MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 56/17 17/1862 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/17 17/1862 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /17 17/1931 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /17 17/2321 RAKKESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD - ØKONOMISK OPPLEGG /17 17/2323 RAKKESTAD FAMILIESENTER OG PSYKISK HELSE - EKSTERN FINANSIERING - MELDING 60/17 17/2322 RAKKESTAD KULTURSKOLE - MELDING 61/17 17/2324 OMSORGSBOLIGER PÅ FLADSTAD GÅRD - MELDING 62/17 17/1902 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN 63/17 17/2142 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER

2 Orientering: Orientering om prosess for mindre vesentlig endring av reguleringsplan for Rakkestad sentrum. Erling Bendiksen fra KLP kommer og orienterer om status og utvikling for KLP og den kommunale pensjonsordningen. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 17. august 2017 Ellen Solbrække Ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/1862 Saksnr. Utvalg Møtedato 56/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 3 av 29

4 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/1931 Saksnr. Utvalg Møtedato 57/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 4 av 29

5 RAKKESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD - ØKONOMISK OPPLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2321 Saksnr. Utvalg Møtedato 58/17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar saken til orientering. De momenter som framgår av saken følges opp i kommende budsjett og økonomiplan. Vedlegg Ingen. Den Norske Kirke Kirkevergen er orientert om og innforstått med innholdet i dette saksframlegget. Han hadde ingen utdypende kommentarer til det, fordi saksframlegget fanger opp det som kirken ser på som sine økonomiske utfordringer. Den Norske Kirke er etter gjeldende lovgivning et eget rettssubjekt med kirkelige organer både sentralt, regionalt og lokalt. Kirkelig Fellesråd er tillagt ansvar for kirkeforvaltningen (blant annet kirker, kirkelige stillinger og kirkegårder) i de enkelte kommunene, mens menighetsrådenes oppgave er å fremme det kristelige liv i sognene blant så vel barn og unge som voksne. Den Norske Kirke er i hovedsak finansiert av statlige og kommunale tilskudd. Dessuten yter Opplysningsvesenets Fond tilskudd til ulike kirkelige tiltak og prosjekter på sentralt og lokalt nivå av sin årlige avkastning. Stortinget bevilger i statsbudsjettet penger til de sentral og regionalkirkelige råd og prestetjeneste, mens kommunene i sine budsjetter stiller til rådighet midler for de lokale kirkelige organer (fellesråd og menighetsråd), drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og aktivitet i menighetene. Størrelsen på overføringene til Den Norske Kirke avhenger av budsjettvedtakene i Stortinget og de forskjellige kommunestyrer. Tilskudd fra Rakkestad kommune til Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommune overførte i 2016 kr til Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Det utgjorde 66,89 prosent av den lokale kirkes inntekter. De var altså på kr Side 5 av 29

6 Sak 59/17 Saken gjelder I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet følgende vedtak: Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: 1. En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd for Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger til grunn for planen. 2. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad Kirkelige Fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. Det konkrete grunnlag for vedtaket er som Rakkestad Kirkelige Fellesråd ser det: Drift Fellesrådet makter ikke å finansiere: Stillinger: - 0,5 kirkegårdsarbeider/kirketjener. - 0,3 organist/kantor i Rakkestad kirke. - 0,3 organist/kantor i Degernes kirke. - 0,2 organist/kantor i Os kirke. - Vedlikehold og utstyrsanskaffelser: - Fra Fellesrådets side uttrykkes et behov for ressurser på dette området på kr pr. år. Investeringer Fellesrådet trekker fram at følgende investeringer bør gjøres i kirken innen 2021: - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke. Anleggskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr. Anskaffelseskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård. Planlegging i 2017 og Side 6 av 29

7 Sak 59/17 I tillegg er det et ønske fra Rakkestad Kirkelige Fellesråd å bli en del av kommunale budsjett- og økonomiplanprosesser på linje med staber og seksjoner og gå gjennom avtalen mellom kommunen og fellesrådet for å ta hånd om pris- og lønnsutvikling fra et år og til det neste og sikre de tjenesteytelsene som organet er ansvarlig for. Økonomiske rammevilkår for kommunen Rakkestad kommune har et lite økonomisk og finansielt handlingsrom. Det synliggjøres av at det ikke på noe tidspunkt er budsjettmidler til fullt ut å dekke den aktivitet og de oppgaver som kommunen er tillagt. Med et nytt kommunalt inntektssystem som en følge av kommune-reformen, forsterker et slikt bilde seg kraftig. Rakkestad kommune får i de nærmeste årene en svakere inntektsutvikling enn flertallet av landets kommuner. Over mange år har Rakkestad Kirkelige Fellesråd påpekt og klaget over knappe økonomiske ressurser og de vanskeligheter det har med å finansiere sin virksomhet innen de disponible rammer. Det er for så vidt en helt identisk situasjon med det som er i Rakkestad kommune og kommunesektoren som en helhet til enhver tid. I hvert budsjett og økonomiplan er det endrings- og regulære reduksjonstiltak for å holde eller reetablere økonomisk balanse og bygge opp tilstrekkelige marginer eller buffere til å kunne møte nye utfordringer. Rådmannen arbeider i denne sammenheng med et program som skal hente ut årsverk millioner kroner pr. år i Det er godt i gang. Effekten så langt er på årsverk. Prosjektet er meget krevende for kommunens ledere, arbeidstakere og virksomhet. Rådmannen understreker at de samme endrings-, effektiviserings- og reduksjonstiltak som gjelder for Rakkestad kommune må omfatte også eksempelvis Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Hvis fellesrådet gis aksept for kommunale tilskudd som samsvarer med det som er egne behovsbeskrivelser, stilles det i en helt annen posisjon enn kommunens virksomhet. Rådmannen ser ikke noen grunner til det, og det vil være vanskelig for det kommunale apparatet både å forstå og godta. Med kommunestyrets vedtak i gjeldende budsjett og økonomiplan (2017 og ), er dette likevel i ferd med å skje. Økonomiske rammevilkår for fellesrådet Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommune Stat Rapportering) oppgir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om for eksempel saksbehandlingstider, barnehagedekning og pleie- og omsorgstjenester og kommuner kan sammenlignes med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. I relasjon til det spørsmål som her er til behandling, er kostnadsstørrelsene et objektivt uttrykk for hvor sterkt Rakkestad kommune prioriterer kirken. For det siste regnskapsåret 2016 er tallene for Rakkestad Kirkelige Fellesråd: Side 7 av 29

