MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE 4/16 15/1041 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - OPPFØRING AV VOGNSKJUL/UTHUS GNR. 20 BNR.

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FAST UTVALG FOR PLANSAKER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/16 15/1041 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - OPPFØRING AV VOGNSKJUL/UTHUS GNR. 20 BNR /16 14/787 KLAGE PÅ AVSLAG OM ENDRING AV GITT TLLATELSE - ANNEKS VED HYTTE GNR./BNR. 16/50 I ALVDAL 6/16 16/324 DISPENSASJONSSØKNAD OM BRUKSENDRING - GNR./BNR. 9/112 ALVDAL PINSEMENIGHET 7/16 16/322 DISPENSASJONSSØKNAD - STALL, BOD GBNR 20/212 8/16 15/955 KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Alvdal, den Johnny Hagen /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: H tirsdag 7. juni kl Kammerset V tirsdag 7. juni kl Kammerset AP tirsdag 7. juni kl Kommunestyresalen Krf onsdag 8. juni kl Kammerset SP onsdag 8. juni kl Kommunestyresalen

3 Sak 4/16 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 4/16 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - OPPFØRING AV VOGNSKJUL/UTHUS GNR. 20 BNR. 255 Arkiv: GID 20/255 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/16 Delegert administrasjonen /16 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra gjeldene kommuneplan vedr. oppføring av vognskjul/uthus gnr. 20 bnr. 255, datert , m/tegning av omsøkt bygg/tiltak. 2. Kartutsnitt som viser omsøkt eiendom 3. Høringsuttalelse fra fylkesmannen. Melding om vedtak sendes til Geir Harald Ingvaldsen, Tverrvegen 2, 1920 SØRUMSAND Saksopplysninger: Søknaden gjelder tiltak på fritidseiendommen gnr./bnr. 20/255, beliggende på Moan.. Søkeren ønsker å føre opp vognskjul/uthus. Planstatus Området der eiendommen ligger er omfattet av kommunedelplan for Alvdal tettsted. Arealformålet er LNFR, som er områder der arealbruken skal forbeholdes landbruks-, natur og friluftsinteresser samt reindrift. Dette innebærer at det ikke er tillatt med bygging og deling til annet formål enn stedbunden næring, som er landbruk. Det omsøkte formålet gjelder ikke landbruk, men er et tiltak på eksisterende fritidseiendom i et LNFR-område. For å kunne bygge til annet formål må det være gitt dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplanen. Mottatt søknad gjelder bygging til fritidsformål i et LNFR-område. Søknaden om dispensasjon er sendt til høring hos fylkesmannen. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse datert uttalt at han ikke har noen innvendinger mot at dispensasjon blir gitt. Om søknaden Tiltaket er oppføring av vognskjul/uthus med 2. etasje, totalt 63 m 2 bruksareal (BRA). Første etasje 50 m 2 og andre etasje 13 m 2. Gesimshøyde 3,6 meter og takvinkel er 30 o. Søknaden begrunnes med at søkeren har veterankjøretøy som hobby og har behov for et noe større vognskjul/uthus for å kunne parkere hobbyobjektene innendørs. Han ønsker å kunne bedrive sin hobby når har er på hytta. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 3 av 22

4 Sak 4/16 Omsøkt bygg er planlagt plassert i eiendommens vestre del og vil komme 15 mer fra hyttas yttervegg, på motsatt side av innkjørselen. Det er ikke andre fritidseiendommer i nærheten og det foreligger ingen naboinnsigelser. Om eiendommen Den omsøkte eiendommen, gnr. 20 bnr. 255 i Alvdal, er en bebygd fritidseiendom etablert i Eiendommens totale areal er 962 m 2. Den er i dag bebygd med en fritidsbolig med BRA 68 m 2 og uthus med BRA 19 m 2. Gesimshøyden på fritidsboligen er 3,0 meter målt fra linje for gjennomsnittlig planert terreng på tegning i byggesak fra Takvinkelen er 20 o. Andre planforhold I følge kommunedelplanen for Alvdal tettsted pkt skal tiltak på eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse som i tidligere plan var definert som områder for spredt bebyggelse behandles som dispensasjonssak. Kommunedelplanen gir ingen føringer angående antall bygninger eller størrelse på bygninger på bolig- og fritidseiendommer innen delplanområdet. Kommuneplanen for Alvdal har imidlertid en kommuneplanbestemmelse nr. 8 om eksisterende fritidsbebyggelse i LNFområder. I følge bestemmelsen skal kommuneplan-bestemmelse nr. 5 punkt k), l) og m) gjelde. Disse reglene sier at maksimalt areal bebygd pr tomt er 120 m 2. Videre kan det tillates inntil tre bygninger pr tomt hvorav anneks kan være inntil 15 m 2 og uthus inntil 20 m2. Reglene sier også at tillat gesimshøyde for hovedbygning er 3,3 m og for sidebygning (uthus/anneks) 2,7 meter. Reglene i kommuneplanen er ikke gjeldende i kommunedelplanområdet, men siden delplanen ikke gir noen føringer om bebyggelse vil dispensasjonen også bli vurdert i lys av denne bestemmelsen. Saksvurdering: Eiendommen er bebygd fritidseiendom som ligger for seg selv i et LNF-område. Rådmannen mener at dispensasjon fra landbruksformålet for bygging av uthus på fritidseiendommen neppe vil være til hinder for utøvelse av landbruksdrift på omkringliggende eiendommer. Dispensasjon vil derfor ikke tilsidesette hensynet bak bestemmelsen. Dette taler for dispensasjon Søkeren ønsker å kunne benytte fritidseiendommen sin også i forbindelse med til sin hobby. Dette er neppe spesielt for denne eieren. Dispensasjon vil derfor kunne medføre en viss presedens for etterfølgende saker. Dette taler mot dispensasjon. Eiendommen ligger i et område hvor arealet i kommunedelplanen er avsatt til landbruk. Det vil derfor ikke være påregnelig at området vil bli tatt i bruk til for eksempel fritidsbebyggelse. Derfor vil det neppe bli etablert flere fritidseiendommer i området i overskuelig framtid Fritidseiendommen har allerede ett uthus i dag. Ut fra kommuneplanbestemmelser og praksis anses dette som tilstrekkelig uthuskapasitet på en fritidseiendom. Rådmannen fastholder dette. Med omsøkt tiltak vil totalt bebygd areal på fritidseiendommen overstige den øvre grensen som kommuneplanen fastsetter for bebyggelse på fritidseiendommer. Rådmannen viser til at disse reglene kun kan vurderes som veiledende innenfor kommunedelplan-området. Side 4 av 22

