6 LOGGFØRING OG RAPPORTERINGSLINER Loggføring Rapporteringsliner PSYKOSOSIAL OMSORG Mål med psykososial

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6 LOGGFØRING OG RAPPORTERINGSLINER Loggføring Rapporteringsliner PSYKOSOSIAL OMSORG Mål med psykososial"

Transkript

1 Innhold DEL 1 - ADMINISTRATIV DEL INTRODUKSJON Oppbygging og bruk av planen Administrativ del Operativ del Mål med planverket Dokumentoversyn Krav til lokale planverk Gyldigheit og revisjon beredskapsplan ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING BEREDSKAPSARBEIDET Overordna prinsipp Generelle beredskapsprinsipp Møre og Romsdal fylkeskommune - beredskapsprinsipp Organisering av beredskapen Nivå 1 - Sentral beredskapsleiing Nivå 2 - Lokal beredskapsleiing Hendingar og ansvar Heva beredskap Samtidige hendingar Støttegrupper Teknisk beredskap Pandemiar Rullering av personell Koordinering med eksterne samarbeidspartnarar OPPLÆRING OG ØVINGAR Opplæring Øvingar DEL 2 - OPERATIV DEL VARSLING / DETEKSJON MOBILISERING Møtestader:... 13

2 6 LOGGFØRING OG RAPPORTERINGSLINER Loggføring Rapporteringsliner PSYKOSOSIAL OMSORG Mål med psykososial omsorg Planføresetnader Organisering av omsorgsberedskapen Evakuerings- og pårørandesenter Pårørandetelefon Omsorg ved hendingar i utlandet Oppfølging av involvert personell Langtidsoppfølging av involverte INFORMASJONSBEREDSKAP Mål for kriseinformasjon Prinsipp for krisekommunikasjon Organisering av informasjonsberedskapen NORMALISERING Evaluering Rapportering Innsatsplaner Skade/død på elev, tsilsett eller besøkande Brann, eksplosjon og evakuering Truslar, vald, terror eller gisseltaking Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG INNLEIING Kva er psykososial omsorg? Oppbygging og bruk av operativ innsatsplan VARSLING OG MOBILISERING INNSATSPLANAR

3 4 RETTLEIING TIL UTFØRING Informasjonsformidling via 1. linje Minnestund Sorgarbeid i 2. oppfølgingsfase Varslingsliste Viktige telefonnummer Skjema for loggføring av beredskapshending Møtereferat etter beredskapshending Sjekkliste ved truslar

4 DEL 1 - ADMINISTRATIV DEL 1 INTRODUKSJON 1.1 Oppbygging og bruk av planen Beredskapsplanen er delt opp i 2 delar: Del 1. Administrativ del Del 2. Operativ del 1.2 Administrativ del Denne delen av beredskapsplanen viser bakgrunn og forankringa av planen, utfyllande informasjon om nokre beredskapsforhold, samt rutinar for oppdatering og vedlikehald av planen. Følgjande er bl.a. beskrivne: Mål for og administrasjon av planverket Beredskapsprinsipp, ansvars- og rollefordeling Overordna organisering av verksemda ved beredskapssituasjon 1.3 Operativ del Den operative delen av beredskapsplanen er eit praktisk hjelpemiddel til bruk under krise- eller beredskapssituasjonar, og gir føringar for handtering av kriser og ulykkeshendingar. Følgjande er beskrivne: Hovudprinsipp for varsling og mobilisering av mannskap. Beredskap for psykososial omsorg. Informasjonshandtering i beredskapssituasjonar. Innsatsplaner for ulike typar ulykkeshendingar med tilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell som skal handtere hendinga. Normalisering 1.4 Mål med planverket Målet med denne planen er at den skal legge grunnlag for ei effektiv og god krisehandtering Møre og Romsdal fylkeskommune. Sentral beredskapsplan er leiingas verktøy for krisehandtering, samt at den gir føringar for lokale beredskapsplaner i dei fylkeskommunale einingane. Planen skal også avklare grensesnitt og forventningar ovafor avdelingar/fagseksjonar/administrative einingar, og ovafor eksterne samarbeidspartnarar og redningsetatane. 1.5 Dokumentoversyn Nivå Dokumentnavn 1 Sentralt planverk Sentral beredskapsplan (dette dokumentet) Vedlegg 1-6: Innsatsplanar 4

5 Vedlegg 7: Plan for psykososial omsorg Vedlegg 8: Varslingsliste Vedlegg 9: Skjema for loggføring Vedlegg 10: Mal for møtereferat og evaluering Vedlegg 11: Sjekkliste ved trussel 2 Lokalt planverk Avdelinganes beredskapsplaner (må utarbeidast) 1.6 Krav til lokale planverk Kvar enkelt avdeling/administrativ eining skal etablere ein egen beredskapsplan som beskriv intern handtering av kriser som kan ramme eininga. Dei lokale beredskapsplanane skal spegle dei reglane som er lagt i den sentrale beredskapsplanen. Basert på lokale risikoanalyser (ROS) skal beredskapsplanane tilpassast kvar enkelt eining sitt behov. 1.7 Gyldigheit og revisjon beredskapsplan Gyldig versjon av planverket er alltid å finne på Møre og Romsdal fylkeskommune sin Intranettside ( Planverket skal reviderast ved alle større endringar i planføresetnadane, og er gjenstand for ein hovudrevisjon annakvart år. I samanheng med evalueringar av hendingar og øvingar skal behov for endringar i planverket alltid vurderast. Ansvar for revisjon av sentralt planverk er lagt til fylkesrådmannen. Varslingslista reviderast når det skjer endringar i kven som har dei ulike funksjonane. Oppdatering skjer minst ein gong pr. halvår. Lokale beredskapsplaner er underlagt same ramme for gyldigheit og krav til revisjon som sentral beredskapsplan. Ansvar for revisjon av lokalt planverket er lagt til avdelingsleiar/rektor. 5

6 2 ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING BEREDSKAPSARBEIDET 2.1 Overordna prinsipp Generelle beredskapsprinsipp Beredskaps- og sikkerheitsarbeidet baserast på fire hovudprinsipp: ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet. 1. Ansvarsprinsippet: Den som har ansvaret i ein normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendingar. 2. Likhetsprinsippet: Den organisasjonen ein opererer med under kriser, skal vere mest mogleg lik den ein har i det daglege. 3. Nærhetsprinsippet: Ei krise skal handterast på lågast mogelege nivå i organisasjonen. 4. Samvirkeprinsippet: Den som har ansvaret for ei krise har og ansvaret for å sikre best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering Møre og Romsdal fylkeskommune - beredskapsprinsipp For Møre og Romsdal fylkeskommune gjelder følgjande prinsipp for ansvars- og oppgåvefordeling i beredskapsarbeidet: Beredskap er eit leiaransvar. Fylkesrådmannen er beredskapsansvarleg og har det overordna administrative ansvaret for beredskapsarbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette inneber det overordna ansvaret for at prinsippa i dette dokumentet blir følgt, både i sentraladministrasjonen og i den enkelte eining. Fylkesrådmannen si leiargruppe saman med fylkeshovudverneombodet og personalsjefen, utgjer beredskapsplanleiinga. Saman med beredskapsansvarleg (fylkesrådmannen) fungerer desse som styringsgruppe for arbeidet med beredskap. Fylkesrådmannen er beredskapsleiar og har ansvar for å leie fylkeskommunen si handtering av beredskapssituasjonar når dei oppstår. I tillegg har beredskapsleiar ansvar for utarbeiding, revisjon, opplæring og øvingar knytt til sentral beredskapsplan. I det daglege blir oppgåvene knytt til beredskap ivareteke av beredskapskoordinatoren i juridisk avdeling. Beredskapskoordinatoren handterer sitt ansvar og sine beredskapsoppgåver i samråd med fylkesrådmannen. Alle avdelingsleiarar har ansvar for utarbeiding, revisjon, opplæring og øvingar knytt til eiga krise- og beredskapsplanar. Dei skal også leie handteringa av beredskapssituasjonar når dei oppstår på eiget nivå. Beredskap er alles ansvar: 1. Det er også alle tilsette sitt ansvar å vise aktsemd, og melde frå om alvorlege hendingar eller situasjonar som kan utvikle seg til å bli alvorlege. 2. Det er viktig med tidlegast mogleg varsling. Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong 6

7 for lite. 2.2 Organisering av beredskapen I samsvar med beredskapsprinsippa har Møre og Romsdal fylkeskommune ein beredskapsorganisasjon som vist under: Nivå 1 - Sentral beredskapsleiing Den sentrale beredskapsleiinga skal handtere situasjonar som påverkar heile/store delar av organisasjonen, hendingar som omfattar fleire avdelingar, og hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga. Beredskapsleiar vurderer, og eventuelt tek avgjersle om heva beredskap og at sentral beredskapsplan trer i kraft. SENTRAL BEREDSKAPSLEIING Beredskapsleiar sentral Fylkesrådmann Stedfortreder: 1 Assisterande fylkesrådmann 2 Administrasjonssjef Beredskapsstab sentral Juridisk sjef Stedfortreder: Juridisk rådgivar 7 Personalsjef Stedfortreder: Rådgivar personalseksjonen Informasjonssjef Stedfortreder: Rådgivar informasjonsseksjonen

8 Avdelingssjef frå berørt eining Stedfortreder: 1 Avdelingsnestleiar Loggførar (beredskapskoordinator) Stedfortreder: Beredskapsstaben supplerast med ressurspersonar etter type hending og kor den inntreff geografisk. Ressurspersonar frå lokalt nivå kan kallast inn ved hendingar som har lokal tilknyting. Ressurspersonar frå samarbeidspartnarar kan kallast inn der fylkeskommunen eig hendinga, men samarbeidspartnarar er berørt/involvert Nivå 2 - Lokal beredskapsleiing Lokal beredskapsleiing skal handtere mindre omfattande hendingar som har tilknyting til avdeling/administrativ eining. Beredskapsleiar i lokal beredskapsleiing vurderer og ev. avgjer at lokal beredskapsplan trer i kraft og varslar sentral beredskapsansvarleg via linjeleiar. Lokal beredskapsleiing ber om bistand frå sentral beredskapsleiing ved behov, og informerer/rapporterer til sentral beredskapsansvarleg (fylkesrådmannen). Sjølv om sentral beredskapsleiing har/overtar den overordna kriseleiinga, vil lokal beredskapsleiing fortsatt ha det primære oppfølgingsansvaret ovafor eigne tilsette og elevar. Ved hendingar som påverkar drift, vil den lokale beredskapsleiinga ha oppfølgingsansvar for at eiga verksemd raskast mogleg kjem tilbake i normal drift. LOKAL BEREDSKAPSLEIING Beredskapsleder lokal Rektor/Avdelingsleiar Stedfortreder: 1 Assisterande rektor / Assisterande avdelingsleiar Beredskapsstab lokal Leiar for berørt eining Stedfortreder: HMS-koordinator, lokal Stedfortreder: Loggførar Stedfortreder: Beredskapsstaben kan supplerast med ressurspersonar etter type hending og kor den inntreff. Ressurs frå sentralt nivå ved behov. Eksempelvis frå informasjon, 8

9 personal, IT e.a Hendingar og ansvar Mindre omfattande hendingar - Nivå 2 Handterast av lokal beredskapsleiing, men sentral beredskapsleiing blir informert. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal alltid sentral beredskapsleiing varslast. Omfattande hendingar - Nivå 1 Handterast av sentral beredskapsleiing under leiing av sentral beredskapsleiar. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil sentral beredskapsleiing etablerast, i tillegg til den lokale. Sentral beredskapsleiing skal være eigar av krisen. Det er ikkje mogleg å lage ei uttømmande liste over situasjonar som fører til heva beredskap. Med bakgrunn i risikovurderingane kan følgjande eksempel vise skiljet mellom hendingar som skal handterast lokalt og slike som kan føre til heva beredskap: Nivå 2: Lokal beredskapsleiing handterer, men sentral beredskapsleiing varslast - Elev eller tilsett er sakna på studietur/tenestereise - Arbeidsulykke med personskade - Enkeltdødsfall på tilsett eller elev som følgje av sjukdom, ulykke eller sjølvmord. - Innbrot/ran i eigne lokale. - Mindre brann i eigne lokale utan personskade Nivå 1: Sentral beredskapsleiing etablerast i tillegg til lokal beredskapsleiing - Større brann/eksplosjon med personskadar og/eller store materielle tap. - Gisseltaking, skyteepisodar, bombetrugslar e.l. - Større ulykke med personskadar/dødsfall der elevar/tilsette frå fleire avdelingar er involvert. - Større hendingar som har ramma både fylkeskommunen og nære samarbeidspartnarar. - Hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga Heva beredskap Kriser som oppstår i fylkeskommunen skal handterast på så lågt nivå som mogleg (nivå 2). Nokre hendingar krev likevel at den sentrale beredskapsleiinga (nivå 1) involverast. I slike tilfelle er det sentral beredskapsleiar som avgjer om den sentrale beredskapsplanen skal setjast i verk. Slike situasjonar definerast som heva beredskap. Med heva beredskap meinast situasjonar der einingar på nivå 2 ikkje har kapasitet til å handtere situasjonen, eller at hendingas karakter og omfang tilseier at den sentrale beredskapsleiinga vil ta over styringa av beredskapshandteringa, og på den måten støtte den lokale beredskapsleiinga Samtidige hendingar Dersom fleire hendingar oppstår samtidig, skal krise 2 leiast på lokalt nivå, men med bistand frå sentralt nivå. Dersom hendinga er av eit slik omfang at det krevjast sentral beredskapsleiing, skal krise 2 også leiast av sentral beredskapsleiar. 9

10 2.3 Støttegrupper I krise- og beredskapssituasjonar kan lokal og/eller sentral beredskapsleiing ha behov for bistand frå støttegrupper med spesialkompetanse. Det vil være i situasjonar der man har behov for rådgjeving, supplering av kompetanse og ressursar, samt konkret hjelp til handtering av delar av situasjonen. Dei ulike administrative einingane og deira leiarar vil vere ressurs og støtte i beredskapssituasjonar på lokalt og sentralt nivå, slik dei er i normale driftssituasjonar. Desse einingane er juridisk avdeling, personalseksjonen, informasjonsseksjonen og IT-seksjonen. Byggje- og vedlikehaldsseksjonen vil vere ein ressurs for fylkeskommunale bygg Teknisk beredskap Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje ei eiga teknisk beredskap. Fylkeshuset AS har si vaktordning og handterer ev. tekniske alarmer. Vaktmestarane har kompetanse innan fylkeshusets infrastruktur som VVS, elektro, byggteknisk, brannteknisk, transport osv. Ved uavklarte og uoversiktlege hendingar skal leiar for teknisk beredskap kontaktast. Ved hendingar som krev fagleg bistand, kontaktast Fylkeshuset AS sitt personell. IT-seksjonen har ikkje ei døgnvaktordning for kritiske IT-avvik, men IT-leiar og IT-nestleiar kontaktast dersom det er nødvendig. For skolar, tannklinikkar og ev. andre eksterne bygg, vil det gjelde eigne rutinar og desse må beskrivast i dei lokale planane Pandemiar Når verksemda blir truga av ein pandemisk influensa (verdsomspennande influensaepidemi med eit nytt virus som få er immune mot) vil ein måtte følgje instruksar frå nasjonale/regionale helsemyndigheiter. 2.4 Rullering av personell Beredskapssituasjonar kan trekke ut i tid. Om det er grunn til å tro at ein situasjon kan vare i mange timer/dagar, må beredskapsleiinga, både sentralt og lokalt, etablere ein rulleringsplan. Her nyttast stedfortrederlister, og elles dei ressursar som er tilgjengelege. Det bør leggast opp til laupande rullering, slik at man ikkje bytter ut heile beredskapsleiinga samtidig. 2.5 Koordinering med eksterne samarbeidspartnarar Fylkeskommunen samarbeider om areal og oppgåver med fleire institusjonar som Vegvesenet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Romsdal tingrett m. fl. Ei hending vil difor raskt kunne berøre fleire institusjonar. Fylkeskommunen må ved behov sørgje for å etablere gode avtalar slik at ein raskt kan få til ei samordna beredskapsfunksjon og mest mogleg hensiktsmessige og koordinerte tiltak. 10