8 Sak 59/17 Prioritering Rakkestad Østfold Norge Netto driftsutgifter - kirke - av totale driftsutgifter, 1,4 1,1 1,2 Netto driftsutgifter - kirke - pr. innbygger, Netto driftsutgifter - tro- og livssynssamfunn - pr. innbygger, Prosent og kroner. Rakkestad kommune bevilger allerede 34,6 prosent og 19,5 prosent mer til Kirkelig Fellesråd enn Østfoldkommunene og landets kommuner. I det perspektiv er det økonomiske grunnlag for fellesrådet relativt godt og solid. Rådmannen mener at det bør la seg gjøre å finansiere en akseptabel standard på virksomheten innenfor slike rammer. Tabellen nedenfor viser aktivitets- og tjenestenivået i kirken: Tjenesteindikatorer Rakkestad Østfold Norge Medlem og tilhørige i DnK av antall innbyggere, 77,3 70,7 74,4 Døpte av antall fødte, 71,4 57,4 60,6 Konfirmerte av antall 15 - åringer, 63,1 52,8 63 Kirkelige gravferder av antall døde, 90,8 85,7 90,8 Kirkelige handlinger pr medlem, 32,6 30,2 31,1 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdager, pr. innbygger, 1 0,7 0,9 Gudstjenester pr innbygger, 10,4 10,2 12,6 Konserter og kulturarrangementer pr innbyggere, 1,7 1,9 2,6 Deltakere konserter og kulturarrangement pr. innbygger, 0,4 0,3 0,3 Kirkeofringer pr. medlem, Andel kirkeofringer til egen virksomhet, 10 58,1 61,4 Medlem i tro- og livssynssamfunn utenfor DnK av antall innbyggere, 9,9 13,9 10,3 Prosent og andel. Fellesrådet har en kompleks og omfattende virksomhet høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Østfold og omtrent på nivået for landets kommuner. Totalt sett endrer det ikke rådmannens inntrykk en ressurssituasjon for kirken sammenlignet med andre kommuner som er forsvarlig og til og med forholdsvis god. Effekten av kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak Effekten av Rakkestad kommunestyres økonomiplanvedtak går fram av avsnittet «Saken gjelder» foran. Rådmannen sammenstiller momentene som følger: Drift - 1,3 årsverk i stillingsutvidelser til sammen kr Økte vedlikeholds- og utstyrsutvidelser kr Side 8 av 29

9 Sak 59/17 - Lavere renteutgifter på Rakkestad Fellesråds låneportefølge kr Samlet driftsmessig effekt kr Investeringer - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård der oppstartvedtak på reguleringsplan kan gjøres høsten Ingen direkte drifts- eller investeringsmessige konsekvenser på kort sikt. I en tid der kommunens egne stillingsrammer av økonomiske årsaker tas ned med årsverk etter også å ha blitt redusert med ca. 10 årsverk i 2016 og ca. 5 årsverk i 2015, er det å skjerme kirkelige stillinger og kirkelig aktivitet fra nedskjæringer det samme som over tid å prioritere kirken foran kommunens virksomhet. Rådmannen er av hensyn til den kommunale økonomi, det kommunale tjenesteapparat og ansatte og kommunens utadrettede, tjenesteytende oppgaver uenig i et slikt opplegg, men aksepterer kommunestyrets vedtak og setter sammen en økonomisk pakke slik at den kan bli oppfylt fra Rakkestad kommune øker sine overføringer til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr. 72 pr. innbygger 10,06 prosent til totalt kr. 788 pr. innbygger med de tiltak som nevnt ovenfor. De ligger dermed 48,12 prosent over Østfoldkommunene og 31,55 prosent høyere enn for gjennomsnittet av landets kommuner (2016 tall). Nytt økonomisk opplegg for Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommunestyre vedtok et budsjett 2017 som balanserte, men som ikke inneholdt reserver eller buffere til å håndtere uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Eneste årsaken til at det ikke ble minustall, var en reduksjon av et sett av kommunale stillinger. Det medfører konsekvenser for ledelse, drift og tjenesteytelser i kommunen. Senere har situasjonen blitt forverret. I «Økonomisk rapport pr » varslet rådmannen merutgifter innen skole, familiesenter, bo- og aktivitetstjenester og teknikk, miljø og landbruk på i overkant av 4,5 millioner kroner. Det drar Rakkestad kommune mot et negativt regnskapsresultat for I andre tertial perioden mai juli d.å. vokser utfordringene ytterligere. Side 9 av 29