5 Sak 4/16 Det kan, etter rådmannens oppfatning, være rimelig å imøtekomme søkerens ønske om et større uthus ut fra det behovet som søkeren beskriver og ut fra eiendommens beliggenhet. Eiendommen har imidlertid ikke spesielt stort tomteareal og bebyggelsen har relativt lav høyde. Siden omsøkt bygg er vesentlig høgere enn eksisterende bygninger, og har en annen/brattere takvinkel, vil oppføring av bygget kunne bryte med hensynet til et helhetlig uttrykk på eiendommens bebyggelse. Det omsøkte bygget vil kunne bli dominerende på eiendommen. Dette tilsier at det bør stilles vilkår til en eventuell dispensasjon. Et vilkår bør være at byggetiltaket i en eventuell byggesøknad må tilpasses den eksisterende bebyggelsen. Dette kan innebære at dersom gesimshøyden beholdes som på tegningen må takvinkelen reduseres til samme som på fritidsboligen/hytta. Videre bør garasjen ikke tillates bygd med 2. etasje. Rådmannen mener at det er positivt for Alvdal at eiere av fritidseiendommer vil bruke stadig mer tid i Alvdal. Gjennom en dispensasjon kan det legges til rette for det i denne saken. Dispensasjon tilsidesetter ikke hensynet bak arealformålet og fordelene anses som klart større enn eventuelle ulemper. Dette taler for dispensasjon fra LNFR-formålet. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Tiltaket gjelder bebygd fritidseiendom. Tiltaket er et uthus som er langt større enn det som anses å være behovet på en fritidseiendom. Innstilling: 1. Alvdal kommune, fast utvalg for plansaker, gir Ingvaldsen dispensasjon fra arealformålet LNFR i kommunedelplan for Alvdal tettsted for oppføring av vognskjul/uthus på fritidseiendommen gnr./bnr. 20/ Det er et vilkår for dispensasjonen at tiltaket ikke blir benyttet til overnatting. 3. Det er videre et vilkår for dispensasjonen at tiltaket oppføres med inntil 50 m 2 BRA i en etasje og med takvinkel mellom 20 o og 22 o. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynet bak planbestemmelsen og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Side 5 av 22

6 Sak 5/16 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 5/16 KLAGE PÅ AVSLAG OM ENDRING AV GITT TLLATELSE - ANNEKS VED HYTTE GNR./BNR. 16/50 I ALVDAL Arkiv: GID 16/50 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 21/14 Fast utvalg for plansaker /16 Formannskapet /16 Formannskapet /15 Formannskapet /16 Formannskapet /16 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker Vedlegg: 1. Klage på melding om vedtak endring av gitt tillatelse - anneks ved hytte gnr./bnr. 16/50 i Alvdal1, datert Delegert vedtak nr. 6/16 Avslag på søknad om endring av gitt tillatelse, datert Dispensasjon for oppføring av anneks - Særutskrift Fast utvalg for plansaker sak 21/14, vedtak datert Melding om vedtak sendes til Inger Marie og Terje Jenssen, Torget 15, 2080 EIDSVOLL Saksopplysninger: Jenssen klager i skriv datert på delegert vedtak nr. 6/16, datert I vedtaket avslår kommunen søknad om endring av gitt tillatelse til bygging av anneks på fritidseiendom. Annekset er bygd med en annen høyde og utforming enn det som ble omsøkt og tillatt gjennom kommunens dispensasjonsvedtak. Det er denne endringen det nå er søkt tillatelse til og som kommunen ved administrasjonen har avslått. Jensens klage på dette avslaget legges her fram for Fast utvalg for plansaker til behandling. Dersom kommunen fastholder sitt vedtak skal klagen oversendes fylkesmannen til avgjørelse. Gesimshøyde er høyden fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen, opp til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og taktekkingens ytre flate. Høyden beregnes eller måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. (Jfr. Byggteknisk forskrift 6-2 første ledd.) Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 6 av 22

