ffill WAHL-LARSEN ADVOKATFIRMA

Transkript

1 ffill WAHL-LARSEN ADVOKATFIRMA 13/k.29 VERRAN KOMMUNE LIAVEGEN MALM Att: Vår ref.: Deres ref.: Ansvarlig advokat: E-post: Sted/ Dato: øyvind Kraft oyvind.kraft@wla.no Oslo, 4. mai 2015 KLAGEFRA KATHRINEHAUGSETHOG MICHAEL HUMMEL (EIEREAV EIENDOMMEN GNR. 12 BNR. 1), OG URSULAOG KARLHEINZ KREYENBERG OVER KOMMUNESTYRETSVEDTAKAV OM REGULERLINGSPLAN FOR FYLKESVEI720 LANGSBEITSTADSUNDET I. INNLEDNING Vi representerer eierne av eiendommen gnr. 12 bnr. 1, Saugestad gård, i Verran kommune, Kathrine Haugseth og Michael Hummel, i det etterfølgende samlet betegnet "Grunneier", som blir berørt av vedtaket om reguleringsplan for FV 720 Strømnes Malm, langs med Beitstadsundet. Vi representerer videre Ursula og Karl Heinz Kreyenberg, Osterstr. 8, Miinsterdorf, Tyskland, som er eiere av eiendommen gnr. 12 bnr. 5. Når det gjelder klagen fra Kreyenberg gjelder den at det ikke er innregulert støyskjerm og innsynsskjerm mellom bolighuset og veien. Huset ligger lavere enn veien som kommer nært inntil. Det blir derfor ikke akseptable boforhold uten støyskjerm. Det påklages at det ikke er innregulert støyskjerm med nødvendig høyde for å hindre innsyn og støy. Nedenfor behandles klagen fra Haugseth og Hummel, men anførselen om manglende gjøres også gjeldende for Kreyenberg. saksbehandling Nærværende klage avgis for øvrig på vegne av Haugseth og Hummel. Ved telefonsamtale med Verran kommune ble klagefristen satt til 4. mai Vi viser for øvrig til vår høringsuttalelse til reguleringsplanen på vegne av Grunneier Grunneier anfører prinsipalt at den kommunale saksbehandlingen før vedtaket ble fattet verken har vært i samsvar med saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven eller forvaltningsloven, og at dette etter all sannsynlighet har hatt innvirkning på vedtaket. Det Wahl-Larsen Advokatfirma AS Fr. Nansens pl. 5 Org. nr.: Bank: Nordea Bank Norge ASA SWIFT: NDEANOKK 0160 Oslo E-post: firmapost@wla.no Bankkonto: IBAN: N Telefon: Klient kto. :

2 kreves derfor prinsipalt at vedtaket om reguleringsplan oppheves som ugyldig. Dette forholdet behandles under pkt. Il nedenfor. Nedenfor under pkt. III redegjør vi deretter mer generelt om Saugestad gård og de virkningene reguleringsplanen og veien vil få for den. Dette er viktige bakgrunnsopplysninger for behandlingen av de konkrete klagepunktene, fordi det fremgår at eiendommen blir sterkt negativ berørt fordi det i det hele tatt kommer en ny, stor og trafikkert vei over den. Da er det desto viktigere at skadevirkningene minimaliseres så mye som mulig, slik Grunneier har krevd, og slik at landbruksvirksomheten og den øvrige igangværende og planlagte virksomheten på gården kan opprettholde i størst mulig grad. Under pkt. IV behandler og begrunner vi de konkrete klagepunktene. Dette er imidlertid umulig å få gjort på en fyldestgjørende måte, i og med at det ikke fremgår av saksframlegget hvordan kommunen har vurdert anførslene fra Grunneier i høringsuttalelsen, og hensynene til eiendommen og gårdsdriften, opp mot kommentarene fra Statens Vegvesen. Det fremgår at kommunen fullt ut har lagt kommentarene fra Statens Vegvesen til grunn for sitt vedtak, uten noen vurdering. Vi må derfor komme tilbake med nærmere begrunnelse for klagen når vi har blitt gjort kjent med kommunens vurderinger og begrunnelse for ikke å hensynta anførslene fra Grunneier i reguleringsplanvedtaket. Il. REGULERINGSPLANVEDTAKETKREVESOPPHEVET PGA. MANGELFULL SAKSBEHANDLING Det fremgår av plan- og bygningslovens 1-9 at forvaltningsloven gjelder for saken, med de særlige bestemmelser som er gitt i plan- og bygningsloven. Vedtak om reguleringsplan er enkeltvedtak etter fvl. 2. I saksframlegget fra kommunen er kravene fra Grunneier kortfattet referert med fet skrift, men uten at begrunnelsen for kravene i høringsuttalelsen av er gjengitt. Deretter er Statens vegvesens bemerkninger inntatt i saksframlegget med kursiv. I hht. pbl skal det fremgå av saksframlegget hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert av kommunen, og hvilken betydning disse er tillagt. I nærværende sak er det imidlertid overhodet ikke gjort noen vurderinger av kommunen, og det fremgår da naturlig nok ikke av saksframlegget hvilken betydning uttalelsene fra Grunneier har fått. Dette er en saksbehandlingsfeil. Det er videre en saksbehandlingsfeil at det ikke fremkommer noe om bomplassering som var et tema mellom Grunneier og representanter fra kommunen i mars Plassering av bom er av svært stor betydning for Grunneier blant annet av hensyn til drift av gårdsbutikk, og fordi Grunneier vil satse på handlende fra områder utenfor der hvor bommen vil bli plassert. 2