10 Sak 59/17 For Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og Bo- og aktivitetstjenester samlet, er det en stor risiko for merutgifter på ytterligere kr på årsbasis. Spisepauser fase II i sykehjemmet, øker dessuten driftsutgiftene med nærmere kr p.a. i Rakkestad kommune er på full fart inn i en krevende og muligens meget alvorlig økonomisk situasjon. Det er viktigere enn nesten noen gang med forsiktige og ansvarlige disposisjoner og ikke å styre mot en tilstand der det selv på kortere sikt ikke lar seg gjøre å forsvare de etablerte forpliktelsene. Rådmannen ser det som en høyest reell fare i dag. Det gir ingen mening på den ene siden å redusere aktivitet på grunn av økonomiske utfordringer med årsverk, for på den annen siden å øke utgiftene med mer enn 1 prosent av driftsutgiftene. Fra rådmannens side advares det meget sterkt mot slike utfall både i denne og i andre saker. Resultatene er entydige. Regnskapsmessige underskudd, inn på «robekliste» og smertefulle kutt for å gjenopprette økonomisk balanse. Rakkestad kommune har ikke rom for å heve overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr kr p.a. som de økonomiske rammer er i dag. Den eneste mulighet for å finansiere disse utgifter, er å gjøre omdisponeringer i det løpende økonomiske opplegg. Som nevnt ovenfor, følger rådmannen opp budsjett- og økonomiplanvedtaket. Rådmannen har satt i gang prosessen som ble bestemt. I første omgang er det andre overføringer som blir korrigert og redusert. Subsidiært må midler hentes fra driftsbudsjettet for øvrig. Tiltakene kan gjennomføres i budsjett 2018 og økonomiplan Rakkestad Kirkelige Fellesråd utvider sin virksomhet i henhold til kommunestyrets budsjettog økonomiplanvedtak i I og med at den økte aktivitet iverksettes gjennom året, har den ikke fullårseffekt før neste år. De nye utgiftene i inneværende år er på kr kr Også prosjekt- og investeringssiden følges opp i budsjetter og økonomiplaner. Rakkestad kommune kan allerede i høst (2017) gjøre de første vedtak for regulering og utvidelse av Rakkestad kirkegård. Traktor og tilhørende utstyr bør det være mulig å finne plass til i det økonomiske opplegget i 2018 eller i alle fall i Rakkestad kommune har store egne investeringsambisjoner i de fire sju år nærmeste år nye omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenester og Hjembaserte tjenester, sykehjem, Os skole og kulturskole. Rådmannen tror derfor ikke det er realistisk å sette av midler til restaurering og tilbygg av garasje/verksted på Rakkestad kirke før i slutten av kommende økonomiplan-periode. Side 10 av 29

11 Sak 59/17 I denne sammenheng spiller det inn at den økonomiske situasjon forverrer seg kraftig og at kommunen allerede nå er helt på kanten til å pådra seg store regnskapsmessige underskudd. Hvis det skjer, er den første effekt at investeringer legges på is. Tidligere regnskapsunderskudd Rakkestad Kirkelige Fellesråd hadde et regnskapsmessig underskudd på kr i Rådmannen oppfatter av politisk nivå og politisk ledelse at det skal dekkes inn av Rakkestad kommune. I den kommende periodes budsjett og økonomiplan (2018 og ) følges det opp av rådmannen med tiltak. Rådmannen ser ikke bort fra at Rakkestad Kirkelige Fellesråd jf. kommunestyrets budsjettog økonomiplanvedtak 2017 og pådrar seg et underskudd for 2017 i samme størrelsesorden som i Det er enda uklart. Rakkestad kommune får i så fall den sak å ta stilling til og løse i budsjett 2019 og økonomiplan 2019 og Rådmannens avsluttende kommentarer Rådmannen følger med dette saksframlegg opp kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak 2017 og Overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd økes med kr p.a. Dette sikrer kirken en stillingsramme og aktivitet som den selv har behovsbeskrevet og definert. For Rakkestad kommunes egen virksomhet er det ikke virkeligheten. I etapper over mange år er ledelse, forvaltning, drift og tjenesteytelser regulært kuttet for å tilpasse seg nye økonomiske vilkår. Reduksjonene kommunalt er i et omfang av årsverk over 4 6 år. Som det ser ut i øyeblikket, kan kirkens ønskede investeringer gjennomføres innen Rakkestad kommune har det nye økonomiske opplegget fullt ut innarbeidet i budsjett 2018 og økonomiplan Å overta kirkens gjeldsforpliktelser er ikke et alternativ etter gjeldende kommunelovgivning. Rådmannen involverer Rakkestad Kirkelige Fellesråd i budsjett- og økonomiplanprosessen i kommunen på dialogbasis framover. Side 11 av 29

12 Sak 59/17 RAKKESTAD FAMILIESENTER OG PSYKISK HELSE - EKSTERN FINANSIERING - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 223 Arkivsaksnr. 17/2323 Saksnr. Utvalg Møtedato 59/17 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering. Vedlegg Ingen. Saken gjelder I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet følgende vedtak: Rakkestad kommunestyre ber rådmannen legge fram en orienteringssak om de prosjekter som er finansiert av eksterne aktører innenfor seksjon Familiesenter og enhet psykisk helse spesielt. En gjennomgang av varighet av prosjekt- og tilskuddsordninger som sees opp mot generell bemanning i enheten/seksjonen er nødvendig. Rakkestad familiesenter omfatter følgende enheter: - Barnevern. - Helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Fysio- og ergoterapitjeneste. - Psykisk helsevern og rustjeneste. - Frivillig sentral. For inneværende år er det budsjettert med 33,55 årsverk i Rakkestad familiesenter. Kommunens inntektskilder Rakkestad kommune har følgende hovedinntektskilder i inneværende år: Driftsinntekter Budsjett 2017 Ordinære skatteinntekter, kr Rammetilskudd, " Side 12 av 29