7 Sak 5/16 Om eiendommen Den aktuelle fritidseiendommen har et areal på 3527 m2, og er i dag bebygd med en hovedhytte med BYA ca. 70 m 2 og et uthus med BYA ca. 16 m 2. Det aktuelle annekset er etter dispensasjon tillatt bygd med BYA 30 m 2. Dette gir et totalt bebygd areal på 116 m 2. Historikk i saken framgår av vedlegg 2. Hovedpunkter gjengis her: Arealformålet i området der fritidseiendommen ligger er LNF. Den omsøkte bygningen var større enn det som kommuneplanen tillater i området. Oppføring av bygningen forutsatte derfor dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om størrelse på anneks på fritidseiendom. Fast utvalg for plansaker (FUP) ga den dispensasjon fra kommuneplanen for bygging av anneks større enn arealgrensa i planbestemmelsen. Begrunnelsen bygger på at det var mer hensiktsmessig å sette opp et anneks enn et tilbygg til hytta og at annekset skulle ha lav takhøyde og ikke bli ruvende. Tegning som ble lagt til grunn viste anneks på 30 m 2 med gesimshøyde på 165 cm. Nabo kontaktet kommune vedrørende oppsatt anneks. Naboen mente bygningen som er oppført er høgere enn det hun hadde fått nabovarsel om og den tegningen som lå til grunn for dispensasjon og tillatelse. Kommunen kontaktet tiltakshaver om dette. Tiltakshaver bekrefter at bygget er bygd annerledes enn gitt tillatelse. Tiltakshaver har ikke vært i kontakt eller søkt kommunen om tillatelse til endring av tiltaket undervegs i byggeprosessen. Det er ikke gitt ferdigattest på annekset. Kommunen har varslet tiltakshaver om at tiltaket anses å være ulovlig og at tiltakshaver kan bli nødt til å rette forholdet ved å endre bygningen slik at den blir i tråd med gitt tillatelse. Søker ble samtidig gjort oppmerksom på at dersom et tiltak endres vesentlig underveis i prosessen, skal tiltakshaver fremme søknad om endring, jfr. plan- og bygningsloven 20-1 b. Tiltakshaver har etter at annekset er oppført søkt om endring av gitt tillatelse. Nabovarsel er dokumentert på vanlig måte. Nabo har uttalt seg negativt til søknad om endring av gitt tillatelse. I skrivet klager naboen på at bygningen er høgere enn forutsatt i tillatelsen. Dette påvirker utsikten og andre kvaliteter for naboeiendommen. I tillegg anfører naboen at de ved bebyggelse på sin tomt har forholdt seg til gjeldende regler og bestemmelser for størrelser og høyder på bebyggelsen. Gesimshøyden, som er den eneste fastsatte høydebegrensningen i planen, er 2,4 meter ut fra tiltakshavers tegninger av det oppsatte bygget. Planens grense er 2,7 meter for anneks på inntil 20 m 2. Tegningen som lå til grunn for dispensasjon og tillatelse viste ikke hems. Gesimshøyden er på tegningen oppgitt som 165 cm og mønehøyden 300 cm. Det er de opplysningene som framgår av søknaden og vedlegg til den, som er lagt til grunn for vedtak i saken. Det er også disse opplysningene som er lagt fram i forbindelse med nabovarsel av tiltaket. Det bygget som i dag er blitt bygd beskrives av tiltakshaver å ha BYA på 30 m 2, gesimshøyde 180 cm og mønehøyde 380 cm. Kommunen har i administrativt vedtak nr-, 6/16 avslått søknad om endring av gitt tillatelse, se vedlegg 2. Side 7 av 22

8 Sak 5/16 Om klagen Klager har i skriv datert , vedlegg 1, vist til veiledning gitt muntlig av kommunen. I kontakt med kommunen sier de at det også var snakk om en eventuell hems. Klager skriver at de har oppfattet at tillatelsen ble gitt ut fra skisser og at «vi innenfor kommuneplanens ytterrammer kunne foreta den endringen som ble gjort» Klager erkjenner å ha misforstått de begrensninger som lå i tillatelsen, men «mener dette bør være unnskyldelig når det nå søkes tillatelse til endring i ettertid.» Klagen inneholder videre kommentar til kommunens oppgitte høyder og takvinkler knyttet til måling på tegninger. Klager opplyser om at tomta ble gravd ut med gravemaskin og at annekset ble lagt noe lavere i terrenget enn «om det var blitt bygd direkte på et avrettet nivå.». Klager skriver videre at de har respekt for hvordan naboen oppfatter bygningen, men at naboen på grunn av tidligere høy vegetasjon ikke hadde utsikt i den retningen det nå klages på at bygningen sperrer. Klager hevder at det tillatte bygget også ville ha «tatt sikten over vår eiendom». Klager redegjør så for konsekvensene dersom de må rette bygget slik at det blir i samsvar med gitt tillatelse. Endringen av gesimshøyden vil ikke være mulig uten å rive hele bygget. Bygget må oppføres på nytt med «den begrensede funksjonalitet det da vil få.». En gesimshøyde på 165 cm fra såle vil medføre at vindusløsningen må endres radikalt og vil medføre store kostnader. Også senking av mønehøyde uten å endre gesimshøyden vil bli svært omfattende og kostbar. Endringene vil ut fra klagers mening ikke oppveies av noen påviselige fordeler. Til slutt ber klager om at saken vurderes ut fra at det oppførte bygget ligger «godt innenfor de maksimumsgrenser som gjelder for området,». Videre ut fra at kommunen burde ha gitt tillatelsen en annen utforming og detaljeringsgrad, spesielt med hensyn til kotehøyde for plassering av bygget i terrenget. Saksvurdering Spørsmålet som fast utvalg for plansaker (FUP) skal ta stilling til dreier seg om hvorvidt det kan gis tillatelse til endring av gitt byggetillatelse slik at det nå oppsatte bygget kan bli tillatt i ettertid. I utgangspunktet skal plan- og bygningsloven praktiseres som en ja-lov. Det er imidlertid en forutsetning at de gitte tillatelser følges, og at bygg/tiltak oppføres i tråd med reglene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. I kommunens behandling av dispensasjonssaken vedrørende anneksets grunnflate er det blant annet lagt vekt på det omsøkte byggets høyde. I vurderingen i saken står det blant annet: «I forhold til volum bebygd på tomta vil annekset tilby en minst like god løsning som et eventuelt tilbygg til hytta, da bygningsvolumet blir mer oppbrutt og det blir mindre enheter. Annekset er også relativt lavt og lite ruvende slik det er omsøkt, og forholder seg til angitte bestemmelser for gesims- og mønehøyder.» Klager uttrykker en oppfatning av at tillatelsen i kommunens vedtak var gitt ut fra en skisse som de ikke var direkte bundet av for gjennomføring av bygningen. Rådmannen kan til dels være enig i at ordlyden i dispensasjonsvedtaket kunne vært noe tydeligere. Rådmannen vil imidlertid påpeke at tegningene er levert som vedlegg i en fullstendig søknad om tillatelse til Side 8 av 22