3 Bompenger vil føre til at folk unngår å passere bommen for å spare bompenger, noe som derved vil gi mindre inntekter for gårdsbutikken. Vi viser også til forvaltningslovens 17, hvorav følger at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, og 24 hvorav følger at enkeltvedtak skal grunngis. I hht. 25 skal begrunnelsen inneholde de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningens skjønn, og de faktiske forhold som vedtaket bygger på skal nevnes. I denne saken fremgår det av saksframlegget at det er Statens vegvesen (SVV) som alene har behandlet de innkomne høringsuttalelsene. Vegvesenet gir sine kommentarer til bemerkningene i høringsuttalelsen, men kommunen har ikke foretatt noen etterfølgende vurdering av om det er Grunneiers eller SVVs standpunkter som skal tilleggs størst vekt, og dermed inngå i reguleringsplanen. Kommunen har m.a.o. ikke selv foretatt noen selvstendig vurdering hvor Grunneiers anførsler i høringsuttalelsen er vurdert opp mot uttalelsen til Statens Vegvesen. Dette er en så alvorlig saksbehandlingsfeil at det kreves at reguleringsplanvedtaket må anses ugyldig og dermed oppheves. III. GENERELTOM SAUGESTADGÅRD OG DE VIRKNINGENE DET VIL FÅ VED AT DET ANLEGGESNY FV. 720 LANGS BEITSTADSUNDET Kommunedelsplan for fv 720 ble vedtatt i kommunestyret I den forbindelse avga Haugseth og Hummel høringsuttalelse hvor de protesterte mot at det blir anlagt ny fv 720 langs Beitstadsundet og som rammer deres eiendom meget sterkt, og vi viser til de bemerkningene de fremkom med i den forbindelse. Dagens kommunale vei fra Malm til Strømnes er en gruslagt og idyllisk blindvei. Den brukes først og fremst av dem som bor langs veien og av folk som skal på tur langs fjorden. Området veien går gjennom er et usjenert og rolig rekreasjonsområde, med en unik sjarmerende utsikt og beliggenhet, og med et mangfold av dyr og planter. Motorferdselen er beskjeden, og jo lenger ut en kommer mot Strømnes, jo mindre blir den. Etter Saugestad gård ligger det bare to andre boliger mot slutten av veien. Stort sett er det bare biltrafikk fra de som bor langs veien, og besøkende til dem. Ellers er det mye folk til fots, joggere, sportsfiskere, bærplukkere og naturvenner, og en del turister som kommer i forbindelse med leie av etablerte hytter på gården. Hvert år kommer det også jegere som leier jaktterreng og hytte om høsten. Saugestad gård er en aktiv landbrukseiendom, med kjøttproduksjon, ammekyr, dyrka mark og sauedrift. For å styrke næringsgrunnlaget drives utleie av to etablerte hytter med tilbud 3

