Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST
|
|
- Sigbjørn Jansen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Versjon NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU
2 Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP NTNUS MÅL FOR BEREDSKAP Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke ANSVAR Sentral beredskap / Nivå Lokal beredskap / Nivå ØVRIGE RETNINGSLINJER GYLDIGHET OG REVISJON... 7 Rev. 1.0, Oktober 2016 ii
3 NTNUs politikk for beredskap 1. Formål NTNUs politikk for beredskap omhandler håndtering av dimensjonerende hendelser som i seg selv er eller kan føre til, krisesituasjoner. En krisesituasjon er enhver hendelse, ventet eller uventet, som setter liv eller NTNUs kjernevirksomhet i fare, eller som reduserer NTNUs evne til å utføre normal drift. NTNUs beredskap skal ivareta studenter, ansatte, besøkende, eiendom og verdier ved en krisesituasjon. Videre skal beredskapen ivareta universitetets kjernefunksjoner for undervisning, forskning og offentlig tjenesteytelse under og etter kriser. Politikkens formål er å stadfeste NTNUs ambisjonsnivå for det systematiske beredskapsarbeidet, i møtet med de overordnede krav og føringer som er gitt. NTNUs politikk for beredskap stadfester: Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke 2. Overordnede krav og føringer for beredskap Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet ved statlige universiteter og høyskoler. KD stiller krav til at utdanningsinstitusjonene skal ha en god beredskap, og de skal vite hva de skal gjøre dersom noe skulle skje. KD sier i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» av januar 2011, at det overordnede mål er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå. KD gir også føringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom det årlige tildelingsbrevet etter fastsatt statsbudsjett. Beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, og at kriseøvelser skal gjennomføres årlig. KD stiller som krav til underliggende virksomheter at det skal arbeides systematisk med å styrke ledernes og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og samhandling, IKT-utnyttelse og til resultatorientert lederskap, etter «NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som nasjonal fagmyndighet på området fastsatt en norm som omhandler de fire anerkjente fasene av systematisk beredskapsarbeid som NTNU skal benytte:
4 Evaluere og utvikle sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved rutiner for ajourhold, beredskapsgjennomgang med totalvurdering og tilsyn av arbeidet Fase 4: Evaluering og utvikling Fase 1: Kartlegging Kartlegge risikosituasjoner, krav og forventninger Utarbeide kriseplaner, styrke beredskapskompetansen, ivareta sikkerhet og beredskap i planlegging, tjenesteyting og saksbehandling Fase 3: Gjennomføring Fase 2: Mål og organisering Sette virksomhetsmål og organisere arbeidet med sikkerhet og beredskap Systematisk beredskapsarbeid ved NTNU etter modell fra DSB 3. NTNUs mål for beredskap Gjennom systematisk beredskapsarbeid skal NTNU forberedes på å effektivt kunne respondere på en krisesituasjon med et riktig organisert, bemannet og øvet beredskapsapparat. Det er et overordnet mål å minimere konsekvensene av en oppstått krisesituasjon, og å raskt kunne opprette normaltilstand. 3.1 Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering NTNU skal ha beredskap som er fundamentert i risikobasert tilnærming. Risikoanalyser skal gjennomføres regelmessig, minimum annethvert år eller oftere ved endring i forutsetninger. Aktiviteter innen NTNUs kjernevirksomhet og daglige virke skal vurderes opp mot sannsynlighet for at uønskede situasjoner kan oppstå og påfølgende konsekvens. NTNU skal redusere de umiddelbare virkningene av en krisesituasjon, og de langsiktige effektene den vil ha på NTNUs virksomhet og samfunnsoppdrag, ved å utarbeide overordnet og lokale beredskapsplaner med utgangspunkt i risikoanalyser. Beredskapsplanenes tiltaksplaner, implementeres ut fra risikoutsatthet. Tiltak skal være både forebyggende og forberedende for implementering dersom det oppstår en hendelse. Det skal tildeles ansvar for utvikling og vedlikehold av beredskapsplanene. Planene skal være dynamiske dokumenter som er gjenstand for periodisk og/eller behovsstyrt oppdatering og revisjon. Tiltaksplaner og implementerte tiltak skal evalueres opp mot den risiko de er satt inn for å redusere og håndtere. Videre skal håndtering av hendelser evalueres slik at læringsmomenter tas med som bidrag til å sikre at beste praksis etableres