9 Sak 5/16 tiltak, og derfor er de tegningene som ligger til grunn for vedtak og tillatelse. Uansett hvordan tiltakshaver har oppfattet vedtaket, er det de framlagte tegningene som er bestemmende for hva som kan tillates bygd. Det er ikke praksis innen plan- og bygningslovsforvaltningen å gi «åpne» byggetillatelser der tiltak uten videre, etter tiltakshavers ønske, kan endres undervegs når de oppføres. Slik det framgår av særutskriften i sak 21/14, som det også vises til i behandling av endringssøknaden, er det nettopp den lave høyden på bygget som er grunnlaget for å tillate en større flate enn arealgrensen for anneks i kommuneplanbestemmelsen. Endring av høydene vil bryte med de forutsetningene som ligger til grunn for dispensasjonen. Rådmannen kan ha forståelse for at endrede helsemessige forhold kan gi nye behov og ønsker, men vil understreke at dette ikke tilsidesetter en gitt tillatelse. Tiltakshaver er uansett bundet av den gitt tillatelsen og eventuelle endringen skal i utgangspunktet omsøkes undervegs. Selv om det av helsemessige årsaker har vært en utfordring å følge byggeprosjektet er dette et forhold som i plan- og bygningslovens forstand ikke kan tillegges avgjørende vekt. Det oppførte tiltaket ligger i et område med relativt tett bebyggelse av fritidshus. At bygningen skulle bygges med lav gesimshøyde var en av forutsetningene for å gi dispensasjon fra bestemmelsen om størrelse på anneks. Rådmannens konklusjon Rådmannen vil minne om at kommuneplanbestemmelsene om bebyggelse på fritidseiendommer er gitt for å kunne holde bebyggelsen innenfor slike rammer som kommunen ønsker. Reglene skal også bidra til en forutsigbarhet. Rådmannen mener at det vil sette disse hensynene til side dersom det innvilges en endring av et bygg som det i utgangspunktet ikke var lov å oppføre, men som ble tillatt oppført ved dispensasjon fra bestemmelsene. I tillegg kommer at bygget er endret uten nødvendig tillatelse. Tiltakshaver har ikke vært i kontakt med kommunens byggesaksbehandlere etter at tillatelse ble gitt eller undervegs i byggeprosessen. Det er rådmannens oppfatning at det framgår tydelig av vedtaket og av saksbehandlingen i sak 21/14 hva som tillates oppført. Tillatelsen er knyttet til tegninger og planer som er framlagt i forbindelse med søknaden om tiltaket. Det er viktig at kommunen tilstreber likebehandling. Alle eiendommene i et område må forholde seg til de samme bestemmelsene. Kommunen må også se på endringens eventuelle betydning for de allerede bebygde naboeiendommene i området. I slike saker vil derfor også naboers uttalelse måtte vektlegges. Grunnlaget for å gi dispensasjon, og dermed tillate et anneks med større grunnflate enn det bestemmelsen åpner for, var nettopp at bygningen hadde en lav høyde. De omsøkte endringene innebærer vesentlige og omfattende endringer av det tiltaket som det ble gitt dispensasjon for å oppføre. Forutsetningene for den gitte dispensasjonen er dermed brutt. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Det vises til vurdering i FUP sak 21/14. Side 9 av 22

10 Sak 5/16 Innstilling: 1. Alvdal kommune, fast utvalg for plansaker, tar ikke klagen til følge. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-1 og begrunnes med at det ikke kommer fram nye opplysninger i klagen. Klagen og sakens dokumenter oversendes til Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Side 10 av 22

11 Sak 6/16 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 6/16 DISPENSASJONSSØKNAD OM BRUKSENDRING - GNR./BNR. 9/112 ALVDAL PINSEMENIGHET Arkiv: GID 9/122 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Bjørn Magne Brekken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/16 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker. Vedlegg: Vedr. GID 9/122 bruksendring. Søknad om dispensasjon fra R7. Bruksendring, klage. Melding om vedtak sendes til Alvdal Pinsemenighet Plan byggesak geodata med ref. planid Saksopplysninger: Saken omhandler en søknad om dispensasjon (Vedlegg 1) til bruksendring av Skulbakken 2 på Steia fra «311 - kontor- og adm.bygning, rådus» til «679 Annen bygning for religiøse aktiviteter». Bruksendring er søknadspliktig etter plan- og bygningslovens 21-1 d.). Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 11 av 22

12 Sak 6/16 Kart (nord opp) med markering på gjeldene bygg, Skulbakken 2. Pinsemengheten eier søndre del av bygget. Nordre del eies av Elvarhaug A/S og brukes av Sparebanken Hedmark. Det er Alvdal pinsemenighet som søker om dispensasjon (vedlegg 1.). Grunnen til at bruksendringen krever dispensasjon er at reguleringsplanen R7 for Steia sentrum definerer arealet hvor bygget står til forretning/kontor. Utdrag fra reguleringsbestemmelsene «Bebyggelsen skal brukes til forretninger, kontorer, verksteder eller annen servicevirksomhet som ikke medfører ulempe for omgivelsene og som hører hjemme i et sentrumsområde.» Med annen servicevirksomhet menes inntektsbringende næringsaktiviteter som hovedformål. Alvdal pinsemenighet skriver i sitt brev til kommunen: (Se vedlegg 2 for hele brevet.)«huset vil være et Menighetshus/ Kirke, og vi mener at den virksomheten som blir drevet der helt klart er en " annen servicevirksomhet slik det står i reguleringsplanen. Vi er en Pinsemenighet som driver en offentlig virksomhet som er åpen for alle. Vi har vigselsrett og vi forretter også ved begravelser. Ellers har vi undervisning, underholdning, kurs, barnearbeid, speidergruppe, Konfirmantundervisning og vi har rusforebyggende møter med besøk av tidligere rusmisbrukere som advarer mot misbruk av stoff og alkohol. (Noe vi ser både skole og politiet også jobber med) En gruppe alvdøler driver språk kafé i våre lokaler, rettet mot flyktningene for å knytte kontakter, lære dem språket og lette integrering i vårt samfunn. Vi tilbyr også utleie av lokalene til kurs, selskaper, konserter etc. Kirken har også ønske om bruk/leie av våre lokaler til egnet virksomhet. Vi tilbyr utleie av oppvarmet garasje. (Fra høsten 2016). Vi er også delaktige i hjelpearbeid i Kongo og Pakistan med Støtte til opplæring og helsearbeid.» Etter som en dispensasjon bare er av lokal interesse og anses som en kurant sak så er den ikke sendt over til regionale myndigheter på høring. Side 12 av 22

