Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 13:00 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 13:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Side1

2 Side2

3 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr ST 61/2014 Godkjenning av innkalling 2003/4333 ST 62/2014 ST 63/2014 ST 64/2014 ST 65/2014 Søknad fra Dovre kommune om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som Fysak-turmål i 2015 Reautorisasjon av inasjonalparker. Uttalelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad om dispensasjon for innsamling av arkeologisk materiale Møre og Romsdal fylkeskommune Orienteringer - eventuelt. Møte i nasjonalparkstyrets arbeidsutvalg / / / /4199 Side3

4 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 62/ Søknad fra Dovre kommune om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark som Fysak-turmål i 2015 Forslag til vedtak - innstilling Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dovre kommune tillatelse til å ha toppen på Grønseterhøe, som et av flere Fysak-turmål i Ferdselen til toppen på Grønseterhøe kan skade naturmiljøet på grunn av mulig for stor samlet belastning, og må derfor ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Vedtaket er fattet med hjemmel i 3 pkt. 5 i verneforskriften for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. Dokumenter : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre og Rondane nasjonalparkstyre Søknad om Fysak turmål 2015 innenfor nasjonalparkene : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Dovre kommune innhenting av tilleggsopplysninger : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre tilleggsopplysninger. Opplysninger om søknaden Dovre kommune søker om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i Grensa for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går over toppen på Grønseterhøe, slik at sør- og østsiden av Grønseterhøe ligger utenfor nasjonalparken. Side4

5 Kart 1: Anbefalt turrute opp til toppen på Grønseterhøe. I søknaden går det fram at Dovre kommune hvert år har rundt 20 Fysak-turmål som flyttes / skifter om høsten før vinteren starter. Formålet med Fysak-turmålene er bedre folkehelse, mosjon i friluft, og at folk skal bli bedre kjent i sin egen kommune. Opplegget i Dovre kommune er at det settes ut ei turkasse på det enkelte turmål. I turkassa er det ei bok som de som besøker turmålet kan skrive navnet sitt i. Samtidig skriver de datoen og turmålet på sitt eget turkort. Turbøkene viser at det er bare personer pr. år som besøker turmålene som ligger litt utenfor allfarveg, dvs. at det er liten trafikk til disse i løpet av året. I e-post opplyser Dovre kommune at det går bilvei til Grønsetrene om sommeren, og Grønseterhøe er en forholdsvis mye besøkt topp om sommeren med utgangspunkt i Grønsetrene. Om vinteren går det preparert skiløype til Grønsetrene fra p-plass på Turrhaugen og Hundyrju. Etter at det ble brøytet bilveg fram til Turrhaugen, har trafikken i området økt betydelig, slik at det er en del som går på Grønseterhøe om vinteren nå. Dovre kommune mener at sommer- og vintertrafikken som turmålet på Grønseterhøe vil generere, vil være marginal i forhold til de som uansett har dette som turmål. Det er vanligvis villrein på Grønseterhøe om sommeren (fra midten av juli), på høsten og om vinteren. Side5

6 Kart 2: GPS-plott for villreinsimler ved Grønseterhøe, juni-august Kilde: dyreposisjoner.no (det tas forbehold om feil i kartet). Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Naturmangfoldloven av 19. juni Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av DN i 2001, revidert i februar Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er bl.a. å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammen i Snøhetta og Knutshø villreinområder. Allmennheten skal ha tilgang til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. Jfr. verneforskriften 2. I verneforskriften, 3 pkt. 5 om ferdsel, går det bl.a. fram: - All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner, jf. pkt Bestemmelsene i denne forskrift er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger. Side6

7 Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. Jf. pkt I forvaltningsplanen, i kapitlet om organisert ferdsel, går det bl.a. fram (s. 74): Verneformålet har ikke til hensikt å hindre mindre grupper å oppleve naturkvalitetene i nasjonalparken. Men en ser at aktivitet fra større grupper, eventuelt hyppige gjentakelser fra mindre grupper i samme område, kan komme i konflikt med verneformålet. Det er derfor ønskelig at forvaltningsmyndigheten har mulighet til å styre denne typen ferdsel slik at den ikke kommer i konflikt med verneformålet. Dette gjennomføres ved at aktører som ønsker å drive organisert ferdsel i nasjonalparken må innhente tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten vil ikke gi tillatelser til villreinsafari eller andre former for organisert ferdsel som har til hensikt å oppsøke villrein. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovre kommune søker om å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i et år fra høsten Det vil føre til at det vil gå noen flere turgåere opp på toppen av Grønseterhøe både om vinteren og sommeren. På grunn av den vanlige ferdselen til toppen på Grønseterhøe gjennom året, vil ikke et Fysak-turmål på toppen av Grønseterhøe i 2015, føre til noen vesentlig økning i ferdselen opp til toppen og i områdene rundt. Denne ferdselen kommer trolig ikke til å medføre større ulemper for villreinen og naturmiljøet enn den andre ferdselen som vanligvis er i dette området. Det er likevel viktig at det blir tatt hensyn til villreinen i dette området om vinteren, og det er ikke sikkert at den økningen i ferdselen som har vært i dette området om vinteren de siste årene, er bra for villreinen. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom de som går opp til toppen av Grønseterhøe (inkl. de som har toppen som Fysak-turmål), tar hensyn til villreinen, vil forhåpentligvis denne ferdselen berøre Side7

8 naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. «Fysak-ferdselen» opp til toppen av Grønseterhøe i 2015, vil sammen med den vanlige ferdselen, andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, forhåpentligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er mulig å gi tillatelse til å ha Grønseterhøe i Dovrefjell-Sunnsdalsfjella nasjonalpark, som et av flere Fysak-turmål i Ferdselen til toppen på Grønseterhøe kan skade naturmiljøet på grunn av mulig for stor samlet belastning, og må derfor ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. verneforskriften 3 pkt. 5 Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Dovre kommune - Joramo Bygdealmenning Side8

9 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 63/ Reautorisering av inasjonalparker. Uttalelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vedlegg: 1 Autorisasjonssøknad 2 Intensjonsavtale Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre ved arbeidsutvalget mener inasjonalparker bør reautoriseres for fem år med dagens desentraliserte struktur lagt til grunn. Tre viktige grunner til dette er: a. Dagens modell med flere mindre sentre når fram til flere personer, ikke minst i lokalsamfunnene, enn om en oppretter ett større senter. Dette må i tilfelle ha svært stor attraksjonskraft for å kunne oppnå samme effekt. b. Dagens modell er viktig for lokal forståelse for og identifikasjon med vernet. Flere steder ligger tung lokal innsats, både i form av arbeid og penger, bak det lokale senteret. c. Det finnes ingen alternativer til dagens modell gitt tilgjengelige økonomiske midler til et stort senter tilknyttet villreinsenteret på Hjerkinn. Saksopplysninger inasjonalparker består av fire naturinformasjonssentre (Sunndal-Gjøra, Otta, Dombås og Folldal samt to satellitter - i Oppdal og i Eresfjord) organisert under Stiftelsen inasjonalparker (se Stiftelsen skal bidra til å følge opp verneformålene for de enkelte verneområdene (Dovrefjell-Sunndalsfjella, Rondane og Fokstumyra naturreservat), verneforskriftene for øvrig og forvaltnings- og handlingsplaner. Stiftelsen skal også stimulere til enkelt friluftsliv, og øke interessen for og bidra til gode holdninger til miljøutfordringene. inasjonalparker er autorisert av Miljødirektoratet fra til og skal reautoriseres som nasjonalparksenter for nye fem år. Reautoriseringen skal sikre at Side9