4

5 111L næringsgrunnlaget til en familie på minst 4 personer, og kan heller ikke utvides. Eventuell bomstasjon på den aktuelle strekningen vil ødelegge attraktiviteten ytterligere. Den nye veien vil også legge beslag på arealer som er viktige i forhold til friluftslivet. En ny vei vil også i stor grad ødelegge mulighetene for utleie til jaktselskaper, både pga. den korte avstanden fra hyttene til den nye veien og pga. støy fra veien og ødeleggelse av den idyllen som hersker i dag. I tillegg må det regnes med viltpåkjørsler, som igjen vil gå ut over den lokale viltbestanden. Det samme vil gjelde for fisketurister, og generelt alt rundt utleie av hytter og lignende. Tap av opplevelseskvaliteten, ikke bare for gårdens beboere men også for lokalbefolkningen som nytter rekreasjonsområdet, kan ikke tallfestes eller erstattes med penger. Isolert sett vil ødeleggelsen av det opprinnelige kulturlandskapet og de uberørte områdene langs fjorden bli det største tapet for miljøet, dyrelivet, landbruket og den nåværende og fremtidige befolkningen. Vi understreker for ordens skyld at tilgjengeligheten til området er god nok slik den er i dag. Den type turister, jegere og andre som etterspør de kvaliteter og tilbud som gården kan tilby ønsker at området er så lite berørt av tekniske inngrep som mulig. Det er nettopp idyllen, kulturlandskapet og uberørtheten som etterspørres. Når denne forsvinner er det fare for at denne type turister antagelig trekke andre steder. Dette gjelder kanskje spesielt turister fra utlandet, som grunneierne har tenkt å satse på. Vi viser i denne forbindelse også til målsettingene fra kommunedelsplanen, som blant annet er å redusere miljøulemper og forbedre forholdene for myke trafikanter. Anlegg av en helt ny vei langs sjøen vil ikke være i samsvar med disse målsettingene. Sett hen til alle de alvorlige negative virkningene av den nye veien som er nevnt ovenfor, kreves at veien med tilhørende anlegg og arealer i hele sin lengde legges så skånsomt og lavt i terrenget som mulig, og at det tas hensyn til gårdsvirksomheten og gårdens behov i så stor grad som mulig. Det må sikres tilstrekkelig antall krysningsmuligheter for dyr, mennesker og maskiner. Det må videre etableres støyvoller og voller for å begrense innsyn alle steder hvor slike kan bedre forholdene. Videre må sikres grøfter, tilstrekkelig dimensjonerte renner og kulverter langs og under veien mv. Alle private anlegg må opprettholdes eller flyttes på vegvesenets bekostning. Det kreves fartsgrense på maksimalt 60 km/t forbi hyttene og gården, av hensyn til sikkerheten og for å begrense støy. De konkrete klagepunktene fremsettes under pkt. IV nedenfor. 5

6 VUL IV. KONKRETEKLAGEPUNKTERTIL DEN VEDTATTE REGULERINGSPLANEN,SAMT NÆRMERE BEGRUNNELSEFOR KLAGEN i Grunneierens høringsuttalelse av ble det fremmet en rekke krav til avkjørsler, mv. og som vi viser til. Det var også vedlagt tegningene A007, A008, A009 og A0010 hvor kommentarer fra Grunneier også er påført direkte på tegningene. For ordens skyld vedlegges tegningene også denne klagen. Bilag 1: Tegning A007 Bilag 2: Tegning A008 Bilag 3: Tegning A009 Bilag 4: Tegning A010 Vi vedlegger også et kart som viser gårdens arealer. Bilag 5: Utskrift av kart fra Skog og eiendom som viser gnr. 12 bnr. 1 i Verran kommune I og med at det ikke fremgår av saksanlegget om, eller hvordan, kommunen har vurdert anførslene i Grunneiers høringsuttalelse opp mot SVV5 bemerkninger til høringsuttalelsen, ser vi oss nødt til å gjenta det som ble anført i høringsuttalelsen og deretter kommentere uttalelsene fra SVV. Det gjøres nedenfor. Som nent ovenfor er det også umulig å begrunne klagen godt nok, i og med at det ikke fremgår av saksanlegget hvordan kommunen har vurdert anførslene fremsatt av Grunneier i høringsuttalelsen. Ovenfor under pkt. III har vi redegjort for Grunneiers eiendom og de virkningene veien får for den. Ikke noe av dette er vurdert før vedtaket ble fattet. Det er bare SVVs anførsler som er tillagt vekt, uten at det fremgår hvor dette er gjort. 1. Klage vedr. forhold vist på tegning (kart) A007: Det mangler avkjørsel til arealene på nedsiden av veien ved profil Det påklages at slik avkjørsel ikke er tatt inn i planen. Jordstykket mellom profil 1650 og 1780 blir for trangt å kjøre/vende med landbruksmaskiner pga. den nye veien, og må anses som tapt for dyrking. Avkjørsel er allikevel nødvendig fordi dette er i enden av kornåkeren. 6

