Skoleskyting. Beredskap. Nettverkssamling Bryne kro & hotell juni 13. Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK

Transkript

1 Beredskap Skoleskyting Nettverkssamling Bryne kro & hotell juni 13 Fagkoordinator Odd Erik Gabrielsen / RFK

2 Beredskapsarbeid i RFK litt historikk Vår 2011 overtok tidligere fylkesrådmann Liv Fredriksen ansvaret for koordinering av beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Vår/sommer 2011 ble det nedsatt en administrativ arbeidsgruppe for å arbeide med overordnet beredskapsplan og lokal beredskapsplan for sentraladministrasjonen. Gjennomføring av ROS analyser høsten 2011 Utarbeidelse av DFU er vinter/vår 2012 Høst 2012 avtale om leveranse av varslingssystem for skolene

3 Organisering av beredskapen i RFK Sentralt nivå / overordnet nivå Fylkesrådmann Ass. Fylkesrådmann Beredskapsstab Beredskapskoordinator Lokalt nivå Rektor vgs. Beredskapsstab Beredskapskontakt

4 Organisering forts. Støttegrupper i sentraladmin. kan brukes på begge nivå. Kommunikasjonsavdelingen Personal- og organisasjonsavdelingen IKT avdelingen (når hendelsen rammer våre IT systemer) Byggseksjonen (når hendelsen rammer bygg)

5 Beredskapsplaner Overordnet beredskapsplan Brukes ved høynet beredskap Brukes når hendelsen rammer sentraladministrasjonen Lokale beredskapsplaner (vgs. sine egne beredskapsplaner) Brukes når hendelsen håndteres lokalt Objektplaner Oversikt over fylkeskommunale eiendommer Brannbok (mal) Branninstruks Alle brannvernledere har brannkurs

6 Beredskapens viktigste punkter 1. Definerte uønskede hendelser som krever beredskap/krisehåndtering 2. Varsling 3. Øvelser 4. Organisering 5. Roller

7 Arbeid med beredskap og opplæring rettet mot skoleskyting Foranledning var temadag om skoleskyting i 2008

8 Bakgrunn - skoleskyting i Europa / Norden 2006: Emsdetten, Tyskland. 11 elever skutt, men alle overlevde. 2007: Jokela, Finland. Videregående skole. Drepte 8 medelever og lærere. 2008: Kauhajoki, Finland. Yrkesskole. Drepte 9 medelever og en lærer. Kilde: Bergen sentrum politistasjon

9 Møte om skoleskyting i 2008 Målgruppe Fylkesrådmannen Opplæringsdirektøren Kommunikasjonssjef Rektorer Innledere Politiet DSB Fylkesmannen i Rogaland

10 Skoleskyting litt historikk (1) Siden 1966 har det vært over 50 alvorlige skyteepisoder og massedrap på skoler. Primært USA. I løpet av de 10 siste årene har ca. 100 personer blitt drept i slike alvorlige hendelser. Alvorlige konsekvenser for både ofre, andre elever, lærere og familier. Lokalsamfunn blir ofte sterkt rammet og preget i lang tid etter terroren.

11 Gjerningsmann Navn: Pekka-Eric Auvinen, 18 år Elev ved Jokela High School, Finland Drepte 8 + seg selv

12 Hva kjennetegner gjerningsmannen? Utløsende faktorer kan være: - mobbing som medfører sterkt hat - føler seg som tapere - depresjoner - sosialt tilbaketrukket - ensomme - ofte interesse for voldelige dataspill - Våpeninteresserte Kilde: Bergen sentrum politistasjon

13 Forskning viser. Faktorer som finnes i nesten hver eneste skoledrapssak i USA: - Drapsmennene har en forhistorie med frustrasjon og følelse av mislykkethet. - De gir andre skylda for ikke å ha gitt dem en sjanse - De har mindre støtte enn vanlig fra famile og venner - De har opplevd en stor skuffelse De fleste mislikte ofrene. Mer enn 65% av drapsmennene følte seg mobbet eller truet. Man så på drap som eneste løsningen. Kilde: Bergen sentrum politistasjon

14 Gjerningsmannen varsler ofte i forkant.. Annonserer på sosiale medier eller chatteforum Skryter til medelever i kantine / friminutt «Hat driver meg, jeg er så full av sinne. Alle er imot meg. Når håpet mitt forsvinner vil folk dø..» Kilde: Bergen sentrum politistasjon

15 Kan skoleskyting skje i Rogaland? Ja, dette kan skje også hos oss!! Det finnes personer rundt oss som har mange av de kjennetegn som en eventuell gjerningsmann har

16 Hvordan skal vi opptre hvis dette skjer? «Da må jeg som rektor prøve å stanse angriperen!» Resultat av møtet: Skolene må lage en beredskapsplan hvor skoleskyting er et viktig element i beredskapsarbeidet.

17 Hvordan redusere skadeomfang ved skoleskyting? Rogaland fylkeskommune har valgt å fokusere på sms-varsling dersom en episode skulle oppstå. Et betimelig spørsmål- hvorfor varsling kontra andre mulige virkemidler?

18 Et lite tilbakeblikk Bruk av brannalarm ved varsling ble vurdert men funnet lite hensiktsmessig. Høsten 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra IKT, opplæringsavdelingen, byggseksjonen og to skoler som konkluderte med at RFK burde velge SMS som varslingsmetode. I budsjett for 2012 ble det avsatt penger til innkjøp av et varslingssystem. Kontrakt inngått i november 2012 med selskapet PSWinCom. Implementering og testing forventes ferdig i løpet av 2013.

19 Mål for varsling nå flest mulig Bruk av SMS og e-post ved varsling Funksjonalitet: Programmet kan sende SMS varsel og eventuelt e-post til enkeltpersoner eller grupper. Forhåndsprogrammerte meldinger

20 Angrep Angrep Trussel Øvelse Trussel Øvelse? Hjelp?

21 Fordeler og ulemper ved SMS varsling Fordeler: - Kan nå mange raskt - Forhåndsdefinerte meldinger - Kan nå elever/ansatte som holder til i forskjellige bygninger Ulemper: - Nettet kan være nede - Krever at mobilen er «oppe» i undervisningstiden

22 Veien videre.. Varslingssystemet skal være tatt i bruk ved alle skoler i løpet av Gjennomføre table-top øvelse juni Tema vil være skoleskyting. Revidere beredskapsplan i ht. tilbakemeldinger fra table-top Vurdere å gjennomføre full skala øvelse på skole 2 skoler gjennomfører table-top øvelse vår / høst 2013 Gjennomføre årlige table-top øvelser.