13 Sak 59/17 Eiendomsskatt, " Overføringer med krav til motytelse, " Andre statlige overføringer " Brukerbetalinger- og andre salgs- og leieinntekter, " Andre overføringer, " 15 Sum, kr kroner. Dette er et relativt likt inntektsbilde som andre kommuner store og små har. Finansiering av Rakkestad familiesenter Rakkestad familiesenter er i likhet med kommunens øvrige virksomhet finansiert av de inntekter som kommunen til enhver tid har. Kommunene utøver avledet statlig myndighet og er et redskap for gjennomføring av statlig poltikk, målsettinger og programmer på lokalt plan. Tiltak og prosjekter finansieres oftest gjennom øremerkede/formålsbestemte tilskudd eller realvekst i rammeoverføringer. Det er prioritering og viktighet av oppgaver og resultater av innsats, avstemt mot kommunalt selvstyre, som bestemmer hvilken modell for overføring av ressurser som blir valgt. Når programmer permanent har startet opp og er vel etablert, rammefinansieres den aktuelle aktivitet ordinært. Dette resulterer gjerne i en omfordeling av midler mellom kommunene. Den syklus som beskrives ovenfor, er uttrykk for en statlig politikk for å motivere og sette kommunene i stand til en prioritert utvikling av sin virksomhet og spesielt velferdsstaten. Enhetene i Rakkestad familiesenter Barnevern Stortinget og regjeringene har siden 2011 hatt en styrking av barnevernet på dagsordenen. Det er i to tre omganger i statsbudsjettet satt av øremerkede ressurser til nye stillinger i de kommunale barnevern. Rakkestad kommune mottar i dag øremerkede tilskudd til tre årsverk i sitt barnevern. Til sammen er det 9 leder- og saksbehandlerstillinger i denne enheten i På et eller annet tidspunkt blir de aktuelle øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet. Det medfører en omfordeling av ressurser. Rakkestad kommune vil enten tape eller vinne på denne endringen. Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) oppgir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner og inneholder tall om for eksempel saksbehandlingstider, barnehagedekning og barneverntjenester. Kommuner kan sammenlignes med hverandre, med ulike regionale inn- Side 13 av 29

14 Sak 59/17 delinger og med landsgjennomsnittet. Statistikken dokumenterer de utfordringer Rakkestad kommune har på dette oppgaveområdet langs samtlige måleparametere. Dette er orientert om til politisk nivå ved en rekke anledninger. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Stortinget og regjeringene har i flere år signalisert en sterk statlig prioritering av helsestasjon og skolehelsetjeneste virksomhet ved at en del av vekst i rammeoverføringene er forventet anvendt til utbygging av disse tjenestene. Det er pr. i dag ikke øremerkede tilskudd knyttet til noen ordinær virksomhet på helsestasjon og i skolehelsetjeneste. Fra tid til annen er det en del prosjektaktivitet i enheten. Det har like fullt ikke noe med helsestasjon og skolehelsetjeneste å gjøre i forhold til øremerkede tilskudd versus rammeoverføringer. I lengre tid har Rakkestad kommune prioritert helsestasjonen og skolehelsetjenesten høyt og etter Statistisk Sentralbyrå sin kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er så vel personalressurser som flesteparten av tjenesteytelsene i enheten bedre enn i gjennomsnittet av Østfoldkommuner og landets kommuner. Det er 5 helsesøsterårsverk inklusive leder og 0,8 jordmorårsverk i dette tjenesteområdet i Fysio- og ergoterapitjenesten Rakkestad kommune har en fysio- og ergoterapitjeneste som ifølge Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er gjennomgående bedre enn i gjennomsnittet av Østfoldkommuner og landets kommuner. Enheten rapporterer like fullt kapasitetsvanskeligheter/ begrensninger i relasjon til de tjenester den skal levere. Av staten mottar Rakkestad kommune fastlønnstilskudd til godkjente fysioterapistillinger. Rådmannen vurderer fastlønnstilskudd som en varig ordning ikke knyttet til problemstillingen øremerkede tilskudd versus rammeoverføringer. Det er i øyeblikket 3,95 leder- og fysio- og ergoterapiårsverk i enheten. Psykisk helsevern og rustjeneste Rakkestad kommune har 10,4 faste årsverk sykepleiere med tilleggsutdanning, sykepleiere, familieterapeuter og miljøarbeidere i psykisk helsevern og rustjeneste i I tillegg er det i seksjonen i øyeblikket 6 7 årsverk på prosjekter som i stor grad er dekket av øremerkede statlige tilskudd. Det dreier seg om tiltak i LOS (ca. 0,75) (rettet mot oppfølgning av unge mennesker for å gi dem hjelp i skole og til helsetjenester), erfaringskonsulenter i rusomsorgen (2), brukerstyrt hus (1), familiehjelpen (2), samtidige rus- og psykiatrilidelser (ROP) (0) og bedre tverrfaglig innsats (0,5). Side 14 av 29

15 Sak 59/17 Stortinget og regjeringen uttaler at en del av realveksten i rammeoverføringene hvert år bør kanaliseres til psykisk helse tiltak. Over tid erstatter denne finansieringen de øremerkede tilskudd som løper. Det er viktig at Rakkestad kommune følger opp og tar høyde for at denne endringen kommer i budsjetter og økonomiplaner framover. Større deler av det som framstilles som realvekst i rammeoverføringene er altså bundet opp i allerede etablerte tiltak. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sin kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er den kommunale innsats, kvalitet, kvantitet og tjenester på dette området varierende, og heller på eller under fylkes- og landsgjennomsnittet enn over disse størrelsene. Rakkestad kommune har derfor en del å arbeide med i psykisk helse og rusomsorg i de kommende budsjetter og økonomiplaner. Frivillig sentral Rakkestad kommune har et årsverk i Frivillig sentral. Det er ikke øremerket finansiering knyttet til dette tiltaket. Andre momenter Rakkestad kommune har i det siste halvannet år hatt en egen controller i Rakkestad familiesenter knyttet til de store utfordringer som har vært i barnevernet (0,5 årsverk) og for å følge opp en kompleks økonomi i psykisk helsevern og rustjeneste. Denne ordningen evalueres kontinuerlig og er ment avviklet innen få år. I løpet av høsten starter prosesser som gjelder organisering og rekruttering av psykolog i helse- og omsorgstjenesten opp. Side 15 av 29