11 3 OPPLÆRING OG ØVINGAR Fylkeskommunens beredskapsorganisasjon skal utviklast gjennom eit kontinuerleg forbetringsarbeid. Opplæring og øvingar er viktige element i dette. 3.1 Opplæring Alle tilsette skal ha kjennskap til fylkeskommunens beredskapsarbeid, beredskapsplanen og kor den er tilgjengeleg på Dette skal inngå i opplæringa ved tilsetting. Alle tilsette og leiarar som har eit definert ansvar i høve beredskapsplanen, skal få ei innføring i sine oppgåver. Rektor/avdelingsleiar har ansvar for at nødvendig opplæring i beredskapsarbeid inngår som ein del av opplæringa for dei tilsette. Rektor/avdelingsleiar har også ansvar for at eininga har ein plan som inneheld opplæring i beredskapsarbeid. Som ein del av opplæringa av dei tilsette skal det vere ei årleg overordna gjennomgang av beredskapsplanen. Det skal skje i løpet av 1.kvartal. Beredskapsansvarleg, personalsjefen og beredskapskoordinatoren er ansvarleg for å gi ev. innspel om det er spesifikke forhold som det skal vere fokus på, og bistår ev. avdelingane med opplæringa. 3.2 Øvingar Øvingar er eit viktig element i kvalitetssikringa og handteringa av hendingar man normalt ikkje får trening i. Det finnast ulike øvingsformer. Det kan vere alt frå enkle varslingsøvingar, via såkalla skrivebords- /simulerings-/spilløvingar, til store øvingar med markørar og faktisk ressursinnsats. I både sentral og lokal beredskapsplan skal det beskrivast korleis krav om tilstrekkeleg beredskapskompetanse hos eiga personell skal følgjast opp. Følgjande krav er minimum: Den enkelte tilsette skal: o kjenne sine egne oppgåver i ein krise-/ulykkessituasjon. o kjenne Møre og Romsdal fylkeskommune sine oppgåver i ei krise-/ulykkessituasjon. o kjenne varslingsrutinar internt i eininga, og dei overordna varslingsrutinane for fylkeskommunen. Tilsette med spesiell rolle i beredskapsarbeidet skal: o øve spesielt på si eiga rolle. o trene på varsling, organisering og handtering. Tilsette som har ein leiingsfunksjon i ein krise-/ulykkessituasjon, skal: o gjennomføre skrivebordsøving/planspill årleg. o gjennomføre varslingsøving, minimum ein gong pr. år. o øve på informasjonsberedskap (gjelder spesielt tilsette som vil ha ei rolle ovafor media, dei bør få reell trening). Gjennomføring av øvingar skal beskrivast nærare i ein øvingsplan (utarbeidast av beredskapsansvarleg). Etter alle øvingar skal det vere ei evaluering, og behovet for endringar i planverket skal vurderast. 11

12 DEL 2 - OPERATIV DEL 4 VARSLING / DETEKSJON Hovudprinsipp for varsling: Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite. Varsling skal følgje dei etablerte styringslinene. Mottatt varsel om krise/ulykke skal alltid meldast nærmaste leiar. Rektor/avdelingsleiar skal vurdere om det er behov for å setje i verk eigen beredskap. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal det alltid varslast til sentral beredskapsleiar, beredskapskoordinatoren og informasjonssjefen. Ved krise/ulykke skal rektor/avdelingsleiar vurdere om det er behov for å varsle sentral beredskapsleiar med omsyn til: o om det er en situasjon som kan medføre overgang til heva beredskap o om det av andre årsaker skal gis informasjon til sentral beredskapsleiar (fare for omdømmetap, behov for informasjonstøtte frå sentraladministrasjonen ev. behov for ekstra ressursar frå sentralt nivå) Rektor/avdelingsleiar skal varsle eigne tilsette. Ved behov skal beredskapsleiar (sentral/lokal) varsle eksterne aktørar. Ved heva beredskap skal fylkesordføraren (fylkesutvalet) varslast. Se varslingsplan/liste for sentral beredskapsplan. 12

13 5 MOBILISERING Den sentrale beredskapsleiinga kallast inn etter vurdering tatt av beredskapsleiar. Om beredskapsleiar avgjer at beredskapsleiinga skal mobiliserast, møtast medlemmene så snart som mogleg. Den faste beredskapsstaben kallast alltid inn, sjå kapittel Beredskapsleiar avgjer kva eventuelle tilleggsressursar det er behov for. 5.1 Møtestader: Den sentrale beredskapsleiinga og informasjonstenesta vil sitte saman, ev. i nærleiken av kvarandre. Fylkeshuset: Møterom 700 telefon eller Fylkeshuset : Møterom telefon Ved behov for videokonferanse: Fylkeshuset: Møterom 110 telefon Dersom Fylkeshuset er utilgjengeleg: St. Carolus: Møterom Kjøkkenet - telefon Møterom 103 på Fylkeshuset kan etablerast som krisesentral i tråd med Fylkeshuset AS sine planar. 13

14 6 LOGGFØRING OG RAPPORTERINGSLINER 6.1 Loggføring Loggføringa skal komme i gang så snart som mogleg. Beredskapsleiar (sentral og lokal) er ansvarleg for å setje i verk loggføring på sitt nivå. Beredskapsleiar utnemner ein person som er ansvarlig for loggføringa under alle krisens fasar. Det anbefalast at beredskapsleiinga har ein fast loggførar. Loggførar er i første rekke ansvarleg for å dokumentere informasjon som kjem fram under statusmøta i sentral beredskapsleiing, samt å gjere denne informasjonen tilgjengeleg. Huskeliste loggførar: Ha fokus på faktainformasjon og vedtekne tiltak. Ikkje ver redd for å bryte inn i diskusjonen, du er leiarstøtte, ikkje berre sekretær. Noter helst om faktainformasjon er bekrefta/ubekrefta. Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til andre einingar i fylkeskommunen, og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. Informasjon frå loggen vurderast av informasjonsansvarleg for mogleg publisering på fylkeskommunen sine Internettsider ev. også sosiale medier. Når situasjonen har roa seg: Samanfatt loggen slik at den kan inngå som grunnlag for evaluering og rapportering. Loggførar deltek på evalueringsmøtet og førar referat frå dette. Ved etablering av fleire beredskapsgrupper skal det førast logg i kvar lokale beredskapsgruppe i tillegg til i sentral beredskapsgruppe. Viktig informasjon inn/ut, tiltak, avgjersler og utførte oppgåver skal loggførast. Loggføringsmal føreligg som vedlegg. 6.2 Rapporteringsliner Informasjon av betyding for beredskapssituasjonen skal rapporterast. Primærregelen er at rapportering skal skje i linja. Ved ein beredskapssituasjon skal følgjande rapporteringar gjerast i tillegg: Rapportering frå lokal beredskapsleiing til sentral og omvendt i tilfelle der begge nivå er involvert. Rapportering til redningsetatane på førespurnad. Rapportering til fylkesordførar og ev. fylkesutvalet i saker der politisk nivå er sentrale interessentar. Rapportering til andre verksemder der fleire enn ein verksemd er berørt. Den mest effektive måten å rapportere på er at det sendast ein e-post etter kvart statusmøte i sentral 14

15 beredskapsleiing med desse hovudpunkt: Situasjonsforståing Endringar i situasjon sidan sist statusmøte. Iverksatte tiltak. Moglege utfall/utvikling av hendinga med påfølgjande behov for tiltak/førebuing. Meir akutte beskjeder formidlast pr. telefon. Viktig informasjon rapporterast fortlaupande til (telefon, SMS, e-post) 15

16 7 PSYKOSOSIAL OMSORG Psykososial omsorg er ein viktig del av håndteringa av både større ulykker og mindre kriser. Det å bli godt teke godt vare på vil bidra til å dempe ettervirkningar etter ei alvorlig hending. Beredskap for psykososial omsorg er basert på dei same fire hovudprinsippa som resten av beredskapsplanen: Dette inneber at kriser i utgangspunktet skal løysast lokalt. Ved større kriser skal dei lokale einingane trekke inn ressursar og søke bistand frå den sentrale beredskapsleiinga 7.1 Mål med psykososial omsorg Fylkeskommunen sin beredskap innan psykososial omsorg skal bidra til god handtering og heilskapleg omsorg for elevar, tilsette, pasientar og besøkande ved kriser, ulukker og katastrofar der fylkeskommunale einingar er involvert. Dette inneber: 1. Tilsette og elevar skal bli ivareteke på ein god måte når ei ulykke eller krise inntreff. 2. Leiinga og innsatspersonell ved eininga skal vite kva som er deira rolle og ansvar. 3. Eininga sin psykososiale beredskap skal vere ein tilpassa og nyttig ressurs for det etablerte hjelpeapparatet i kommunen. 4. Psykososial omsorg kan redusere sannsynligheten for seinskader for berørte elevar og tilsette. 7.2 Planføresetnader Følgjande føresetningar er lagt til grunn ved utarbeiding av beredskapsplan for psykososial omsorg: Vertskommunen har ansvar for å ta vare på alle som oppheld seg i kommunen. Kommunen sitt apparat innan psykososial omsorg vil bli iverksett ved ulukker og kriser. Politiet leier innsatsen ved ulukker og kriser og vil avgjere kva tiltak som skal setjast i verk. Beredskapsleiinga i fylkeskommunen etablerer tidleg kontakt med politiet og kriseteamet i kommunen for å tilby bistand. Beredskapsleiinga er besluttande organ for fylkeskommunen sin innsats og tiltak. 7.3 Organisering av omsorgsberedskapen Organisasjonen si forplikting overfor arbeidstakarar som blir ramma av ulukker og katastrofar er hjemla i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette inneber at ansvar for elevar og tilsette ligg i det ordinere linjeansvaret. I dei operative innsatsplanane er det beskrive korleis dei som kjem oppi krisesituasjonar skal opptre, og korleis ansvaret blir fordelt mellom dei ulike nivå og aktørane som har sentrale roller i ei krise. 16

17 Politiet vil saman med kriseteamet i vertskommunen vurdere behovet for, og eventuelt sørge for at det blir iverksett omsorgstiltak. Dei vil også avgjere organisering og innhald. I akuttfasen vil det eventuelt bli oppretta eit evakuerings- og pårørandesenter og/eller svartelefon for pårørande. Politiet vil involvere sentral beredskapsleiing, som i fellesskap avgjer korleis fylkeskommunen sine ressursar innan psykososial omsorg og informasjonsformidling kan gå inn i dette arbeidet. Fylkeskommunen si oppgåve er som følgjande: Lokal beredskapsleiing stiller personell, lokale og eventuelt andre ressursar disponible for politiet og kriseteamet i kommunen. Sentral beredskapsleiing vil vere rådgivar for lokal beredskapsleiar i korleis eininga skal ta vare på omsorgsbehovet. Ved hendingar i utlandet vil beredskapsleiing samarbeide med utanrikststenesta for handtering av krisa Evakuerings- og pårørandesenter Ved større ulukker vil det vere akutt behov for å skjerme uskadde og dekke informasjonsbehovet. Politiet vil avgjere om det skal opprettast eit evakuerings- og pårørandesenter (EPS). Dei vil også iverksetje og koordinere innsatsen i dette arbeidet. Senteret vil vere ein stad der berørte (elevar, tilsette, besøkjande, pårørande og involvert personell) frå sentral beredskapsleiing og andre samarbeidspartnarar samlast og blir teke vare på. Her vil dei få nødvendig informasjon og eventuell oppfølging i samband med uønska hendingar. Senteret og kriseteamet si primære oppgåve er å ettersjå at den, eller dei, berørte blir ivareteke på eit så lågt nivå som råd i samsvar med prinsipet frå omsorgspyramiden. 17

18 Personalsjefen (HMS-ansvarlig) har ansvar for at fylkeskommunen sine psykososiale tenester og eventuelt samarbeidspartnarar sin innsats går inn i drift av evakuerings- og pårørandesenteret. Fylkeskommunen vil kunne bistå med personell, informasjonsformidling, lokalar og bevertning Pårørandetelefon Politiet kan opprette svartelefon for pårørande i tilfelle der ein kan forvente stor pågang frå pårørande. Denne blir drifta av politiet. Fylkeskommunen kan likevel forvente mange telefonoppringingar til sitt sentralbord. Beteninga på sentralbordet skal være opplært i korleis slike telefonar blir handtert. Dei skal berre vidareformidle informasjon som dei skriftleg har fått klarert av politiet eller beredskapsleiinga. Førstelinja er difor avhengig av jamleg oppdatering av klarert informasjon. Innringarar blir primært vist til informasjon på nettet, pressekonferansar og eventuelt politiet sin svartelefon for pårørande. For spørsmål om tilstand for skadde/døde, skal det også visast til politiet Omsorg ved hendingar i utlandet Norske myndigheter dekker verken utgifter under sjukehusopphald i utlandet eller heimtransport. Tilsette i Møre og Romsdal fylkeskommune er m.a. dekka av tenestereiseforsikring, men tilsette og elevar som reiser til utlandet, er sjølv ansvarleg for å ha god nok reise- og sjukeforsikring før utreise. Dette gjeld også for reiser til EØS-land, dersom ein ønskjer å få dekka eventuell sjuketransport heim Oppfølging av involvert personell Ansvar for dei tilsette si psykososiale velferd ligg i det ordinere linjeansvaret. Beredskapsleiinga har likevel ansvar for å vurdere den totale belastninga som ressurspersonell blir utsett for under ein pågåande beredskapssituasjon. På bakgrunn av dette har beredskapsleiinga ansvar for at det blir sett i verk målretta tiltak for å unngå seinskader hos dei personaner som har delteke. Ved større beredskapssituasjonar skal det arrangerast formelle samtalar for å snakke gjennom sjølve hendinga og handteringa. Målet med samtalen er både bearbeiding av inntrykk for involvert personell samtidig som ein får inn rapportering og evaluering like etter hendinga. Alle som har vore involvert, har møterett og -plikt. Samtalen blir leia av av beredskapsleiinga, som sørger for at det blir ført referat. Beredskapsleiinga er ansvarlig for at det ved behov blir innhenta relevant fagkompetanse Langtidsoppfølging av involverte Ansvar for vidare oppfølging av involverte elevar, tilsette og pårørande i etterkant av ei krise eller alvorleg ulukke, er lagt til fastlegen. Vidare oppfølging av tilsette frå fylkeskommunen si side, ligg i det ordinere linjeansvaret. 18

