Fjerde gang MODUL-2: Styringsansvar og systemlojalitet Lederansvar og virksomhetsprosesser: hva, hvem, på hvilket nivå og hvordan?
|
|
- Jonathan Pettersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fjerde gang MODUL-2: Styringsansvar og systemlojalitet Lederansvar og virksomhetsprosesser: hva, hvem, på hvilket nivå og hvordan? NB! Ansvarsområder er også nevnt forrige semester. Disse er styringsansvar, medarbeideransvar, ansvar for effektivitet og kvalitetssikring og ansvar for etterspørsel og endring. Begrepet management Begrepet management er innarbeidet i litteraturen og hører til det 19. og 20. århundre. Sentrale klassiske forfattere er Henri Fayol ( ) og Frederick Taylor ( ). Den siste publiserte i 1911 "The Principles of Scientific Management". Den første publiserte i 1916 "General and Industrial Management" som regnes som den første fullstendige verk i teorien om management. De grunnleggende funksjonene i denne teorien er: Koordinering, kommunikasjon, kontroll og planlegging. Men hva med begrepet "administrasjon"? Max Webers etterlatte skrifter om byråkratiet kom ut i Howthorne-eksperimentene startet i Elton Mayos foreløpige rapport om eksperimentene kom ut i 1933 under tittelen "The Human Problems of an Industrial Civilization". Med dette kom nye tanker om forholdet mellom arbeidsmiljø, motivasjon og produktivitet. Misnøye med "Scientific Management" har siden ført til mange ideer og konkurrerende begrepskonstruksjoner, f. eks. "administrative Management", en slags syntese som kombinerer to nærliggende begreper for å referere til det beste fra "Scientific Management" og "Human Relations". Begrepskonstruksjonen "Administrative Management" er ikke et produkt av et bestemt teori. Begrepet "administrasjon" ble først brukt i offentlig sektor for å referere til de samme grunnleggende funksjonene i teorien om management (se ovenfor), men også for å markere at sektoren ikke er avhengig av et marked slik tilfellet er i det private. I dag brukes lignende konstruksjoner bl. a. i fagbenevnelser: "Management & Administrative Sciences", "Administrative &
2 Financial Management", "Administrative Management Systems" osv. F. Taylor var en ivrig forsvarer av sin "Scientific Management". Han mente å ha oppdaget "the one best way" for å gjennomføre en arbeidsoppgave. Systematiske kartleggingsmetoder skulle fastslå hvor mye tid en person bruker på en arbeidsoppgave eller deler av den (effektivitetsmåling). Menneske-maskin-operasjoner skal kartlegges så presist som mulig gjennom: "Time-and-motion studies": tids- og metodestudier for å kvantifisere produksjonen og gjøre effektiviteten forutsigbar. "Standardized tools": standardiserte verktøy og oppgaver slik at hver arbeider får en spesifisert deloppgave "Individual financial incentives": individuelle økonomiske incentiver (akkordsystem) direkte koblet til den enkeltes utførte oppgaver. "Close Supervision": detaljert overvåking av hver enkelt arbeider. Individuelle resultater måles i forhold til forhåndsbestemte normer. Fordeler med Taylors "Scientific Management": Arbeidet utføres raskere og med mindre opplæringskostnader Rekruttering blir billigere og lettere Mindre behov for faglært arbeidskraft Planlegging, styring og kontroll gjøres ut fra bestemte produksjonsnormer. Ulemper med utstrakt taylorisme: Systemet er i strid med Arbeidsmiljølovens paragraf 12 For detaljert styring kan føre til at produksjonen minsker og fraværet øker. Kjedelig arbeid gjør at det blir vanskelig å konsentrere seg og kan forårsake ulykker Det er vanskelig å respektere rigide regler for kontroll og styring. Fremmedgjøring [Manglende innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon. Arbeidet oppleves som uinteressant og betydningsløs. Man føle seg isolert og mindre motivert til å engasjere seg i en arbeidsoppgave]