16 RAKKESTAD KULTURSKOLE - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv A30 Arkivsaksnr. 17/2322 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar meldingen til orientering. Det stilles til rådighet kr av ubundet investeringsfond til utredning nevnt under punktet «Bakgrunn» i saksframlegget av Rakkestad kulturhus som base for kulturskolen jf. kommunestyrets vedtak i «Økonomisk rapport pr Investeringer». Vedlegg 1. Notat fra møte i arbeidsgruppen for Rakkestad kulturskole Bakgrunn Rakkestad kommunestyre vedtok i denne og forrige valgperiode å etablere kulturskole areal ca kvadratmeter i eksisterende og nye lokaler på Rakkestad ungdomsskole. En bygningsmasse i aktuell størrelsesorden og på de øvrige oppstilte forutsetninger koster det anslagsvis kr kr å realisere. I budsjett 2017 og økonomiplan er det satt av midler til formålet som følger: År Sum Rakkestad kulturskole, kroner. Av Erling Nærbys testamentariske gave, har formannskapet stilt til rådighet 2,6 millioner kroner for Rakkestad kulturskole. Som prosjektet i dag står, er investeringen altså finansiert med kr Gjeldende budsjett og økonomiplan lagt til grunn, ligger det an til realisasjon av tiltaket i 2018 og Prosjektering står på programmet fra januar n.å. Rådmannen oppfatter en stor folkevalgt konsensus om å bygge en ny kulturskole, mens det er større diskusjoner og forskjeller mellom enkeltrepresentanter og partier når det dreier seg om innhold, omfang, lokalisering og tidspunkt for realisering av tilbudet. Av den grunn pågår Side 16 av 29

17 Sak 61/17 også debatten om spørsmålet kontinuerlig og med en dagsorden som er influert og bestemt av de ustabile rammer som er omkring dette sakskomplekset. I vinter presenterte to private aktører således alternativer for å etablere en kulturskole og leie ut lokaler til dette formålet til kommunen på langsiktige vilkår. En lengre intern kommunal prosess resulterte dessuten i at Rakkestad kulturhus som base for tiltaket igjen ble brakt på bane. Det politiske nivå fattet interesse for initiativene ikke minst fordi de medfører et potensial for å få til en kulturskole innenfor mer akseptable og forsvarlige økonomiske og finansielle rammer. Rakkestad kulturskole ble tema da formannskapet og kommunestyret behandlet «Økonomisk rapport pr Investeringer» tidligere i år. Følgende vedtak ble gjort i denne sak: En arbeidsgruppe bestående av ordfører, gruppeledere i formannskapet og rådmann nedsettes for å utrede alternativer for offentlig og privat samarbeid i kulturskoleprosjektet mot behandling i budsjettet for Rakkestad kommune bruker inntil kr av ubundet investeringsfond til prosjektering av Rakkestad kulturskole høsten 2017 etter nærmere vedtak av formannskapet. Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen var samlet første gang Rådmannen oppfatter at denne status ble beskrevet og disse konklusjoner ble gjort i dette møtet: Ramme I den senere tid har to private aktører lagt fram alternativer for å etablere kulturskole i eksisterende lokaler i Rakkestad sentrum for utleie av dem til Rakkestad kommune. Rakkestad kulturhus gjøres til base for Rakkestad kulturskole gjennom tilpasninger og ombygging av eksisterende lokaler og påbygg til anlegget. Bergenhus gamle skole gymnastikksal Disse lokalene kan avhendes til lag og foreninger som øvingslokaler og foreningshus. Alternativet utredes videre. Lokaler i Rakkestad sentrum De lokaler som Rakkestad kommune har tilbud om å leie ligger på Mjørud Næringsområde. Det er ikke en fortrukket beliggenhet for kommunen med tanke på spesielt biltrafikk og jernbanetrase. Inntil at Rakkestad kulturhus som base for kulturskolen er avklart, utreder Rakkestad kommune ikke de to leiealternativene nærmere. Rakkestad kulturhus Side 17 av 29

18 Sak 61/17 Rakkestad kommune kan gjøre ombygg og påbygg til Rakkestad kulturhus og oppnå et funksjonelt og formålstjenlig kulturskoletilbud. Ideen er å anvende kinosal og andre arealer i bygningen til konsertsal og øvingsrom. Rakkestad kommune bør utrede tiltaket nærmere jf. kommunestyrets vedtak i «Økonomisk rapport pr Investeringer» som grunnlag for en endelig beslutning i saken. Videre prosess Arbeidsgruppen tok til orde for å anvende kr av ressurser avsatt til planlegging og prosjektering av investeringen til videre utredninger av en kulturskole i Rakkestad kulturhus. Arkitektfirmaet Eriksen & Skajaa vant konkurransen om Rakkestad kulturskole og er forespurt også om å gjøre et skisseprosjekt av kulturhuset som kulturskolearena. Prosjektleder Jon Ådalen leder kommunens prosjektgruppe der for øvrig seksjonsleder Kåre Kristiansen og kulturskolerektor Trond Nilsen deltar. I dette arbeidet avklares blant annet følgende punkter: - Ombygging av kinosal til konsertsal. - Endringer av festsal. - Biblioteket. - Påbygg av Rakkestad kulturhus. - Bergenhus gamle skole gymnastikksal rehabiliteres og oppgraderes til base for kor og korps. - Avklare Bergenhus gamle skole med hensyn til de krav for tilfluktsrom som gjelder. Framdrift Utredningen finner sted i uke nr. 32/17 uke nr. 40/17 hvoretter resultater og konklusjoner legges fram for politisk nivå for behandling. Rådmannens vurderinger Det vises til «Bakgrunn» i saksframlegget. Rådmannen mener at prosjektet og prosessen er i samsvar med formannskapets og kommunestyrets vedtak i saken tidligere i år. Det bør stilles til disposisjon kr av ubundet investeringsfond til videre utredninger nevnt under punktet «Bakgrunn» av Rakkestad kulturskole jf. kommunestyrets vedtak i «Økonomisk rapport pr Investeringer». Side 18 av 29

