Hovedpunkter. Områdeprisen i Bergen har vært på 29 euro/mwh i 2012, en nedgang på 37 prosent sammenlignet med 2011.

Transkript

1 Hovedpunkter Resultat fra underliggende drift i 2012 er bedre enn for 2011, da positive urealiserte verdiendringer var en stor del av resultatet. Resultatet for 2012 er 835 mill. kroner, og dermed vesentlig lavere enn resultatet for 2011 som var mill. kroner. Områdeprisen i Bergen har vært på 29 euro/mwh i 2012, en nedgang på 37 prosent sammenlignet med Vannkraftproduksjonen var på hele 8,3 TWh, noe som er 1,6 TWh over konsernets gjennomsnittlige kraftproduksjon. Realisert gevinst på prissikring er 336 mill. kroner. I forhold til 2011 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, går ned med 1 prosent Overføringsinntekter mill. kroner, øker med 3 prosent Telekominntekter 285 mill. kroner, øker med 4 prosent Andre inntekter 336 mill. kroner, går ned med 2 prosent Driftsresultat mill. kroner, går ned med 29 prosent

2 Virksomheten Energi- og infrastrukturkonsernet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er "Vi gir morgendagen nye muligheter". BKK skal lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturkonsern som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Relaterte noter Konsernregnskap: 1: Generell informasjon 34: Selskaper som inngår i konsolideringen

3 Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Relaterte noter Konsernregnskap Note 9: Tilknyttede selskaper Note 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer Regnskap, BKK AS Note 6: Datterselskap, tilknyttet selskap 10: Aksjekapital og aksjonærinformasjon

4 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2011 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. BKK avlegger i samsvar med regnskapslovens 3-9 årsregnskap for konsernet etter International Financial Reporting Standards (IFRS), som er godkjent av EU. Det har ikke vært endring i regnskapsprinsipper i Selskapsregnskapet til BKK AS og regnskap for datterselskaper utarbeides i henhold til NGAAP. Relaterte noter Konsernregnskap 2: Regnskapsprinsipper Regnskap, BKK AS 1: Regnskapsprinsipper

5 Årsresultat Årets resultat før skatt er mill. kroner (2 151 mill. kroner). Nedgangen fra året før skyldes i hovedsak negativ verdiendring på kraftkontrakter, noe som forklares ved gode resultater i I forhold til 2011 er urealiserte verdiendringer for kraft-, rente- og valutakontrakter inkludert tilknyttede selskaper redusert med 756 mill. kroner. Resultat fra underliggende drift er noe bedre enn i Skattekostnaden for 2012 er 710 mill. kroner (1 037 mill. kroner). Resultat etter skatt er 835 mill. kroner (1 114 mill. kroner). I 2012 er det positive IFRS-effekter på totalt 115 mill. kroner (647 mill. kr). Endringen i IFRS-effektene fra 2011 forklares i hovedsak ved verdiendringer på inngåtte kraftkontrakter og derivater. I 2012 er det resultatført negative verdiendringer på til sammen 73 mill. kroner, sammenlignet med positive verdiendringer på 667 mill. kroner i Etter NGAAP regnskapsføres merinntekt som gjeld, mens den etter IFRS resultatføres. Dette gir en resultateffekt på 214 mill. kroner i 2012, mot 72 mill. kroner i BKK sin andel av IFRS-effekter i tilknyttede selskaper er 2 mill. kroner, en nedgang på 109 mill. kroner i forhold til Resultat før skatt i mill. kroner Relatert info Konsernregnskap Resultatregnskap

6 Avkastning Basert på regnskapsmessig resultat har konsernet i 2012 en avkastning på anvendt kapital på 8,0 prosent, en nedgang på 3,3 prosentpoeng sammenlignet med Tall i prosent Avkastning på anvendt kapital 8,0 12,3 5,7 Totalkapitalrentabilitet 5,8 8,3 4,9 Egenkapitalrentabilitet 13,9 19,6 8,8 Relatert info Hovedtall

7 Driftsinntekter Omsetningen i BKK-konsernet var i 2012 på mill. kroner (4 230 mill. kroner). Energiinntektene i 2012 var 33 mill. kroner lavere enn i Netto produksjonsverdi i 2012 var 368 mill. kroner lavere enn året før, men verdiutviklingen i sikringsporteføljene for kraft- og valutakontrakter har vært vesentlig mer positiv i 2012 med en gevinst på 336 mill. kroner mot et tap på 4 mill. kroner året før. Produksjonen i 2012 var på 8,3 TWh mot 6,5 TWh i Områdeprisen i 2012 var 29,0 euro/mwh mot 45,9 euro/mwh i Inntekter fra salg av fjernvarme er 117 mill. kroner (127 mill. kroner), og redusert omsetning for fjernvarme skyldes i hovedsak lavere priser enn i Inntekter fra kraftoverføring er mill. kroner (1 256 mill. kroner). Telekominntekter har økt med 10 mill. kroner på grunn av økt omsetning i både privat- og bedriftsmarkedet. Boligalarmvirksomheten er solgt til Sector Alarm AS med en gevinst som inngår i andre driftsinntekter. Netto driftsinntekter ble mill. kroner (4 154 mill. kroner), inklusiv en negativ verdiendring på energikontrakter på 704 mill. kroner i forhold til året før. Brutto driftsinntekter i mill. kroner Netto driftsinntekter i mill. kroner Relaterte noter Konsernregnskap 21: Driftsinntekter

8 Driftskostnader * Driftskostnadene var i 2012 på mill. kroner (1 702 mill. kroner). Inntektsføring av aktiverte egne investeringsarbeider har økt med 42 mill. kroner, og dette skyldes i hovedsak økt investeringsaktivitet med bruk av egne ressurser, herunder blant annet rehabilitering av vannkraftverk. Lønns- og pensjonskostnader er 919 mill. kroner (829 mill. kroner), og andre driftskostnader er 426 mill. kroner (389 mill. kroner). * Delt avsnittet Relaterte noter Konsernregnskap 7: Immaterielle eiendeler 8: Varige driftsmidler 22: Lønnskostnader og antall ansatte 23: Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter 24: Andre driftskostnader 25: Ytelser til ledende ansatte og styret FORDELING AV DRIFTSKOSTNADER

9 Driftsresultat Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er mill. kroner (3 015 mill. kroner). Driftsresultat for året 2012 er mill. kroner (2 453 mill. kroner). Produksjonsselskapet hadde et driftsresultat (IFRS) på mill. kroner(2 210 mill. kroner), inkludert -40 mill. kroner i IFRS-effekter grunnet negativ verdiendring på urealiserte kraftkontrakter. Dette er en negativ endring på 704 mill. kroner sammenlignet med 2011, da urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter ga et betydelig positivt resultatbidrag. Driftsresultat (IFRS) for nettselskapet ble 322 mill. kroner (226 mill. kroner), hvorav 214 mill. kroner (72 mill. kroner) er merinntekt knyttet til nettleie. Fjernvarmevirksomheten har et driftsresultat på 29 mill. kroner (33 mill. kroner). Driftsresultatet for telekomvirksomheten har økt med 50 mill. kroner i forhold til 2011, og dette skyldes i hovedsak salg av boligalarmvirksomheten, samt økt omsetning i både privat- og bedriftsmarkedet. Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner Relaterte noter Konsernregnskap 6: Segmentinformasjon 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler

10 Resultatandeler tilknyttede selskaper Resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent er innarbeidet med til sammen 89 mill. kroner (239 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 53 mill. kroner (66 mill. kroner). Positive urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter er 11 mill. kroner (60 mill. kroner). Lavere kraftpriser og redusert inntekt fra nettvirksomheten fører til lavere inntjening i tilknyttede selskaper i Vestlandsalliansen. Relaterte noter Regnskap, BKK AS 6: Datterselskap, tilknyttet selskap Konsernregnskap 5: Store enkelttransaksjoner 9: Tilknyttede selskaper 30: Pantstillelser og garantier

11 Finansposter Netto finanskostnader ble 285 mill. kroner (-541 mill. kroner). Av dette utgjør verdiendringer egne derivater og verdiendringer derivater i tilknyttede selskaper -19 mill. kroner (32 mill. kroner). BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro, og for å sikre framtidige kontantstrømmer benyttes valutasikringskontrakter hvor 50 prosent av forventet euroinntekt forhåndsselges. Dette demper resultateffekten av svingninger i eurokursen. Av de urealiserte verdiendringene for finansposter utgjorde valutasikringskontraktene og korte valutaposisjoner -22 mill. kroner (-24 mill. kroner). Relaterte noter Konsernregnskap 3: Finansiell risiko 10: Finansielle instrumenter etter kategori 15: Kortsiktige finansielle plasseringer 27: Finansinntekter og -kostnader

12 Skatter Skattekostnaden i 2012 var 710 mill. kroner (1 037 mill. kroner), effektiv skattesats var 46 prosent (48 prosent). Betalt skatt i 2012 var 791 mill. kroner (605 mill. kroner). Grunnrenteskatten var på 301 mill. kroner (447 mill. kroner), en økning på 33 prosent fra Inntektsgrunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensynstatt. Ved beregning av grunnrenteinntekt gjøres et fradrag for friinntekt. Friinntektsrenten (som tilsvarer rente på 12 måneders statskasseveksel) ble for 2012 kun 1,5 prosent som er det laveste som er observert. Til sammenlikning var den i 2002 på en topp på 10,5 prosent, det vil si en forskjell på 86 prosent. Fradrag for friinntekt er i løpet av 10 år redusert fra ca. 540 mill. kroner til ca. 60 mill. kroner som følge av lavere rente og reduserte skattemessige verdier. For mer informasjon vises det til note 1 i årsregnskapet for Relaterte noter Konsernregnskap 2: Regnskapsprinsipper 4: Regnskapsestimater 28: Skatt

13 Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra drift i konsernet var på mill. kroner (1 558 mill. kroner), og konsernets investeringsaktiviteter var på -789 mill. kroner (- 961 mill. kroner). BKK har mottatt 162 mill. kroner i oppgjør for salg av aksjene i Ventelo AS. Av investering i tilknyttede selskaper utgjør 43 mill. kroner BKK sin andel av kapitalforhøyelse i Agua Imara AS. Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på (787 mill. kroner), hvorav 800 mill. kroner er utbetaling av utbytte og er netto nedbetaling av gjeld. Netto reduksjon i likviditetsbeholdning i løpet av 2012 er dermed mill. kroner. Konsernets totalkapital var pr mill. kroner ( mill. kroner), og egenkapitalen var mill. kroner (5 663 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 36 prosent (29 prosent). Markedsverdien av konsernets kraftverk er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Opptjent egenkapital viser en økning på 739 mill. kroner sammenlignet med Positivt estimatavvik på pensjoner (etter skatt) forklarer 626 mill. kroner. Hovedårsaken til det positive estimatavviket er endring i diskonteringsrente ved beregning av pensjonsforpliktelser. For ytterligere informasjon om pensjoner vises det til note 20 i årsregnskapet for Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (7 706 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (1 773 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 664 mill. kroner (791 mill. kroner). I 2012 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin finansieringskilde. Det ble i 2012 tatt opp to nye sertifikatlån, og fire nye obligasjonslån. Obligasjonslånene har løpetider på mellom 14 måneder og 7 år. På grunn av at BKK stiller priser i egne lån, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om det ikke tas opp nye lån. Det har i 2012 vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av året består av bankinnskudd på 956 mill. kroner (2 736 mill. kroner), i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner.

14 Konsernets investeringer i varige driftsmidler mv. i 2012 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Tele-/bredbåndsanlegg Andre investeringer Sum investeringer Av investeringsbeløpet omfatter 280 mill. kroner (188 mill. kroner) reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Relatert info Konsernregnskap Kontantstrømanalyse Oppstilling av finansiell stilling Oppstilling av endringer i egenkapital 5: Store enkelttransaksjoner 6: Segmentinformasjon 7: Immaterielle eiendeler 8: Varige driftsmidler 9: Tilknyttede selskaper 11: Øvrige finansielle anleggsmidler 12: Derivater 13: Beholdninger 14: Fordringer og kortsiktig gjeld 15: Kortsiktige finansielle plasseringer 16: Bankinnskudd, kontanter 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 19: Rentebærende gjeld og styring av kapitalstruktur 20: Pensjonskostnader, -midler og forpliktelser 28: Skatt

15 Utbytte og disponering av årets resultat Morselskapet BKK AS viser et resultat på 855 mill. kroner (529 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner. Styret foreslår at overskuddet disponeres slik: Disponering av årets resultat: (i mill. kroner) Avsatt til utbytte 800 Overført til fond for vurderingsforskjeller 393 Overført fra annen egenkapital -339 Årsresultat 855 Relaterte noter Regnskap, BKK AS 11: Egenkapital

16 Strategi BKK skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eierne. BKK er et ledende selskap på Vestlandet og i den norske fornybarnæringen. Gjennom realisering av visjonen "Vi gir morgendagen nye muligheter", vil vi vise at BKK er en "ledende drivkraft". Vårt økonomiske hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 prosent basert på markedsverdien av konsernets egenkapital. BKKs konsernstrategi er vårt virkemiddel for å angi strategisk retning, samt bidra til å forvalte og utvikle konsernets verdier i tråd med våre vedtekter og økonomiske mål. De strategiske vekstmålene i BKK er knyttet til følgende hovedtema: mer miljøvennlig energi fremtidsrettet infrastruktur for strømnett og fiber konkurransedyktige kundeløsninger slagkraftig allianse mellom kraftselskapene i Vestlandsalliansen BKK skal i hovedsak oppnå vekst fremover gjennom betydelige investeringer innen våre kjerneområder, herunder vannkraft, både nasjonalt og internasjonalt, og videreutvikling av et fremtidsrettet strømnett i vår region. Fjernvarme er også et prioritert område for fremtidig vekst, og det kan være aktuelt med en begrenset satsing på lønnsomme investeringer i andre fornybare energiformer. For konsernets satsinger innenfor fiber og er fokuset i hovedsak å opprettholde posisjonene og forbedre lønnsomheten. En videreutvikling av vår strategiske allianse på Vestlandet (Vestlandsalliansen) har høy prioritet og vil på sikt bidra til ytterligere vekstpotensial og samarbeidsgevinster. Utbyttet fra BKK tilfører eierne store verdier som kommer fellesskapet til gode. Samtidig har BKK planer om store investeringer i infrastruktur og ny fornybar energi som vil legge grunnlag for økt verdiskaping i regionen. BKK er opptatt av å ha en utbyttepolitikk som gir god avkastning, skaper forutsigbarhet for eierne og samtidig er forsvarlig i forhold til selskapets inntjeningsevne og en lønnsom utvikling av konsernet fremover. Det er et mål at konsernets soliditet skal være på et nivå som sikrer at konsernet oppnår en konkurransedyktig kredittvurdering, som tilsvarer A- /BBB+. Relatert info Konsernregnskap 17: Aksjekapital og aksjonærinformasjon med mer Regnskap, BKK AS Resultatregnskap

17 Forretningsområder BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Relatert info Regnskap, BKK AS 6: Datterselskap, tilknyttet selskap 18: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper

18 Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS, BKK Varme AS og Tysso Kraftverk AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden Kraftverk AS, Agua Imara AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen disponert av BKK i 2012 var 8,3 TWh, som er ca. 26 prosent mer enn i Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 114 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 890 GWh lavere enn året før. I 2012 er det omsatt 205 GWh fjernvarme. Salget er ca. 5 prosent lavere enn forventet noe som skyldes et mildere år enn forventet. Fornybarandelen er på hele 95 prosent, som er godt over forventet måltall på 88 prosent og antagelig blant de beste resultatene i bransjen. Det gode resultatet skyldes god tilgang på avfallsvarme samt at elektrisitet i stor grad er benyttet i stedet for olje og gass som tilleggsenergi. Kraftproduksjonen fra Fana kraftvarmeverk ble i ,4 GWh. Dette er om lag 3 GWh over forventet, noe som igjen forklares ved den gode tilgangen på avfallsvarme. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 53 GWh kraft og 0 GWh varme i Kraftproduksjonen er 9 prosent lavere enn i fjor. Det var ikke kunder til varmeproduksjonen på Kollsnes i Magasinfyllingen ved utgangen av 2012 (ut uke 52) var for de norske kraftmagasinene på 70,4 prosent. Dette er ca 0,8 prosentpoeng under mediannivået for uke 52 og 10 prosentpoeng under fjorårets nivå. Det nyttbare tilsiget har vært på 134 TWh noe som er 5 TWh mer enn normalt Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel, vannkraft) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,6 5,2 4,4 Systempris - Nord Pool euro/mwh 31,2 47,1 53,1 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 29,0 45,9 51,8 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Segmentinntekter forretningsområde Energi (mill. kroner): Netto fysisk spotsalg inkl. systemtjenester Finansielle sikringskontrakter; kraft Finansielle sikringskontrakter; valuta Konsesjonskraft til myndighetsbestemte priser Kogenerering Origination og trading Tjenestesalg Fjernvarme Sum Relaterte noter

19 Konsernregnskap 6: Segmentinformasjon 31: Konsesjoner 32: Hjemfallsrett 33: Magasinbeholdning Regnskap, BKK AS 6: Datterselskap, tilknyttet selskap 18: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper

20 Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområde Infrastruktur består av selskapene BKK Nett AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Fiber AS. Sistnevnte leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKKkonsernet. Nettvirksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes regulering av nettinntektene, inntjening fra forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten i 2012 ble høyere enn forventet. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i Dette er en økning på 10,7 prosent i forhold til Det totale forbruket fordeler seg på alminnelig forsyning med 57,3 prosent, leveranse til industri med 36,3 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,5 prosent. I årene framover forventes en generell vekst i alminnelig forsyning på grunn av forventet befolkningsvekst i regionen med tilhørende utbygging av nye boliger og næringsområder. I tillegg forventes en vekst i leveransen til industrien, hovedsakelig på grunn av økt elektrifisering offshore, med økt forbruk på Troll A plattformen og ny kraftforsyning til Martin Linge plattformen. Leveringsavbrudd i nettet er anslått til 0,079 promille i Verdien av ikkelevert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er i regnskapet for 2012 er 22,6 mill. kroner, mot 51,6 mill. kroner i Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kroner Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Segmentinntekter fra monopolvirksomheten: Tall i mill. kroner Distribusjonsnett Regionalnett Sentralnett Intern avregning, eget regionalnett Sum Omsetning utenom den regulerte monopolvirksomheten utgjorde 16 prosent (14 prosent) av samlede driftsinntekter for nettselskapet i 2012: Tall i mill. kroner Energi og Industri Belysning Alarm Fordelingsnett og Tele Annet salg Sum annen driftsinntekt BKK Fiber AS hadde i 2012 en omsetning på 219 mill. kroner, mens BKK Elsikkerhet AS hadde en omsetning på 26 mill. kroner. Relaterte noter Konsernregnskap 6: Segmentinformasjon

21 18: Avsetninger, usikre forpliktelser og betingede eiendeler 31: Konsesjoner 21: Driftsinntekter Regnskap, BKK AS 6: Datterselskap, tilknyttet selskap 18: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper

22 Forretningsområde Kunde Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Kundetjenester AS og BKK Energitjenester AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS og Enivest AS. BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er i dag rettet mot flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både mot privat næringsliv og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Mot privatkundemarkedet leveres internett-, telefoni- og TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. Selskapets alarmkunder ble solgt i slutten av juni BKK Kundetjenester AS leverer kundeservicetjenester, fakturering, avregning og innfordrings-tjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Ekstern omsetning for 2012 var 20 mill. kroner. Dette er ca. 2 mill. kroner lavere enn i BKK Energitjenester AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Omsetningen i 2012 var 26,3 mill. kroner. Dette er en økning på 14 prosent i forhold til Selskapet er i en omstillingsprosess, og det er gjort avsetninger til dette formålet samt tap på fordringer i Resultat etter skatt er negativt. Tall for Forretningsområde Kunde i tabellen er eksklusive konserninterne forhold Omsetning mill kroner Varekostnad Prosent Fall i prosentvis varekostnad fra 2010 til 2011 skyldes at en del varekostnader ligger i BKK Fiber AS, som fra er flyttet til FO Infrastruktur. Segmentinntekter for forretningsområde Kunde: Tall i mill. kroner Teleinntekter Alarminntekter Andre inntekter Energimåling Kundetjenester Sum Relaterte noter Konsernregnskap 6: Segmentinformasjon 21: Driftsinntekter Regnskap, BKK AS 6: Datterselskap, tilknyttet selskap 18: Hovedtall fra datterselskapenes regnskaper

23 Foretaksstyring i BKK BKK sin foretaksstyring er innrettet helhetlig med sikte på å realisere konsernets langsiktige mål. Foretaksstyringen er basert på vedtektene og styrevedtatte verdigrunnlag og styringsprinsipper. Ut fra dette skal etablerte styringsprosesser og organisasjonen skape aktiviteter som sikrer fremdrift, målrealisering og kontroll. Styringsprosesser og sammenhenger kan illustreres av følgende figur: I eierstyrings- og ledelsesprosessen etableres strategiske mål, risikorammer og operative krav til virksomheten. Strategi- og målstyringen søker å realisere strategiske mål, mens kvalitetsstyringen i hovedsak skal sikre operative mål, prosessforbedring og etterlevelse av krav. Gjennom en jevnlig gjennomgang av risikofaktorer som truer innfrielse av mål, identifiserer risikostyringen tiltak og kontroller som understøtter målrealisering. Endelig er det innbakt internkontroll- og oppfølgingssløyfer som identifiserer status i forhold til mål, kvalitetsavvik og forbedringsbehov, samt ivaretar interne og eksterne krav til dokumentasjon og rapportering. Relatert info Samfunnsansvarsrapport Styringsstruktur og ledelse

24 Eierstyring og selskapsledelse Styret har vedtatt at overordnet styring skal baseres på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES-anbefalingene er tilgjengelige på så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernet sitt utgangspunkt. Gjennom god eierstyring skal BKK bygge tillit og sikre en bærekraftig forretningsførsel. Redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse i BKK finnes i sin helhet på selskapets hjemmeside. Konsernets styrende organer og ledelse er organisert som følger: Relatert info NUES: Egen navigerbar pdffil

25 Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 7 styremøter. Ved siden av den løpende driften, har styret arbeidet mye med å vurdere selskapets strategi og oppfølgingen av denne. Relaterte info Regnskap, BKK AS 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer Konsernregnskap 25: Ytelser til ledende ansatte og styret Kort om oss Konsernstyret

26 Risikostyring og internkontroll BKK søker en helhetlig risikostyring med basis i rammeverket gitt av COSO. Håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyring og -kultur. Risikostyringen er innrettet mot å styre risiko mot et akseptabelt nivå for å bidra til å sikre oppnåelse av strategiske og operative mål. De største risikofaktorene for resultatutviklingen på kort sikt vurderes å være utviklingen i kraftinntektene, risiko i finansforvaltningen, markedsrisiko i konkurranseutsatt virksomhet, nedskrivningsrisiko og KILE-risiko. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO2-kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har stor betydning og medfører store svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til store prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer i noen grad den kortsiktige markedsrisikoen ved å handle finansielle instrumenter. Det er etablert fullmakter og rammer, og status for all handelsvirksomhet rapporteres løpende til ledelsen. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for motparts- og likviditetsrisiko. På lengre sikt er risikoeksponeringen størst mot kraftmarkedet. Utover dette er rammebetingelser sentrale. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter i hovedsak særegne skatter og avgifter for elkraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Andre større identifiserte risikofaktorer er knyttet til utviklingen i våre strategiske eierposisjoner, risiko i investeringsprosjekter, kredittrating og underliggende langsiktig utvikling i relativ effektivitet. Med basis i risikoanalyser knyttet til sentrale målområder, vurderer styret årlig en overordnet risikoramme for konsernet som blant annet påvirker rammene for kraftog finansiell handel. Risiko overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til styret. Forretningsområdene ivaretar løpende risikoovervåking og tiltaksoppfølging på sine områder både for strategisk og operativ risiko, men også med tanke på samsvar og korrekt rapportering. Kontrollfunksjonene i BKK foretas i flere nivåer, herunder gjennom styret, revisjonsutvalget, internrevisjonen sitt arbeid, eksternrevisjon og ikke minst gjennom løpende internkontroll i virksomheten. Internrevisjonen skal støtte styret og konsernledelsen med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets systemer for internkontroll, risiko- og virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal også være en bidragsyter til kontinuerlig forbedringsarbeid. Internrevisor rapporterer til styret. BKK arbeider med en systematisk tilnærming til internkontroll gjennom prosesser som sikrer sammenheng mellom styringssystemene, ansvarsdeling, uavhengig kontroll og et tilstrekkelig kontrollmiljø i organisasjonen.

27 Relaterte info Konsernregnskap 2: Regnskapsprinsipper 3: Finansiell risiko Regnskap, BKK AS 20: Styring av finansiell risiko Lenke til COSO?

28 Risiko i finansiell rapportering Pålitelig finansiell informasjon legger grunnlaget for godt funderte beslutninger internt og for øvrige interessenter. BKK leverer regnskaper både etter IFRS og NGAAP. Feil i regnskaper, finansielle prognoser eller prosjekt- og investeringsvurderinger, representerer blant annet risiko for omdømmetap, søksmål, tilleggsskatt og uheldige investeringsdisposisjoner. Vår internkontroll skal bidra til lav risiko for feil i regnskaper og annen finansiell rapportering. Prosessen for finansiell rapportering er dokumentert i konsernet sitt kvalitetssystem. Med basis i vesentlige transaksjonsprosesser og en vurdering av risiko for feil/mislighold knyttet til prosessene, er det etablert nøkkelkontroller og løpende dokumentasjon. Organisering og ansvar for oppfølging av finansiell rapportering i konsernet fremkommer av tabellen under. Enhet Rolle Frekvens 1.Styret, revisjonsutvalg og internrevisor Evaluerer Kvartal 2.Konsernledelse Behandler Kvartal 3.Økonomistab (konsern) Rapporterer og bearbeider Månedlig 4.Rapporterende enhet (datterselskaper) Rapporterer og bearbeider Månedlig 5.Ekstern revisor Uavhengig gjennomgang Halvår Konsernets økonomistab tar initiativet til en halvårlig evaluering av internkontrollen for konsernet som en helhet og på selskapsnivå. Gjennom konsernet sin fullmaktstruktur og attestasjonsprosedyrer søkes risikoen for finansielle misligheter redusert. Funksjon Ansvar Frekvens 1. Ansvarlig for hver prosess/risikoområde i. Rapporterer og bearbeider ii. Rapporterer uakseptable avvik Månedlig Løpende 2. Konserndirektør økonomi og konserncontroller Vurderer uakseptable avvik Løpende Relaterte noter Konsernregnskap 2: Regnskapsprinsipper 26: Kostnader til ekstern revisor Regnskap, BKK AS 1: Regnskapsprinsipper

29 Markedsutvikling 2012 var preget av god hydrologisk balanse i Norden gjennom store deler av året. Den gode hydrologiske balansen førte til høy konkurranse blant kraftprodusentene og perioder med lave spotpriser, særlig ble spotprisen lav i 3. kvartal som følge av høy magasinfylling og lavt forbruk. I september hadde Vestlandet og NO5 ekstra lave spotpriser på grunn av høye tilsig og manglende nettkapasitet. Den hydrologiske balansen normaliserte seg gjennom en tørr og kald desember. Som følge av god ressurssituasjon eksporterte Norge netto 18 TWh i løpet av Dette var den høyeste eksporten siden var sterkt preget av utviklingen i det tyske kraftmarkedet. Utbyggingen av sol- og vindkraft fortsetter i Tyskland og i løpet av fjoråret ble det hhv. bygget ny kapasitet tilsvarende produksjon av ca MW solkraft og MW vindkraft. I sum er det i dag like mye sol og vindkraft i Tyskland som installert kjernekraftkapasitet i Frankrike. Store svingninger i den uregulerte fornybare kraftproduksjonen får store konsekvenser i det tyske spotmarkedet, fra effektprising midt på dagen til negative priser på natten. I 2012 fikk dette konsekvenser for det tyske fremtidige marked for kraft. Gjennom fjoråret falt prisene for de nærmeste årene ca. 15 prosent. Prisfallet skjer fordi gasspris og gasskraftverks produksjonskostnader i mindre og mindre grad bestemmer de tyske kraftprisene. De internasjonale prisdriverne som påvirker kraftprisen var svake i Europeiske kullpriser falt så mye som 20 prosent. Høy konkurranse blant eksportørene og svakere etterspørselsvekst førte til laveste kullpriser siden finanskrisen i Prisen for en CO2-kvote svingte en del gjennom året men endte svakt, preget av overskudd i CO2-markedets tredje fase ( ) pga. nedgangstider i Europa, lav industriproduksjon og lave CO2-utslipp. I EU greide ikke politikerne å bli enige i forslaget om å redusere tilgangen på CO2-kvoter. Situasjonen i verdensøkonomien gjennom 2012 bedret seg noe. Den europeiske sentralbanken gav billige lån til bankene som kjøpte statsobligasjoner i de gjeldstyngde landene. Statsrentene falt betydelig og reduserte risikoen for kollaps i eurosonen. I Kina er den økonomiske veksten på vei opp igjen og i USA forventes moderat vekst fremover. Relaterte noter Konsernregnskap

30 Samfunnsansvar Som et av Norges ledende konsern innen produksjon av klimavennlig energi og fremtidsrettet infrastruktur er vi en betydelig samfunnsaktør som ikke bare kan ta hensyn til oss selv. Vi må vise ansvarlighet overfor samfunnet som har gitt oss i oppdrag å forvalte ressursene. Samfunnsansvar og verdiskaping må være i harmoni. Samfunnsansvar skal være en integrert del av den daglige virksomheten i konsernet. Samfunnsansvarlig er en av våre fire grunnleggende verdier som styrer vår virksomhet. Vi ønsker å være åpne om betydningen og konsekvensene av virksomheten. Åpenheten vises blant annet i BKKs årlige samfunnsansvarsrapport. Rapporten dokumenterer en rekke forhold som berører samfunn, arbeidsforhold og miljø og følger anbefalingene til den internasjonale GRI-standarden (Global Reporting Initiative) Relatert info BKKs Samfunnsansvarsrapport for 2012.

31 Etikk i BKK Etikk er ikke alltid opplagt. I hverdagen må vi ofte utøve skjønn. Derfor er BKKs etiske retningslinjer nødvendig for å ha et felles ståsted som gir en tydelig retning for holdninger og adferd som forventes av den enkelte medarbeider Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, som skal følges av alle ansatte og styret for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. Retningslinjene er også tilgjengelig på engelsk, i tillegg til en presentasjon til bruk ved foredrag om etikk til engelskspråklige samarbeidspartnere. I konsernets kvalitetssystem er det beskrevet fremgangsmåte ved varsling av kritikkverdige forhold og tilhørende håndtering av varsel. Varsleren kan velge å være anonym. Ledere gis opplæring i konsernets etiske retningslinjer og prosedyre for håndtering av varsling. Det gjøres årlig opp status over antall og type varsler, med rapportering til konsernledelsen. Relatert info Samfunnsansvarsrapport 4.8 Visjon, verdier, etiske retningslinjer og prinsipper. Implementeringsstatus

32 Klima- og miljøpåvirkning BKK skal ta vare på naturmangfoldet, og sikre at virksomheten bidrar til bærekraftig utnyttelse av naturressurser og utvikling av naturmiljø. Dette innebærer at BKK skal forbedre miljøprestasjoner og skape miljøgevinster. Vi skal ta hensyn til klima og bidra til å redusere klimaeffekter. Vi skal unngå forurensing og utslipp til luft, vann og grunn og sikre at naturinngrep blir skånsomme. Redusert energiforbruk, gjenbruk og gjenvinning skal ha høy prioritet i virksomheten. Vi har en ambisjon om åpent og etterrettelig å kommunisere miljøpåvirkningene av vår virksomhet. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur må godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarmeog kogenereringsvirksomheten. BKK bidrar positivt til miljøet med produksjon av miljøvennlig energi hvorav 98 prosent kommer fra fornybare kilder og 2 prosent kommer fra naturgass og fyringsolje. Ved fjernvarmeproduksjon er 95 prosent (90 prosent i 2011) av energikildene fornybare, ellers benyttes naturgass som tilleggs energi og olje som reserve. Det har ikke vært noen alvorlige miljøbrudd eller miljøhendelser i år (7 i 2011). BKK har vedtatt en ny og mer offensiv miljøpolitikk hvor vi i større grad vil foreslå miljøtiltak selv fremfor å vente på pålegg fra myndighetene. Vi gjør mange miljøtiltak i dag også, men miljøpolitikken forplikter oss i større grad til å ta miljøhensyn på en systematisk og helhetlig måte. Vi skal blant annet sette oss årlige miljømål. I tillegg til miljøpolitikken er det vedtatt et mandat for ISO-sertifisering for miljøstyring (ISO 14001). Parallelt med dette er prosjektet «Morgendagens vassdrag» satt i gang, for blant annet å lage mål og strategi for hvordan selskapet skal møte nye miljøkrav som utfordrer vilkårene for dagens vannkraftkonsesjoner. Relatert info Samfunnsansvarsrapport Energi og miljø

33 Organisasjon Pr. 31. desember 2012 hadde konsernet medarbeidere, inkludert 41 lærlinger. Nøkkeltall Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 23,9 23,3 22,9 Relaterte noter Konsernregnskap 22: Lønnskostnader og antall ansatte Regnskap, BKK AS 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse og lån til ansatte med mer

34 Attraktiv arbeidsgiver I Universums undersøkelser om Norges mest attraktive arbeidsgivere kom BKK i 2012 blant de 100 mest populære bedriftene, med henholdsvis 57. plass blant nyutdannede ingeniører og 54. plass blant studenter innen ingeniørfag. BKK opplever likevel utfordringer ved rekruttering av erfarne søkere. Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser at konsernets medarbeidere har større arbeidsglede og høyere lojalitet til bedriften sammenlignet med et representativt utvalg av norske medarbeidere som deltar i undersøkelsen European Employee Index. Den interne attraktiviteten bekreftes også av en lav turnover. BKK-konsernet satser strategisk på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever, studenter og yrkesaktive for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I arbeidet med å beholde ansatte, har konsernet fokus på å tilby utviklingsmuligheter til den enkelte. Det fjerde og siste året av BKKs interne bachelorstudium i elkraftteknikk, «Fra montør til ingeniør», er gjennomført, og 17 BKK-montører ble ferdige ingeniører i desember Studiet arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Bergen, og tre nye ansatte startet opp på nytt 4-årig studieløp i januar medarbeidere har i løpet av året deltatt på kompetansegivende studier i prosjektledelse, mens ytterligere 36 medarbeidere fikk støtte til ekstern kompetanseutvikling gjennom konsernets stipendfond. Relatert info Samfunnsansvarsrapport Arbeidsforhold

35 Likestilling og diskriminering Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Forumet for kvinnelige ledere er et aktivt organ som bidrar til kompetanseheving blant etablerte og potensielle kvinnelige ledere. Tall i prosent Kvinner Andel kvinnelige ledere Forretningsområde Energi Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområde Kunde Morselskap Totalt BKK-konsern Andelen kvinner i ledende stilling har økt med ett prosentpoeng til 29 prosent, som er fem prosentpoeng høyere en den relative andel kvinner i konsernet. Det var ved utgangen av 2012 tre kvinner blant de ni medlemmene i konsernledelsen. Av totalt 82 nyansatte i konsernet i 2012 var 23 kvinner. Dette gir en andel på 28 prosent, noe som er 2 prosent lavere enn i BKK rekrutterer fra fagområder som historisk sett har hatt en lav kvinneandel. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 98 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, dette er 0,6 prosent høyere enn i Det vises til BKKs samfunnsansvarsrapport for mer informasjon. Fire av i alt 53 ansettelseskontrakter inngått i 2012 ble gjort med personer av utenlandsk opprinnelse, noe som er totalt 7,5 prosent av nyansatte, mot 14 prosent forrige år. Relaterte noter Konsernregnskap 25: Ytelser til ledende ansatte og styret

36 Helse, miljø og sikkerhet Sykefraværet i BKK-konsernet var i 2012 på 4,7 prosent. Sykefraværet i konsernet viser en negativ trend og er 0,4 prosentpoeng høyere enn i fjor. Korttidsfraværet (1-16 dager) er 1,9 prosent og langtidsfraværet (over 16 dager) er 2,8 prosent. HMS-nøkkeltall Mål Sykefravær prosent 4,5 4,7 4,3 4,5 Herav korttidsfravær (1-16 dager) Prosent 1,9 1,7 1,7 Herav langtidsfravær (>16 dager) Prosent 2,8 2,6 2,8 Antall fraværtsdager Skadefraværsfrekvens (H1) nullvisjon Skadefrekvens (H2) nullvisjon Skadefravær (F verdi) Det har i 2012 vært 13 skader som har medført fravær (likt som i 2010). Dette gir en H1-verdi på 6, som er uforandret fra året før. Etter flere år med nedgang i skadefraværsfrekvensen (H1-verdien) for konsernet, hadde vi i 2010 en vesentlig økning i forhold til 2009 hvor H1-verdien var 4. Sett i forhold til konsernets mål om null personskader er skadefraværsfrekvensen fortsatt ikke tilfredsstillende. Det er opprettet tiltak for å forebygge uønskede hendelser i fremtiden. Som følge av den alvorlige skadesituasjonen (både skader med og uten fravær) har vi i enda større grad prioritert det forebyggende arbeidet for at vi skal nå målet om null personskader. Det er satt i verk tiltak på tvers av konsernet: Forbedre bruken av Sikker Jobb Analyse (SJA) og HMS-plan som virkemiddel Styrke verneombudenes rolle (mer medvirkning og tilbakemeldinger til deres rolle) Skjerpe lederansvaret for prioritering av HMS-arbeidet Etterlevelse av instruks for bruk av personlig verneutstyr BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold og uønskede hendelser for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Fokus på innrapportering av uønskede hendelser vil gjøre oss i bedre stand til et godt forebyggende arbeid. Det har vært en klar økning av antall rapporterte farlige forhold og uønskede hendelser i forhold til Det ser ut til å være en sammenheng mellom det å være god på rapportering og synkende skadefrekvens. Relatert info Samfunnsanvarsrapport Arbeidsforhold Les mer»