19 8 INFORMASJONSBEREDSKAP Informasjonsressursar er trekt inn i både den sentrale og den lokale beredskapsleiinga. Om ikkje informasjon handterast godt (eksternt og internt), vil det kunne verke forsterkande på krisa. Informasjonsseksjonen ved Møre og Romsdal fylkeskommune har ein eigen informasjonsberedskapsplan. 8.1 Mål for kriseinformasjon Kriseinformasjonsplanen skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon utøvast profesjonelt og effektivt og bidreg til å avgrense hendinga sine skadeverknader. 8.2 Prinsipp for krisekommunikasjon I ein krisesituasjon vil ein ha fleire informasjonskjelder, ofte med motstridande eller forskjellig informasjon. Det er derfor viktig å berre vidareformidle informasjon som er stadfesta av politiet eller klarert av beredskapsleiinga. Kommuniser mest mogleg direkte med ulike aktørar i situasjonen, t.d. tilsette, øvrige myndigheiter eller samarbeidspartnarar. På den måten oppnår fylkeskommunen at viktige aktørar får sin informasjon direkte frå kjelda og ikkje gjennom media. Kva kan ein seie? Kommunikasjon om ulykkesårsak, hendingsforløp, skadde og døde er primært politiets ansvar. Gi berre informasjon som er stadfesta og frigitt av politiet. Fortell sanninga. Vis openheit. Vis medkjensle og ansvar. Unngå omgåingar og unnskyldningar. Ikkje diskuter skuldspørsmål. Ver klar på kven som skal uttale seg og kven som kan gi bakgrunnsinformasjon i alt som gjerast. Prioriter fokuset i kommunikasjonen i denne rekkjefølgja: Menneske Miljø/omgivnader Materielle verdiar Marknad/økonomi 8.3 Organisering av informasjonsberedskapen Fylkesrådmannen har det overordna informasjonsansvaret i beredskapssituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune. I praksis skal det handterast slik: Lokal beredskap Ved hendingar som vert omfatta av lokal beredskapsplan, er rektor/avdelingsleiar informasjonsansvarlig. Lokal beredskapsleiar skal informere informasjonsseksjonen om krisa så snart som råd. Beredskapsleiar vurderer om det trengs informasjonsassistanse frå informasjonssjefen. 19

20 Sentral beredskap Ved hendingar som vert omfatta av sentral beredskapsplan, er fylkesrådmann informasjonsansvarlig. Ansvaret vert handtert i samråd med, og med støtte frå informasjonssjef. Kriseinformasjon Informasjonsseksjonen skal sikre at informasjonsarbeidet i samband med en beredskapssituasjon vert utøvd profesjonelt og effektivt. Informasjonsseksjonen skal bidra til å avgrense hendinga sine skadeverknader, og er tillagt ansvar for å innkalle eigen kriseinformasjonsstab og sikre at sentralbord er bemanna. Seksjonen kan opprette informasjonssenter og pressesenter med bakgrunn i kriseinformasjonsplanen. 20

21 9 NORMALISERING Når ei krise er avverga eller er under kontroll, starter demobiliseringa av personell. Melding om overgang til normal drift skal følgje same veg som varsel om krise. Ofte vil det vere naturleg med ei gradvis demobilisering. Beredskapsleiinga på lokalt og sentralt nivå samlast, lager ei plan over etterarbeid og fordeler oppgåver. 9.1 Evaluering Ei krise, eller noko som kunne ha blitt ei krise, er ein viktig kjelde til ny lærdom. Den sentrale beredskapsleiinga tek initiativ til eit evalueringsmøte, og det skrivast ein evalueringsrapport etter hendinga. I den grad nære samarbeidspartnarar eller redningsetatane var involvert i krisehåndteringa, bør beredskapsleiinga vurdere å invitere desse til evalueringsmøtet. Del gjerne møtet i to, ein intern del, og ein del med eksterne. I etterkant av faktiske hendingar skal det vurderast om det er behov for endringar i planverket. Sjå mal for møtereferat/evaluering. Planverket reviderast i tråd med funn frå evalueringa. 9.2 Rapportering I etterkant av evalueringa skal det skrivast ein rapport. Rapporten skal samanfatte hendinga og fylkeskommunen sin respons og resultat av evalueringa. Beredskapsleiarane på sentralt og lokalt nivå er ansvarlege for at det blir skrive ein rapport for kvart sitt nivå. Dei skal også sjå til at resultata formidlast til ansvarlege for revidering av beredskapsplanen, samt at avvik og forslag til tiltak leggjast inn i avvikssystemet. Innhaldet i rapporten skal også formidlast internt og til dei eksterne som har vore berørt og involvert. 21

22 Innsatsplaner 1. Skade/død på elev, tsilsett eller besøkande 1. Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som Akutt skade, sjukdom og død hos elever, tilsette eller besøkande, både i Norge og i utlandet. Uoversiktlege situasjonar kor dette er potensielt alvorleg men ikkje bekrefta Skadeomfang og Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate konsekvensar til livstruande skader, eller dør. Kan få direkte påverknad på gjennomføring av undervisning eller prosjekter fordi tilsette ikkje kan møte på jobb. Kan påverke andre tilsette og elevar, gjennom at dei er direkte eller indirekte berørt av hendinga, og i ein periode ikkje er i stand til å møte på jobb/skole, eller fungere normalt her. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande, medelever og kollegaer. Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger i vedlegg B Viktig informasjon Dødsfall som ikkje er relatert til jobb/skole, og som ikkje utløyser bruk av beredskapsplanen, handterast i tråd med retningslinjer gitt i plan for Psykososial omsorg, vedlegg D, sentral beredskapsplan. Plan for Psykososial omsorg gir også informasjon om rutinar rundt minnestund, gravferd m.m.. Ved yrkesskade MÅ den tilsette oppsøke helsetenesta så raskt som mogleg, om ikkje kan ein miste retten til ytingar/erstatning. Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortrolig informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må derfor behandlast deretter både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut. 22

23 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad DEN SOM OPPDAGAR HENDINGA/TILSETTE PÅ STADEN 1 Ring om nødvendig naudetatane: - Brann Politi Ambulanse Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Sikre skadestaden og ut nødvendig førstehjelp. 4 Varsle din næraste overordna. 5 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Sjølv i tilfelle kor lokal beredskapsleiing ikkje møtast fysisk, skal lokal beredskapsleiar orientere beredskapsgruppa om situasjonen. Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Opplys kontaktinformasjon til pårørande til politi/sjukehus ved alvorleg skade/død (ikkje kontakt pårørande sjølv). Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Ved store ulykker på fylkeskommunen sine område, der naudetatane er involvert: Sjå varslingsliste 23

24 Opprette kontakt med bygningsansvarleg og be om jamnleg statusrapportering. På dagtid er dette driftsleiar, på kveldstid kontaktast den som har vakt for bygningsansvarleg. Driftsleiar/bygningsansvarleg er stadleg leiar og vil ivareta kontakt og samordning med eksternt (brannvesen, politi, lege/sjukehus) og internt (teknisk beredskapsgruppe) hjelpeapparat. 2 Ved hendingar utafor eigne lokale, i Norge Opprett kontakt med stadleg leiar og be om jamleg statusrapportering. Behov for representant frå avdelinga vurderast saman med sentral beredskapsleiar. 3 Ved hendingar i utlandet Kontakt alltid sentral beredskapsleiar ved hendingar i utlandet. Sjekk at ambassade/konsulat er varsla. Utanriksdepartementet bistår med råd og rettleiing 4 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og elevar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Vurder å bemanne byggets sentralbord/ekspedisjon etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Ved akutt død eller personskade på elev og/eller tilsett i teneste skal følgjande varslast: Arbeidstilsynet (elev/tilsett) HMS-ansvarleg/hovudverneombod (elev/tilsett) Lokalt verneombod (tilsett) Tillitsvalt (tilsett) Elevombod (elev) NAV på meldeskjema for yrkesskade (elev/tilsett) 6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: 24

25 Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan 2 Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov. Sjå varslingsliste, 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Samarbeide tett med politiet og vurdere behov for psykososiale støttetenester, informasjonstiltak osv.. 7 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Følgjande prinsipp gjeld: Politiet leiar og fylkeskommunen bistår. Kommunen der hendinga skjer, har hovudansvar for at fylkeskommunen sine elevar, tilsette og besøkande blir ivaretatt. Sjå mal for loggføring. Sjå plan for psykososial omsorg. 25

26 Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar ved behov med lokale og personell, og ev. andre ressursar det er behov for. 8 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 9 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 10 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 11 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 12 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 13 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 14 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 15 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 9. Mal for møtereferat / evaluering. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 3 Overordna ansvar for at Teknisk beredskapsgruppe blir etablert og fungerer slik som føresett i beredskapsplanen. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 26

27 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. 27

28 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande Utført Merknad RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 28

29 2. Brann, eksplosjon og evakuering 2 Brann, eksplosjon og evakuering Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse følgje av brann, eksplosjon, lekkasje av giftig, brannfarleg eller eksplosiv gass, eller andre hendingar som medfører at personer raskt må fjernast frå bygg/område. Skadeomfang og Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate konsekvensar til livstrugande skader. Kan medføre at deler av bygg/område må stengast av. Kan få direkte verknad på undervisning eller tenesteproduksjon som ein følgje av at informasjonsressursar og/eller bygningsmasse går tapt. Kan medføre stort informasjonsbehov hos elever, tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligg i vedlegg B Viktig informasjon Ved brann, eksplosjon og gasslekkasjar gjer brannvesenet om nødvendig søk i bygning etter person og skadeopphav. Ved personskade/død på elev og/eller tilsett i samanheng med brann, eksplosjon og evakuering skal Innsatsplan1 følgjast 29

30 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad BRANNVARSLING - EVKUERINGSVARSLING 1 Brannvarsling utafor bygg skjer av publikum, tilsette eller elever til brannvesenet på tlf Brannvarsling i bygg skjer automatisk eller via brannmeldar, og beskjed går direkte til brannvesenet.* Bygningsansvarleg ser til at evakuering av bygningen(e) skjer etter oppsett plan. Bygningsansvarleg tar kontakt med brannvesenet på tlf. 110 og er hovudansvarleg for koordinering av tiltaka. Utafor arbeidstid (15:30-07:30) Ved brannalarm varslast bygningsansvarlig automatisk. Representant for vaktgruppa vil kunne være på bygget ca. 20 minutter etter at alarmen har gått.* Vaktgruppa varslar beredskapsleiinga (beredskapsleiar eller beredskapskoordinator) når dei kjem til bygget og har avklart at det ikkje er falsk alarm. NB! Evakuering av andre grunnar enn brann/gassalarm bør skje i samråd med politiet (eks. ved bombetrussel eller gisseltaking). *Lokale variasjonar Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad BYGNINGSANSVARLEG 1 Identifisere skadested ved brannsentral, ringe brannvesenet på tlf. 110 Ved personskade varslast sjukehuset på tlf. 113 Ta på identifikasjonsvest Møte og informere brannvesenets utrykningsleiar Kalle inn eiga beredskapsgruppe ved behov for bistand til å sikre bygningen, samt utføre feilretting og skadereduksjon. Vere tilgjengeleg for utrykningsleiar og personell frå driftsavdelinga. Bistå med å forhindre at folk går inn i bygningen før politiet eller brannvesenet gir klarsignal 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: 30

31 Opprette kontakt med bygningsansvarleg for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan 2 Intern varsling og mobilisering: Sjå 31

32 Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov. varslingsliste. 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Samarbeide tett med politiet og vurdere behov for psykososiale støttetenester, informasjonstiltak osv.. 7 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Følgjande prinsipp gjeld: Politiet leiar og fylkeskommunen bistår. Kommunen der hendinga skjer, har hovudansvar for at fylkeskommunen sine elevar, tilsette og besøkande blir ivaretatt. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar ved behov med lokale og personell, og ev. andre ressursar det er behov for. 8 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 9 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 10 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 11 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 12 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 13 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 14 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 15 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 10. Sjå mal for loggføring. Sjå plan for psykososial omsorg Mal for møtereferat 32

33 / evaluering. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 2 Overordna ansvar for at Teknisk beredskapsgruppe blir etablert og fungerer slik som føresett i beredskapsplanen. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. 33

34 Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. 2 Brann, eksplosjon og evakuering Utført Merknad RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 34

35 3. Truslar, vald, terror eller gisseltaking 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Truslar om vondsinna handling, eksempelvis bombetrussel. Funn av bombeliknande gjenstand. Skyting på fylkeshuset, eller anna bygg. Fysiske terrorhandlingar som gisseltaking. Kidnapping. Skadeomfang og Kan innebere at elev/tilsette/besøkande får alt frå moderate konsekvensar til livstruande skader. Kan medføre at deler av bygget må stengast av. Kan medføre stort informasjonsbehov hos elevar, tilsette, pårørande, media og lokalsamfunnet. Kan medføre stort behov for oppfølging og psykososial omsorg for dei berørte i etterkant Ressursar Oversikt over interne og eksterne ressursar føreligger i vedlegg B Viktig informasjon Politiet gjer trusselvurderingar og leiar aksjonen. Om hendinga fører til skade på personar, sett i verk innsatsplan 1, Skade på elev/tilsett. Om hendinga krev evakuering, sett i verk innsatsplan 2, Brann, eksplosjon og evakuering. Om hendinga setter teknisk infrastruktur ut av spill, sett i verk innsatsplan 6, Bortfall av kritisk infrastruktur. Om det er snakk om mindre alvorlige trusselhendingar, der enkelttilsette blir utsatt for psykisk press eller vanskelege situasjonar, så dekkast dette av Innsatsplan for truslar og trakassering som ligg under Plan for psykososial omsorg Anna Vedlagt denne innsatsplanen ligg sjekkliste ved truslar og signalementsskjema. Dessa skjemaa kan skrivast ut og oppbevarast i ekspedisjonane og andre steder som kan vere utsatt. 35

36 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad DEN SOM MOTTAR TRUSSEL 1 Ved innringt trussel: VER ROLIG VER VENNLEG IKKJE AVBRYT DEN SOM RINGER Sjekkliste ved trussel Om bombe eller mistenkeleg gjenstand oppdagast skal den ikkje rørast! LYTT NØYE!! Ta fram skjemaet "Sjekkliste ved trussel", ev. berre noko å skrive på. Om mogleg, få ein kollega til å ringe politiet parallelt. Om samtalen ikkje blir broten, still spørsmål etter sjekklista. Få den som ringer til å gjenta mest mogleg av det han/hun seier. Ved trussel mottatt elektronisk (via e-post, nettsamfunn osv.), utagerande personar, funn av bombeliknande gjenstand, gisseltaking, kidnapping o.l.: Varsle som vist under. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad VARSLING 1 Ring Politiet Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle din næraste overordna. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med bygningsansvarleg. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. 36

37 Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Ved hendingar utafor eigne lokale, i Norge Opprett kontakt med stadleg leiar og be om jamleg statusrapportering. Behov for representant frå avdelinga vurderast saman med sentral beredskapsleiar. 3 Ved hendingar i utlandet Sjekk at ambassade/konsulat er varsla. Utanriksdepartementet bistår med råd og rettleiing 4 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Bistå politiet med informasjon om tilsette og elevar (personalia og opplysningar om næraste pårørande). Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Vurder å bemanne byggets sentralbord/ekspedisjon etter normal arbeidstid. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utfø rt SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR Merknad 37

38 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan 2 Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov. Sjå varslingsliste 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Samarbeide tett med politiet og vurdere behov for psykososiale støttetenester, informasjonstiltak osv.. 7 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Følgjande prinsipp gjeld: Politiet leiar og fylkeskommunen bistår. Kommunen der hendinga skjer, har hovudansvar for at fylkeskommunen sine elevar, tilsette og besøkande blir ivaretatt. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar ved behov med lokale og personell, og ev. andre ressursar det er behov for. Sjå mal for loggføring Sjå plan for psykososial omsorg 8 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 9 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 10 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 11 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 12 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 13 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 38

39 14 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 15 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 10. Mal for møtereferat / evaluering. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 2 Overordna ansvar for at Teknisk beredskapsgruppe blir etablert og fungerer slik som føresett i beredskapsplanen. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. 39

40 Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 3 TRUSLAR, VALD, TERROR ELLER GISSELTAKING Utført Merknad 40

41 BYGNINGSANSVARLEG TEKNISK BEREDSKAPSGRUPPE / FELLESTENESTA 1 Eventuell evakuering skjer i samråd med politiet. Om politiet vel å evakuere bygg/område, nyttast dei same rutinane som ved brannevakuering, men evakueringsruter og møtestader kan vere andre ved evakuering som følgje av vondsinna handlingar. Sentralbord Ved til dømes skyteepisodar, kan politiet oppmode flest mogleg til å bli der dei er eller komme seg til lokale med moglegheit for å låse dører framfor å evakuere ut og samlast. Om brannsentralane, eller ein på anna vis har moglegheiter for talevarsling, kan dette nyttast i slike situasjonar. 2 Varsle din næraste overordna. 41