19 Sak 61/17 OMSORGSBOLIGER PÅ FLADSTAD GÅRD - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 614 Arkivsaksnr. 17/2324 Saksnr. Utvalg Møtedato 61/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad formannskap tar meldingen til orientering. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommune bestemte i budsjett 2016 og økonomiplan å etablere til sammen 22 nye omsorgsboliger i Hjembaserte tjenester (10 enheter) og Bo- og aktivitetstjenester (12 enheter) innen Som en følge av uenighet med Husbanken og spesielt Østfold regionallag av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) måtte det opprinnelige prosjekt legges bort sommeren 2016 og et nytt tiltak initieres og utvikles høsten 2016 og våren I april d.å. konkluderte et samlet kommunalt tjenesteapparat på beliggenhet for anlegget. Det ble anbefalt plassert på Fladstad Gård område B 3 i del av reguleringsplan for Fladstad Gård av Askim Entreprenør AS og Fladstad Utvikling AS stod som eiere av arealene. De 12 første omsorgsboligene (2017 og 2018), er for brukere i Bo- og aktivitetstjenester. Rådmannen la en utredning av sakskomplekset fram for formannskapet som sak nr. 39/17. Følgende vedtak ble fattet i denne saken: Rakkestad kommune kjøper «BK 3» i reguleringsplan for Fladstad Boligområde for å føre opp 12 omsorgsboliger for Bo- og aktivitetstjenester i 2017 og 2018 for kr Tiltaket er finansiert i budsjett Ordfører gis fullmakt til å inngå kontrakt på disposisjonen. Rakkestad kommune er avhengig av dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for Fladstad Boligområde for å kunne sette opp omsorgsboligene som forutsatt. Avtale om å kjøpe eiendommen kan ikke inngås før dette spørsmålet er endelig avklart. Side 19 av 29

20 Sak 61/17 Formannskapet tok stilling til den nevnte dispensasjon fra reguleringsplan for Fladstad Boligområde i møte som sak nr. 52/17. Følgende vedtak ble gjort i denne saken: Rakkestad kommune gir dispensasjon fra bestemmelsen om plassering av bygg i reguleringsplan for «del av Fladstad Gård» - del av B 3» av som søkt om. Dispensasjonen gjelder for 12 boliger og tilhørende fasiliteter. Rakkestad kommune forutsetter at avbøtende tiltak mot nord fastsettes etter dialog med naboer i Parkveien 48, 50, 52, 54 og 56. Beplantning etableres mot vei der bygg kommer nærmere enn 4 meter. Beplantningen skal godkjennes av kommunens tekniske sjef. Dispensasjonsvedtaket er nå endelig. Rakkestad kommune kan kjøpe areal for omsorgsboligene og gå videre med byggeprosjektet i retning av realisasjon i 2017 og 2018 som forutsatt. I budsjett 2017 og økonomiplan satte Rakkestad kommune av ressurser til å etablere 22 nye omsorgsboliger i Hjembaserte tjenester og Bo- og aktivitetstjenester innen Det økonomiske opplegget for prosjektene er: Tiltak Sum Hjembaserte tjenester, Bo- og aktivitetstjenester, Sum, kroner. Med hensyn til realisasjonstakt gjelder: - 12 omsorgsboliger for Bo- og aktivitetstjenester med oppstart sen sommer/tidlig høst 2017 og ferdigstilling vår omsorgsboliger for Hjembaserte tjenester oppstart og fullføring i Tiltaket er finansiert av investeringstilskudd i Husbanken (inntil kr pr. enhet) og lån tatt opp til formålet. Husleie dekker kapitalutgifter og drifts- og vedlikeholdsutgifter som følger av utbyggingen. Rådmannen regner ikke med at kommunen sitter tilbake med netto utgifter av selve bygningsmassen når den tas i bruk. Husbanken bevilget Rakkestad kommune investeringstilskudd til omsorgsboligene som følger: Side 20 av 29

21 Sak 61/17 Husbanken gir med hjemmel i forskrift om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken HB 8.A samt utfyllende retningslinjer HB 8.B tilsagn om tilskudd på inntil kr til 12 nye omsorgsboliger for funksjonshemmede. Investeringskostnadene er i søknaden oppgitt til kr Det gis ikke økt tilskudd selv om investeringskostnadene blir høyere enn oppgitt. Investeringstilskudd utgjør 45 prosent maksimalt kr pr. enhet av godkjente anleggskostnader for omsorgsboliger. Tomt Rakkestad kommune har gjort avtale om kjøp av areal «B 3» på Fladstad Gård for kr Alle andre mellomværender mellom Rakkestad kommune og Fladstad Utvikling AS ble for øvrig gjort opp i 2017 i samsvar med informasjon til formannskapet og innenfor rammen av tidligere avtaler. Byggeprosjektet SG Arkitekter AS har det siste året planlagt investeringen. I sommer er det hentet inn anbud på prosjektet. Investeringsprognose og ramme er på dette grunnlaget som følger: Poster Kostnader Mulighetsstudie, kr Rådgivere, " Tomt, " Prosjektledelse, " Gebyrer, " Byggentrepriser, " Inventar, " IT, " Utomhusanlegg, " Finansielle utgifter, " Uforutsette kostnader, " Sum, kr Kroner. Byggentreprise omfatter også ventilasjon, elektro, varmeanlegg, sanitær, lyd og lys og faste innredninger. Side 21 av 29

22 Sak 61/17 Omsorgsboligene ligger an til å bli realisert innen budsjettert kostnadsramme. Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til bakgrunnsdelen av saksframlegget. Som nevnt ovenfor kan prosjektet gjennomføres innen budsjettets og økonomiplanens investeringsramme. Det gir et økonomisk og finansielt opplegg som følger: Kostnader Samlede investeringer, kr Sum, Kr Finansiering Refusjon av merverdiavgift, kr Investeringstilskudd, " Lån, " Sum, kr Rådmannen følger tiltaket videre opp i gjeldende budsjett og budsjett 2018 og økonomiplan Selv om investeringen er stor og lånefinansiert med ca. kr , er den på grunn av statlige investeringstilskudd til formålet kr , refusjon av merverdiavgift kr og husleie fra leietakerne selvfinansiert. Rakkestad kommune pådrar seg ikke nye netto drifts- og finansutgifter av utbyggingen. Egentlig forbedrer den budsjettbalansen. Rakkestad kommune oppnår positive bidrag av tiltaket som kan finansiere annen aktivitet. Husleie stipuleres til ca. kr pr. enhet pr. måned. Byggestart på omsorgsboligene er i første halvår 2017 med ferdigstillelse av anlegget før sommerferien Side 22 av 29

