1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig."

Transkript

1

2 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i større eller mindre grad har påvirket hverdagen vår. Eksempler på dette er flom eller saker som har påvirket eller skadet omdømmet vårt. Når det har oppstått alvorlige hendelser eller kriser, har disse i hovedsak blitt løst på grunnlag av planer og tiltak som allerede er utarbeidet. Dette er i hovedsak lokale planer, da vi har manglet en overordnet beredskapsplan for hele virksomheten. Krise- og beredskapsarbeid i Oppland fylkeskommune er et ledelsesansvar. I enhver krisesituasjon er det avgjørende for resultatet at vi har gode planer, nødvendig kompetanse og trening i å håndtere kriser. Derfor er det nå utarbeidet «Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune» med rammer og forutsetninger for beredskapsarbeidet i hele organisasjonen. Alle enheter skal justere og videreutvikle sine planer i henhold til føringene som er gitt, og planene skal tilfredsstille kravene for det videre arbeidet. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. Lillehammer 21. juni

3 Innhold 1. Forord Innledning Mål for Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune Definisjoner Prinsipper for beredskapsarbeid Faser i beredskapsarbeidet Forebyggingsfasen Akuttfasen Normaliseringsfasen Evalueringsfasen Oppland fylkeskommunes krise- og beredskapsstab Ansvar, oppdrag og roller Oppdrag Ansvar, oppgaver og roller Direkte ansvar Indirekte ansvar Ansvar, oppgaver og roller i OFK Systemansvar og ajourhold Ansvar og oppgaver innenfor krise og beredskap i Norge Generelt Ansvar og oppgaver for nødetatene og kommune Informasjonsstrategi Målsetting Prinsipper for kriseinformasjon Organisering Varslingsplan Hovedprinsipper ved varsling Prioriteter Varsling eksternt Varsling internt i OFK Organisasjonskart varsling Varslingsliste

4 6.4 Varsel fra Statens vegvesen ved ulykker på vei Hendelse som har medført eller kan medføre dødsfall Hendelser av stor interesse for fylkeskommunen Varsling fra Fylkesmannen i Oppland Koordinering og samvirke Bistand fra øvrige deler av OFK Øvrige planer og direktiver Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Nasjonale retningslinjer for beredskap i de videregående skoler Opplæring og øvelse Årshjul

5 2. Innledning Overordnet beredskapsplan danner rammen og forutsetningene for beredskapsarbeidet i Oppland fylkeskommune. Planen fordeler oppgaver, roller og ansvar, samt forventninger og krav. Planen definerer også oppgaver og organisering av fylkesrådmannens kriseledelse. 2.1 Mål for Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune Målsetningen med beredskapsarbeidet i Oppland fylkeskommune er å sette organisasjonen i stand til å sikre fylkeskommunenes virksomheter best mulig, spesielt ved å begrense eller avverge skade på mennesker, dyr, miljø og verdier. Samtidig skal tjenesteproduksjonen opprettholdes best mulig og omdømmet ivaretas. 2.2 Definisjoner Beredskap betyr å "være beredt". Brukes spesielt om å være forberedt på å møte eller håndtere kritiske situasjoner og redusere skadevirkningene av uønskede hendelser som kan føre til personskade, tap av liv eller materielle verdier, eller miljøskade. Alvorlig hendelse er hendelser som oppstår og påvirker daglig drift. En alvorlig hendelse medfører ikke fare for liv, helse eller miljø. En alvorlig hendelse kan omfatte for eksempel sikkerhetsbrudd, tap av materielle verdier eller systemsvikt over tid. Krise er større uheldige situasjoner som innebærer problemer man ikke kan løse gjennom ordinær organisering og handlekraft. Kan innebære skade på mennesker, dyr, miljø og verdier Katastrofe er en ulykke, naturskade, ødeleggelse eller omveltning som medfører mange drepte eller store skader på mennesker, dyr, miljø og verdier. Kriseledelse er den ledelsen som skal håndtere en katastrofe, krise eller alvorlig hendelse utover daglig drift. Kriseledelsen skal lede enheten gjennom krisen og situasjoner som oppstår. Tiltakskort er en huskeliste som lages for ulike scenario for stillinger/ funksjoner som har spesielle oppgaver i en krisesituasjon. Risiko- og sårbarhetsanalyse er en metode for å kartlegge farer eller uønskede hendelser, samt hvilken risiko dette innebærer og sårbarheten organisasjonen har ved å bli utsatt for hendelsen eller faren. 5

