RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE BEREDSKAPSTILTAK VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I OPPLAND

Transkript

1 RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE BEREDSKAPSTILTAK VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I OPPLAND 1. desember 2008

2 Innhold 1 Innledning.s Bakgrunn...s Mandat gitt av fylkesopplæringssjefen...s Arbeidsgruppas arbeidsprosess og sammensetning s. 3 2 Arbeidsgruppas konklusjon s Mandatets punkt 1..s Mandatets punkt 2..s Mandatets punkt 3..s Mandatets punkt 4..s. 4 3 Forebygging og beredskap..s. 5 4 Når en situasjon oppstår.s. 6 5 Avslutning..s. 8 Vedlegg Forslag til tiltaksplan Fase 1 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ut fra lokale og internasjonale voldsepisoder den siste tiden er det satt fokus på behovet for en nøktern gjennomgang av beredskapen i de videregående skolene når det gjelder vold og trusler om vold. Gjennom brev fra kunnskapsministeren og fylkesmannen i Oppland er fylkeskommunen bedt om å sette dette tema på dagsorden. Det er viktig at fylkeskommunen som skoleeier har et godt planverk som kan være til nytte i det forebyggende arbeidet, og som fører til en god håndtering dersom alvorlige hendelser oppstår. 1.2 Mandat gitt av fylkesopplæringssjefen i FR-sak 935/08 Arbeidsgruppa skal Punkt 1: innhente nasjonal informasjon om beredskap for krisehåndtering ved de vdg. skolene i Norge Punkt 2: skaffe oversikt over hva som finnes av planer for krisehåndtering ved de videregående skolene i Oppland Punkt 3: definere hva som må inngå i en lokal beredskapsplan på skolenivå med utgangspunkt i dagens trusselbilde Punkt 4: foreslå hvordan beredskapsplanen skal formaliseres på skolenivå I tillegg har arbeidsgruppa på eget initiativ valgt å se på noen forebyggende elementer som kan redusere sannsynligheten for en reell situasjon. 1.3 Arbeidsgruppas arbeidsprosess og sammensetning Arbeidsgruppa har bestått av: Aud Asmyhr fra Gjøvik videregående skole, Øyvind Hjelvik/Espen Larsen fra Vargstad videregående skole, Ivar Engan-Skei fra fagenhet Innkjøp og eiendom, Elin Lien fra Vest-Oppland politidistrikt, Tor Arne Foss fra Fylkesmannens beredskapsstab, Else-Marie Bjørnstad Bergum fra fagenhet Opplæring som har ledet gruppa. Arbeidsgruppa har hatt tre møter og kontakt via e-post. I tillegg til hver enkelt deltagers fagkompetanse, er det innhentet informasjon fra Utdanningsdirektoratets nettsider, fra andre fylkeskommuner gjennom fylkesmannsapparatet og gjort forespørsel til de videregående skolene i Oppland. Politiets beredskapssystem er brukt som bakgrunn for utarbeidelse av forslag til varslingsplan. Arbeidsgruppa har hatt begrenset tid til rådighet og har derfor fokusert på innhold i en overordnet beredskapsplan for større hendelser. De lokale krisehåndteringsplanene for ulike ulykker/krisesituasjoner forutsettes også inkludert i planen som må utarbeides på hver enkelt skole. 3