3 Ledelse og styring Begrepet å lede forekommer ofte sammen med begrepet å styre, som f. eks. i "ledelse og styring". Men å lede er ikke det samme som å styre. Man kan styre seg selv, styre et fartøy, en organisasjon eller styre mot et mål. Men man kan også velge å la seg styre og da trenger man en leder. Har medarbeideren behov for tett oppfølging, kan lederen opptre som styrende, dvs. velger en mer instruerende eller dirigerende lederstil. Bruker lederen deltakende eller delegerende lederstil der det er behov for tett oppfølging, kan dette fremtre som mangel på styring (Se teorien til Hersey & Blanchard). En dyktig leder reflekterer over sine ledelses- og virksomhetsprosesser, vet når det er viktig å lede og når det er viktig å styre og tilpasser sin lederstil til situasjon og medarbeider. Begrepet styring kan minne om "selvstyrte" og "delvis selvstyrte" grupper. Disse begrepene har sin historikk og er godt innarbeidet i samarbeidsprosjektet LO/NAF, den såkalte Thorsrudskolen, som vektlegger ansattes medvirkning (jfr. bl a Thorsrud & Emery). Ledelse og lederskap Det er utallige definisjoner på ledelse og lederskap. Stogdill sier: "Ledelse kan betraktes som prosessen å influere en organisert gruppes handlinger vedrørende dens streben etter målsetting og måloppnåelse" (Stogdill, 1950) Forandring og det dynamiske samspillet mellom mennesker kompliserer ledelse og lederskap. Prosessen for å innfri organisasjonens mål er forskjellig i ulike organisasjoner og over tid i den enkelte organisasjon. Ansatte skiftes ut og utvikler seg. Derfor gis ansvaret for beslutningstaking og påfølgende resultater til bestemte personer som skiftes i mindre målestokk. De gjøres synlige for andre. De er ledere. Lederskap blir til når fordeling av roller, ansvar og myndighet skjer på basis av entydige og fornybare styringssystemer og ordninger som etablerer respekt og anerkjenner mellom leder og medarbeider. Ledelse er å velge sin måte å nærme seg andre mennesker på.
4 Forskjellen mellom ledere trer klart fram ved bytte av leder eller ved overgang fra en ledergenerasjon til en annen. Lederfunksjoner: en påstand Innenfor fagfeltet ledelse er det utallige teorier og påstander om lederfunksjoner. Ifølge teorien til Hersey & Blanchard kan en leder være instruerende, overtalende, deltakende og/eller delegerende. Dette er ikke enten eller. Det er hvor mye man vektlegger den ene og/eller den andre tilnærmingen og kombinasjonen av tilnærmingene som avslører balansen i den enkeltes måte å nærme seg andre mennesker på. Slik skapes også skillet mellom det å være sjef og/eller leder. Påstanden nedenfor omtaler hva lederen faktisk gjør. Den er basert på forløpet av lederansvar og virksomhetsprosesser ifølge Oktografen: Som leder skal man kunne fatte beslutninger, kommunisere dem til andre, samt vise til produksjonsresultater og forbedringsarbeid. Men det er ikke sikkert at lederen vil kunne lykkes i å kommunisere godt med andre. Beslutnings- og produksjonsprosessen er integrert i lederjobben, men ikke nødvendigvis kommunikasjonsprosessen. Denne er derfor lederens vanskeligste oppgave. (Al-Araki, 