Verran kommune. Saksframlegg. Klager på vedtatt reguleringsplan Fv. 17/720. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Alf Petter Reitan, Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Klager på vedtatt reguleringsplan Fv. 17/720 Vedlegg: 1 Klage fra Kjellaug og Ole Erik Malmo 2 Klage fra Kathrine Haugseth og Michael Hummel, eiere av 12/1, og Ursula og Karl Heinz Kreyenberg over kommunestyrets vedtak av Vedlegg til klage fra Haugseth/Hummel - bilag Orientering til parter vedr. klagebehandling. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sitt møte gangs behandling av reguleringsplan Fv.17/720. Ved klagefristens utløp foreligger tre klager på reguleringsvedtaket vedrørende 3 eiendommer. Disse vedlegges i fullversjon. Alle klagene er kommet inn innenfor klagefristen, og blir å behandle. Klage over reguleringsvedtak Departementets vedtak i reguleringssaker kan ikke påklages. Kommunestyrets endelige vedtak i reguleringssaker kan etter denne lovs 15 påklages til departementet. Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Klagen forelegges det faste utvalget for plansaker som - hvis det finner grunn til å ta klagen til følge - legger saken fram for kommunestyret med forslag til endring av vedtaket, og ellers gir uttalelse og sender saken gjennom fylkesmannen til departementet.

2 Klage på reguleringsvedtak fra Ole Erik Malmo, Øver-Holmvika Klager fremhever bl. a.: Klager bl.a på at veg østover må ha samme standard som dagens veg. Fordyrende transport til og fra gården samt økte kostnader på vedlikehold, brøyting o.l grunnet lengre gårdsveg/avlingsveg. Vurdering: Ole Erik Malmos klage: Kommunen vektlegger det som er fremkommet etter befaringer med Statens vegvesen og grunneier. Med gårdsvegen østover og i tilknytning til gang og sykkelveg vil dette føre til blanding av myke og harde trafikanter. Dette synes reguleringsmyndigheten og vegvesenet er uheldig. Med en oppgradering av nevnte vegstrekning til permanent gårdsveg som ønsket ser man en fare for at vegen blir benyttet som omkjøringsveg for å unndra bompenger, noe som igjen vil gi en vesentlig høyere trafikkbelastning på strekningen som blir klassifisert som ny gang og sykkelveg. Vegvesenet har også kalkulert/beregnet grunneiers ønske om veg østover. En slik ønsket utbedring av denne vegen vil medføre en merkostnad på ca. 1,1 millioner. Veg østover har vært til grundig vurdering, dette også tidligere i forbindelse med kommunedelplanen. Traktorveg kontra bilveg vil som ovennevnt vil gi en økt kostnad. I merkostnaden er det gjort fratrekk for veg vestover. Kommunen har forståelse for at det kan gi økte kostnader for Øver Holmvika ved at de får lengre kjøreveg til og fra gården, men en økt kostnad på 1,1 millioner for gårdsveg østover kan ikke forsvares sett ut i fra kost/nytteeffekt. Byggherren vil utbedre veg vestover slik at vegen blir en fullverdig gårdsveg. Rettigheter i forbindelse med dette blir avklart ved grunnervervet. Reguleringsplanen kan ikke ta høyde for forhold med bompengekostnader.

3 Skisse over veg østover Oppsummering: Samlet sett gir Ole Erik Malmos anførsler og klager ikke grunnlag for endringer. Veg østover har vært til grundig vurdering. Dette også i forbindelse med kommunedelplanen. Gården hører til og ligger i Verran kommune. Forbindelsen til kommunesenteret går vestover. Slik vil den nye gårdsvegen også er lagt opp til. Kommunen har forståelse for økt kostnad for Øver-Holmvika ved å måtte kjøre via Malm, men en økt kostnad på 1,1 millioner for gårdsveg østover kan ikke forsvares. Blanding av harde og myke trafikanter er også noe som er lite ønskelig. Klage på kommunestyrets vedtak av på reguleringsplan Fv.720 fra Saugestad 12/1 og 12/5 v/ Wahl- Larsen Advokatfirma as. Klagere på 12/5 fremhever bl. a.: Det er ikke innregulert støy- og innsynsskjerm med nødvendig høyde for å hindre støv støy og innsyn. Anførsel om manglende saksbehandling Vurdering:

4 Det er utført støyberegninger på eiendommen. Beregningene viser et støynivå på < 55dB. Dette betyr at støy blir liggende under krav for tiltak i mot støy. Det er derfor vurdert av kommunen at det ikke påkrevet med støyskjerm. Det er ikke vanlig å lage skjerm i mot innsyn. Det vil bli vurdert beplantning ved byggeplan for å minske innsyn. Eiere av 12/5 har ikke levert anmerkninger på høringen av reguleringsplanen på 1.gangs behandling. Klagere på 12/1 fremhever bl. a.: Anfører prinsipalt at den kommunale saksbehandlingen ikke er i samsvar med saksbehandlingsreglene og at vedtak oppheves. Reguleringsplanvedtaket kreves opphevet p.g.a. manglende saksbehandling, og at kommunen ikke har gjort egne vurderinger. Stor betydning av bomplassering i forhold til gårdsbutikk 25,2 daa dyrkamark blir beslaglagt Reduserte inntektsmulighet p.g.a. vanskeligere med nåværende og fremtidige aktiviteter så som bl.a. økologisk gård til barn og ungdom, hestebruk, organiserte turer, utleie, jakt og fiske m.m. Naturopplevelser vil bli redusert p.g.a. støy og at vegen legger beslag på arealer. Fartsgrense må være maks 60 km/t for å begrense støy og sikkerhet. Konkrete klagepunkt til den vedtatte reg. planen. Bilag 1-5. Vi gir rett i at saksfremlegg vedrørende reguleringsplan burde på en tydeligere måte ha klargjort kommunens vurdering og at det kunne vært bedre opplyst i saksfremlegget at kommunens vurderinger er sammenfallende med vegvesenet. Vegvesenet har også hatt flere møter/befaringer med berørte hjemmelshavere/grunneiere for å høre på anførsler fra berørte parter. Kommunen har også hatt flere møter med vegvesenet for å få belyse aktuelle problemstillinger. Dette for å få dette best mulig belyst og samstemt i planen, og for å få frem de beste alternativer for alle parter. Gjennom planprosessen har det vært flere og lange prosesser, både med kommunedelplan og reguleringsplan. Det har vært flere møter mellom grunneiere og vegvesenet. Det har også vært avholdt folkemøter. Hele saken har vært en dynamisk prosess mellom alle parter. Reguleringsplanarbeidet har vært en lang og dynamisk prosess. Kommunen representert med politisk og administrativ ledelse var i møte med grunneier på Saugestad for å høre på grunneiers ev. innvendinger. Dette for å ta med seg eventuelle nye opplysninger/ønsker til den videre behandlingen av planen og endelig vedtak av planen den 26/3-15. Samtidig drøftet kommunen og framla sine standpunkt til planen. Verran kommune orienterte også om hvorfor bomstasjoner er plassert slik de er. Vegtrase har også vært kjent gjennom kommuneplanens arealdel og kommunedelplan. Dette var også kjent for dagens eiere av 12/1 før de ervervet eiendommen. Kommunen har vurdert alle innspill og har sammenfallende synspunkt med vegvesenet. Verran kommune aviser at dette medfører saksbehandlingsfeil. Verran kommune har forståelse for at en ny Fv 720 vil kunne påvirke eiendommen (12/1) og driften negativt. Samlet sett er kommunen opptatt av å legge til rette for en offensiv av Verran samfunnet, og ny Fv 720 er i så henseende meget viktig. Totalt sett er kommunen av den oppfatning at vedtatte reguleringsplan for Fv 17/720 på en god måte balanserer de forskjellige utfordringer og behov.

5 Generelt kan sies at Verran kommune selvsagt ønsker at det skal legges best mulig til rette for gårdsdriften. Samlet sett er det inntatt 9 driftsavkjørsler pluss gårdsavkjørsel på en avstand på ca. 2 km. Det er også forsøkt best mulig ivaretatt å redusere beslag av dyrkamark til vegformål, men ved en utvidelse av vegen i jordbruksland vil det nødvendigvis gå med noe mere areal til vegformål. Bomplasseringene er vurdert i en parallell prosess gjennom «Bompengeprosjektet Steinkjer Namsos») og ikke i reguleringsplanen. Når det gjelder fartsgrense fastsettes heller ikke dette i reguleringsplanen. Det er tillatt med avkjøring til rorbuer og hytter i planen. Vedr. konkrete klagepunkter Grunneier er imøtekommet med avkjørsel ved profil Profil 1990 mangler avkjørsel. Avkjørsel er inntatt på øvre side av vegen. På nedside av fylkesvegen er det avkjørsel ca. 150m unna. Ved profil 2100 er det inntatt avkjøring på nedside av vegen. På overside anses det som kurant å anlegge veg i fra egen avlings veg ovenfor. Kommunen legger til grunn at vegvesenet innarbeider dette i byggeplanen. Generelt kan det opplyses at i Fylkesvegplan og rammeplan for avkjørsel kommer denne vegen inn under streng holdning. Under streng holdning pkt. I. står det: "Antall avkjørsler til vegene må være strengt begrenset. Dette gjelder også driftsavkjørsler." Få avkjørsler øker trafikksikkerheten. En hver avkjørsel representerer en økt fare for trafikksikkerheten. Gården har fått 9 driftsavkjørsler + gårdsavkjørsel og dette anses tilstrekkelig for å drive gården uten for mye ulemper. Gården får beholde den gamle kommunevegen som avlingsveg etter eget ønske. Denne anses som en egnet veg for å drive krøtter. En 2 til 3 meter høy steinmur for å kunne drive krøtter ved siden av avlingsvegen vil bli kostbar og står ikke i forhold til evt. ulempe ved å drive krøtter på avlingsvegen. Ved ca. profil 2785 blir det bygget en undergang for kryssing av veg for krøtter. (Eventuelle ulemper ved profil 2490 og 2550 vil bli vurdert i forbindelse med skjønn.) Midlertidig anleggsområde er påvirket av krøtterundergangen, og at formål på gammel veg endres. Det tilstrebes å bruke området minst mulig. Dette er også samsvar med uttalelse i fra vegvesenet. Bekken vil bli bevart og opprettholdt i størst mulig grad, og uten forurensninger. Avkjøring ved profil 2920 En slik avkjøring har en høy kostnad og det vil gå med mye dyrkajord (ca 1300m2) p.g.a. fyllingen blir stor og en ønsker mest mulig bevaring av dyrkajord. En har avkjøring fra jordstykket ca. 170m derfra. Ut i fra kost/nytte vurderer kommunen derfor dette som uaktuelt med avkjøring der ut fra nevnte forhold. Se nedenfor inntatte skisse av forholdet med avkjøring/fylling.

6 Vist avkjøring profil 2920 med vist fyllingsutslag Kommunen legger til grunnn at avkjøring ved 3670 utredes nærmere i byggeplan og ev. flyttes hvis det er mer hensiktsmessig. Rådmannens forslag til vedtak Reguleringsplanvedtak i kommunestyresak 9/15 den opprettholdes. Klagene oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for endelig behandling. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////