42 4. Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanen dekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett: Tjuveri av fylkeskommunen sin eigedom (fysisk materiell, data). Tjuveri av samarbeidspartnarars eigedom (fysisk materiell, data). Manipulering av data (opplysningar). Kriminelle handlingar, tilsikta og utilsikta, som bryter med norsk lov, fylkeskommunens eller samarbeidspartnarars retningsliner og som difor kan ha medieinteresse. Grove kriminelle handlingar der medelevar/kollegaer blir berørt av det som har skjedd. Skadeomfang og konsekvensar Straffeforfølging av tilsett/elev. Oppretting av personalsak. Tap av omdømme. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos media, pårørande, medelevar, kollegaer og samarbeidspartnarar. Ressursar Viktig informasjon Ved hendingar i utlandet varslast ved behov forsikringsselskapet til den/dei involverte, ambassade/konsulat, og ev. Utanriksdepartementet (UD). Om utanlandsk politi er kopla på hendinga, skal også norsk politi varslast. Om politiet er inne i saken, skal all informasjon koordinerast med 42

43 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad Den som oppdagar, eller tek i mot varsel, om hendinga 1 Ring om nødvendig naudetatane: 112 Politi 110 Brann 113 Ambulanse 2 Eit varsel bør innehalde: Kven varslar Kva har skjedd Kor har det skjedd Omfang/konsekvensar 3 Varsle din nærmaste overordna. 4 Møt personell frå naudetatane når dei kjem til staden (der dette er aktuelt). 5 Ved hendingar i utlandet: Varsle lokalt politi og norsk politi. Varsle ev. forsikringsselskapet til den/dei involverte, ambassade/konsulat og Utanriksdepartementet. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad Lokal beredskapsleiing 1 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing. Ekstern varsling og mobilisering: Varsle ev. andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 Om ein tilsett i fylkeskommunen har begått kriminell handling i teneste skal personalseksjonen ved personalsjefen varslast. Om ein elev har gjort seg skuldig i ei kriminell handling i tilknyting til fylkeskommunen/skolen, skal utdanningsavdelinga ved fylkesutdanningssjefen varslast. Saker som kan generere stort informasjonsbehov, varslast til informasjonsseksjonen ved informasjonssjefen. 43

44 Alle saker som fører til at fylkeskommunen melder ein elev eller tilsett til politiet, skal rapporterast til sentral beredskapsleiing ved beredskapsansvarleg/beredskapskoordinator. 3 Ved hendingar der elevar/tilsette er berørt av hendinga, vurderer lokal beredskapsleiing behov for oppfølging av den enkelte. Personalseksjonen ved personalsjefen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 4 Ved hendingar i utlandet Om lokalt politi er kopla inn, vurder behov for å kontakte forsikringsselskap, ambassade/konsulat eller Utanriksdepartementet for råd og rettleiing. 5 Lei den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga handterast. Bistå politiet med informasjon om involverte tilsette og elevar. Legg til rette for politiets etterforsking av saka. Be om jamleg statusrapportering for strategisk planlegging av handteringa av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/seksjonsleiarar laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleder. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. 6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte, inklusiv sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad Sentral beredskapsleiing: Beredskapsleiar 1 Sentral beredskapsleiing vil normalt ikkje ha ei rolle i saker som berre omfattar enkeltpersoner. Om den kriminelle handlinga har forårsaka personskade, handterast hendinga også i tråd med Innsatsplan 1, Skade/død på elev/tilsett. Under skade reknast også psykisk skade. 2 Intern varsling og mobilisering: Informere sentral beredskapsleiing om hendinga. Vurdere behov for å kalle inn beredskapsleiinga. 44

45 Vurdere administrative tiltak i samråd med avdelingsleiar frå berørt eining. 3 Ekstern varsling: Varsle utdanningsavdelinga om elevar er berørt. Varsle eventuelt andre berørte institusjonar. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Etablere informasjonsberedskap ved behov. 6 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Sjå mal for loggføring. Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 7 Om politiet sett i verk gransking skal sentral beredskapsleiing legge til rette for etterforskinga. 8 Vurder om fylkeskommunen skal sette i verk intern gransking av hendinga i tillegg til anna etterforsking. 9 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Sjå plan for psykososial omsorg. 10 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 11 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 12 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 13 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 14 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 15 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 16 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 17 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 10. Mal for møtereferat / evaluering 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 3 45

46 4 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad SENTRAL BEREDKSAPSLEIING: Personalsjef 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelinga som har det formelle arbeidsgjeveransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte. Skal involverast om forholdet gjeld ein tilsett 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad Sentral beredskapsleiing: Informasjonsleiar 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. 46

47 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Utført Merknad RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 47

48 5. Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Utbrot av pandemisk influensa. Omfattande utbrot av matbåren, vatnbåren eller luftbåren sjukdom som mage/tarminfeksjonar og legionella der smittekjelda kan sporast til fylkeskommunen. Utslipp/søl av smittefarleg materiale Fare for omfattande utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi. Skadeomfang og konsekvensar Ekstraordinært fråvær av både tilsette og elever. Stor innsats for å finne smittekjelda Deler av verksemda stansar eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre stort informasjonsbehov og mye frykt Ressursar Viktig informasjon Mindre utbrot (for eksempel smittsam hjernehinnebetennelse hos ein elev) handterast av lokal beredskapsleiing (følgjer retningsliner frå smittevernlege i kommunen). Alle omfattande utbrot leiast av sentral beredskapsleiing. Ved (fare for) store utbrot av smittefarleg sjukdom vil Pandemigruppa tre saman og drøfte fylkeskommunen sin handtering. Pandemigruppa vil ha ein rådgjevande funksjon for lokal og sentral beredskapsleiar under handtering av situasjonen. Ved utslipp frå laboratorium eller dyrestall, skal laboratorieansvarlege bistå i et ekspertteam for å vurdere farlegheitsgrad og tiltak. Alle som er ansvarleg for laboratorium med spesiell risiko skal difor finnast i lokale varslingslister. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortroleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter, både internt og eksternt. Anonymisert informasjon kan, etter nærare vurdering, leggast ut. 48

49 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad Pandemisk influensa 1 Varsel om at en pandemisk influensa er i vente kjem frå helsemyndigheitene. På eit stadium i prosessen der ein begynner å førebu tiltak for ulik utvikling av pandemien, trer fylkeskommunens beredskapsleiing saman. Beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon. Tiltaksplanen vedtakast av sentral beredskapsleiing og vidareformidlast til lokale beredskapsleiarar. 2 Sentral og lokale beredskapsleiarar er ansvarlege for at råd om tiltak settast i verk. 3 Lokal beredskapsleiing førebur korleis ein situasjon med stort sjukefråvær blant tilsette skal handterast for å kunne oppretthalde mest mogleg normal drift. 4 Informasjon om utviklinga styrast av nasjonale helsemyndigheiter, og det bør visast til informasjon frå desse framfor å leggje ut informasjon sjølv. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad Mindre sjukdomsutbrot (ein eller få er ramma av smittefarleg sjukdom) 1 Det kan være aktuelt å sette i verk ringvaksinering, medisinering eller andre tiltak blant dei som har vært fysisk nær den eller de som har fått ein smittsam sjukdom. Lokal beredskapsleiar har ansvar for at råd frå smittevernoverlegen i kommunen følgjast opp. Det er smittevernoverlegen som leier innsatsen, og fylkeskommunen stiller med bistand og informasjon. Om fylkeskommunen har behov for råd i en konkret sak, er det legevakta i kommunen som er varslingspunkt for kommunelege og smittevernlege. 2 Det er lokal beredskapsleiar som er ansvarleg for å koordinere informasjon og tiltak dersom det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for elevar i same klasse eller næraste kollegaer til ein tilsett. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad Større smitteutbrot der årsaken kan knytast til fylkeskommunal verksemd 1 Større hendingar der fylkeskommunen kan vere eigar av årsaka til utbrotet handterast av sentral beredskapsleiing. Om det er ei enkel avdeling/skole som er ramma, går avdelingsleiar/rektor inn i sentral 49

50 beredskapsleiing. Ved legionella-utbrot, mistanke om vannbåren sjukdom, eller sjukdom spreidd via ventilasjonssystemet koplast ansvarleg for drift av bygga inn. 2 Om smittespreiinga har skjedd/mistenkast å ha skjedd frå laboratorium, dyrestall, arbeid med eller frakt av potensielt smittefarleg stoff, skal ein straks søke kontakt med ansvarleg for den aktuelle aktiviteten. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Handtere enkeltutbrot av smittsam sjukdom der det kan være aktuelt å informere eller sette i verk tiltak for elevar i same klasse eller næraste kollegaer til ein tilsett. Mindre hendingar kan handterast ved at informasjonsseksjonen og personalseksjonen sentralt bistår lokal beredskapsleiing med ressursar og råd. Kommunens smittevernlege avgjer behov for tiltak. 2 Ved utbrot av pandemisk influensa følgjast retningslinene frå kommunale/nasjonale helsemyndigheiter. 3 Vurder om hendinga kan handterast lokalt og om lokal beredskapsplan skal setjast i verk. Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med bygningsansvarleg for å få situasjonsbeskriving. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 4 Ved hendingar i utlandet Opprett kontakt med dei frå fylkeskommunen som er i landet der smitteutbrotet har oppstått. 50

51 Følg råd frå helsemyndigheitene (Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, ev. kommunens smittevernlege) i forhold til om personell bør kallast heim til Norge. Etterspør ev. helsehjelp på staden via forsikringsselskapa til dei reisande Kontakt ev. Utanriksdepartementet for bistand til dei reisande. 5 Leiing av den strategiske krisehandteringa. Vektlegg følgjande: Sjå etter at hendinga blir handtert. Be om jamleg statusrapportering frå dei som er berørt og/eller representant på staden for strategisk planlegging av handtering av hendinga. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarane laupande orientert. Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på tross av hendinga. Følgje opp tilsette, elevar og besøkande som er berørt av hendinga. Ved behov, bistå med informasjon om tilsette og elevar (personalia og næraste pårørande). Personalseksjonen kontaktast for bistand til psykososial omsorg til dei berørte. 6 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utfør t SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan. Merknad Ved andre smitteutbrot enn pandemi har fylkeskommunen følgjande hovudoppgåver: Bistå kommunens smittevernlege med å finne smittekjelda i tilfelle der smitte kan sporast til fylkeskommunal verksemd. Bistå med å sette i verk eventuelle smitteverntiltak. Sørgje for mest mogleg normal drift på tross av hendinga. 51

52 Informere eksternt og internt om saken i tråd med retningsliner frå smittevernlegen og ev. involverte aktørar (helsemyndigheiter, sjukehus e.a.). 2 Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov. Sjå varslingsliste. 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Samarbeide tett med helsemyndigheiter og vurdere behov for psykososiale støttetenester, informasjonstiltak osv.. 7 Ved behov, mobiliser psykososial omsorg, ved personalsjefen. Følgjande prinsipp gjeld: Politiet leiar og fylkeskommunen bistår. Kommunen der hendinga skjer, har hovudansvar for at fylkeskommunen sine elevar, tilsette og besøkande blir ivaretatt. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar ved behov med lokale og personell, og ev. andre ressursar det er behov for. Sjå mal for loggføring. Sjå plan for psykososial omsorg. 8 Drive strategisk leiing i form av å vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planlegge tiltak frem i tid. 9 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 10 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 11 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 12 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 13 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 52

53 14 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 15 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 10. Mal for møtereferat / evaluering. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. 53

54 Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Utført Merknad RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. 54

55 6. Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vatn, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Bortfall av strøm for heile eller deler av bygget som kan få kritiske konsekvensar for infrastrukturen. Bortfall av kritiske IT- system som nettverk, eksternweb, telefon, e-post m.m. som kan få kritiske konsekvensar for drift eller handtering av beredskapssituasjonar. Tap av kritisk bygningsmasse for en periode, eventuelt under eksamensavvikling. Skadeomfang og konsekvensar Mangel på nøkkelpersonell, for eksempel som følgje av streik. Kan medføre at deler av verksemda stanser eller må leggjast om for ein periode. Kan medføre eskalering til større hendingar ved at ventilasjon og/eller kjøling svikter. Kan medføre at eksamen ikkje kan avviklast som normalt. Kan medføre at elevar ikkje får fullført skolegangen på normert tid. Kan medføre stort informasjonsbehov, både hos elevar, tilsette og media. Ressursar Viktig informasjon IT-seksjonen leiar arbeidet med å finne og rette feil. Om hendinga krev evakuering, nytt innsatsplan 2, Brann, eksplosjon og evakuering 55

56 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Automatisk varsling av tekniske avvik 1 Normalt vil ein feil i teknisk infrastruktur bli oppdaga av overvakingssystemet for driftsanlegget (SD-anlegget) og bli handtert av bygningsansvarleg. IT-seksjonen vil motta varsel om svikt i eigen infrastuktur og handtere dette. Utført Merknad 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) Manuell varsling 1 Ikkje alle sviktsituasjonar blir oppdaga automatisk. Ein svikt i kritisk infrastruktur varslast slik: IT-tekniske avvik I arbeidstida varslast alvorlege IT-avvik til IT-seksjonen sin supporttelefon Utanom arbeidstid varslast leiar / nestleiar på IT-seksjonen. Utført Merknad Sjå varslingsliste. Andre tekniske avvik I arbeidstida varslast sentralbordet, som varslar vidare til bygningsansvarleg. Utanom arbeidstid varslast bygningsansvarleg direkte, jf. varslingslista. Eit varsel bør innehalde: 1. Kven varslar 2. Kva har skjedd 3. Kor har det skjedd 4. Omfang/konsekvensar 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) IT/bygningsansvarleg 1 Vurderer om hendinga kan handterast innan rimeleg tid. Ved større utfall av kritisk infrastruktur som rammer heile/deler av Fylkeskommunen varslast: 1. Lokal beredskapsleiing ved berørte einingar/verksemder. 2. Sentral beredskapsleiar / beredskapskoordinator ved omfattande hendingar som kan strekke ut i tid. 56 Utført Merknad

57 3. Informasjonsseksjonen ved informasjonsleiaren for raskt å nå ut med informasjon. 4. Eventuelt andre berørte institusjonar 5. Ved behov for evakuering skjer dette i h.h.t. lokal beredskapsplan/lokal evakueringsplan, ev. i samråd med brannvesenet. 6. Om bygg/område må evakuerast, nyttast dei same rutinane som ved brannevakuering. 2 Handtering i samsvar med instruksar og lokale beredskapsplaner for teknisk beredskap. Sjå innsatsplan 2: Brann, eksplosjon og evakuering 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) LOKAL BEREDSKAPSLEIING 1 Intern varsling og mobilisering: Opprette kontakt med IT/bygningsansvarleg for handtering dersom dette ikkje er gjort. Varsle og kalle inn lokal beredskapsleiing. Ved iverksetting av lokal beredskapsplan skal sentral beredskapsleiar og informasjonsseksjonen varslast. Vurdere behov for bistand frå sentral beredskapsleiing saman med sentral beredskapsleiar. Vurder personellbehov ut over den faste beredskapsleiinga. Kall inn etter behov. Ved iverksetting av sentral beredskapsplan vil lokal beredskapsleiar frå berørt eining inngå som ressurs i sentral beredskapsleiing Ekstern varsling og mobilisering: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar/eksterne samarbeidspartnarar. 2 IT/bygningsansvarleg har oppnemnt ansvarleg(e) person(ar) som leiar gjenoppretting av drift. Lokal beredskapsleiing si rolle er å handtere konsekvensane av bortfallet på best mogleg måte. Vektlegg følgjande i handteringa: Avklar med IT/bygningsansvarleg om moglegheiter for alternativ infrastruktur. Avklar handteringa av situasjonen med personalseksjonen om bortfall av personell verkar inn på ordinær drift. Be om jamleg statusrapportering for å strategisk planleggje handteringa. Halde beredskapsleiinga og alle avdelingsleiarar/rektorar laupande orientert. Vurder å bemanne fylkeskommunens sentralbord/ekspedisjon ut over normal arbeidstid. Om situasjonen rammer elevane Varsle utdanningsavdelinga. 57 Utført Merknad

