Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST"

Transkript

1 Versjon NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU

2 Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP NTNUS MÅL FOR BEREDSKAP Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke ANSVAR Sentral beredskap / Nivå Lokal beredskap / Nivå ØVRIGE RETNINGSLINJER GYLDIGHET OG REVISJON... 7 Rev. 1.0, Oktober 2016 ii

3 NTNUs politikk for beredskap 1. Formål NTNUs politikk for beredskap omhandler håndtering av dimensjonerende hendelser som i seg selv er eller kan føre til, krisesituasjoner. En krisesituasjon er enhver hendelse, ventet eller uventet, som setter liv eller NTNUs kjernevirksomhet i fare, eller som reduserer NTNUs evne til å utføre normal drift. NTNUs beredskap skal ivareta studenter, ansatte, besøkende, eiendom og verdier ved en krisesituasjon. Videre skal beredskapen ivareta universitetets kjernefunksjoner for undervisning, forskning og offentlig tjenesteytelse under og etter kriser. Politikkens formål er å stadfeste NTNUs ambisjonsnivå for det systematiske beredskapsarbeidet, i møtet med de overordnede krav og føringer som er gitt. NTNUs politikk for beredskap stadfester: Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering Mål for etablert beredskapsorganisasjon Mål for varsling og mobilisering Mål for opplæring og øving Mål for samvirke 2. Overordnede krav og føringer for beredskap Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvaret for beredskapsarbeidet ved statlige universiteter og høyskoler. KD stiller krav til at utdanningsinstitusjonene skal ha en god beredskap, og de skal vite hva de skal gjøre dersom noe skulle skje. KD sier i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» av januar 2011, at det overordnede mål er å forebygge uønskede hendelser og minske konsekvensene dersom de skulle oppstå. KD gir også føringer for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap gjennom det årlige tildelingsbrevet etter fastsatt statsbudsjett. Beredskapsplaner skal bygge på regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser, og at kriseøvelser skal gjennomføres årlig. KD stiller som krav til underliggende virksomheter at det skal arbeides systematisk med å styrke ledernes og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og samhandling, IKT-utnyttelse og til resultatorientert lederskap, etter «NOU 2012:14 Rapport fra 22.juli-kommisjonen». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som nasjonal fagmyndighet på området fastsatt en norm som omhandler de fire anerkjente fasene av systematisk beredskapsarbeid som NTNU skal benytte:

4 Evaluere og utvikle sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved rutiner for ajourhold, beredskapsgjennomgang med totalvurdering og tilsyn av arbeidet Fase 4: Evaluering og utvikling Fase 1: Kartlegging Kartlegge risikosituasjoner, krav og forventninger Utarbeide kriseplaner, styrke beredskapskompetansen, ivareta sikkerhet og beredskap i planlegging, tjenesteyting og saksbehandling Fase 3: Gjennomføring Fase 2: Mål og organisering Sette virksomhetsmål og organisere arbeidet med sikkerhet og beredskap Systematisk beredskapsarbeid ved NTNU etter modell fra DSB 3. NTNUs mål for beredskap Gjennom systematisk beredskapsarbeid skal NTNU forberedes på å effektivt kunne respondere på en krisesituasjon med et riktig organisert, bemannet og øvet beredskapsapparat. Det er et overordnet mål å minimere konsekvensene av en oppstått krisesituasjon, og å raskt kunne opprette normaltilstand. 3.1 Mål for risikostyring, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering NTNU skal ha beredskap som er fundamentert i risikobasert tilnærming. Risikoanalyser skal gjennomføres regelmessig, minimum annethvert år eller oftere ved endring i forutsetninger. Aktiviteter innen NTNUs kjernevirksomhet og daglige virke skal vurderes opp mot sannsynlighet for at uønskede situasjoner kan oppstå og påfølgende konsekvens. NTNU skal redusere de umiddelbare virkningene av en krisesituasjon, og de langsiktige effektene den vil ha på NTNUs virksomhet og samfunnsoppdrag, ved å utarbeide overordnet og lokale beredskapsplaner med utgangspunkt i risikoanalyser. Beredskapsplanenes tiltaksplaner, implementeres ut fra risikoutsatthet. Tiltak skal være både forebyggende og forberedende for implementering dersom det oppstår en hendelse. Det skal tildeles ansvar for utvikling og vedlikehold av beredskapsplanene. Planene skal være dynamiske dokumenter som er gjenstand for periodisk og/eller behovsstyrt oppdatering og revisjon. Tiltaksplaner og implementerte tiltak skal evalueres opp mot den risiko de er satt inn for å redusere og håndtere. Videre skal håndtering av hendelser evalueres slik at læringsmomenter tas med som bidrag til å sikre at beste praksis etableres