6 Enhet er en fellesbetegnelse i dette dokumentet fra fagenhet og nedover i organisasjonen som har en organisatorisk rolle i beredskapsarbeidet. 2.3 Prinsipper for beredskapsarbeid Prinsipper for beredskapsarbeid, ref. Justis- og beredskapsdepartementet av 13. januar 2013 for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid i fred: Ansvarsprinsippet Likhetsprinsippet Nærhetsprinsippet Samvirke Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Myndigheter, virksomheter, etater og enheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 6

7 Faser i beredskapsarbeidet Forebyggingsfasen Forebyggingsfasen er forut for enhver situasjon eller hendelse, hvor alle forhold er tilnærmet normal drift. I denne fasen er det avgjørende at alle parter ivaretar sitt ansvar i forhold til å: Forebygge hendelser og situasjoner denne planen omfatter. Foreta risiko- og sårbarhetsanalyse, som grunnlag for utvikling av beredskaps- og kriseplaner. Planverket skal danne grunnlag for best mulig å kunne håndtere ulike situasjoner dersom de oppstår. Øve organisasjon og enkeltpersoner innen håndtering av de ulike situasjoner planverket omfatter. Dette for best mulig å kunne håndtere oppgaver og ansvar den enkelte har Akuttfasen Akuttfasen starter når en hendelse eller situasjon inntreffer. Akuttfasen kan pågå over lengre tid avhengig av situasjon og med ulik gradering av alvorlighetsgrad Normaliseringsfasen Normaliseringsfasen kommer etter akuttfasen. Tiltak er iverksatt og situasjonen stabiliserer seg mot normal driftssituasjon. Normaliseringsfasen kan inntreffe på deler av virksomheten samtidig som akuttfasen fremdeles pågår på andre deler. Normaliseringsfasen pågår inntil det er gjenopprettet normal drift i alle ledd, og kan være av ulik lengde for personene som er involvert Evalueringsfasen Evalueringsfasen starter fortløpende når det er tid og rom i forhold til en hendelse. I denne fasen skal hendelsesforløpet analyseres og evalueres sett mot både organisasjon og planverk. Hensikten er å videreutvikle de berørte partene, samt de ulike planer og tiltakskort for å kunne motvirke mot fremtidig tilsvarende hendelse eller gjøre organisasjonen bedre i stand til å håndtere den. 7

8 3. Oppland fylkeskommunes krise- og beredskapsstab Oppland fylkeskommunes krise- og beredskapsledelse ledes av fylkesrådmannen og har 6 faste medlemmer. Fylkesordfører skal tiltre krise- og beredskapsledelsen etter behov. Krise- og beredskapsledelsen kan utvides og endres etter behov og situasjon. Stilling Navn og tlf.nr. Stedfortreder navn og tlf.nr. Fylkesrådmann Informasjonssjef Fylkesopplæringssjef Leder Opplandstrafikk Leder Regionalenheten HR-sjef HMS-rådgiver Rasmus Olav Vigrestad Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Halvor Løkken Tlf. jobb: Mobil: Inge Myklebust Tlf. jobb: Mobil: Eirik Strand Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Hjalmar Solbjør Tlf. jobb: Mobil: Åsmund Haugstad Sandvik Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Odd-Erik Bakken Tlf. jobb: Mobil: Terje Kind Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Kathrine Lunde Halvorsen Tlf. jobb: Mobil: Terje Storbakken Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Randi Skaaraaen Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Jørn Prestsæter Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem: Eva Holmengen Tlf. jobb: Mobil: Tlf. hjem:

9 4. Ansvar, oppdrag og roller Fylkesrådmannen har ansvaret for all virksomhet i Oppland fylkeskommune i henhold til delegert myndighet gitt av Fylkestinget, jf. Delegasjonsreglementets A-07. Ansvaret utøves gjennom den enkelte virksomhetsleder og videre nedover i organisasjonen. Dette innebærer også at ansvaret for alt krise- og beredskapsarbeid ligger hos fylkesrådmannen med delegert myndighet til alle virksomhetsledere til å utøve dette i praksis, ref. pkt. 2.6 Prinsipper for beredskapsarbeid. 4.1 Oppdrag Alle enheter i OFK skal etablere egne beredskapsplaner, struktur og tilstrekkelig organisering for å kunne ivareta hendelser innen krise og beredskapsområdet. Arbeidet skal være forankret i føringer, pålegg og prinsipper i Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune Ansvar, oppgaver og roller Direkte ansvar Virksomheten som har det direkte ansvaret for beredskapen knyttet til en lokasjon, situasjon eller hendelse "eier" hendelsen. Det direkte ansvaret innebærer at den enkelte virksomhetsleder er ansvarlig for hendelser og situasjoner og dermed tiltak innen egen organisasjon og innen eget ansvarsområde Indirekte ansvar Det indirekte ansvaret er i de tilfeller en virksomhet har et overordnet ansvar, for eksempel som oppdragsgiver, eller hvor ansatte eller elever er involvert i en situasjon eller hendelse andre "eier" og har ansvaret for. Er det usikkert hvem som har ansvaret, skal dette raskt avklares mellom de involverte partene slik at beredskaps- og krisearbeidet kan starte. 9

10 4.3 Ansvar, oppgaver og roller i OFK Oppsettet under er ikke uttømmende, men angir ansvars- og oppgaveområde for ansatte i OFK. Rolle Ansvar Oppgaver Fylkesordfører Skal ved behov varsle politisk nivå Delta i beredskapsarbeidet etter behov Fylkesrådmann Ansvaret for alt krise- og beredskapsarbeid i OFK, herunder planarbeid, opplæring og øvelser, samt alt operativt arbeid. Tilsvarende lokalt ansvar for Kirkegata Koordinerende ansvar mot andre aktører på Lillehammer Delta i fylkesberedskapsrådet hos Fylkesmannen Forberedt på å støtte: Øvrige lokasjoner i OFK Offentlige enheter/ myndigheter Krise- og beredskapsleder i OFK Lede krise- og beredskapsstaben, innkalle ressurser etter behov Varsle fylkesordfører ved behov Lede beredskaps- og informasjonsarbeidet når det oppstår situasjoner lokalt i Kirkegata Ansvarlig for koordinering av beredskapsplaner med øvrige i Kirkegt Informasjonssjef Ansvarlig for all kommunikasjon internt/ eksternt i samråd med fylkesrådmann og fylkesordfører Delta i FR Krise- og beredskapsstab Lede alt krise- og beredskapsarbeidet i egen enhet Bistå fagenhets- og virksomhetsledere ved behov i deres kommunikasjonsarbeid Overvåke ulike mediekanaler og lede kommunikasjonsarbeidet Fylkesopplæringssjef Leder Opplandstrafikk Leder Regionalenheten Ansvaret for beredskaps- og krisearbeid i egen enhet, underliggende enheter og ev. hos leverandører. Delta i FR krise- og beredskapsstab Lede alt krise- og beredskapsarbeid i egen enhet Ivareta egne ansatte, pårørende, kunder/ elever og berørte innenfor egen sektor 10

11 HR-sjef Ansvar for alt HR-arbeid i en krise- og beredskapssituasjon Øvrige fagenhetsledere Ansvaret for beredskaps- og krisearbeid i egen enhet Ansvaret for beredskaps- og krisearbeid i egen enhet, underliggende enheter og ev. hos leverandører Delta i FR krise- og beredskapsstab Lede alt krise- og beredskapsarbeid i egen enhet Ivareta alt HR-arbeid, støtte fagenhetsledere og virksomhetsledere i deres HR-arbeid Forberedt på å delta i FR krise- og beredskapsstab Lede alt krise- og beredskapsarbeid i egen enhet Ivareta egne ansatte, pårørende, kunder/ elever og berørte innenfor egen sektor Virksomhetsleder Ansvaret for beredskaps- og krisearbeid i egen enhet, underliggende enheter og ev. hos leverandører Lede alt krise- og beredskapsarbeid i egen enhet. Ivareta egne ansatte, pårørende, kunder/ elever og berørte innenfor egen sektor Ansatt Gjøre seg kjent med og forstå egen rolle og funksjon i krise- og beredskapssituasjoner Skal ved registrering av akutt ulykke varsle direkte til nødetater (brann 110, politi 112, ambulanse 113) Skal gjennomføre nødvendige skadebegrensende strakstiltak Skal varsle internt om forhold som kan utvikle seg til en uønsket hendelse Varsle i henhold til varslingsplan HMS-rådgiver Tilrettelegge alle forhold for FR krise- og beredskapsledelse slik at de best mulig kan ivareta sin ledelsesfunksjon Delta i FR krise- og beredskapsledelse Etablere og drifte nødvendige fasiliteter for FR krise- og beredskapsledelse Lede sekretariat for FR krise- og beredskapsledelse Holde overordnet beredskapsplan oppdatert, og besørge årlig revisjon 11

