Beredskap i skoler. Beredskapsplan for alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel skyteepisoder eller gisselsituasjoner.

Transkript

1 Beredskap i skoler Beredskapsplan for alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel skyteepisoder eller gisselsituasjoner. Sist oppdatert: 02. februar 2016

2 Politi: 112

3 Innholdsfortegnelse Kap. 1 Varsling Kriseleder/rektors varslingsansvar Rutiner for å kontakte politiet Varsling på skolen 5 Kap. 2 Sjekklister og rutiner Sjekkliste for beredskapsgruppen Føring av loggbok Rutiner for å samle hver klasse/gruppe/elevene Varsle foresatte Ta hånd om utøver av skade 9 Kap. 3 Intern og ekstern krisehjelp PPTvgo Skolehelsetjenesten Kommunale kriseteam Vanlig sammensetning av kriseteam Kriseteamets mandat Kriseteamets oppgaver 10 Kap. 4 Kommunikasjonshåndtering og mediekontakt Noen generelle råd Målgrupper for informasjon Mediekontakt råd for god mediehåndtering 12 Kap. 5 Etterarbeid Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Videre kontakt med skaddes foresatte Informere elevene 15 Kap 6 Planlegging og forarbeid Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe Forebygge alvorlige voldsepisoder Vurdere risikoforhold og andre forhold Ajourhold av beredskapsplan 18

4 Kapittel 1 Varsling 1.1 Kriseleder/rektors varslingsansvar R E K T O R Politi (side 5 Rutiner for å kontakte politiet) Beredskapsgruppe (sjekkliste for gruppens medlemmer: side 12) Fylkesrådmannen Fylkesdirektør Lærerne skolenes egne rutiner for varsling (side 14) Elever/foresatte (side 15) Fylkesdirektør og/eller informasjonssjef har ansvar for å opprettholde kommunikasjon med politiets informasjonsansvarlig for å koordinere informasjon. Varslingslister Oppdaterte varslingslister finner du på intranett.ostfoldfk.no/kriseberedskap 4 Beredskap i skoler

5 1.2 Rutiner for å kontakte politiet Ring 112 Hva vil politiet vite? 1. Hvem ringer? 2. Hva har skjedd? 3. Hvor har det skjedd? 4. Har vedkommende kontroll på gjerningsmannen/-mennene? 5. Hvor er gjerningsmannen/-mennene? 6. Hvem er gjerningsmannen/-mennene? (beskriv) 7. Hva slags våpen er sett? 8. Hvor mange er skadde? 9. Hvor mange er døde? 10. Hvem kan møte politiet og påvise hvor gjer ningsmannen/-mennene befinner seg? (kjentmann) 11. Er samtlige på skolen varslet om det som skjer? 12. Er det iverksatt tiltak fra skolens side? Politiets oppgaver 1. Hindre at det skjer nye ulykker 2. Sikre bevis for å kartlegge årsak 3. Etterforske om det har skjedd noe straffbart 1.3 Varsling på skolen Alle som oppholder seg i skolen og på skolens område varsles gjennom skolens talevarsling om hvordan de skal forholde seg. Varslingsrutine Melding sendes over talevarslingssystemet Dette er rektor. Det har oppstått en situasjon i XX blokka. Lærere og elever må evakuere skolens område, vekk fra XX-blokka. Alternativt barrikadere seg eller gjemme seg i trygge områder der dere befinner dere. Nødetatene er varslet og vil ankomme om kort tid. Beredskap i skoler 5