1998) Styringsansvar I alle organisasjoner er det normer og systemer for styring, påvirkning og medvirkning. Relevante spørsmål i tilknytning til "MPO" [målsetting, planlegging, prioritering, organisering og oppfølging] er: Hva skal organisasjonen oppnå, hvilke ressurser er nødvendige, hvordan organisere aktivitetene, hvor er det behov for folk, hva skal de gjøre, hvordan sikre et underlag for beslutninger, hvordan utforme og fornye planer og systemer? osv. Planer og styringssystemer som er bevisst utviklet og akseptert av dem det gjelder er viktige som grunnlag for beslutningstaking. De skaper få lojalitetsproblemer og er oversiktlige og overførbare. Styringsansvaret tar utgangspunkt i
5 mål som er akseptert av både leder og underordnede. Målene må være lette å forstå, kommuniserbare og mulig å følge opp og oppnå. Et slikt styringsansvar kan bli en del av ansvaret for medarbeiderne og for etterspørselen fra brukere og kunder. Medarbeideransvar eller personalansvar Enhver leder har ansvar for sine underordnede. Personalansvaret skal skape klarhet i arbeidsoppgaver og rolleforståelser som grunnlag for samarbeid, kommunikasjon, gruppekohesjon og et godt miljø for læring. Tiltak som konkretiserer dette ansvaret er blant annet: å plassere riktig mann på riktig plass, informere, delegere, regulere forhold mellom over- og underordnede, kommunisere, håndtere konflikter, garantere bytteforhold på arbeidsplassen og etablere en følelse av tilhørighet. Personalansvaret kan delvis delegeres. Ved delegering må man nøye overveie det som skal være lederens ansvar og det som kan delegeres nedover i hierarkiet. Et reelt personalansvar diskuteres grundig av de impliserte parter. Dette forutsetter at man drøfter f. eks. linjelederens ansvarsområder og roller - herunder topplederens forventninger til linjelederen. Oppgaver som delegeres til medarbeidere må være akseptert av både overordnede, linjelederen og medarbeidere. Ellers åpner man for motstand og dårlig arbeidsmiljø. Medarbeideransvaret impliserer oppfølging på individplan, iberegnet disiplinering og kontroll for å sikre kvaliteten på det som produseres eller ytes, men også for å utvikle den enkeltes kompetanse. Ansvar for effektivitet og kvalitetssikring Effektivitet og kvalitetssikring oppnås gjennom kontinuerlig utviklingsarbeid som skjer skrittvis i små prosjekter, men også i store og mellomstore prosjekter. Målingene som foretas i og utenfor organisasjonen [intern og ekstern effektivitet] kan brukes for å forbedre kvalitet, utvikle kompetanse og effektivisere bruk av ressurser på alle nivåer. Utnyttelse av ressurser og hensynet til brukernes og ansattes deltakelse og innflytelse er viktig i denne sammenhengen. Men enda viktigere er respekt for lover og regler, f. eks. Arbeidsmiljøloven, og de tre mest sentrale avtaler i arbeidslivet, dvs. Hovedavtalen, selve "grunnloven" i arbeidslivet, Tariffavtalen og Arbeidsavtalen. Effektivitet og kvalitetssikring forstås her i betydningen å profilere tilbud til brukere gjennom å utvikle