12 4.4 Systemansvar og ajourhold HMS-rådgiver har, på vegne av fylkesrådmannen, systemansvar og ajourhold for beredskapsarbeid og planer på overordnet nivå i Oppland fylkeskommune Ansvar og oppgaver innenfor krise og beredskap i Norge Generelt Se Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap under kapittelet «Beredskapsaktører Roller og ansvar» Ansvar og oppgaver for nødetatene og kommune I mange krise- og beredskapssituasjoner skal den enkelte enhet samvirke med en eller flere av nødetatene og/ eller kommunen. Disse etatene har spesielt ansvar innenfor hvert sitt fagfelt, og det er vesentlig å samvirke med disse i alle fasene av beredskapsarbeidet. 12

13 5. Informasjonsstrategi Krisekommunikasjon er all utveksling av informasjon som skjer internt i organisasjonen eller eksternt med andre virksomheter, medier, organisasjoner eller publikum i en krise. Effektiv krisehåndtering handler ofte om effektiv informasjonsformidling. Kommunikasjonen under alvorlige hendelser og kriser følger prinsippene i Informasjons- og kommunikasjonsstrategien for Oppland fylkeskommune. Vår kommunikasjon bygger på tre overordnede prinsipper; åpenhet, ansvar og forholdet til brukerne/media, herunder pårørende, ansatte og andre direkte berørte. 5.1 Målsetting Oppland fylkeskommune skal ta en aktiv informasjonsrolle ved kriser. I alle kriser oppstår det et stort informasjonsbehov. Der det ikke blir gitt informasjon vil det oppstå rykter, frykt og spekulasjoner, noe som gjør skaden større enn nødvendig. Informasjon er derfor et svært viktig virkemiddel for å takle en krisesituasjon. Vår kommunikasjon skal bidra til å forhindre at en krise også blir en informasjonskrise, som er med på å øke omfanget av krisen. All kommunikasjon i krise, når fylkesrådmannen har satt krisestab, skal gå via informasjonsleder eller andre tilknyttet Informasjonsavdelingen (INFO). Det gjelder for all informasjon; uttalelser til media, pressemeldinger, pressekonferanser, sosiale medier, informasjon til ansatte/berørte og informasjon via nettsider. Den lokale kriselederen skal også vurdere om INFO skal trekkes inn selv om fylkesrådmannen velger å ikke sette krisestab. Fylkesrådmannen kan dessuten beordre at kommunikasjonen skal håndteres av INFO. I den forbindelse er det viktig å huske at det er ulike former for krise, og at også en omdømmekrise på sikt kan ha store konsekvenser for organisasjonen. En viktig rolle for INFO er å forhindre at uønskede hendelser fører til tap av omdømme. Kriser kan oppstå over tid, og tidlig involvering av INFO er derfor avgjørende. 5.2 Prinsipper for kriseinformasjon En krise oppstår raskt, uventet og tar eller truer grunnleggende verdier, og i verste fall menneskeliv. Den krever raske beslutninger og avviker fra det som betraktes som normalt. Informasjonsarbeidet skal være en integrert del av krisehåndteringen. Det er kun kvalitetssikret og godkjent informasjon fra kriseledelsen som skal formidles. Det er minst tre viktige målgrupper for kriseinformasjon: Berørte/pårørende, ansatte og media. Informasjonsbehovet er spesielt stort i de første fasene, og det må følgelig være en lav terskel for å informere. 13