58 Rapportere om utvikling/status til sentral beredskapsleiar. Ved langvarig hending - utarbeide rulleringsplan for eiga involvert personell. Oppretthalde mest mogleg normal drift på trass av hendinga. 5 Når situasjonen er avklart går man tilbake til normal drift. Om beredskapsplan har vore sett i verk, skal overgang til normal drift varslast til sentral beredskapsleiar. Når situasjonen er avklart: Varsle overgang til normal drift til dei involverte og til sentral beredskapsleiar. Meld hendinga inn som avvik Sørg for å halde eit evalueringsmøte med alle involverte. Det bør utarbeidast ein skriftleg rapport etter evalueringa. Revider beredskapsplanen ved behov. 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: BEREDSKAPSLEIAR 1 Vurdere om hendinga skal handterast lokalt eller sentralt. Vedta om nødvendig heva beredskap og sett i verk sentral beredskapsplan 2 Intern varsling og mobilisering: Varsle og kalle inn sentral beredskapsleiing. Kalle inn ressursar frå IT/bygningsansvarleg. Kalle inn lokal beredskapsleiar og ressurspersonell etter behov. Utført Merknad Sjå varslingsliste. 3 Ekstern varsling: Varsle eventuelt andre berørte institusjonar Varsle og informere kommunen ved hendingar som berører lokalsamfunnet. Varsle fylkesordførar / fylkesutval der dei vil vere sentrale interessentar. Varsle sentrale utdanningsmyndigheiter om hendinga strekk ut i lang tid/i sterk grad reduserer drifta av undervisning. 4 Sjå til at loggføring blir satt i verk og følgjast opp ved info inn/ut, avgjersler og utførte oppgåver. 5 Bidra til å skaffe oversikt over situasjonen og planlegge informasjonstiltak saman med informasjonsleiaren, både eksternt og internt. Herunder: Ved behov, sørgje for at det blir oppretta informasjonssenter / pressesenter. Leie pressekonferansar. Informere media Vere ein synleg leiar av fylkeskommunen internt: Sjå mal for loggføring. 58

59 Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. 6 Vurdere ulike utviklingar av situasjonen, og planleggje tiltak frem i tid. 7 Generelt ved ekstraordinært bortfall av nøkkelpersonell: 1. Ha hovudfokus på å halde kritiske tenester og system i gang. 2. Vere i dialog med einingane om behov for omlegging av drift og/eller omdisponering av ressursar. 3. Formidle informasjon om endring i drift til tilsette og elevar. 4. Vere i dialog med skole/utdanningsavdelinga om endringar/tilrettelegging for elevane. 5. Vere i dialog med personalseksjonen ved spesielle behov knytt til tilsette (t.d. bruk av fjernarbeid eller anna tilrettelegging for arbeid på trass av fråvær frå arbeidsplassen). 6. Vurdere moglegheit for utvida bruk av nettbasert undervisning og alternativ eksamensavvikling. 8 Sørgje for mest mulig stabil drift på tross av situasjonen. 9 Samordning ved større hendingar der fleire, avdelingar eller aktørar er involvert. 10 Sørgje for rullering av beredskapsleiinga ved hendingar som strekk ut i tid. Sjå til at det blir laga ein rulleringsplan. 11 Vedta overgang til normal driftssituasjon når situasjonen er handtert. 12 Varsle alle berørte partar om at beredskapen er avslutta. 13 Ansvarleg for å setje i verk etterarbeid og rapportering. 14 Sørgje for revidering av beredskapsplanen dersom det er nødvendig, jf. beredskapsplanens kapittel 9. Sjå plan for psykososial omsorg. Mal for møtereferat / evaluering. 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: JURIDISK SJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og avdelingane som er berørt. 2 Overordna ansvar for at Teknisk beredskapsgruppe blir etablert og fungerer slik som føresett i beredskapsplanen. Utført Merknad 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: PERSONALSJEF 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga og den Utført Merknad 59

60 eining/avdeling som har det formelle arbeidsgjevaransvaret. 3 Ved behov bistå berørte einingar i oppfølginga av dei involverte 4 Ved behov, sette i verk beredskapsplan for psykososial omsorg og kalle inn stab for psykososial omsorg. Fylkeskommunen bidrar, på førespurnad frå politiet og kriseteamet i kommunen, med psykososial omsorg. Sørgje for rullering av personell dersom omsorgsarbeidet blir omfattande og trekker ut i tid. 5 Ansvarleg for å revidere beredskapsplan for psykososial omsorg i samsvar med evalueringa etter hendinga. 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: INFORMASJONSLEIAR 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Ansvarleg for informasjonsberedskapen: Bistå ev. lokal beredskapsleiing med informasjonstiltak. Kalle inn eigen kriseinformasjonsstab. Sjå etter at sentralbordet er bemanna. Opprette informasjonssenter som samlokaliserast med sentral beredskapsleiing. Opprett kontakt med politiet, om dei er inne i saken, må all informasjon koordinerast. Ved behov opprette pressesenter. Produsere intern/ekstern informasjon. Formidle pressemeldingar og leggje til rette for pressekonferansar Føre logg over alle henvendingar, hendingar, avgjerder og tiltak som settast i verk. Overvake medias omtale av krisesituasjonen. Sørgje for rullering av personell i kriseinformasjonsstaben, inklusiv sentralbordet. 3 Ansvarleg for å revidere kriseinformasjonsplanen i samsvar med evalueringa etter hendinga. Utført Merknad 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: AVDELINGSLEIAR FRÅ BERØRT EINING 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. 2 Rådgivande funksjon ovafor beredskapsleiinga 3 Sørgje for å koordinere nøkkelpersonell frå eiga avdeling, og vere bindeledd mot ev. lokal beredskapsleiing. 5 Sørgje for rullering av personell dersom arbeidet for eiga 60 Utført Merknad

61 ressurspersonell blir omfattande og trekker ut i tid. 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressurser (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) SENTRAL BEREDSKAPSLEIING: LOGGFØRER 1 Inngår i den sentrale beredskapsleiinga. Nytt skjema for loggføring, og få loggen opp på storskjerm/monitor. Loggfør ny informasjon om hendelsen, samt dei aksjonar som beredskapsleiinga tek avgjerd om. 2 Vurder saman med beredskapsleiar om loggen bør sendast til, andre einingar i fylkeskommunen og eventuelt involverte samarbeidspartnarar i etterkant av kvart statusmøte. 3 Samanfatt loggen slik at denne kan fungere som grunnlag for evaluering og rapportering. 4 Delta på evalueringsmøtet og før referat frå dette. Utført Merknad 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) RESSURSPERSONER ETTER TYPE HENDING 1 Bistår sentral beredskapsleiing og offentleg innsatspersonell med sin kompetanse innan aktuelle fagområde ved behov. Utført Merknad 6 Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar (IKT, strøm, vann, bygningsmasse og nøkkelpersonell) RESSURSPERSONAR FRÅ SAMARBEIDSPARTNARAR 1 Representantar frå berørte samarbeidspartnarar kallast inn av sentral beredskapsleiar ved behov. Representantane fungerer som bindeledd (liaison) mellom fylkeskommunen og berørte samarbeidspartnarar. Utført Merknad PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG Innhold PLAN FOR PSYKOSOSIAL OMSORG INNLEIING Kva er psykososial omsorg? Oppbygging og bruk av operativ innsatsplan VARSLING OG MOBILISERING INNSATSPLANAR RETTLEIING TIL UTFØRING

62 4.1 Informasjonsformidling via 1. linje Minnestund Sorgarbeid i 2. oppfølgingsfase

63 1 INNLEIING 1.1 Kva er psykososial omsorg? Psykososial omsorg inkluderer ei heilskapleg og behovsrelatert hjelp til menneske etter ein akutt krisesituasjon. Slik hjelp kan innebere ulike former for hjelp: medisinsk, psykologisk, sosial (t.d. mobilisering av sosiale nettverk), praktisk, økonomisk, juridisk og religiøst (t.d. kontakt til/samtale med prest eller eige religiøst samfunn). Ved større hendingar, der kommunen sitt hjelpeapparat er mobilisert, skal fylkeskommunen primært vere med å legge til rette for ivaretaking av dei involverte og deira pårørande. Ved mindre hendingar, vil fylkeskommunen sitt eige ressursapparat kunne yte hjelp eller rettleie til vidare kontakt i hjelpeapparatet. 1.2 Oppbygging og bruk av operativ innsatsplan Den operative delen av beredskapsplanen er eit praktisk hjelpemiddel til bruk under krise- eller beredskapssituasjonar, og gir føringar for handtering av kriser og ulukkeshendingar. Følgjande er omtala: Varsling og mobilisering av beredskapsinnsatsen i fylkeskommunen opp mot politi og kommunalt hjelpeapparat innan psykososial omsorg. Innsatsplanar for psykososial omsorg med tilhøyrande oppgåvefordeling for nøkkelpersonell når det gjeld handtering av hendinga. 2 VARSLING OG MOBILISERING Tidleg varsling og mobilisering er viktige element i god krisehandtering. Ved iverksetting av psykososial omsorg i beredskapssituasjonar er det politiet som tek initiativ. Lokal og sentral beredskapsleiar mobiliserer deretter ressursar på sine nivå. Beredskapen for psykososial omsorg er basert på dei same fire hovudprinsippa som resten av beredskapsplanen: 1) Ansvarsprinsippet, 2) Likhetsprinsippet, 3) Nærhetsprinsippet og 4) Samvirkeprinsippet. Dette inneber at kriser i utgangspunktet skal løysast lokalt. Ved større kriser skal dei lokale einingane søke bistand frå den sentrale beredskapsleiinga. Personalsjefen inngår i den sentrale beredskapsleiinga og har på vegne av fylkesrådmannen (beredskapsansvarleg) utøvande ansvar for beredskapsplanen for psykososial omsorg. Personalsjefen og hans stab i personalseksjonen gir rettleiing og støtte til lokal beredskapsleiing for oppfølging av psykososial omsorg. Dette gjeld både i forhold til oppfølging av kriser på nivå 1 og 2. 63

64 Figur 2.1 Oversikt over varsling og mobilisering av hjelpeapparatet for psykososial omsorg. Roller kven gjer kva (jfr. kap. 2 i den sentrale beredskapsplanen) Rolle Lokal beredskapsleiar Vanlegvis den som til dagleg har leiaropgåven i eininga Sentral beredskapsleiar Fylkesrådmann, evt. ass fylkesrådmann. Ass. fylkesrådmann skal ta seg av ordiner dagleg drift under krisa. Personalsjef Bedriftshelseteneste Ansvar/oppgåver Handterer alle kriser i utgangspunktet. Skal kontakte sentral beredskapsleiar via linjeleiar (etatsjef) når lokal beredskapsplan har trått i kraft. Skal setje krisestab sentralt i fylkeskommunen ved større kriser/katastrofer (heva beredskap). Ved heva beredskap blir ansvaret for krisehandteringa løfta til sentral beredskapsleiar. Sentral beredskapsleiar overtek då styringa av beredskapshandteringa og på den måten støttar den lokale beredskapsleiinga. Jfr. kap. 2 i den sentrale beredskapsplanen (hovuddokumentet). Ansvar for å ajourføre beredskapsplan for psykososial omsorg. Skal bistå sentral beredskapsleiing med å koordinere ressursinnsatsen innan psykososial omsorg. Skal kunne stille med fagkunnskap og personell på førespurnad frå sentral eller lokal beredskapsleiing 64

65 65

66 3 INNSATSPLANAR Figuren under viser oppbygginga av dei fire innsatsplanane under psykososial omsorg. 66

67 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Beskriving Innsatsplanen listar fylkeskommunen sine oppgåver for handtering av trugande situasjonar og trakassering. Døme på hendelser som omfattes av denne innsatsplanen er: Forstyrrande/utagarende åtferd Framsetjing av truslar Situasjonar der elev er psykisk ustabil/trugar med sjølvmord Denne innsatsplanen omfattar kvardagshendingar som ikkje utløyser ein beredskapsrespons. Alvorlege tilslag og truslar blir dekka av innsatsplan nr. 3 i sentrale og lokale beredskapsplanar: Truslar, vald, terror eller gisseltaking. Skadeomfang og konsekvensar Ressursar Viktig informasjon Hendingar som fører til skade blir dekt av innsatsplan nr. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande i beredskapsplanen (sentral og lokal). Behov for oppfølging og psykososial omsorg av den/dei fornærma Saksbehandling i form av avviksrapportering, skriftlig åtvaring, bortvising mv. Informasjonshandtering; vurdere behov for informasjon til medarbeidarar, medelevar og media. I høve til truslar og trakassering gjeld følgande: Tilsette og elevar skal føle seg trygge ved våre einingar. Det skal vere ro og orden i våre arbeids- og studielokalar. Personar som viser aggressiv og/eller trugande oppførsel skal bedast om å opptre beherska. Dersom oppførselen ikkje blir betre skal personen bedast om å forlate staden. Politiet skal kontaktast dersom vedkomande ikkje etterkjem oppmodinga om å forlate staden Utestenging og bortvising av elevar etter skriftlig åtvaring og gjentekne episodar skal skje i tråd med føringane i Opplæringsloven og ordensreglement. Kollegaer skal ha låg terskel for å gripe inn der ein situasjon er under oppsegling (tilkalle hjelp eller avleie). Merk: Ved alvorlige vald- og trusselsituasjonar skal politiet varslast umiddelbart. Gjentakande utilbørleg åtferd skal også varslast til politiet. 67

68 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom du er direkte truga/redd, tilkall hjelp 1 Følgjande råd kan hindre eskalering: 1. Opptre roleg. 2. Lytt og ver observant. 3. Vis forståing. 4. Ver faktaorientert. Bruk eit enkelt språk og ver konkret. 5. Forklar tydeleg kva som er mogeleg og kva som ikkje kan la seg gjere. 6. Ver hjelpsam. 7. Ikkje ver dominerande eller underkastande. 8. Hald ein passande avstand. 9. Tenk på vedkomande sitt sjølvbilde og oppleving av kontroll over situasjonen. 10. Ta deg god tid og ikkje gjer noe overilt. 11. Tilkall hjelp frå ein kollega dersom mogeleg 2 Prøv å bryte opp situasjonen ved å fjerne deg frå staden (sei du skal hente kaffi, høyre med nokon andre etc). Prøv å få med deg nokon andre tilbake. 3 Dersom du er aleine, kontakt politiet eller legevakta dersom situasjonen tilspissar seg. Dei som har alarmknapp nyttar denne. 4 Vitner kan prøve å avleie situasjonen ved å tilby kaffi, sitjeplass e.l. Tilkall hjelp frå politiet heller en gong for mykje enn ein for lite! 5 Tilsette som er vitne til situasjonen bør vurdere om det er behov for å skjerme av situasjonen slik at ikkje flere blir involvert. 6 Vald, tilløp til vald og truslar om vald skal ifølge AML 2-3 rapporterast til den berørte sin leiar. Dette gjeld sjølv om det ikkje oppstår personskade. Alle tilsette har slik varslingsplikt. 7 Alle situasjonar med trugande ådferd skal meldast inn i avvikssystemet så snart som råd. Næraste leiar med personalansvar har ansvar for at dette blir gjort. God rapportering av avvik gjer at vi kan fange opp gjentakande vanskelig ådferd, slik at tiltak kan iverksetjast. 8 Vurder anmelding til politiet. Dersom anmelding er aktuelt, kontakt juridisk rådgivar eller rektor/fylkesrådmannen. Den fornærma kan også sjølv anmelde forholdet. Sjå detaljar lenger ned i denne innsatsplanen. 68