6 organisasjonens ressurser på en måte som realiserer samsvar mellom organisasjonens interne og eksterne virkeligheter. Ansvar for etterspørsel og endringskongruens Den organisatoriske biten av dette ansvaret forutsetter flyt av saker og ting til de riktige instanser med minst mulig flaskehalser underveis og mest mulig koordinering mellom de forskjellige saksbehandlings- og ledelsesnivåer. Den prosessuelle biten forutsetter at (utvikling av) tilbud til brukerne, iberegnet ansatte, skjer i samsvar med behov og demografisk endring. Mulighet til framkommelige veier, barnehageplasser og pleie i alderdommen, samt behov for bygningsmasser varierer i tid og sted. Når kommunestyrer vedtar hvem som skal få selge øl, og bygningsrådet passer på at Lisa ikke bygger et hus som sperrer all utsikten for Einar, har dette med ansvaret for etterspørsel og endringskongruens å gjøre. Enhver produksjon av varer og tjenester krever kontroll og styringssystemer som gjør det mulig å følge opp, måle og sikre intern og ekstern effektivitet. Ansvaret for endringskongruens impliserer oversikt over ressurser som eies av organisasjonen. Når en kommune selger viktige lokaler for deretter å leie dem dyrt på det åpne markedet, kan det vitne om mangel på ansvar for endringskongruens, dvs. mangel på kjennskap til hvilke vedtak som samsvarer med virkeligheten. Sjef og/eller leder En sjef er en som får i oppdrag å gjøre noe. Han eller hun sitter trygt i sjefstolen og skal samordne og overvåke for å få jobben unnagjort. For at en sjef skal bli leder, må de underordnede velge å følge ham eller henne. En leder blir man i det øyeblikk man får tilhengere. Den formelle organisasjonen angir alltid hvem som er sjef. Men det er ofte den uformelle organisasjonen som angir hvem som er leder. De som utnevner sjefen, utstyrer vedkommende med de nødvendige maktmidler (myndighet på bestemte områder), men de forventer også at personen selv skal kunne utøve lederskap. Sjef og leder trenger derfor ikke å være en og samme person. De som tror på at folk har motvilje mot det å arbeide og som følge av dette prøver å unngå arbeid (Teori X), har tendens til å
7 styre og kontrollere sine ansatte. Deres menneskesyn kan tvinge dem til å opptre som harde sjefer. De som tror på at folk liker å arbeide og oppsøker ansvar (Teori Y), tar selv ansvar for det som skjer på arbeidsplassen. De hjelper folk til å gjøre det de skal, belønner dem og opptrer som ledere. Mannlige vs kvinnelige ledere Det har vært hevdet at kvinner er mer opptatt av mellommenneskelige relasjoner og at menn er mer oppgaveorientert. Lange lister er blitt laget for å beskrive "myke" og "harde" sider ved den ene og den andre. Menn beskrives som aggressive, dominante, individualistisk orienterte, konkurranseorienterte, ambisiøse, analytiske, effektive og full av selvtillit. Kvinner beskrives som følsomme, emosjonelle, føyelige, forståelsesfulle og hjelpsomme, barnslige og godtroende (se også i R. Graner) Det er selvsagt forskjell på mannlige og kvinnelige egenskaper. Disse kan observeres i alle samfunn og miljøer. De har sine historiske forklaringer. Men det er ikke nok å konkludere fra dette at en kvinne vil kunne utøve makt annerledes enn en mann, og på basis av dette tilskrive henne en lederstil bygd på såkalte "myke" egenskaper. Det er større likheter enn forskjeller i hvordan makt påvirker mennesker. Det mest sentrale spørsmålet, uansett kjønn, er hvor rettferdig makt og myndighet fordeles i en organisasjon og hvilke roller og ressurser følger av en slik fordeling. Det er dette som gjør at man klarer å forholde seg til andre på en bestemt måte. Kvinner versus menn Hva forstår du med det å gi råd? Et råd er en anvisning på en utvei. Vi gir hverandre forskjellige råd i form av anbefalinger, men også "gale råd" i form av løgn. Å ikke gi råd innvikler veien ut av et problem. Det hevdes at kvinner er flinkere enn menn til å gi råd.
