Omsorgshverdag i Norden

Transkript

1 Omsorgshverdag i Norden arbeidsgleder, travelhet, ansvarspress Mia Vabø Eldreomsorgen består av en strøm av møter mellom mennesker. For mange eldre er disse møtene en kjærkommen sosial kontakt i hverdagen, men møtene er også viktige for den som gir hjelp og har omsorg som yrke, skriver forfatteren. n o r d i s k I en observasjonsstudie fra hjemmetjenesten i fire nordiske hovedsteder, fikk jeg (sammen med en gruppe nordiske forskere) et levende innblikk i hvordan den sosiale kontakten mellom omsorgspersonale og hjelpemottakere kan utspille seg. 1 I en av publikasjonene fra prosjektet, En resberettelse. Fyra städer, fyra arbetsdager, ført i pennen av Rosmari Eliassson Lappalainen, følger vi flere hjemmehjelpere i deres arbeidshverdag. Vi hører om Sofia i Stockholm som lytter og ler av Majkens kjærlighetshistorier; om Helga i Helsingfors som tålmodig skreller en appelsin slik fru A forklarer at det skal gjøres, og som siden på dagen lykkes i å få den motville herr G til å le i dusjen. Vi hører om Olav i Oslo som galant tilbyr seg å reparere en ødelagt lampeledning for en fornem og etter hvert lett fnisende fru B. SOSIABILITET Vel vitende om at hun muligens har fått svekket sin kritiske sans eller muligens har vært vitne til en glansforestilling til ære for forskerne, konstaterer Rosmari at det hun hadde observert var en menneskelig og respektfull hjelp, helt i tråd med de kvaliteter forskere har løftet fram som gode omsorgskvaliteter. Personalet viste engasjement i møtet med sine hjelpemottakere og responderte spontant på det som var viktig for dem akkurat her og nå. Skildringene fra de fire arbeidsdagene illustrerer også hvordan det gode omsorgsarbeidet preges av sosiabilitet. Hjelperne utførte tungt og trivielt arbeid, men det ble utført mens praten og latteren satt løst. Det viktige med sosiabiliteten er at den oppstår i interaksjonen mellom mennesker det er ikke en glasur som omsorgstjenestene pakkes inn i. I gruppesamtalene med hjemmetjenestens personale skjønte vi hvor viktig den sosiale kontakten med eldre var for å trives i jobben. På spørsmål om hva som er det beste med omsorgsarbeidet, trakk mange fram sider ved relasjonen til hjelpemottakeren det positive ved å hjelpe andre, det å føle at en gjør Det gode omsorgsarbeidet preges av sosiabilitet. hverdagen lysere for noen. Mange sa at de fikk mye igjen fra sine hjelpemottakere i form av takknemlighet og ikke minst i å få ta del i deres historier og livserfaringer. Det sosiale ved arbeidet ble beskrevet som energigivende og lystbetont. Motsvarende beskrev de hvor tungt og utmattende det var å ikke få tid til det sosiale. Det verste med jobben er travelhet dager da det ikke fantes rom for å slå av en prat og dager da hjelpemottakeren (med rette) uttrykte skuffelse over at besøket ble for kort. Å føle seg tvunget til å avslutte samtaler og måtte beklage og forklare hvorfor det er travelt, er psykisk utmattende ikke minst i møte med kontaktsøkende eldre som ikke lenger har så mange av sine egne rundt seg. Som en norsk hjemmehjelper uttrykte det: Vi får så dårlig samvittighet når vi ikke får tid til det [sosiale]. KORT OM STUDIEN Forskergruppen som deltok i observasjonsstudien har i etterkant fulgt opp med en mer omfattende spørreskjemaundersøkelse blant pleie- og omsorgspersonale i Norge, Finland, 2 Aldring og livsløp 4 / 2008