5 Overordnet beredskapsplan skal Fastsette beredskapsansvaret i virksomheten, herunder sentralt og lokalt nivå Gjøre etablert beredskapsorganisasjon i stand til å respondere på alle hendelser NTNU kan bli utsatt for Beskrive roller til ledere og ressurspersoner herunder hva som forventes av den enkelte i kriser og katastrofer Systematisere roller og ansvar for å gi et rammeverk som reflekterer prinsipper og prosesser for beredskapsarbeid, herunder ansvar-, nærhet-, likhet- og samvirkeprinsippene Ivareta beste praksis for innsatsplaner ut fra scenarier identifisert i ROS-analyser Foreskrive erklæringen av «høynet beredskap» og aktivering av planen Legge til rette for samvirke med lokale virksomheter, samarbeidspartnere, kommune, etater, departement og nødetatene under kriser og katastrofer Inkludere vedlegg med spesifikke retningslinjer, ressurslister m.v. etter behov 3.2 Mål for etablert beredskapsorganisasjon NTNUs beredskapsorganisasjon skal bestå av relevante funksjoner som har ansvar for og myndighet over tilgjengelig kompetent personell og øvrige ressurser. Videre skal sentrale ressurspersoner som direkte støtter lederfunksjonene inngå. Beredskapsorganisasjonens lederskap skal kjennetegnes av en grunnleggende holdning og kultur knyttet til erkjennelse av risiko, til gjennomføringsevne og til samhandling. Beredskapsorganisasjonen skal bygges etter kjente prinsipper der det daglige linjeansvaret også gjelder i krisesituasjoner: Ansvarsprinsippet som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon også har dette ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser. Likhetsprinsippet som betyr at den organisasjonen som skal håndtere en krise, er mest mulig lik den daglige organisasjonen. Nærhetsprinsippet som betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet som innebærer initiativ til at krisehåndteringen samordnes og koordineres mellom de involverte. NTNU har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 3.3 Mål for varsling og mobilisering NTNU skal effektivt komme i gang med krisehåndtering når en hendelse har oppstått. Rask og effektiv varsling og mobilisering av NTNUs beredskapsorganisasjon er ansett som kritisk. Det skal etableres varslingslister for alle enheter med beredskapsorganisasjon, som samlet sett utgjør NTNUs varslingsliste. Listen skal inneholde navn, funksjon og kontaktinformasjon for personer med ansvar / rolle i beredskapsorganisasjonen, og den skal holdes oppdatert og framsendes NTNUs beredskapstelefon ved endringer. Både på sentralt og lokalt nivå vil det være forskjellige grunner til at personer som bekler roller i beredskapsorganisasjonen er oppført på varslingsliste. Dette avhenger av hvilken jobb de til daglig utfører og har ansvar innenfor. Personell som er oppført på

6 varslingsliste skal vite hva det innebærer å stå på listen, både når det gjelder forventet tilgjengelighet, responstid og hva som forventes ved oppmøte når mobiliseringsvarsel er gitt. 3.4 Mål for opplæring og øving Personell som bekler roller og utøver funksjoner i NTNUs beredskapsorganisasjon skal ha generell opplæring innen beredskap og krisehåndtering, samt tilpasset opplæring for egen rolle og funksjon ved mobilisering. Alt beredskapspersonell, og alle administrative enheter med beredskapsorganisasjon, skal øves regelmessig og minimum en gang pr år. Det kan gjennomføres ulike øvingsformer i spennet enkle varslingsøvelser, skrivebords-/simulerings-/spilløvelser, til store øvelser med markører og faktisk ressursinnsats. Øvelser skal besørge at både de enkelte funksjoners roller øves og at beredskapsgruppen(e) utøver samhandling mellom rollene. Dette fordrer at øvingsscenarier både har individuell tilpassing og tilrettelegging for å øve hele beredskapsgruppen. Øvelsene skal ha utgangspunkt i relevant scenario fra risikoområder der en krise kan oppstå, ut fra gjeldende risikoanalyse og beredskapsplan. Alle øvelser skal ha læringsmål forankret i ledelsen, og skal evalueres i etterkant i forhold til måloppnåelse. Ledelsen lokalt og sentralt eier ansvaret for at øvelser og evaluering gjennomføres. 3.5 Mål for samvirke Ved krisesituasjoner som berører andre virksomheter eller er av slik art at det vil omfatte samfunnsmessige konsekvenser skal NTNU legge til rette for samvirke med nødetater og andre involverte virksomheter. Der NTNU i det daglige har tett samarbeid skal det vurderes om det er hensiktsmessig å ha felles planer eller avtaler som regulerer elementer med felles grensesnitt i beredskapen. Eksterne virksomheter og nødetater skal involveres i arbeid med ROS-analyser og det skal legges til rette for felles øvelser der det anses formålstjenlig. 4. Ansvar 4.1 Sentral beredskap / Nivå 1 Organisasjonsdirektør er delegert myndighet som øverste beredskapsansvarlig for NTNU. Gjennom risikobasert tilnærming, har organisasjonsdirektør ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av virksomhetens rest-risiko. Dette innebærer det overordnede ansvaret for det systematiske beredskapsarbeidet som beskrevet i denne politikken, herunder; gjennomgang og føringer for utvikling av en risikobasert, helhetlig beredskapsplan, og implementering av prosesser og prosedyrer til rektor og lederlinjen. Organisasjonsdirektør er også delegert det overordnede ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til organisasjonens grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av overordnet planverk og dokumentasjon. Beredskapsansvarlig for NTNU vil i en krisesituasjon ivareta prosesser på sentralt nivå og lede sentral beredskapsgruppe