8 Dersom evnen til å uttrykke medfølelse varierer med kjønn, hvilke konsekvenser kan dette forårsake? Evnen til å uttrykke medfølelse kan variere mellom kjønnene og kan føre til tap/vinning når partene mistolker hverandre, f. eks. på grunn av skjulte og kamuflerte interesser og intensjoner. Det hevdes at menn misforstår oftere kvinner enn omvendt. Det hevdes at menn og kvinner oppfatter kontinuitet forskjellig. Hva synes du? Det sies at menn er modale-tenkere. De foretar seg helst av én ting av gangen. Jobben oppfattes som mannens dominerende interesse. Ikke-modale tenkere, dvs. kvinner, kan holde flere baller i lufta på en gang. Derfor hevdes noen at kvinner er bedre ledere og menn bedre eksperter. Når kan evnen til empati (medfølelse) forstyrres i yrkeslivet? Evnen til å oppleve medfølelse kan reduseres der et kjønn dominerer Virker menns og kvinners fysisk oppbygning på deres arbeidstempo? Fysisk oppbygning skiller kjønnene fra hverandre med hensyn til f. eks. arbeidstempo. Det hevdes at tungt arbeid passer for menn og lett arbeid for kvinner [?]. På hvilken måte kan ideen om mykhet virke negativt på kvinner? Ideen om at kvinner er myke kan virke negativt på kvinner som må konkurrere med menn. Varierer menn og kvinner i hva de bruker tiden til? Tidsbruken kan variere mellom kjønnene. Menn vier seg til bare jobben. Kvinner har interesser utover jobben. På hvilken måte variere kvinners og menns nettverksrelasjoner utenfor organisasjonen? Det hevdes at nettverksrelasjoner utenfor organisasjonen er mer innviklede og selektive hos kvinner enn hos menn. Er kvinner og menn like når det gjelder å dele informasjon med andre? Evnen til å dele informasjon med andre er kjønnsuavhengig. Se øvelsen om Kvinnelige og mannlige egenskaper.
9 Spørsmål: Hva forbinder du begrepene "Management", "Administrasjon" og "Scientific Management" med? Hva forbinder du med begrepet styring og hav er ledelse i betydning å styre og i betydning å lede? Hva er de fire viktige ledelses- og virksomhetsprosessene som påvirker arbeid og følelser i en organisasjon? Kan du formulere en definisjon (din definisjon) på ledelse? Hvordan bør lederen takle sine medarbeidere ifølge teorien til Hersey & Blanchard? Hva er de fire viktige ansvarsområdene en leder har? Hva innbefatter leders styringsansvar? Hva innbefatter leders medarbeideransvar? Hva innbefatter leders ansvar for effektivitet og kvalitetssikring? Hva innbefatter leders ansvar for etterspørsels- og endringskongruens? Hva er forskjellen mellom det å væresjef og det å være leder? Er det forskjell på mannlig og kvinnelig lederstil? Hvis ja, hvor ligger forskjellene? M. Al-Araki (Høgskolen i Oslo, 2008) Kilder:
Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO?
Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO? G. Yukl: Ledelse er mer enn påvirkning av medarbeiderne
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerHvordan ivaretar forskjellige interesser i forbindelse med endringsarbeid?
Sjette gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvordan ivaretar forskjellige interesser i forbindelse med endringsarbeid? Brukerengasjement For å kunne påvirke prosessene
DetaljerDiversity Icebreaker. Samarbeid på tvers av forskjellighet. Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen / SIDE 1
Diversity Icebreaker Samarbeid på tvers av forskjellighet Stamina Helse Ellen Møyner Blåbærtoppen 04.11.16 / SIDE 1 Introduksjon Diversity Icebreaker er en prosess der du lærer om deg selv, om andre og
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerLederkriterier i norske domstoler
Lederkriterier i norske domstoler Fastsatt av DAs styre 12. og 13. mars 2007 1 Innledning Utvikling av ledelse er et strategisk virkemiddel for å nå de målene som settes i domstolene. Styrking av ledelse
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerSituasjonsbestemt ledelse
Situasjonsbestemt ledelse Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 23.09.2009 Få oversikt over Hersey og Blanchards modell for situasjonsbestemt ledelse (Situational Leadership). Tilpass din lederstil til
DetaljerLedelse forankret i verdier
Ledelse forankret i verdier Verdier som rettesnor og rød tråd Bakgrunn Personalsjef i snart to år Lederbakgrunn fra Åfjord Helsesenter 2000-2014 Utdannet sykepleier Generelt opptatt av ledelse i vid betydning
DetaljerLederen som menneske. Risør Inge Bergdal Ruben Gausdal
Lederen som menneske Risør 14.02. 2018 Inge Bergdal Ruben Gausdal Hvordan ser vi verden https://www.youtube.com/watch?v=bpntc7uzyri FORVENTNINGER TIL SAMLINGEN Jeg vil denne lederreisen for å oppnå: Jeg
DetaljerKompetanseheving Traumebevisst omsorg. Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal
Kompetanseheving Traumebevisst omsorg Organisasjonskultur dag 2 SoRo Lillemann Inge Bergdal Speed - date Agenda for 22.februar 2017 09.00 12.00 Diversity Icebreaker Bjørn Z Ekelund 6 Vi innehar alle
DetaljerLedelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI
Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning
DetaljerAVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA
AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.
