Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST"

Transkript

1 Versjon NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU

2 Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP NTNUS MÅL FOR BEREDSKAP Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke ANSVAR Sentral beredskap / Nivå Lokal beredskap / Nivå ØVRIGE RETNINGSLINJER GYLDIGHET OG REVISJON... 7 Rev. 1.0, Oktober 2016 ii

3 NTNUs politikk for beredskap 1. Formål NTNUs politikk for beredskap omhandler håndtering av dimensjonerende hendelser som i seg selv er eller kan føre til, krisesituasjoner. En krisesituasjon er enhver hendelse, ventet eller uventet, som setter liv eller NTNUs kjernevirksomhet i fare, eller som reduserer NTNUs evne til å utføre normal drift. NTNUs beredskap skal ivareta studenter, ansatte, besøkende, eiendom og verdier ved en krisesituasjon. Videre skal beredskapen ivareta universitetets kjernefunksjoner for undervisning, forskning og offentlig tjenesteytelse under og etter kriser. Politikkens formål er å stadfeste NTNUs ambisjonsnivå for det systematiske beredskapsarbeidet, i møtet med de overordnede krav og føringer som er gitt. NTNUs politikk for beredskap stadfester: Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke 2. Overordnede krav og føringer for beredskap Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet ved statlige universiteter og høyskoler. KD stiller krav til at utdanningsinstitusjonene skal ha en god beredskap, og de skal vite hva de skal gjøre dersom noe skulle skje. KD sier i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» av januar 2011, at det overordnede mål er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå. KD gir også føringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom det årlige tildelingsbrevet etter fastsatt statsbudsjett. Beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, og at kriseøvelser skal gjennomføres årlig. KD stiller som krav til underliggende virksomheter at det skal arbeides systematisk med å styrke ledernes og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og samhandling, IKT-utnyttelse og til resultatorientert lederskap, etter «NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som nasjonal fagmyndighet på området fastsatt en norm som omhandler de fire anerkjente fasene av systematisk beredskapsarbeid som NTNU skal benytte:

4 Evaluere og utvikle sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved rutiner for ajourhold, beredskapsgjennomgang med totalvurdering og tilsyn av arbeidet Fase 4: Evaluering og utvikling Fase 1: Kartlegging Kartlegge risikosituasjoner, krav og forventninger Utarbeide kriseplaner, styrke beredskapskompetansen, ivareta sikkerhet og beredskap i planlegging, tjenesteyting og saksbehandling Fase 3: Gjennomføring Fase 2: Mål og organisering Sette virksomhetsmål og organisere arbeidet med sikkerhet og beredskap Systematisk beredskapsarbeid ved NTNU etter modell fra DSB 3. NTNUs mål for beredskap Gjennom systematisk beredskapsarbeid skal NTNU forberedes på å effektivt kunne respondere på en krisesituasjon med et riktig organisert, bemannet og øvet beredskapsapparat. Det er et overordnet mål å minimere konsekvensene av en oppstått krisesituasjon, og å raskt kunne opprette normaltilstand. 3.1 Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering NTNU skal ha beredskap som er fundamentert i risikobasert tilnærming. Risikoanalyser skal gjennomføres regelmessig, minimum annethvert år eller oftere ved endring i forutsetninger. Aktiviteter innen NTNUs kjernevirksomhet og daglige virke skal vurderes opp mot sannsynlighet for at uønskede situasjoner kan oppstå og påfølgende konsekvens. NTNU skal redusere de umiddelbare virkningene av en krisesituasjon, og de langsiktige effektene den vil ha på NTNUs virksomhet og samfunnsoppdrag, ved å utarbeide overordnet og lokale beredskapsplaner med utgangspunkt i risikoanalyser. Beredskapsplanenes tiltaksplaner, implementeres ut fra risikoutsatthet. Tiltak skal være både forebyggende og forberedende for implementering dersom det oppstår en hendelse. Det skal tildeles ansvar for utvikling og vedlikehold av beredskapsplanene. Planene skal være dynamiske dokumenter som er gjenstand for periodisk og/eller behovsstyrt oppdatering og revisjon. Tiltaksplaner og implementerte tiltak skal evalueres opp mot den risiko de er satt inn for å redusere og håndtere. Videre skal håndtering av hendelser evalueres slik at læringsmomenter tas med som bidrag til å sikre at beste praksis etableres

5 Overordnet beredskapsplan skal Fastsette beredskapsansvaret i virksomheten, herunder sentralt og lokalt nivå Gjøre etablert beredskapsorganisasjon i stand til å respondere på alle hendelser NTNU kan bli utsatt for Beskrive roller til ledere og ressurspersoner herunder hva som forventes av den enkelte i kriser og katastrofer Systematisere roller og ansvar for å gi et rammeverk som reflekterer prinsipper og prosesser for beredskapsarbeid, herunder ansvar-, nærhet-, likhet- og samvirkeprinsippene Ivareta beste praksis for innsatsplaner ut fra scenarier identifisert i ROS-analyser Foreskrive erklæringen av «høynet beredskap» og aktivering av planen Legge til rette for samvirke med lokale virksomheter, samarbeidspartnere, kommune, etater, departement og nødetatene under kriser og katastrofer Inkludere vedlegg med spesifikke retningslinjer, ressurslister m.v. etter behov 3.2 Mål for etablert beredskapsorganisasjon NTNUs beredskapsorganisasjon skal bestå av relevante funksjoner som har ansvar for og myndighet over tilgjengelig kompetent personell og øvrige ressurser. Videre skal sentrale ressurspersoner som direkte støtter lederfunksjonene inngå. Beredskapsorganisasjonens lederskap skal kjennetegnes av en grunnleggende holdning og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og til samhandling. Beredskapsorganisasjonen skal bygges etter kjente prinsipper der det daglige linjeansvaret også gjelder i krisesituasjoner: Ansvarsprinsippet som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har dette ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjonen som skal håndtere en krise, er mest mulig lik den daglige organisasjonen. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet som innebærer initiativ til at krisehåndteringen samordnes og koordineres mellom de involverte. NTNU har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 3.3 Mål for varsling og mobilisering NTNU skal effektivt komme i gang med krisehåndtering når en hendelse har oppstått. Rask og effektiv varsling og mobilisering av NTNUs beredskapsorganisasjon er ansett som kritisk. Det skal etableres varslingslister for alle enheter med beredskapsorganisasjon, som samlet sett utgjør NTNUs varslingsliste. Listen skal inneholde navn, funksjon og kontaktinformasjon for personer med ansvar / rolle i beredskapsorganisasjonen, og den skal holdes oppdatert og framsendes NTNUs beredskapstelefon ved endringer. Både på sentralt og lokalt nivå vil det være forskjellige grunner til at personer som bekler roller i beredskapsorganisasjonen er oppført på varslingsliste. Dette avhenger av hvilken jobb de til daglig utfører og har ansvar innenfor. Personell som er oppført på

6 varslingsliste skal vite hva det innebærer å stå på listen, både når det gjelder forventet tilgjengelighet, responstid og hva som forventes ved oppmøte når mobiliseringsvarsel er gitt. 3.4 Mål for opplæring og øving Personell som bekler roller og utøver funksjoner i NTNUs beredskapsorganisasjon skal ha generell opplæring innen beredskap og krisehåndtering, samt tilpasset opplæring for egen rolle og funksjon ved mobilisering. Alt beredskapspersonell, og alle administrative enheter med beredskapsorganisasjon, skal øves regelmessig og minimum en gang pr år. Det kan gjennomføres ulike øvingsformer i spennet enkle varslingsøvelser, skrivebords-/simulerings-/spilløvelser, til store øvelser med markører og faktisk ressursinnsats. Øvelser skal besørge at både de enkelte funksjoners roller øves og at beredskapsgruppen(e) utøver samhandling mellom rollene. Dette fordrer at øvingsscenarier både har individuell tilpassing og tilrettelegging for å øve hele beredskapsgruppen. Øvelsene skal ha utgangspunkt i relevant scenario fra risikoområder der en krise kan oppstå, ut fra gjeldende risikoanalyse og beredskapsplan. Alle øvelser skal ha læringsmål forankret i ledelsen, og skal evalueres i etterkant i forhold til måloppnåelse. Ledelsen lokalt og sentralt eier ansvaret for at øvelser og evaluering gjennomføres. 3.5 Mål for samvirke Ved krisesituasjoner som berører andre virksomheter eller er av slik art at det vil omfatte samfunnsmessige konsekvenser skal NTNU legge til rette for samvirke med nødetater og andre involverte virksomheter. Der NTNU i det daglige har tett samarbeid skal det vurderes om det er hensiktsmessig å ha felles planer eller avtaler som regulerer elementer med felles grensesnitt i beredskapen. Eksterne virksomheter og nødetater skal involveres i arbeid med ROS-analyser og det skal legges til rette for felles øvelser der det anses formålstjenlig. 4. Ansvar 4.1 Sentral beredskap / Nivå 1 Organisasjonsdirektør er delegert myndighet som øverste beredskapsansvarlig for NTNU. Gjennom risikobasert tilnærming, har organisasjonsdirektør ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av virksomhetens rest-risiko. Dette innebærer det overordnede ansvaret for det systematiske beredskapsarbeidet som beskrevet i denne politikken, herunder; gjennomgang og føringer for utvikling av en risikobasert, helhetlig beredskapsplan, og implementering av prosesser og prosedyrer til rektor og lederlinjen. Organisasjonsdirektør er også delegert det overordnede ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til organisasjonens grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av overordnet planverk og dokumentasjon. Beredskapsansvarlig for NTNU vil i en krisesituasjon ivareta prosesser på sentralt nivå og lede sentral beredskapsgruppe

7 4.2 Lokal beredskap / Nivå 2 Lokal beredskapsleder er ansvarlig for alle forhold tilknyttet beredskap i den delen av NTNU der de er tildelt ansvaret i det daglig virke. Ved fakultetene er dekan delegert myndighet som lokal beredskapsleder, og for fellesadministrasjonen er organisasjonsdirektør lokal beredskapsleder. Gjennom risikobasert tilnærming, har lokal beredskapsleder ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av rest-risiko. Lokal beredskapsleder har ansvaret for lokal beredskapsplan, og at denne er i sammenheng med overordnet planverk. Lokal beredskapsplan skal skissere egen beredskapsorganisasjon. Lokal beredskapsleder er også delegert ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til fakultetets grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av lokalt planverk og dokumentasjon. Lokal beredskapsleder har ansvaret for at de prosesser, retningslinjer og prosedyrer som er gjeldende for NTNU implementeres lokalt og dokumenteres. I en krisesituasjon vil lokal beredskapsleder ivareta prosesser på lokalt nivå og besørge ledelse av lokal beredskapsgruppe. Dersom det besluttes å sette høynet beredskap skal alltid sentral beredskapsleder varsles. 5. Øvrige retningslinjer Følgende retningslinjer er utarbeidet under dette politikkdokumentet: Sentral beredskapsplan med vedlegg Lokale beredskapsplaner Intranett-sider der informasjon og planer er samlet: 6. Gyldighet og revisjon Denne politikk er fastsatt av rektor og gjelder for alle administrative enheter ved NTNU. Utøvende myndighet og revisjonsansvarlig er organisasjonsdirektør. Rektor, 2016-XX-XX

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.4.1.5 Versjon 1.01 Gyldig fra 05.01.2015 Forfatter Stig Olsen Verifisert Sentral beredskapsgruppe Godkjent Stig Olsen Side 1 av8 Vedtatt

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes

Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes Øvelser-hvorfor og hvordan? Nasjonalt beredskapsseminar for universitets - og høgskolesektoren, 13.november 2014 UiS Erlend Hagenes -bakgrunn: beredskapserfaring fra frivillige organisasjoner, nødetat,

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN SAMFUNNSSIKKERHET OG PLANLEGGING Agdenes kommune OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN «Ikke sitt inne når alt håp er ute» Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Agdenes kommune Rådmannen 11.03.2015 11.03.2016 Vedtatt

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift.