6 Kapittel 2 Sjekklister og rutiner 2.1 Sjekkliste for beredskapsgruppen Listen er en samling over punkter som gruppen må tenke gjennom før en eventuell krise skulle oppstå. Listen skal fungere som en sjekkliste under «tabletop-øvelse», men også som en påminnelse under en krise. 1. Hva skal gjøres 2. Av hvem og 3. i hvilken rekkefølge Ansvar likhet nærhet - samvirke Hovedoppgaver Avklare ansvar Rollefordeling Analysere situasjonen Praktisk håndtering Avklares 1. Hvem «eier» krisen? 2. Hvem skal vi forholde oss/rapportere til? 3. Hvilke bidrag ønskes fra oss? 1. Har kriseleder (rektor) avklart innbyrdes oppgaver? 2. Hvem har talsmannsfunksjoner? 3. Hvem svarer hva på telefoner? 4. Skal noe informasjon gis av politi, helsefaglig personell og andre? 1. Hvilke informasjonsbehov vil oppstå? 2. Hvilken målgruppe må ivaretas mht informasjon? 3. Hvilke kanaler er mest hensiktsmessige for den enkelte målgruppe? 4. Hvilket budskap skal gis når og hvordan? 5. Hvilke vinklinger vil mediene ha på sin dekning? 6. Potensielle intervjuobjekter? 7. Er omgivelsene godt kartlagt? 1. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for beredskapsgruppen? 2. Er det opprette møtested og møtetidspunkt for pårørende? 3. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for ansatte? 4. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for elever? 5. Er det opprettet møtested og møtetidspunkt for kontakt med mediene? 6. Får beredskapsgruppen direkte informasjon fra skadestedet? 6 Beredskap i skoler

7 7. Er fylkesdirektøren informert? 8. Er det lagt ut informasjon i våre kommunikasjonskanaler? 9. Loggføres krisesituasjonen? Debrifing 1. Er det sørget for debrifing? 2. Er det sørget for evaluering av kriseinformasjonsarbeidet? 3. Er det sørget for at alle involverte får delta? 4. Hvilket informasjonsbehov vil oppstå i etterkant av krisen? 2.2 Føring av loggbok Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for: 1. skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (informasjonslogg) 2. alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte oppgaver Eksempel på loggbok Dato og klokkeslett Tiltak Utført Informasjon/avgjørelser/ utførte oppgaver Meldinger og beskjeder som blir gitt bør i størst mulig grad nedtegnes og oppbevares Beredskap i skoler 7

8 2.3 Rutiner for å samle hver klasse/gruppe/elevene Fremgangsmåte 1. Elevene samles i klasserommet om dette ikke må evakueres. 2. Læreren som skal ha klassen i den aktuelle timen, tar seg av klassen. 3. Personell må være kjent med hva de kan gjøre i et rom for å maksimere overlevelse legge seg ned, holde seg vekk fra vinduer og dører, søke mot sikre plasser, ikke tiltrekke seg oppmerksom-het. 4. Vente på signal om at faren er over. 5. Rolig opptreden fra leders side roer ned elever og andre. Hensikt 1. Hindre at noen løper rundt på skoleområdet eller forlater skolen alene. Få kontroll over hvor den enkelte elev er. 2. Sikre at det ikke skjer flere ulykker. 3. Skjerme elevene for synsinntrykk. 4. Roe ned og gi rett informasjon. 5. Gi rom for reaksjoner og gi hjelp til å bearbeide disse. Informer om hva som har skjedd 1. Når elevene begynner å roe seg, gi nøktern og saklig informasjon som er frigitt av skoleledelsen. 2. Ikke gi mer detaljer og vonde opplysninger enn nødvendig. 3. Forsikre om at de skal få vite mer så snart nye opplysninger er tilgjengelig. 4. Instruer elevene om hva de bør informere sine foresatte om. 5. Oppfordre elevene til ikke å spre informasjon, for å skjerme den/de rammede og familien(e), til situasjonen er mer avklart. Fortell hva som skal skje 1. Om mulig vil skoledagen fortsette, og det blir anledning til å prate. 2. Avklar om det er noen som ønsker å bli hentet av foresatte for å dra hjem. 3. Avklar om det er noen trenger å bli igjen for å snakke. 4. Neste dag vil det bli orientert om situasjonen. 5. Skolen vil ha kontakt med familien(e) til den/ de skadde for å avklare mulighetene for besøk og annen oppmerksomhet. Sjekkliste for samlingen Roe ned og trøste 1. Gjør det legitimt å vise følelser 2. Oppfordre elevene til å trøste hverandre 3. Vis selv nærhet; forsiktig berøring og trøst til de som trenger det mest 8 Beredskap i skoler