DetaljerTema. Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet. Fra høvdingledelse til superledelse. Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap,
1 Tema Kort historisk utvikling av ledelse i arbeidslivet 2 Fra høvdingledelse til superledelse Hva er sammenhengen a er sammenhengen mellom lederskap, medarbeiderdrivkraft og kundetilfredshet? Utvikling
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerSamspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse
Samspillet i prosjektorganisasjonen Norsk Forening for Prosjektledelse Agenda - Kjennetegn ved prosjekt - Felles mål - Hvordan organisere arbeid for å nå målet - Hva vil det si å lykkes? - 10 hjelpemidler
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerEndringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015
Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015 Overblikk Hvordan styrke min strategiske kraft Aktør eller brikke Strategisk sensitivitet Drivere av endring Internasjonale utviklingstrekk Modernisering av
DetaljerHIHM MU 2012 STILLING
HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere
DetaljerROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER
ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerOrganisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS
Organisasjonskultur og Arbeidsglede DAG 2 VEIEN TIL TRAUMEBEVISST PRAKSIS https://www.youtube.com/watch?v=fclnk zx1bjy Hva husker dere fra sist samling ER DET NOE AV DET DU TENKER DU VIL TA MED DEG VIDERE.
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerDe vanskelige samtalene
De vanskelige samtalene Målet med denne presentasjonen Målet med presentasjonen er at du som barnevernleder skal reflektere over de vanskelige samtalene og hvordan du konkret kan jobbe med de vanskelige
DetaljerVedlegg B - Deskriptiv Statistikk
Vedlegg B - Deskriptiv Statistikk Descriptive Statistics Jeg ble oppfordret til å søke LUPRO av mine overordnede N Range Minimum Maximum Mean Std. Deviation Variance Skewness Kurtosis Statistic Statistic
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSE
MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål
DetaljerArbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune
BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerLokal lønnspolitikk. Ut fra HTA kap. 3.2, utledes en lokal lønnspolitikk med tilhørende bruk av kriterier.
Lokal lønnspolitikk Bakgrunn; Lønnspolitikken er en del av Etnedal kommunes samlede arbeidsgiver- og personalpolitikk. Hovedtariffavtalen i kommunal sektor ligger til grunn for all lønnsfastsettelse i
DetaljerNår valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF
Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF 19.0.18 Vi bygger en ny kommune basert på tillit, samhandling og gode relasjoner ORGANISASJONSUTVIKLING:
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerHva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk
Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav
DetaljerHvordan bygge og lede en prestasjonskultur?
Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur? Finnmarkskonferansen 2006 Bjørge Stensbøl Disposisjon 1. Hvordan lede en prestasjonskultur 1. Hvordan bygge en prestasjonskultur Viktige drivkrefter for å lykkes
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerLønnspolitiskplan 2014 2018
Lønnspolitiskplan 2014 2018 Vedtatt i kommunestyret: 17.06.2014 K.sak: 43/14 Gjeldende fra: 18.06.2014 30.06.2018 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OPPBYGGING AV LØNNSSYSTEMET... 3 2.1 HTA kapittel 3.4 Ledere...