2 Mia Vabø er sosiolog, dr. philos. og forsker ved NOVA. Sverige og Danmark (Nord Care). Undersøkelsen fokuserer på arbeid og arbeidsbetingelser i vid forstand. I denne artikkelen skal jeg presentere noen smakebiter fra undersøkelsen som viser hvordan kontakten med hjelpemottakere kan være en kilde til arbeidsglede, men også en kilde til stress og utmattelse når det ikke gis tilstrekkelig rom for det sosiale. Artikkelen baseres på data fra alle landene, men legger hovedvekten på å kommentere den norske virkeligheten. Nord Care undersøkelsen retter seg mot personer som jobber med Hjelperne utførte tungt og trivielt arbeid, men det ble utført mens praten og latteren satt løst. eldre og/eller funksjonshemmede og som enten er ufaglært eller har utdanning på et lavere nivå enn høyskolenivå, for Norges del dreier det seg om hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, hjemmehjelpere og omsorgsassistenter. Vi kontaktet til sammen nordiske pleie- og omsorgsarbeidere via deres fagforbund (Fagforbundet i Norge og tilsvarende søsterforbund i Danmark, Sverige og Finland). Svarsraten var 72 prosent, som må sies å være bra for denne typen undersøkelse. Resultatene som gjengis her bygger på svar fra kvinnelig ansatte som jobber med eldre i hjemmebasert eller institusjonsbasert omsorg. 2 Størrelsen på utvalgene varierer mellom n=704 (Danmark) og n=483 (Sverige). De fleste respondentene er modne kvinner med lang fartstid i omsorgsyrket. Omkring 40 prosent er over 60 år, prosent er mellom 40 og 60 år, mens prosent er under 40 år. Mellom 68 prosent (Danmark) og 77 prosent (Norge) har jobbet i yrket i mer enn ti år. Personene som har svart representerer dermed den stabile kjernen av arbeidsstyrken i pleie- og omsorgssektoren. Vi gjør regning med at det i samtlige av landene også finnes pleiepersonale som ikke er fagorganisert og som har et løsere ansettelsesforhold, men her konsentrerer vi oss altså om kjernetroppen i yrket. TRIVELIG, MEN TRAVELT Kvinnene som har svart på Nord Care undersøkelsen bekrefter at den sosiale kontakten er et positivt trekk ved arbeidet. Omkring ni av ti svarer at de føler seg høyt verdsatt av den de hjelper, og like mange oppgir at de som regel eller alltid får mye tilbake. I svar på åpne spørsmål der respondentene blir bedt om å begrunne hvorfor de ønsker å hol- Det sosiale ved arbeidet var energigivende og lystbetont. 4 / 2008 Aldring og livsløp 3

3 Omkring ni av ti svarer at de føler seg høyt verdsatt. de fast i jobben sin, legger mange vekt på at de har både et godt arbeids- og omsorgsklima. Mange av kommentarene lyder som ekko fra de samtaler vi hadde med omsorgspersonale i den innledende observasjonsstudien. Det som holder dem fast i yrket er den sosiale kontakten med de eldre, gleden ved å hjelpe andre og å føle seg nødvendig og verdsatt. Den sosiale kontakten med hjelpemottakeren ivaretas i stor grad gjennom det praktiske arbeidet. Om vi holder oss til den norske hjemmetjenesten er det unntaket heller enn regelen at personalet sitter ned og drikker kaffe med hjelpemottakeren. Kun 20 prosent av hjelperne i hjemmetjenestene gjør det daglig. I institusjoner er det noe mer vanlig; her oppgir halvparten at de drikker kaffe med hjelpemottakerne daglig. I Nord Care stiller vi flere spørsmål som kan indikere høyt arbeidspress. På det generelle spørsmålet om de har for mye å gjøre i arbeidet, svarer prosent at de oftest har for mye å gjøre. Drøyt 40 prosent i Norge, Finland og Sverige og omkring halvparten i Danmark opplever at de minst ukentlig mangler folk på grunn av vakanser eller sykdomsfravær prosent opplever minst ukentlig at de hopper over eller forkorter lunsjpausen fordi det er for mye å gjøre noen flere i Finland (60 prosent). 