14 All informasjon må være basert på fakta og være forståelig og pålitelig. Troverdighet baseres på åpenhet og et tydelig budskap. Ikke gi annen informasjon enn den du kan stå inne for. Ikke spekuler, og overlat faglige vurderinger til de riktige instanser (f.eks. er informasjon i tilknytning til skadested, skadde og andre direkte berørte politiets oppgave. OFKs informasjonsansvar i denne sammenheng gjelder allmennheten og sekundærvirkningene av hendelsen). Valg av kommunikasjonskanaler må bygge på en vurdering av de ulike målgruppene, som vil kunne variere med type hendelse. Sosiale medier er nyttige kanaler ved kriser. Husk at OFK sine retningslinjer for de ansatte på sosiale medier også gjelder ved kriser. Høy informasjonsberedskap gir autoritet og minsker muligheten for ulike kilder med avvikende informasjon og spekulasjoner. 5.3 Organisering Det er kriseledelsen som eier informasjonen. Operativt utøves dette ansvaret av informasjonsleder. Krisens omfang bestemmer hvordan informasjonsbehovet skal ivaretas; om det skal etableres en egen informasjonsstab, om det skal opprettes et presse- og informasjonssenter, involvering av sentralbord/servicesenter, om det er behov for kriseweb osv. Det er informasjonsleders ansvar å iverksette nødvendige tiltak i samråd med fylkesrådmannen. 14

15 6. Varslingsplan Varslingsplan skal medvirke til å ivareta innledende varsling slik at tiltak kan iverksettes raskest mulig, samt at alle berørte i en situasjon får raskest og best mulig informasjon. Varslingsplanen skal sikre korrekt handling hos både ledere, ansatte og elever når uønskede eller uforutsette hendelser er i ferd med å skje eller har skjedd Hovedprinsipper ved varsling Prioriteter Liv og helse Store materielle verdier Miljø Annet Varsling eksternt Ekstern varsling skal alltid prioriteres dersom det er behov for å varsle nødetater eller kommune. Ved akutte nødsituasjoner skal nødetatene umiddelbart varsles: Politi 112 Brann 110 Se tiltakskort for melding, vedlegg 1 Ambulanse 113 Dersom en trenger bistand fra flere nødetater trengs det kun å ringe til en nødetat. De varsler hverandre såkalt "Trippelmelding". Overordnet skal alltid forsikre seg om at nødetatene er varslet, og selv opprette kontakt med dem om nødvendig. Gjennom beredskapsplaner og samvirke med andre, har mange av OFK sine enheter samarbeid med kommunene. Ved enhver hendelse som defineres under kommunenes beredskapsplaner skal kommunen varsles. Ved større situasjoner vil politiet også varsle kommunen Varsling internt i OFK Oppland fylkeskommune har i en normal driftssituasjon ikke opprettet vaktfunksjoner. Utover normal arbeidstid kan tilgjengeligheten av overordnede være begrenset utfra hvem som kan besvare en henvendelse. Enhver som mottar melding om en hendelse, skal varsle videre oppover i systemet. Ingen varsling skal stoppe fordi et nivå ikke er tilgjengelig. 15

16 6.2 Varsling skal følge organisasjonslinjene oppover i organisasjonen ved enhver situasjon som medfører fare for liv eller helse, skade på materielle verdier eller som kan gi en informasjonseller omdømmekrise. Varsling omfatter også alle andre hendelser som er av en sånn karakter at presse, politi, pårørende e.l. forventes å ta kontakt. Rådmannen eller hans stedfortreder er ansvarlig for å varsle politisk nivå. Fylkesordfører og fylkesrådmann vurderer overgang til forhøyet beredskap, samt varsling av øvrige politikere. Leder på ethvert nivå vurderer varsling oppover og nedover i organisasjonen, og om Informasjonsavdelingen skal involveres. Enhver som blir oppmerksom på at en umiddelbar fare truer eller at en alvorlig hendelse kan oppstå, skal varsle alle i nærheten som kan være truet Organisasjonskart varsling 16

17 6.3 Varslingsliste Viser til vedlegg 2 - Oversikt over ledere i Oppland fylkeskommune Alle lokale beredskapsplaner skal i tillegg inneholde opplysninger om krisestab og kontaktopplysninger lokalt. 6.4 Varsel fra Statens vegvesen ved ulykker på vei Varslingsprosedyre for Statens vegvesen ved ekstraordinære hendelser på eller i tilknytning til fylkesvegnettet i Oppland er som følger: Hendelse som har medført eller kan medføre dødsfall Fylkesvegsjef varsler leder Strategisk samferdsel/ Regionalenheten umiddelbart, uavhengig av tid på døgnet Hendelser av stor interesse for fylkeskommunen Dersom det er hendelser av stor interesse for Oppland fylkeskommune, politisk eller administrativt, varsler Fylkesvegsjef leder Strategisk Samferdsel/ Regionalenheten umiddelbart. Fylkesvegsjef vurderer om det er hensiktsmessig å varsle nattestid. 6.5 Varsling fra Fylkesmannen i Oppland Når Oppland fylkeskommune mottar varsler fra nasjonalt eller regionalt nivå skal avdelingssjefer varsle nedover i organisasjonen, alt etter situasjon og omfang. Oppland fylkeskommune er koblet opp mot nasjonale system gjennom e-postadressen: Rådmannsledelsen er mottagere på denne adressen. 17

