MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl. 17. STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl. 16. SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl. 19. FRP: torsdag kl. 19. Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/14 2/14 3/14 4/14 5/14 6/14 7/14 ORIENTERING REFERATER ENDELIG VEDTAK - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE (Behandles i formannskapet ) KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL FRITAKSEIENDOMMER FORSKRIFT OM FELLES NÆRSKOLEOMRÅDE, NORDRE LAND OG ETNEDAL KOMMUNER STATUS DOKKA NASJONALE VÅTMSRKSSENTER AS - BYGGING AV NATURHUS VED FUGLETÅRNET PÅ ODNES - SØKNAD OM ØKONOMISK TILSKUDD TIL FINANSIERING AV PROSJEKTET (Behandles i formannskapet )

2 8/14 9/14 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV LAND BOLIGBYGGELAGS REPRESENTANTSKAP - NYVALG 1/14 Unntatt offentlig Ofl 13 SØKNAD OM FRITAK FOR POLITISKE VERV NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Lnr.: 14/14 Arkivsaksnr.: 14/318 Arkivnøkkel.: 33 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERING Administrasjonens innstilling: 1. Kommuneplanens arealdel. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. februar 214. Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 1333/14 Arkivsaksnr.: 14/36 Arkivnøkkel.: 33 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Årsrapport 213 Skatteoppkreveren i Nordre Land. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. februar 214. Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5 Årsrapport for 213 Skatteoppkreveren i Nordre Land kommune Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

6 2 Innhold Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse Internkontroll Vurdering av skattehmgangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret 4 Skattekreditorer Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg 4 Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Margin for hmtektsåret Margin for hmtektsåret Kommentarer til marginavsetningen 5 Innfordring av krav Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Nordre Land 7 Nordre Land Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Omtale av spesielle forhold Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Særnamskompetanse 8 Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak 1 Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

7 3 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved skatteoppkreverkontoret som kun er benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i regnskapsåret 2,5 1 % Ressursbruk ved skatteoppkreverkontoret, fordeling av årsverk Skatteregnskap,6 24 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 1, 4 % Arbeidsgiverkontroll,6 24 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige,5 2 % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg,5 2 % Administrasjon,2 8 % (Andel fordelt skal være 1 %) 2,5 1 % Organisering Skatteoppkreverkontoret i Nordre Land er administrativt organisert som en del av Faggruppe økonomi og strategi. Faglig tilligger instruksjonsmyndigheten overfor skatteoppkreverkontoret til skatteetaten ved Skatt Øst/Skattedirektoratet. Arbeidsoppgavene og ansvarsområdene er fordelt mellom skatteoppkrever (1/1), regnskapskontrollør/saksbehandler (1/1) og rådgiver (1/2) etter nærmere definering i funksjons-beskrivelser, rutinebeskrivelser og virksomhetsplan Ressurser og kompetanse Kontoret har, som punkt sier, en totalressurs på 2,5 årsverk. Grunnleggende beskrivelser av arbeidsoppgavene angir den nødvendige fagkompetanse innenfor hovedområdene skatte-regnskap, innfordring og arbeidsgiverkontroll. Ajourhold og videreutvikling av kompetansen søkes dekket via deltagelse på kurs, deltagelse i fagfora, samarbeidsfora og ved en gjensidig utveksling av den enkeltes spesialkompetanse. 1.2 Internkontroll Rutineutvikling og rutinedokumentasjon er høyt prioritert ved kontoret. Tilsvarende gjelder for dokumentasjon av kontorets internkontroll. Ajourføringsarbeidet på disse områdene prioriteres. Årsrapport januar214Skatteoppkrevereni NordreLand

8 4 1.3 Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Det er i 213 inngått kr ,- i skatt og avgifter over særregnskapet for skatt. Dette er kr ,- mer enn året før, dvs, en økning 8,49 %. Fra 211 til 212 gikk skatteinngangen opp med 3,83 %, mens det fra 21 til 211 var en økning på 3,1 %. Utlignet skatt vedr. etterskuddsordningen (selskapsskatt) ved siste ligning utgjør kr mot kr ,- for året før. Utlignet skatt vedr personlige skatteytere er øket med kr. 17,8 mill, til kr ,- mot en økning på kr.11,4 mill, året før. Utviklingen vedrørende den enkelte skattekreditor er angitt i tabellen nedenfor: Skattekreditorer Folketrygden - arbeidsgiveravgift Folketrygden - medlemsavgift Fylkeskommunen Staten Kommunen Krav som er ufordelt 1 Sum Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen utgjør kr , hvilket er kr ,- mer enn for 212, dvs, en økning på 6,23 %. Tilsvarende for foregående år var en økning på 4,63 %. Variasjonene må i tillegg til betalingsutviklingen sees i sammenheng med størrelsen på det kommunale skattøre: År Skattøre År Skattøre År Skattøre 212/213 11, , ,8 Budsjettert økning i skatteanslaget for Nordre Land for 213 var på 6,3 %, slik at inngangen ligger kr ,- over anslaget på kr ,-. Utviklingen i kommunens andel av skatteinngangen vurderes på denne bakgrunn å være i samsvar med det budsjetterte. Kommunens andel av innbetaling av forskuddstrekk er øket med kr. 5,1 mill. (4,8 %). Forskuddsskatt personlige skattytere viser en økning på kr. 1,4 mill, (12,1 %), mens andel restskatt personlige skattytere er ca. kr (7,8 %) større enn året før. Kommunens andel av negativ margin utgjorde kr som er en belastning på kr ,- mindre enn i Skatteutvalg Det er forberedt 2 saker til skatteutvalget i 213. Herav er den ene behandlet, og ettergitt beløp utgjør kr ,-. Årsrapport januar214Skatteoppkrevereni NordreLand

9 5 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Nordre Land kommune bekrefter at skatteregnskapet for 213 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapet for 213 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 212 Innestående margin for inntektsåret 212, pr kr.- For lite avsatt margin for inntektsåret 212 kr Marginprosent Gjeldende prosentsats marginavsetning: 11 %. Gyldig fra: Marginoppgjøret de siste år hatt følgende underskudd (samlet for alle skattekreditorene): 212: 3,7 mill, 211: 6,7 mill. 21: 9, mill., 29: 7,5 mill., 28: 5,1 mill., 27: kr 3,2 mill., 26: kr. 4, mill. og 25: kr. 2,3 mill Margin for inntektsåret 213 Marginavsetning for inntektsåret 213 pr kr Gjeldende prosentsats marginavsetning: 11 % Gyldig fra: Kommentarer til marginavsetningen Nordre Land kommunestyre vedtok den å øke marginavsetningen fra 1til 11 prosent. Ny marginprosent ble registrert i skatteregnskapet den Vedtaket ble gjort med bakgrunn i tendensen i marginunderskuddet fra 27 til 21. Oppgjøret for 211 viser en reduksjon i underskuddet på 2,3 mill, og for 212 en ytterligere reduksjon i forhold til året før på kr. 2,9 mill. Prosentsatsen vurderes ut fra dette til å være tilnærmet tilstrekkelig. Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