10 sentrene oppfyller faglige og andre krav. Stiftelsens daglige leder har i epost anmodet om en uttalelse fra nasjonalparkstyret, ettersom dette kreves av Miljødirektoratet. Styret inngikk tidligere i år (sak 11/2014 i nasjonalparkstyret ) en intensjonsavtale med inasjonalparker for å bedre samkjøringen mellom styret og nasjonalparksenteret på informasjonssiden og om besøksforvaltning. Intensjonsavtalen innebærer samkjøring av årshjulene og et utvidet samarbeid om aktuelle prosjekter og tiltak. Likelydende avtale er inngått mellom inasjonalparker og Rondane NP-styre. I søknaden om resertifisering oppgir stiftelsen følgende hovedmålsettinger: 1. Målet er å sikre en desentralisert informasjons- og senterstruktur for hele regionen. 2. Stiftelsens arbeid skal bidra til å følge opp verneformålene for de enkelte verneområdene, verneforskriftene for øvrig, forvaltnings- og handlingsplaner. 3. Stiftelsen skal stimulere til enkelt friluftsliv, og interesse og holdninger til miljøutfordringer. Den desentraliserte løsningen for inasjonalparker (som het inardo opprinnelig ved stiftelsen i år 2000) ble valgt etter en utredning av Fylkesmannen i Oppland (kan leses på der man blant annet viste til den dårlige økonomien og overestimerte besøkstall hos de store sentrene. Bakgrunnen for opprettelsen og sammensetningen av stifterne (kommuner, fjellstyrer og andre interessenter i verneområdene) var i tillegg et lokalt ønske om å komme i inngrep med forvaltningen av verneområdene på et tidspunkt da en ikke så for seg at lokal forvaltning ville bli en realitet. Det er kjent at direktoratet i seinere år har hatt en viss skepsis mot den desentraliserte modellen, blant annet uttrykt gjennom krav til reduksjon av antall sentre ved forrige godkjenning. Det mest aktuelle alternativet er å bygge opp nasjonalparkinformasjon i tilknytning til Norsk villreinsenter nord på Hjerkinn for å samle ressursene her. Dette vil avhenge av at dages bygningsmasse revideres og bygges ut. Man har her planer for et slikt senter, men finansiering og framdrift er uviss. Vurdering Det er både fordeler og ulemper knyttet til den desentraliserte modellen: Den desentraliserte modellen når trolig flere og spesielt lokalt, enn et større, sentralt senter. Sunndal NP-senter har f.eks. etter flytting hatt besøkstall på nær halvparten av Viewpoint Snøhetta i samme periode. Trafikken forbi Hjerkinn er mange ganger større enn forbi Gjøra. Skal et sentralt senter nå like mange som summen av de desentraliserte, må det ha stor attraksjonsverdi. Den bidrar til lokal tilhørighet, stolthet og eierskap til verneområdene i en grad et sentralt senter vanskelig kan oppnå. I alle fall i Sunndal, Folldal og satellitten i Eresfjord ligger det stor lokal arbeids-, dugnads- og økonomisk innsats bak. Etablering av et sentralt senter på bekostning av de eksisterende lokale sentrene vil sannsynligvis være negativt for den lokale legitimiteten av vernet. Det vil være lettere å få høy kvalitet ved et sentralt senter med faglig sterkt personale og der en kan trekke veksler på nasjonalparkforvalterne, SNOs naturveiledere og villreinsenterets folk, enn ved de lokale sentrene. Men ved sterkere samarbeid, jf. intensjonsavtalen mellom inasjonalparker og NPstyrene, villreinsenteret som et nav i nettverket og tettere kommunikasjon elektronisk vil dette være mulig også med dagens modell. Side10

11 Med en tung økonomisk satsing vil et sentralt senter kunne få en attraksjonskraft de lokale vanskelig kan få. Men per i dag ligger ikke den satsingen innenfor en overskuelig tidshorisont. Potensialet for tilfeldige besøkende er større på Hjerkinn. Men er det først og fremst dem vi vil nå? Tiden har løpt fra en del av begrunnelsen for etableringen av inasjonalparker som stiftelse. Denne organiseringen er ikke nødvendig for å sikre en lokal kopling til forvaltningen av verneområdene i samme grad som en så for seg ved opprettelsen. En organisatorisk sammenslåing med nasjonalparkstyret eller villreinsenteret ble vurdert før intensjonsavtalen ble inngått, men konklusjonen var å opprettholde dagens modell inntil videre. Det er ikke noen realistiske alternativer til dagens modell innenfor de første årene av ny sertifiseringsperiode. Jeg er også skeptisk til å legge ned dagens sentre om det blir en stor satsing på Hjerkinn. Jeg rår derfor til at arbeidsutvalget er positive til en fortsatt sertifisering. Side11

12 Utkast gjennomgått i styremøte VEDLEGG TIL BREV AV..TIL MILJØDIREKTORATET Til: Miljødirektoratet Fra: Stiftelsen inasjonalparker Dato: AUTORISASJONSSØKNAD SOM NATURINFORMASJONSSENTER - NASJONALPARKSENTER FOR INNHOLD INNLEDNING s. 2 GJELDENDE AUTORISASJONSAVTALE OPPFØLGING AV HOVEDPUNKTER s. 2 PROSESS REAUTORISASJON s. 4 NY AUTORISASJON - UTVIKLING AV VIRKSOMHETEN FRAMOVER s. 5 Vår målsetting og strategi s. 5 Miljødirektoratets målsettinger og krav til nasjonalparksentrene - oppfølging s. 7 ORGANISATORISKE FORHOLD s. 16 Økonomi s. 16 Stiftelsen daglig ledelse s. 17 OPPSUMMERING KONKLUSJON s. 17 VEDLEGG 1 Side12