23 SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 238/1 Arkivsaksnr. 17/1902 Saksnr. Utvalg Møtedato 62/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir midlertidig dispensasjon fra arealformålet i kommuneplan for plassering av to containere for oppbevaring av eksplosiv vare, jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan. og bygningsloven) Tillatelsen gis på følgende vilkår: 1. Tiltaket tillates ikke iverksatt før det foreligger tillatelse gitt etter plan- og bygningsloven Tillatelsen gis med forutsetning om at vilkårene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppfylles, se tillatelse fra DSB i vedlegg 5. For øvrig vises det til at dispensasjonen er midlertidig og utløper når behovet for oppbevaring av eksplosiv vare opphører. Vedlegg 1. Søknad om midlertidig dispensasjon 2. Begrunnelse for dispensasjonssøknad 3. Situasjonskart 4. Bilde 5. Tillatelse til oppbevaring av eksplosive varer fra DSB 6. Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold 7. Uttalelse fra Fylkeskonservatoren 8. Oversiktskart Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om dispensasjon fra kommuneplan for plassering av to containere på eiendommen gnr. 238 bnr. 1 som skal benyttes til oppbevaring av eksplosiv vare for bergsprengning. Oppbevaring av eksplosiv vare krever oppbevaringstillatelse fra rette instans. Tiltaket Tiltaket krever store sikkerhetsavstander til bebyggelse, veier, strømlinjer o.l. og må derfor plasseres avsidesliggende. Det omsøkte området skal være inngjerdet. Av søknaden fremgår det at det opparbeidede arealet rundt containerne utgjør et begygd areal BYA på 400 m2, hvorav selve lagringsplassen utgjør et bebygd areal BYA på 40 m2. Det er oppgitt en sikkerhetsavstand på minimum 450 m, hvilket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har godkjent som tilstrekkelig avstand. Lagringstillatelsen omfatter en mengde opptil 8000 kg. Side 23 av 29

24 Sak 62/17 Det er søkt om midlertidig dispensasjon som utløper idet behovet for oppbevaringen av de eksplosive varene utløper. Adkomst og parkering Det er en eksisterende opparbeidet skogsvei nær det omsøkte området. Plangrunnlag Eiendommen ligger i et område som i arealdel av Kommuneplan for Rakkestad kommune er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål hvor kun spredt boligbygging er tillatt og hvor tiltaket ikke skal være i konflikt med dyrka/dyrkbar mark samt kommunens gjeldende temakart eller hensynssoner. Oppbevaring av eksplosiv vare anses å være i strid med arealformålet, således er det nødvendig med dispensasjon fra arealformålet for nevnte tiltak. Andre faktaopplysninger Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Ingen merknader er registrert i saken. Begrunnelsen for søknaden Søknaden om dispensasjon er begrunnet med tiltakets behov for store sikkerhetsavstander til bebyggelse, veier, strømlinjer o.l. og som påkrever en avsides lokalisasjon, tatt i betraktning tiltakets skadepotensiale. Det omsøkte arealet på eiendommen gnr. 238 bnr. 1 vurderes av tiltakshaver som godt egnet da det er kun to hus i nærheten av sikkerhetssonen, samt at det henvises til ingen registrerte merknader eller innsigelser fra berørte naboer. Det understrekes likevel at tiltakshaver innehar ansvaret for eventuelle senere tilpasninger og endringer i tilknytning til lagerplassen. Videre er det vist til at inngrepene i naturen vil bli minimale da containerne ønskes plassert nært en allerede opparbeidet skogsbilvei og terrenget i det berørte området er tilnærmet flatt. Det legges vekt på at oppbevaringen av de eksplosive varene ikke vil forhindre eller redusere tilgangen til allmenn ferdsel i det omkringliggende friluftsområdet. Det fremgår videre som en del av begrunnelsen den økonomiske hensiktsmessigheten av tiltakets plassering, da nåværende lager er lokalisert i Skiptvet. Det omsøkte tiltakets beliggenhet ville medføre reduserte utgifter for tiltakshaver grunnet kortere fraktavstander. En ytterligere konsekvens er følgelig mindre utslipp og anses dermed som miljøgunstig. Uttalelse fra andre myndigheter Tiltakshaver har innhentet tillatelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til oppbevaring av eksplosive varer. Godkjenning er gitt med forbehold om at vilkårene sikkerhetsavstand på minimum 450 m og med en lagringstillatelse på opptil 8000 kg er oppfylt. Saken er oversendt Fylkesmannen i Østfold for uttalelse. I brev av uttalte Fylkesmannens miljøvernavdeling at de har ingen merknader til en Side 24 av 29

25 Sak 62/17 eventuell dispensasjon i saken. Videre er saken oversendt Fylkeskonservator for uttalelse. I brev av oppfordret Fylkeskonservator til at en husmannsplass som er lokalisert i nærheten av tiltaket hensyntas ved etableringen av tiltaket, men utover det har de ingen merknad i saken. Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i kapittel 19 i plan- og bygningsloven. Administrasjonens vurdering Kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk for et område og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. plan- og bygningsloven I henhold til plan- og bygningsloven kapittel 19 kan imidlertid kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra planer. Det følger av plan- og bygningsloven 19-2 at kommunen kan dispensere fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Hvorvidt dispensasjon skal gis beror på en konkret vurdering og kommunen står fritt til å avgjøre om dispensasjon skal gis. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal det særlig legges vekt på statlige og regionale rammer og mål. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. plan- og bygningsloven Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelse innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Den aktuelle eiendommen ligger som nevnt i et område som i kommuneplanen er avsatt til LNF. Eiendommen ligger således i et område hvor kommunen har valgt å sette hensynet til allmenne interesser foran private interesser. Hensyn som ligger til grunn for LNF-formålet er å ivareta friluftsliv, natur- og landbruksinteresser. I landbruksområder er det viktig å forhindre tiltak som kan føre til nedbygging av landbruket, eller som kan føre til ulemper for landbruksnæringen på annen måte. Vedrørende hensynet til friluftsliv viser administrasjonen til at tiltaket ikke berører et statlig eller lokalt sikret friluftsområde. Tiltaksområdet ligger ikke nært merkede turstier eller stinett, og således forhindres ikke allmenn ferdsel i området av tiltakets plassering. Det skal opprettes en sikkerhetssone rundt tiltaket ved at containerne inngjerdes. Administrasjonen er imidlertid av den oppfatning at sikkerhetstiltaket ikke Side 25 av 29