10 6 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berostilte krav Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Reduksjon(-) økning (+) Endring i berostiltrestanse Reduksjon(-) økning(-i-) Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt o Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt o Forskuddsskattperson Forskuddstrekk Gebyr o Innfordringsinntekter Inntektav summarisk fellesoppgjor Kildeskatt Restskatt o Restskattperson Sum restanse diverse krav Diversekrav Sum restanse pr. skatteart inkl. diversekrav Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Samlede restanser er i året redusert med kr ,- mot en reduksjon på kr ,- året før. Det framkommer en reduksjon i restansene på artene forskuddsskatt person og restskatt person. Artene forsinkelsesrenter og restskatt upersonlig viser økning. For de øvrige skattearter er det ubetydelig utvikling. Innfordringsgrunnlaget vedr utlignet skatt (personlige skattytere)har hatt slik utvikling: Ligningsår/opptjeningsår Utlignet skatt, forskuddspliktige Restskatt For etterskuddsordningen har utviklingen i utlignet skatt vært som følger: Ligningsår/opptjeningsår Utlignet skatt etterskuddspl Restskatt Det er i året avskrevet kr mot kr ,- året før. Dette gjelder i hovedsak tapte krav i konkursbo og krav som gjenstår etter gjennomførte gjeldsordninger. Ettergitte beløp utgjør kr mot kr i 212. Ettergivelsene har i all sin hovedsak bakgrunn i vedtak i lempingssaker etter ligningsloven og skatteutvalgssaker. Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

11 Hva angår berostilte krav viser regnskapet en nedgang på kr ,-, Nye krav er ikke blitt berostilt og det er kun betalinger/endringer/avskrivinger på tidligere krav i denne kategori som medfører regnskapsendringene Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart "Restskatt person" Kommentarer til restanser og restanseoppfolgingen for eldre år Antall krav som var foreldet pr : ingen Kontoret har gjennomgått rapporten "Restanseliste forelda krav" dato t.o.m Kravene for eldre år følges opp løpende og eventuelle mulig tiltak for innkreving søkes iverksatt når mulighetene anses for å være tilstede. Restanser i denne kategorien år består imidlertid for en stor del krav der innfordringsmulig-hetene vurderes som svært små. Krav etter behandling i konkurssammenheng og i pågående gjeldsordninger utgjør betydelige beløp. 1tillegg foreligger flere krav som i beste fall vil inngå som betalt over svært lang tid. Totalsummen inneholder også berostilte krav, som ikke vurderes som innfordringsverdige pr. dato. Restanser eldre år viser en økning på kr ,- i forhold til ved utgangen av 212. Pr var til sammenligning tilsvarende restanser redusert med kr Vi må ved sammenligningen ta hensyn til at 211 var et spesielt år med betydelige fastsettelser av krav for eldre år. Blant annet ved et fastsatt summarisk fellesoppgjør på 2.1 mill. 3.2 Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Årlige resultatkrav fastsettes av Skatt øst/skattedirektoratet i dialog med skatteoppkrever-kontoret gjennom styringsdialogen. Pr vurderes resultatene for Nordre Land skatteoppkreverkontor som tilfredsstillende i forhold til målkravene jfr. oppstillingen nedenfor. Nordre Land Krav (%) Resultat (%) Restskattpersonligskattytere(211) 91,7 92,8 Restskatt,innfordretav sumkravtil innfordring211 71, 74,4 Forskuddsskattpersonligskattytere212 98,8 97,6 Forskuddstrekk212 99,8 99,9 Arbeidsgiveravgift212 99,7 99,7 Restskattupersonligskattytere211 1, 96,3 Forskuddsskattupersonligskattytere212 99,9 1, Med unntak av forskuddsskatt personlige skattytere og restskatt upersonlige skattytere ligger vi jevnt med, eller over målkravet. Det forholdsvis store prosentvise avviket vedr restskatt upersonlige skattytere tilskrives ett foretak hvor restansen utgjør ca. kr. 8.,-. Årsrapport januar214Skatteoppkrevereni NordreLand

12 Nedenfor er det til sammenligning angitt en oversikt over de vesentligste krav på innkrevings-området og vår kommunes resultater de siste år (pr jfr. tidligere måleparametre/ måletidspunkt i styringsdialogen). Innbetaling av skatter og avgifter/resultatkrav og måloppnåelse 8 Krav Resultat Krav Resultat Krav Resultat Krav Resultat Nordre Land Restskatt 86, 86,9 87, 89,8 89,8 86,1 91,5 92,4 Restskatt, 58, 58,4 59, 73,7 71, 57,9 66, 74,4 innfordret Forskuddsskatt 97, 94,9 96,5 96,5 96,5 97,2 99, 98,9 Forskuddstrekk 1, 99,8 1-99,6 99,8 99,9 1, 1 Arbeidsgiveravg 99,8 99,6 99,6-99,4 99,6 99,5 99,7 99, Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Funksjonaliteten i skatteregnskapssystemet sammen med interne rutiner sikrer i stor grad at kravene får en oppfølging i et innfordringsløp. Det har slik sett vært god betalingsrespons på spekteret av de tiltak som er mulig å iverksette, slik som telefoninkasso, utleggsforretninger, utleggstrekk, motregning, bistandsanmodninger, konkursvarsel og øvrig oppfølging. Lokalkunnskap og tilgjengelighet er basiselementer i oppgaveløsningen. Det er imidlertid ønskelig å rette en noe større ressursbruk mot de mer sammensatte tilfellene, restanser med bakgrunn i skjønnslikninger, vanskeligstilte skatteytere, osv Omtale av spesielle forhold Ingen spesielle forhold angis Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Effektiv innfordring vil i stor grad være avhengig av gode basiskunnskaper i innfordrings-verktøyet og lovverket, samt en kontinuerlig faglig oppdatering. Vi ønsker dermed å tilstrebe størst mulig deltagelse på kurs og opplæring på området. Deltagelse i faglige nettverk, rutinefokus og kortest mulig responstid på lokale endringer er vesentlige momenter på tiltakssiden. Kontinuitet i bemanning og lokalkunnskap vil skape grunnlag for å opprettholde en effektiv innfordring. 3.3 Scernaniskonipetanse Skatteoppkreverkontoret har hatt særnamskompetanse siden 1983, og benytter denne på alle utleggsforretninger på skatteområdet. Dette sikrer rask gjennomføring, kvalitet på utleggene og den oppsøkende virksomheten gir økt betalingseffekt ved at den innebærer muligheter for dialog og eventuell avtaleinngåelse. I forbindelse med den videre dekningsforfølgelse er det i 213 foretatt 2 utleggsforretninger for sikring av krav. Antall berammede/varslede forretninger utgjorde 26 stk. Ved forretninger som ikke ble gjennomført kom det til betaling/ordning innen gjennomføringsfristen. Årsrapport januar214Skatteoppkrevereni NordreLand