13 INNLEDNING Stiftelsen inasjonalparker er autorisert som nasjonalparksenter for perioden Hvert senter i nettverket baserer seg på denne autorisasjonen og har dermed ingen selvstendig autorisasjon. Stiftelsen søker om reautorisasjon som naturinformasjonssenter for nye fem år, også for Dovre nasjonalpark som ligger i det geografiske arbeidsområdet. Vi viser til at sistnevnte er anbefalt av nasjonalparkstyret for Rondane Dovre i forbindelse med en søknad sendt tidligere. I dette dokumentet går vi gjennom følgende hovedpunkter: - Vår målsetting og strategi framover - Måloppnåelse i forhold til direktoratets krav i Oppfølging av direktoratets krav i forbindelse med reautorisasjon - Koblingen til piloten besøksforvaltning for Rondane og revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella Som vedlegg til denne søknaden følger: - Vedlegg1: Vårt plandokument av 2009 med innarbeiding av det som er gjort mht. oppfølging av punktene. - Vedlegg 2: Stiftelsens tiltak siste 6 år. - Vedlegg 3: Intensjonsavtale med nasjonalparkstyrene - Vedlegg 4: Stiftelsens vedtekter revidert Vedlegg 5: Rapport for informasjonspunktet på Spranget i Rondane. GJELDENDE AUTORISASJONSAVTALE OPPFØLGING AV HOVEDPUNKTER Nedenfor er oppfølgingen av direktoratets autorisasjonskrav av 2009 vist. - Stiftelsen foretar en strukturell endring ved at antallet sentre reduseres fra 6 til 4 og erstattes med et senter på Hjerkinn. De fire sentrene Otta, Dombås, Folldal og Sunndal har bestått i hele perioden. Inntil 2009 i forbindelse med reautorisasjonen, hadde stiftelsen hatt seks sentre. Følgende endringer er gjennomført: 2 Side13

14 - Otta flyttet i 2013 til Skysstasjonen. Informasjonspunktet på Spranget (innfallsporten til Rondane, Otta) har blitt driftet av Sel fjellstyre i perioden i samarbeid med stiftelsen. Se egen 5 års rapport vedlagt. - Dombås blei bygget om i 2009 og reåpnet i 2010 sammen med bibliotek og turistkontor. - Sunndal flyttet i 2011 fra Gjøra bygdetun til Sunndalsporten rett ved riksveien på Gjøra. - Oppdal endret i 2009 status til informasjonssatellitt med et vesentlig mindre formidlingsareal samme sted. - Eresfjord nasjonalparkinfo blei etablert i COOP-s lokaler i Eresfjord i Kvikne satset i 2009 på å få autorisasjon for Forollhogna nasjonalpark og gikk som følge av det ut av nettverket. Det eksisterer samarbeidsavtaler med alle sentrene og informasjonssatellittene. Mesteparten av utstillingene fra Oppdal nasjonalparksenter er fordelt mellom Folldal nasjonalparksenter og Sunndal nasjonalparksenter. - Daglig leder har kontor plass i Norsk villreinsenter. Daglig leder av stiftelsen har nå kontorplass i Norsk Villreinsenter nord/forvaltningsknutepunktet. Tidligere var kontoret lokalisert til Dovre fjellsenter på Dombås. - Samarbeidet med Norsk villreinsenter styrkes og synergieffekter utnyttes. Det samarbeides om nye utstillinger inne. Det er i 2014 gjennomført et forprosjekt for etablering av utstillinger og aktivitet. Stiftelsen har med midler fra direktoratet og med arbeidskapasitet bidratt til denne utredningen. Tidspunktet for en evt. etablering er usikkert. Åpningen IBOX (åpent utendørts informasjonspunkt) finner sommeren Stiftelsen har bidratt med arbeidskapasitet til utvikling av innholdet, og med kr ,- til layout, trykking med mer. Norsk villreinsenter ser på sin formidlingsaktivitet og tilgang til attraksjoner som en sommeraktivitet dvs. fra mai/juni fram mot oktober. Seinhøstes, vinter og deler av våren vil senteret bli brukt til andre formål. Naturveilederne har bistått sentrene i Folldal og Sunndal med aktiviteter. Det er løpende kontakt med fagpersonell, og prosjektsamarbeid for eksempel mht. Villrein som verdiskaper og VINK-prosjektet på Dovrefjell. Det er tidlig i denne perioden fremmet et forslag til en intensjonsavtale for samarbeid med Norsk Villreinsenter. Det var de ikke interessert i. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har årlig kjøpt sekretærtjenester av stiftelsen til et omfang av ca. 20% av et årsverk. Det betyr at stiftelsen har hatt daglig ledelse i 80% inkludert prosjekter for stiftelsen. I en periode var dette sekretæromfanget nær 30% grunnet arbeid med regional plan for Rondane og Sølnkletten. 3 Side14

15 PROSESS REAUTORISASJON Samarbeid med Norsk Villreinsenter og nasjonalparkstyrene De to nasjonalparkstyrene og Norsk villreinsenter er i 2012 invitert inn i en prosess for å utvikle en framtidig informasjons- og senterstruktur. En felles prosess med alle disse samlet har det ikke vært mulig å få gjennomført. Norsk villreinsenter ønsket ikke å delta i en prosess av politisk karakter. Nasjonalparkstyrtet for Dovrefjell har seinere gått inn for å videreføre den desentraliserte informasjonsstrukturen. Rondane nasjonalparkstyre har sluttet seg til dette. Det er inngått en intensjonsavtale med de to nasjonalparkstyrene for å få til et tettere samarbeide om planlegging, handling og rapportering. En representant fra hvert av de to nasjonalparkstyrene fom innvalgt i stiftelsens styre. Autorisasjonsprosessen er koblet opp mot arbeidet med piloten for besøksforvaltning i Rondane. Prosess med sentrene Det er gjennomført to samlinger hhv. i Sunndal / Oppdal. Temaet for samlingene har vært videreutvikling av sentrene og sammenhengen og utvikling av attraksjoner i sentrenes nærhet. Samlingene er gjennomført i samarbeid med nasjonalparkstyret for Dovrefjell, European charter. Dette arbeidet blei sluttført i første kvartal Innhold i reautorisasjonssøknaden er videre drøftet under samlingene høsten 2013 og nå i oktober 2014 der foreliggende dokument er gjennomgått. Planer 2015 er lagt. Våre resultater avhenger av sentrenes funksjon og besøksfrekvens. Og daglig leder bruker derfor mye tid på oppfølging, planlegging og ideutvikling. Styret har direkte kontakt med sentrene via deres representant i styret, og autorisasjonen er løpende drøftet der. Representantskapets behandling Representantskapet i stiftelsen gjorde på årsmøtet følgende vedtak: 1. Styret gis fullmakt til å arbeide videre med saken i tråd med diskusjonen i årsmøtet. 2. Målet er med arbeidet er å sikre en desentralisert informasjons- og senterstruktur for hele regionen. 3. Arbeidet skal skje i forståelse og samarbeid med nasjonalparkstyrene for Rondane og Dovrefjell. Det skal utarbeides en felles strategi for arbeidet. 4. Rondane nasjonalparkstyre bes behandle saken før medio juni av hensyn til framdriften i autorisasjonsprosessen. 5. Det forusettes at det er dialog og samarbeid med DN før den formelle autorisasjonssøknaden sendes. 4 Side15