69 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Tiltak overfor elev som opptrer trugande eller trakasserer andre Avdelinga sitt ansvar 1 Elevar med forstyrrande åtferd, kan der og då bli bede om å forlate lokalet. Dette er ikkje bortvisning eller utestenging, men konkrete tiltak for å halde oppe ro og orden. Dersom vedkomande ikkje vil forlate lokalet, skal rektor kontaktast. 2 Avdelinga må ta ei vurdering om hendinga er så grov at ein ønskjer å gi ei skriftleg åtvaring, eller andre sanksjonar. Dersom JA gå direkte til punkt 4 3 Innkall eleven til ein samtale. Rektor, med støtte frå avdelingsleiar, avgjer kven som skal delta frå skolen si side. Det skal være minimum to personar frå skolen tilstades. Opplys eleven om vedkomande sine høve til å ha med seg bistand. Samtalen har følgjande mål: Avklare kva som er problemet. Sjekke ut ev. hjelpebehov for eleven (psykisk/fysisk/praktisk). Tydeliggjere konsekvensar dersom oppførselen held fram. NB! Samtalen blir dokumentert i eit møtereferat i løpet av møtet. Eleven skal dersom det er mogeleg skrive under på at møtet er gjennomført og at referatet er godkjent. 4 Ved grov hending der ein gir skriftleg åtvaring med ein gong, eller dersom oppførselen ikkje blir endra etter innleiande samtale: Eleven blir innkalla til samtale. Fagavdelinga skal være representert, då det er dei som er formelt ansvarlege for eleven. Vurder også om det er behov for personell med spesiell kompetanse med under samtalen (personal, tolk, psykiatrisk-, kulturell- eventuell religiøs kompetanse). Elev kan ha med foresatte/elevtillitsvalt/elevombod. Retningsline for sanksjonar følgjer ordensreglement og opplæringslova sine bestemmingar om skriftleg åtvaring, bortvising/utestenging dersom ein elev opptrer på en slik måte at det verkar grovt forstyrrande for medelevar sitt arbeid eller for verksemda. 69

70 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Tiltak over for tilsett som opptrer trugande Leiar sitt ansvar 1 Næraste leiar med personalansvar vurderer kor grov hendinga er og vurderer vidare saksgang. 2 Sett i verk nødvendige skjermande tiltak både ovanfor kollegaer og ev. elevar slik at dei som er berørt ikkje får større belastning enn nødvendig. Link til HMS-retningslinje om utilbørleg opptreden: 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av berørte elevar 1 Avdelinga, i samråd med rektor, har det formelle ansvaret for at elevar blir ivaretatt etter ei hending. Rektor er ansvarlig for å utpeike ein ansvarleg som følgjer opp i hht punkta under. 2 Vurder om legehjelp er nødvendig. Dersom den/dei berørte må til lege: Følg vedkomande, eller sørg for at vedkomande blir følgd, og for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 3 Gjennomfør første samtale med berørt elev. Vis omsorg og nærver, men ha fokus på fakta kva hendte? 4 Vurderer behov for å kontakte pårørande eller nære vener i samråd med vedkomande. 5 Vurder behov for ytterligare fagleg oppfølging eller ekstern bistand. Følgande ressursar er aktuelle: Helsesøster Fastlegen til vedkomande 6 Meld hendinga som avvik også om det er elevar som er utsett for ein uønska situasjon. 7 Dersom det er tilsett som har opptrådt truande eller trakassert ein elev, skal eleven om mogeleg skjermast mot vedkomande. 8 Sørg for å halde eleven informert om evt vidare saksgang internt i systemet. Informasjon gir tryggleik 9 Vurder behov for informasjon til medarbeidarar og medelevar. 10 Vurder sanksjonar mot skadeytar. 11 Evaluering vurdere behov for tiltak (forebyggande arbeid). 70

71 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av berørte tilsette- Næraste leiar med personalansvar sitt ansvar 1 Vurder om legehjelp er nødvendig. Dersom leiar ikkje er på jobb, må dette vurderast av dei som er på jobb saman med den som er utsett for hendinga. Dersom den/dei berørte må til lege: Sørg for at vedkomande blir følgd, og sørg for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 2 Vurder alvorlighetsgrad for evt. melding vidare oppover i linja. 3 Gjennomfør første samtale med arbeidstakar. Vis omsorg og nervær, men ha fokus på fakta kva hendte? 4 Vurderer behov for å kontakte pårørande i samråd med vedkomande. 5 Vurder behov for ytterligare fagleg oppfølging eller ekstern bistand (kan konferere med verneombod). Ved behov for ekstern samtalehjelp, kan personalseksjonen/ bedriftshelsetenesta kontaktast. 6 Meld hendinga som avvik. Bistå om nødvendig med dette. 7 Vurder behov for informasjon til medarbeidarar og elevar. 8 Den/dei berørte bør gjenoppta arbeidet så snart som råd. Næraste leiar med personalansvar må halde kontakt i ein eventuell sjukemeldingsperiode. Når arbeidet skal gjenopptakast er det viktig med støtte og tilrettelegging. Situasjonen og eventuelle problem blir vurdert spesielt. Det kan vere eit problem å møte skadeutøvar igjen. Næraste leiar med personalansvar skal då iverksette tiltak. 9 Vurder sanksjonar mot skadeutøvar. 10 Evaluering vurdere behov for tiltak (førebyggande arbeid). 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Oppfølging av andre (vitne, kollega etc) - Leiar sitt ansvar 1 Både vitne, kollegaer og medelevar kan ha oppfatta situasjonen som skremmande og treng rom til å bearbeide reaksjonane. Samtidig er det viktig at dei får høyre kva som skjer med dei involverte. Det er viktig å ta tak i dette umiddelbart etter hendinga. 2 Personalseksjonen/bedriftshelsetenesta kan bidra med råd og bistand til oppfølging for ulike grupper av berørte. Kall gjerne saman til allmøte ved alvorlige situasjonar. Dette bør skje seinast dagen etter. Ut frå alvorligheitsgrad vurdere deltaking frå kommunen sitt kriseteam, evt. politi. 71

72 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom oppfølging uteblir eller tiltak ikkje verkar tilfredsstillande 1 Dersom oppfølging uteblir eller tiltak ikkje verkar tilfredsstillande skal: arbeidstakar varslar leiar og verneombodet. Jf. AML 2-3 verneombodet tek kontakt med sitt lokale hovudverneombod. Dette sikrar viktig støtte i det vidare arbeidet. Arbeidsgivaren skal gi verneombodet svar på førespurnad. Er det ikkje innan rimeleg tid teke omsyn til meldinga, skal verneombodet informere sitt lokale hovudvernombod. Arbeidstakarane har også ein sjølvstendig plikt til å avbryte arbeidet når en ser at arbeidet ikkje kan fortsetje utan å medføre fare for liv eller helse, jfr. AML 2-3, pkt 2c 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Politimelding 1 Vedkomande som er utsett for ein trussel e.l. må sjølv vurdere om hendinga skal meldast til politiet. Skal hendinga meldast til politiet på vegne av fylkeskommunen skal juridisk avdeling kontaktast for bistand. Det er fylkesrådmannen som kan melde saker til politiet på vegne av fylkeskommunen. 1 Trugande situasjonar for tilsette og/eller elevar Utført Merknad Dersom ein elev/tilsett truar med sjølvmord/ er i tydeleg alvorleg psykisk ubalanse 1 Tilsette pliktar varsle overordna dersom ein elev trugar med sjølvmord eller er i tydeleg psykisk ubalanse. Eininga pliktar å bistå med å finne relevant hjelp. Tilsette skal ikkje gå inn i ei terapi-/behandlarrolle. Følgande råd kan bidra til å avklare behov for oppfølging: Bruk et enkelt språk og vær konkret. Er det behov for hjelp (psykisk/fysisk/praktisk)? Spør om du skal kontakte pårørande eller helsetenesta for vedkomande. Spør om Kva har du tenkt å gjere nå etter møtet? Er du farleg for deg sjølv? Inkluder ein kollega: Sei at du ønskjer ein kollega sitt innspel Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

73 Dersom du opplever at personen representerer fare for seg sjølv eller andre, skal vedkomande følgjast opp. Sjå vidare i innsatsplanen. 2 Dersom du i ein gitt situasjon mistenker akutt fare for liv og helse: Ring 113. Ved alvorleg rus/psykiatri-problematikk som ikkje utgjer akutt fare, kan Legevakt kontaktast 3 Dersom den berørte må til lege/legevakt: Følg vedkomande, eller sørg for at vedkomande blir følgd og for at nokon er saman med vedkomande rett etterpå. 4 Følgjande ressursar kan kontaktast for støtte der situasjonen er mindre akutt: Fastlegen til vedkomande (legen kan ikkje drøfte saka med deg, men du kan be vedkomande lytte til dine bekymringer. Slik kan legen ta saka vidare.) 5 Samtal med vedkomande om at du forstår at vedkomande nå er i ein vanskeleg situasjon, men at det fins hjelp. Spør vedkomande om du kan få kontakte nokon som kan bistå, pluss tilby å kontakte pårørande eller nære vener som kan avhjelpe den akutte situasjonen. 6 Sørg for at vedkomande si avdelingsleiing og evt. kontaktlærar blir underretta og varsla så tidleg som råd om at det er behov for ekstra oppfølging. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

74 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Beskriving Innsatsplanen beskriv psykososiale tiltak ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette. Til dømes ved hendingar som: Skadeomfang og konsekvensar Ressursar Viktig informasjon Ulukker som fører til dødsfall Sjølvmord Død etter kort tids sjudom Elev eller tilsett er sakna (forsvinning, mistenkt død) Behov for informasjon til elevar, tilsette og pårørande. Behov for kondolanse til pårørande. Behov for minnestund/markering med involvering frå elevar, tilsette og pårørande ved død. Behov for samling/markering dersom elev eller tilsett er meldt sakna, mistenkt død. Personalseksjonen BHT Kommunalt kriseteam Merk: Andre tiltak ved alvorleg ulukke/død på elev/tilsett finst i innsatsplan nr. 1 Skade/død på elev, tilsett eller besøkande. Ved dødsfall er det politiet som varslar pårørande. All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og arbeidsgivar, og må difor behandlast deretter både internt og eksternt. 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Varsling 1 Ved dødsfall skal følgjande bli varsla: Politi 112 (dersom dette ikkje er gjort) Politiet vil varsle pårørande om dødsfallet, og kan ev. opprette svartelefon for pårørande. Næraste leiar, som varslar vidare til einingsleiar. For hendingar i utlandet gjeld same rutine som innanlands 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Avdelingsleiar/lokal kriseleiing 1 Innkalle til møte for å få klarhet i situasjonen, planlegge handtering vidare, inklusiv informasjonstiltak. Følgjande instansar bør vere representert: Avdelingssjef/rektor, Seksjonsleiar Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

75 Innhente bistand ved behov frå: Etatsjef Fylkespersonalsjef Informasjonssjef (informasjonstiltak) Fylkesrådmann BHT Ev. kommunen sitt kriseteam 2 Legge til rette for, og kalle saman til informasjon og samtale på studiestaden/arbeidsplassen. Informere om: dødsfallet og situasjonen rundt, berre klarert informasjon frå politiet. kva hjelpetiltak innan psykososial omsorg som kan nyttast. Oppmode dei berørte til å ta vare på kvarandre. Ein bør ha ein eigen «sorgkasse» med nødvendige rekvisita til ei sorg-markering. 3 Ved behov, tilby samtale med dei som var direkte involvert (t.d. deltakarar på ein fest, hyttetur, ekskursjon eller konferanse). Kommunalt kriseteam kan nokre stader tilby samtalar. Bedriftshelsetenesta kan tilby kartleggingssamtale for å vurdere evt vidare oppfølgingsbehov. Lokal personalleiing tilbyr samtalar og sorggrupper. 4 Arrangere minnestund (også for elevar, tilsette og evt. familie): Informere om kva som har hendt. Avhalde minneord. Gi anledning til samtale og spontane minneord. Personalleiinga kan formidle kontakt med representantar frå andre trussamfunn ved behov. Omstende rundt dødsfallet, evt. personen si tilknytning til fylkeskommunen vil kunne medføre at fleire vil delta. 5 I samband med gravferda: Sende kondolanse til familien/pårørande. Sende krans/blomster til gravferda. 6 Vurdere behov for vidare oppfølging. Ved særskilt traumatiske hendingar eller katastrofar blir behov for å planlegge årsmarkering etter hendinga vurdert. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

76 2 Psykososial omsorg ved plutseleg død blant elevar og/eller tilsette Utført Merknad Representant fra sentralleiing (fylkesrådmann eller stedfortredar) 1 Vere synlige leiarar av eininga internt og fylkeskommunen sentralt: Gjennomføre interne informasjonsmøte ved hendingar som sterkt berører ansatte og elevar. Bidra på minnesamver ved hendingar som sterkt berører tilsette og elevar. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

77 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerte- og pårørandesenter Beskriving Bistå politi og kommunalt hjelpeapparat med opprettelse og drift av evakuerte- og pårørandesenter i samband med ei krise, ulukke eller katastrofe. Skadeomfang og konsekvensar Ei større krise vil medføre: Behov for å skjerme og samle uskadde. Stort informasjonsbehov for elevar, tilsette, pårørande, publikum og media Behov for å samlast til felles støtte, samtale og bearbeiding av hendinga. Ressursar Personalseksjonen BHT Kommunalt kriseteam Viktig informasjon Merk: Eininga skal ikkje sjølv ta initiativ til oppretting av evakuerteog pårørandesenter. Dersom det er grunn til å tru at det oppstår eit slikt behov, skal politiet kontaktast. Politiet og kommunen har primæransvaret for å framskaffe fagpersonar til å bistå dei som oppsøker senteret. Fylkeskommunen bidreg med praktisk tilrettelegging etter nærmare avtale. Tolketeeneste kan rekvirerast via kommunen. 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Varsling og mobilisering 1 Lokal beredskapsleiar varslar sentral beredskapsleiar og mobiliserer lokal ressurs innan HMS. Sentral beredskapsleiar mobiliserer sentral beredskapsstab og nødvendige ressurser etter behov. 2 Politiet/kommunen opprettar, leiar og koordinerer innsatsen rundt evakuerte- og pårørandesenter Utført Merknad Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

78 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Sentral beredskapsleiar 1 På anmodning frå politiet, mobilisere fylkeskommunen sine ressursar innan psykososial omsorg via fylkespersonalsjefen. 2 Be om jamnnleg statusrapport om utvikling frå fylkespersonalsjefen 3 Vidareformidle informasjon som er klarert og frigitt frå politiet. Etterstrebe å gi informasjon samtidig til berørte på evakuerte- og pårørandesenteret som til media. Utført Merknad 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Personalsjef (HMS-ansvarlig) 1 Ansvarlig for fylkeskommunen sin beredskapsplan innan psykososial omsorg. Bistår lokal og sentral beredskapsleiar med å koordinere fylkeskommunen sine ressursar og bedriftshelsetenesta. Har rollen som rådgivar ikkje utøvar, men skal sørge for at dei rette ressursane kjem inn: Sentrale ressurspersonar (BHT, evt. interne ressursar) Involvere informasjonsleiaren i planlegging av informasjonstiltak ved senteret. Sørge for informasjonsflyt mellom dei ulike psykososiale støttetiltaka som blir oppretta og den øvrige beredskapsleiinga. Utarbeide rulleringsplan for innsatspersonell. Viktig dersom handteringa strekkjer seg ut i tid. Utført Merknad 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Informasjonsleiar 1 Ansvarleg for informasjonsberedskapen. Planlegge informasjonstiltak saman med politiet og fylkeskommunen si beredskapsleiing. 2 Sørge for jamleg informasjon til berørte ved evakuerte- og pårørandesenteret. Gje klarert informasjon, både om hendingsforløp og oppfølgingstilbod. Utført Merknad Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