13 9 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Kontrollaktiviteten er organisert som et eget oppgaveområde ved kontoret. Dette ivaretar den nødvendige nærhet mellom kontroll og regnskap/innfordring, og skaper grunnlag for løpende ajourhold og veiledning, samt rask oppfølging, hvilket gir resultater også regnskaps- og innfordringsmessig. Det er etablert faglige nettverk på kontrollsiden både på region- og fylkesnivå. 4.2 Planlagte og gjennomforte kontroller Antall planlagte kontroller for 213: 14 Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 213: 13 Som utgjør: 4,5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 212: Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Det er i 213 gjennomført 13 ettersyn. Dette medførte endring i inntektsgrunnlag på kr ,-. Det ble også avdekket mangler vedrørende det å sette av skattetrekkmidler, overholde frister og dokumentasjon mv. Videre bidro virksomheten til å framskaffe et korrekt grunnlag for lønnsinnberetning og melding av krav i konkurs- og avviklingsbo. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Ressursbruken på kontrollområdet har i 213 vært prioritert i forhold til totalressursen og virksomheten har medført gode resultater. Det faktum at målkravet på 5 % ikke er oppnådd har delvis sammenheng med at med at de to siste kontrollene som ble utført i 213 var mer arbeidskrevende enn først antatt. Skatteoppkreverkontoret ønsker å ha fokus på kontrollvirksomheten, og vil for 214 søke å foreta endringer i planleggings- og oppfølgingsprosessene slik at målkravet oppnås. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktorer Det er etablert samarbeidsrutiner med Skatt Øst hva angår satsingsområder, utplukkskriterier/ objektsutvelgelse samt framdrifts- og resultatrapportering. Utplukk via Datavarehuset benyttes i tillegg til øvrige utvelgelsesmetoder. Det er også kontakt mellom Skatt Øst og skatteoppkreverkontoret i de tilfelle der dette er nødvendig i forhold til de innsendte rapporter. Det er i 213 ikke gjennomført felles kontrollaksjoner med deltagelse fra skatteoppkrever-kontoret. Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

14 4.6 Gjennomforte informasjonstiltak Informasjon og oppfølging av arbeidsgivere er i stor grad vektlagt. Følgende særskilte informasjonstiltak rettet mot regnskapsførere, revisorer og arbeidsgivere er gjennomført: utdrag av aktuelle satser med endringer sendt til arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer samtidig som det er lagt ut på kommunens hjemmeside. skriv vedr utfylling av lønns- og trekkoppgaver 213. skriv vedr blanketter mv i forbindelse med lønnsinnberetningen 213. Oppdateringer av skatteoppkreverkontorets side på kommunens hjemmeside. Informasjonsskriv med oppfølgingsbrev vedr skattetrekkskonto er sendt til alle nye arbeidsgivere. 1 Dpkka l5jinuar 214 han Kningen skatteoppkrever Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport januar 214 Skatteoppkreveren i Nordre Land

15 Skatteregnskapet Årsregnskap for Nordre Land kommune for inntektsåret 213 Avlagt etter kontantprinsippet Likvider Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat -4-4 Sum o 2 Arbeidsgiveravgift Kildeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt 1 Sum Sum totalt Dokka, 1januar 214 Lillian Rønningen skatteoppkrever Forklarinq til årsreqnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv. som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv. er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest 1. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 2. januar.

16 Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsetning, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet.

17 Lnr.: 527/14 Arkivsaksnr.: 12/2816 Arkivnøkkel.: 14 U Saksbehandler: STR Utskrift til: ENDELIG VEDTAK - STRATEGISK NÆRINGS- OG UTVIKLINGSPLAN FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Formannskapet vedtok i sak 91/13 at strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) skulle sendes til offentlig høring fra 18. november til 16. desember 213. Det er kommet 7 høringsuttalelser, og i tillegg har Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk behandlet høringsutkastet til planen. Rådmannen har gjort en gjennomgang av innspillene, og legger frem endelig utkast til Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune til politisk vedtak. Vedlegg: Høringsuttalelser fra: - Land Trykkeri - Fylkesmannen i Oppland - Torpa Bondelag - Nordre Land Bondelag - Nordre Land og Etnedal skogeierområde - Landsbyen Næringshage - Landsbylauget - Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk Høringsutkast til endelig Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune , hvor endringene fra formannskapssak er innarbeidet. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 91/13 Strategisk nærings- og utviklingsplan Offentlig høring. Formannskapssak 16/12 Prosjektplan revidering av strategisk nærings- og utviklingsplan. Orienteringssak i formannskapet 8. mai 213 endringer og innspill. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 91/13 at strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune (SNU) skulle sendes til offentlig høring fra 18. november til 16. desember 213. Videre sier vedtaket at det i høringsfasen skal skrives inn en omtale av samarbeidet med

18 Næringsrådet i Gjøvikregionen og ny organisering av Turistkontoret i Gjøvikregionen som nå utvides til å omfatte Hadeland, samt beskrive forholdet til andre viktige virkemiddelaktører som Oppland fylkeskommune og andre samarbeidspartnere. I tiltak Bedriftsbesøk skal det i beskrivelsen tas inn at formannskapet skal delta på noen av bedriftsbesøkene. I kapittel 3.2 Utfordringer skal det spesifiseres bedre at det er viktig å ha areal avsatt til næring og hytteutbygging. I tiltak Videreutvikling av Landsbyen Dokka som handelssted skal skilting i sentrum av Landsbyen Dokka være et punkt i beskrivelsen av tiltaket. Planen ble sendt til de høringsinstanser som var skissert i formannskapssak 91/13. I tillegg ble høringsutkastet for planen lagt ut på kommunes hjemmeside. Kommunen har mottatt 7 høringsuttalelser fra: - Land Trykkeri - Fylkesmannen i Oppland - Torpa Bondelag - Nordre Land Bondelag - Nordre Land og Etnedal skogeierområde - Landsbyen Næringshage - Landsbylauget - Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak: Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk gir følgende uttalelse til kommunestyret: Det utarbeides ei landbruksmelding for Nordre Land i samarbeid med næringa selv - Mål: Støtte opp om landbruksnæringa i kommunene. Få bedre oversikt over utfordringer/muligheter innenfor næringa. Hva kommunen kan bidra med. Heve status og rekruttere - Ansvar: Faglagene og Nordre Land kommune for Få 3G og deretter 4G mobilnett utbygd i hele kommunen. Vurdering: Rådmannen har gjort en gjennomgang av alle høringsuttalelsene. Nedenfor fremkommer det hvilke endringer rådmannen anbefaler innarbeidet i planen og hvilke innspill som ikke tas inn. Som det fremkommer i mange av høringsuttalelsene får både planprosessen og høringsutkastet til planen mange gode tilbakemeldinger. Land Trykkeri har gitt innspill om at det bør etableres ladestasjon for el-biler på Dokka. Rådmannen mener dette er et tiltak som bør etableres, da det nå er blitt forholdsvis mange elbiler i Norge. I forhold til videre utvikling av Dokka som handelssted vil det være en fordel å få etablert en til to slike stasjoner i Dokka. Saksbehandler har vært i kontakt med VOKKS og eiere/daglig ledere av mulige lokaliseringssteder for slike stasjoner, og vil følge opp saken fremover. Rådmannen mener imidlertid at dette er et innspill som ikke trenger å spesifiseres i planen. Fylkesmannen i Oppland har begrenset seg til å kommentere spesielt grunnlagsdokumenter som utgjør bakgrunn for mål og strategier, samt satsingsområdet Næringsutvikling med vekt på landbruksrelatert utvikling. Fylkesmannen mener at «Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland » utarbeidet av fylkesmannen sammen med det regionale