9 2.4 Varsle foresatte Prioritet og framgangsmåte Politiet har hovedansvaret for varsling av pårørende. Dersom situasjonen tilsier det kan skolens ledelse varsle foresatte, men da i samråd med politiet. Den skaddes foresatte må umiddelbart varsles med beskjed om hva som er skjedd og hvor den skadde befinner seg. Noter hvem som er varslet og når. Varsling av andre elevers foresatte avhenger av alder, opplevelser, alvor og tilknytning til den skadde. Varsling av den skaddes foresatte 1. Forsikre deg om at du snakker med rette vedkommende. Er det (Navn)... Mor/far til Presentasjon av deg. Dette er... ved...skole 3. Hva har skjedd? Barnet ditt er blitt skadet. Lege er kontaktet. Tilstand... Eventuelt: Vi kan ikke si noe om tilstanden. 4. Oppmøte Vi vil be deg komme til..., der barnet ditt nå er / er på vei til. 5. Varsling av andre. Vil du at vi skal varsle den andre foresatte? Er det andre du vil vi skal varsle? Navn... Relasjon... Telefon Ta hånd om utøver av skade Om noen ved skolen har forårsaket skade på elev, må skolens ledelse hvis mulig, ta hånd om personen til politiet/nødetatene kan overta. Dette er viktig av flere grunner. 1. Verne andre mot skade 2. Verne om den som har utøvd skade 3. Sikre bevis Når en elev har forårsaket skade Om det er en elev som har påført andre skade, må foresatte kontaktes. I samråd med politi skal det også vurderes om barnevernet skal kobles inn. Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra skolehelsetjeneste. Når en ansatt har forårsaket skade Skoleledelsen må ta kontakt med skoleeier. Sammen med advokat må skoleeier vurdere de arbeidsrettslige sidene. Den ansatte har rett til å uttale seg før arbeidsrettslige skritt blir tatt. Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra helsetjeneste. Når en ansatt har forårsaket skade Skoleledelsen må ta kontakt med skoleeier. Sammen med advokat må skoleeier vurdere de arbeidsrettslige sidene. Den ansatte har rett til å uttale seg før arbeidsrettslige skritt blir tatt. Skolen må også vise omsorg og tilby hjelp fra helsetjeneste. Beredskap i skoler 9

10 Kapittel 3 Intern og ekstern krisehjelp 3.1 PPTvgo PPTvgo varsles ved kontaktperson i regionen. Se varslingslister på intranett.ostfoldfk.no/kriseberedskap 3.2 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten varsles for å vurdere oppfølging av elever. 3.3 Kommunale kriseteam Kriseteamet skal være en ressursgruppe som skal bistå skolen når en krisesituasjon oppstår. (Jfr. forskrift til Lov om helsemessig og sosial beredskap) Innkalling: Det er skoleleders ansvar å eventuelt kalle inn kriseteamet. Ansvaret kan overtas av skoleeier, for å frigjøre skolens leder. 3.4 Vanlig sammensetning av kriseteam 3.6 Kriseteamets oppgaver 1. Teamet gir rektor, tilsatte og foresatte råd i håndtering av psykiske reaksjoner 2. Teamet er tilgjengelig for samtaler med elever, foresatte og tilsatte 3. Teamet vurderer elever, tilsatte og foresattes psykiske reaksjoner og helse, med tanke på videre oppfølging og eventuell behandling. 4. Teamet gir råd for videre håndtering i skolens regi. Teamet kan ta del i den videre oppfølgingen. Målet med god kommunikasjonshåndtering og mediekontakt er å sikre at informasjon formidles til alle aktuelle målgrupper så raskt og presist som mulig og at vi raskest mulig kommer i dialog med aktuelle samvirkeparter. For å unngå rykter og spekulasjoner må all kommunikasjon i være troverdig og tillitvekkende. Vi skal legge best mulig til rette for en god og forsvarlig mediedekning, samtidig som vi beskytter elever, foresatte og ansatte mot det store trykket som oppstår både i tradisjonelle og sosiale medier. Skolelege Helsesøster PPT vgo Politi Prest / diakon 3.5 Kriseteamets mandat Kriseteamet er skoleleders faglige rådgiver i spørsmål om psykiske reaksjoner og helse. Teamet delegerer ansvar for 1. Kontakt med berørte og iverksetting av tiltak 2. Koordinering, oppfølging og kontroll av tiltak 10 Beredskap i skoler

