Uønsket deltid praktiske og politiske utfordringer

Transkript

1 Sortland kommune, 1. juni 2007: Uønsket deltid praktiske og politiske utfordringer Nina Amble Arbeidsforskningsinstituttet as 1

2 Mitt opplegg: 1. Først de praktiske utfordringene Hva er uønsket deltid? Hvor kom den fra? Hvordan løser vi det? 2. De politiske utfordringen Hvorfor ikke bare bestemme at små stillinger er forbudt? Sammenhengen ønsket - uønsket deltid Veien videre, en snudd politisk agenda 2

3 Hva er uønsket deltid? Uønsket deltid omfatter arbeidstakere som er i arbeid, som ønsker mer avtalt arbeid, men som av forskjellige årsaker ikke får det Antallet undersysselsatte (uønsket deltid) må svare ja på alle fire kriterier (SSB): jobber deltid i dag, ønsker lengre avtalt arbeidstid, som samtidig er klar til å starte opp i løpet av fire uker og som aktivt har gjort noe for å skaffe seg mer arbeid (ikke i Eurostat) ~ arbeidstakere 3

4 Hvem har uønsket deltid = kvinner menn (SSB 1. kvartal 2007) Ønsket arbeidstid kvinner: 32 t/uke, avtalt arbeidstid: 5 t/uke, mangler fast 27/uke (SSB) Likevel er den gjennomsnittlige undersysselsettingen anslått til bare 13 timer pr. uke pr. ansatt, dvs. omlag en tredjedels stilling (NOU: 2004:29). Hvordan henger dette sammen? 4

5 Hvordan henger dette sammen? Kvinner har en liten avtalt arbeidstid (ønsker 32 timer pr uke) Mens faktisk arbeidstid, som SSB ikke spør om er langt høyere Derfor kan NOU:2004, si at potensialet i denne arbeidstyrken lavere enn antatt Svaret er: Et hemmelig korps av vikarer Begrepet undersysselsatt er derfor misvisende Det er praktisk og økonomisk først og fremst for arbeidsgiver!! 5

6 En liten oppsummering så langt kvinner jobber deltid ( menn) kvinner som arbeider uønsket deltid, I 2003 anslått til i kommunalsektor De fleste av disse i turnus, selv om vi har ufrivillig deltid andre steder også (fly) 6

7 Hva er turnus? 7 Helkontinuerlig skift arbeid Samme arbeid på alle skift Faste lag 33,6/35,5 timers uke, en uke F/E/(N) Eks.: Prosessindustri, næringsmiddel Turnus 2 eller 3 delt, vakter Oppgaveflyten varierer Rotasjon i skiftene 35,5 timers uke i rytme D/K/(N) Eks.: Luftfart, helsetjenesten

8 Hvor kommer den uønskede deltiden fra? Fram til 1987: 50% eller 75% eller 100% stilinger Arbeidstidstidsforkortelsen i 1987 fra 42,5 til 37,5 t normalarbeidsuke (AML) Tatt ut som ekstra frihelg i skjematurnus Huller, dvs. småstillinger (1995) 80% av uønsket deltid skyldes småstillinger og turnuskræsj Resultat = Turnustrollet 8

9 Nordisk undersøkelse av omsorgspersonell (Mia Vabø, Nova) fagorganiserte i pleieomsorg i Danmark, Finland, Norge, Sverige Svarprosent 75 Norge skiller seg ut med desidert flest småstillinger (rosa stolpe) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % heltid >31 t t < 20 t Slår fast sammenheng småstillinger og utilfredshet i arbeidet 10 % 0 % Danmark Finland Norge Sverige 9

10 Hvordan løser vi det, problemet uønsket deltid? Forsøk i 16 kommuner (KS, UHO, LO-Kommune, YS kommune, SHdir ) Forsøkene viste at det finnes mange muligheter I det vesentlige handler det om mot og bedre organisering 10

11 Dagens turnussystemer: Noe sitter på de beste ordningene Urettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid Uønsket deltid Turnusplaner uten datastøtte Helseeffekter utelatt Rekruttering vanskeligere Arbeidstidsbestemmelsene hindrer ( ) Småstillinger reduserer kvalitet og arbeidsmiljø Dagens lov-avtaleverk til hinder for utprøving 11