18 7. Koordinering og samvirke Alle beredskapsplaner skal være koordinert mot alle ressurser eller organisasjoner som har ansvar eller forutsettes å bidra i en gitt situasjon. Alle lokale planer som omfatter en geografisk enhet, for eksempel en videregående skole, skal være koordinert og ivareta samvirke minimum mot nødetatenes innsatsenheter og vertskommune. Lokalt beredskapsplanarbeid avgjør behovet for koordinering og ev. samvirke mot andre aktør. Oppland fylkeskommune har ansvaret for å koordinere og samvirke på et overordnet nivå mot politikamrene og Fylkesmann. 7.1 Bistand fra øvrige deler av OFK Alle enheter kan forutsette bistand eller støtte fra andre enheter i OFK i en krise- eller beredskapssituasjon. Støttebehovet skal primært avdekkes gjennom det planarbeidet den enkelte avdeling gjør i forbindelse med etablering av eget planverk. Støtten skal være del av den enkelte enhets ressursoversikt, og koordinert som del av planarbeidet i forkant av en hendelse eller situasjon. Alle enheter skal være forberedt på å støtte enhver annen enhet i OFK dersom det er behov for dette i en krise- og beredskapssituasjon. 7.2 Øvrige planer og direktiver Alt krise- og beredskapsarbeid skal til enhver tid tilfredsstille norsk lov. Dersom det er nasjonale retningslinjer eller styringsdokumenter som overordnet beredskapsplan ikke tar hensyn til, skal disse følges. FR ber om innmelding av alle slike forhold for å kunne oppdatere planverket Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap med tilhørende ROS-analyse for Oppland fylke skal legges til grunn for beredskapsarbeidet. Regionplanen vil bli oppdatert årlig på tiltakssiden, noe som legger premisser for beredskapsarbeidet lokalt Nasjonale retningslinjer for beredskap i de videregående skoler Utdanningsdepartementet utgir i løpet av 2013 retningslinjer for håndtering av alvorlige hendelser innen skolene i Norge. Dette vil være viktige styringssignal for hvordan enkelte typer krise skal vurderes og håndteres. 18

19 8. Opplæring og øvelse Godt planlagte og gjennomførte øvelser er det beste verktøyet for å styrke kompetansen og innsatsevnen til virksomhetens medarbeidere. Hovedmålet med øvelser er å gi deltakerne trygghet og en bekreftelse på at organisasjonen og enkeltmennesket handler riktig i en kritisk situasjon. En øvelse skal gi deltakerne mestringsfølelse, og skal øke evnen til improvisasjon og problemløsning. Samtidig skal øvelser avdekke mangler og nødvendige behov for justeringer av beredskapen. Gjennom øvelser vil man også få en oversikt over alternative løsninger og muligheter for virksomhetens beredskapsarbeid. Øvelser er også et viktig bidrag i organisasjonens læringsprosess, og skal medvirke til å forbedre og målrette fremtidig opplæring, beredskapsplanverk, instrukser mv. Videre vil en få kontroll på om virksomhetens kompetanse, ressurser, utstyr mv. er tilstrekkelig for å takle en kritisk situasjon. Den overordnede krise- og beredskapsplanen setter et minimumskrav til virksomhetene med hensyn til øvelser og opplæring. Disse skal følges. Virksomhetene må selv vurdere behovet for øvelser og varsling utover minimumskravene, samt om nivået/ kompetansen er god nok i organisasjonen for å takle krise- og ulykkessituasjoner Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) den enkelte virksomhet legger til grunn for sine beredskapsplaner. Følgende krav skal minimum ivaretas: Den enkelte ansatte skal: Kjenne sine egne oppgaver i en krise-/beredskapssituasjon. Kjenne virksomhetens oppgaver i en krise-/beredskapssituasjon. Kjenne varslingsrutiner internt i virksomheten, og de overordnede varslingsrutinene for fylkeskommunen. Ansatte med spesielle roller i krise- og beredskapsarbeidet skal: Øve spesielt på egen rolle. Trene på varsling, organisering og håndtering. Ansatte som har en ledelsesfunksjon i en krise-/beredskapssituasjon skal: Gjennomføre skrivebordsøvelse, planspill, stabsøvelse scenario med intern hendelse minimum en gang i året. Gjennomføre varslingsøvelse, to ganger pr. år. Øve på informasjonsberedskap. Elever skal være kjent med: Skolens varslingsrutiner ved krise-/ beredskapssituasjon Elevenes opptreden ved ulike situasjoner Den enkelte virksomhetsleder står fritt til å innføre egne krav utover fastsatte minimumskrav. 19