19 partnerskapet burde vært lagt til grunn for planleggingen. Rådmannen er enig i denne vurderingen. Videre mener fylkesmannen at tiltakene som berører landbruk og utmark er gode og konkrete, men savner en konkretisering av øvrige tiltak for primærlandbruket og skogbruket i tråd med nasjonale føringer, bl.a. Meld.St. 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken» med vekt på målsettinger for matproduksjon, miljø- og arealmålsettinger, jordvern m.m. Rådmannen anbefaler ikke å innarbeide egne tiltak om dette i planen. Dette mener rådmannen er ivaretatt i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Torpa Bondelag mener det under målsettinger i planen bør stå at kommunen skal ha som mål å styrke landbruket, da landbruket er en viktig næring i kommunen. Rådmannen anbefaler ikke å endre målsettingene i planen, og mener dette implisitt inngår i målene i den overordnede kommuneplanen. I målsettingene i utkastet til plan er ingen bransjer eller sektorer nevnt spesielt, og derfor heller ikke landbruket. Det er også gitt innspill om et nytt tiltak om økt matproduksjon fra Torpa Bondelag, som også støttes av Nordre Land Bondelag, hvor det i beskrivelsen står: - Bidra til økt aktivitet innen nydyrking - Støtte opp ved investeringer i landbruksbygg og andre store investeringer i fast eiendom - Gi stimulerende tiltak ved eiendomsoverdragelse på garder med matproduksjon Rådmannen slutter seg til utfordringen knyttet til å øke matproduksjonen, men tiltaket går langt utover det kommunen har mulighet til å finansiere og ta ansvar for. Hvis dette tiltaket skal innarbeides i planen må næringen selv være ansvarlig for å gjennomføre det. Et slikt tiltak vil i stor grad være avhengig av den statlige landbrukspolitikken. Rådmannen anbefaler derfor ikke å ta inn dette tiltaket i planen. Nordre Land Bondelag har i tillegg til å stille seg bak innspillene til Torpa Bondelag, gitt innspill om at de ønsker at kulturlandskapet settes opp som et eget tiltak i kapittel 5.5. Tiltak knyttet til kulturlandskapet kan utløse SMIL-midler, men Nordre Land bondelag mener det ikke er tilstrekkelig. Igjen slutter rådmannen seg til utfordringen knyttet til vedlikehold av kulturlandskapet, men tiltaket går utover det kommunen har mulighet til å finansiere og ta ansvar for. Hvis dette tiltaket skal innarbeides i planen må næringsdrivende og grunneiere være ansvarlige for gjennomføringen. Kommunens rolle blir som en samarbeidspartner. Rådmannen anbefaler at tiltaket ikke innarbeides i planen. Nordre Land og Etnedal skogeierområde har også gitt innspill om at de føler at primærnæringene i for liten grad kommer godt nok frem i planen, og har innspill om nye tiltak knyttet til økt matproduksjon, økt fiberproduksjon og en ny landbruksplan for kommunen. Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk har også gitt innspill om at planen bør ha et tiltak om å utarbeide en landbruksmelding, for å få en bedre oversikt over utfordringer og muligheter innen næringen, konkretisere hva kommunen kan bidra med samt heve statusen til næringen og øke rekrutteringen. Rådmannen anbefaler ikke å utarbeide en egen landbruksmelding, da dette i stor grad er en statistisk oversikt over utviklingen i næringen. I SNU er det prioritert å gjennomføre en satsing på lokal mat og skogsbilveger. Dette er resultatet av en prioritering av mulige tiltak.

20 Det siste innspillet fra Nordre Land og Etnedal skogeierområde gjelder innspill som ble levert til prosjektleder i forkant av fellesmøtet med faglagene, og som de mener i liten grad er innarbeidet i planene. Rådmannen gjør oppmerksom på at dette har vært diskutert og drøftet i en helhet i planprosessen, men at de ikke er blitt prioritert inn i planen. I forhold til innspillene fra faglagene i primærnæringene ønsker rådmannen også å påpeke at det i prosessen med utarbeidelse av tiltakene har vært vektlagt å ha tiltak som kommunen selv kan gjennomføre og/eller direkte påvirke utviklingen av. Rådmannen synes imidlertid at innspillene til nye tiltak er relevante og gode. Landsbyen Næringshage har gitt innspill om at det er viktig at Landsbyens Næringshage og kommunen samordner sine aktiviteter best mulig for å benytte tilgjengelige ressurser effektive fremover. Rådmannen mener dette er ivaretatt i tiltak Landsbyen Næringshage og Videreføring av førstelinjetjenesten. Videre har Landsbyen Næringshage gitt innspill om at tiltak Videreføring av førstelinjetjenesten bør ha en noe mer offensiv og aktiv fremstilling, dette innspillet har også Landsbylauget gitt. Rådmannen er enig i dette innspillet, og anbefaler å omformulert teksten i tiltaket. Næringshagen mener også at det bør legges til et tiltak knyttet til økt foredling og bruk av tømmer, da næringen har betydelige utfordringer og opplever store endringer. Rådmannen anbefaler at det bør opprettes en dialog med næringshagen for å vurdere konkrete tiltak og eventuelt også et samarbeide med Søndre Land kommune om prosjekter knyttet til denne næringen, men at dette ikke inngår som eget tiltak i planen. Økt fokus på tilflytting av bedrifter er også et tiltak næringshagen anbefaler å ta inn i planen for å få flere arbeidsplasser i kommunen. Rådmannen er enig i at det er viktig å få flere arbeidsplasser. Samtidig viser forskning og utredninger som er gjort knyttet til næringsutviklingsarbeid at det er enklere å få til vekst ved å bruke ressursene på allerede etablert næringsliv og egne gründere. Rådmannen anbefaler derfor ikke å ta inn et tiltak som akkvisisjon av bedrifter. Men hvis muligheten skulle komme, må kommunen gripe den og tilrettelegge for etableringen på best mulig vis. Til slutt understreker næringshagen viktigheten av å ha nok areal til næringsformål, dette innspillet er også gitt av Landsbylauget. Rådmannen mener dette er ivaretatt i tiltak Oppdaterte og fremtidsrettede kommuneplaner/arealplaner. Landsbylauget er spesielt opptatt av tiltaksområdet 5.3 Handelssted, da en videreutvikling av Dokka som et aktivt og attraktivt handelssted er av stor betydning for både sysselsetting, verdiskaping og bolyst. De mener det er positivt at planen inneholder forslag om å bidra til å videreutvikle lauget, det ønsker medlemmene også, men lauget har begrensede egne midler til å gjennomføre alt som det er behov for å gjøre. Lauget ønsker derfor at det avsettes økonomiske midler til å støtte deres innsats for Landsbyen Dokka. Rådmannen mener det ikke er naturlig å sette av egne midler til Landsbylauget, men oppfordrer heller til at det søkes om støtte fra de generelle DA-midlene og/eller næringsfondet til gjennomføring av konkrete tiltak.