7 4.2 Lokal beredskap / Nivå 2 Lokal beredskapsleder er ansvarlig for alle forhold tilknyttet beredskap i den delen av NTNU der de er tildelt ansvaret i det daglig virke. Ved fakultetene er dekan delegert myndighet som lokal beredskapsleder, og for fellesadministrasjonen er organisasjonsdirektør lokal beredskapsleder. Gjennom risikobasert tilnærming, har lokal beredskapsleder ansvar for innføring av identifiserte risikoreduserende tiltak, og skal ha en bevisst aksept av rest-risiko. Lokal beredskapsleder har ansvaret for lokal beredskapsplan, og at denne er i sammenheng med overordnet planverk. Lokal beredskapsplan skal skissere egen beredskapsorganisasjon. Lokal beredskapsleder er også delegert ansvar for alle ledd i prosessen rundt måloppnåelse og evaluering knyttet til opplæring, øvelser og hendelseshåndtering, til fakultetets grunnleggende holdning og kultur for erkjennelse av risiko, samt ansvar for ajourhold av lokalt planverk og dokumentasjon. Lokal beredskapsleder har ansvaret for at de prosesser, retningslinjer og prosedyrer som er gjeldende for NTNU implementeres lokalt og dokumenteres. I en krisesituasjon vil lokal beredskapsleder ivareta prosesser på lokalt nivå og besørge ledelse av lokal beredskapsgruppe. Dersom det besluttes å sette høynet beredskap skal alltid sentral beredskapsleder varsles. 5. Øvrige retningslinjer Følgende retningslinjer er utarbeidet under dette politikkdokumentet: Sentral beredskapsplan med vedlegg Lokale beredskapsplaner Intranett-sider der informasjon og planer er samlet: 6. Gyldighet og revisjon Denne politikk er fastsatt av rektor og gjelder for alle administrative enheter ved NTNU. Utøvende myndighet og revisjonsansvarlig er organisasjonsdirektør. Rektor, 2016-XX-XX

Møtested: Høgskoleringen 6B. PFI-bygget, rom 1103

Møtested: Høgskoleringen 6B. PFI-bygget, rom 1103 1 av 4 Arbeidsmiljøutvalget Dato 15.10.2016 Referanse 2016/24643 Referat Tilstede: Ida Munkeby, Geir Ivar Soleng, Judith Rødsten, Marianne Vinje, Terje Robert Meisler og Arne Hestnes (arbeidsgiverrepr.),

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune -Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering

Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Statlige universiteter og høyskolers ansvar for IKT-sikkerhet og digital hendelseshåndtering Reidulf Fonn, seniorrådgiver Incident Response Team (IRT) heldagskurs, UNINETT fagdager 2017, 2. mai Departementets

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling Frank Væting, Jernbaneverket Beredskapskoordinatorsamling i Aust- og Vest-Agder Bakgrunn og oppdrag Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann

Beredskapsledelse. Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? PREPARED. Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann Beredskapsledelse Hvordan forbedre effektivitet og samvirke? Sikkerhetssymposiet 2016 Jo Tidemann PREPARED. Er dere forberedt? Skal snakke om Helheten Samvirkeprinsippet Viktige elementer Grep dere kan

Detaljer

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune 2016-04-26 Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune Beredskapsseminar for barne- og ungdomsskoler i Østfold Vi må ha et beredskapssystem som.. Er kjent for alle Fungerer kjapt og effektivt 2016-04-26 Beredskapsseminar

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Agenda Bakgrunn for SoB-arbeidet i utdanningssektoren Ansvar ROS-vurderinger Beredskapsplan Øvelser Nasjonalt risikobilde Analyse av «skoleskyting» Forventninger

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH»

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» RSSB SSH RFSB RKSB «Rammevilkår 2017» DIHVA 21. mars 2017 Snorre Halvorsen Tema Samvirkeprinsippet Samfunnssikkerhetens hus Sykkel VM og etablering av samvirkesenter De siste

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet Beredskap for internasjonale kriser Beredskap: (NOU 2006:6): Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte. Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Risiko, sårbarhet og beredskap

Risiko, sårbarhet og beredskap Studieplan Risiko, sårbarhet og beredskap 30 studiepoeng Godkjent i studieplanutvalget: 24.02.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 01.03.2010 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Studiet

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator

Detaljer

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert: Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Revidert desember 2015 Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: GODKJENT AV

BEREDSKAPSPLAN. Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: GODKJENT AV Alarmtelefon 22 85 66 66 NETTVERSJON SENTRAL BEREDSKAPSPLAN Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: Alarmtelefon 22 85 66 66 Andre henvendelser 22 85 50

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.4.1.5 Versjon 1.01 Gyldig fra 05.01.2015 Forfatter Stig Olsen Verifisert Sentral beredskapsgruppe Godkjent Stig Olsen Side 1 av8 Vedtatt

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer