FORORD Kulturminnegrunnlag for Konsekvensutredning RINGVEI VEST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORORD Kulturminnegrunnlag for Konsekvensutredning RINGVEI VEST"

Transkript

1

2 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST FORORD Kulturminnegrunnlag for Konsekvensutredning RINGVEI VEST Foreliggende kulturminnegrunnlag er en del av Byantikvarens arbeid med å kartfeste og sikre informasjon og kunnskap om det historiske kulturlandskapet i Bergen kommune. For de fleste planer og konskvensutredninger innen Bergen kommunes grenser vil det foreligge et tilsvarende kulturminnegrunnlag med identisk disposisjon og innholdsrekkefølge. Kulturminnegrunnlagene utarbeidet hos KBY, Byantikvaren benyttes som underlagsmateriale for videre planarbeid. De skal også ligge som vedlegg til disse planene frem til politisk behandling og vil være grunnlagsmateriale for senere saksbehandling innen planområdet. Byantikvaren benytter kulturminnegrunnlagene som underlag for kulturminneplanlegging og saksbehandling knyttet til vern av kulturminner og kulturminnemiljø. Det foreliggende kulturminnegrunnlaget har informasjon på to nivåer: 1. Generell informasjon om området basert på skriftlige og muntlige kilder og kartmateriale og 2. Registeringer og informasjon innhentet i konkret feltarbeid. Områdene der de planlagte traséene vil gå i dagen er blitt vektlagt. Avgrensningen av områdene for kulturminnegrunnlaget er blitt gjort ut i fra de foreslåtte traséealternativenes synlighet i de ulike landskapene. Dette følger for en stor del den naturlige topografiske avgrensningen. For avgrensning av registreringsområdet; se kart 0. Samtlige fotografier er blitt tatt under registrering i tidsrommet 15/2-20/3. Årstiden betyr også at registreringene er foretatt under ulike værforhold og delvis med et tynt snødekke. Konsulenter for kulturminnegrunnlaget har vært Arkitektgruppen CUBUS as ved landskapsarkitekt Kristin Aarskog, geograf Einar Gilberg og arkitekt Lars Tørressen. Kommunalavdeling Byutvikling, Byantikvaren ved spesialkonsulent Arve J. Nilsen, har ledet arbeidet. BYUTVIKLING,BYANTIKVAREN. April 1998 Siri Myrvoll Byantikvar Arve J. Nilsen spesialkonsulent

3 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Avgrensning og traséer (Kart 1) 1 Topografi s. 1.1 Landskapet s. 1.1 De aktuelle områdene i Ytrebygda s. 1.1 De aktuelle områdene i Fyllingsdalen s. 1.1 De aktuelle områdene i Loddefjord s Bebyggelse og bebyggelsesstrukturer s. 2.1 Oversiktsnivå De opprinnelige gårdene (Kart 2.1) s 2.1 Utbyggingsperioder (Kart 2.2) s. 2.2 Registreringsområdene Kulturlandskaper og kulturminnemiljøer (Kart 2.3) Kulturlandskap Øvre Birkeland (Kart 2.4) s. 2.5 Kulturlandskap Dolvik og Søreide (Kart 2.5) s. 2.5 Kulturlandskap Straume (Kart 2.6) s. 2.6 Kulturlandskap Sælen (Kart 2.7) s. 2.6 Kulturlandskap Bjørge og Bjørndal (Kart 2.8) s. 2.8 Kulturlandskap Tenebekklien (Kart 2.9) s Kommunikasjonslinjer s. 3.1 Oversiktsnivå Hovedveier og bygdeveier (Kart 3.1) s. 3.1 Vannveien s. 3.1 Registreringsområdene Interne veier (Kart 3.1 og 2.4-9) s Enkeltobjekt og anlegg s. 4.1 Automatisk fredet (Kart 4.1) s. 4.1 Tekniske kulturminner (Kart 4.2) s. 4.1 Krigsminner (Kart 4.3 og 4.4) s. 4.1 Kilder

4 Kart 1 Tenebekklien Trasè 4, tunnel Trasè 3, tunnel Bjørndalen Trasè 2, tunnel Trasè 1, tunnel Sælen Grimstadfjorden Straume Søreide Felles trasè, tunnel Alternative trasèer Ringvei vest med avgrensing av registrert område Krigsminner Bunkers Grunnmur, krig Kanonstilling, tysk Eksisterende vei Fylkesvei Riksvei Vann Sjø Koter 5m Byantikvaren i Bergen, april,1998 M= 1:37000 N Øvre Birkeland

5 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 1 TOPOGRAFI LANDSKAPET (kart 1.0) Landskapet i området er for en stor del småkupert med en noe flatere karakter lengst i sør. Landskapet blir brutt opp av fjordarmer og vann som gir variasjon. Frem til midten av dette århundret var landskapet preget av landbruk: jordbruk, hagebruk (gartnerier) og husdyrhold, mens det etter krigen har det vært utstrakt bygging av boliger og etablering av ulike næringer. Området kan deles i tre soner: Ytrebygda, Fyllingsdalen og Loddefjord - alle soner er i dag en del av Bergen Kommune. I den påfølgende teksten beskrives de aktuelle landskapsrommene. Landskapsrommene sorteres etter gårdsnummer. For avgrensning av de enkelte landskapsrom som er påvirket av vegtraséen: Se kart 1.0 Avgrensning. DE AKTUELLE OMRÅDENE I YTREBYGDA Nordåsstrømmen var et knutepunkt og de lune fjordene var gode havner. Sammen med det gode jordsmonnet dannet dette grunnlaget tidlig bosetning og variert bruk av landskapet. Øvre Birkeland (G.nr 114) Den søndre delen av traséen går gjennom et innmark- og beitelandskap. Landskapsrommet avgrenses av åsen øst for Birkelandsvannet og dagens vegtrasé i vest. Dolvik og Søreide (G. nr 34 og 35) Etter at ringvegtraséen krysser dagens veg går den over i utmark. Dette landskapsrommet er svært smalt, avgrenset av en bergvegg i vest og en delvis skogkledt kolle i øst. Lenger nord er landskapet preget av næringsvirksomhet, boligfelter og tradisjonelt landbruk i en sammensatt struktur. Topografisk er området også sammensatt. Koller, knauser og daldrag i ulike retninger gir et variert landskap uten de store dragene. Landskapsrommet omfatter både gårdene Søreide og Dolvik.

6 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST DE AKTUELLE OMRÅDENE I FYLLINGSDALEN Vannene i Fyllingsdalen var tidligere fjorder som ga lettere tilgjengelighet i området sørfra. Bjørge (G.nr 29) Små viker gir lune havner. Området kan deles i en vestvendt, fjordvendt del og en del som er vendt mot Gjeddevannet i øst. Det er for en stor del den østvendte delen som blir berørt av traséen. Sælen (G.nr 22) Sælenområdet har et variert landskap med en blanding av landbruks-, bolig- og næringsstrukturer. Åkerlapper, skogkledte knauser og en brokete bygningsmasse griper inn i hverandre. Grovt sett kan man si at jordbruket ligger i dalbunnen, boligbebyggelsen i lisiden, mens knauser og topper er dekket av skog. (Fana Bygdebok) Straume (G.nr 21) Noen av traséalternativene har tunneller som munner ut i et meget klart avgrenset landskapsrom på Straume. Området der Sælenvegen møter Straumevegen er en liten vik der det første tunet på Straume gård antagelig lå (Fana Bygdebok) Straume er i ferd med å bli bare et vegkryss. Gamle strukturer er i ferd med å bli utvisket. Kanalen mellom Nordåsvatnet og Sælenvatnet ligger sentralt i et tydelig landskapsdrag med klar retning. DET AKTUELLE OMRÅDENE I LODDEFJORD Fjellknauser, vann og skog preger området. Tenebekklien (G.nr 147) Variert nordvendt landskapsrom som skjæres over av en trafikkmaskin. Området rundt Tenebekklien er en del av Gravdalsvassdraget som har vært og er en viktig ressurs som energikilde og vannreservoar. Tenebekktjernet er i dag kraftig demmet opp. Dette har forandret bekkløpene i området og tettet igjen naturlige daldrag. Betydelig granplanting har blitt foretatt etter et strengt system på midten av dette århundret. Dette har endret landskapets karakter. Bjørndal (G.nr 122) Traséalternativene vil for en stor del gå i tunnell gjennom denne delen av området. Strandlinja langs Bjørndalsvatnet vil bli sterkt berørt av alternativ 1.

7 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST BEBYGGELSE OG BEBYGGELSESSTRUKTURER

8 Kart 2.1 Bebyggelsesstruktur Opprinnelige gårdsanlegg og dagens eiendomsgrenser Opprinnelige gårdsanlegg Gårder Uten opplysning Gnr. 20 Gnr. 21 Straume Gnr. 22 Sælen Gnr. 23 Gnr. 25 Gnr. 28 Knappen Gnr. 29 Bjørge Gnr. 32 Gnr. 33 Gnr. 34 Dolvik Gnr. 35 Søreide Gnr. 36 Nordeide Gnr. 37 Gnr. 38 Gnr. 39 Gnr. 111 Gnr. 114 Øvre Birkeland Gnr. 115 Gnr. 116 Gnr. 122 Bjørndal Gnr. 139 Gnr. 147 Gnr. 148 Vann Sjø Kilder: Fana bygdebok Bergen kommunes eiendomsregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 M= 1: N Sælenvannet Bjørndalsvannet Dolvik 1 14 Flyplassvegen Straume

9 Kart 2.2 Bebyggelsesstrukturer Tenebekklien Bj rndalen Liavannet S¾len Varden Grimstadfjorden Straume Teneb tjerne Utbyggingsperioder N S reide M= 1:37000 Dolvik Enkeltobjekter i kulturminnemilj er Beplantning Bro Brygge Grunnmur R ys, landbruk Teknisk kulturminne Eksisterende veier Fylkesvei Riksvei Vann Sj Koter 5m. Kilder: Bergen kommunes eiendomsregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 vre Birkeland

10 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 2 BEBYGGELSE OG BEBYGGELSESSTRUKTURER Generelt forteller bebyggelsen i undersøkelsesområdet historien om ulike utbyggingsstrategier på 1900-tallet, da arealbruken ble endret fra jordbruk til boligutbygging. Denne historien kan tydeligst leses i endringer av bebyggelsesstruktur og tomtestruktur. Bebyggelsesstruktur er her forstått som et geometrisk prinsipp som gjenspeiler funksjonelle eller kulturelle betingelser. Grovt sett har vi tre forskjellige bebyggelsesstrukturer i området, punkthus (villa), gårdstun og rekkehus. DE OPPRINNELIGE GÅRDENE Dolvik, (Kart 2.1) (Fana bygdebok 4) Den første bosetningen i området var sannsynligvis knyttet til gårdene som i dag danner grunnlaget for gårdsnumrene. Gårdene Søreide, Sælen og Straume er sannsynligvis de eldste i området. Gårdsnummerne i området blir brukt som inndeling av stoffet. På Søreide (G.nr.35) er det registrert funn så tidlig som yngre steinalder på Ruskeneset. Hellerne på Ruskeneset er et automatisk fredete kulturminne. Søreide gård ble sannsynligvis ryddet f.kr. Det gamle tunet lå der bruk 5 ligger i dag, rett sørøst for Søreide skole. (Fana bygdebok 4). Nordeide ble skilt ut fra Søreide. Dolvik (G. nr. 34) ryddet folkevandringstiden. Utparsellert til bolig og næringstomter i I dag er det en blanding av landbrukslandskap og boligfelt. Ut i fra bruk 3 ble en tomt med b.nr 18 skilt ut i På denne tomten ble det bygget en villa med utsikt over Dolviken. Sælen (G.nr 22) ryddet folkevandringstiden (400 e.kr.). Eldste tunplass var på Sælehaugen. Øvre Birkeland (G.nr.114) ble sannsynligvis ryddet i folkevandringstiden. Det gamle tunet lå utenfor arealet som påvirkes av traséene, men deler av eiendommen vil bli berørt av ringvegen. Deler av gården ble i 1980-årene utbygd til næringsformål, men i området på vestsiden av Birkelandsvannet er fortsatt i hovedsak et jordbrukslandskap. Straume (G.nr. 21) ble sannsynligvis ryddet i vikingtiden. Hadde grunn på begge sider av strømmen mellom Nordåsvannet og Sælenvannet. Knappen og Bjørge er sannsynligvis skilt ut fra Straume. Nordeide (G.nr. 36) ryddet middelalder før Det gamle tunet lå der bruk 1 ligger i dag.

11 Knappen (G.nr.28) Gården ble trolig ryddet i senmiddelalderen. KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Bjørge (G.nr.29) Bjørge ble sannsynligvis ryddet i senmiddelalderen. Bjørndal (G. nr.122) Gården ble ryddet mellom 1560 og Utparsellert til bolig strøk i 1970-årene. Tenebekklien (G.nr 147). Tenebekklien ble egen gård først i 1888, men ble ryddet mellom 1645 og I 1940årene ble gårdsbrukene nedlagt og grunnen solgt. Dette fordi det var ønskelig å sikre nedslagsfeltet til Gravdalsvassdraget. Utbyggingsperioder (Kart 2.2) Utparsellering av tomter skjøt fart etter 2. verdenskrig. Men forvandlingen og bebyggelesesstrukturer av det rene jordbrukslandskapet til et sammensatt startet for alvor rundt Utbyggingen av Fyllingsdalen startet rundt 1960, mens områdene i Ytrebygda og Loddefjord blir bygget ut noe senere. Utbyggingen i Fyllingsdalen bærer preg av at man ønsket å prøve nye bygningstyper med en høy utnyttelsesgrad som terrassehus, atriumshus, høyblokker og ulike typer rekkehus. Vi finner herr mange homogene boligfelt med rekkehusstruktur. Utbyggingen var i stor utstrekning organisert gjennom boligbyggelag. Feltene i Ytrebygda preges av villabebyggelse.

12 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST NOEN BEBYGGELSSTRUKTURER I OMRÅDET Bebyggelsstruktur er her forstått som et geometrisk prinsipp som gjenspeiler funksjonelle eller kulturelle betingelser. 1 Gårdstun. Sælen 2 Villabebyggelse, Skraneskogen. Feltet er et utsnitt av en sammenhengende villabebyggelse som strekker seg fra Flyplassveien i sør til Dolviken i nord. Utbyggingsperiode: Fortettet i siste del av perioden.

13 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 3 Villabebyggelse, St. Hansveien og Statsråd Sælensvei. Utbyggingsperiode: Rekkehus på Vassteigen. Arkitekt: Aal, Løkeland og Ragde Byggeår ca

14 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 5 Rekkehus på Varden. Opprinnelig bygget ut for Haakons-verns ansatte tidlig på 60-tallet. Byggeår ca Rekkehus i Bjørndalsskogen. Arkitekt: Aal, Løkeland og Ragde. Byggeår ca

15 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST 7 Rekkehus på Myrholtet. Borettslag utbygget av Vestbo. Byggeår ca

16 Kart 2.3 Bebyggelsesstrukturer Tenebekklien Bj rndalen Liavannet S¾len Varden S¾le vannet Grimstadfjorden Straume Teneb NordŒs tjerne vannet S reide Kulturlandskaper og kulturminnemilj er N Dolviken M= 1:37000 Enkeltobjekter i kulturminnemilj er Beplantning Bro Brygge Grunnmur R ys, landbruk Teknisk kulturminne Eksisterende veier Fylkesvei Riksvei Vann Sj Koter 5m. Byantikvaren i Bergen, april,1998 vre Birkeland

17 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KULTURLANDSKAP ØVRE BIRKELAND (G. nr.114) (Kart 2.4) Kulturlandskap LANDBRUK Området ved Øvre Birkeland er en bevart sone av det kulturlandskapet som tidligere preget store deler av Ytrebygda. Landbrukslandskapet omkranses i dag av bolig- og næringsarealer. Området rommer rester av steingarder og andre gjerdetyper som har vært eller er en grense mellom eiendommer eller ulike arealtyper som beite og åker. Disse grensene synliggjør en sammensatt struktur. Kulturminnemiljøet rommer også fundamenter av bygninger og små broer over bekken. Et gammelt drivhus ligger helt sør i det berørte området. Det brukes i dag til lager, og har pipe som tyder på at det ble oppvarmet med ved eller olje. Beitelandskapet bærer noen steder preg av gjengroing, mens grasteigene for forproduksjon ser ut til å holdes godt i hevd. Et vegnett binder de ulike åker og beiteområdene sammen og knytter dem til gårdstunet på den andre siden av Flyplassvegen. Det landbrukspregete kulturlandskapet går i vest over i hage- og boligmiljø. Boligene innenfor landskapsrommet er eneboliger, og bærer preg av å være fra ulike tidsperioder. KULTURLANDSKAP DOLVIK OG SØREIDE (G.nr 34 og 35) (Kart 2.4) Kulturlandskap BOLIG OG HAGER Bebyggelsesstrukturen i det aktuelle landskapsrommet innenfor gårdsgrensene til Dolvik og Søreide preges stort sett av mindre gårdsanlegg og villabebyggelse fra tallet. Mens 90-talls bebyggelse danner en markant silhuett i mot øst. En bøkeallé fører opp til en bygning og bærer preg av å ha vært en del av en ikke lenger eksisterende sammenheng. (Ytrebygdsvegen 126) Dolviksveien 24 ligger syd-vest vendt og med god utsikt. Her er det opparbeidet et anlegg i "romantisk ånd" som tar landskapet rundt i bruk. Huset er rik på detaljer. Et eksempel på det er et vindu der det er lagt inn farget glass i karmen. Nærmest huset er det støpt små forstøtningsmurer, hellelagte terrasser og trapper. Den ene trappen leder ned til en liten fonténe. Noen av kantene er prydet med et lite metallgjerde. Videre utover i landskapet er det lagt små terrasser bygd opp av naturstein. Disse er bundet sammen i et internt stinett som leder til hovedbygningen. Vegetasjonen i området er for en stor del hassel og andre lauvtrær. På den ene terrassen vokser det sibirkornell - en plante som kom til Norge først på 1800-tallet. (Grue, 1993) Kulturlandskap LANDBRUK Landbruket ved Dolvik og Søreide preges av hagebruk dvs. gartneridrift foruten gressproduksjon. Flere steder finnes eldre frukttrær plantet i sammenheng med teigene. Åkerlappene er forholdvis store. Grensen mellom Dolvik og Søreide markeres i et godt bevart steingjerde nord for