21 Videre ønsker Landsbylauget at skiltingen fra fylkesveg 33 til Dokka både som handelssted generelt og under arrangementer bedres. Dette gjelder spesielt avkjøringene fra vest og syd. Dette arbeidet er lagt inn i tiltak Videreutvikle Landsbyen Dokka som handelssted, etter forrige behandling i formannskapet. Videre ønsker Landsbylauget at det i samme tiltak utarbeides en oversikt over ledige lokaler, både kontorer, lager og butikklokaler, og at dette legges ut på kommunens hjemmeside. Det må også avsettes ressurser til aktive tiltak slik at disse fylles med aktivitet. Rådmannen mener kommunen kan utarbeide en slik oversikt og publisere den på kommunens hjemmeside, men poengterer at eieren selv må ta ansvar for å melde inn hva de har av ledige lokaler. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har gitt en høringsuttalelse til planen. Innspillet om å utarbeide en egen landbruksmelding er omtalt tidligere i vurderingen. I tillegg har de gitt innspill om at tiltak Bredbånd/fiber også bør stå: Få 3G og deretter 4G mobilnett i hele kommunen. Rådmannen mener dette er et godt innspill, og anbefaler at det legges inn i tiltaket. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet å legge saken frem for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune med følgende endringer: a. Omtale av samarbeid med andre aktører, ref. vedtaket i formannskapssak 91/13, er innarbeidet i kapittel 8.1 Forpliktende samarbeid b. Formannskapet skal delta på noen bedriftsbesøk, ref. vedtak i formannskapssak 91/13, er innarbeidet i tiltak Bedriftsbesøk c. Spesifisering av tilgang til areal avsatt til næring og hytteutbygging, ref. vedtak i formannskapssak 91/13, er innarbeidet i kapittel 3.2 Utfordringer d. Skilting er innarbeidet i beskrivelsen i tiltak Videreutvikling av Landsbyen Dokka som handelssted, ref, vedtak i formannskapssak 91/13 e. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland legges til listen over grunnlagsdokumenter for planen i kapittel 2.1 Mål og strategier f. Innholdet i tiltak Videreføring av førstelinjetjenesten endres til et mer offensivt og aktivt innhold g. I beskrivelsen av tiltak Videreutvikling av Landsbyen Dokka som handelssted legges det lagt inn tekst om at oversikt over ledige lokaler skal publiseres på kommunens hjemmeside h. I beskrivelsen av tiltak Bredbånd/fiber legges det inn tekst om at det skal arbeides for å få 3G og deretter 4G mobilnett utbygd i hele kommunen NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. februar 214.

22 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

23 Wenche Eimann Emne: VS: Til journalføring - Offentlig høring - Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune pprinne- Fra: Land Trykkeri as [mailtolt@landtrykkeri.no] Sendt: 2. november :4 Til: Stine Røen Kopi: per@landsbyen-nh.no; lauget@landsbyendokka.no <)J?6,2i3 Emne: Re: Offentlig høring - Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune / /,,?,(25 / /17 o /9 Til Nordre Land kommune m.flere Hei Har akkurat mottatt og lest deler av nærings-og utviklingsplanen for N. Land kommune. Mange gode planer og innspill det jeg har lest så langt. Med tanke på utvikling av turist - og næring har jeg et innspill og komme med. Etter at jeg selv har anskaffet meg el-bil har jeg fått en meget stor kontaktflate av elbilentusiaster over hele landet, særlig østlandet. Litt tilfeldig kom jeg i kontakt med et par som har hytte i området. De har ikke innlagt strøm på hytta, men ønsker konsekvent å kjøre el-bil dit. De har tidligere stoppet på Dokka (da de kjørte dieselbil) for å handle før ferden gikk til fjells. Etter at de kjøpte El-bil, kontakte meg for å høre om N. Land kommuen hadde el-billading., gjerne i sentrum rundt skysstasjonen/vinmonopolet. De sa også at de hadde gjort en henvendelse til kommunen tidligere angående dette, men ikke fått noe svar. Jeg nevnte for han at jeg skulle gjøre denne henvendelsen til kommune og næringsselskapet for å høre om det kunne settes igang en plan på dette. Mitt bekjentskap i el-bilforeningen er også villig til å være med å bidra økonomisk til en slik ladestasjon på Dokka! El-bilfolket ønsker seg ladestolper på 4 volt i Dokka sentrum slik at de kan handle varer mens bilen lades opp. Gran kjøpesenter på Hadeland er i ferd med å etablerer ladestasjoner,, og de kommer til å velge å stoppe der å handel mens bilen lades om det ikke kommer noen lademuligheter på Dokka. De kommer rv4 fra Oslo. (Gratis bompassering i Søndre Land for el-biler ) Jeg har også snakket med Per Rognerud ang. elbillading og han sier at det har kommet forespørsler fra andre hyttefolk om det samme. Noen ønsker å reise til Lillehammer å lade og samtidig handle siden Dokka ikke kan tilby dette. Siden Vokks ligger så sentralt i Dokka sammen med næringshagen burde det være enkelt å legge tilrette for dette. Det ville være nok en gulrot for Dokka å få bilister til å svinge innom og handle før de reiser videre på hytta.

24 ønsker tilbakemelding på dette og sender dere gjerne opplysninger med navn etc. på vedkommende som ønsker å bidra økonomisk til en 4 volt kraftig ladestasjon med rødt støpsel :-)! ( 23 v 16 amp lader for sakte) Land Trykkeri as setter trolig opp sin egen kontakt, men vedkommende poengterte at ladestasjonen må ligge i sentrum slik at det er gangavstand til butikker. Jeg har tidligere hørt tilsvarende ladestasjoner er priset til mellom 5-1. kr. Det vil være en lite investering for N.Land kommunen for å få el-bilfolket til å stoppe. Gol har egen Tesla hurtiglader og mange kjører opp Hallingdalen for å handle/lade på vei over til Bergen " Landsbyen Dokka - ladestasjonen for bil og sjel!" mvh Trond Narten Svendsen daglig leder Land Trykkeri as Heimskogen Dokka få det trykt i Land du også! Sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og medlem av Grønt Punkt >Hei. > >Vedlagt er brev vedrørende offentlig høring av strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre Land kommune og høringsutkastet av planen. Høringsfristen er satt til perioden 18. november til 13. desember 213. > >For vedtaket i formannskapet sak 91/13 vises det til protokoll som også finnes vedlagt, se sak 91/13. > >Med vennlig > >Stine Røen >næringsrådgiver >Nordre > hilsen Land kommune >Tlf.: >Mobil: > 2