4 2 Arbeidsgruppas konklusjon 2.1 Mandatets punkt 1: Informasjon om beredskap for krisehåndtering ved de vdg. skolene i Norge Utdanningsdirektoratet la i høst ut en veileder på nettet for hvordan møte trusler om vold i skolen. Nasjonalt er det bare Østfold som har gitt tilbakemelding på at de har satt i gang arbeid med en større beredskapsplan for de videregående skolene. Det er utvekslet erfaringer mellom de to fylkeskommunene i planarbeidet. 2.2 Mandatets punkt 2: oversikt over hva som finnes av planer for krisehåndtering ved de videregående skolene i Oppland De videregående skolene i Oppland har godt fungerende brannberedskapsplaner og kriseplaner ift ulykker og dødsfall som må trekkes inn i en større beredskapsplan. Ingen av skolene har en overordnet beredskapsplan for større alvorlige hendelser. Ingen av skolene har beredskapssamarbeid med vertskommunen. 2.3 Mandatets punkt 3: Hva må inngå i en lokal beredskapsplan på skolenivå med utgangspunkt i dagens trusselbilde Nødvendige elementer i en beredskapsplan er klare rutiner for varsling, sikring, kontroll, evakuering, informasjon og håndtering av media. Inkludert ajourførte brannverntegninger og lister over elever og ansatte Arbeidsgruppa ser at eksisterende varslingsanlegg (klokkestyrt brannvarsling) ikke er tilstrekkelig for effektiv varslig ved alvorlige hendelser. Derfor anbefaler vi at Fagenhet Innkjøp og eiendom gis i oppdrag å utrede konsekvenser av utskifting til anlegg for talevarsling i de vdg skolene Det er nødvendig at vertskommunens ansvar, i store krisesituasjoner ved de videregående skolene, tydeliggjøres og avklares. Dette gjelder både den kommunale kriseledelsen og lokalt politi/lensmannskontor Arbeidsgruppa anbefaler at beredskapsplanen utformes i tre faser. For best mulig håndtering av akuttfasen, må fase 1 være standardisert og lik for alle. Fase 2 utarbeides av hvert enkelt skolested på bakgrunn av arbeidsgruppens anbefalinger. I fase 3 vil allerede eksisterende kriseplaner ved skolen naturlig høre inn. 2.4 Mandatets punkt 4: foreslå hvordan beredskapsplanen skal formaliseres på skolenivå Et formelt samarbeid med politiet for ulike bekymringsmeldinger må etableres. Trusler eller rykter om vold på skolen må tas alvorlig, i den forstand at de raskt drøftes med politiet. Politiet har spesiell kunnskap og kan best vurdere trusselsituasjonen, samtidig som ansattes kunnskap om elever utgjør en ressurs. Kontinuerlig fokus på tiltak for et godt og inkluderende miljø på skolen er vesentlig. Temaet må behandles med varsomhet for ikke å utfordre ustabile personer og for å unngå uønsket oppmerksomhet. Ansvar: rektor. 4

5 2.4.2 Med bakgrunn i arbeidsgruppas forslag, utarbeides det en beredskapsplan som tas inn i skolens HMS-system for best ivaretakelse. Planen skal ta hensyn til lokale forhold og gjennomgås og ajourføres hvert år. Både bygningsmessige forhold og hensiktsmessige rutiner skal følges opp gjennom internkontroll. Ansvar: Rektor / HMS-ansvarlig Hvert skoleår må det rutinemessig gjennomføres en skrivebordsøvelse med skolens personell for gjennomgang av den lokale beredskapsplanen, for eksempel i forbindelse med planleggingsdag på høsten. I forhold til å håndtere reelle situasjoner er det av stor betydning å øve på alle elementene i en beredskap. Diskusjon og mental forberedelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle krisesituasjoner. Ansvar: rektor / HMS ansvarlig Arbeidsgruppa ser det som nødvendig at hver enkelt videregående skole inkluderes i vertskommunens beredskapsplaner, og at regelmessige møterutiner opprettes. Arbeidsgruppa anbefaler at skolen etablerer kontakt med sin vertskommune for videre ansvarsdefinisjon og samarbeid. Ansvar: rektor 3 Forebygging og beredskap Norge har et mangeårig engasjement for en inkluderende skole. Likevel er det umulig å avvise bekymringer for at alvorlige voldshendelser også kan skje i Norge. Arbeidsgruppa ser at skoleledelsen er sentral i planlegging og koordinering av forebygging. Satsing på et godt skolemiljø hvor avvikende elever inkluderes og fanges opp, og årvåkne ansatte og elever som reagerer på faresignaler er kanskje den beste vei å gå. Det er påkrevet å trø varsomt ift behovet for å sette fokus på voldshendelser på den ene siden og samtidig ikke utfordre personer som kan befinne seg i grenseland for uønsket oppmerksomhet på den andre siden. Et nøkternt forhold til temaet for å unngå uheldige sidevirkninger er viktig. Elevene bes om å rapportere internettaktivitet hvor medelever / andre uttrykker planer om voldshendelser eller tanker og holdninger som er svært voldsfikserte. Terskelen for å rapportere skal være lav, og hovedbudskapet til elevene skal være at det dreier seg om skolens ansvar og omsorg for medelever som tydeligvis ikke har det bra med seg selv eller omverdenen. Alle ansatte merker seg elever med svært avvikende holdninger i forhold til vold og aggresjon, både elever som har en provoserende og aggressiv holdning, og de som er ensomme og har meldt seg ut av fellesskapet. Meldes til nærmeste overordnede. Skolen etablerer samarbeid med lokalt politi/andre relevante aktører for å ha en strategi når det gjelder håndtering av bekymringsmeldinger, påstander og rykter. Godt etablerte samarbeidsfora - både interne og eksterne nettverk - med fokus på forebygging, vil være positivt i dette arbeidet. Ansattes kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorlighetsgrad og elevens potensial for å gjennomføre en trussel. 5