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerFolkevalgtes arbeidsgiverrolle. Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS
Folkevalgtes arbeidsgiverrolle Gardermoen 26. januar 2017 Hanne Børrestuen, KS Tema : Folkevalgtes arbeidsgiveransvar Arbeidsgiveransvar generelt og for rådmann spesielt Hvordan skal man jobbe på sikt
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerFørste gang: Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med
Første gang: Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hva er kursets målsetting, hvilke ønsker og forventninger har vi, og hvordan fordeles arbeidet? Essensen av en organisasjon
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerMedarbeiderkartlegging
Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling
DetaljerARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER
ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerOm utviklingssamtalen
Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerÅ lede andre situasjonsbestemt ledelse
Å lede andre situasjonsbestemt ledelse Men hva er egentlig ledelse? «ledelse er en spesiell atferd som mennesker utviser i den hensikt å påvirke andre menneskers tenkning, holdning og atferd» Tre aspekter
DetaljerEt flytskjema er et kart over en arbeidsprosess. Kart kan ha ulik typer målestokk og detaljeringsgrad, og slik er det også med prosesskart:
Grunnleggende kvalitetsverktøy Flytskjema Flytskjema er et svært nyttig verktøy i arbeid med å forbedre arbeidsprosessene. Å kartlegge og undersøke prosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner
DetaljerRettferdig lønn. Presentasjon 5. desember 2011. Odd T. Marvel
Rettferdig lønn Presentasjon 5. desember 2011 av Odd T. Marvel Rettferdig lønn - en subjektiv oppfatning! Rettferdig fordeling Lik lønn til alle Innsats etter evne - lønn etter behov Rettferdig gjengjeldelse
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI Østre Toten Kommune 2013-2016
ARBEIDSGIVERSTRATEGI Østre Toten Kommune 2013-2016 Drøftet i Kontaktforum 20.09.2012 Behandlet i Administrasjonsutvalget 20.09.2012 Vedtatt av kommunestyret 11.10.2012 Bakgrunn: Administrasjonsutvalget,
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerDine viktigste sysaker i utøvelse av godt lederskap. Berit Ovesen, Organisasjon- og personaldirektør AHUS
Dine viktigste sysaker i utøvelse av godt lederskap Berit Ovesen, Organisasjon- og personaldirektør AHUS Innhold Hva er lederskap Den perfekte leder Ni viktige sysaker i utøvelse av godt lederskap (Forskning
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerLederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.
Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å
DetaljerI. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.
Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen
DetaljerVerdier og politikker
Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.
DetaljerHIHM MU 2012 STILLING
stilling Antall svar: 21 Svarprosent: 78 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål,
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerSjuende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor viktig er personalpolitikken [PPO] og når blir den en del av lederansvaret?
Sjuende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor viktig er personalpolitikken [PPO] og når blir den en del av lederansvaret? Visjoner og mål En visjon er et fremtidsbilde eller en
DetaljerLean Ledelse. Om Lean Ledelse. Trust Quality Progress. Side 1
Lean Ledelse MainTechkonferansen2018 Viggo Johannessen Seniorrådgiver, KiwaTeknologiskInstitutt Mail Viggo.Johannessen@ti.no tlf922 288 40 Trust Quality Progress Om Lean Ledelse Introduksjon Lean Hva ønsker
DetaljerNTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T
NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerTANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Deanu gielda - Tana kommune TANA KOMMUNES ARBEIDSGIVERPOLITIKK Et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. ARBEIDSGIVERPOLITISK
DetaljerHIHM MU 2015 STILLING
Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår
DetaljerSituasjonsbestemt Ledelse. Målgruppenfor dette studiet er operative ledere
Situasjonsbestemt Ledelse Målgruppenfor dette studiet er operative ledere - 1 Hvorfor er situasjonsbestemt ledelse stadig like aktuelt? Medarbeiderens kompetanse er den desidert viktigste enkeltfaktoren
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerVeileder. Utfordringer og muligheter
Veileder Utfordringer og muligheter Praksisveileder oppdraget: 1. Å legge til rette for oppdagelse, læring, vekst, utvikling og mestring: Vekst og utvikling av profesjonell kompetanse Forskrift til opplæringsloven
DetaljerKort innholdsfortegnelse
Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerSkodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21
Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Skodd for framtida Vedtatt i kommunestyret 25.04.2017 k-sak 17/21 Innledning: Dokumentet Arbeidsgiverpolitikk skal sikre en helhetlig, felles arbeidsgiverpolitikk
DetaljerA- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt
A- standard: The Statoil Way Vi setter standarden når vi er på vårt beste Sikker og effektiv drift Muligheter Vår atferd: A- standard Metoder: -Lederskap -Trening Etterlevelse i praksis Arbeidsprosesser
DetaljerArbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune
Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1 Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere...