18 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Dolviksveien. Deler av det landbrukspregete kulturlandskapet knyttes til gårdstunet med en veg som hviler på en forstøtningsmur. Området nord for Dolviksvegen er i ferd med å bli innhentet av naturen, men en rydningsrøys forteller om tidligere utnyttelse av jorda. Noen av skogsområdene preges av hassel. KULTURLANDSKAP STRAUME Omtales under landskap og topografi (kap. 1) og kommunikasjonslinjer (G.nr 21) (Kart 2.6) (kap. 3). KULTURLANDSKAP SÆLEN (G.nr. 22) (Kart 2.7) Kulturlandskap LANDBRUK Landskapsrommet ved Sælen omfatter tre synlige bruk i dag og området rundt gårdene bærer preg av å ha vært et veldrevet landbruksområde. De tre brukene synes å være autentiske miljøer med både hovedbygninger og driftsbygninger. Mellom gårdstunene er det spredte villaer, og landbruksorådet grenser til nyere boligområder i vest, nord og øst. Kulturlandskapet inneholder forstøtningsmurer, terrasseringer og steingjerder. Bekken er steinsatt fra en liten bru ved Bruk 1 til den munner ut i Sælenvatnet. Langs bekken er det også plantet edelgran sannsynligvis som leplantning. En svært kraftig ringmur litt nedenfor selve haugen kan være rester av det bygningsmiljøet som i Fana bygdebok refereres til som "borgstove" for eierene med stall, løe og fjøs rundt. "Borgstova" ble trolig bygget kort før Plassen nede ved elva omtales som Nedre Sælen eller Gamle Sælen, og var sannsynligvis eldste bosetning på Sælen. I 1785 ble gårdstunet flyttet opp på selve Sælehaugen der hovedbygningen ligger i dag. Den nye eieren H.B. Forman, bygde her et hus på 12x24m. Rester av dette huset kan være den forstøtningsmuren som er omtalt under "boliger og hager". Rester av en en silo- eller gjødselkum står på åkrene ikke så langt fra bekken. På andre siden av eksisterende vegtrasé ligger det en svært overgrodd ringmur som har forbindelse med Bruk 1 via kjerreveg og bro over bekken. Ringmuren er enten rester av en lang smal bygning delt i tre rom eller to tilnærmet like store kvaderatiske bygninger. Som en avgrensning mellom sletten og skogen går det en kraftig steingard. I Sponavika er det rester av en kai med forbindelse til Sælehaugen i to traséer. Den ene leder opp til sentrale tunområder og den andre til

19 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST innmarksområdet noe lengre nord. Kaien kan være det som refereres til som steinnaust i Fana Bygdebok. Naustet omtales i forbindelse med at H.B Forman var eier på Sælen dvs slutten av tallet. Ved utløp av Sælenbekken er det et trenaust med båtplassmarkeringer og kai i stein. Også her er det forbindelse opp til Sælehaugen med steinsatt veg. Kulturlandskap HAGER OG BOLIG Vest for traséene gjennom Sælenområdet er det sammensatte eneboligfelter som har blitt bygget ut i løpet av de siste 40årene. Arkitektur og uttrykk er således uensartet. Smiberget Borettslag ble bygget av BOB tidlig 1960-tallet. Lavblokkbebyggelsen grenser til det området som berøres av Ringveg utbyggingen. Lavblokk bebyggelsen øst for Varden Skole er bygget i samme tidsrom som Smiberget. Også her er vil ringvegen påvirke. Hovedbygningen på Sælehaugen og på bruk 1 skal etter sigende være bygget av materialet fra en større bygning som sto på Sælehaugen. Disse ble bygget rundt En av bygningene er forsøkt fredet. Både på Sælehaugen og ved bruk 1 finnes det trær av svært høy alder. På Sælehaugen er trærne plantet som en omramming av hagen. Foran bygningen er trerekkene sammensatt av forskjelling arter, mens rekken bestående av fire trær bak huset bærer preg av å være sterkt tilbake skåret i tidligere tider. Foran dagens hovedbygning ligger det en forstøtningsmur i mer enn husets bredde. Muren er ikke en nødvendig forstøtningsmur terrengmessig sett, og kan være restene etter den store bygningen som sto fram til Tekniske kulturminner: SAG Sælen gård var en eiendom med mye skog. Dette har gitt seg resultater i flere sager. Kristian Friele satte i 1755 opp en sag ved Sælenbekken i følge Fana Bygdebok. I dag kan man se rester av en sag ved Sælenbekken litt ovenfor Sælenveien 153. Restene av sagen er gråsteinsfundamenter og konstruksjoner som ved en senere anledning er blitt forsterket med betong. Hvor vidt denne sagen er den samme som det refereres til i bygdeboken vet man ikke, men det er sannsynlig at den har ligget i samme området der hvor bekken har størst fall. Størsteparten av sagen er i dag borte. Fyllingen fra dagens hovedveg har krevd sitt av areal, og det et er i dag ikke noe igjen av selve bygningen. Men en vannrenne og en metallturbin med reguleringsmekanisme for vann ligger mellom de to vegene. Også oppe på Sælehaugen er det en sag drevet av elektrisitet. Bygningen over sagen er så langt registraroren forstår et grindbygg.

20 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST Teknisk kulturminne: DEMNING Stedet Elvareid ligger topografisk mellom to vann og nesten utilgjengelig fra øst på grunn av bratte skrenter. Det er bygget opp en demning mellom Bjørndalsvatn og Gjeddevatn. Det ligger en bygning i forbindelse med anlegget som ser ut til å ha gamle fundamenter rundt seg og i grunnmuren. Oppe på en høyde ligger en paviljong bygget i tre med utsikt over det to vannene. KULTURLANDSKAP BJØRGE OG BJØRNDAL (G.nr. 29 og 122) (Kart 2.8) Kulturlandskap BOLIG OG HAGE Området har noen spredte villaer, og avgrenses i nord/vest av et ensartet tett boligfelt. Hage med forstøtningsmurer overgrodd av gyvel, rohdodendron, spirea og roser. En trapp leder fra et nivå til et annet. Bygningene er borte. På marken rundt vokser det forholdvis ung lauvskog. En ringmur ligger forholdsvis nært til dagens vegtrasé og en lav forstøtningsmur opptrer som et skille lenger inn mot Kjerringeidviken. Kjerringeidviken var og er en naturlig havn. Her finnes gamle fundamenter til kaier og naust. KULTURLANDSKAP TENEBEKKLIEN (G.nr147) (Kart 2.) Kulturlandskap LANDBRUK Tenebekklien gård ble fraflyttet i 1940-årene. Ruinene av bygningen står igjen som monumenter over et tidligere landbruksmiljø. Det finnes terrasseringer av skråningen nord for gårdstunet. Tidligere innmark er i dag tilplantet av granskog. Skogen er plantet i et svært strengt rutenett. Teknisk kulturminnemiljø REGULERING OG OPPDEMMING Reguleringen av Gravdalsvassdraget startet tidlig. Tenebekklien var viktig for vassforsyning og energi. Møllene ved Gravdal var viktig på 1700 og 1800-tallet, og førte med seg demninger og diker helt opp til Tenebekktjernet. I dag sees en steinsatt bekk fra Tenebekktjernet til Liavatn og en steinsetting nede ved Liavatn i det aktuelle landskapsrommet. Oppe ved Tenebekktjernet sees også en "vannverksbygning" i forbindelse med demningen. Bygningen har uttak for vannledning, men selve røret er borte. I følge Laksevågs historie ble Liavatnvassdraget utbygget som hovedreservoar for drikkevann i Laksevåg under og etter krigen. På grunn av dagens demning ligger den gamle Alvøen - Damsgård forbindelsen under Tenebekktjernet. Annet En treplanting av bøk (ca.150 år gamle) ligger på et strategisk punkt i landskapet. Den strategiske landskapsformen er en kolle med berg i dagen.denne er bøkeplantningen er formet som en stor L av ca. 15 trær.