13 Sak 6/16 Det er under utarbeidelse en ny reguleringsplan for Steia, planid, Saksvurdering: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra gjeldende plan kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene med å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Alvdal pinsemenighet oppgir at de vil drive en allsidig virksomhet i sine lokaler. Virksomhetene De angir i sitt brev kan man si ikke skiller seg vesentlig fra hva Steia sentrum ellers kan brukes til, hvor både kirke og kafe er noe av det som finnes. En bruksendring vil skape mer aktivitet i sentrum, noe som man bør ta hensyn til når man vurderer et dispensasjonsvedtak. Ut fra saken opplysninger kan en dispensasjon om bruksendring for bygg fra «311 - kontor- og adm.bygning, rådhus» til «679 Annen bygning for religiøse aktiviteter» innvilges uten at vesentlige hensyn blir tilsidesatt. På grunn av at ny reguleringsplan er under utarbeidelse for Steia, planid, , bør brukenderingen komme med som et innspill til den nye reguleringsplanen. Dette da planen bør være i overenstemmelse med den reelle bruken. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Et vedtak om bruksendring kan ikke si å ha noen konsekvenser for klima eller miljø. Innstilling: 1. Dispensasjon om bruksendring fra bygg fra «311 - kontor- og adm.bygning, rådus» til «679 Annen bygning for religiøse aktiviteter» innvilges. 2. Dispensasjonsvedtaket sendes inn som et innspill til planarbeidet med den nye reguleringsplanen for Steia planid Side 13 av 22

14 Sak 7/16 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 7/16 DISPENSASJONSSØKNAD - STALL, BOD GBNR 20/212 Arkiv: GID 20/212 Arkivsaksnr.: 16/ Saksbehandler: Bjørn Magne Brekken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 7/16 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker Vedlegg: Vedlegg 1 dispensasjonssøknad Vedlegg 2 oversiktskart Vedlegg 3 tegninger Vedlegg 4 situasjonsplan Melding om vedtak sendes til Terje Svanes, Vestsidevegen 592, 2411 Elverum. Saksopplysninger: Terje Svanes søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for Alvdal, til å oppføre et uthus ved sin hytte. Hytta ligger ved Gamle Folldalsvei 97 ved Haustdalen, se vedlegg 2 oversiktskart, og den ligger innenfor LNF hvor bare tiltak i forbindelse med landbruksvirksomhet er tillatt. Det søkes om å få bygget uthus med et bebygd areal på 28 m 2. Hytta har i dag et bebygd areal på 111 m 2. Noe som etter utbygging gir et samlet areal på 139 m 2. I kommuneplanens arealdel står følgende. Det kreves da dispensasjon fra 2 punkter i overnevnte bestemmelser. Uthus har et areal som er større enn 20 m 2, og samlet bebygd areal vil overstige 120 m 2. Terje Svanes skriver i sin søknad om dispensasjon følgende: «Hytta ligger flott til inntil vei som brukes til turvei om sommeren og maskin preparerte løyper om vinteren. Vi føler også at det alltid bør være ryddig og pent rundt vår hytte når det er så mange som går forbi. Vi fyrer hytta med ved, og erfaring fra vår første vinter der oppe, er at det kreves mye ved. Det er mer enn våre boder kan romme. Alternativet er å kjøpe ved lokalt som må fraktes opp med scooter. Dette er ikke noe godt alternativ, da vi selv selger ved fra gården vår i Elverum. Der blir også ekstra mye motorferdsel. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 14 av 22

15 Sak 7/16 Nedenfor hytta ligger det et langt smalt fiskevann. Siden det blåser mye, har vi bestilt en robåt med dobbelt åregang. Den er 6,2m lang, og det hadde vært fint å få den under tak på vinteren. Vårt behov for et uthus er derfor stort. Vår datter har en fiording som hun kunne tenke seg å bruke om sommeren for å kjøre med vogn på de fine veiene som er der. Trenger også sårt et sted å sette ute møbler, grill, ski, kjelker samt ved på vinteren. Håper på en dispensasjon for dette bygget.» Saken er ikke sendt på høring til regionale myndigheter. Saksvurdering: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon fra gjeldende plan kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene med å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det som taler for en dispensasjon. Et nytt uthus vil ikke bety etablering av en annen bruk av eiendommen enn i dag. Det nye uthuset vil harmonere godt med eksisterende hytte. Hus for oppbevaring av ved ol. som søker skriver, vil medføre at det bli lettere å holde hyttetomta ryddig. Det er begrenset med bodplass inne i selve hytta. Det som taler mot en dispensasjon. Med et samlet bebygd areal på 139 m 2, og en grense i plan på 120 m 2. Blir dette 19 m 2 over kommuneplanens grense. Uthuset overstiger grensen på 20 m 2 med 8 m 2. Noe som samlet er problematisk å tillate uten at det ville skape en uheldig presedens for utnyttelse av hyttetomter i LNF områder ellers i kommunen. Spesielt i områder som Haustdalen. Det er vanskelig å se argumenter som er så unike at andre kan påberope seg å bebygge sin eiendom med over 120 m 2. Ut fra sakens opplysninger og faren for presedens så vurderer rådmannen det dit hen at søknad om dispensasjon til å oppføre et uthus på 28 m 2, avslås. Dersom fast utvalg for plansaker går mot rådmannens innstilling om avslag og ønsker å gi dispensasjon, så må det fattes vedtak om å utsette saken og sende dispensasjonssøknaden på høring til regionale myndigheter før den legges fram for ny behandling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Et avslag på søknad vil ikke ha konsekvenser for klima og miljø. Uthus knyttet til fritidsbolig kan anses til ikke å ha noen påvirkning på klima og miljø. Innstilling: Søknad om dispensasjon til å sette opp uthus på eiendommen gnr/bnr 20/212 med et bebygd areal på 28 m 2 avslås med hjemmel i kommuneplanens arealdel Side 15 av 22