5 Overordnet beredskapsplan skal Fastsette beredskapsansvaret i virksomheten, herunder sentralt og lokalt nivå Gjøre etablert beredskapsorganisasjon i stand til å respondere på alle hendelser NTNU kan bli utsatt for Beskrive roller til ledere og ressurspersoner herunder hva som forventes av den enkelte i kriser og katastrofer Systematisere roller og ansvar for å gi et rammeverk som reflekterer prinsipper og prosesser for beredskapsarbeid, herunder ansvar-, nærhet-, likhet- og samvirkeprinsippene Ivareta beste praksis for innsatsplaner ut fra scenarier identifisert i ROS-analyser Foreskrive erklæringen av «høynet beredskap» og aktivering av planen Legge til rette for samvirke med lokale virksomheter, samarbeidspartnere, kommune, etater, departement og nødetatene under kriser og katastrofer Inkludere vedlegg med spesifikke retningslinjer, ressurslister m.v. etter behov 3.2 Mål for etablert beredskapsorganisasjon NTNUs beredskapsorganisasjon skal bestå av relevante funksjoner som har ansvar for og myndighet over tilgjengelig kompetent personell og øvrige ressurser. Videre skal sentrale ressurspersoner som direkte støtter lederfunksjonene inngå. Beredskapsorganisasjonens lederskap skal kjennetegnes av en grunnleggende holdning og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og til samhandling. Beredskapsorganisasjonen skal bygges etter kjente prinsipper der det daglige linjeansvaret også gjelder i krisesituasjoner: Ansvarsprinsippet som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har dette ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjonen som skal håndtere en krise, er mest mulig lik den daglige organisasjonen. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet som innebærer initiativ til at krisehåndteringen samordnes og koordineres mellom de involverte. NTNU har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 3.3 Mål for varsling og mobilisering NTNU skal effektivt komme i gang med krisehåndtering når en hendelse har oppstått. Rask og effektiv varsling og mobilisering av NTNUs beredskapsorganisasjon er ansett som kritisk. Det skal etableres varslingslister for alle enheter med beredskapsorganisasjon, som samlet sett utgjør NTNUs varslingsliste. Listen skal inneholde navn, funksjon og kontaktinformasjon for personer med ansvar / rolle i beredskapsorganisasjonen, og den skal holdes oppdatert og framsendes NTNUs beredskapstelefon ved endringer. Både på sentralt og lokalt nivå vil det være forskjellige grunner til at personer som bekler roller i beredskapsorganisasjonen er oppført på varslingsliste. Dette avhenger av hvilken jobb de til daglig utfører og har ansvar innenfor. Personell som er oppført på
6 varslingsliste skal vite hva det innebærer å stå på listen, både når det gjelder forventet tilgjengelighet, responstid og hva som forventes ved oppmøte når mobiliseringsvarsel er gitt. 3.4 Mål for opplæring og øving Personell som bekler roller og utøver funksjoner i NTNUs beredskapsorganisasjon skal ha generell opplæring innen beredskap og krisehåndtering, samt tilpasset opplæring for egen rolle og funksjon ved mobilisering. Alt beredskapspersonell, og alle administrative enheter med beredskapsorganisasjon, skal øves regelmessig og minimum en gang pr år. Det kan gjennomføres ulike øvingsformer i spennet enkle varslingsøvelser, skrivebords-/simulerings-/spilløvelser, til store øvelser med markører og faktisk ressursinnsats. Øvelser skal besørge at både de enkelte funksjoners roller øves og at beredskapsgruppen(e) utøver samhandling mellom rollene. Dette fordrer at øvingsscenarier både har individuell tilpassing og tilrettelegging for å øve hele beredskapsgruppen. Øvelsene skal ha utgangspunkt i relevant scenario fra risikoområder der en krise kan oppstå, ut fra gjeldende risikoanalyse og beredskapsplan. Alle øvelser skal ha læringsmål forankret i ledelsen, og skal evalueres i etterkant i forhold til måloppnåelse. Ledelsen lokalt og sentralt eier ansvaret for at øvelser og evaluering gjennomføres. 3.5 Mål for samvirke Ved krisesituasjoner som berører andre virksomheter eller er av slik art at det vil omfatte samfunnsmessige konsekvenser skal NTNU legge til rette for samvirke med nødetater og andre involverte virksomheter. Der NTNU i det daglige har tett samarbeid skal det vurderes om det er hensiktsmessig å ha felles planer eller avtaler som regulerer elementer med felles grensesnitt i beredskapen. Eksterne virksomheter og nødetater skal involveres i arbeid med ROS-analyser og det skal legges til rette for felles øvelser der det anses formålstjenlig. 4. Ansvar 4.1 Sentral beredskap / Nivå 1 Organisasjonsdirektør er delegert myndighet som øverste beredskapsansvarlig for NTNU. Gjennom risikobasert tilnærming, har organisasjonsdirektør ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av virksomhetens rest-risiko. Dette innebærer det overordnede ansvaret for det systematiske beredskapsarbeidet som beskrevet i denne politikken, herunder; gjennomgang og føringer for utvikling av en risikobasert, helhetlig beredskapsplan, og implementering av prosesser og prosedyrer til rektor og lederlinjen. Organisasjonsdirektør er også delegert det overordnede ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til organisasjonens grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av overordnet planverk og dokumentasjon. Beredskapsansvarlig for NTNU vil i en krisesituasjon ivareta prosesser på sentralt nivå og lede sentral beredskapsgruppe