21

22

23

24

25

26

27 KOMMUNIKASJONSLINJER KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST

28 Kart 3.1 Kommunikasjonslinjer Tenebekktjernet Sælenvannet Bjørndalsvannet Skranevannet Straume Dolvik Tidligere hovedveier og interne veier N M= 1:37000 Dagens hovedtrasžer Riksvei Fylkesvei Rester etter tidligere trasžer Tidligere hovedvei Gårdsv ei Annen vei Kanal Sti Vann Sjø Kote 5m Kilde: Bergen kommunes veiregister Byantikvaren i Bergen, april,1998 Flyplassvegen Birkelandsvannet

29 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KAP. 3 KOMMUNIKASJONSLINJER Topografien i området tilsier at "vannvegene" har vært viktig for kommunikasjonen. Etterhvert ble også veiene viktig for bøndene for å frakte varer til byen, og utbyggingen av vegnettet skjøt fart. HOVEDVEGER OG BYGDEVEGER (Kart 3.1) (Fana bygdebok). (Fana Bygdebok kart s. 546) Veibyggingen i Fana startet i 1770 Bygdeveiene var basert på dugnadsbygging og vedlikehold av bøndene, mens hovedvegene ble finansiert av myndighetene. H.B. Forman grunnla første veg gjennom Fyllingsdalen fra Damsgård til Sælehaugen på slutten av 1700-tallet. Denne vegen ble senere forlenget. Den krysset området der eksisterende hovedveg ligger og passerte dagens byggefelt Varden på nordsiden. Vegen er i dag gangveg Det største vegprosjektet i Fana var vegen fra Fjøsanger langs vestsiden av Nordåsvatnet over Straume og gjennom Ytrebygda ( ). Vegen ble bygd med statlig tilskudd, og vegen hadde en sidearm som tok med seg Sælen og Straume. Veg fra Alvøen til Bergen sentrum gikk gjennom Bjørndalen og Tenebekklien. Muligens er det rester av denne sees ved Tenebekktjernet parallelt med den nyere traséen. VANNVEGEN Forbindelse mellom Sælenvatnet og Nordåsstraumen ble opprettet midt på 1800-tallet. Dette ga brygge- og naustmiljøer rundt Sælenvatnet for småbåter. Nordåsvatne og Straumen Dolvik var stoppested for dampskipstrafikken rundt Hovedsakelig helgedagsrute fra Bergen via Alvøen til Dolvik. I ei rutekunngjøring i 1887 heter det at Dolvik har fått vegforbindelse med Nordeide, Søvik og Skjold. På Nordeide anløp dampbåten Skjold som trafikerte Nordåsvatnet. Søndagsturene på Nordåsvatnet ble avviklet frem til 1913, mens de andre rutene ble innstilt i1894. Vossebanen ga bedre grobunn for dampskipstrafikken på Nordåsvatnet.

30 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST INTERNE VEGER (Kart 3.1 og ) De interne vegene har oppstått som en del av gårdsdriften eller senere som adkomstveger for boliger og næringsvirksomhet. Disse blir beskrevet under - systematisert etter gårdsnummer. (Se: kart 2.4) Øvre Birkeland (G.nr 147) Fra gårdstunet og ut til markene fordeler det seg et nett av veger. Noen av disse vegene er trolig like gamle som driften på åkerlappene, mens andre har kommet til i senere tid i forbindelse med byggevirksomhet. Det er i dag ingenting som tyder på at dette var en ferdselsåre for gjennomgangstrafikk nordover, men at den har vært for intern trafikk på eiendommen. En annen kjerreveg skjærer også gjennom området ved Birkelandskrysset. Denne ligger delvis på en lav terrasse over en åkerlapp. Den krysser bekken over en natursteins bro og leder frem til noen fundamenter som vitner om at det har stått bygninger der. Deretter fortsetter vegen til Flyplassvegen. Søreide (G.nr 35) En vegtrasé med forstøtningsmur leder til tunet på bruk nr. 28. Vegen danner en klar linje i landskapsrommet, og ligger tett inntil bergveggen. Vegen har sannsynligvis vært kommunikasjonslinjen mellom gårdstunene og markene. Dolvik (G.nr 34) Ved landbruksmiljøet rundt bruk nr. 25 forlater den nye traséen den eksisterende linjeføring i Skranevegen. Dette vil gripe inn i kulturminnemiljøet. Straume (G.nr.21) Engelskmannen J. M. Stirling eide Straume, Sælen og Nattland samtidig. Han bygde kanal mellom Sælenvatnet og Nordåsstraumen for å komme frem med dampbåten sin til Sælehaugen. Føringssbåtene ble dradd. Sælen (G.nr. 22) Eldre interne veger går fra kai og naust ved Sælenvatnet og opp på Sælehaugen. Vegene er delvis steinsatt og bærer preg av å være i lite bruk. Også andre av de interne gårdsvegene er sannsynligvis også gamle. En av dem leder til sagen lenger nord. (Kart: Laksevågs historie s. 190) Tenebekklien (G.nr 147) Dagens veg leder innover i landskapet mot oppdemningen av Tenebekktjernet og Kanadaskogen. Den gamle forbindelsen mellom Damsgård og Alvøen gikk også i dette området. I dag sees rester av en eldre veg parallelt med dagens trasé. Internt Tenebekklien er det også sti- og vegnett mellom krigsminnene. Krigsminnene er delvis bygget på gamle hustufter fra de forlatte gårdstunene i Tenebekklien. Dette tilsier at noen av de interne vegene er eldre enn krigsminnene. Stiene tjener i dag et friluftsformål.

31 ENKELTOBJEKT OG ANLEGG KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST

32 Kart 4.1 Enkeltobjekt og anlegg Grimstadfjorden Sælen vannet Knappen Ruskeneset Straume Nordås vannet Søreid e Automatisk fredete kulturminner Ringvei vest N M= 1:37000 Automatisk fredet kulturminne Koter 5m Sjø Vann Kilde: Kulturseksjonen, Hordaland fylkeskommune Byantikvaren i Bergen, april,1998

33

34 Kart 4.3 Enkeltobjekt og anlegg Tenebekklien Bjørndalen Sælen Grimstadfjorden Straume Sø re id e Krigsminner N M=1:37000 Krigsminner Bunkers Grunnmur, krig Kanonstilling, tysk Eksisterende vei Fylkesvei Riksvei Vann Sjø Koter 5m Byantikvaren i Bergen, april, 1998 Øvre Birkeland

35 KAP. 4 ENKELTOBJEKT OG ANLEGG KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER (Kart 4.1) (Registreringskjema fra Fana Kulturkontor) På Ruskeneset er det i helleren gjort funn fra yngre steinalder frem til jernalder. Denne helleren er det eneste automatisk fredete kulturminne innenfor det aktuelle kartutsnittet. Ved Ruskeneset på Søreide vil trasèen passere i tunell, og slik ikke berøre kulturminnet. Det finnes andre automatisk frede kulturminner i nærheten - to hellere ved Grimstadpollen og en i nærheten av den tidligere Grimstad handel. På Steinsvikneset finnes en annen steinalderlokalitet. Her har man funnet boplass og diverse flintavfall. MIDLERTIDIG FREDETE KULTURMINNER (Kart 4.1) Det finnes ingen midlertidig fredete objekter i det aktuelle området (Hordaland fylkeskommune, Kulturseksjonen). TEKNISKE MILJØER (Kart 4.2) Tekniske miljøer omtales under bebyggelsesstrukturer. KRIGSMINNER (Kart 4.3) SÆLEN (G.nr 22) Krigsminne Kanonstilling på rundt betong- og gråsteinsfundament ved sagen på Sælehaugen. KRIGSMINNER (Kart 4.4) TENEBEKKLIEN Krigsminnemiljøet ligger strategisk med sine stillinger og bunkerser med utsikt over Liavatnet. De kler en fremskutt bergnabb av fjellet Storhovden. Her ligger objektene tett knyttet sammen med et stinett. Man finner en mengde bunkerser, ringmurer, trapper i tillegg til en vaskestamp støp i bekken og broer. Krigminnene er delvis støp på gamle tørrmurer. Utover flatene retning Tenebekktjernet er det lengre mellom levningene fra krigen.

36 KULTURMINNEGRUNNLAG RINGVEI VEST KILDER Brekke, N.G. (1994) Fossen, K. (1984) Grue,U. Dahl (1993) Kulturhistoriskvegbok Hordaland. Hordaland Fylkjeskommune ISBN Laksevågs historie. Bind 1-3. Bergen Kommune Ta vare på gamle hager. Statensfagtjenste for landbruk/hageselskapet. Johansen, K.E. (1993) Fana Bygdebok 3. ISBN Bergen Larsen, J.T. (1980) Larsen, J.T. (1984) Løvset, O. og Szilvay Myking, J. R. (1990) Fana Bygdebok 1. Fana Bygdeboknemd ISBN Bergen Fana Bygdebok 4. Fana Bygdeboknemd ISBN Bergen Fyllingsdalens historie. Bygingsdelen. Foreløpig upubl. Fana Bygdebok 2. Fana Bygdeboknemd. ISBN Bergen, Byarkivet Kulturkontoret i Fana Hordaland Fylkeskommune, Kulturseksjonen

Kulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl.

Kulturminnedokumentasjon. Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Kulturminnedokumentasjon Litlebotn boliger, gnr./bnr. 123/163 m.fl. Datert 30.6.2016 1 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Mål, metoder... 2 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 2 5. Konklusjoner...

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng

Detaljer

ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE

ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver Stor Bergen Boligbyggelag Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2014-06-27 ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON 3 (10) ØYKJENESET BOLIGOMRÅDE KULTURMINNEDOKUMENTASJON

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Gnr 39 bnr 10 m.fl., Solåsen/Steinsvik Bergen kommune Opus Bergen AS 01.03.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Veidekke Eiendom AS Kulturminnedokumentasjon

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000

Kulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Landskapsanalyse Straume gård

Landskapsanalyse Straume gård Landskapsanalyse Straume gård Arkitektkontoret 1 Desember 2007 Forord Innhold På oppdrag fra VESTBO er Arkitektkontoret ABO as engasjert til å utarbeide reguleringsplan for Straume gård, i den forbindelse

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne. Detaljreguleringsplan. Nordnæsdalsveien Nasjonal arealplanid: 1201_

Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne. Detaljreguleringsplan. Nordnæsdalsveien Nasjonal arealplanid: 1201_ Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Detaljreguleringsplan. Nordnæsdalsveien Nasjonal arealplanid: 1201_63240000 Mars 2015 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 25, bnr. 127,

Detaljer

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000

KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON. Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS KULTURMINNE- DOKUMENTASJON Reguleringsplan Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 30.01.2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse... 3 3 Historie... 5 4 Kulturminner

Detaljer

Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød.

Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød. Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød. 5.1.3 Vurdering av konflikt i trasealternativene Trasealternativ Potensial

Detaljer

Registrering av trær/skog/kratt/steingard

Registrering av trær/skog/kratt/steingard Registrering av trær/skog/kratt/steingard Forslag til detaljregulering for Jåsund felt G, H, I2 og M Plan 0565 SOLA KOMMUNE Registreringene er utarbeidet som et vedlegg til forslag til reguleringsplan

Detaljer

SØGNE KOMMUNE Reguleringsplan for Lunde.

SØGNE KOMMUNE Reguleringsplan for Lunde. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G R E G U L E R I N G S P L A N F O R L U N

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON HETLEVIKSTRAUMEN

KULTURMINNEDOKUMENTASJON HETLEVIKSTRAUMEN Oppdragsgiver: Oppdrag: 537057-01 Reguleringsplan Hetlevikstraumen Dato: 25.08.2016 Skrevet av: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Kvalitetskontroll: Kjell Arne Valvik KULTURMINNEDOKUMENTASJON HETLEVIKSTRAUMEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Notat E 39 Svegatjørn Rådal

Notat E 39 Svegatjørn Rådal Notat E 39 Svegatjørn Rådal Statens vegvesens 3 prioriterte alternativ til massedeponi: Deponi 1 - Hordnesskogen, Deponi 2 - Hordnesveien, og Deponi 3 - Krokeide. Vurdering av og kulturmiljø Tine Eikehaug,

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON

KULTURMINNE- DOKUMENTASJON KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 40 BNR 411 M.FL. DYRHAUGEN, FANA BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 17.03.2015 Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for gnr 40 bnr 411 m.fl., Dyrhaugen,

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune. Troldhaugvegen 5 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 41 BNR 33 M. FL. Troldhaugen Fana bydel i Bergen kommune Troldhaugvegen 5 Desember 2010 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2. Planområdet

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl.,

Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminne Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljreguleringsplan. Nasjonal arealplanid:1201_62500000. Oktober 2013 Forord Det er starta opp reguleringsarbeid

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON

KULTURMINNEDOKUMENTASJON KULTURMINNEDOKUMENTASJON Registrering av bebyggelsen på Wergeland, Gnr 13, i forbindelse med planarbeidet for Wergeland Terrasse AS. Februar 2007 INNHOLD Planområdet... 3 Reguleringsplaner i området...