25 Fylkesmannen i Oppland Nordre Land kommune, Utviklingsenheten Postboks DOKKA Deres referanse Vår referanse213/ TON SaksbehandlerTorgeir Onsrud, tlf AvdelingLandbruksavdelingen I Dato Strategisk nærings- og utviklingsplan Nordre Land Høringsuttalelse Vi viser til tilsendt Høringsutkast i brev av Vi erfarer at planen er en videreføring eller rullering av Strategisk nærings- og utviklingsplan for Nordre land kommune Den nye planen definerer tre overordnede satsingsområder med prioriterte tiltaksområder: Næringsutvikling Bolyst - Ekte Landsbyliv og levende grender infrastruktur Vi vil begrense oss til å kommentere spesielt grunnlagsdokumenter som utgjør bakgrunn for mål og strategier, samt satsingsområdet Næringsutvikling med vekt på landbruksrelatert utvikling. Visjoner, strategier og mål - bakgrunnsdokumenter Det opplyses at kommuneplanens samfunnsdel (212-22) har gitt føringer for denne planen. Det samme gjelder kommunens handlingsplan , Strategisk plan for Gjøvikregionen og Regionalt handlingsprogram for Oppland fylkeskommune 213. Vi mener at også «Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Oppland » - utarbeidet av Fylkesmannen i Oppland sammen med det regionale partnerskapet burde vært lagt til grunn for planleggingen. Bygdeutviklingsprogrammet består av Regionalt Næringsprogram, Regionalt miljøprogram for jordbruket og Regionalt skog- og klimaprogram. Besøksadresse: Statens hus, Storgata 17, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

26 Næringsutvikling Vi registrerer at satsingsområdene som berører landbruk og utmark skisserer gode konkrete tiltak bl.a. for den kommunale førstelinjetjenesten, skogsbilveger og lokalprodusert mat. Vi savner imidlertid konkretisering av øvrige tiltak for primærjordbruket og -skogbruket i tråd med nasjonale føringer bl.a. Meld.St. 9 ( ) «Landbruks- og matpolitikken» med vekt på målsettinger for matproduksjon, miljø- og arealmålsettinger, jordvern m.m. Anders Prestegarden e.f. Torgeir Onsrud avdelingsdirektør seniorrådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 2

27 Wenche Eimann Emne: VS: Til journalføring,,;-7 4 i / Fra: Gjermund Lyshaug [mailto:glyshaughotmail.com] Sendt: 4. desember :12 Til: Stine Røen Emne: Forslag til endring i strategisk nærings og utviklingsplan Hei, her er forslag til ekstra punkt til nærings og utviklingsplan fra Torpa Bondelag. Under målsetting for planen synes vi det bør stå noe om at kommunen bør ha som mål å styrke landbruket. Dette er en viktig næring for kommunen som under dagens regjering ser ut til å få store utfordringer. Da er det viktig for hver enkelt bonde å få støtte lokalt. Under punkt 5.5 ønsker vi å få med et ekstra punkt: Punkt Tiltak for økt matproduksjon. Beskrivelse: Bidra til økt aktivitet innen nydyrkring. Støtte opp ved investeringer i landbruksbygg og andre store investeringer i fast eiendom. -Gi stimulerende tiltak ved eiendomsoverdragelse på garder med matproduksjon. Mål: -Øke matproduksjon Styrke sysselsettingen i landbruket Ansvarlige: Kommunen Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen, InnovasjonNorge, faglagene. Fremdrift: Fortløpende Ressuser/økonomi: Kommmunen Vennlig hilsen Torpa Bondelag

28 Wenche Eimann Emne: VS: Til journalføring - Innspill SNU-plan. Vedlegg: SNU-plan innspill..docx 4. Fra: Harald Tønderum [mailto:harald toenderumonline.no] Sendt: 13. desember 213 1:55 Til: Stine Røen Emne: Innspill SNU-plan. x/d8/, Hei Stine. Vi har hatt styremøte i Nordre Land Bondelag, der vi behandlet et innspill til pågående SNU-plan. Vi stiller oss mye bak det Torpa Bondelag har skrevet om Økt Matproduksjon i nytt punkt 5.5.3, men vi ønsker også å legge til litt, samt et punkt om Kulturlandskap i punkt som vi mener passer bedre inn i Lnadbruk/Utmark, enn i bolyst, da bolyst vil komme som følge av at kulturlandskapet er forbedret/vedlikeholdt. Vet det kan utløse SMIL-midler, men vi mener det ikke er tilstrekkelig. Fortsatt lykke til i behandlingen videre med planen. Mvh Nordre Land Bondelag v/ Harald Tønderum, leder Vedlegg:1

29 Hei, her er forslag til 2 ekstra punkt til nærings og utviklingsplan fra Nordre Land Bondelag. Vi stiller oss bak det Torpa Bondelag mener om målsettingen, og for det meste under punktet for økt matproduksjon, men i tillegg til det de sier om støtte til investeringer i landbruksbygg og andre store investeringer i fast eiendom..., ønsker vi at det kan komme med...og mindre investeringer, da kommunen i så fall ville kunne bidra på de områdene, der kanskje også mindre endringer i bygg, og driftsmåte, kunne gi økt produksjon på enkelte bruk, som kanskje ikke utløser innovasjonsmidler, og BU-midler. Samt at vi ønsker et punkt om Kulturlandskap, som vi mener burde vært under Landbruk og utmark, og ikke bolyst. Bolyst kommer som følge av at kulturlandskapet allerede er der, og i orden, mener vi. Derfor blir vårt forslag fra Nordre Land Bondelag: Under målsetting for planen synes vi det bør stå noe om at kommunen bør ha som mål å styrke landbruket. Dette er en viktig næring for kommunen som under dagens regjering ser ut til å få store utfordringer. Da er det viktig for hver enkelt bonde å få støtte lokalt. Under punkt 5.5 ønsker vi å få med et ekstra punkt: Punkt Tiltak for økt matproduksjon. Beskrivelse: -Bidra til økt aktivitet innen nydyrkring. -Støtte opp ved større og mindre, men også viktige investeringer i landbruksbygg og andre investeringer i fast eiendom. -Gi stimulerende tiltak ved eiendomsoverdragelse på bruk med aktiv matproduksjon. Mål: -øke matproduksjon -Styrke sysselsettingen i landbruket Ansvarlige: Kommunen Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, faglagene. Fremdrift: Fortløpende Ressuser/økonomi: Kommmunen Punkt Kulturlandskap. Beskrivelse: -Bidra til at kulturlandskapet blir holdt vedlike, og forbedret der gjengroing er kommet langt. -Åpne opp soner mot elver og bekker, etter reglene, og langs kanter på dyrket mark, og inne i beiter.