3 Også på spørsmål om de opplever å måtte forholde seg til for mange hjelpemottakere er det finnene som har den høyeste rapporteringen. Hele 40 prosent av finnene mener at de forholder seg til for mange hjelpemottakere mot prosent i de øvrige landene. Om vi konstruerer en travelhetsindeks på basis av disse fire spørsmålene, finner vi at travelhetsnivået også varierer innad i samtlige land. 3 Erfaringene fordeler seg relativt jevnt fra moderat til høyt travelhetsnivå. UTENOM PLANEN I observasjonsstudien forut for Nord Care merket vi oss at hjemmetjenesten presenterte seg utad som en strømlinjeformet organisasjon. Ryddige organisasjonskart og rutinebeskrivelser ga inntrykk av et planlagt og detaljstyrt arbeid. Gjennom deltakelse i arbeidet og i samtaler med omsorgspersonalet ble imidlertid dette inntrykket korrigert. Selv om arbeidet var lagt opp etter planer og faste rutiner, foregikk det kontinuerlig rutinebrudd og justeringer i løpet av dagen. Personalet forholdt seg omtrentlig til planer og instrukser; de utførte små tjenester som var viktige for den eldre, men ikke planlagt på forhånd, og de valgte noen ganger å droppe planlagte oppgaver som forekom overflødige eller upassende. Personalet oppfattet ikke sitt eget ansvar som et teknisk avgrenset ansvar, men som et moralsk ansvar for at hjelpemottakerne skulle få en hjelp som var best mulig tilpasset. Dette bildet av personalets ansvarsorientering bekreftes i Nord Care. Omkring 70 prosent av omsorgsarbeiderne oppgir at de minst ukentlig gjør noe annet enn planlagt for å imøtekomme eldres behov, og prosent oppgir at de gjør dette daglig. For Norges del er andelen som gjør annet enn planen høyere blant dem som jobber innenfor en bestiller-utførerorganisasjon (50 prosent) enn innenfor en tradisjonell struktur (38 prosent). Resultatene støtter oppfatningen om at det relasjonelle omsorgsidealet har en solid forankring i yrkeskulturen, og at det i liten grad lar seg regulere bort ved hjelp av formaliserte arbeidsrutiner. Mine egne undersøkelser i den norske hjemmetjenesten viser at personalet i stor grad tilstreber et ideal om å tilpasse omsorgen til konkrete personer og situasjoner. Idealet blir vedlikeholdt til tross for at arbeidet i økende grad blir forsøkt definert og avgrenset av planer, avtaler og standarder. Det er lettere å overse et papir (arbeidsinstruksen) enn å overse det hjelpetrengende mennesket en står overfor. 4 Omsorgspersonalet strekker seg langt for å imøtekomme mottakernes skiftende behov, men samtidig oppgir mange (54-67 prosent) at de i blant kjenner seg utilstrekkelige fordi hjelpemottakeren ikke får den hjelpen de anser som rimelig. For noen er følelsen av å ikke strekke 4 Aldring og livsløp 4 / 2008

4 Personalet forholdt seg omtrentlig til planer og instrukser. til overfor brukerne en kronisk opplevelse. Omkring 20 prosent i Norge og Danmark og omkring 30 prosent i Finland og Sverige oppgir at de oftest kjenner seg utilstrekkelige, og en stor del av disse (75-90 prosent) føler seg ofte eller alltid psykisk utslitt. SYKEFRAVÆR OG SYKENÆRVÆR Omsorgsarbeidet er både psykisk og fysisk krevende. Når travelhet og tidsknapphet kommer i tillegg til tunge løft og ubekvemme arbeidsstilinger, kan jobben bli en påkjenning. Det relasjonsorienterte omsorgsidealet mange omsorgsarbeidere tilstreber var ikke bare av det gode. Å stadig holde oppmerksomheten mot andre mennesker kan føre til at en blir uoppmerksom på egne behov. Kvinners ansvar for andres helse kan lett bli en helserisiko for dem selv. 5 I en artikkel basert på Nord Care data undersøkte vi to hypoteser knyttet til arbeidspress og helseatferd. 6 Den første hypotesen går ut på at arbeidspresset medfører økte belastninger og økt sykelighet og dermed også økt tilbøyelighet til å ta ut sykefravær. 