16 Sak 8/16 Møtebok for Fast utvalg for plansaker Sak 8/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI UTLEGGELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 17/15 Fast utvalg for plansaker /15 Fast utvalg for plansaker /16 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Utkast til Kommunal Planstrategi , datert Vedlegg 1: Oversikt over gjeldende planer, datert Vedlegg 2: Utfordringsdokument, datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Sametinget, datert Melding om vedtak sendes ut fra saksbehandler: Nabokommuner, statlige og fylkeskommunale organ. Saksopplysninger Formannskapet vedtok i møte oppstart av Kommunal Planstrategi , med organisering der formannskapet utarbeider forslag til strategi i samarbeid med rådmannen etter en angitt framdriftsplan. Hensikten med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å få oversikt over nødvendig planarbeid og prioritering av dette i kommunestyreperioden. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning verken for kommunen selv eller private rettssubjekter. Nabokommuner, statlige og regionale organer ble varslet om oppstarten ved brev av , samtidig som det ble sendt annonsebestilling til Østlendingen Frist merknader til varsel om oppstart var satt til Det ble mottatt fire innspill til varsel om oppstart innen fristen: Fra Hedmark fylkeskommune, datert : - Ønsker ikke å komme med innspill på dette tidspunktet, men kommer tilbake senere i prosessen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Fast utvalg for plansaker Side 16 av 22

17 Sak 8/16 - Minner om muligheten til å benytte planforum for å innhente synspunkter fra statlige og regionale organer underveis i prosessen. - Oppfordrer til å delta på fagsamling om kommunal planstrategi i 10.februar 16. Fra Statens vegvesen datert, : - Viktig at kommunen vektlegger de nasjonale forventingene om fortetting og transformasjon av sentrum og rundt kollektivknutepunktene i kommunal planlegging, sammen med at areal- og transportplanlegging samordnes slik at behovet for transport reduseres og grunnlag for klima- og miljøvennlige transportsystemer styrkes. Planlegging av gang og sykkelveg har høy viktighet. - Signaliserer allerede nå skepsis til signaler om å åpne for detaljvarehandel på Steimosletta, fordi det vil føre til økt sammenblanding av lokaltrafikk og fjerntrafikk som vil være uheldig for trafikksikkerheten og framkommeligheten på Rv. 3. Økt bilbruk vil være i strid med de nasjonale forventingene. - Viser til regional samferdselsplan hvor det er pekt på utfordringer, målsettinger, og lagt strategier for samferdselen i Hedmark. - Oppfordrer kommunen til å ta uformell kontakt i neste fase med planstrategien. - Forbeholder seg retten til å komme med ytterligere synspunkter når planstrategien legges ut til offentlig høring. Fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert : - Opplyser om at i de nye nasjonale forventingene er satt ekstra fokus på at behovet for og tilgangen på byggeråstoffer bør ses i en regional sammenheng. Som påpekt har kommunen allerede gjort et solid arbeid på dette, men det er viktig at vurderinger av hovet og tilgang på ressurser oppdateres. - Dersom kommunen velger å revideres kommuneplanen, anbefales det at status for byggeråstoffer i kommunen også oppdateres, samtidig som de oppfordrer å se på behovet og tilgang til byggeråstoffer på tvers av kommunegrensene. Fra Sametinget, datert Har ingen merknader til oppstart av det varslede planarbeidet. Planprosessen: For å få en best mulig koordinering av planprosessen ble det opprettet en koordineringsgruppe bestående av ordfører, varaordfører, rådmann, assisterende rådmann og plansjef. Hensikten var å få til en aktiv prosess med involvering både politisk og administrativt. I første møtet i koordineringsgruppa ble lagt vekt på forståelsen av planarbeid, og det ble drøftet sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel, som øverste styringsverktøy, ulike satsningsområder i denne og sammenhengen med andre planer og ned til konkrete tiltak. De ble presentert tidligere erfaringer med bruken av planstrategier, og at det er viktig å prioritere de politiske satsningsområdene som er ønsket for perioden. Hensikten med planstrategien er å sørge for tilstrekkelig planverk for å styre, lede, gjennomføre og følge opp tjenesteproduksjonen innenfor lovens rammer og å vurdere det som er Alvdalsamfunnets utfordringer, og ha et til tilstrekkelig godt planverk for å møte disse utfordringene. Koordineringsgruppa syntes at det var viktig å koble på kommunestyret og starte prosessen. Den ble det samme gjennomgått med kommunestyret. Side 17 av 22

18 Sak 8/16 I koordineringsgruppa ble det lagt vekt på utfordringsdokumentet. Utfordringsdokumentet fra forrige planperiode ble evaluert, om dette er sammenfallende med dagens utfordringer, eller om vi ser nye utfordringer som bør vektlegges. Samt pekt på overordnede endringer som bør inn. Det ble det konkret definert hva planstrategien skal inneholde; Oversikt over gjeldende planer. Oversikt over kommunens utfordringer (Utfordringsdokumentet). Bestemme hva som skal utarbeides/gjennomføres først og sist i perioden (Planstrategien). I koordineringsgruppa den ble det lagt mer vekt på hva vi allerede har av gjeldene planer, og at vi må ta stilling til hvilke av disse vi skal beholde, revidere, nyprodusere eller sannere. Det ble gjennomgått forslag til disposisjon for nye planer, prinsipper for å beholde, revidere, sannere og grunnlag for å utarbeide nye planer. Den ble utfordringsdokumentet gjennomgått med formannskapet. Hovedvekten av møtet ble brukt til å gjennomgå nytt utkast til utfordringsdokument, som i hovedtrekk er revidert med hensyn til nye nasjonale føringer for kommunal planlegging, ny regional planstrategi, kommunereformen, folkehelse, samt at ny utredning fra Østlandsforskning omkring vekst og utvikling av regionsenteret og samferdsel og transportanalyse ble lagt til grunn. Det ble også gitt noen tilbakemeldinger direkte i møtet, da utkast til utfordringsdokument var sendt ut i forkant. Disse merknadene ble innarbeidet og tatt med videre til kommunestyret den og der det ble gitt frist fram til for å komme med konkrete innspill til utfordringsdokumentet. I administrativ ledergruppe ble det gjennomgått sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel, som øverste styringsverktøy, ulike satsningsområder i denne og sammenhengen med andre planer og ned til konkrete tiltak. Her ble det lagt mer vekt på hva vi allerede har av gjeldene planer, og at vi må ta stilling til hvilke av disse vi skal beholde, revidere, nyprodusere eller sannere. Det ble gjennomgått forslag til disposisjon for nye planer, prinsipper for å beholde, revidere, sannere. Formannskapet fikk i møte en gjennomgang av de planene som allerede er igangsatt, samtidig som det ble orientert om evalueringen av tidligere planstrategi og planbehovet. Det ble pekt på sammenhengen mellom kommuneplanens satsningsområder og forsalg til nye planer. I administrativ ledergruppe ble utkastet til planstrategi drøftet og det kom innspill på planer som bør prioriteres. Innspillene svarer i stor grad på de angitte utfordringene i utfordringsdokumentet og er derfor innarbeidet i selve forslaget til kommunal planstrategi Utkastet fremmes nå for politisk behandling. Høringsperioden er på minimum 30 dager. Saksvurdering Planprosessen Hedmark fylkeskommune hadde temamøte om kommunal planstrategi i næringshagen på Tynset. Her var både administrasjon og politikere fra hele regionen invitert til å Side 18 av 22