30 -Støtte opp om tiltak som vil forbedre og holde kulturlandskapet i god stand. -Godt vedlikeholdt kulturlandskap vil medføre økt matproduksjon, og økt bolyst. Mål: -Holde kulturlandskapet åpent, og med det, økt matproduksjon, og bolyst. -Utsiktspunkter, dyrket mark og beiter, soner mot elver og bekker, stier og utmark åpent for både matproduksjon, og til ferdsel for innbyggere og turister. -Vil medføre mer positivitet for det levende bygdesamfunnet, også eksternt. Ansvarlige: Kommunen, lag og foreninger, enkelte næringsdrivende. Samarbeidspartnere: Fylkeskommunen, Faglaga i Jord- og Skogbruk, Landbrukskontoret. Fremdrift: Fortløpende. Ressurserffikonomi: Kommunen, SMIL-midler. Vennlig hilsen Nordre Land Bondelag

31 Postmottak Fra: Hans Christian Endrerud Sendt: 13. desember :7 Til: Postmottak Emne: /(2 Høringsuttalelse til Strategisk nærings- og utviklingsplan (SNU) /(C3 På vegne av Nordre Land og Etnedal skogeierområde ønsker vi spille inn dette til SNU: Landbruket er en viktig sektor i kommunen, og lokale grunneiere forvalter store områder til både jordbruk, skogbruk, rekreasjon mm. Vi føler at denne sektoren ikke kommer godt nok frem i planen Landbrukets rolle i fremtiden vil ventelig øke, bl.a for å sikre økt matproduksjon, økt fiberproduksjon til industri, energi og andre formål. Dette bør gjenspeiles i SNU i langt større grad enn i det fremlage forslaget Det har tidligere vært Landbruksplaner i Nordre Land, senest i 1989 og Fra næringa mener vi at både ut fra total sysselsetting, arealbruk og viktighet både lokalt, regionalt og nasjonalt, bør en ny landbruksplan etableres i kommunen Ellers henvises det til innspill levert til arbeidsgruppa for planen, innlevert i april 213. Da vi føler dette i liten grad er innarbeidet, oversendes dette på ny: J,3 * Skogeierlaget mener at planen kan kortes ned en del, og målrettes mer for å omhandle strategi for utvikling av næringsliv og bedrifter. Det bør komme bedre frem at en viktig begrunnelse for planen er at allsidig og attraktivt næringsliv bidrar til å styrke bosetting og få et mer levende lokalsamfunn i kommunen vår. Bolyst/trivsel/kultur i seg selv må være underordnet næringsutviklingen i denne typen plandokument. Generelt gjennomgående i planen er å inkludere skog-, jordbruks- og utmarksnæring som en selvsagt del av kommunens næringsliv. Disse foretakene er også bedrifter, og trenger bedriftsutvikling som andre typer foretak. Begrepene jordbruk, skogbruk og utmarksnæring må brukes rett Skogeierlaget vil fremheve viktigheten av kompetanseutvikling i kommunen innen alle sektorer, og mener dette punktet må forsterkes gjennom hele planen og bli mer fremtredende. Noen faktorer som skogeierlaget mener må vektlegges klarere i planen: - Kartlegge hvilke kompetansebehov næringslivet har, på både kort og langt sikt. Metoder og kultur for felles kompetansetiltak innenfor og på tvers av bransjer bidrar også til nettverksbygging, og bør synliggjøres Kommunen har lavt utdanningsnivå, og scorer lavt på de nasjonale prøvene i 5. og 8. klasse i grunnskolen. Skogeierlaget er opptatt av å finne årsakene til dette, og finne tiltak som forbedrer og påvirker denne utviklingen. Dette er svært viktig for attraktiviteten på næringslivet her i framtida. - En bedre sammenkobling av næringsliv mot skolesektoren med barn og unge i utdanningsløpet. Stikkord her er: grønt entreprenørskap i skolen bedrifter i næringslivet kan presentere seg for ungdommen næringslivet kan tilby relevante prosjektoppgaver/-tema for "utestuderende" ungdom. Vise at næringslivet er framtidsrettet og opptatt av å utvikle seg.

32 - Viktig å ta vare på videregående skole og relevante utdanningsløp på Dokka

33 - Utvikle Nordre Land læringssenter med aktuelle kurs, etter- og videreutdanningskurs, fagskoleutdanninger og høyere utdanning tilpasset kommunens bedrifter og næringsliv. Skogbruksnæring Utmarksnæring Bioenergi Planen fokuserer på bioenergi produsert lokalt, og dette er selvsagt bra. Skogeierlaget ønsker fortsatt fokus på nyetablering av bioenergi anlegg. Skogens rolle i CO2 regnskapet må kvantifiseres, sett i forhold til klimautfordringene. * Skogkultur Kommunen kan bidra til langsiktig oppbygging av skogressursene ved å stimulere til økt tetthet i foryngelsene, spesielt på de beste bonitetene. I dag er det ofte lave plantetall pr. arealenhet, noe som ofte skyldes dårlig økonomi i skogbruket. Et kommunalt tilskudd i tillegg til skattefordelen som er ved skogfond, ville kunne være en viktig signaleffekt av betydningen av skogbruket og fortsette oppbyggingen av denne ressursen, samt et bra økonomisk bidrag. Hjortevilt Beitetakster i Nordre Land har vist til dels store beiteskader på ungskog forårsaket av hjortevilt. Dette forringer fremtidsskogen, ofte i alvorlig grad og enkelte skogeiere er mer rammet enn andre. Forvaltningen av hjorteviltet må dermed ses i sammenheng med en langsiktig næringsbasert bruk av de samlede utmarksarealer, der alle typer bruk og vern vektlegges. Rent konkret ønsker skogeierlaget å henstille til kommunens Vilt- og fiskeutvalg om å fortsette den i senere års størrelse i avskytingen, hvor elgstammen skal tilpasses et økonomisk bærekraftig nivå i forhold til beitegrunnlaget. Kommunale planer og planprosesser Det er viktig å gi både skogbruk, jordbruk og utmarksnæring utviklingsmuligheter i de kommunale planene, og ikke begrensninger. Foretak i den grønne sektoren må likestilles med industriforetak i planprosesser. Skogeierlaget mener at en god skogfaglig bruk av skog og utmark gir det beste resultatet både for miljøet, klimaet og den lokale produksjonen og verdiskapningen. På grunn av dette, må det legges færrest mulig restriksjoner på skogsdrift, samt utmarksnæring. Miljørestriksjoner må være godt faglig begrunnet og relativ viktighet vurdert nøye, slik at politiske og mer motepregede miljøpålegg unngås. Totalt sett bidrar disse næringene mye for både naturmiljø og friluftsliv i kommunen, og skogeierlaget ønsker selvsagt å videreføre dette. Kompetanse i skogbruket Skogbruket er avhengig av mer kompetanse i fremtiden, og skogeierlaget ønsker å bidra til at både unge i utdanningsfasen og yrkesutøvere kan få rett og nødvendig komeptanse. Det er også viktig å ha lokale fagarbeidere i skognæringen, spesielt ved skogkultur, tynning, hogst, transport og forvaltning. Det bør legges til rette for økt rekruttering til yrket, og det kan bidras til dette ved å ha fokus på stipender og andre økonomiske virkemidler. I fremtida må vi lokalt ha tilgang på gode fagfolk i skognæringa. Entreprenørskap i skogbruket er svært viktig, og må ha et særlig fokus i planen. 3