7 Den andre hypotesen går også ut fra at økt arbeidspress vil skape økte belastninger og økt sykelighet, men at det samtidig vil skape et sterkere press på ansatte om å være til stede på jobben for å ta sin del av arbeidsbyrden. Antakelsen springer ut av spredte studier, inkludert studier fra den norske omsorgssektoren, 8 som viser at det i yrker som innebærer ansvar for andre mennesker ofte skapes barrierer mot å ta ut sykefravær, særlig når det er mangel på folk og vanskelig å få tak i vikarer. Om fenomenet er utbredt i omsorgstjenesten, kan vi forvente oss at økt arbeidspress vil medføre økt sykenærvær, dvs. at en har gått på jobb selv om helsetilstanden tilsa at en burde ha sykemeldt seg. Analysene fra Nord Care gir støtte til begge hypotesene. Både sykefravær og sykenærvær øker med økt arbeidspress, men sammenhengen er tydeligere mellom arbeidspress og sykenærvær. I gruppene som opplever et lavt eller moderat arbeids- Det er lettere å overse en instruks enn et hjelpetrengende menneske. 4 / 2008 Aldring og livsløp 5

5 press er sykefravær og sykenærvær omtrent like høyt, mens det i gruppen som rapporterte om ekstremt høyt arbeidspress er en langt høyere forekomst av sykenærvær. Vi tolker mønsteret i lys av at omsorgsarbeidet har en kjerne må-oppgaver som ikke kan droppes eller utsettes uten at det får alvorlige konsekvenser. Når arbeidspresset er moderat eller lavt, kan arbeidsgruppen tåle et visst fravær fordi det er mulig å ta snarveier ved å droppe eller skyve på det som oppleves som mindre viktige oppgaver praktisk husarbeid, rehabilitering og sosialt samvær. Men når arbeidspresset blir ekstremt høyt når det kronisk mangler folk og alle snarveier er tatt vil et ytterligere fravær bety at må-oppgavene skyves over på det øvrige personalet. Dette er belastende både for personalet og for hjelpemottakerne. At sykenærværet er så høyt når arbeidspresset er ekstremt, kan altså tyde på at omsorgspersonalet forsøker å beskytte hjelpemottakere og kolleger. Jeg vil tro at høyt sykenærvær er et fenomen som de færreste arbeidsgivere tenker over som et problem. De fleste er mest opptatt av å få sykefraværet ned. Sett i lys av dette vil mange arbeidsgivere se omsorgspersonalets sykenærvær som en gevinst. Imidlertid kan det ikke utelukkes at dette er en kortsiktig gevinst som vil straffe seg på sikt. Det er en utbredt oppfatning blant stressforskere og arbeidslivsmedisinere at korttids sykefravær representerer en måte å beskytte arbeidstakere mot mer alvorlige tilstander av psykisk utslitthet. 9 Ut fra denne tankegangen er det nærliggende å tenke at høyt arbeidspress og sykenærvær kan føre til morgendagens (langtids) sykefravær 10 ja til og med bidra til å presse folk ut av sektoren. Nord Care kan ikke gi noe svar på om personene som opplever arbeidspress og sykenærvær kommer til å slutte i arbeidet, men vi kan si noe om hvem som funderer på å slutte. Av de norske kvinnene i eldreomsorgen oppgir 27 prosent at de har fundert alvorlig på å slutte i jobben. Om vi undersøker svarene fra dem som opplever et svært høyt arbeidspress, er andelen som har vurdert å slutte 55 prosent mot bare 12 prosent blant dem som ikke har det travelt. Når vi i mer avanserte statistiske analyser (logistisk regresjon) undersøker hva som påvirker tilbøyeligheten til å ville slutte (blant norske), finner vi at sykenærvær er en selvstendig predikator for å ville slutte. Det er ingen tilsvarende selvstendig effekt av sykefravær. Analysen gir oss grunn til å tro at enkelte omsorgsarbeidere opplever at de utsettes for et arbeids- og ansvarspress som blir overveldende. De er i en situasjon der de ikke har noen sikkerhetsventil for å hente seg inn når kombinasjonen av sykdom og hardt arbeid tærer på kreftene. UTFORDRINGENE Eldreomsorgen i Norden står overfor store utfordringer i årene som kom- Kvinners ansvar for andres helse kan lett bli en helserisiko for dem selv. 6 Aldring og livsløp 4 / 2008