7 4.2 Lokal beredskap / Nivå 2 Lokal beredskapsleder er ansvarlig for alle forhold tilknyttet beredskap i den delen av NTNU der de er tildelt ansvaret i det daglig virke. Ved fakultetene er dekan delegert myndighet som lokal beredskapsleder, og for fellesadministrasjonen er organisasjonsdirektør lokal beredskapsleder. Gjennom risikobasert tilnærming, har lokal beredskapsleder ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av rest-risiko. Lokal beredskapsleder har ansvaret for lokal beredskapsplan, og at denne er i sammenheng med overordnet planverk. Lokal beredskapsplan skal skissere egen beredskapsorganisasjon. Lokal beredskapsleder er også delegert ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til fakultetets grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av lokalt planverk og dokumentasjon. Lokal beredskapsleder har ansvaret for at de prosesser, retningslinjer og prosedyrer som er gjeldende for NTNU implementeres lokalt og dokumenteres. I en krisesituasjon vil lokal beredskapsleder ivareta prosesser på lokalt nivå og besørge ledelse av lokal beredskapsgruppe. Dersom det besluttes å sette høynet beredskap skal alltid sentral beredskapsleder varsles. 5. Øvrige retningslinjer Følgende retningslinjer er utarbeidet under dette politikkdokumentet: Sentral beredskapsplan med vedlegg Lokale beredskapsplaner Intranett-sider der informasjon og planer er samlet: 6. Gyldighet og revisjon Denne politikk er fastsatt av rektor og gjelder for alle administrative enheter ved NTNU. Utøvende myndighet og revisjonsansvarlig er organisasjonsdirektør. Rektor, 2016-XX-XX
Møtested: Høgskoleringen 6B. PFI-bygget, rom 1103
1 av 4 Arbeidsmiljøutvalget Dato 15.10.2016 Referanse 2016/24643 Referat Tilstede: Ida Munkeby, Geir Ivar Soleng, Judith Rødsten, Marianne Vinje, Terje Robert Meisler og Arne Hestnes (arbeidsgiverrepr.),
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt
Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet
DetaljerAure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse
Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerOverordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune
-Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ
DetaljerÅrskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.
Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta
DetaljerOverordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune
Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,
DetaljerFormålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Reidulf Fonn, seniorrådgiver Incident Response Team (IRT) heldagskurs, UNINETT fagdager 2017, 2. mai Departementets
DetaljerBeredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016
Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.
DetaljerStyringsdokument for kommunens beredskapsarbeid
Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15
DetaljerStyringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren
Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren Avdelingsdirektør Matias Nissen-Meyer, Barnehageavdelingen, KD 23. november 2016 Nasjonale føringer for beredskap i
DetaljerALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging
ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner
DetaljerErfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark
Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerBeredskapsplan for Pedagogiske tjenester
Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres
DetaljerStatlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering
Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Gustav Birkeland, seniorrådgiver IRT: Nettverkssamling for hendelsesresponsteam i UH-sektoren, UNINETT fagsamling
DetaljerBeredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne
Detaljer«Kommunen som pådriver og. samordner»
«Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»
DetaljerSamfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli
Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste
DetaljerAlvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging
Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerMandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.
DetaljerAlvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging
Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerBeredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695
Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en
DetaljerOVERORDNET BEREDSKAPSPLAN
vvv Et levende øyrike OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Vedtatt i kommunestyret 19.06.2019 HURTIGPROSEDYRE Iverksett strakstiltak Dersom en krise truer eller oppstår: Iverksett strakstiltak for å hindre skade.
DetaljerSikkerhet og beredskap
FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn
Detaljervannverk under en krise (NBVK)
Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap
Detaljer1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.
1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy
DetaljerMål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra
Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...
DetaljerEnhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape
DetaljerPLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
DetaljerPLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE
PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19. september 2018 Innledning SAMFUNNSSIKKERHET Den evne samfunnet har til å opprettholde viktige
DetaljerPlanlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging
Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut
DetaljerSystematisk samfunns-sikkerhets- og beredskapsarbeid i Steinkjer kommune
Systematisk samfunns-sikkerhets- og beredskapsarbeid i Roald Steinmo 14.2.2013 Innhold 1 Sikkerhet og beredskap på dagsorden... 3 2 Formell beslutning om å etablere en helhetlig beredskapsprosess... 3
DetaljerBeredskap rammeverket
Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov
DetaljerSamfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling
Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling
DetaljerBeredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune
2016-04-26 Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune Beredskapsseminar for barne- og ungdomsskoler i Østfold Vi må ha et beredskapssystem som.. Er kjent for alle Fungerer kjapt og effektivt 2016-04-26 Beredskapsseminar
DetaljerUTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune
UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken
DetaljerVeien fra helhetlig ROS til god beredskap
Veien fra helhetlig ROS til god beredskap Marian Nathalie E. Resell 04.10.2017 Hvem er Marian? Siv.ing. innen sikkerhet fra NTNU Senior Sikkerhetsingeniør i Safetec Nordic Jobbet med ROS, beredskap og
DetaljerBeredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann
Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan
DetaljerSamfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer
DetaljerVENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet
VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid
DetaljerKommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy
Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet
DetaljerBeredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter
Risk Solutions Beredskapsarbeid i skoler, barnehager og andre virksomheter Beredskapskonferansen 2017 Arnfinn Haugberg Risk Solutions Arnfinn Haugberg Pensjonert politioverbetjent (59 år) 36 år i politiet
Detaljer«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar»
«Samfunnstryggleik og beredskap i eit kommuneperspektiv: planlegging, gjennomføring, evaluering og læring av øvingar» Bjørn Ivar Kruke, Universitetet i Stavanger All forebygging, forberedende beredskapsarbeid,
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap i praksis
Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef
DetaljerFra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.
Takk for at du vil delta i undersøkelsen. Du kommer i gang ved å trykke Neste nede i høyre hjørne. Du kan bevege deg frem og tilbake i spørreskjemaet uten at svarene forsvinner. Hvis du blir avbrutt i
DetaljerRobusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.
Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF
BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerFylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016
Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Agenda Bakgrunn for SoB-arbeidet i utdanningssektoren Ansvar ROS-vurderinger Beredskapsplan Øvelser Nasjonalt risikobilde Analyse av «skoleskyting» Forventninger
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av skader
Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder
DetaljerErfaringer fra terroranslaget 22. juli
Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Utdrag av Lokal. for DET TEOLOGISKE FAKULTET. Alarmtelefon
Alarmtelefon 22 85 66 66 Utdrag av Lokal BEREDSKAPSPLAN for DET TEOLOGISKE FAKULTET Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: Alarmtelefon 22 85 66 66 Andre
DetaljerBeredskap i Jernbaneverket
Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerOppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15
Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen
DetaljerHandlingsplan Fylkes-ROS for Telemark
Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-
DetaljerBeredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn
Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap i praksis
Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon
DetaljerHelhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune
Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-
DetaljerOverordnet beredskapsplan
Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder
DetaljerDefinisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov
Detaljer«Føre var» Risiko og beredskap
«Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerBeredskap i reindrift
Beredskap i reindrift Felles sak for reinbeitedistrikter og forvaltning Siidaandelsseminar 21. 22. februar 2017 v/ underdirektør Ing-Lill Pavall Fylkesmannens oppdrag Utarbeide/oppdatere beredskapsplanverk
DetaljerSAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016
SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen
DetaljerSamfunnssikkerhetens Hus «SSH»
Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» RSSB SSH RFSB RKSB «Rammevilkår 2017» DIHVA 21. mars 2017 Snorre Halvorsen Tema Samvirkeprinsippet Samfunnssikkerhetens hus Sykkel VM og etablering av samvirkesenter De siste
DetaljerHVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?
Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid
DetaljerBeredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid
Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige
DetaljerLokale erfaringer fra Lillehammer kommune
seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerRapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse
Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva
DetaljerSør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad
Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerRapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015
Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef
DetaljerNy styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern
Ny styringsmodell for informasjonssikkerhet og personvern Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Rolf Sture Normann CISA, CRISC, ISO27001LI Fagleder informasjonssikkerhet
DetaljerHovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:
Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerRuters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef
Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering
DetaljerDen kommunale beredskapenfungerer
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket
DetaljerPlanprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune
Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Fastsett av kommunestyra i Sauherad (28.2.19) og Bø (11.2.19)
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerBeredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5
Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om
DetaljerPresentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD
Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management
DetaljerLovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?
Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere
DetaljerFagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold
Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerBeredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid
Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt
DetaljerAnsvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.
Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,
Detaljer