16 Representantskapet vedtok på årsmøtet 2014 som en oppfølging av dette, intensjonsavtalen med de to nasjonalparkstyrene. Deltagerne har i høst hatt mulighet til å komme med innspill til søknaden. Kontakt med direktoratet Det blei avholdt et orienterings- og drøftingsmøte der stiftelsens autorisasjon blei forlenget til ut 2014 og samarbeidet med Norsk villreinsenter blei drøftet. Det er tatt muntlig kontakt med direktoratet medio august 2014 for informasjonsutveksling om autorisasjonsprosessen. NY AUTORISASJON - UTVIKLING AV VIRKSOMHETEN FRAMOVER Vår målsetting og strategi Vårt representantskap har fastsatt følgende målsetting for arbeidet med reautorisasjon : Målet er å sikre en desentralisert informasjons- og senterstruktur for hele regionen. - Stiftelsens arbeid skal bidra til å følge opp verneformålene for de enkelte verneområdene, verneforskriftene for øvrig, forvaltnings- og handlingsplaner. - Stiftelsen skal stimulere til enkelt friluftsliv, og interesse og holdninger til miljøutfordringer. Sterke og svake sider Pluss: - Vi møter mange mennesker som vi veileder. I tillegg informeres mange via turistkontorene i regionen som vi er samlokalisert med. o Besøkstall for alle sentrene totalt snitt siste fem år personer: * (*Spranget ikke kjørt) legges inn (*Spranget ikke kjørt) - Vi møter de besøkende med menneskelig kontakt og hjelp - Vi bidrar til lokal verdiskapning ved at flere virksomheter er samlokalisert. - Legitimiteten i lokalsamfunnene er god. 5 Side16

17 - Vi dekker opp flere innfallsporter og er dermed aktive og synlige i en hel region. - Vi er billige i drift, og har ikke gjeld og ansvar for bygningsmasse. - Kostnadene pr. besøkende er lav. - Vi arbeider i overgangssonen mellom privat og offentlig virksomhet, og knytter interesser sammen. - Et stort nettverk både av offentlige aktører og privat næringsliv. - Vi er forvaltningens forlengede arm mht. informasjon og formidling. - Vår modell er spesiell i Norge, men er vanlig i mange andre land. Minus: - Alene kan vår modell ikke skape turistattraksjoner ut fra de økonomiske forutsetningene. Men, hvert senter kan utgjøre et viktig bidrag i en attraksjon i samarbeid med andre. - Inntektene er basert på statlige tilskudd og prosjektmidler, ingen salgsinntekter. - Kvaliteten i noen av utstillingene er varierende. - Det enkelte senter er personavhengig. Vi anser at de positive sidene klart overstiger de negative, og det er grunnlaget for ønsket om videreføring av modellen. Ut fra ovenstående har vi utledet at god og mest mulig nasjonalparkinformasjon best kan nås via følgende: Utstillinger og aktivitet: Målgruppe: Primært de veifarende herunder temainteresserte, lokalbefolkning og grunnskoler, og videregående skoler. Dernest høyere utdanning og forskning i mer spesielle tilfeller. - Små sentre med høyt kvalitativt innhold og fleksibilitet til å ta inn nye elementer. - Spissete tematiske smakebiter i utstillingene på kvaliteter mht. natur og friluftsliv. - Aktivisering av de besøkende i sentrene inne og ute - Aktivitet og opplevelser ute som inngangsport for motivasjon, holdninger, interesse og kunnskap ved at: o Fokus på attraksjoner som så kobles sterkere opp mot sentrene. o Samarbeid med ulike aktører for å utvikle miljøbasert næring. - Gode hjemmesider i et samvirke med forvaltningen, SNO og reiselivets organisasjoner mfl. med utgangspunkt i kunden i sentrum. Ressursbruk: - Ressursene rettes mest mulig mot den utadrettede informasjon, og dermed beholde administrativ kapasitet på et moderat nivå. 6 Side17

18 Bruk av kunnskap: - I bunnen for informasjon og veiledning skal FOU-resultater, annen forskning og kunnskap via forvaltningen ligge til grunn og brukes i formidlingen. Lokalisering enheter: - Fortsatt desentralisert informasjonsstruktur slik det er bygget det opp. - Mest mulig grad av samlokalisering med andre aktører. - Videreføring og utvikling av senteret i Folldal. I forbindelse med forsøksvirksomheten for rensing av elva Folla etter gruvedriften, er det aktuelt å informere om tiltaket som en del av videre utvikling i senteret. - Sunndal utvikles videre i eksisterende bygningsmasse. Vi ønsker i tillegg å være en aktiv part, legge til rette for informasjon og bygge aktiviteter knytta til Miljødirektoratets etablering og drift av laksesperra i Driva. - Ombygging og revitalisering på Dombås sammen med flere aktører. Omfang sannsynligvis noe mindre enn i dag. - Ombygging og revitalisering på Otta som en del av planene for utvikling av skysstasjonen. Omfang sees for øvrig i sammenheng med planen for besøksforvaltning for Rondane. - Videreføring av de mindre nasjonalparkinfoene i Eresfjord og på Oppdal. - Samarbeid med Norsk villreinsenter og andre aktører der om utvikling av formidlingsaktiviteter og senter knyttet til administrasjonsbygget på Hjerkinn. - Videreføring og utvikling av faglig samarbeid med de andre aktørene i Norsk villreinsenter. - Muligheter for etablering av tematisk formidling andre steder dersom det er mulig å få til samarbeid med andre aktører, eks. mammut i Ringebu. Organisering: - Felles strategi, handlingsplaner og rapportering med nasjonalparkstyrene. - Tett organisatorisk samarbeid med nasjonalparkstyrene. - Åpning for å ta opp nye aktører i stiftelsen, evt. som samarbeidspartnere ved evt. reorgansiering. - Fortsatt ønske om autorisasjon for Dovre nasjonalpark som omsøkt tidligere og bifalt av nasjonalparkstyret for Rondane-Dovre. Miljødirektoratets målsettinger og krav til nasjonalparksentrene - oppfølging Det henvises til dokumentet Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av naturinformasjonssentre i Norge der nedenforstående er hentet fra. 7 Side18

19 Målet medopprettelsenav nasjonalparksentrer å formidlekunnskapomnasjonalog internasjonal natur og bidra til forståelsefor vernav naturverdierog biologiskmangfold. Nasjonalparksentreneskalspesieltformidleinformasjonog kunnskapomnasjonalparkenog de verneområderdeer knyttettil. Videreskalsentreneinformereomallemannsrettenog motiveretil miljøvennligog bærekraftigfriluftsliv. Sentreneskalfungeresomenåpendør til natur og naturopplevelserog bidra til å skapebegeistringog ansvarsfølelsefor naturen. ydningenav naturverni Norge. områdeneder ordningener etablert. vedsenteret. utgangspunkti senteret,i nærhetenav senteret,eller i tilknytningtil nasjonalparken(e),med tilliggendeverneområder. ev.andrefellestema,somutarbeidessentralt. llom sentrene,for å kunneutviklefellespedagogiskmetodeverktøy, temautstillingero.l. Vedautorisasjonog re-autorisasjonav nasjonalparksentreforutsettesdetet positivtvedtakfra vernemyndighetog kommune. Vi viser i dennesammenhengen til behandlingenei nasjonalparkstyreneog til nårdetgjelder kommunenetil behandlingi vårt representantskap. Somvedleggfølgerutdypingerfra kommunerog andreaktørerettergjenneomgangav dettedokumentet. Nedenforer overskriftenefor direktoratetsminimumskravsattopp medvårevurderingerog våreplanerframover. I oppfølgingspunkteneer målsettingeneog strategieni forrige kapittel overtatt hensyntil. Informasjonsansvar Stiftelsener autorisertfor Rondaneog Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalparker.Detteer sentralearbeidsoppgaver for oss.vi ønskerå bli autorisertfor Dovrenasjonalpark.I stiftelsensvedtekterligger detinneat vi skalinformere om andreverneområder,og vi har sidenoppstartenformidlet kunnskapom spesieltfokstumyranaturreservat,kvitskriuprestein naturminneog et utvalgav landskapsvernområdene. Vi harheletiden hattsamarbeidmed Nasjonalparkbiblioteket i Nord-Gudbrandsdalenog delt informasjonsoppgavermeddem.detteinnebærerbl.a.brosjyrestativmedalle nasjonalparkenei Norge.En slik løsningfinnesogsåpåvårt senteri Sunndal. De andre sentreneinformererom et utvalgandrenasjonalparkerog nasjonalparksentre. Tematisksettharvi fokuspåvillrein, fjellrev, våtmarkog fjelløkosystemetfor øvrig.i ett av sentrene(folldal) er detspesiellvekt pådestorerovdyrene.vi harvandreutstillingerom villrein, jerv og gaupe.for vår del er detinternasjonaleaspektet i forhold til Fokstumyraog villrein fokusert. 8 Side 19