Rammen under post 01 inkluderer midler til dekning av merutgifter som følge av lønnsoppgjøret 2014 og midler til dekning av arbeidsgiveravgift. Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/739 02.02.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt Beredskap i Statens vegvesen Arne Gussiås, Region midt Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 Samfunnssikkerhet kan beskrives som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Rammeplan - beredskap

Rammeplan - beredskap 1 PLANVERKETS FORMÅL... 2 1.1 INNLEDNING... 2 1.2 GRUNNLAG... 2 1.2.1 Fire hovedprinsipper... 2 1.3 DEFINISJONER... 3 1.3.1 Beredskapsnivå... 3 1.4 UTLEVERING AV TAUSHETSBELAGTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET

Detaljer

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag

Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Øvelser som effektivt læringsverktøy DSBs bidrag Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines 1 De som skal håndtere hendelsene Politi ca 14 000 Brann- og redningsvesen ca 12 000 Sivilforsvaret ca 8 000 Forsvarets

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Fra risikoanalyse til beredskap

Fra risikoanalyse til beredskap Fra risikoanalyse til beredskap - Praktisk krise- og beredskapsledelse - - Ivar Konrad Lunde - NSO Fagseminar 2015 Forutsetninger Struktur system og metode Kultur holdninger og ferdigheter Forutsetninger

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer?

Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Hva kjennetegner gode beredskapsøvelser og håndteringer? Sikkerhetsdagene 23-24.10.2013 Fylkesberedskapssjef Dag O=o Skar Jus=s- og beredskapsavdelingen Fylkesmannsins@tu=et

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Risiko og beredskap i NSB. Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars

Risiko og beredskap i NSB. Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars Risiko og beredskap i NSB Informasjonsmøte på Utsikten hotell i Kvinesdal mandag 5. mars ORGANISERING AV JERNBANEN I NORGE Samferdselsdepartementet EIER OFFENTLIG KJØPER REGULATOR NSB Utfører person- og

Detaljer

Planlegging for krisehåndtering

Planlegging for krisehåndtering Planlegging for krisehåndtering Bjørn Ivar Kruke ESRA Norge-seminar på UIS 8. november 2012 Eksempel: politiets helikopterberedskap Politihelikopteret på Gardermoen Bruk av forsvarets helikoptre, for eksempel

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HAR DET SKJEDD EN HENDELSE? Høgskolen har egen satelitttelefon som kan brukes dersom alt annet samband svikter. CSO har denne. Telefonen kan hentes og brukes

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

F o r e t a k s n i v å. Rammeplan beredskap Side 1 av 10 Godkjent dato: 28.11.2014 1 PLANVERKETS FORMÅL 3

F o r e t a k s n i v å. Rammeplan beredskap Side 1 av 10 Godkjent dato: 28.11.2014 1 PLANVERKETS FORMÅL 3 F o r e t a k s n i v å Beredskap Dokument ID: Side 1 av 10 Innhold Gyldig til: 28.11.2015 1 PLANVERKETS FORMÅL 3 1.1 Grunnlag 3 1.1.1 De fire beredskapsprinsippene: 3 1.2 Definisjoner 3 1.2.1 Beredskapsnivå

Detaljer

Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00

Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00 Kriseberedskapsplan for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00 Versjon: november 2013 1 Viktige telefonnummer: Brann 110 - Politi 112 - Sykehus 113 Legevakt Oslo 22 93 22 93 NIHs beredskapstelefon:

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Host Nation Support Veileder for vertsnasjonstøtte Tonje Espeland 4. november 2014 Innhold 1. Vertsnasjonstøtte 2. Veileder for vertsnasjonstøtte 2014 3.

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet 1 Samferdselsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 (nysaldert budsjett) Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Beredskapsplan Eigersund kommune. Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14

Beredskapsplan Eigersund kommune. Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14 Beredskapsplan Eigersund kommune Vedtatt av kommunestyret 16.06.2014. KS-038/14 2014 Innhold 1. Beredskapsplan for Eigersund kommune... 2 2. Fastsettelse... 2 a. Fullmakter... 2 b. Iverksettelse... 3 3.

Detaljer

Regional IKT beredskapsplan

Regional IKT beredskapsplan Regional IKT beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner.

Detaljer

Regional IKT-beredskapsplan

Regional IKT-beredskapsplan Regional IKT-beredskapsplan Dette dokumentet erstatter etter at det er godkjent nåværende vedlegg 4 i Regional beredskapsplan for Helse Sør-Øst, og inngår således som en delplan til den regionale beredskapsplanen

Detaljer