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerVegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>
Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerFelles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)
Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Organisasjonsprosjekt for utvikling av tjenestesenteret Forslag til målbilde for FSAT Målbilde for FSAT Et målbilde kan forstås som beskrivelsen av en
DetaljerFusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?
Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser
DetaljerAndre gang MODUL-1: Intensiv gjennomgang Hva er kursets målsetting, hvilke ønsker og forventninger har vi, og hvordan fordeles arbeidet?
Andre gang MODUL-1: Intensiv gjennomgang Hva er kursets målsetting, hvilke ønsker og forventninger har vi, og hvordan fordeles arbeidet? Styring, administrasjon og ledelse Forskjellen mellom styring, administrasjon
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerBedriftssupport Bergen Fokus på utvikling og muligheter. Medarbeidersamtalen. Gull verd både for leder og medarbeider. www.bsbergen.
Medarbeidersamtalen Gull verd både for leder og medarbeider Bedriftssupport Bergen in a nutshell BEDRIFTSSUPPORT BERGEN Bedriftsutvikling Kvalitetsstyring HMS Organisasjonsutvikling Internanalyser Måling
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerSMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER
Hvordan skape medarbeiderengasjement i SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER Dale Carnegie Training White Paper www.dalecarnegie.no Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. small_business_102914_wp_norway
DetaljerMedarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde
Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde Medarbeidersamtalen (jf Statens Personalhåndbok 1 ) Arbeidsgiveransvaret ivaretas gjennom daglig utøvelse av lederfunksjonen. Systematiske, fortrolige medarbeidersamtaler
DetaljerDet psykososiale arbeidsmiljøet.
Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt
DetaljerVerdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09
Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?
DetaljerEtiske retningslinjer
SIRDAL KOMMUNE Etiske retningslinjer For folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune Vedtatt i kommunestyre 26.06.10, sak 10/53 Etiske retningslinjer for folkevalgte og medarbeidere i Sirdal kommune 1.
DetaljerØvre Eiker, 07. april 2011
Øvre Eiker, 07. april 2011 1 Ledelsesutfordringer, ledelse og ledererfaringer - noen ord om egen erfaringsbase Ledelsesprinsipper Hvordan mener jeg man lykkes som leder Er helse og omsorg spesielt eller?
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker
1 Arbeidsgiverpolitikk for (nye) Asker Presentasjon i Felles PSU 16. mai 2018 Kort om arbeidet Administrativt og politisk prosjekt med representanter fra politisk ledelse, administrasjon og ansatte 7 møter
DetaljerHELSE OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN UUNNVÆRLIGE, FUNDAMENTALE TILTAK
UUNNVÆRLIGE, FUNDAMENTALE TILTAK HELSE OG SIKKERHET PÅ ARBEIDSPLASSEN FELLESERKLÆRING FRA XAVIER HUILLARD, PRESIDENT OG ADMINISTRERENDE DIREKTØR I VINCI, OG DET EUROPEISKE SAMARBEIDSRÅDET. Helse og sikkerhet
DetaljerDirektiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret
Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef
DetaljerUIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011
Universitetet i Tromsø Antall svar: 1 912 Svarprosent: 74 UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerOmstilling? Har du husket det viktigste?
Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidsmiljø og omstilling En konferanse for kommuner i endring 13. februar 2018 Edle Utaaker, Arbeidstilsynet Vestlandet 13.02.2018 1 Disposisjon Omstilling og
Detaljer