20 Neste periode - Vi vil fortsette å informere om verneområdene og temaene som kjennetegner vårt område. FOU-prosjektene for Snøhetta og Rondane gir oss ny kunnskap som vi vil tilrettelegge for publikum, og den faglige dybden vil øke. Det vil bli et enda mer spesielt fokus på villrein og forholdet til menneskelig aktivitet. - Besøksforvaltningen for Rondane og revidert forvaltningsplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella vil etter hvert foreligge. Innenfor dette arbeidet regner vi med at det vil foreligge viktige oppgaver for oss. - Vi vil formidle ny kunnskap om klimaendringens virkning på fjellet og økosystemene der for å bygge kunnskap og holdninger til denne utfordringen. - Vi erfarer at de besøkende er veldig opptatt av dyre- og fugleliv. Det betyr at det ligger et utviklingspotensiale i dette også ved kombinasjon med uteaktiviteter og guiding. Informasjonsinnhold Alle sentrene har informasjon om de nærliggende verneområdene. Siden oppstart av stiftelsen i 2000 har vi lagt vekt på at hvert senter skal ha sin egen profil ut fra lokal egenart og kvaliteter i området. Eksempelvis: Folldal Fra gruve til nasjonalpark. Vi ønsket ikke at sentrene skulle være like mht. tema. Vi er klare på at fokus på lokale kvaliteter er viktig for brukeren. Stiftelsens formål har gjort at vi har fokusert både på naturfaglige forhold, kulturkvaliteter og friluftsmuligheter. Det er fokusert (materiell og veiledning) spesielt på turmuligheter i nærområdet og i relativt kort avstand fra sentrene. Sistnevnte er mye fokusert både i utstillinger og ved vår veiledning. Objektiviteten i framstillingen har vi ivaretatt. Vi ser at kvaliteten på noe av formidlingsmateriellet/-teknikker kan bli bedre. Neste periode - Kombinasjonsfokuset på verneområdene og lokale kvaliteter videreføres. - Formidling om friluftsliv og aktiviteter vil få høy prioritet - Kvaliteten i utstillingene skal klart forbedres. Eldre formidlingsteknikker skal byttes ut med andre virkemidler. Dette vil bli en viktig oppgave for oss framover. - Et felles prosjekt som løfter fram læringsarenaen i sentrene med fokus både på skoler og andre besøkende med verneområdene i sentrum. - I Sunndal ønsker vi i tillegg å legge inn informasjon, utstillinger og aktiviteter knyttet til Miljødirektoratets etablering og drift av laksesperra i elva Driva som passerer rett utenfor senteret. Det henvises til møtet på Gjøra Side20

21 Utstilling Universell utforming: Alle stedene kan besøkes av rullestolbrukere. Utendørs informasjon På følgende steder er det tilgjengelig utendørs informasjon: Folldal, Dombås, Sunndal og på Hjerkinn. På Oppdal er det døgnåpent slik at alle brosjyrer etc. kan hentes innendørs. Neste periode - Uteinformasjonen fornyes og forbedres ved at alle sentrene ha brosjyrekasser ute samt kart over turmuligheter i nærområdet. - Et felles informasjonstavleprosjekt for alle sentrene for å yte informasjon utenom åpningstider. Kvalitetssikring Våre formildingsaktiviteter har blitt bygget opp over flere år. Vi har benyttet oss mye av korte filmsnutter i formidlingen. Mange skjermer er utplassert. Dette har vist seg interessant for publikum. Ny hjemmeside på ny plattform blei etablert i Neste periode - Systematisk gjennomgang og forbedring av alle formidlingsaktiviteter ved sentrene, se også punktet Informasjonsinnhold over. - Forvaltningsknutepunktet på Hjerkinn blir det faglige navet der bl.a. nasjonalparkforvalterne vil bli trukket inn i utarbeiding av informasjonstiltak ved sentrene. Vi ta initiativ til et samordningsfora for gjensidig informasjons- og oppgaveutveklsling. - Nasjonalparkforvalterne får anledning til å kurse de daglige lederne i forhold til kunnskap om verneområdene og forvaltningen av disse. - Vi har behov for at deler av materiellet er på tysk i tillegg det vi har på norsk og engelsk. - Stiftelsen vil aktivt arbeide for å implementere de nye nasjonale merkevarestrategien med tilhørende tiltak. - Hjemmesiden bygges opp videre i samarbeid med nasjonalparkforvaltningen. Det vil bli lagt på å få til en god arbeidsdeling og gjensidig kvalitetssikring. - Aktiv bruk av mobil app og andre nye kanaler. 10 Side21

22 Aktiviteter Følgende sentre har over flere år gjennomført nasjonalparkdager sammen med div. aktører: Sunndal, Otta og Dombås. Følgende sentre gjennomfører regelmessig temakvelder i samarbeid med andre aktører: Sunndal og Folldal. Følgende sentre gjennomfører tematurer: Sunndal og Folldal, samt Oppdal og Dombås i regi av turistkontor/private aktører. Stiftelsen har tatt initiativ og gjennomført Norgescup i fluefiske i 2013 og 2014 i samarbeid med diverse aktører. Neste periode - Flere av sentrene viderefører arbeidet med nasjonalparkdager, temakvelder og turer. - Stiftelsen vil tilrettelegge for at aktuelle tema blir tatt og fokusert ved sentrene i form av ulike arrangementer. Naturveiledning Sentrene i Folldal og Sunndal brukes aktivt av skoleklasser. I Folldal ansettes det sommerhjelp som kan ta grupper med på guidede turer både innen og ute. På Otta gjennomføres det prosjekter i felt sammen med skoler og barnehager. I Sunndal ansettes det ekstra sommerhjelp som bistår med turforslag og aktiviteter. Følgende steder har natur- og kultursti rett ut fra senteret: Folldal og Sunndal. De to sistnevnte sentrene benytter seg av naturveilederne på Hjerkinn. Neste periode I neste periode vil vi i forhold til skoleklasser: - Sterke fokus på tilrettelegging for skoleklaser ved alle sentrene ved ytterligere tilrettelegging for læring og opplevelse. - Arbeide via AN for å styrke det nasjonale fokuset på naturveiledningen og for etablering i sentrene. - Arbeide for å få en egen naturveileder for stiftelsen som kan lage undervisningsopplegg og ta imot skoleklasser. 11 Side22