7 Ved profil 1990 mangler avkjørsel til nedsiden. Dette påklages. Avkjørsel må anlegges sammen med avkjørsel til oversiden fra profil 1950, slik at det blir krysningspunkt. Det er ikke nødvendig med et stort inngrep på nedsiden. Det er bare nødvendig med avkjørsel for traktor og andre landbruksmaskiner. Høydeforskjellen er ikke større enn andre steder. Ny kreves lagt så lavt som mulig i terrenget. I dag er det tre avkjørsler fra den kommunale veien til oversiden av denne mellom profil 1800 og Det er viktig at det opprettholdes tre avkjørsler fordi færre avkjørsler vil medføre mer kjøring over jordene, med mer jordpakking og nedkjørt vegetasjon mv. Planen viser bare en avkjørsel, noe som påklages. Det kreves anlagt tre stykker. Grøfting og drenering langs og under den nye veien må utføres meget nøye, og med tilstrekkelige dimensjoner hvor det tas tilstrekkelig høyde for mer nedbør i fremtiden, og med god sikkerhetsmargin. Vi er fra andre steder kjent med at rør under veier har for små dimensjoner, slik at det blir oppstuvning av vannmasser på oversiden. Til tider kommer det store vannmengder fra åssidene langs hele veien. Trasevalg for bortledning av overflatevann og grunnvann til sjøen må utføres og planlegges sammen med Grunneierne. Dette gjelder langs hele veien (og ikke bare tegning A007). Til ovenstående høringsuttalelse har SVV i saksframlegget gitt uttrykk for at de "kan tillate" avkjørselen i profil 1770 men ikke de øvrige som Grunneier krever. Det påklages at ikke alle avkjørsler nevnt ovenfor er tatt inn i reguleringsplanen, og det kreves at det blir gjort. Begrunnelse fremgår ovenfor. For å kunne utnytte jordbruksarealene på hensiktsmessig måte, og uten unødige kostnader for en virksomhet som allerede er presset økonomisk, er de nevnte avkjørslene helt nødvendige for gårdsdriften. Vi viser til det som er anført ovenfor under pkt. III om gården og virkningen av veien, og det særlige behovet for at ulempene ved veien blir så små som mulig. Avkjørsler vil legge belag på dyrket mark, men ulempene ved dette oppveies ved at det blir mindre kjøring over dyrkamarka når det blir flere avkjørsler (unngår pakket jord og nedkjøring av avling). Vi registrerer at overvann og drenering vil bli planlagt i byggeplanen, og forutsetter at dette gjøres slik at eiendommen ikke blir påført ulemper av noen art ved at det blir problemer med overvann eller gammel eller ny drenering. 7

8 Klage knyttet til forhold på tegning A008: Foringsplassen på nedsiden av den kommunale veien (fra profil 2560 og vestover) er av vesentlig betydning for husdyr og driving av dyr fra og til beite. Pga. den nye veien må det opparbeides en ny korridor på nedsiden av den kommunale veien mot vest til krøtterundergangen ved profil Dette kravet ble fremmet i høringsuttalelsen men er ikke etterkommet, og uten at det er gitt noen begrunnelse. Det påklages at det ikke er avsatt noen korridor som nevnt, og med samme begrunnelse som i høringsuttalelsen. I høringsuttalelsen ble fremsatt krav om at den kommunale veien må opprettholdes på samme linje (blir til driftsvei mot vest) og skråningens bredde fra ny vei mellom profil 2550 til 2780 må derfor reduseres. Veien må allikevel legges så langt ned i terrenget som mulig for å redusere tap av jord på nedsiden. Dette oppnås ved å legge en 2 eller 3 meter høy steinkant/mur blant annet langs veien og deretter fortsettelse med skråningen. Først da vil det bli mulig med beitedrift i anleggsperioden og etter ferdigstillelse. Jordarealer på nedsiden av ny vei mellom profil 2490 og 2550 og skogareal, ca. 1,5 daa må anses som tapt som kjørbart landbruksareal fordi det blir for smalt. Det må etableres en undergang for husdyr også ved profil 2540, slik at man kan ha ungokser adskilt fra annet storfe i beitesesongen, slik det er mulig i dag. Ovenstående krav ble fremmet i høringsuttalelsen, men er ikke tatt hensyn til i vedtaket. Det påklages at Grunneiers krav ikke er tatt inn i planen, og med den samme begrunnelse som i høringsuttalelsen. Det er ikke begrunnet i saksframlegget hvorfor Grunneiers krav ikke er oppfylt i reguleringsplanen. Klage knyttet til forhold på tegning A009: Det kreves at anleggs- og driftsområdet (MA) mellom gården og profil 2900 ikke benyttes som anleggsområde, fordi arealet er helt avgjørende for beitedriften. Tilsvarende gjelder for korridoren på nedsiden av veien. SVV anfører at området kan reduseres. Det påklages at det ikke er helt fjernet, jf. begrunnelsen knyttet til gårdens behov ovenfor. I dag er det avkjørsel ved profil Det kreves avkjørsel til nedsiden ved profil Uten slik avkjørsel vil det være 350 meter til neste og eneste avkjørsel, noe som vil være uakseptabelt ab hensyn til gårdsdriften. Det vil for øvrig også være gunstig for veien at det ikke blir lang kjøring med landbruksmaskiner på den. SVV anfører at dette ikke er aktuelt pga. stigningsforholdene og bruk av dyrkamark. Det er imidlertid Grunneier selv som best 8

9