12 Arbeidstidsmodeller i dagens turnusregimer med virkemiddel mot uønsket deltid: Turnusregimer Rytme Antall dager 1. Tradisjonell 6-ukers skjematurnus 2. Årsarbeidstid 3a. 3-3 (original) 3b. 3-3(-4-2) moderert 4. Heling på tvers uten mulighet til mer i turnus x antall tidlig vakter y antall ettermiddag/ helge- vakter som varieres. Hver 6 uke startes turnusen på nytt. I prinsippet ingen rytme, men arbeidstid summeres opp til avtalefestet årsarbeidstid Tre dager på, tre dager av hele året Tre dager på, tre dager av, innimellom en firedager, aldri mindre enn to dager fri Småstilling i turnus, dvs. et turnushull Antall dager belagt med vakt Berørte helger Gj.snittlig arbeidstid pr. uke Mekanisme som løser uønsket deltid :3 35,5 tv Vikarpoolordninger og el. økt grunnbemanning :12 ~35,5 tv To nivå vikarpoolordning, hvor vikar trenes/ belønnes ekstra :2 30,0 tv Ingen småstillinger, men inkl vakter i en pool arbeidsgiver disponerer i løpet av ett år :3 32,5 tv Ingen småstillinger, ingen vakter arb. giver disponerer Ofte 1:2, eller mer Vikarpool hvor stillinger slås sammen med småstillinger i annen kommunal virksomhet Kommune Kristiansand Bamble Rendalen Skien Harstad/ Bærum Sortland/ Tromsø Nissedal 12

13 Bæredyktig og holdbar turnus Ikke småstillinger Standardisert deltid Fokus heltid/ønsket tid Jevnere rytme God restitusjon ( helst 3 dager) Solidarisk fordeling Lokal tilpassing Gode helgeløsninger Vikar/poolordning Viss personlig preferanse Helsemessige effekter redusert fravær Stabilitet og bedre kvalitet Strengt tatt er det bare 3-3 som tilfredsstiller kravene over, resten er suboptimalisering (beholder a og b lag) 13

14 De politiske utfordringen: Hvorfor ikke bare bestemme at små stillinger i turnus er forbudt, når 80% av uønsket deltid knyttes til disse? Det politiske systemet mangler kompetanse om hva som egentlig skjer, inkl SSB statistikk som skjuler tilstandene i begrepet undersysselsatt Virksomhetene mangler kunnskap om virkemidlene og mot/støtte til å være langsiktig Det blir for fristende på kort sikt å forsette som nå, tilgjengelige vikarer Ingen vil trampe den familiepolitiske normen på tærne, at kvinner først og fremst er mor hele livet Og at det finnes et a og b lag blant kvinner! 14

15 Sammenhengen ønsket - uønsket deltid Du skal ikke ha jobbet lenge i denne sektoren før du begynner å drømme om deltid (sit.). Det meste vi har igjen av ulikestiling ligger begravd i denne erkjennelsen Et samfunn som verken tilrettelegger eller forventer at kvinner skal ha fulltid i turnus Ønsket og ønsket fru Blom: skjuler kvinners privatisering av effektene av tungt arbeid Kvinner ( presses til å tilpasse) tilpasser arbeid etter familie, men også helse (skjult ufør) 15

16 Veien videre, en snudd politisk agenda: Tilrettelegging av samfunnet rundt, hva har de gjort i Finland hvor 90% av kvinnene jobber heltid? Vi må skape et arbeid der heltid, bærer hele livet, i dag er det deltid som bærer? Fokus på heltid, heltid en rettighet, deltid en mulighet? Eller er dette å ride to hester samtidig? Deltid en anakronisme? Holdningsendring hvor naturalisert omsorgsansvar flyttes fra kvinnene til delt foreldreskap i tråd med tidsånden Målet: Turnus uten småstillinger og med retteferdig fordeling, er det mulig å gå utenom dette som et faktum 16