11 Kapittel 4 Kommunikasjonshåndtering og mediekontakt 4.1 Noen generelle råd 1. Sørge for å holde åpne kanaler. Sørg for nok bemanning til kommunikasjonsoppgavene, åpne flere telefonlinjer og vurder behov for etablering av presse- og publikumstjeneste på stedet og/eller digitalt. 2. Oppdater nettsidene og sosiale medier som brukes til daglig fortløpende. Hvis krisen vurderes som alvorlig nok, erstattes virksomhetens og/eller fylkeskommunens ordinære forside på nett med en kriseweb. 3. Sørg for mest mulig åpenhet, både i utsagn og når det gjelder utlevering av dokumenter. 4. Vær troverdig. Hold mediene løpende informert om hendelser og tiltak som iverksettes. Velg talsperson utad, vanligvis øverste leder. Formuler budskap på kort og lang sikt. Vurder fortløpende behov for pressekonferanser. 5. Mediene vil raskt stille spørsmål til krisehåndteringen. Vær forberedt på dette for å unngå en krise i krisen. 6. Husk å fortløpende samkjøre kommunikasjonen med andre beredskapsaktører, særlig politiet 4.2 Målgrupper for kommunikasjon Skolen må på forhånd ha tenkt gjennom hvilke målgrupper de trenger å kommunisere med i en krise, og hvilke kanaler som bør brukes for å nå disse. Målgruppe Sentrale samarbeidspartnere (politi, brann, helse) Elever Ansatte: skolens ledergruppe, kontaktlærere, øvrige ansatte Skoleeier Pårørende Medier Naboer Foretrukne kanaler Telefon og personlig kontakt Muntlig kontakt, nettsider, info-tv, Fronter, grup-peepost, Muntlig og per telefon etter linjeansvar, nettsider, fronter gruppe-epost Telefon, møter, personlig kontakt, epost Nettsider, pårørende telefon og personlig kontakt gjennom pårørendesenter Nettsider, pressemeldinger, pressekonferanser, intervjuer, telefon Nettsider, (øvrig nabovarsling/orientering tilfaller politiet) Beredskap i skoler 11

12 4.3 Mediekontakt Når politiet har beredskapsansvaret skal den overordnede mediekontakten være politiet. Skoleleder er ansvarlig for all mediekontakt fra skolen ved krisesituasjoner av kategori skyting, gisseltaking o.l. - i forståelse med politi og skoleeier. Mediene skal henvises til skoleeier ved fylkesrådmannen dersom krisens omfang tilsier det. Dette vil mediene ha svar på ved en krise 1. Hva har skjedd? 2. Hva er gjort? 3. Hvorfor? 4. Hvem har ansvaret? 5. Hva er konsekvensene? 6. Hva skjer nå for å løse problemet? 7. Generell faktainformasjon (antall elever, ansatte, bilder av skolen osv.) råd for god mediehåndtering 1. Skaff oversikt Hva har skjedd? Hvor og med hvem - har det skjedd? Hvem er varslet av hvem? Hvilke tiltak er iverksatt? Hvilke tiltak må vi iverksette? 2. Legg en plan Beredskapsgruppa legger en plan med bakgrunn i det dere vet og de planene som gjelder. Det haster! Ha et kort møte uten avbrytelser. Tenk også eskalering og håndtering av de videre fa-sene. Si når dere kan komme med statusoppdatering, og hold det dere lover. Vær bevisst hvor dere avholder intervjuer, vurder kritisk i hvilken grad dere skal være med på medienes regi. 3. Første uttalelse til mediene Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt, og gir beskjed om når og hvor status-oppdatering skjer. (Her gir dere svar på spørsmålene over.) Vi jobber etter skolens egen plan for krisehåndtering. PP-tjenesten bistår skolen i oppfølging av elevene. Når bekreftelse om skadde/døde: Uttrykke medfølelse/hvor alvorlig vi ser på dette/ eventuelt delaktighet i sorg. Vi vil gjøre alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen. 4. Pårørende informeres først Pårørende er de første som skal ha informasjon ved en krise. (Husk politiets rolle og ansvar!) Det bør vurderes å tilby de pårørende å komme til et sted der dere kan etablere en direktekommuni-kasjon, og hvor de er skjermet for mediene. (Husk samarbeid med kommunens kriseteam!) I tillegg brukes på forhånd definerte kommunikasjonskanaler. Husk at mediene i tillegg kan være en kanal til å nå målgrupper man ellers ikke når. Tilby hjelp og støtte og gi råd om hvordan pårørende kan forholde seg til media. 5. Involverte elever og ansatte Pass på at involverte elever og ansatte skjermes mot mediene. Samtidig med at pårørende tilbys hjelp må den/de involverte i virksomheten bli samlet for en gjennomgang av hva som har skjedd og hva som vil skje videre. Ved behov tilbys hjelp fra PP-tjeneste, prest, advokat etc. 12 Beredskap i skoler