79 3 Fylkeskommunen sin bistand til oppretting og drift av evakuerteog pårørandesenter Lokal beredskapsleiar 1 Mobilisere eigne ressursar, t.d. innan HMS og informasjon, som kan bistå ved evakuerte- og pårørandesenteret. 2 Legge til rette for, og kalle saman til informasjonsmøter og samtalar lokalt. I samråd med informasjonsleiar og fylkespersonalsjef; informere om hendinga (klarert informasjon frå politiet) og kva hjelpetiltak innan psykososial omsorg som kan nyttast. Utført Merknad Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

80 4 Oppfølging av innsatspersonell Beskriving Innsatsplanen gjev retningslinjer til minimum oppfølging av innsatspersonell etter ei krise, ulykke eller katastrofe Skadeomfang og Ansvar for dei tilsette si psykososiale velferd ligg i linjeansvaret. konsekvensar Ressursar Viktig informasjon Beredskapsleiinga har likevel ansvar for å vurdere den totale belastninga som ressurspersonell blir utsett for under ein pågåande beredskapssituasjon. God psykososial omsorg i akuttfasen verkar førebyggjande i høve til seinskader. Nokre kan også ha trong for oppfølging over tid. Nyttige lenker: Rettleiar for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofar, Helsedirektoratet: Merk: All informasjon om sjukdom/skade er i utgangspunktet konfidensiell/fortruleg informasjon mellom den tilsette og fylkeskommunen, og må difor handsamast etter det både internt og eksternt. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

81 4 Oppfølging av innsatspersonell Utført Merknad Sentral og/eller lokal beredskapsleiar 1 Ansvar for dei tilsette si psykososiale velferd ligg i linjeansvaret. Alle involverte har behov for oppfølging og debriefing. Dette gjeld også leiinga og leiiarar som har stått sentralt i krisa. Det er overordna leiing saman med fylkespersonalsjefen som har ansvar for at lokal leiar får oppfølging. 2 Ved langvarige hendingar kan det vere behov for å ha samtalar med personellet når dei går av vakt. Vurder ev. behov for relevant fagkompetanse. Debriefingsmøte skal alltid gjennomførast etter at ei krise er avslutta, men kan også gjennomførast undervegs. Beredskapsleiar skal: Kalle innsatspersonell inn til møte for å snakke gjennom hendinga og handteringa. Vurder evt. behov for relevant fagkompetanse (politi, BHT, kommunalt kriseteam eller andre) Målet er å bearbeide inntrykk for innsatspersonell. Alle som har vore involvert, blir invitert til å delta på møtet. Dei som ikkje deltek på møtet må følgjast opp. Leie samtalen (debriefingen). 3 Informasjonsleiaren bistår med informasjonstiltak internt og eksternt. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

82 4 RETTLEIING TIL UTFØRING 4.1 Informasjonsformidling via 1. linje Ved større hendingar kan organisasjonen forvente stor pågong til sentralborda, sjølv om politiet oppretter svartelefon for pårørande. Alle som sit i 1. linje, personell på sentralbordet og einingskontor, skal vere opplært i korleis slike telefonar blir handtert. Dei skal berre vidareformidle informasjon som dei skriftleg har fått klarert av politiet eller beredskapsleiing. 1. linja er difor avhengig av jamnleg oppdatering av klarert informasjon. Henvendingane blir primært henvist til informasjon på nettet, pressekonferansar og eventuelt politiet sin pårørande svartelefon. For spørsmål om tilstand for skadde/døde, skal det også henvisast til politiet. 4.2 Minnestund Minnestunda bør finne stad før gravferda, men nokre dagar etter dødsfallet, slik at det er tid for familie og vener til å førebu seg. Ein bør vere nøye med kva slags lokale som blir skaffa. Blomster og bilde av avlidne, og tente lys er eigna for å skape ei høgtideleg ramme rundt samlinga. Pårørande bør inviterast til å ta del. All undervisning og verksemd på avdelinga evt. heile skolen/eininga skal avlysast i den tida minnestunda går føre seg, og gjerne resten av dagen. Før minnestunda presenterer den som leier minnestunda seg (ofte rektor, leiar). Det blir også gjeve ei kort orientering om samlinga si oppbygging og planlagte bidragsytarar blir presentert. Sorgkasse Ha alle gjenstandane som trengs for ei minnestund samla, slik at det er lett tilgjengeleg ved. evt. behov (bord, blomstervase, lys, duk, m.m.). Forslag til ordning for minnestund Innleiing: Lys blir tent. 1 minutt stille. Orientering om det som har hendt. Tid til stille stund, ettertanke. Samtale: Dei som er til stades blir oppmoda til å seie noko. Trekke fram minner (gode, vonde, morosame, triste ) Leiaren av samtalen skal vere minst mogeleg aktiv i sjølve samtalen. NB! Noter gjerne sentrale moment til oppsummeringa. Oppsummering: Leiar av minnestunda trekkjer saman trådane frå samtalen og har evt. ei meir generell avrunding. Informasjon om ev. vidare oppfølging, og ulike hjelpetiltak. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

83 Aktuelle telefonnr. og adresser blir delt ut Innimellom desse punkta kan det med fordel bli spelt musikk, gjerne noko som avlidne likte, eller at det blir lest dikt/andre tekstar. Dette er berre eit forslag til korleis ein kan legge opp ei slik samling. Opplegget bør tilpassast etter omstenda rundt dødsfallet/dødsfalla, og etter kor mange som er tilstade Om det er venta mange, kan det til dømes være vanskeleg å ha ein samtale. Då kan istaden fleire av dei som er til stades ha minneord, utan at det blir oppsummert etterpå. 4.3 Sorgarbeid i 2. oppfølgingsfase Hugs på dødsfallet også etter minnestund og gravferd. Tydeliggjer for dei impliserte at ein kan ta kontakt med avdelingsleiinga om ein ønskjer nokon å snakke med. Start opp igjen med dagligdagse gjeremål, men gi rom for at mange ikkje orkar så mykje som vanleg. Oppfølgingssamlingar for avdelinga/avdelingane Dersom dødsfallet/dødsfalla har vore svært dramatiske, kan ein ha fleire samlingar for dei berørte. Dette blir vurdert av leiinga i samarbeid med leiaren for eininga, evt. i samråd med fylkespersonalsjefen/bht. Sorggruppe Ei sorggruppe er eit tilbod til menneske som treng ein stad å snakke om sorga og eigne sorgreaksjonar. Den skal ikkje vere ei erstatning for sosialt nettverk, men vere eit supplement til dette. Ei sorggruppe bør ikkje bestå av fleire enn 8 personar. Viktige telefonnummer + sidenummerering her.

84 Varslingsliste Sentral beredskapsleiing Stedfortreder 1 Stedfortreder 2 Beredskapsleiar/Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Tlf Mob Ass. fylkesrådmann Willy Loftheim Tlf Mob Administrasjonssjef Nils-Gunnar Solli Tlf Mob Juridisk sjef Gudmund Lode Tlf Mob Personalsjef Dag Lervik Tlf Mob Informasjonssjef Inger Johanne Moene Tlf Mob Beredskapskoordinator/loggførar Eirik Jenssen Tlf Mob Juridisk rådgivar Jesper Wiig Tlf Mob Rådgivar Richard Muller Tlf Mob Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæter Tlf Mob Informasjonsrådgivar Elin Johanson Lyngstad Tlf Mob

85 Administrasjonsavdelinga TLF. Mob. Administrasjonssjef Nils Gunnar Solli Personalsjef Dag Lervik Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Brækkan Nestleiar Erik Viken Fellestenesta / teknisk beredskap fylkeshuset* Leiar fellestenesta Rolf Åkvik Leiar sentralbord Berit Inderhaug Leiar vaktmester Kolbjørn Nerland Fylkestannlegen Fylkestannlege Anthony Normann Valen Administrasjonsleiar Morten Larsen Informasjonsseksjonen Informasjonssjef Inger Johanne Moene Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæther Informasjonsrådgivar Elin Johanson Lyngstad IT-seksjonen IT-sjef Dagfinn Grønvik IT-nestleiar Jakob Bolstad Juridisk avdeling Juridisk sjef Gudmund Lode Rådgivar Eirik Jenssen Kulturavdelinga Fylkeskultursjef Heidi Iren Wedlog Olsen Ass. Fylkeskultursjef Monica Kjøl Tornes Plan- og analyseavdelinga Fylkesplansjef Ole Helge Haugen Ass. Fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm Personalseksjonen Dag Lervik Regional- og næringsavdelinga Reg.- og næringssjef Bergljot Landstad Ass. Regional- og næringssjef Samferdselsavdelinga Samferdselssjef Arild Fuglseth Ass. Samferdselssjef Magne Vinje Utdanningsavdelinga Kst. fylkesutdanningssjef Rune Opstad Leiar adm.stab. Line Sandøy Hjelle

86 Viktige telefonnummer Brann: 110 / (Molde brann- og redningstjeneste) Politi: 112 / Ved mistanke om eller funn av mistenkelege gjenstandar eller truslar om terrorhandlingar må politiet varslast umiddelbart på telefon 112. For andre, ikkje akutte, hendingar når ein politiet på telefon AMK: 113 / Ved akutt sjukdom eller ulykker varslast AMK på 113. Ved mindre akutte hendingar varslast legevakt på nasjonalt legevaktnummer Molde kommune/kommunalt kriseteam: Kommunane er pålagt å ha psykososiale støttetenester i beredskap når det skjer ulykker, katastrofar eller krig. Politi, kommuneleiing eller teamet sjølv tek avgjerd om aktivering. Stamina Helse: Etter nærare vurdering kan leiar ta kontakt med bedriftshelsetenestens kriseteam. IT-seksjonens supporttelefon: Fylkeshuset sentralbord: Fylkesmannen Sentralbord: Vegvesenet Region Midt:

87 Skjema for loggføring av beredskapshending Hending: Dato start: Side Sider totalt Loggførar: Nr., Tidspunkt Observasjon, melding, hending Status oppfølging Ansvarleg 87

88 88

89 Møtereferat etter beredskapshending Dato: Referent: Til stade: Forfall: Evaluering etter beredskapshending Agenda 1. Intern evaluering Kva var hovudmålet med å setje sentral/lokal beredskapsleiing? Korleis fungerte: Varsling Internt (sentralt nivå, lokalt nivå)? Eksternt? Mobilisering - Sentral / Lokal beredskapsleiing blei satt for tidleg/for seint? Psykososial omsorg (Involverte, pårørande, tilsette, elevar) Kva blei gjort/kva burde vore gjort? Frå kor fekk fylkeskommunen bistand/ev. forventa bistand som ikkje blei innfridd? Informasjonsformidling/rapportering/beslutningstaking innad i beredskapsleiinga. Informasjonsformidling internt i sentraladministrasjonen/skolen. Korleis fungerte informasjonsformidlinga mellom sentral og lokal beredskapsleiing. Informasjonsformidling eksternt. Mediehandtering. Samordning med eksterne Redningstenesta Samarbeidspartnarar 89

90 Kommunen Loggføring, fungerte den etter hensikta Normalisering, varsling om normalisering skjer same veg som mobilisering. Blei dette gjort. Debriefing av involverte. Blei dette gjort. Samtidige hendingar? I så fall korleis blei desse handtert. Anna? 2. Ekstern evaluering Eksterne sine innspel til fylkeskommunen si handtering av hendinga. 3. Innspel til sentral beredskapsplan 4. Avvik som skal meldast 90

91 Sjekkliste ved truslar 1) Ver roleg Ver vennleg Still så mange spørsmål som mogleg for å avdekke om trusselen kan verke reell. Be den som truer om å gjenta det han seier, og prøv å få til ein dialog. 2) Eksempel på spørsmål: Kven er du? Kor ringer du frå? Husk å notere telefonnummer Kvifor ringer du? Når vil det skje? 3) Ordlyd i meldinga (Fritekst): 4) Varsle politiet, 112. Politiet vil sette i verk vidare tiltak. 5) Beskriving (strek under eitt eller fleire alternativ): Kjønn Stemme Tale Holdning Kvinne Kraftig Stresset Nervøs Mann Lav Stammande Opphissa Gut Mørk Snøvlete Rusa Pike Lys Danna Roleg Myk Slang Aggressiv Forvrengt Lespande Hysterisk Langsam Hurtig Dialekt: Norsk, kva for dialekt: Utanlandsk, kva for land: Bakgrunn: Gatestøy Fest Stemmer Latter Maskinar 91

Innsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato:

Innsatsplan 2 Brann, eksplosjon og evakuering Versjon: 1.0 Dato: 2 Brann, eksplosjon og evakuering Beskriving Innsatsplanen dekker brann og/eller eksplosjon med fare for eskalering til storbrann. Den dekker også omfattande evakuering av heile eller deler av bygningsmasse

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune -Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Innsatsplan 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 1. Skade/død på elev, tilsett eller brukar/besøkande Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som Akutt skade, sjukdom og død hos elever, tilsette eller besøkande, både i Norge og i utlandet. Uoversiktlege

Detaljer

Innsatsplan 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 5 Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Beskriving Innsatsplanen dekker hendingar som: Utbrot av pandemisk influensa. Omfattande utbrot av matbåren, vatnbåren eller luftbåren sjukdom

Detaljer

Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 1

Styringsdokument Gjennomføringsdokument Kontrolldokument 1 1. Formål med planen... 2 2. Krisedefinisjon... 2 2.1 Kriminelle handlingar og/eller truslar... 2 2.2 Kriser og ulukker i samfunnet som vedkjem tilsette og/eller brukarane av fylkeskommunale tenester...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE

BEREDSKAPSPLAN ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE Studieprogram for: ST: Studiespesialisering EL: Elektrofag ID: Idrettsfag SA: Service og samferdsel / IKT Servicefag TAF: Tekniske allmenne fag PB: Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta

Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta Beredskap og krisehandtering i tannhelsestenesta Versjon 1.0 8.9.2017 Kvalitetskontroll Utkast til plan utarbeidd av Fylkestannlegen Dato 20.7.2017 Versjon 1.0 Fylkestannlegen Dato 8.9.2017 2 Innhald 1.

Detaljer

Beredskapsgruppe - krisekommunikasjon

Beredskapsgruppe - krisekommunikasjon Beredskapsgruppe - krisekommunikasjon Nr. Navn Funksjon Funksjon i stab Telefon Inger Johanne Moene Informasjonssjef - Deltek i beredskapsleiinga. 47284003 1. - Leier kommunikasjonsstaben. - Ansvar for

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND Sogn og Fjordane idrettskr ins. Krisehandtering i Hafslo Idrettslag

NORGES IDRETTSFORBUND Sogn og Fjordane idrettskr ins. Krisehandtering i Hafslo Idrettslag - NORGES - IDRETTSFORBUND Sogn og Fjordane idrettskr ins Krisehandtering i Hafslo Idrettslag Oppdatert 09.04.2018 INNHALD KRISEHANDTERING I HAFSLO IDRETTSLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario

Detaljer

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN

HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND SENTRAL BEREDSKAPSPLAN HAR DET SKJEDD EN HENDELSE? Høgskolen har egen satelitttelefon som kan brukes dersom alt annet samband svikter. CSO har denne. Telefonen kan hentes og brukes

Detaljer

Overordna beredskapsplan administrativ del

Overordna beredskapsplan administrativ del Overordna beredskapsplan administrativ del Planens grunnlag og omfang Beredskapsplanen skisserer overordna prinsipp og organisering for krisehandtering i Hordaland fylkeskommune. I tillegg til denne planen

Detaljer

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag

Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Krisehandtering i Leikanger skyttarlag Oppdatert pr. 01.05.2016 INNHALD KRISEHANDTERING I LEIKANGER SKYTTARLAG 1. Overordna prinsipp 1.1. Krise/hending scenario 1.2. Prinsipp for handtering 1.3. Prioritet

Detaljer

BEREDSKAPSPROSEDYRE. Kaupanger Fotball BEREDSKAPSPROSEDYRE. Ansvarleg: Leiar fotball Godkjent av: Fotballstyret

BEREDSKAPSPROSEDYRE. Kaupanger Fotball BEREDSKAPSPROSEDYRE. Ansvarleg: Leiar fotball Godkjent av: Fotballstyret 01.05.2016 Side: 1 av 6 01.05.2016 Side: 2 av 6 1.0 Formål og omfang Formålet med denne prosedyren er å oppnå ei effektiv handtering av ein beredskapssituasjon som kan føre til ei krise for Kaupanger fotball.