37 Omdømme Dagens BKK fremstår mer mangfoldig og fremtidsrettet enn tidligere, og omgivelsene er langt mer oppmerksom på oss. I en tid hvor det er stort fokus på fornybar energi, er det viktig og positivt å vise at vi er et konsern som tar klimautfordringen og fremtiden på alvor. Vi har gjennom de siste årene gjort mange grep i organisasjonen for å styrke den eksterne kommunikasjonen. Det har gitt gode resultater. Men vi har fortsatt et godt stykke å gå før vi når de mål vi har satt oss for omdømmet vårt. Opinionens totalinntrykk er fortsatt bra, og BKKs omdømme står sterkt sammenlignet med andre aktører i fornybarnæringen. Gjennom vår kommunikasjon skal vi fortsette arbeidet med å øke opinionens kunnskap om bredden og omfanget av BKKs virksomhet, særlig om produksjon av fornybar energi, strømnettet og nettleien. Vi skal fremheve at vi jobber med langsiktige, klimavennlige og kunderettede løsninger, og at vi tar i bruk ny teknologi og kompetanse for å nå våre mål. Det er også viktig å få frem at vi bidrar lokalt, blant annet gjennom utbytte til selskapets eiere og støtte til allmennyttige tiltak.

38 Utsikter fremover Den hydrologiske balansen (vann og snø) i Norden var ved årsskiftet tilnærmet normal. Balansen svekket seg betydelig de siste 4-5 ukene av 2012 og tørt og kaldt vær også i januar og februar har gitt ytterligere svekkelse. I slutten av februar 2013 var det hydrologiske underskuddet i Norden på TWh. Det meste av underskuddet skyldes mindre snø enn normalt i Norge. I spotmarkedet har prisen ligget rundt øre/kwh bortsett fra enkelte dager med kaldt vær. Til tross for gradvis svekket hydrologisk balanse har prisen vært relativt stabil. Spotprisen forventes kun marginalt lavere de neste månedene ettersom vannkraftprodusentene vil redusere produksjonen etter hvert som forbruket faller. Lave kull- og CO2-priser gir lave produksjonskostnader for europeiske kullkraftverk. Høy konkurranse blant eksportørene av kull forventes å gi stabilt lave kullpriser fremover. Det europeiske CO2-markedet preges av stort overskudd av kvoter og politiske forhandlinger for å redusere tilgangen på kvoter. Mye tyder på lav CO2-pris også i årene som kommer. Olje- og gasspriser har mindre innvirkning på kraftprisene i dag enn tidligere pga. betydelig økning i fornybar kraftproduksjon i Tyskland og at gasskraftverkene blir utkonkurrert av kullkraftverkene. For 2013 forventer BKK fortsatt relative lave kraftpriser i Norden og noe lavere produksjon enn normalt. Fra mars og frem til neste vinter forventer markedet at kraftprisen vil være om lag 28 øre/kwh. Lav vannkraftproduksjon pga. lite snø vil, med normal nedbør, gi bedring i den hydrologiske balansen ettersom netto import til Sverige og Norden vil bli høyere enn normalt. BKK, Statkraft, Haugaland Kraft, Sunnhordland Kraftlag og Sognekraft har inngått en intensjonsavtale om å gjennomføre endringer i eierskap i BKK og i kraftverk på Vestlandet. Dette vil medføre at Statkraft trer ut som aksjonær i BKK. Partene understreker at en transaksjon skal tilrettelegge for at BKK får en god industriell og økonomisk utvikling og vekst samt sikre offentlig kontroll, regional forankring og styring av BKK. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hovedinntjening er basert på vannkraftproduksjon. Basert på nåværende forventninger til utviklingen i kraftprisen fremover og normal nedbør resten av året forventer styret et resultat etter skatt for 2013 som er lavere enn året før. Bergen, mars 2013 Styret i BKK AS Oddvard Nilsen styreleder Steinar Bysveen nestleder Ranveig Frøiland Kathrine Duun Moen Torill Selsvold Nyborg Hermann Saue Tone Skuterud Henning Villanger Morten Bildøy Svein Raa Davidsen Trude Kremner Jan Ness

39 Atle Neteland konsernsjef Relaterte noter Konsernregnskap 33: Magasinbeholdning

40 Konsernregnskap IFRS BKK avlegger konsernregnskap for 2012 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Relatert info Revisjonsberetning Egenerklæring VPNL

41 Resultatregnskap BKK-konsern Beløp i mill. kr note Inntekter fra energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekominntekter Andre driftsinntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer energikontrakter Netto driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Lønnskostnader Avskrivninger og nedskrivninger Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendring på kortsiktige finansielle plasseringer Verdiendring på derivater Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Skattekostnad på overskudd m.v Skattekostnad Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat i kroner pr. aksje for den del av årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer ÅRSRESULTAT KONSERN 2012

42 Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter Beløp i mill. kr Årsresultat Estimatavvik pensjoner Omregningsdifferanser valuta Andre innregnede inntekter Sum innregnede inntekter og kostnader for perioden Sum innregnede inntekter og kostnader fordelt på: Majoritetsinteresser Minoritetsinteresser

43 Oppstilling av finansiell stilling, BKK-konsern Beløp i mill. kr note Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investering i tilknyttede selskaper Øvrige finansielle anleggsmidler Derivater Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Derivater Sum langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Bergen, Oddvard Nilsen styreleder Steinar Bysveen nestleder Ranveig Frøiland Kathrine Duun Moen Torill Selsvold Nyborg Hermann Saue Tone Skuterud Henning Villanger Morten Bildøy Svein R. Davidsen Trude Kremner Jan Ness Atle Neteland konsernsjef