23 Åpningstider og bemanning Vi er et informasjonsnettverk med mange enheter slik at kravet om åpningstider og bemanning kan ikke brukes ovenfor hvert enkelt sted. Følgende åpningstider og bemanning gjelder og vil bli videreført: Dombås: Helårsåpent Daglig åpent unntatt, søndag (midtsommers) Bemannet hele året Eresfjord Helårsåpent Bemannet 2mnd sommer Folldal Daglig åpent Bemannet hele året Åpent for gruppebestilling hele året Oppdal Helårsåpent Mand.-fred. Lørdag sommer Bemannet Otta Helårsåpent Mand.- fred. Bemannet Sunndal Helårsåpent Mand- lørd. Bemannet Dette betyr at fem av seks enheter har helårsåpent. Fire av seks enheter er også bemannet hele året ut fra forskjellige avtaler. Både Otta og Dombås begge alene, oppfyller kravene til åpningstider og bemanning. I tillegg kommer åpningstidene ved de andre stedene. En evt. etablering på Hjerkinn vil bli et viktig supplement, men vil ikke kunne erstatte våre andre helårsåpne sentre og øvrige avdelinger som dekker en hel region. Følgende formell kompetanse finnes i nettverket: Daglig leder Naturforvalter Univ. miljø/bio, natur- og kulturminneoppsyn HINT, praktisk pedagogisk utdanning innen naturfag/naturbruk HIHM På sentrene er det bred kompetanse med stor lokalkunnskap. I tillegg har vi tilgangen til den høye kompetansen på Hjerkinn. Etter vårt syn har vi totalt sett den nødvendige kompetansen. Neste periode - Vi ser ikke for oss vesentlige endringer i åpningstider eller bemanning med basis i det økonomiske grunnlaget. - Bredden i tilgjengelig kompetanse har øke via etablering og tilknytning til knutepunktet på Hjerkinn, og vil bli ytterligere styrket via samarbeidet. 12 Side23

24 - Et mulig senter på Hjerkinn vil kunne bli et interessant sommertilbud ved en mulig etablering mot slutten av en neste femårs periode, eller evt. seinere. Miljøansvar Senteret er ikke eier av bygningsmasse, men kjøper kun informasjonstjenester. Vi har imidlertid som en del av samarbeidsavtalen med hvert senter, utviklet en sjekkliste for diverse miljøhensyn i bygg. Stiftelsen Folldal gruver som er vår avtalepart i Folldal, er godkjent miljøfyrtårnsbedrift for nye tre år. På Dombås er ca. 2/3 av virksomhetene i bygget der vi kjøper informasjonstjenester, sertifisert. Senteret legger ikke opp til aktiviteter som kommer i konflikt med verneforskrifter og forvaltningsplaner. Det er en høy bevissthet om det regelverket som gjelder, og det vil vi fortsatt legge vekt på. I vår opplæring av sommerhjelper bruker vi tid på gjennomgang av verneformål og bestemmelser. Neste periode - Vi vil foreta en ny gjennomgang tidlig i perioden basert på vår sjekkliste. - Vi vil stimulere de som ikke er miljøsertifisert til å gå inn i denne prosessen. Lokal forankring Det er nå 26 deltagere i stiftelsen. Dette omfatter kommunene, fire fylkeskommuner, fjellstyrene, DNT og Statskog. Hver av disse har en representant i representantskapet som møtes en gang i året. Den lokal/regionale forankringen er således meget god, og dette skal videreføres. De kommunene som har sentre i sin kommune, deltar aktivt med å tilrettlegge drifta for sitt senter og på andre måter legger grunnlag for prosjekter med mer. Neste periode - Vi viderefører vår solide lokale forankring for øke interessen for naturvernet, og bygge stolthet for områdenes kvaliteter. - Videreføre det gode samarbeidet med lokalt næringsliv og offentlig virksomhet. Nettverk og kompetanseheving Vårt nettverk har årlig deltatt med 2 3 personer på den årlige samlingen i regi av direktoratet. Dette vil vi fortsette med. Vi samarbeider med Fjellmuseet i Lom om prosjekter fra tid til annen. 13 Side24

25 Senteret har ingen egen helårs naturveileder, men Folldal nasjonalparksenter har ansatte veiledere sommerstid. Vi benytter seg av tilbudet ved Norsk villreinsenter nord. Daglig leder har kontorsted ved Villreinsenteret. Det er inngått en intensjonsavtale med de to nasjonalparkstyrene for å få til tettere samarbeid handlingsplaner, prosjekter og rapportering. En fra hvert av de to styrene er valgt inn i vårt styre. Avtalen om dette har ingen tidsbegrensning. Stiftelsens vedtekter er endret som grunnlag for dette. Se for øvrig vedlegg. Neste periode - Vår deltagelse i forhold til direktoratets aktiviteter videreføres. - Intensjonsavtalen med nasjonalparkstyrene følges opp - Vi deltar aktivt i det løpende arbeidet på forvaltningsknutepunktet på Hjerkinn. - Vi vil samarbeide løpende med de andre nasjonalparksentrene og naturinformasjonssentre, spesielt Fjellmuseet i Lom. Bærekraftig reiseliv Med Nasjonalparkriket reiseliv as (destinasjonsselskap for kommunene Sel, Dovre, Lesja og Lom) har vi samarbeidsavtale vedr. drift for Dombås nasjonalparksenter. Selskapet opererer også turistkontor og nasjonalparksenter på Otta via vår avtale med Sel kommune. Våre enheter er samtidig samlokalisert med turistkontorene i regionen. Det betyr at vi benytter at vi har felles personell som får opplæring av daglig leder etter behov. I stiftelsens styre har det bevisst vært valgt flere reiselivsaktører over flere år. Dette har vist seg svært nyttig, og bør videreføres. Vi mener det ligger en stor gevinst i å samarbeide med reiselivsbedriftene om formidlings- og aktivitetstiltak. Dette er nå under utprøving ved flere bedrifter, og vil bli videreført. Sammen med destinasjonsselskap og enkeltbedrifer blir det løpende gjennomført ulike prosjekter. Eksempelvis omfatter det pågående prosjekter som Villrein som verdiskaper på Formokampen og animasjonsfilm om villreinfangst, Fiske i Nasjonalparkriket og Guideprogram for Dovrefjell (VINK-prosjektet). Vi vil videreføre arbeidet med den typen prosjekter. Stiftelsen har hatt prosjekt innen Aktiv ungdom og ungdomscamp i forbindelse med Rondane 50 år. Begge disse prosjektene hadde nesten utelukkende utenlands deltagelse. Vi så gjennom disse prosjektene at det ligger et betydelig potensiale for aktivitet knyttet opp mot ungdom fra utlandet. Dette har klare perspektiver for reiseliv forvaltning, engasjement og interesse for vernesaken lokalt og regionalt. Dersom vi har ressurser er det aktuelt å gå videre med slike prosjekter. 14 Side25