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Beredskapsplan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016 Nødnumre: UiBs vekter- og beredskapstelefon: Brann: 110 55 58 80 81 Politi: 112 Ambulanse: 113 2 1.

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE Kommunestyret 13.11.2015 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kriseleiinga... 3 3 Opplæring... 4 4 Øving... 4 5 Evaluering... 4 6 Oppdatering og revisjon... 4 7 Årshjul...

Detaljer

Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune

Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Planprogram Interkommunal kommunedelplan for heilskapleg risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) og beredskapsplan for Midt-Telemark kommune Fastsett av kommunestyra i Sauherad (28.2.19) og Bø (11.2.19)

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Bremnes Idrettslag. Beredskapsplan ved alvorleg hending.

Bremnes Idrettslag. Beredskapsplan ved alvorleg hending. Bremnes Idrettslag Beredskapsplan ved alvorleg hending. Planen skal oppdaterast årleg. Innleiing Beredskapsgruppa skal varslast ved alle alvorlege hendingar og ved alvorleg ulykke. Definisjonar Ei alvorleg

Detaljer

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Kommunal beredskap Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser Osv Alt som kan gå galt i kommunen, er kommunen sitt ansvar Forskrift om kommunal beredskapsplikt Ros

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannen i Hordaland

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannen i Hordaland «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Fylkesberedskapssjef Arve Meidell Fylkesmannen i Hordaland 1 Øving Hordaland 2013 27. november 2013 ved fylkesberedskapssjef

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE. Beredskapsoversyn

VANYLVEN KOMMUNE. Beredskapsoversyn VANYLVEN KOMMUNE Beredskapsoversyn A jour 29.08.2018 1 Innhald 1. Formål... 3 2. Målsetting... 3 3. Lovheimel... 3 4. Dokumentoversikt... 3 5. Ansvar... 5 6. Øvingar og evaluering... 5 7. Ajourhald/revisjon

Detaljer

Kriseberedskap i skolen. førebygging og oppfølging

Kriseberedskap i skolen. førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skolen skal førebyggje og handtere kriser. Det er også ei oppfølging av Opplæringslova 9a. 2.0. Omfang Retningslinja

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08.

BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08. 2015 Nord-Fron kommune BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGANE Revidert i samband med omorganiseringa (v/tilsetting av virksomhetsleiar for barnehagane), gjeldande frå 01.08.15 ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1

Detaljer

200801817-22/258 1. INNLEIING...2. 5. ETTER KRISA...9 5.1 Ettervern... 9 5.2 Evaluering... 9

200801817-22/258 1. INNLEIING...2. 5. ETTER KRISA...9 5.1 Ettervern... 9 5.2 Evaluering... 9 1. INNLEIING...2 2. BAKGRUNN...2 2.1 Formål og struktur i beredskapsplanen... 2 2.2 Avgrensing til anna planverk... 2 2.3 Krisedefinisjon og definerte fare- og ulykkeshendingar... 3 2.4 Prinsipp for kriseberedskap/krisehandtering...

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00

Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00 Kriseberedskapsplan for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: 23 26 43 00 Versjon: november 2013 1 Viktige telefonnummer: Brann 110 - Politi 112 - Sykehus 113 Legevakt Oslo 22 93 22 93 NIHs beredskapstelefon:

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Øving Fårikål 2016 Oppsummering

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Øving Fårikål 2016 Oppsummering Fylkesmannen i Møre og Romsdal Øving Fårikål 2016 Oppsummering 1 Innleiing...2 2 Øvingsmål...2 3.1 Hovudmål...3 3.2 Delmål 1...3 3.3 Delmål 2...4 3.4 Delmål 3...4 3.5 Delmål 4...4 3.6 Læringspunkt...5

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

KRISEBEREDSKAPSPLAN FOR NHH. Versjon november 2013

KRISEBEREDSKAPSPLAN FOR NHH. Versjon november 2013 FOR NHH Versjon november 2013 INNHALD 1. INNLEIING 1. INNLEIING... 3 1.1 OVERORDNA MÅL... 3 1.2 KVA EN OMFATTAR... 3 1.3 PRINSIPP OG ANSVAR... 4 2.0 VARSLINGSRUTINAR... 5 3.0 ORGANISERING AV KRISEBEREDSKAPSARBEIDET...

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingeborg Aas Ersdal SAKA GJELD: Regional helseberedskapsplan for Helse Vest,

DATO: SAKSHANDSAMAR: Ingeborg Aas Ersdal SAKA GJELD: Regional helseberedskapsplan for Helse Vest, STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingeborg Aas Ersdal SAKA GJELD: Regional helseberedskapsplan for Helse Vest, 2016-2018 ARKIVSAK: 2015/1778 STYRESAK:

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune.

BEREDSKAPSPLAN. Jølster Kommune. BEREDSKAPSPLAN i Jølster Kommune. Vedlegg 6.5.3: Plan for psykososial støttegruppe. Vedteken i kommunestyret 01.03.05, K sak 09/05. Revidert juni 2006, juli 2012, februar 2014, desember 2014. 1 Innhald:

Detaljer

Tilbakemelding på FT-sak 7/14 Tryggleik og beredskap - Rapport

Tilbakemelding på FT-sak 7/14 Tryggleik og beredskap - Rapport Side 1 av 5 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Paal Fosdal E-post: Paal.Fosdal@sfj.no Tlf.: 90639859 Vår ref. Sak nr.: 13/3614-15 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 5435/15 Dykkar ref.

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN ved ulykker og dødsfall blant studentar og tilsette

BEREDSKAPSPLAN ved ulykker og dødsfall blant studentar og tilsette BEREDSKAPSPLAN ved ulykker og dødsfall blant studentar og tilsette Innhald Innleiing s. 2 Beredskapsteam s. 3 VARSLINGSPLAN s. 4 Kriseteam s. 5 Handlingsplan ved alvorleg ulykke s. 6 Handlingsplan ved

Detaljer

Beredskap. Innlegg på statsetatane sitt møte med kommunane 24. og 25. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Beredskap. Innlegg på statsetatane sitt møte med kommunane 24. og 25. oktober ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Beredskap Innlegg på statsetatane sitt møte med kommunane 24. og 25. oktober 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hovudbodskapen etter 22/7 er formulert slik: Vi må bli betre på risikoerkjenning

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Kriseberedskapsplan for NIH 2013. Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER:

Kriseberedskapsplan for NIH 2013. Kriseberedskapsplan. for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: Kriseberedskapsplan for Norges idrettshøgskole KRISEBEREDSKAPSNUMMER: Versjon per 4. juni 2013 1 Viktige telefonnummer: Brann 110 - Politi 112 - Sykehus 113 Legevakt Oslo 22 93 22 93 NIHs beredskapstelefon:

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune www.fylkesmannen.no/oppland Samandrag Fylkesmannen meiner at samfunnssikkerheit og beredskap er godt sikra i

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP 1 STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP 2016 Giske kommunestyre 17.11.16, k.sak 080/16 2 Innhald 1. Generelt... 3 2. Beredskapsleiing og beredskapsråd... 3 3. Opplæring... 4 4. Øving... 4 5. Evaluering... 4 6.

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Dokumentdato Vår referanse 13/407

Dokumentdato Vår referanse 13/407 Rapport Tilsyn Fyresdal kommune 25.september 2013 Bakgrunn for tilsynet Føremålet med tilsynet var å kontrollere at kommunen oppfyller føresegnene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet vart gjennomført

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 Partar Avtalen er inngått mellom Kvinnherad kommune og Helse

Detaljer

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap

Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Kommunane - fundamentet for lokal helse- og sosial beredskap Dei fleste av oss har stor tillit til at kommunen er der for å hjelpe når det skjer noko ekstraordinært. Vi stoler på at folkevalde og administrasjonen

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. CIM-seminar i Molde

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. CIM-seminar i Molde CIM-seminar i Molde 10.12.2014 Praktiske opplysningar: Pass på at du er kryssa av på deltakarlista Fylkesmannen betalar dagpakke på hotellet for beredskapskoordinator. Alle andre gjer opp kr 465,- direkte

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 08.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Petter Sæbø Beredskapsarbeid i Helse Førde - handlingsplan 2015

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 08.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Petter Sæbø Beredskapsarbeid i Helse Førde - handlingsplan 2015 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 08.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Petter Sæbø Beredskapsarbeid i Helse Førde - handlingsplan 2015 Arkivsak 2013/6135/ Styresak 006/2015

Detaljer

Vedteke i Time kommunestyre

Vedteke i Time kommunestyre Vedteke i Time kommunestyre 21.03.18 Innhold FORORD... 4 INNLEIING... 5 1.1 Ansvar... 5 1.2. Fullmakt... 5 2. KRISELEIING... 5 2.1. Varsling til kommunen... 5 2.2. Etablering av krisestab... 5 2.3. Varsling

Detaljer

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695 Beredskapsplan overordnet del Kommunens kriseledelse Vedtatt i kommunestyret 13.12.2018 - ESA 18/1695 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Mål med beredskapsplanen... 3 1.2 Fra helhetlig ROS til en

Detaljer

Fortid & notid for framtid

Fortid & notid for framtid Fortid & notid for framtid Arkiv og kulturformidling Reglement for styret - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, Godkjent representantskapsmøte 28.03.2017 1. FORMÅL Formålet med reglement for

Detaljer

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver Funksjoner Oppgaver Liason Bindeledd Politistab -SBG SBG-leder Udir Hvem eier hendelsen? Personal- og Utdanningsdir Kom- BEA- IT-dir

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Beredskapsplan for fjellskred

Beredskapsplan for fjellskred Beredskapsplan for fjellskred Aktørplan - generell del Versjon 1 Desember 2015 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Generelt... 4 2.1 Definisjonar... 4 2.2 Føremål... 4 3. Ansvar... 5 3.1 Ansvarsfordeling... 5

Detaljer

Føremålet med kriseplanen er å vere best mogeleg førebudd på å handtere uønska hendingar.

Føremålet med kriseplanen er å vere best mogeleg førebudd på å handtere uønska hendingar. Kriseorganisasjon Kriseplan for Sogn og Fjordane fylkeskommune Del 1: kriseorganisasjon og opplegg for varsling Versjon 4, datert 26.02.2014. Generelt Føremålet med kriseplanen er å vere best mogeleg førebudd

Detaljer

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal

Hjelp. Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Hjelp Felles retningslinjer for utarbeiding av Individuell plan mellom Helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal Innhald 1.1 Innleiing... 2 1.2 Hensikt... 2 1.3 Omfang... 2 1.3 Bakgrunn... 2 2.1 Ansvar

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

HELSETJENESTEN UNDER ANGREP AV E I V I N D H A N S E N, ADM D I R H A U K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S

HELSETJENESTEN UNDER ANGREP AV E I V I N D H A N S E N, ADM D I R H A U K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S HELSETJENESTEN UNDER ANGREP TEKNISKE KATASTROFER HVA GJØR MAN NÅR SYSTEMENE SVIKTER? AV E I V I N D H A N S E N, ADM D I R H A U K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S UTFORDRINGSBILETE I

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Giske kommune Tilsynsdato: 08.12.2016 Rapportdato: 09.01.2017 Innhald 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FØREMÅL OG HEIMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bokn kommune 14. oktober 2014

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bokn kommune 14. oktober 2014 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Bokn kommune 14. oktober 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunen si adresse: Boknatun, 5561 Bokn Kontaktperson i kommunen: Beredskapskoordinator

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Finnøy kommune 25. og 28. oktober 2016

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Finnøy kommune 25. og 28. oktober 2016 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Finnøy kommune 25. og 28. oktober 2016 Tidsrom for tilsynet: 25. til 28. oktober 2016 Kommunen si adresse: Finnøy kommune, Judabergveien 6, 4160

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Utdrag av Lokal. for DET TEOLOGISKE FAKULTET. Alarmtelefon

BEREDSKAPSPLAN. Utdrag av Lokal. for DET TEOLOGISKE FAKULTET. Alarmtelefon Alarmtelefon 22 85 66 66 Utdrag av Lokal BEREDSKAPSPLAN for DET TEOLOGISKE FAKULTET Døgnbemannet vakt- og alarmsentral / Varsling av brann, ulykker og alvorlige hendelser: Alarmtelefon 22 85 66 66 Andre

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Ål formannskap skipa i 1993 eit team for sorg- og krisearbeid i Ål kommune. Seinare vart namnet endra til sorg- og krisegruppa.

Ål formannskap skipa i 1993 eit team for sorg- og krisearbeid i Ål kommune. Seinare vart namnet endra til sorg- og krisegruppa. 1 Innhald 1. Bakgrunn og omgrep... 3 2. Organisering... 3 3. Målsetjing... 3 4. Definisjonar / avgrensingar... 4 5. Overordna prinsipp... 4 6. Gjennomføring... 4 6.1 Planlagt aktivitet... 4 6.2 Uventa

Detaljer

Generelle retningsliner for konflikthandtering i Flora kommune

Generelle retningsliner for konflikthandtering i Flora kommune Generelle retningsliner for konflikthandtering i Flora kommune FLORA KOMMUNE Vedteke i administrasjonsutvalet, sak 009/15, dato 27.10.2015 Skrevet av: Personalsjef Trond Ramstad Olsen RETNINGSLINER FOR

Detaljer

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA

Tenesteavtale 11. mellom. XX kommune. Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA Tenesteavtale 11 mellom XX kommune og Helse Fonna HF SAMARBEID OM VEDTEKNE BEREDSKAPSPLANAR OG PLANAR FOR DEN AKUTTMEDISINSKE KJEDA 1 1. Partar Avtalen er inngått mellom xx kommune og Helse Fonna HF. 2.

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell

Detaljer

Handlingsrettleiar BTI

Handlingsrettleiar BTI Handlingsrettleiar BTI Korleis gå frå bekymring til handling Gloppen kommune - Barnetenestene Barnehagar, skular, helsestasjon/skulehelseteneste, PPT, barneverntenesta, fysio/ergo BTI består av fire prosesser

Detaljer

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09) 1. Val og samansetjing (kommunelova 77 nr. 1,2 og 3) Medlemane i kontrollutvalet i Selje kommune

Detaljer

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret

Detaljer

Beredskapsplan for NABSF

Beredskapsplan for NABSF Beredskapsplan for NABSF 9. februar 2017 1. Overordnede perspektiver Krisescenarier Følgende scenarier anses å være mest aktuelle for NABSF å håndtere: Ulykker i idrettsanslegg med alvorlig skade, eventuelt

Detaljer

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik i Nord- Fron kommune www.fylkesmannen.no/oppland Samandrag Fylkesmannen meiner at samfunnstryggleik og beredskap er godt ivareteke

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLA TURN

BEREDSKAPSPLAN SOLA TURN BEREDSKAPSPLAN SOLA TURN Innhold Formål... 3 Følgende saker skal varsles... 3 Definisjon på kritikkverdige forhold... 3 Hvem skal jeg varsle?... 3 Hvordan håndteres et varsel?... 3 Beredskapsgruppe Sola

Detaljer