26 Sak 62/17 påvirker eller reduserer allmennhetens mulighet til opphold og ferdsel i området rundt og i nærheten av sikkerhetssonen i uforholdsmessig grad eller at området blir unødig privatisert som følge av tiltaket. Når det gjelder hensynet til naturinteresser er det i naturbasen ikke registrert prioriterte, truede eller nær truede arter i tiltaksområdet. Lageret av de eksplosive varer vil ikke utgjøre noen særskilt forurensningskilde, da det er opplyst om at en allerede anlagt skogsvei nært tiltaksområdet vil bli benyttet. Det er følgelig ikke behov for å anlegge ny vei, slik at inngrep i naturen og eventuelle forstyrrelser av dyreliv på eiendommen og i området for øvrig minimeres. Det skal i forbindelse med tiltaket benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og/eller kommunal vei, jf. 4-1 i Kommuneplan for Rakkestad kommune. Tiltaket er således i tråd med den nevnte bestemmelse. Det er imidlertid registrert en husmannsplass i nærheten av tiltaksområdet. En husmannsplass er ikke et automatisk fredet kulturminne, men Fylkeskonservatoren påpeker at den bør hensyntas ved en eventuell etablering av tiltaket. Plasseringen av tiltaket ble likevel ikke sett på som problematisk med tanke på plasseringen. Videre er tiltakshaver blitt gjort oppmerksom på den registererte husmannsplassen. En dispensasjon i dette tilfellet vil ikke medføre at hensynet til natur- og kulturmiljø blir vesentlig tilsidesatt. I landbruksområder er det viktig å forhindre tiltak som kan føre til nedbygging av landbruket, eller som kan føre til ulemper for landbruksnæringen på annen måte. Etter kommunens vurdering er det imidlertid ikke fare for at lagringen av de eksplosive varene medfører hverken nedbygging av landbruket eller ulemper for landbruksnæringen på annen måte. Containerne vil ikke oppføres på dyrket mark, og er dermed ikke i konflikt med landbruksnæringen. Videre er det omsøkte arealet av såpass beskjeden karakter at det ikke vil medføre ulemper for landbruket i nærheten. Etter en konkret vurdering har administrasjonen kommet frem til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Det må videre vurderes om fordelene er klart større enn ulempene ved å tillate dispensasjon fra kommuneplanen. Saken gjelder lagring av eksplosivt materiale, ment for bruk av bergsprengning i området. Med hensyn til tiltakets karakter er det viktig å påse at ivaretakelsen av sikkerhet for allmennheten er sikret. Sikkerhetssonen ivaretas ved inngjerding av området. Det aktuelle arealet er egnet i den forstand at det ikke er tett bebyggelse i nærheten av sikkerhetssonen, kun to hus. Tiltaket er av midlertidig karakter og vil ikke medføre permanente inngrep i naturen. Videre er omfanget av tiltaket relativt lite og som tidligere nevnt over er administrasjonen av den oppfatning at plasseringen av containerne ikke vil få noen vesentlig betydning for allmennhetens mulighet til å benytte seg av området. Tillatelsen fra DSB samt at Fylkesmannen ikke hadde noen innsigelser mot tiltaket taler også for å gi dispensasjon. Da tiltaket er av såpass beskjeden størrelse samt ikke virker inngripende på Side 26 av 29

27 Sak 62/17 nærmiljøet eller medfører store konsekvenser for allmennheten, mener administrasjonen at det kan gis dispensasjon i dette tilfellet. Det foreligger etter administrasjonens vurdering klart større fordeler for en dispensasjon enn ulemper. Administrasjonen har etter en konkret vurdering kommet frem til at dispensasjon kan gis i dette tilfellet. Side 27 av 29

28 Sak 63/17 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER SOLVEI MARGARETH BÆRBY ERIKSEN Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2142 Saksnr. Utvalg Møtedato 63/17 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet gir i henhold til Domsstollovens 74 Solvei Margareth Bærby Eriksen, Åsfaret 2, 1890 Rakkestad fritak fra vervet som meddommer i Sarpsborg tingrett for perioden Utrykt vedlegg 1. Søknad om fritak, datert (Unntatt offentlighet. offl 13) Bakgrunn Rakkestad kommunestyre valgte i sak 19/16 lagrettemedlemmer, meddommere og jordskiftedommere for perioden Solvei Margareth Bærby Eriksen ble oppnevnt for Rakkestad kommune til Sarpsborg tingrett. Hun har bedt seg fritatt for resten av perioden etter kriterier i Domstolloven 74. Hjemmel Domstollovens 68 refereres: Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med 67. Domstollovens 74 refereres: En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstanden eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommer i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen. Andre faktaopplysninger Rakkestad kommune skal i henhold til opplysninger fra domstoladministrasjon ikke oppnevne Side 28 av 29

29 Sak 63/17 stedfortreder for den som innvilges fritak. Kommunen gis evt. tilbakemelding dersom det er behov for ny oppnevnelse. Administrasjonens vurdering Rådmannen vurderer at grunnlaget for å gi Solvei Margareth Bærby Eriksen fritak fra vervet som meddommer er tilstede jf. Domstollovens 74. Side 29 av 29