Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Transkript

1 Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler?

2 Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet i den sivile samfunn. Det siste tiåret ser vi også en økende interesse for frivillighetens betydning for og samspill med den kommunale omsorgssektoren.

3 Sentrale dokumenter St. meld 25: Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer. St. meld 47:Samhandlingsreformen: Rett behandling- på rett sted-til rett tid. Medl. St 29: Morgendagens omsorg Innovasjon i omsorg (Hagen utvalget) anbefaler at ideell sektor øker sin andel i omsorgssektoren fra 5% til 25% innen 2025.

4 Frivillighet i Norge Norge har svært høy deltagelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid. Den største innsatsen er innen idrett, kultur og fritid. Mindre frivillighet innen velferd og omsorg Den tradisjonelle frivilligheten har vært utøvd innenfor eller i regi av frivillige organisasjoner

5 Diskrepans mellom ønsket om frivillighet, og utført frivillighet Hva kan forklare den relativt beskjedne forekomsten av frivillig arbeid i omsorgstjenestene? Hvilke forskjeller finnes i forekomst av frivillig arbeid innen omsorg? Hvilke oppgaver og aktiviteter bidrar frivillige med i den kommunale omsorgstjenesten? Hvilke samordning og koordineringsutfordringer beskrives i praksisfeltet?

6 Undersøkelse med midler fra NFR 2014 Litteratursøk og innledende kvalitative intervjuer Questback spørreundersøkelse til vårt panel av omsorgsforskningskommuner samt kommuner med utviklingssenter. Casestudier med dybdeintervjuer av representanter for frivillig organisasjoner og ledere i sykehjem/hjemmetjenesten om konkrete frivillige aktiviteter

7 Questback om forekomst og innhold Frivillighet forekommer i betydelig større grad i institusjon fremfor hjemmetjenestene For samtlige type aktiviteter var den frivillige arbeidsinnsatsen per aktivitet mindre enn ti timer per måned. Forholdsvis beskjeden innsats. Hyppigste aktiviteter er sosiale og kulturelle tilbud til beboere på institusjon (neste slide)

8 Hvilke aktiviteter drives med hjelp av frivillige i omsorgstjenestene? Prosentandel som i løpet av de siste fire ukene har hatt tilbud om følgende aktivitet

9 Hvor fornøyd er respondentene med de frivillige aktivitetene? Kulturelle tiltak på institusjon scorer best der 78% av respondentene svarer «svært godt» For sosiale aktiviteter og besøksordninger svarer 72% «svært godt». Tiltak som scoret mindre godt er følgetjenester, transporttjenester, praktisk hjelp til hjemmeboende

10 Hvilke kriterier er de viktigste for godt samarbeid? Avklart oppgavefordeling Tilgang til frivillige Ildsjeler blant de frivillige Kultur for samarbeid

11 Viktigste barrierer Mangel på frivillige Dårlig informasjonsflyt mellom partene Mangelfull koordinering fra kommunens side - Til sammen peker dette på at SAMARBEID og KOORDINERING er viktige inntak til å forstå hvordan frivillighet fungerer i omsorgstjenestene

12 Case studien: Fokus på koordinering og samarbeid Hvilket samspill beskrives mellom tjenestene og frivilligheten? -Fra gjennomorganisert med faste møte punkter, fastsatt stilling til koordineringsfunksjon, skriftlige avtaler med frivillige, taushetserklæring, oppnevnte kontaktpersoner, månedsoversikter over aktiviteter drevet av frivillige, hyppige møter der frivillighet fremsnakkes til løsere initiativer, ingen øremerkinger av stillinger eller faste planer for frivilligheten, etc

13 Samspill mellom tjenesten og frivilligheten To logikker i dette samspillet: - Frivillig engasjement; filantropi, ønske om å bety noe for andre, ønske om tilknytning til meningsfullt fellesskap, bygge egen kompetanse som f.eks språk eller engasjement for andre, styrke CV, andre motiver, etc - Tjenestene: lovpålagte oppgaver, rutiner for stell og pleie, turnus, faglige fremgangsmåter, oppgaver hviler på vedtak om pleie, ofte tidspress, mange oppgaver, brukere med helsetilstand som kan endres raskt, punktlighet, dokumentasjon.

14 Ansatte - frivillige «Typiske» uavklarte situasjoner: - Hvem tar i mot og føler opp den/de frivillige? - Hvem skal tilrettelegge for den frivillige aktiviteten? Dersom noe oppstår, hvilke rutiner finnes for håndtering av dette? - Hvilke oppgaver skal den frivillige ha? - Når blir innslag fra frivillige merarbeid for ansatte? Og når avhjelper frivillighet oppgavene i omsorgssektoren? - Når den frivillige blir betraktet som «uegnet» Kultur for samarbeid; hvordan bre grunnen for frivillighet? Hvordan motivere ansatte?

15 Pågående analyser Frivillighet knyttet til økt livskvalitet hos tjenestemottagere (som i sosiale og kulturelle aktiviteter) er hyppigst. Færrest samarbeids- og koordineringsutfordringer? Kan samarbeidsutfordringer forklare mindre tilfredshet med følge- og transporttjenester? Koordinering av enkeltstående frivillige vs frivillige som har forankring i organisasjon.

16 Avsluttende betraktninger Frivillighet inn mot hjemmeboende tjenestemottagere hvordan bygge dette i fremtiden? Den «nye» frivilligheten: enkeltstående frivillige, hvordan koordinere og holde på dem? Mer pleietrengende brukere av omsorgstjenestene (demens, følgetjenesten) konsekvenser? For rekruttering i fremtiden: behov for å bygge en ny/nyere kultur for frivillighet? Hvilket ansvar tar det sivile samfunn for omsorgstrengende personer i fremtiden?