26 Visitnorway skriver i en pressemelding (utdrag): Norway - Powered by nature Norway is a country of outstanding natural beauty dramatic waterfalls, crystal clear fjords, majestic mountains, captivating wilderness and spectacular glaciers nowhere else will holiday makers feel so close to nature. - Norwegian tourism relies on this unspoilt and beautiful landscape to encourage people to visit. This is why we are constantly working to improve and increase the sustainability within this sector. I dette ligger det også utfordringer for oss. Neste periode - Vi ser for oss et klart utviklingspotensiale i forhold til ytterligere samarbeid med reiselivet. Nye prosjekter vil bli kjørt. Vi mener at vårt informasjonsnettverk kan utvides på denne måten og dermed kunne betjene flere besøkende. Arbeidet knyttes tett opp mot besøksforvaltning for Rondane. - I 2014 har vi startet med en test av en liten nasjonalparkutstillingen ved tre reiselivsbedrifter. Erfaringene fra dette blir nyttige i det videre arbeidet. - Stiftelsen vil sammen med andre aktører, vurdere om det skal gjennomføres flere ungdomsprosjekter med internasjonal deltagelse. - Den kommende merkevarestrategien med forvaltningstiltak for nasjonalparkene vil bli implementert. Rapportering Stiftelsen foretar en årlig rapportering for hele nettverket. Dette omfatter årsrapport med oversikt over aktiviteter, besøkstall og prosjekter, budsjett og virksomhetsplan for neste år og regnskap for grunntilskudd og prosjekter. Vi anser våre rutiner som gode, og de har ikke vært gjenstand for diskusjon. Neste periode - Dagens rutiner videreføres - Senteret vil framover arbeide enda mer systematisk med brukerundersøkelser som grunnlag for utvikling, endringstiltak og rapportering. 15 Side26

27 Besøksforvaltning for Rondane og revisjon av forvaltningsplan for Dovrefjell Rondane pilot Rondane nasjonalpark er pilot innen besøksforvaltning. Stiftelsen deltar aktivt i dette arbeidet framover. Vi har sammen med Sel fjellstyre drevet et bemannet informasjonspunkt på Spranget i fem år. Erfaringene fra dette arbeidet vil bli benyttet. Sett fra stiftelsens side er det viktige å samordne og utvikle følgende de nærmeste årene: 16 - Det utformes en felles handlingsplan for tiltak som det er naturlig å samarbeide om. Prosjekter og tiltak planlegges og gjennomføres i samarbeid. - Ny kunnskap legges til grunn, bl.a. FOU-prosjektet for Rondane. - Eksisterende formidling inne og ute må korrespondere bedre innholdsmessig med hverandre. - Nye prosjekter samkjøres slik at tiltak inne og ute henger sammen herunder brosjyremateriell. - Utforming og grafisk profil må samordnes, og det er behov for et profilprogram som bygger på det nasjonale. - Utvikling av hjemmesider samordnes og legges inn under en felles portal Rondane nasjonalpark. - Stiftelsen ansvaret for publikummsinformasjonen i vårt område. Punktene over innarbeides også så langt det passer i arbeidet med revisjon av forvaltningsplan for verneområdene i Dovrefjell. ORGANISATORISKE FORHOLD Økonomi Det økonomiske resultatet for de siste fem årene er vist nedenfor Inntekter Utgifter Finans Overføring, neste år, prosjekter Resultat Side27

28 Tjenestekjøpsavtalene med sentrene og satellittene koster til sammen kr ,- pr. år (2014) der de fire sentrene til sammen utgjør ,-. Stiftelsen grunnkapital er intakt pr , og stiftelsen er dermed i balanse økonomisk. Stiftelsen daglig ledelse Antall deltagere i stiftelsen er nå 26 dvs. kommuner med unntak av Stor-Elvdal, fire fylkeskommuner, fjellstyrene, Statskog og DNT. Antallet deltagere har økt siden oppstarten i år Stiftelsens vedtekter framgår av vedlegget, seinest endret i Det daglige arbeidet ledes av et styre på seks personer med en daglig leder. Daglig leder arbeider ca. 80% for stiftelsen og ca. 20% som sekretær for Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. Stiftelsen var en av initiativtagerne til etablering av AN (foreningen for autoriserte nasjonalparksentre). Daglig leder var foreningens første leder. Neste periode - Det er behov for en styrket økonomi for å kunne løse de nye aktuelle oppgavene på en bedre måte. Dersom dette ikke endrer seg, vil oppgaver bli forskjøvet ut i tid. - Med bakgrunn i prosessen med nasjonalparkstyrene og inngått avtale, er det ikke planer om endringer av organisatoriske forhold. Stiftelsen vil inntil videre bestå, og det vil bli arbeidet aktivt med å oppfylle intensjonsavtalen med nasjonalparkstyrene. - Det er høsten 2014 startet en prosess for å få med Stor-Elvdal kommune i stiftelsen, og dette vil bli videreført. OPPSUMMERING KONKLUSJON Stiftelsen inasjonalparker søker om autorisasjon for en ny fem års periode, også for Dovre nasjonalpark. Alle deltagerne i stiftelsen ønsker en fortsatt desentralisert modell med en videreutvikling av informasjonsenhetene. Modellen er vel utprøvd, og fordelene ved denne er mange. Det er stor tro på at opplegget vil fungere godt framover. Det totale verneområdet er svært stort arealmessig med mange innfallsporter. Erfaringene viser at det er mulig å nå mange besøkende ved et tett samarbeid med både offentlige og private aktører. Samarbeidsavtalen med de to nasjonalparkstyrene vil føre til en enda bedre koordinering av informasjonsarbeidet, og god utnytting av ressurser og samlet kompetanse. 17 Side28

29 Kontaktmøter og kommunikasjon med aktører høsten 2014 liste: - Deltagerne i stiftelsen - Sentrene og nasjonalparkinfoene, herunder avtalepartene vedr. drift - Norsk villreinsenter nord - Nasjonalparkforvalterne - Miljødirektoratet vedr. laksesperra i Driva - Sunndal næringsselskap - SNO (Hjerkinn) VEDLEGG 18 Side29