13 6. Hendelsen er offentlig Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nevnes eller kommenteres. Dersom hendelsen foreløpig bare er spekulasjoner, må dette presiseres når dere (kriseleder) uttaler dere. Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en krise, det være seg gjerningsmann, offer, pårørende, elever og ansatte. 7. Unngå spekulasjoner Ingen spekulasjoner eller antagelser om årsaken eller skyldspørsmål skal ut. Det er bare fakta som skal videreformidles. Dette gjelder gjennom hele krisen. 9. Fortell den negative nyheten selv Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil dere kunne unngå oppslagene en «avsløring» vil gi. Men vær obs på at dagens mediesamfunn gjør at mediene i de fleste tilfeller vil være ute før de-re, og at det kan finnes en rekke «informanter»/tipsere på stedet (mobiltelefon /twitter med mer). Følgelig vil det kunne være vanskelig å være først ute. Sørg for flest mulig fakta, og ha svar-beredskap. 10. Før logg Loggfør alle tiltak og all mediekontakt. Overvåk både de tradisjonelle og sosiale mediene for å være best mulig rustet når nye utspill kommer. 8. Spill med åpne kort Forklar media at dette er det du vet og at du på et avtalt tidspunkt vil komme tilbake med utfyl-lende informasjon. Hold denne avtalen. Beredskap i skoler 13

14 Kapittel 5 Etterarbeid 5.1 Tiltaksliste for skoleansatte ved ekstreme hendelser på skolen Tiltak Ansvarlig Telefon Gjøremål Mer informasjon Videre kontakt med skaddes foresatte Skoleleder I følge klasselister Avklare situasjon Avklare informasjon Gi tilbud om støtte Kontakte den skaddes foresatte, oppfølging Informere elever Informere, håndtere reaksjoner Informasjon til elever, oppfølging Informere elevers foresatte Skolens ledelse I følge klasselister Informere, gi råd til foresatte Informasjon til foreldre, oppfølging Etablere svartelefon Støtte/omsorgstiltak /etterarbeid Skoleleder/politi /kriseteam Etablere pårørendesenter Etablere kollegastøtte Drive etterarbeid 14 Beredskap i skoler

15 5.2 Videre kontakt med skaddes foresatte Skolen må følge opp den skadde elevens foresatte for å vite hvordan det går både med eleven og foresatte. Mål/hensikt med kontakten 1. Være en del av skolens omsorg 2. Minske usikkerhet og bekymring ved å kunne opplyse elever, foresatte og ansatte om tilstanden. 3. Hindre at det oppstår usanne rykter som kan bli belastende, ved å informere raskest mulig, med rett og tilstrekkelig innhold. Ansvar 1. Skoleleder er ansvarlig for innholdet i den informasjonen som skal gis til elever. 2. Skoleleder har ansvar for at all informasjon som skal ut til elever og ansatte ivaretar personver-net. Informasjonen skal være klarert med foresatte. 3. Skoleleder kan delegere kontakten med foresatte til kontaktlærer. 5.3 Informere elevene Skolen bør holde elevene oppdatert på situasjonen til den/de skadde. Senest før skoledagens slutt bør skolen prøve å få kontakt med foresatte for å bli oppdatert. All informasjon som skal gis til elever må kla-reres for frigivelse fra foresatte. Ved forverring Gi elevene tid til mental forberedelse. Dette kan gjøres gjennom måten man forteller på. Et hendelsesfor-løp kan fortelles i etapper. Ved å bruke korte tenkepauser mellom episodene, vil budskapet få tid til å synke inn. Informasjonen må inneholde mest mulig fakta. Ved død Det er prest eller politi som overbringer dødsbudskap. Dette skal gjøres ved personlig fremmøte, ikke ved telefon. Om mulig bør det være kontakt før skoledagens slutt. Beredskap i skoler 15