19 Sak 8/16 drøfte ulike muligheter og utfordringer i planstrategiarbeidet. Fra Alvdal kommune møtte både ordfører, assisterende rådmann og plansjef. Alvdal kommune ønsker å imøtekomme regionale myndigheter med en drøfting i Planforum (drøftingsorgan for fylkeskommunale og regionale myndigheter) i høringsperioden. Imidlertid er dette praktisk vanskelig å få, da neste møte i Planforum er Behovet for en drøfting vil også være avhengig av de uttalelsene som kommer i løpet av høringsperioden. Det kan derfor være et like stort behov for en drøfting etter høringsperioden, når kommunen skal ta stilling til de ulike merknadene som er framkommet i høringsperioden. Utfordringsdokumentet: Hensikten med utfordringsdokumentet er å avdekke hovedtrender for utviklingen i Alvdal. Det er derfor ikke lagt vesentlig vekt på å oppdatere de nyeste kosta-tallene og resultater omkring målinger som kommunebarometer. Alvdal kommune har generelt skåret høyt på disse vurderingene over tid, og ble faktisk nummer 1 på årets kommunebarometer. Utfordringsdokumentet viser at det over tid er liten variasjon, og at det er noen sterke trender som viktige å ta på alvor som befolkningsutvikling og å skape utviklingsmuligheter for næringslivet. Samtidig ser vi at Alvdalsamfunnet på linje med andre står over utfordringer framover med hensyn til å få tilgang til tilstrekkelig kompetanse og møte nye økonomiske utfordringer, samtidig som vi ennå ikke vet konsekvensene av kommunereformen. Dersom det blir vesentlige endringer som en følge av kommunereformen, vil det være nødvendig å revidere planstrategien med helt nye forutsetninger. Vurdering av kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er kommunens øverste styringsverktøy. Denne viser hva som skal ligge i satsningsområdet for nye planer i planstrategien. Det må være en tydelig sammenheng mellom utfordringsdokumentet, kommuneplanens samfunnsdel, og planstrategien. Dette er helt avgjørende for at både politikere og administrasjon skal gå i en felles retning. Dersom man får til dette, blir planstrategien en omforent arbeidsplan over hva som er viktigst å ta først, og hva som kan vente. Bildet 1: Viser at det bør være en sammenheng «råd tråd» fra utfordringsdokumentet og gjennom kommuneplanens samfunnsdel til den kommunale planstrategien. I plan- og bygningslovens er det angitt at det skal tas stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Det skal også vurderes om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves, jf. plan- og bygningslovens Side 19 av 22

20 Sak 8/16 Som det framkommer av utfordringsdokumentet, har Alvdal kommune noen utfordringer i form av det å være samlet og målrettet. Dette gjenspeiles gjennom kommuneplanens samfunnsdel som har mange delmål som ikke er prioritert. Den viser heller ikke hvilke overordnede strategier kommunen er enige om. Alle tiltakene blir da like viktige. Det er derfor en utfordring å finne ut hva som er de konkrete satsningsområdene for denne planperioden. Samfunnsdelen skal i utgangspunktet si noe om langsiktige mål og strategier for kommunen som organisasjon og som lokalsamfunn. Planen vil kunne si noe om hva og hvordan vi ønsker og tror at lokalsamfunnet vårt skal utvikle seg i tiden fremover og ikke minst hva vi tror vil være våre utfordringer de neste 12 årene. I Alvdal er det fortsatt debatt omkring utvikling av Steia og Steimosletta. Handelssentrumet Steia ligger plassert mellom riksveg 3 og jernbanen, og er i så måte presset av regionale myndigheter for videre utvikling. Dette er tydeliggjort gjennom reguleringsplanen for Steia med omkringliggende areal, hvor det er innsigelse fra Jernbaneverket, og klare krav til nye byggegrenser for eksisterende bebyggelse. Det samme gjelder innspill til varsel om oppstart av planstrategien fra Statens vegvesen, hvor det signaliserer at det ikke er ønskelig å legge opp til en detaljvarehandel på Steimosletta som genererer mer lokal trafikk ut på riksveg 3. Det er vedtatt å samlokalisere Steigenskole og Plassen skole i en ny skole på Sørhusjordet. Dette betyr forholdsvis store strukturendringer for Alvdalssamfunnet, og dette til sammen gir store utfordringer for videre utvikling av Alvdal som tettsted. For å løfte debatten omkring utvikling av Alvdalssamfunnet i sin helhet, mener rådmannen det er viktig å få løftet opp denne i en mer prinsipiell diskusjon. Ved å løfte debatten om videre utvikling av Alvdal, vil det kunne avklares mer overordnede rammer som vil gi føringer for en videre arealutnyttelse, og vil gjøre dette arbeidet enklere. Rådmannen anbefaler derfor oppstart av revisjon av samfunnsdelen så snart som mulig, før det evt. igangsettes revisjon av kommuneplanens arealdel eller andre kommunedelplaner. Første steg i for revisjon av samfunnsdelen vil være å utarbeide et planprogram som beskriver hvordan kommunen har tenkt å gjennomføre prosessen og hva som skal avklares. Dette planprogrammet skal legges ut til offentlig ettersyn slik at alle har mulighet til å kommentere dette før det behandles og vedtas av kommunestyret. For å lage en god samfunnsplan er det viktig å få medvirkning. Her vil det være nyttig å få til et samspill som engasjere ulike grupper og deler av kommunen i videre arbeid. Bildet viser oversikt over rekkefølgen videre. Side 20 av 22