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl.

Kulturminnedokumentasjon. for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Kulturminnedokumentasjon for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.) Billedmateriale

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde.

8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri. 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. Planbeskrivelse for mindre endring 8100100 Ytrebygda Søreide, gnr 37, bnr 1 og 4 mfl. Haukeland Gartneri 8100200 Ytrebygda, gnr. 37 bnr. 1, Haukeland Gartneri, Bjørkhaugen boligområde. 29.04.2015 Saksnr.

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

Kulturminner og Kulturmiljø

Kulturminner og Kulturmiljø Kulturminner og Kulturmiljø 1. INNLEDNING... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. DOKUMENTASJON AV KULTURMINNEMILJØ... 4 3.1 DEFINISJONER... 4 3.2 OMRÅDEBESKRIVELSE OG OMRÅDEAVGRENSNING... 4 3.3 HISTORIKK... 6 3.4 BYGNINGER

Detaljer

Bamble kommune Dalene

Bamble kommune Dalene TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Dalene GNR. 59, BNR. 13 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn: Dalene Gardsnummer: 59 Bruksnummer:

Detaljer

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE

FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING, LENE

ARKEOLOGISK BEFARING, LENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING, LENE LYNGDAL KOMMUNE LENE GNR.195, 196, 202, 203, 300 Rapport ved:

Detaljer

GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015

GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Plannummer: Opus Bergen AS November 2015 GRØVLEHAUGEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON GNR 173 BNR 5 ÅSANE BYDEL, BERGEN KOMMUNE Plannummer: 201214740 Opus Bergen AS November 2015 DOKUMENTINFORMASJON Utgave/dato: November 2015 Oppdrag: P 07071 Type oppdrag:

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Kulturminnegrunnlag. Bybane. Nesttun-Rådal

Kulturminnegrunnlag. Bybane. Nesttun-Rådal Kulturminnegrunnlag Bybane Nesttun-Rådal Byantikvaren i Bergen 1 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Grunnlag og kilder... 4 Avgrensning... 4 Særtrekk... 4 Områdets topografi og eldre historie...

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune. Skjoldnes KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 40 BNR 55, 112, 767, 1009 M. FL. Skjold Fana bydel i Bergen kommune Skjoldnes November 2007 Innhold 1. Bakgrunn 3 1.1 Oppdragsgiver 3 1.2 Hensikten med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Tinn kommune Flatland i Hovin

Tinn kommune Flatland i Hovin TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flatland i Hovin GNR. 149, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Flatland Gardsnummer: 149 Bruksnummer:

Detaljer

Mygland kraftverk Gnr 204 Bnr 3, 34, Kvinesdal kommune

Mygland kraftverk Gnr 204 Bnr 3, 34, Kvinesdal kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Mygland kraftverk Gnr 204 Bnr 3, 34, Kvinesdal kommune Rapport ved Bente Isaksen R A P P O RT F R A

Detaljer

Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom.

Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom. Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom. Fremtidig lekeareal øvre platå Eksisterende mur Eksisterende garasje Naboeiendom gnr 42 bnr 79. Oversiktsbilde av deler av planområdet. Her ser en tydelig muren

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Kirkebirkeland

Kulturminnedokumentasjon. Kirkebirkeland Kulturminnedokumentasjon Kirkebirkeland 1.Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen... 5 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen... 5 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø...

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 74/13 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/53632 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

NYE REGISTRERINGER PÅ VESTSIDA AV LYNGENFJORDEN

NYE REGISTRERINGER PÅ VESTSIDA AV LYNGENFJORDEN NYE REGISTRERINGER PÅ VESTSIDA AV LYNGENFJORDEN Vestsida av Lyngenfjorden har et spektakulært fjellandskap som mange beundrer på avstand når de ferdes langs etter E6. Fjellene stuper i sjøen, breene ligger

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Litlestølen boligområde, detaljplan

Litlestølen boligområde, detaljplan Litlestølen boligområde, detaljplan Plan nr 6028000 Saksnr 201005929 Utarbeidet av: ToA Kontrollert av: TAG Godkjent av: Fagområde: Arealplan Ansvarlig enhet: Region Bergen Avdeling plan og infrastruktur

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Knudsmyr Bnr 158, Gnr 3 Kristiansand kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R

Detaljer

REGULERINGSPLAN GNR 116 BNR 228 M.FL., BERGEN KOMMUNE SANDSLIPARKEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON. Opus Bergen AS Dato

REGULERINGSPLAN GNR 116 BNR 228 M.FL., BERGEN KOMMUNE SANDSLIPARKEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON. Opus Bergen AS Dato REGULERINGSPLAN GNR 116 BNR 228 M.FL., BERGEN KOMMUNE SANDSLIPARKEN KULTURMINNEDOKUMENTASJON Opus Bergen AS Dato 02.12.2016 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sandsli Boligutvikling AS

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 34 BNR 5, 6, 7 M.FL. Søreide Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Søreide Panorama

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 34 BNR 5, 6, 7 M.FL. Søreide Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Søreide Panorama KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 34 BNR 5, 6, 7 M.FL. Søreide Ytrebygda bydel i Bergen kommune Søreide Panorama Kulturminnedokumentasjon For gnr 34 bnr 5,6 og 7, Søreide Innhold 0. Sammendrag reguleringsplan

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Rapport Eidene i Vindafjord

Rapport Eidene i Vindafjord Rapport Eidene i Vindafjord På oppdrag for Dragseidprosjektet i Vindafjord kommune ble det gjennomført en undersøkelse av eidene i kommunen. Formålet var å registrere veier, landingsplasser og annet som

Detaljer

Skien kommune Sanniveien

Skien kommune Sanniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Sanniveien GNR. 80, BNR. 10 OG GNR. 82, BNR. 3 Figur 1. Del av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, TRØNGSLA

ARKEOLOGISK REGISTRERING, TRØNGSLA N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, TRØNGSLA FLEKKEFJORD KOMMUNE Gnr 102, bnr 23 og 121 Rapport ved

Detaljer

2 Overordna rom. Rom 5 forholder seg til elvedalen fra Vassenden og videre mot sørvest.

2 Overordna rom. Rom 5 forholder seg til elvedalen fra Vassenden og videre mot sørvest. 2 rom 2.1 Landskapsrom, tegn.nr. 2.1: Den overordna romanalysen tar for seg områdene tilknyttet. Romanalysen viser de overordna veggene og rommene som fremstår i landskapet, oppfattet fra et fugleperspektiv.

