BKK Årsrapport

Transkript

1 BKK Årsrapport Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner Justert for urealiserte verdiendringer: Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Tilbakebetaling av egenkapital mill. kr Av-/nedskriving på varige driftsm./immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Kjøp av varige driftsm. og immaterielle eiendeler mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 4,8 4,2 4,5 EBIT interest coverage 3,9 2,8 3,0 FFO interest coverage 4,1 3,8 3,6 FFO/rentebærende gjeld prosent Netto rentebærende gjeldsgrad prosent Rentebærende gjeldsgrad prosent Egenkapitalandel prosent Årsrapport 2011 Et utdrag av nettversjonen

2 2 BKK Årsrapport 2011 Om årets rapport Også i år trykker vi kun årsberetningen, regnskapene og litt fakta om BKK-konsernet. All øvrig informasjon finner du på våre hjemmesider: I tillegg til årsrapporten finner du Samfunnsansvarsrapport, noen ekstra sider med reportasjestoff, smått og stort fra året som gikk og debattinnlegg som serverer smakebiter av virksomheten vår på en annen måte enn rapportene. Alt dette er samlet på nettsiden vi har kalt «Engasjement og verdiskaping 2011». Nettversjonen er tilrettelagt for de fleste typer mobile enheter. Send en SMS med kodeord årsrapport til , og få tilbake en melding med lenke til årets rapport.

3 Innhold - Lytt til klimavisjonærene side 4 Fordi håndteringen av klimautfordringene først og fremst handler om å bruke minst mulig penger, havner kraftbransjen uforskyldt midt oppi det. Les konsernsjefens kommentar Kort om oss side 7 Eierskap Konsernstyret Konsernledelsen Organisasjonskart Årsberetning side 11 Hovedpunkter Virksomheten Økonomiske resultater Strategi Forretningsområder Foretaksstyring i BKK Markedsutvikling Samfunnsansvar og miljø Organisasjon Utsikter fremover Regnskap, BKK-konsern side 33 Resultatregnskap Oppstilling av finansiell stilling Endringer i egenkapital Kontantstrømanalyse Noter Regnskap, BKK AS side 103 Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Egenerklæring VPHL side 137 Revisjonsberetning side 138 Utgiver: BKK AS Foto: Helge Hansen Trykk: Bording BKK AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon firmapost@bkk.no

4 4 BKK Årsrapport Lytt til klimavisjonærene Økt utbygging av vann- og vindkraft har potensial til å bli en flau symbolpolitikk. For å gjøre suksess av symboler må klimavisjonærene få mer innflytelse. Det er liten tvil om at klimautfordringene skaper hodebry. Gang på gang utsettes klimameldingen, og mens vi venter, er Sigbjørn Johnsen sendt ut for å lodde stemningen for å gjøre minst mulig hjemme. Fordi håndteringen av klimautfordringene først og fremst handler om å bruke minst mulig penger, havner kraftbransjen uforskyldt midt oppi det. Vi skal produsere mye mer fornybar energi, bare fordi fornybar energi er bra men uten at vi har noen plan for å ta energien i bruk. Misforstå meg rett. Jeg er på ingen måte motstander av å produsere mer fornybar energi. Men jeg er først og fremst en tilhenger av å bruke mer fornybar energi. Og en tilhenger av å tenke nytt om hva og hvordan vi bruker vann- og vindkraft. Kraft og industri må komme til enighet En fjerdedel av all kraft som produseres i Norge, forbrukes av kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri er en viktig forbruksgruppe, nettopp på grunn av dens jevnt høye og stabile forbruk. Om Norge kunne blitt et eldorado for nye kraftkrevende industriarbeidsplasser, så hadde ikke kraftbransjen hatt noe imot det. Men det er lite realistisk. I den harde globale konkurransen handler det først og fremst om å berge så mange arbeidsplasser som mulig. I 2011 gikk de fleste av industriens langsiktige kraftavtaler ut, og de er på leit etter nye. Jeg mener at kraftbransjen og industrien har et ansvar for å komme til enighet om langsiktige kraftkontrakter som begge bransjer er tjent med. Det vil sikre viktige arbeidsplasser i Norge og samtidig hindre at industri som i dag baserer produksjonen på fornybar energi i Norge, flagger

5 BKK Årsrapport ut til land som baserer sin produksjon på fossil energi. Bedre kraftflyt mellom nasjoner De fleste analyser peker mot at satsingen på ny kraftproduksjon i Norden i dag er så stor at produksjonen ligger an til å bli mye høyere enn forbruket selv om vi klarer å beholde industriarbeidsplassene. For å komme i balanse, må vi derfor bruke kraft på nye måter hjemme, og sørge for bedre kraftflyt mellom nasjoner. Nettmeldingen som ble presentert av Olje- og energidepartementet i mars i 2012 slo fast at samfunnsøkonomiske lønnsomme mellomlandsforbindelser skal bygges. Da er det ingen grunn til å nøle. Grundige analyser slår fast at det er god samfunnsøkonomi i å bygge flere forbindelser. Flere mellomlandsforbindelser vil sikre en bedre flyt av kraft mellom Norge og våre naboland i sør og vest. Det vil både bidra til økt forsyningssikkerhet når produksjonen i Norge er lav, og det vil gi oss et marked for kraft når overskuddet er stort. BKK ønsker å bidra til at en kabel mellom Vestlandet og Storbritannia kan etableres så raskt som mulig. gjøre elektrisitet mer anvendelig i transportsektoren bør derfor prioriteres. Å klare å kutte i klimagassutslippene her hjemme uten å bruke penger på det, er vanskelig, om ikke umulig. Hadde det vært enkelt, ville klimameldingen vært presentert for lengst. Kraftbransjen har alle muligheter til å bidra på en positiv måte, men vi er ikke interessert i å bli brukt i en symbolpolitikk som verken gir en klimagevinst eller bidrar til økt verdiskaping. Min oppfordring til politikerne er å slippe klimavisjonærene inn i politikken, og lage handlingsplaner basert på visjonen om et utslippsfritt Norge. Da blir det kanskje litt mer sus over det hele. Atle Neteland konsernsjef Elektrisitet på nye områder Elektrisitetsforbruket er allerede høyt i Norge og skal bruken øke så det monner, må vi først og fremst bruke mer elektrisitet i transportsektoren og eventuelt til drift av olje- og gassinstallasjoner om det er samfunnsøkonomisk rasjonelt og kan gi en global klimagevinst. Teknologiutvikling som kan

6 6 BKK Årsrapport 2011 Velkledde ledere forebygger skader - Respekt for instruks om bruk av personlig verneutstyr er viktig, sier Thor André Berg, konserndirektør Infrastruktur. Vi må også bli bedre på å si fra til gode kolleger dersom de skulle glemme personlig verneutstyr. Les mer i nettversjonen

7 BKK Årsrapport Kort om oss BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) er et av Norges største selskaper innenfor produksjon, engrosomsetning og transport av elektrisk kraft. Antall fast ansatte Omsetning (mill. kr) Driftsresultat (mill. kr) BKK-konsernet, totalt BKK AS BKK Produksjon AS BKK Varme AS BKK Nett AS BKK Elsikkerhet AS ,3 BKK Fiber AS BKK Marked AS BKK Kundetjenester AS BKK Energitjenester AS * * BKK Energitjenester AS skiftet navn fra BKK Energimåling AS 8. juni 2011 Du kan lese flere detaljer om selskapenes regnskaper i konsernregnskapet, note 6. Våre økonomiske bidrag til samfunnet BKK tilfører staten og eierkommunene på Vestlandet store verdier. Gjennom utbyttet, kjøpt og salg av tjenester og overføringer til det offentlige i form av skatter og avgifter, er BKKs bidrag til fellesskapet betydelig. Utbyttet fordeles på BKKs 18 eiere ut fra eierandelen. Statkraft er største eier med 49,90 prosent, mens Bergen kommune har en eierandel på 37,75 prosent. For regnskapsåret 2011 foreslås det å avsette 800 millioner kroner til utbytte, hvor Statkraft og Bergen kommune for henholdsvis 398 og 302 millioner kroner. Tredje største eier er Askøy kommune. Med en eierandel på 2,48 prosent vil øykommunen få utbetalt 19,8 millioner kroner i utbytte, mens Granvin herad med en eierandel på 0,05 prosent får kroner i utbytte. I 2011 overførte BKK ca. 1,3 milliarder kroner til det offentlige i form av skatter og avgifter. Konsernet kjøpte varer og tjenester for 1,1 milliarder kroner. Se detaljert oversikt i nettversjonen.

8 8 BKK Årsrapport 2011 Eierskap BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen (Vestlandsalliansen) og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. For oversikt over våre tilknyttede selskaper, se note 9 i konsernregnskapet. Statkraft Industrial Holding AS 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 % Konsernstyret Fra venstre: Nestleder Steinar Bysveen (Statkraft), Morten Bildøy (arbeidstakerrepresentant), Per Erik Nordbø (arbeidstakerrepresentant), Trude Kremner (arbeidstakerrepresentant ), Tone Elisabeth Aastveit Skuterud (Statkraft), Svein Raa Davidsen (arbeidstakerrepresentant), Styreleder Martin Smith-Sivertsen (Bergen kommune), Henning Villanger (Statkraft ), Kathrine Duun Moen (Statkraft ), Torill Selsvold Nyborg (Hordaland fylkeskommune), Atle Neteland (konsernsjef i BKK), Anne Gine Hestetun (Bergen kommune) og Hermann Saue (landkommunene).

9 BKK Årsrapport Konsernledelsen Fra venstre: Tonny Nundal (konserndirektør Kommunikasjon), Bjarne Skaar (konserndirektør, strategiske allianser), Lise Reinertsen (konserndirektør Forretningsutvikling og Strategi), Birthe Iren Grotle (konserndirektør Kunde), Atle Neteland ( konsernsjef), Birger C. Schønberg (konserndirektør Økonomi), Jostein Søfteland (konserndirektør Organisasjon), Thor André Berg (konserndirektør Infrastruktur) og Wenche Teigland (konserndirektør Energi) Organisasjonskart BKK AS Konsernsjef Forretningsutvikling og Strategi, Kommunikasjon, Økonomi, Organisasjon, Strategiske allianser Forretningsområde ENERGI BKK Produksjon AS Forretningsområde INFRASTRUKTUR BKK Nett AS Forretningsområde KUNDE BKK Marked AS BKK Varme AS BKK Elsikkerhet AS BKK Kundetjenester AS BKK Fiber AS BKK Energitjenester AS

10 Hvor pålitelig bør strømforsyningen være? NVE-direktør Per Sanderud stiller spørsmål om hvor pålitelig strømforsyngen må være. Les mer i nettversjonen

11 Årsberetning Hovedpunkter 12 Første halvår av 2011 var preget av høye kraftpriser og lav magasinfylling, mens det i andre halvår har vært lave kraftpriser på grunn av mye nedbør. Virksomheten 13 Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. Økonomiske resultater 14 Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift Årsresultat Avkastning Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultatandeler tilknyttede selskaper Finansposter Skatter Kontantstrøm og kapitalforhold Utbytte og disponering av årets resultat Strategi 19 BKK skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for eierne. Forretningsområder 20 Forretningsområde Energi Forretningsområde infrastruktur Forretningsområde Kunde Foretaksstyring i BKK 24 Eierstyring og selskapsledelse Risikostyring og internkontroll Risiko i finansiell rapportering Markedsutvikling var et begivenhetsrikt år i kraftmarkedet med mange forhold som satte preg på utviklingen. Samfunnsansvar og miljø 27 BKK har som mål å bidra til en bærekraftig utvikling der verdiskaping og samfunnsansvar er i harmoni. Organisasjon 28 Attraktiv arbeidsgiver Likestilling og diskriminering Helse, miljø og sikkerhet Omdømme Styrets arbeid Utsikter fremover 31 Gitt normale tilsigsforhold, nåværende forventninger til utviklingen i kraftprisen fremover og sett bort fra urealiserte verdiendringer venter styret et resultat etter skatt for 2012 på nivå med 2011.

12 12 BKK Årsrapport 2011 Hovedpunkter Første halvår av 2011 var preget av høye kraftpriser og lav magasinfylling, mens det i andre halvår har vært lave kraftpriser på grunn av mye nedbør. Årets resultat er mill. kroner (596 mill. kroner), og bedringen i resultat fra året før skyldes i hovedsak økt produksjon og positive verdiendringer på kraftkontrakter. Vannkraftproduksjonen i 2011 var 6,5 TWh, en økning på 30 prosent fra Områdeprisen for Bergen i 2011 var 45,9 euro/mwh (51,8 euro/mwh). I forhold til 2010 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner øker med 28 prosent Overføringsinntekter mill. kroner går ned med 4 prosent Telekominntekter 274 mill. kroner går ned med 11 prosent Andre inntekter 344 mill. kroner øker med 34 prosent Driftsresultat mill. kroner øker med 127 prosent Mye vann, lave priser Vannmagasinene i Norden er fullere enn på flere år, og det er i dag lite som tyder på høye kraftpriser i Les mer i nettversjonen

13 BKK Årsrapport Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivingsog entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, fjernvarme og energimåling. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av ny klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen (Vestlandsalliansen) og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft.

14 14 BKK Årsrapport 2011 Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. BKK avlegger i samsvar med regnskapslovens paragraf 3-9 årsregnskap for konsernet etter International Financial Reporting Standards (IFRS), som er godkjent av EU. Det har ikke vært endring i regnskapsprinsipper i Selskapsregnskapet til BKK AS og regnskap for datterselskaper utarbeides i henhold til NGAAP. Årsresultat Resultat før skatt er mill. kroner (1 258 mill. kroner). Hovedårsaken er økte energiinntekter og positiv verdiendring på inngåtte kraftkontrakter. Årets positive urealiserte verdiendring på kraft-, rente- og valutakontrakter for konsernet er 814 mill. kroner, og inkludert tilknyttede selskaper er positive verdiendringer på 881 mill. kroner (-433 mill. kroner). Skattekostnaden for 2011 er mill. kroner (662 mill. kroner). Resultat etter skatt er mill. kroner (596 mill. kroner). I 2011 er det positive IFRS-effekter på totalt 647 mill. kroner (-223 mill. kr). Bevegelsen i IFRS-effektene forklares i hovedsak ved verdiendringer på inngåtte kraftkontrakter og derivater, samt beregnet merinntekt i nettselskapet for 2011 på 72 mill. kroner mot en mindreinntekt på 81 mill. kroner i BKK sin andel av IFRS-effekter i tilknyttede selskaper er 111 mill. kroner, en økning på 122 mill. kroner i forhold til Resultat før skatt i mill. kroner Avkastning Tall i prosent Avkastning på anvendt kapital 12,2 5,7 10,5 Totalkapitalrentabilitet 8,4 4,9 7,8 Egenkapitalrentabilitet 19,2 8,8 15,3 Basert på regnskapsmessig resultat har konsernet i 2011 en avkastning på anvendt kapital på 12,2 prosent, og dette er nesten en dobling fra året før. Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i 2011 en omsetning på mill. kroner (3 717 mill. kroner). Dette tilsvarer en økning i omsetning på 513 mill. kroner (14 prosent) i forhold til året før. Energiinntektene har økt med 519 mill. kroner, og dette skyldes i hovedsak økt produksjon og positive verdiendringer på kraftkontrakter. Produksjonsverdien var mill. kroner, noe som er tilnærmet likt året før. Områdepris i 2011 var 45,9 euro/mwh (51,8 euro/mwh), og vannkraftproduksjonen viser en økning på GWh i forhold til året før. Tap på sikringsportefølje for kraft- og valutakontrakter i 2011 var 4 mill. kroner (489 mill. kroner). Inntekter fra salg av fjernvarme er redusert med 31 mill. kroner i forhold til året før, og hovedårsaken er en mildere høst og vinter enn i Inntekter fra kraftoverføring er mill. kroner (1 314 mill. kroner). Nettselskapets inntekter er preget av et markert fallende rentenivå, som gir et lavere grunnlag for beregning av inntektsrammen. Kombinert med økte pensjonsforpliktelser fører dette til at driftsinntektene for nettselskapet er betydelig redusert sammenlignet med fjoråret. Telekominntekter er redusert med 36 mill. kroner i forhold til 2010, hovedsakelig på grunn av salg av kundeportefølje privatkunder til Ventelo AS. Andre driftsinntekter er 344 mill. kroner (257 mill. kroner), se omtale av segmentinntekter for hvert forretningsområde for mer informasjon.

15 BKK Årsrapport Brutto driftsinntekter i mill. kroner Energikjøp, overføringskostnader og varekjøp kom på til sammen -740 mill. kroner (914 mill. kroner). Netto driftsinntekter, inkludert positiv urealisert verdiendring på kraftkontrakter på 664 mill. kroner (-286 mill. kroner). Netto driftsinntekter ble totalt mill. kroner (2 517 mill. kroner). Driftsresultat Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er mill. kroner (1 622 mill. kroner). Årets driftsresultat er mill. kroner (1 082 mill. kroner). Forbedringen i driftsresultat på mill. kroner skyldes i hovedsak økte inntekter fra kraftproduksjon samt redusert tap på prissikring av kraftinntekter, da verdien av prissikringen øker når kraftprisene er lavere enn inngåtte kontraktspriser. For kraftproduksjonen er driftsresultatet (NGAAP) mill. kroner (1 068 mill. kroner). Nettvirksomheten har et driftsresultat (NGAAP) på 133 mill. kroner (457 mill. kroner). Driftsresultat for fjernvarme er redusert med 19 mill. kroner, og driftsresultat for bredbåndsvirksomheten er redusert med 12 mill. kroner i forhold til samme periode året før. Morselskapet BKK AS viser en bedring i driftsresultat (NGAAP) på 18 mill. kroner, blant annet på grunn av 12 mill. kroner i inntekt fra salg av eiendommer i Bergen og økt eksternt salg av IT-tjenester. Netto driftsinntekter i mill. kroner Driftsresultat (EBIT) i mill. kroner Driftskostnader BKK hadde driftskostnader på mill. kroner (1 435 mill. kroner). Av-/nedskrivninger har økt med 22 mill. kroner. Lønnskostnader har økt med 238 mill. kroner fra samme periode året før, og dette skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader som ble totalt 110 mill. kroner mot -84 mill. kroner året før. Endringen i pensjonskostnader på 193 mill. kroner skyldes i hovedsak forhold i 2010, da en regelendring i folketrygden førte til negative pensjonskostnader og den negative effekten av lavere rente i Driftsresultat (EBIT) eksklusive urealiserte verdiendringer i mill. kroner

16 16 BKK Årsrapport 2011 Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent på til sammen 239 mill. kroner (228 mill. kroner). Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger av merverdier med 66 mill. kroner. Positive urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter er 60 mill. kroner (-7 mill. kroner). Av innarbeidede resultatandeler fra tilknyttede selskaper utgjør 12 mill. kroner (26 mill. kroner) korreksjon av innarbeidede resultatandeler basert på foreløpig regnskap for Kraftselskapene Tafjord Kraft AS, Sogn og Fjordane Energi AS, Sunnfjord Energi og Sognekraft AS har som følge av stormen Dagmar høye kostnader ved ikke levert energi. Finansposter BKK utsettes for valutarisiko fordi kraftprisen fastsettes i euro, og for å sikre framtidige kontantstrømmer benyttes valutasikringskontrakter hvor 50 prosent av forventet euroinntekt forhåndsselges. Dette demper resultateffekten av svingninger i eurokursen. Av de urealiserte verdiendringene for finansposter utgjorde valutasikringskontraktene og korte valutaposisjoner -24 mill. kroner (141 mill. kroner). Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra drift var på mill. kroner (1 271 mill. kroner), hvorav -605 mill. kroner (-685 mill. kroner) er betalt skatt i Endringen fra året før skyldes hovedsakelig økning i resultat før skatt. Konsernets investeringsaktiviteter var på -961 mill. kroner (248 mill. kroner). Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på 787 mill. kroner (-335 mill. kroner), som tilsvarer netto av utbetaling av mill. kroner i utbytte og opptak av ny langsiktig gjeld i Netto økning av likviditetsbeholdning i 2011 er dermed mill. kroner. BKK-konsernet har bevisst bygget opp en betydelig kontantbeholdning som forsikring mot urolige finansmarkeder fremover. Kontantstrøm 2011 Netto resultat av finansposter er -541 mill. kroner (52 mill. kroner). Nedgangen i urealisert verdiendring på derivater (inkludert tilknyttede selskaper) i forhold til fjoråret er -69 mill. kroner. Andre netto finanskostnader er 512 mill. kroner (160 mill. kroner). Av økningen i finanskostnader skyldes 55 mill. kroner økt lånegjeld og høyere kredittmarginer på innlånsporteføljen. Hovedårsaken til økningen i finanskostnader er 194 mill. kroner i nedskrivninger og tap ved salg av aksjer. Salget av aksjene Ventelo AS til EQT Ventelo Invest AS øker finanskostnadene med totalt 175 mill. kroner, for ytterligere informasjon vises det til note 5 i årsregnskapet. Skatter Skattekostnaden i 2011 utgjorde mill. kroner (662 mill. kroner). Effektiv skattesats var 47 prosent (53 prosent). Årets grunnrenteskatt var på 418 mill. kroner (378 mill. kroner), en økning på 11 prosent i forhold til Grunnlaget for grunnrenteskatt er i hovedsak spotpriser, og resultat av sikringshandel blir ikke hensynstatt. Betalt skatt i 2011 var 605 mill. kroner (685 mill. kroner). Pr var konsernets totalkapital mill. kroner ( mill. kroner), og egenkapitalen var mill. kroner (6 301 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 29 prosent (35 prosent). Det er ført 405 mill. kroner (140 mill. kroner) i negativt estimatavvik på pensjoner mot egenkapitalen. Årsaken er at diskonteringsrenten for verdiberegning av fremtidige pensjonsforpliktelser ble fastsatt på et historisk lavt nivå ved utgangen av Markedsverdien av konsernets kraftverk er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (7 005 mill. kroner). Kortsiktig

17 BKK Årsrapport ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (2 082 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjør 791 mill. kroner (518 mill. kroner). I 2011 har det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet vært BKK sin hovedfinansieringskilde. Det ble gjennom året tatt opp to nye obligasjonslån og seks nye sertifikatlån, samt et 5-årig lån fra Eksportfinans. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om det ikke tas opp nye lån. Det har i 2011 vært god aktivitet i BKK-papirer. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av 2011 består av bankinnskudd på ca mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Av investeringsbeløpet omfatter 288 mill. kroner (276 mill. kroner) reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. BKK har i 2011 investert 63 mill. kroner i Agua Imara AS, og etter dette har BKK en eierandel på 23,71 prosent i selskapet. Totalt sett har finansielle investeringer i kraftproduksjon økt med 119 mill. kroner i Utbytte og disponering av årets resultat Morselskapet BKK AS viser et resultat på 558 mill. kroner (725 mill. kroner). Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er 811 mill. kroner (1 778 mill. kroner). Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Disponering av årets resultat: Avsatt til utbytte 800 Overført fra fond for vurderingsforskjeller -223 Overført fra annen egenkapital -19 Årsresultat 558 Konsernets investeringer i varige driftsmidler m.v. i 2011 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Tele-/bredbåndsanlegg Andre investeringer Sum investeringer

18 18 BKK Årsrapport 2011 Ny logo for «det blå energiselskapet» I februar fikk vi ny logo, som en del av arbeidet med ny visuell identitet for BKK. I den nye logoen gjenkjenner vi mye av det solide og sterke fra «den gamle logoen», samtidig som den bedre signaliserer vårt ambisjonsnivå for fremtiden. Les mer i nettversjonen

19 BKK Årsrapport Strategi BKK skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for eierne. BKK er et ledende selskap på Vestlandet og i den norske kraftbransjen. Gjennom realisering av visjonen Vi gir morgendagen nye muligheter, vil vi vise at BKK er en ledende drivkraft. Vårt økonomiske hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 prosent basert på markedsverdien av selskapets egenkapital. BKKs konsernstrategi er vårt virkemiddel for å angi strategisk retning, samt bidra til å forvalte og utvikle konsernets verdier i tråd med våre vedtekter og økonomiske mål. De strategiske vekstmålene i BKK er knyttet til følgende hovedtema:»» mer miljøvennlig energi»» fremtidsrettet infrastruktur for strømnett og fiber»» konkurransedyktige kundeløsninger»» slagkraftig allianse mellom kraftselskapene i Vestlandsalliansen BKK skal i hovedsak oppnå vekst fremover gjennom betydelige investeringer innenfor våre kjerneområder, herunder vannkraft, både nasjonalt og internasjonalt, og videreutvikling av et fremtidsrettet strømnett i vår region. Fjernvarme er også et prioritert område for fremtidig vekst, og det kan være aktuelt med en begrenset satsing på lønnsomme investeringer i andre fornybare energiformer. Konsernets satsinger innenfor fiber og kundeløsninger opererer innenfor mer stabile rammevilkår. Her er fokuset i stor grad å opprettholde posisjonene og forbedre lønnsomheten. En videreutvikling av vår strategiske allianse på Vestlandet (Vestlandsalliansen) har høy prioritet og vil på sikt bidra til ytterligere vekstpotensial og samarbeidsgevinster. Utbyttet fra BKK tilfører eierne store verdier som kommer fellesskapet til gode. Samtidig har BKK planer om store investeringer i infrastruktur og ny fornybar energi som vil legge grunnlag for økt verdiskaping i regionen. BKK er opptatt av å ha en utbyttepolitikk som gir god avkastning, skaper forutsigbarhet for eierne og samtidig er forsvarlig i forhold til selskapets inntjeningsevne og en lønnsom utvikling fremover. Det er et mål at konsernets soliditet skal være på et nivå som sikrer at konsernet oppnår en konkurransedyktig kredittvurdering, anslagsvis A-/BBB+.

20 20 BKK Årsrapport 2011 Forretningsområder 7 BKK Forretningsområder er organisert konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde EBITDA per FO FO Energi FO Infrastruktur FO Kunde Fordeling årsverk 13% Driftsinntekter pr. FO 9% 1% 57% 23% 32% 58% 7% Morselskap FO Kunde FO Energi FO Infrastruktur FO Energi FO Kunde FO Infrastruktur Øvrig virksomhet Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft AS, Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, Agua Imara AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen disponert av BKK i 2011 var 6,5 TWh, som er ca. 30 prosent høyere enn for Akkumulerte tilsig ved utgangen av året var 26 prosent mer enn normalen, og magasinbeholdningen var 1343 GWh høyere enn for året før. I 2011 er det omsatt 186 GWh fjernvarme og 5 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetning av fjernvarme er hele 38 GWh lavere enn omsetning for 2010 og 24 GWh lavere enn forventet. Reduksjonen er kommet selv om det i perioden er tilknyttet flere kunder. Hele 85 prosent av fjernvarmelevansen er styrt av utetemperatur og 2011 var et like varmt år som 2010 var kaldt i forhold til et normalår. Vi har dermed på to år fått utsving til to ytterpunkt på temperaturkurven. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 58 GWh kraft, og dette er på nivå med i fjor. Det er per i dag ingen kunder til varmeproduksjonen.