21 Sak 8/16 Når ny samfunnsdel er vedtatt, vil dette være grunnlag for å vurdere om strategiene i arealdelen eller kommunedelplaner også bør revideres. Kommunens strategiske planer Det er ønskelig at kommunen følger opp kommuneplanens samfunnsdel om noen strategiske planer, med perspektiv på 4-20 år. Disse planene bør ha hovedfokus på strategi og bygges opp etter samme mal med en kort bakgrunn, klare målsettinger, beskrivelse av strategien(e) for å nå målet/ene. En beskrivelse av hvordan strategiene er tenkt gjennomført og organisering av arbeidet, sammen med en finansieringsplan. Videre bør det også beskrives på hvilken måte den strategiske planen samsvarer med overordnede føringer. Tiltakene i den strategiske planen må få plass inn i handlingsplan og økonomiplanen som har et fireårs perspektiv, og arbeidsmålene må inn i årsbudsjettet. De strategiske planene bør fungere som styringsverktøy innenfor utvalgte områder med særlige utfordringer i årene som kommer, som et supplerende tillegg til kommuneplanens samfunnsdel. På denne måten vil Alvdal kommune bli bedre til å møte framtidens utfordringer, og lettere kunne omstille seg. De strategiske planene bør under utarbeidelsen ha fokus på medvirkning, både fra brukergrupper og politikere for å sikre forankring og gjennomføring. Utarbeidelsen av en strategisk plan bør organiseres som et eget prosjekt, med en klar start på planarbeidet og et endelig sluttprodukt som skal følges opp gjennom handlings- og økonomiplan som beskrevet. På denne måten vil Alvdal få en god struktur og bli samlet omkring felles satsningsområder og framtidige omstillinger. Strategisk plan for Rekruttering og kompetanseutvikling Kommunene opplever økte krav om kvalitet, service og effektivitet. Dette krever tydelig fokus på utvikling av de tilsattes kompetanse. Som det framgår at utfordringsdokumentet er det på utfordringer når det gjelder rekruttering til arbeid i kommunesektoren, dette gjelder særlig personell til pleie- og omsorgsoppgaver i kommunene. Systematisk arbeid med rekruttering blir derfor svært viktig. Alvdal kommune har ingen plan for rekruttering og kompetanseutvikling. En slik plan er et viktig styringsdokument for å sikre en framtidsrettet og planmessig utvikling av personalet ut fra kommunens oppgaver og mål. Strategisk plan for Helse og omsorg Enhet for pleie, rehabilitering og omsorg har jobbet med en overordnet plan for Helse og omsorg siden Denne inneholder en solid kartlegging over dagens utfordringer og peker på hovedutfordringer framover. Hensikten med planen er også å si noe om mål og utviklingsretning for tjenesten. Det foreligger et foreløpig planutkast. Det vil styrke planen om det foreligger en mer tydelig overordnet strategisk tenking, både rundt selve tjenestetilbudet og utviklingsretning. Det som pekes på som en hovedutfordring - tilstrekkelig kompetanse, bør kunne dekkes av strategisk plan for Rekruttering og kompetanseutvikling. Strategisk plan for Oppvekst Det er vedtatt ny skolestruktur i Alvdal og prosjektering av ny skole er godt i gang. Det vil derfor være behov for å revidere Strategisk plan for Oppvekst. Både barnehage og kultur har allerede signalisert at de ønsker mer medvirkning inn i denne planen. Skole har også ansvaret for flyktningetjenesten. Innenfor skole er det også utfordrende å få tak i riktig kompetanse. Side 21 av 22

22 Sak 8/16 Strategisk plan for Næringsutvikling Alvdal kommune har ikke tidligere utarbeidet en egen strategisk plan for næringsutvikling. Regionrådet er i ferd med å revidere strategisk næringsplan for regionen. Det bør vurderes hvorvidt Alvdal kommune trenger en egen næringsplan eller om regionens næringsplan bør gjøres så detaljert at den kan være dekkende for den enkelte kommune. Hensikten med revisjonen er å få satt tilstrekkelig fokus på næringsutvikling slik at etablerte bedrifter sikrer sitt grunnlag, samt være framtidsrettet og sikre ny-etablere og nye arbeidsplasser til kommunen. Utleggelse av evt. nye næringsområder blir som et ledd i revisjon av arealdelen til kommuneplanen, ut fra de rammer som framkommer under arbeidet med strategisk plan for næringsutvikling. Oppsummering: Det viktig å prioritere planarbeid som gjør oss i stand til å tilpasse kommunens tjenester til etterspørsel, behov og tilgengelig økonomi. Det vil være en hovedsatsning for kommunen å utarbeide en ny samfunnsdel som løfter debatten om utvikling av Alvdalssamfunnet og kommunale tjenester. På denne måten vil kommunen være bedre rustet til å møte dagens og morgendagens utfordringer både innenfor Helse og omsorg, Oppvekst, Næringsutvikling, og Andre tjenester. På denne måten vil Kommuneplanens Samfunnsdel fungere som et reelt styringsverktøy for videre prioriteringer. Prosessen med utarbeidelsen vil bidra til forventlingsavklaringer mellom politikere, administrasjon og befolkningen omkring utviklingsretning, omfang og tilgang til tjenester. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen innvirkninger for klima og miljø. Innstilling: Formannskapet vedtar å sende forslag til Kommunal Planstrategi på høring til nabokommuner, fylkeskommunale og regionale myndigheter og legge den ut til offentlig ettersyn i minimum 30 dager, jf. plan- og bygningslovens Side 22 av 22