgevirkninger for tjenesteproduksjon og publikumskontakt, iverksett eventuelt særskilte planer for midlertidige, alternative løsninger. -Sentral beredskapsleder varsles. Ansvar: Virksomhetsleder i henhold til lokale planer.