6 Som forberedelse til en eventuell reell hendelse, bør rutiner innøves. Beredskapsplanens innhold og plassering gjøres kjent for alle ansatte. Skrivebordøvelser - case - gjennomføres hvert år som et ledd i det ordinære HMS arbeidet, der en gjennomgår hvordan ansatte skal opptre dersom det oppstår en reell voldssituasjon. Rømningsveier gjøres kjent og gjennomgås (gjerne sammen med personell fra brannvesenet). Ansatte må vite hvordan de sikrer, blokkerer og låser av elevers og ansattes oppholdsrom for å redusere framkommelighet for eventuelle gjerningsmenn. 4 Når en situasjon oppstår En lokal beredskapsplan kan bestå av en innledende del og en samling krisehåndteringsplaner utarbeidet for ulike krisesituasjoner. I forhold til en stor trussel/krisesituasjon anbefaler arbeidsgruppa en plan inndelt i tre faser, som beskriver aktiviteten i de ulike fasene. Innsats Aksjonsfase Meldings fase Fase 2 Nedtrappings fase Forberedelses fase Fase 1 Fase 3 Etterarbeids fase TID Fase 1 Forberedelsesfase: man får kunnskap om en hendelse som virker reell. Meldingsfase: a) Melding til 112: Se konkret forslag til tiltaksplan for varsling. b) Melding til skolens ansatte / berørte på skolen etter avtale med politiet innarbeides i tiltaksplanen for varsling. Eksisterende rutiner bør benyttes, men arbeidsgruppa ser imidlertid at eksisterende varslingssystem (brannalarm) i mange situasjoner ikke vil være hensiktsmessig. For hurtig og effektiv melding vil mulighet for bruk av et talemeldingssystem kunne være avgjørende. 6