34 Synliggjøreringvirkninger av skogbruk/jordbruk/utmarksnæring Skogeierlaget mener at ringvirkningene av skog- og utmarksnæringene er store i kommunen for både reiseliv, turisme, videreforedling av lokalt råstoff, transport og bygg/anleggssektoren. Bruk av grønn energi/bioenergi bidrar også til lokal verdiskapning, og har en svært viktig klimaside. Tilgang til skog, utmark og kulturlandskapet, allrnenn bruk av skogsbilveger og annen infrastruktur gjør store arealer tilgjengelig for allmennheten til friluftsliv og naturopplevelser. Synliggjøretrebruk i Landsbyen Både kommunen og det lokale næringslivet bør sammen fronte bruk av lokalt tre og lokale treprodukter. Noen stikkord her kan være: spenstig arkitektur basert på lokalt tre og treelementer i Landsbyen. Hus, lekeapparater, støyskjermer, uteplasser med benker etc. Tradisjonsrikt materiale moderne bruk. Utmarksturisme/reiseliv Utvikle muligheter innen jakt, guiding, bruk av bygningsmasse i utmark osv Grønn omsorg (jf helse/omsorg, skoleverk) Stort potensial skogen også arena for dette. Infrastruktur/transport av tømmer osv Veisystemene i kommunen må forbedres til en tilfredsstillende standard, slik at transport av tømmer og treprodukter ikke står tilbake for andre deler av landet. Bruer må evt. oppgraderes. Synligjøre og videreutvikle sterke sider * Aktiv og lang skogbrukstradisjon aktive eiere Lokal spisskompetanse innen utvikling og org av småskala bioenergianlegg Materialkunnskap og erfaring innen bygningsvern, herunder videreutvikle lokal foredling av spesielle kvaliteter * Vi har verdens beste gran markedsføre, vurdere muligheter for produktutvikling * Attraktive skogsområder for utmarksnæring * Tradisjon for trebearbeidende virksomhet innen industrien, f.eks møbel- og laftevirksomhet VIKENSKOGSA- Nordre Landog Etnedalskogeierområde v/ HansChristianEndrerud øvre Esbjug Gård Esbjuglinna 143, 287 Dokka Tlf / Fax Mail privat hans.endrerudponline.no Mail jobb hans.endrerud@hihm.no 4

35

36

37

38 /c?/8/3 2-o/3 /47/D å Caktdsby.Qauget Dokka Til Nordre Land kommune PB 173, 2882 Dokka Att: Stine Røen HØRINGSUTTALELSE STRATEGISK N1ERINGS- OG UTVIKLINGSPLAN (SNU) Landsbylauget har ved flere anledninger blitt orientert om arbeidet med SNU og det endelige forslaget til plan. Styret har drøftet planen og har følgende kommentarer: Forslagettil SNU synes å være svært godt gjennomarbeidet,og prosessensom har ledetfrem til SNU har vært grundig.landsbylaugethar Ingenstore motforestillingertil de mål, satsingsområderog tiltak som er foreslått.planen er det tvert I mot grunn til å skryte Iltt av. I forholdtil tidligereplan har man klart å begrenseseg litt, ikke minst når det gjelderantall tiltak. Det er viktigå prioriteredet man mener er mest vesentlig,og her har man lykkes bedre enn tidligere. Landsbylaugetvil innledningsvisunderstrekebetydningenav at kommunensørgerfor at det blir regulertgode og tilstrekkeligearealertil næringsformål.det er en avgjørendeforutsetningfor å få til ytterligerenæringsutviklingog vekst i kommunengenereltog i Landsbyenspesielt. Kommunenmå også se positivt på at større utbyggere/investorerviser interessefor Dokka,og arbeideaktivt for å tiltrekke slike aktører og få disse til å investereher. Landsbylaugeter spesieltopptatt av tiltakene under tiltaksområde"handelssted".for videreutvikling av Dokkasom et aktivt og attraktivthandelssteder av stor betydningfor både sysselsetting, verdiskapingog bolyst. Her er en god dialog mellomkommunenog Landsbylaugetviktig, og planen Inneholderforslag om å bidra til å vldereutviklelauget. Dette ønsker medlemmeneselv også, men lauget har begrensedeegne midlertil å gjennomførealt som burde vært gjort for Landsbyensog fellesskapetsbeste. Laugetmener det er god bruk av offentligemidler at det avsettesøkonomiske midler til å støtte LandsbylaugetsInnsatsfor LandsbyenDokka. Konkret ønsker Landsbylaugetat det jobbes med bedre skiltingfra fylkesveg33 til Dokka både som handelsstedgenerelt og under arrangementene.det er svært vesentligat det skiltes godt til Dokka ved avkjøringenevest og syd. Det er videre positivt at kommunenforeslårå fremskaffeen oversikt over ledigelokaler, både kontorer,lager og butikklokaler.laugetønsker at disse legges ut på kommunenshjemmesideog at det avsettesressursertil aktivetiltak slik at disse fylles med aktivitet. SNU har bolystsom eget satsingsområdeder videreføringav Ekte Landsbyliver sentralt. Dette er også en satsingsom for handelsnæringenog ikke minst LandsbyenDokka,er av stor betydning.her har Landsbylaugettldligereengasjertseg sammenmed LandsbyenNærIngshageog NordreLand kommune,og det har gitt meget positiveresultatermht. å bygge LandsbyenDokka som en merkevare som igjen gir økt omsetningi handelsnæringen.tiltaket "Merverdiav hyttemarkedet"er også betydningsfulltfor Dokka. For omsetningeni detaljvarehandeleni Landsbyenbasert på "hyttebefolkningen"ligger på minst 2 % av total omsetning,dvs. drøyt 1 millionerkroner.dersom hyttene I snitt brukes et døgn ekstra I året, øker omsetningenmed kr. 1,5 mill. For øvrig vil vi nevne at arbeidet medførstelinjetjenestefor gründere og næringsdrivendesynes å ha fått en noe defensiv beskrivelsenår det gjeldertiltak som er tenkt gjennomført.dette med å "informere og publisere"er ikke dekkendefor det kommunenalleredegjør innenfordette feltet. Her bør således punktenesom ligger inne i SNU spissesmer og gjøres betydeligmer offensiveog handlingsrettet. Målet underførstelinjeljenestemed å score høyt på innbyggerundersøkelsener sikkert bra, men viktigere er det å bidra til nye arbeidsplasserog økt verdiskaping. frtpd / Pe A. lig hilse Landsbylauget 1)( gnerud, styreleder 1 La:ffi vti'l, VVV' Slorqat a 49, z87o Dokka Tei A6t1611t1Ad 4'augL,f()Uvdsbyei,fdokia.wo 4 ÖAAAtl&I1966A611 Adååå ds1 AAAAAA d lea t3aa Ogis1 ftikka