30 INTENSJONSAVTALE MELLOM DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE OG STIFTELSEN!NASJONALPARKER Intensjonsavtalen bygger på konklusjoner fra felles møte med Miljødirektoratet og oppfølgingsmøte mellom de to nasjonalparkstyrene og Stiftelsen inasjonalparker Det er gjort identiske avtaler mellom hvert av de to nasjonalparkstyrene og Stiftelsen inasjonalparker som autorisert nasjonalparksenter. Formål Hensikten med avtalen mellom partene er: Gyldighet Styrke samarbeidet mellom nasjonalparkstyrene og inasjonalparker for på den måten å oppnå bedre resultater i informasjonsarbeidet og besøksforvaltningen knyttet til nasjonalparkene. Koordinere og lage et felles årshjul (årsrapportering og handlingsplaner) for arbeidet med utadrettet informasjon og besøksforvaltning knyttet til nasjonalparkene og de andre verneområdene. Bedre arbeidsdelingen og utnytte tilgjengelige ressurser så godt som mulig. Utvikle og samarbeide om gjennomføring av ulike prosjekter. Avtalen er gyldig etter tilslutning fra de tre styrene. Avtalen gjelder inntil en av partene sier opp denne. Årsrapportering - prosjekter - handlingsplaner En oppsummering av fellestiltak mellom virksomhetene legges inn i de respektive årsrapportene. inasjonalparker skal i tillegg bidra med en oppsummering av virksomheten siste år, i nasjonalparkstyrenes årsrapporter. De vil lage en felles årlig handlingsplan og andre strategidokumenter så langt det er mulig der det gjøres felles prioriteringer. Styrene vil samarbeide om prosjekter og andre aktiviteter, der dette er naturlig. Administrativt samarbeid - deltagelse i styremøter Administrasjonene samarbeider løpende om planlegging, finansiering og gjennomføring av ulike aktiviteter, prosjekter og kompetanseheving. Samarbeid mellom styrene Styret for inasjonalparker består av seks personer der hvert nasjonalparkstyre har en representant hver. Hvert av de to nasjonalparkstyrene nominerer blant sine en representant til Side30

31 dettestyret,og somformelt velgesav stiftelsensstyrendeorgan.detteforholdet nedfellesi stiftelsensvedtekter. Administrasjonenekan deltapå hverandresstyremøter, somobservatørmedtalerett. Oppsigelseav avtalen Den avtalenkan siesoppfør l. septemberog oppsigelsengjelderdafra kommendeårsskifte. For Dovrefjell nasjonalparkstyre For StiftelseniNasjonalparker Leder - <? 7.( Leder Sted: Sted:.G. Dato: Dato: Side 31

32 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 64/ Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Søknad om dispensasjon for innsamling av arkeologisk materiale Møre og Romsdal fylkeskommune Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Innsamling av brearkeologiske funn Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Møre og Romsdal fylkeskommune ved ansvarlig Kristoffer Dahle dispensasjon fra forbudet i nasjonalparkforskriften 3, 4.1 til innsamling av arkeologiske løsfunn ved snøbreer i nasjonalparken. 2. Innsamling skal foretas av personer som har med kopi av tillatelsen og skriftlig fullmakt fra ansvarlig. Liste over personell sendes nasjonalparkstyret når arbeidet starter hver sesong. 3. Dispensasjonen gjelder for årene Den er gitt etter naturmangfoldloven 48 jf. Saksopplysninger Møre og Romsdal fylkeskommune, fylkeskonservatoren, søker om dispensasjon for innsamling av brefunn smeltet fram foran snøbreer i Møre og Romsdals del av nasjonalparken. Innsamlingen skal foretas av både fagpersonell fra fylkeskonservatoren, og personer engasjert av enheten. De siste kan være eksterne arkeologer eller lokale kjentfolk og fjelloppsyn. Arbeidet skjer til fots. Søknaden angir ikke tidsrom, men tilsvarende dispensasjoner for de to andre aktuelle fylker er gitt for sesongene Side32

33 I utgangspunktet er innsamling av kulturminner fra nasjonalparken ikke tillatt. Begrunnelsen for ønsket om dispensasjon for innsamling er at artefakter som har ligget konservert i breene vil forvitre raskt (organisk materiale) eller etter noe tid (metall) om de blir liggende eksponert. Om man vil sikre dem for dokumentasjon og for ettertiden, må de samles inn og konserveres. Hjemmelsgrunnlag Innsamlingen foregår ut fra søkers oppdrag etter kulturminneloven 10 jf ledd a)-c). Verneforskriften er imidlertid overordnet denne, jf. Lex specialisprinsippet. Forskrift verneformål Forskriften for nasjonalparken sier at «Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner kan ikke flyttes eller fjernes.» Pkt. 4.2 åpner for restaurering og skjøtsel av kulturminner, men ikke flytting. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinen er et hovedverneformål, i tillegg kommer naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan Problematikken omkring løse kulturminner med konserveringsbehov er ikke nevnt her. Naturmangfoldloven 48 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Alle dispensasjoner må videre vurderes etter de miljørettslige prinsippene i 8-12 jf. 7. Vurdering Innsamlingen er nødvending dersom de arkeologiske kulturminnene det gjelder skal bevares, i og med at bevaring ikke kan skje på stedet. Det er dermed i tråd med verneformålets kulturminnepunkt. Forstyrrelseselementet tilsvarer annen lovlig ferdsel til fots. Vurdering av selve innsamlingen i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven er ikke relevant. Det kan derfor gis dispensasjon. Periode settes tilsvarende de to andre fylkene. Side33

34 Nasjonalparkstyrene - Dovrefjell/Sunndal og Reinheimen Postboks LILLEHAMMER Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58635/2014/C51 Kristoffer Dahle, Søknad om løyve til innsamling av brearkeologiske funn - Reinheimen og Dovrefjell/Sunndal nasjonalpark Møre og Romsdal fylkeskommune har etter forskrift T/6-89 forvaltningsansvar for automatisk freda kulturminne i vårt fylke, og er førsteinstans ved funn av lause kulturminne frå oldtid og mellomalder (jf. Kulturminneloven, 13 andre ledd). I takt med varmare klima aukar nedsmeltinga av fonnene i fjellet. Desse områda har i fleire tusen år vore viktige jakt- og fangstområde for menneske, noko som har resultert i at eit mangfald av arkeologiske og naturhistoriske funn er bevart i fonnene. Som følgje av det kalde miljøet er desse svært godt bevart, men funna forvitrar raskt når dei først er smelta fram. Møre og Romsdal fylkeskommune har etablert eit samarbeid med dei to universitetsmusea innanfor vårt distrikt, Vitskapsmuseet (SPARC) og Universitetsmuseet i Bergen, om registrering og ivaretaking av slike funn. Vi har også etablert eit nærmare samarbeid med Statens Naturoppsyn omkring sjølve registreringsarbeidet. Målet er å første omgang å kartlegge potensialet for funn i ulike område, deriblant område som fell innanfor Dovrefjell-Sunndalsfjella og Reinheimen Nasjonalpark. Det vil på sikt kunne bli aktuelt med en form for overvaking av særleg funnrike fonner. I samband dette arbeidet søker vi om dispensasjon for nasjonalparkens verneforskrift 3.4.1, angåande fjerning av kulturminner i perioden , slik at artefakter og økofakter kan bli samla inn. Søknaden gjeld tilsette i Møre og Romsdal fylkeskommunen og engasjerte samarbeidspartnere. Eventuelle undersøkingar vil bli gjort til fots. Med helsing Bjørn Ringstad fylkeskonservator Kristoffer Dahle arkeolog Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no Side34