16 Kapittel 6 Planlegging og forarbeid 6.1 Retningslinjer for å nedsette beredskapsgruppe Skolens beredskapsgruppe bør bestå av 5 personer Rektor Rektors stedfortreder Driftsleder HMS/personalansvarlig Annen lederfunksjon (Loggbokansvarlig) Ved behov bistår Representant for skoleeier. Bindeledd til administrativ og politisk ledelse. Håndterer spørsmål som berører fylkeskommunens overordnede ansvar i forhold til krisen. Fylkeskommunens informasjonssjef. Rådgivning og praktisk bistand i forhold til kri-sekommunikasjon generelt og mediehåndtering spesielt. Lokale forhold og krisens størrelse avgjør om beredskapsgruppa skal forsterkes med flere fagkyndige. Oppgaver for beredskapsgruppens medlemmer ved krisesituasjoner Rektor beredskapsleder Kontakte politiet Overordnet ansvar for krisearbeidet Innkalle og lede beredskapsgruppens arbeid Ansvar for kommunikasjon og talsperson utad Pressebrifing eventuelt ute på åstedet Kontakt med skoleeier: Fylkesrådmannen Avgjøre i samarbeid med politiet, behov for pårørendesenter og pårørendetelefon Nestleder i beredskapsgruppe (rektors stedfortreder) Lede beredskapsgruppen når beredskapsleder er fysisk fraværende Sørge for informasjon til de pårørende, elever og ansatte Vurdere i samråd med fylkesdirektør og politi om etablering av støttetjeneste for på-rørende og sørge for at informasjon blir kunngjort Ved behov: Etablere, bemanne og drifte på forhånd definert pårørendesenter Skaffe oversikt over hvilke elever som er berørt Ansvar for omrokkering av elever Opprette kontakt med PP-tjenesten Driftsleder Ivareta de bygningsmessige utfordringene Sørge for skadebegrensning ved skade på bygninger, materiell m.m. Sørge for videre sikkerhet på tjenestestedet de første akutte timene hvis krisen er av bygningsmessig eller materiell art Bistå politiet med orientering / lokalisering av aktuelle bygninger Følge på skadestedet og organisere eventuelt etterarbeid Loggbokansvarlig Den enkelte kriseleder har ansvar for at det blir ført loggbok med dato og klokkeslett for: Skriftlig og muntlig informasjon inn/ut (informasjonslogg) Alle avgjørelser som tas mens kriseleder er operativ (beslutningslogg) samt utførte oppgaver. (Eksempel på logg side 13) 16 Beredskap i skoler