6 At sykenærværet er høyt når arbeidspresset er ekstremt, kan tyde på at de forsøker å beskytte hjelpemottakere og kolleger. mer både når det gjelder å rekruttere personale og å sikre kompetanse og motivasjon blant ansatte. Nord Care undersøkelsen har gitt oss en unik mulighet til å studere hva en stabil kjerne av omsorgsarbeidere tenker om sitt arbeid, sine arbeidsvilkår og om mulighetene til å gi en anstendig omsorg. Bildet som tegnes er nyansert. Erfaringene er delte både om hvor travelt det er og hvorvidt de opplever at det er mulig å imøtekomme hjelpemottakernes behov. Dersom vi spør de ansatte om de senere årenes utvikling, er også erfaringene delte. I Norge oppgir 32 prosent at muligheten til å møte hjelpemottakerens behov er blitt verre, men nesten like mange mener at mulighetene er blitt bedre. Bildet som formidles gjennom ansattes erfaringer røper at eldreomsorgen står overfor store utfordringer. Det finnes åpenbart arbeidssteder som mangler hender og som tvinger personalet til et for høyt arbeidstempo. Ansatte som jobber under slike vilkår gir uttrykk for frustrasjon. De kan ha en grunnleggende positiv innstilling til å jobbe med eldre, men de føler seg utilstrekkelige og under et sterkt press om å ta ansvar selv når deres helsetilstand tilsier at de burde bli hjemme. Høyt arbeidstempo og sykenærvær representer en kilde til utsliting og sannsynligvis en medvirkende årsak til lekkasje fra omsorgsyrket. Men bildet er som nevnt nyansert flertallet rapporterer om et mer moderat arbeidspress. Følelsen av å ha for mye å gjøre og å ikke strekke til opptrer nok mange steder mer sporadisk. Svarene fra dem som opplever å ha gode betingelser for å gi tilstrekkelig omsorg gir grunn for en viss optimisme. Å tilrettelegge for en eldreomsorg der ansatte opplever at det er mulig å gi hjelp som eldre er fornøyd med og de selv opplever er tilstrekkelig, er ingen uoppnåelig utopi. NOTER 1 Undersøkelsen ble gjennomført av en gruppe forskere under ledelse av Marta Szebehely ved Stockholms Universitet. Prosjektet er utførlig redegjort for i antologien Szebehely, M. (red.) (2003). Hemtjänstvardag i Norden Illustrationer och reflektioner. Lund: Studentlitteratur. 2 For å gjøre utvalget mer ensartet har jeg utelatt menn (som utgjorde 3,7 prosent av det totale utvalget) og omsorgsarbeidere som utelukkende jobber med yngre funksjonshemmede. 3 Finland har en noe større andel som rapporterer om høyt arbeidspress enn i de øvrige landene. En medvirkende årsak til dette kan være at de finske omsorgsarbeiderne stort sett jobber heltid, mens mange (omkring 60 prosent) av deres kolleger i Norge, Sverige og Danmark jobber deltid. 4 Vabø, M. (2002) Kvalitetsstyring og kvalitetsstrev. Nye styringsambisjoner i hjemmetjenesten. Oslo: NOVA, rapport 18/02. 5 Szebehely, M. (2003). Hur ser hemhjälparna på sitt arbete, i M. Szebehely (red.)(2003) Hemtjänstvardag i Norden Illustrationer och reflektioner. Lund: Studentlitteratur. 6 Elstad, J.I. & Vabø, M. (2008). Job stress, sickness absence and sickness presenteeism in Nordic elderly care. Scandinavian Journal of Public Health, 36, Dette er en kortsiktig gevinst som kan straffe seg på sikt. 7 Denne hypotesen er i tråd med den såkalte Karasek-modellen og går ut fra at høyt arbeidspress kan være belastende og sykdomsfremkallende dersom det kommer i kombinasjon med manglende kontroll i arbeidssituasjonen. 8 Dahl-Jorgensen, C., Mo, T. O. & Saksvik, P. O. (2002). Fravær som mestringsstrategi for bedre helse? Tidsskrift for samfunnsforskning, 43, Se for eksempel Roness, A. & Matthiesen, S.M. (2002). Utbrent. Krevende jobber gode liv? Bergen: Fagbokforlaget. 10 Aronsson, G., Gustafsson, K. & Dallner, M. (2000). Sick but yet at work. An empirical study of sickness presenteeism. Journal of Epidemiology and Community Health, 54, / 2008 Aldring og livsløp 7