7 I fase 1 skal alle mediehenvendelser rettes til politiet som ved større hendelser vil gjennomføre pressekonferanse innen kort tid. Fase 2 Aksjonsfase Her foregår sikring og evakuering av ansatte og elever etter egen plan, og eventuelt hindring av gjerningsmanns adkomst til rom og bygg. Vurdere muligheten for videre sikring av personer bort fra stedet (buss/ taxi/ annet). Spesielle lokale forhold på skolen innarbeides i planen. Politiet overtar ledelsen ved ankomst og har operativt ansvar i denne fasen. Det forutsettes et tett samarbeid mellom operativ uteleder i politiet og rektor (ev. stedfortredende). Vaktmester er en viktig person ift kjennskap til bygninger. Innsatspersonell krever enkel tilgang til brannverntegninger og elev/ansattlister. Ansatte må være kjent med hva de eventuelt kan gjøre i et rom for størst mulig sikkerhet; holde seg vekk fra vindu og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Rolig opptreden roer ned elever og andre. Kommunens beredskapsplan/kriseledelse trekkes inn. Skolens ledelse iverksetter videre varsling etter egen plan utarbeidet på skolen. Mediekontakt håndteres av rektor/politi. Fase 3 Nedtrappingsfase: Her vil et etablert samarbeid med kommunens kriseledelse være til hjelp for bl.a.: - evakuering av skolen, hvor og hvordan - innkalling og bruk av kriseteam - pårørendesenter og pårørendetelefon, hvor og hvem - informasjonsplan, hvem informerer og når Skolehelsetjenesten sammen med kommunens helsepersonell vil være naturlige ressurspersoner å trekke inn. Et system for varsling av pårørende og foresatte blir viktig å ha tilgjengelig, for eksempel gjennom fagsystemet Extens (som også kan betjenes sentralt i fylkeskommunen). Det betinger at skolen har rutiner for å legge inn de nødvendige opplysninger om foresatte. Henvisning til skolens eksisterende kriseplaner (utarbeidet til bruk ved ulykker, dødsfall osv) vil høre naturlig til her - avhengig av hendelse. Etterarbeidsfasen: Videre informasjon om hendelsen, gjennomgang av regelverk, og nye øvelser på eventuelle hendelser for å sikre god kunnskap om planverket. Rutiner for oppdatering og justering etter hvert som skolen gjør erfaring med krisehåndtering og krisepedagogikk. 7

8 5 Avslutning Ingen vet når det utenkelige hender. Utarbeidelse av en beredskapsplan kan aldri hindre eller gjøre oss fullt ut forberedt på uventende kriser, men kan bygge mental beredskap. Rapporten gir en overordnet gjennomgang av beredskapstiltak og forslag til gjennomføring. Den forutsetter oppfølging på skolene, i vertskommunen og hos FOS. Beredskapsplanen må utarbeides lokalt slik at kartet passer til terrenget. Arbeidsgruppa ser det som viktig at eksisterende kriseplaner/rutiner gjennomgås og innarbeides i planen, og at hele beredskapsplanen knyttes til skolens HMS-arbeid. Det er avgjørende at planen er godt kjent hos personalet og at den er enkel å finne fram i. I arbeidet med beredskapsplanen henvises det også til utarbeidet veiledingsmateriale fra Utdanningsdirektoratet: Veileder om alvorlige ulykker og Skolens møte med trusler om vold: og & utskrift=1 I tillegg kan boka Beredskapsplan for skolen av Atle Dyregrov (Fagbokforlaget) anbefales. 8

9 VEDLEGG FORSLAG TIL TILTAKSPLAN FASE 1: MELDINGSFASE VARSLING VED TRUSSEL OM VOLD RING 112 POLITIETS NØDTELEFON HVEM ER DU? (NAVN, STILLING) HVOR RINGER DU FRA? HVA ER SITUASJONEN? BESKRIV GJERNINGSPERSON o NAVN o ALDER o UTSEENDE o HVA HAR HAN/HUN PÅ SEG? o VÅPEN? o VET DU NOE OM FORANLEDNING ELLER HISTORIKK RUNDT GJERNINGSPERSON? AVTAL MØTESTED MED POLITIET TA IMOT POLITIET o TA MED TEGNING OVER SKOLEN o EV YTTERLIGERE INFO OM GJERNINGSPERSON o HVA ER IVERKSATT AV TILTAK FOR Å BEGRENSE SKADEOMFANG? STARTE EGNE RUTINER FOR VIDERE VARSLING ETTER AVTALE MED POLITIET 9