17 6.2 Forebygge alvorlige voldsepisoder Knyttes opp mot System for styring og utvikling av videregående skoler i Østfold. Læring og læringsmiljø, pkt. 4.1 Strategi og verdiarbeid og pkt. 4.3 Relasjonsbygging og medarbeiderutvikling. Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje. Vi vet at diskusjon og mental forberedelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner. På hver skole skal det gjennomføres en «skrivebordsøvelse» med skolens personell hvor en gjennomgår hvordan lærere skal opptre om det oppstår en reell voldssituasjon. Skolens personell må gjennomgå eventuelle rømningsveier som kan benyttes. Dette bør forelegges eksperter for eksempel fra politi/brannvesenet. Lederes opptreden gir signaler til elevene. En rolig stemme på høyttaleren kan hindre frykt fra å nå et nivå som forsterker faren for at noen blir skadet. Alle skolens ansatte må vite hvordan de sikrer, blokkerer og låser av elevers og personalets oppholdsrom for å holde ute eller redusere fremkommelighet for eventuelle gjerningsmenn. Elever bes rapportere om internettaktivitet hvor medelever uttrykker planer om voldshendelser eller tanker og holdninger som er svært voldsfikserte. Terskelen for å rapportere skal være lav, og hovedbudskapet til elevene skal være at det dreier seg om at skolen har omsorg og ansvar for medelever som tydeligvis ikke har det bra hverken med seg selv eller med omverdenen. Lærere, rådgivere, kontaktlærere eventuelt andre med kjennskap til eleven, noterer seg elever med svært avvikende holdninger i forhold til vold og aggresjon; både de elever som har en provoserende og aggressiv væremåte, og de som er ensomme og har meldt seg ut av fellesskapet. I de fleste tilfellene blir svaret på bekymringen en forsterket innsats for å inkludere disse elevene bedre i skolemiljøet. Håndtering av trusler Alle innringte trusler eller meldinger om videoer på nettsider rapporteres umiddelbart til politiet. Rapporteringsterskelen skal være lav. Alvorlige trusler formulert muntlig skal rapporters til skoleledelse som får råd ved å ta kontakt med politi, og eventuelt konferere med foresatte og skolemyndigheter. Om noen av de senere nevnte risikoforhold er til stede, utvises det særlig aktsomhet. Læreres, rådgiveres, kontaktlæreres eller andres kunnskap om elever utgjør en ressurs for vurdering av alvorlighetsgrad og elevens potensial for å gjennomføre trussel. Trusler noteres i loggbok og eskalering av trusler fra elever medfører kontakt til skolens fagapparat og eventuelt til politi. Trusler som blir kjent blant elever krever godt lederskap. Det innebærer rolig, tydelig, nøktern informasjon til elevene om hva som har skjedd og om hva som nå gjøres. Alvorlige trusler formidles til elevenes foresatte, enten skriftlig og/eller muntlig ved foreldremøte. Beredskap i skoler 17

18 6.3 Vurdere risikoforhold og andre forhold Det er ikke nok med presis kunnskap om hvem som gjennomfører vold og drap, men det mønster som tegner seg tydelig på at det er en sammenstilling av mange risikoforhold. Noen er lette å få øye på og kjennetegner relativt mange unge mennesker. Det er først når flere og spesielt når det er mange slike forhold til stede samtidig at faren øker for voldshandlinger. Noen tegn på umiddelbar fare Klare spesifikke trusler (signaler) fremsatt på internett eller muntlig og / eller skriftlig. Tilgang på våpen. Forherligelse av vold, stor interesse for tidligere skoleskytinger. Andre forhold Individuelle forhold Historie med krenkelser, vært utsatt for mobbing og / eller selv vært involvert i voldsepisoder. Uttrykt selvmordsatferd (tanker, planer, forsøk) Rusmisbruk Antisosiale holdninger og atferd, ukontrollerbart sinne. Stor interesse for voldelige videospill og voldsfilmer. Nederlag på skolen. Plutselige humørsvingninger. Familieforhold Lav foreldreinvolvering Mishandling, vanskjøtsel og neglisjering Vanskelige hjemmeforhold familiekonflikt dårlig økonomi Skole- og nettverksforhold Holder seg med avvikende venner Avvisning av venner Opplever seg forfulgt eller plaget av andre 6.4 Ajourhold av beredskapsplan Ansvar for ajourhold Arbeidsgruppen som har ansvar for å utarbeide beredskapsplanen har ansvar for ajourhold. Ajourhold av beredskapsplanen Beredskapsplanen må til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. Oppdatering Beredskapsplanen oppdateres hvert halvår tidslinje 1. juli og 1. januar. Øvelse «Table top»-øvelse gjennomføres årlig ved hver skole i samarbeid med politiet. Øvelsene tar utgangspunkt i følgende kriterier for krisehåndtering: Lederrollen Ansvar og roller Informasjonsstrategi Varslingsrutiner Omsorg for rammede og berørte Koordinering Overgang til normalsituasjonen Øvelsene gjennomføres etter en nærmere bestemt tidsplan. 18 Beredskap i skoler

19

20 Østfold fylkeskommune Postboks 220, 1702 Sarpsborg