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR.74/1,2,6 &9 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER INDRE EIKELAND GNR.74/1,2,6 &9 LYNGDAL KOMMUNE Deler av planområdet

Detaljer

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41

FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27,

Detaljer

Bergen kommune Ytrebygda, Steinsvikskaret Gnr 39, bnr 3 mfl. DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER. Os, den 11.01.07 Arkitektkontoret ABO as

Bergen kommune Ytrebygda, Steinsvikskaret Gnr 39, bnr 3 mfl. DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER. Os, den 11.01.07 Arkitektkontoret ABO as Garasje, våningshus, tuntre og Smie på gnr. 39, bnr. 3 - Foto Merete Lunde Bergen kommune Ytrebygda, Steinsvikskaret Gnr 39, bnr 3 mfl. DOKUMENTASJON AV NYE TIDS KULTURMINNER Os, den 11.01.07 Arkitektkontoret

Detaljer

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene

Funn: Det ble registrert 16 automatiske fredete kulturminner innenfor planområdene Vår ref.: 11/02438 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Klommestein, Kolstad og Tverrvei på gbnr. 11/14 og 12/4 m.fl. i Frogn kommune, Akershus fylkeskommune

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Planbestemmelser SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl.

Planbestemmelser SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl. Planbestemmelser 5041 - SNIKVEGEN 85 - gnr 123/8 mfl. Arkivsak: 11/2156 Arkivkode: PLANR 5041 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR SNIKVEGEN 85 gnr. 123/8 mfl. Godkjent i Karmøy kommunestyre 11.12.2014. Disse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

KULTURMINNEGRUNNLAG. Bjørgeveien - gang- og sykkelvei. Byantikvaren Skriftserienr: PlanID.:

KULTURMINNEGRUNNLAG. Bjørgeveien - gang- og sykkelvei. Byantikvaren Skriftserienr: PlanID.: KULTURMINNEGRUNNLAG Bjørgeveien - gang- og sykkelvei PlanID.: 19520000 Byantikvaren Skriftserienr: 2014-4 Forord Kulturminnedokumentasjoner og kulturminnegrunnlag er en integrert del av Bergen kommunes

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING GREIPSTAD GNR.78 BNR.FLERE SONGDALEN KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Notodden kommune Haugmotun/Rygi, Spærud og Sem

Notodden kommune Haugmotun/Rygi, Spærud og Sem TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Haugmotun/Rygi, Spærud og Sem GNR. 33, 36, 37 OG 38 Figur 1: Stallen på Haugmoen gård sett mot nord RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Artec AS. Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon

Artec AS. Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Artec AS Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon Skjoldskiftet Sørøst (gnr 42 bnr 409 m.fl) Kulturminnedokumentasjon 2013.11.08 Rapport OMN MK FS Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 12/11359 13. des. 2012 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Flateby sentrum Enebakk Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innledning

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse E18 Elvestad - Holstad LAA305 HØST 2006 12.desember Prosjektoppgave Gruppe 2 Kristin Andersen Anders J. Birkenes Amund Hareland Morten A. Kirkemo Tina E. Madsen Oppgaven Prosjektoppgaven går ut på å planlegge

Detaljer

NESODDEN KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR FLASKEBEKK. VARSEL

NESODDEN KOMMUNE. REGULERINGSPLAN FOR FLASKEBEKK. VARSEL Flaskebekk Vel v/flaskebekk Vels arbeidsgruppe Postboks 50 1450 NESODDTANGEN VÂr saksbehandler VÂr dato VÂr referanse Ingeborg Hvidsten 14.02.2006 06/01470/002 L12 Telefon 22055623 Deres dato Deres referanse

Detaljer

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune.

Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Forskrift om fredning Bergenhus festning gnr. 167 bnr. 895, 897, 900 - Bergen kommune. Fastsatt av Riksantikvaren 26. mai 2006 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer 22a, jf. 15, og forskriflt

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.

Kulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø...

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE landskapsarkitekter mnla Januar 2003 Revidert oktober 2003 2 Innhold 1.0 INNLEDNING 2.0 FOTO FRA OMRÅDET 3.0 BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLANEN

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt

Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Reguleringsplan for Steinvollan boligfelt Balsfjord kommune, 9050 Storsteinnes I BESKRIVELSE AV PLANEN Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanen skal tilrettelegge for 30 boliger i eksisterende

Detaljer

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Sundet Rørosgård Orvos

Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder. Sundet Rørosgård Orvos Vurdering av innspill til nye hytteområder og boligområder Revisjon av kommuneplanens arealdel for Røros 2010 Sundet Rørosgård Orvos Innspill nr. 10 Rolf Magnus Engzelius Litltrøa, gnr.42, bnr.1 og 2.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STABBURSVINGEN DEL AV KOMMUNAL VEG KJELLINGVEIEN PÅ GNR. 47 DEL AV BNR.2, BNR.3 OG BNR.4, KJELLING VESTRE I GILDESKÅL KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR STABBURSVINGEN DEL AV KOMMUNAL VEG KJELLINGVEIEN PÅ GNR. 47 DEL AV BNR.2, BNR.3 OG BNR.4, KJELLING VESTRE I GILDESKÅL KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR STABBURSVINGEN DEL AV KOMMUNAL VEG KJELLINGVEIEN PÅ GNR. 47 DEL AV BNR.2, BNR.3 OG BNR.4, KJELLING VESTRE I GILDESKÅL KOMMUNE BESKRIVELSE 1. Innledning 1. Oppdragsgiver: Gildeskål kommune

Detaljer

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,

Detaljer

Plan, byggesak og oppmåling

Plan, byggesak og oppmåling Plan, byggesak og oppmåling «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 1376/2016/1621/61/1/THOENG 08.02.2016 HØRING - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN

Detaljer