20 Virksomhetsleder har ansvar for å gjennomføre øvelser, samt evaluere og dokumentere øvelsen. Beredskapsplanen bør gjennomgås som et ledd i evalueringen. For eventuelle avvik skal det utarbeides tiltak med plan for gjennomføring. Brannvernopplæring ivaretar mange generelle aspekter ved beredskapsarbeidet, men virksomhetene må også ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres opplæring også for andre typer hendelser. Det skal beskrives hvordan opplæring av nyansatte og andre ansatte i beredskapsarbeidet skal ivaretas (kan legges ved som vedlegg til beredskapsplanen). 20

21 8.1 Årshjul Ajourhold/ oppdatering av lokal beredskapsplan Beredskapsøvelse med evaluering Informasjon til nyansatte, elever og andre Opplæring, beredskapsplaner, roller og ansvar Informasjon til nyansatte, elever og andre I introduksjon av nyansatte og elever inngår informasjon om arbeidsstedets beredskapsarbeid inkludert brannrutiner/rømningsplaner og viktige rutiner i forhold til arbeidsstedets øvrige HMSarbeid. Informasjon om og samarbeid med brannvesen og andre nødetater har faste rutiner og videreutvikles. Risikovurdering og opplæring i beredskapsplaner med roller og ansvar Årlig risikovurdering av mulige kritiske forhold herunder vurdering av roller og ansvarsforhold ved arbeidsstedet. Risikovurdering kan samordnes i tid med annen risikovurdering som skal gjøres ved arbeidsstedets øvrige HMS-arbeid. Opplæring av ansatte, elever og andre i risikovurderinger ved arbeidsstedet. Beredskapsøvelse med evaluering Planlegging og gjennomføring av årlig beredskapsøvelse ved arbeidsstedet. Evaluering av øvelse sammen med alle interne- og eksterne deltakere. Ajourhold/ oppdatering av lokal beredskapsplan Etter gjennomført øvelse skal planverket videreutvikles og justeres basert på de erfaringer som er gjort. 21

22 22

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September

Finans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Beredskapsplan for NABSF

Beredskapsplan for NABSF Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/00564-002 Dato: 23.02.05 STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret

Detaljer

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.4.1.5 Versjon 1.01 Gyldig fra 05.01.2015 Forfatter Stig Olsen Verifisert Sentral beredskapsgruppe Godkjent Stig Olsen Side 1 av8 Vedtatt

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Beredskapsplan for sentraladministrasjonen i Oppland fylkeskommune

Beredskapsplan for sentraladministrasjonen i Oppland fylkeskommune Beredskapsplan for sentraladministrasjonen i Oppland fylkeskommune Pr. februar 2015 1 Innhold 1. Formål med beredskapsplan for sentraladministrasjonen... 3 2. Aktuelle hendelser i sentraladministrasjonen...

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE Krise og beredskapsplan for Fagavdeling barnehage Revidert mai 2016 1 BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1 Virkeområde Denne beredskaps/kriseplan

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter

Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Risk Solutions Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Beredskapskonferansen 2017 Arnfinn Haugberg Risk Solutions Arnfinn Haugberg Pensjonert politioverbetjent (59 år) 36 år i politiet

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Trafikkberedskapsplaner Håndbok R611 Trafikkberedskap håndtering av uforutsette

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE

Detaljer

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner.

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR TOLGA KOMMUNE 2014-2018 Vedtatt i kommunestyret 30.10.2014 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s. 3 2. Tolga kommunes kommunikasjon skal være «Åpen», «aktiv» og «kompetent s.

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer