I forbindelse med behandling av sakene 19/08 21/08 blir det befaring.

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Til Plan- og utviklingskomiteens medlemmer. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Plan- og utviklingskomiteen i Verdal Møtested: Møterommet, 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: 09:00 I forbindelse med behandling av sakene 19/08 21/08 blir det befaring. Etter at samtlige saker er behandlet blir det politikeropplæring. Obs! Ta med Plan- og bygningsloven og det heftet dere fikk utdelt ved politikeropplæringen i desember. Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgets sekretær på telefon eller på e-post til: inger.storstad@verdal.kommune.no. Varamenn møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 27. februar 2008 Marit Voll Skrove, sign. /leder/

2 SAKLISTE TIL PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEENS MØTE 4. MARS 2008 Saksnr PS 17/08 PS 18/08 PS 19/08 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Referatsak 1721/18/ Søknad om dispensasjon - Sina og Viggo Anfinnes - Garasje - Statsråd Holts veg 15 PS 20/08 Reguleringsplan for Nedre Tindveg 63 og Tindvegen 70 PS 21/08 Reguleringsplan Lektor Musumsgt 11 og 13 PS 22/08 PS 23/08 PS 24/08 PS 25/08 Reklameskilting Utbyggingsavtale Gartneriet, Haakon den VII Alle Strategisk kulturplan for Verdal kommune Andre saker

3 PS 17/08 Godkjenning av møteprotokoll

4 PS 18/08 Referatsak /18/445 og 18/533 - AS Værdalsbruket - søknad om deling av grunneiendom - Industrivegen 3 - Innvilget /146/5 - Paul Skavdal - Masseuttak ved kommunal veg - Skavdalen nedre - Tillatelse /94/3 - Audun Tiller - Tilbygg sauefjøs 230m2 - Rognhaug vestre - Melding om arbeid /146/5 - Paul Halvard Skavdal - Kyllingfjøs 1080m2 - Skavdalen nedre - Melding om arbeid /275/24 - Svein Annar Rinnan - Garasje ca. 50m2 som tilbygg til bolig - E6 Vinne 44 - Melding om arbeid /77/16 - Sandra Vangstad - Nybygg bolighus 2 etasjer med kjeller, samlet bruksareal 284m2BRA - Sendesvegen 61 - Byggetillatelse /150/1 - Jon Grunnan - Deling av eiendommen Grundan - Innløsing av feste - Innvilget /18/219/ Tilbygg bolig 42m2 - Roger Storhaug - Granvegen 25 - Melding om arbeid /18/ Midt-Norsk stillas - Fasadeendring og tilbygg 149m2 i 1 etasje - Neptunvegen 7 - Byggetillatelse /240/10 - Kvernmo Motor - tillatelse til tiltak for opparbeidelse av motorsportanlegg /234/7/14 - Sandvika Eiendomsselskap AS - Etablering punktfeste - Gauphaugen Hyttefelt - Innvilget /6/384 - Olav Robert Sende - Hytte 98m2 - Sørskagvegen Byggetillatelse /32/14 - Søknad om deling av grunneiendom - Tilleggsareal til bolig - Årset - Innvilget /36/17 - Trude Haukø - Nybygg bolig - Søknad om endring av gitt tillatelse /269/2 - Kirsten Lange - Søknad om deling av grunneiendom - Ravlo Skog - Ecopro - Innvilget /87/1 - Karl Grindberg - Tilbygg bolig - Aunflata 23a /240/2 - AS Værdalsbruket - Deling av eiendommen Strandberget - Areal til Kvernmo motorsport - Innvilget

5 /243/1 og 1721/240/10 - Tore Wågø - Deling av eiendommene Dillan og Seterneset - Areal til Kvernmo motorsport - Innvilget /241/1 - Verdal kommune - Deling av eiendommen Steine søndre - Seterneset - Areal til Kvernmo motorsport - Innvilget /95/18 - Yngve Østgård - melding om oppføring av kyllingfjøs /18/1351, Bore Eiendom A/S, igangsettingstillatelse for oppføring av industribygg

6 Verdal kommune Sakspapir 1721/18/ Søknad om dispensasjon - Sina og Viggo Anfinnes - Garasje - Statsråd Holts veg 15 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no Arkivref: 2007/ /1721/18/1258 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannens forslag til vedtak: I samsvar med de vurderinger som er gjort i dette saksfremlegg, innvilges ikke dispensasjon fra reguleringsplanen Ørmelen Syd (tegning nr 7) med plan-id Avslaget hjemles i Plan- og bygningslovens 31 (Virkninger av reguleringsplan). Vedtaket kan påklages jfr Forvaltningslovens 28. Det er 3 ukers klagefrist fra mottatt dato av dette vedtak. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Verdal BEHANDLING: Forslag fra AP v/trine Hallem: Saken utsettes i påvente av befaring. Ved votering ble forslaget fra AP v/trine Hallem enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes i påvente av befaring. Vedlegg: Ingen

7 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Melding om tiltak mottatt Brev fra Plan- og byggesak datert Søknad om dispensasjon mottatt Orienteringsbrev til søker datert Søknad om påbygg datert Vedtak i sak 329/05 om påbygg datert PUK s vedtak om påbygg i sak 02/06 i møte Fylkesmannens vedtak om påbygg datert Saksopplysninger: Plan- og byggesak mottok en melding om tiltak fra Sina og Viggo Anfinnes. Meldingen gjaldt oppføring av en garasje på eiendommen Statsråd Holts veg 15 med gnr/bnr 18/1258 og 18/1365. Sistnevnte gnr/bnr står i GAB-registret oppført med samme eier som naboeiendommen Statsråd Holts veg 17. Eiendommen hvor garasjen skal bygges ligger innenfor reguleringsplanen Ørmelen Syd (tegning nr 7) med plan-id I reguleringsbestemmelsene til planen står følgende områder for boliger: 1: Bebyggelsen utføres i 1 etasje, 1 ½ etasje eller 2 etasjer. Takvinkelen skal ligge mellom 15 0 og I samme kvartal og gateflukt skal bygningene ha tilnærmet samme takvinkel. 2: Kjedehusene kan utføres med flate tak eller pult-tak med vinkel mellom 10 0 og Bygninger i samme gruppe skal ha samme takvinkel.... Garasje skal bygges med saltak med takvinkel på 36 0 og med mønehøyde på 4,93 meter. Innenfor samme gruppe/kvartal er det gjennomført flatt tak. Plan- og byggesak mente derfor at omsøkte garasje kom i strid med de nevnte reguleringsbestemmelser, og sendte derfor søknaden i retur og etterspurte tegninger i samsvar med reguleringsplan med bestemmelser, alternativt en søknad om dispensasjon. Det er tidligere ikke bygget frittstående garasjer innenfor det aktuelle området.

8 mottok Plan- og byggesak en søknad om dispensasjon fra Sina og Viggo Anfinnes: Søknad om dispensasjon. Vi ønsker å bygge en frittstående garasje med skrått tak. Vi har vært i kontakt med teknisk etat, og er gjort kjent med at en garasje med skrått tak krever en slik søknad. Årsaken til at vi ønsker en slik type garasje er; - Vi har veldig dårlig erfaring med flate tak. Vi har hatt 3 vannlekkasjer siden vi kjøpte huset i Og forsikringselskapet vil ikke dekke skader/kostnader på grunnlag av at huset vårt har flatt tak. Det er kanskje en billigere måte å bygge på, men i lengden viser det seg at det kan bli svært kostbart. - En garasje med hems vil gi mer lagringsplass. Da disse husene ble bygd på -70- tallet var ikke boder/lagring særlig prioritert.

9 - Etter samtale med alle naboer som vil bli berørt av evt ny garasje har vi fått svært positive tilbakemeldinger. Alle har sett tegninger og skrevet under på nabovarsel, se vedlegg; nabovarsel. - I vedtaket som sier at husene i samme rekke skal ha lik utførelse/fasade, er det vel tenkt at det skal være et pluss. Men tror at en slik garasje vil være et positivt innslag i en noe kjedelig rekke av hus. De fleste husene i denne rekken i Statsråd Holts veg har i senere tid bygd overbygg over inngangspartiet. Disse overbyggene har skrått tak. Noen har også utbygg inn imot atrium som også har skrått tak. Vi vet ikke om dette bryter med vedtak om fasade/samme stil, men disse overbyggene er det mest positive med disse husene.

10 Fradeling av eiendommen med gnr/bnr 18/1365: Garasjen søkes oppført på eiendommen med gnr/bnr 18/1365. Parsellen ble godkjent fradelt fra eiendommen Statsråd Holts veg 17 med gnr/bnr 18/1273. Det ble opplyst i søknaden om fradelingen at parsellen skulle være tilleggsareal til eiendommen Statsråd Holts veg 15 med gnr/bnr 18/1258, men det ble ikke oppgitt at det skulle bygges garasje der. Søknaden ble begrunnet med at eier av Statsråd Holts veg 17 ikke så seg i stand til å vedlikeholde parsellen pga sin høye alder og dårlige helse. Tidligere søknad om dispensasjon: Plan- og byggesak mottok en søknad om dispensasjon til påbygg til bolig utført med saltak i Statsråd Holts veg 15 fra Sina og Viggo Anfinnes (ephorte nr 2005/7520). I vedtak 329/05 fattet ble det ikke gitt dispensasjonen fra reguleringsplanen. Klage på vedtaket ble behandlet av Plan- og utviklingskomiteen i sak 2/06 i møte Klagen ble avslått og Fylkesmannens kommunal- og administrasjonsavdeling stadfestet samkommunens vedtak i brev Avslaget ble blant annet begrunnet med at det tidligere ikke er gitt dispensasjoner fra reguleringsplanen med dens bestemmelser innenfor den gruppe bygninger som Statsråd Holts veg nr 15 hører til, og at de oppgitte særlige grunner ikke var tilstrekkelige til å kunne gi dispensasjon. Følgende begrunnelse skrev Fylkesmannen i sin behandling av saken: Hensynet bak bestemmelsene til reguleringsplanen er å skape en helhet innenfor en og samme gruppe boliger. Dette skaper harmoni for alle beboere, og ikke minst forutberegnelighet for alle eiere som anskaffer seg bolig i området, inklusivt det forhold at naboer i fremtiden vil være trygg på at det ikke bygges boliger som vil redusere harmonien og påvirke skyggeforhold og utsikt. Ut i fra de opplysninger som er gitt i søknaden fra tiltakshaver synes søknaden å være begrunnet med ønske om større plass, og at det har oppstått taklekkasjer grunnet flatt tak. Problemer knyttet til taklekkasjer er ikke en holdbar dispensasjonsgrunn i nærværende sak. Fylkesmannen finner støtte for dette syn i uttalelse gitt av Sivilombudsmannen i lignende sak, inntatt i Sivilombudsmannens årsmelding for 1997 a Etter en samlet vurdering har Fylkesmannen kommet til at det i denne saken ikke foreligger tilstrekkelige særlig grunner til at dispensasjon fra reguleringsplanen kan innvilges. Vi er således enig i kommunens vurdering og vedtak. Vurdering: Tiltaket er avhengig av at det blir gitt dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelsers 2 som krever at bygninger i samme gruppe skal ha samme takvinkel. Det ble i forbindelse med behandlingen av søknaden om påbygg i fra 2005, konkludert med at det tidligere ikke er gitt dispensasjoner fra reguleringsplan med bestemmelser innenfor den gruppe bygninger som Statsråd Holts veg 15 hører til. Siden det tidligere ikke er gitt dispensasjon fra reguleringsplanen innenfor samme område, velger Plan- og byggesak å legge saken frem for Plan- og utviklingskomiteen. For å kunne gi dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 7 må det foreligge tilstrekkelige særlige grunner. Søker har ingen rettskrav på å få dispensasjon, og det forutsettes at

11 dispensasjon kun skal gis i unntakstilfeller. Det må, i hvert enkelt tilfelle, foretas en konkret og reell vurdering om de faktiske forhold. Uttrykket særlige grunner må sees i forhold til de offentlige hensyn som skal ivaretas gjennom bygningslovgivningen. Ved avgjørelsen av om det foreligger særlige grunner skal det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Dersom det ut fra forvaltningens vurdering anses å foreligge en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, kan dette gis. De særlige grunnene som søker oppgir er Faren for lekkasjer fra flate tak Garasje med hems gir mer lagringsplass Positive tilbakemeldinger fra naboene Garasje med saltak vil være et positivt innslag i en ellers kjedelig rekke av hus De fleste husene i gata har tilbygg/takoverbygg som har saltak. Faren for taklekkasje og behovet for større lagringsplass ble benyttet som særlige grunner i forbindelse med søknaden om påbygg på bolighuset. De ble den gang ikke funnet som tilstrekkelige særlige grunner til å kunne innvilge dispensasjon etter Plan- og bygningsloven 7. Den samme konklusjonen kom Fylkesmannen til, da de stadfestet samkommunens vedtak. Søker viser til at takoverbygg over inngangsparti er utført som saltak. Dette er begrensede tilbygg/takoverbygg som ikke bryter med områdets egenart på samme måte, som en garasje av omsøkte utforming gjøre. På ortofotoet/flybildet tidligere i saksfremlegget, fremgår at slike takoverbygg er gjennomført på de aller fleste av byggene, slik at dette på et vis gir strøket en viss harmoni og ensartethet. Hensikten med bestemmelsen i reguleringsplanen er av estetiske grunner. Det er å skape en helhet og en harmoni innenfor samme område, som gir en forutberegnelighet for alle eiere som anskaffer seg boliger i området. De skal være trygg på at det ikke bygges bygninger i området som reduserer harmonien og eventuelt påvirker skyggeforhold og utsikt. Dersom det gis dispensasjon vil dette skape en presedens som vil det fjerne denne forutberegneligheten. Plan- og byggesak finner de oppgitte grunnene for dispensasjon som generelle, og ikke så særlige at dispensasjon kan gis. Basert på de vurderinger som er gjort i dette

12 saksfremlegg sammen med de konklusjoner som ble trukket i søknaden om påbygg fra 2005, så anbefaler Plan- og byggesakssjefen at det ikke innvilges dispensasjon fra reguleringsplanen Ørmelen Syd (tegning nr 7) med plan-id Det anmodes om at det i stedet planlegges en garasje i samsvar med bestemmelsene i reguleringsplanen, og i harmoni med strøkets karakter. Alternativt må det gjøres endringer i reguleringsplanen. Siden det foreslås at søknaden avslås, må det gis klagedadgang jfr Forvaltningslovens 28. En eventuell godkjenning av garasjen betinger at det også gis dispensasjon fra byggelinja i reguleringsplanen. Å gi en slik dispensasjon anses om uproblematisk, da det over lengre tid har vært praktisert at garasjer kan plasseres 5 meter fra vegkant med portveggen mot vegen, ellers 2 meter fra vegen. Dette står også i bestemmelsene til kommunedelplanen for Verdal byområde. Det er i søknaden krysset av for at tiltaket ikke gir endrede avkjørselsforhold. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med ny avkjørsel, betinger dette tillatelse fra Verdal kommune Teknisk drift. Dersom det velges å gi dispensasjon i denne sak, må søker derfor avklare eventuell ny avkjørsel med Teknisk drift i etterkant.

13 Verdal kommune Sakspapir Reguleringsplan for nedre Tindveg 63 og Tindvegen 70 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bernt Arne Helberg Arkivref: 2007/ /L12 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til plankart datert endres på følgende punkt: Det avsettes fortau 2,25 cm bredt fra eksisterende vegkant, langs nordøstsiden av Tindvegen. De smale partiene av friområdet inn fra nedre Tindveg og Tindvegen avsettes til offentlig gang- og sykkelveg. Forslag til bestemmelser sist rev endres på følgende punkt: Maks mønehøyde reduseres fra 9,5 til 8,5 meter. Ny bestemmelse; Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Deretter legges forslag til reguleringsplan for nedre Tindveg 63 og Tindvegen 70 ut til offentlig ettersyn, i medhold av PBL 27-1,2. Det tas forbehold om godkjent utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Verdal kommune. Med hjemmel i kommunal vedtekt til Plan- og bygningsloven 69 settes krav om utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen innleveres og godkjennes samtidig med byggesøknaden. Utomhusplanen skal vise terrengforming, kantavgrensninger, fast dekke, vegetasjon, belysning, avfallshåndtering, lekeutstyr og annen utemøblering.

14 Vedlegg: 01 Plankart, sist revidert Bestemmelser, datert Beskrivelse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Sivilarkitekt Steinar Uddu har på vegne av Kvernmo AS fremmet forslag til bebyggelsesplan for Tindvegen nedre 63 og Tindvegen 70. Planen gjelder eiendommene gnr. 19/ bnr 32 (Verdal kommune) og gnr.19/ bnr (Kvernmo as). Planen har som formål å legge til rette for 5 frittliggende eneboliger med tilhørende garasje/carport og sportsbod. Eksisterende bolig og uthus forutsettes fjernet. Se tiltakshavers beskrivelse av planen, for mer utfyllende opplysninger om tiltaket.(vedlegg 03) Gjør oppmerksom på at det i beskrivelsen er vist til at det finnes barnehage i området, noe som ikke er tilfellet. Oversiktskart planområdet vist m/blå prikk.

15 Medvirkning: Planarbeidet ble annonsert i Trønderavisa og Verdalingen ca Berørte naboer ble varsla den På bakgrunn av dette varselet mottok tiltakshaver merknader fra Reidar Abelsen. Tiltakshaver har referert og kommentert dette innspillet i sin planbeskrivelse. Planforslaget er forelagt barnerepresentanten i Verdal kommune, som har kommet med følgende innspill den : Har ikke hatt mulighet for en grundig gjennomgang, og vil vurdere en endelig uttalelse i høringsperioden. Har kommet med følgende foreløpige uttalelse: Men umiddelbart reagerer jeg på det kan se ut til at det arealet som er avsatt til friareal/lek blir omkranset av bygninger på en slik måte at det kan virke som om det er forbeholdt noen få eiendommer og ikke allmennheten. En av naboene liker ikke at det blir lagt opp til en gangvei fram til dette friarealet, denne klagen blir det tatt hensyn til, og dermed blir arealet enda mer utilgjengelig en det hadde trengt å bli. Planforslaget er også sendt på en intern høringsrunde i kommunen til fagområdene; teknisk, helse, oppvekst og kultur. Fra helsesiden påpekes at kommunehelsetjenesteloven har bestemmelser som skal sikre gode lekeplasser. Ut over dette ingen merknader. Planstatus: Området omfattes av reguleringsplan felt 4, Tinden, Verdalsøra, stadfesta Her er området regulert til trafikkformål, forretningsbebyggelse/kontorer o.l, bolig og lek. En liten del av området omfattes også av reguleringsplan for gangveg Tinden, vedtatt Her er en del av området avsatt til forretningsbebyggelse i forrige plan avsatt til boligformål. Se utsnitt av planstatus under.

16 Planstatus planområdet vist m/hvit skravur. Vurdering: Plannavn: Tiltakshaver operer delvis med feil adresse i planmaterialet, men det presiseres at det er snakk om Tindvegen nedre 63 og Tindvegen 70. Plantype: Tiltakshaver benevner planforslaget som bebyggelsesplan. Eksisterende plan viser imidlertid forretningsbebyggelse for deler av planområdet. Foreslått endring av reguleringsformål, og gjør at planen må behandles som en reguleringsplan m/ endelig vedtak i kommunestyret. Fortau:

17 Planforslag m/forslag til fortau Det er bygd fortau på sørvestsiden av Tindvegen fram til krysset m/nedre Tindveg. Den opprinnelig reguleringsplanen fra 1968 viste fortau på begge sider av både Tindvegen og Nedre Tindveg. Overlappende plan fra 2002 viser ikke fortau. Det forholdsvis mye G/Strafikk i området, fordi trafikken langs elvepromenaden kommer sørvest fra langs Nedre Tindveg og tar mot sørøst ned Tindvegen forbi planområdet. Vegmyndigheten i kommunen vurderer det derfor slik at det er behov for fortau videre sørøstover langs Tindvegen. Det er ønskelig å legge fortauet på nordøst siden av Tindvegen, der de fleste boligene ligger. Det konkrete arealbehovet er 2,25 cm fra eksisterende vegkant. Det foreslås derfor at det reguleres inn i fortau i planen, plassert som vist på skisse over. Forslag: Det avsettes fortau 2,25 cm bredt fra eksisterende vegkant, langs nordøstsiden av Tindvegen. Bebyggelsen:

18 Tiltakshavers 3D illustrasjon aksonometri sett i fugleperspektiv fra sørvest Eksisterende bolighus og uthus i planområdet er forutsatt revet. Bolighuset er trolig flyttet hit på 1950 tallet. Det foreligger ikke opplysninger som gjør at eksisterende bebyggelse er vurdert som bevaringsverdig. Eksisterende bebyggelse på tomta. Tiltakshaver opplyser om at anslått mønehøyde blir ca. 8,1 m, og at en ramme på 8,5 meter er rikelig. Det er en fordel internt i feltet og i forhold til omgivelsene, å begrense

19 høyden på bygningsmassen. Det foreslås derfor at maks mønehøyde begrenses i forhold til forslaget. Tiltakshaver anslår gesimshøyde på 6,5 m som tilstrekkelig, og ikke unødvendig høyt. Planforslaget legger opp til flatt tak på garasjer, med mulighet for terrasse. Dette gir mulighet for en attraktiv og luftig uteplass, men det er noen utfordringer mht. det arkitektoniske. Det er spesielt viktig at rekkverk får en god utforming. En slik høytliggende uteplass fører også til at det er fare for uønska innsyn i nabohager, og derfor blir skjerming ekstra viktig. Det forutsettes at disse momenta tas hensyn til i utomhusplanen og i forbindelse med byggesaken. Forslag: Maks mønehøyde reduseres fra 9,5 til 8,5 meter. Parkering: bestemmelsene har krav om 2 bilplasser/boenhet på egen tomt, som er i hht. kommunale vedtekter. Friområde - leik og uteopphold: Området som er regulert på ca 1 daa som regulert til offentlig friområde, kan ikke øremerkes de 5 aktuelle boligene. Dette området skal være tilgjengelig for alle, men det blir liggende såpass tett omkranset av boliger at det er lett for at det i praksis bare blir et tilbud til de aller nærmeste. I gjeldende reguleringsplan er de smale adkomst sonene inn fra gaten vist som gangveg, noe som gjør at tilgrensende boliger har vanskeligere for å privatisere dette smale beltet. Det foreslås derfor at disse adkomst sonene vises som offentlig gangveg, for å sikre allmennheten tilgang. Dette er i tråd med barnerepresentantens holdning. Tiltakshaver legger opp til at kommuneplanens krav om minimum 50 m2 felles eller offentlig uteareal/bolig skal tilfredstilles innenfor det offentlige friområdet. Friområdet på ca 1 daa tilfresstiller minstekravet til 20 boliger, dvs. 15 andre i tillegg de 5 innenfor det aktuelle planområdet. Dette anses som akseptabelt, spesielt fordi det er en stor lekeplass på andre siden av Tindvegen. Se bilde under. Eksisterende lekeplass like utenfor planområdet.

20 Forslag: De smale partiene av friområdet inn fra nedre Tindveg og Tindvegen avsettes til offentlig gang- og sykkelveg. Utsnitt av illustrasjonsplan datert Støy: antas å ikke være et problem i dette tilfellet. Høyspent: Eksisterende høyspentlinje over området er ikke regulert inn i planen som fareområde. Det kan derfor ikke bygges ut i henhold til planen før høyspentlinje er lagt i jordkabel. Det pågår en prosess med sikte på å få lagt høyspentlinja i kabel, og den prosessen går videre uavhengig av denne reguleringsplansaken. Universell utforming: Vi arbeider for ta følgende bestemmelse inn i alle arealplaner: Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk.

21 Tiltakshaver opplyser om at de har ambisjoner om å oppfylle disse kravene, forutsatt at mangel på opparbeidet/isådd plen på vinters tid hindrer innflytting. Vi foreslår at bestemmelse om universell utforming tas inn i planen. Det forutsettes at ev. utsettelse av ferdigstilling grønnareal pga. vinter, behandles som en dispensasjon i byggesaken. Forslag: Ny bestemmelse; Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn: Vi har gått gjennom Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen uten å finne hensyn som ikke er ivaretatt. Se link: Utenomhusplan: For å sikre god opparbeidelse av alle utearealer og nødvendig skjerming av tomter og friareal, er det ønskelig med en utenomhusplan. Det foreslås derfor at det settes krav om at det skal utarbeides en slik plan, som behandles samtidig med byggesaken. Forslag: Med hjemmel i kommunal vedtekt til Plan- og bygningsloven 69 settes krav om utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen innleveres og godkjennes samtidig med byggesøknaden. Utomhusplanen skal vise terrengforming, kantavgrensninger, fast dekke, vegetasjon, belysning, avfallshåndtering, lekeutstyr og annen utemøblering. Utbyggingsavtale: Kommunen ser det som nødvendig med utbyggingsavtale i dette tilfellet. Aktuelle tema er fortau, friområde, vann- og avløp m.m. Utbyggingsavtale vil bli behandlet som en egen sak ihht. plan- og bygningsloven 64. Det foreslås at det tas inn en forutsetning om utbyggingsavtale i vedtaket. Forslag: Det tas forbehold om godkjent utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Verdal kommune. Konklusjon: Planforslaget viser fortetting av et attraktivt sentrumsnært område, samtidig som muligheter for leik og uteopphold er sikra i nødvendig grad. Området har lett adkomst og tilgang til nødvendig infrastruktur. Utbyggingen anses som tilstrekkelig tilpasset omgivelsene og strøkets karakter. Det tilrås derfor at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

22 Verdal kommune Sakspapir Bebyggelsesplan Lektor Musums gt. 11 og 13 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bernt Arne Helberg Arkivref: 2007/ /L Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til plankart datert endres på følgende punkt: Areal avsatt til felles avkjørsel nordover fra linje med garasjefront endrer formål til felles gangareal. Det avsettes fortau 2,25 cm bredt fa eksisterende vegkant, langs østsiden av Lektor musums gate. Forslag til bestemmelser sist rev endres på følgende punkt: Ny bestemmelse: Felles gangareal er felles for boligene innefor planområdet. Arealet kan benyttes til nødvendig kjøring, som for eksempel syketransport og frakt av større varer. Ny bestemmelse; Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Maks takvinkel økes fra 37 til 40 grader. Maks mønehøyde reduseres fra 9,5 til 8 meter og maks gesimshøyde reduseres fra 6,5 til 5 meter. Formuleringen; Garasje/bod tillates oppført med flatt tak, tas ut av bestemmelsene. Deretter legges forslag til bebyggelsesplan for Lektor Musums gate 11 og 13 ut til offentlig ettersyn, i medhold av PBL 27-1,2. Det tas forbehold om godkjent utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Verdal kommune. Med hjemmel i kommunal vedtekt til Plan- og bygningsloven 69 settes krav om utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen innleveres og godkjennes samtidig med

23 byggesøknaden. Utomhusplanen skal vise terrengforming, kantavgrensninger, fast dekke, vegetasjon, belysning, avfallshåndtering, lekeutstyr og annen utemøblering. Vedlegg: 01 Plankart, datert Bestemmelser, sist rev Beskrivelse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 04 Referat fra forhåndskonferanse, datert Uttalelse fra kommunelegen, datert Saksopplysninger: Sivilarkitekt Steinar Uddu har på vegne av Eplehagen AS fremmet forslag til bebyggelsesplan for Lektor Musums gate 11 og 13. (gnr.19/ bnr ). Planforslaget legger til rette fortetting av frukthage med 4 leiligheter, tilhørende parkering og lekeareal. 4 parkeringsplasser er vist i garasje. Eksisterende hus og uthus i Lektor Musums gate nr. 13 blir stående. Se bilde. Se tiltakshavers beskrivelse av planen, for mer utfyllende opplysninger om tiltaket.(vedlegg 03) Medvirkning: Før planforslaget ble sendt inn til kommunen, ble det avholdt en forhåndskonferanse

24 Oversiktskart planområdet vist m/blå prikk Planarbeidet ble annonsert i Trønderavisa og Verdalingen ca Berørte naboer ble varsla den På bakgrunn av dette varselet mottok tiltakshaver merknader fra eiendommen 19/365, Jon Bjartnes og Kari Woll. Tiltakshaver har referert og kommentert dette innspillet i sin planbeskrivelse. Planforslaget er forelagt barnerepresentanten i Verdal kommune. Barnerepresentanten vil i denne saken vente med å gi uttalelse til den offentlige høringsrunden. Planforslaget er også sendt på en intern høringsrunde i kommunen til fagområdene; teknisk, helse, oppvekst og kultur. Følgende merknad er kommet: Kommunelegen, datert ; det aktuelle området er en tidligere frukthage m/veksthus og det opplyses ikke om det i eller ved veksthusområdet er benyttet kjemikalier eller midler som gjør at det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Ut fra planforslaget ser det ut som at det kan bli grøntområde og mulig lekeplass for barn i området der veksthuset har stått. Kommunelegen har derfor gitt følgende uttalelse; Ut fra de foreliggende opplysninger ber vi om at det foretas stikkprøver av området der veksthuset har stått og i umiddelbar nærhet, jfr. forurensningsforskriftens 2-4. Undersøkelsene må gjennomføres av geoteknisk konsulent med kompetanse innen grunnforurensning og miljøgeologiske undersøkelser. Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jfr. 2-3 bokstav a og 2-4 kreves det ytterligere undersøkelser av tomten før byggestart. Planstatus: Det aktuelle området ligger innenfor areal avsatt til byggeområde for boliger i kommunedelplan for Verdal byområde. Det stilles krav om bebyggelsesplan ved utbygging av 3 eller flere boenheter.

25 Vurdering: Adkomst og g/s trafikk: Avkjørsel er tenkt flyttet litt lenger nord enn eksisterende. I dag er det bare et smalt fortau lang Lektor Musums gate, men vegmyndigheten i kommunen ser stort behov for et skikkelig fortau. De har tanker om at Lektor Musums gate skal bli en sentralt ledd i skolevegen fra sentrum, spesielt for barn fra Reinsholm. Det konkrete arealbehovet er 2,25 cm fra eksisterende vegkant. Det foreslås derfor at det avsettes areal til fortau i planen. Forslag: Det avsettes fortau 2,25 cm bredt, fra eksisterende vegkant langs østsiden av Lektor musums gate. Bebyggelsen: Bebyggelsen i området vil bli lite synlig fra lange avstander, men kan få stor betydning naboer og for det visuelle inntrykket i gata. Tiltakshaver har som intensjon å videreføre kvaliteter i eksisterende bebyggelse i gata. Valg av takvinkel er viktig for at ny bebyggelse skal harmonere med eksisterende bebyggelse i området. Tiltakshaver opplyser om at eksisterende hus og uthus på tomta har takvinkel ca 42 grader, mens nabohus rett over gata har ca 40 grader mens andre igjen har slakere. Av praktiske hensyn ønsker ikke tiltakshaver å bruke brattere takvinkel enn 40 grader, og tegnet de aktuelle husa med 39 grader. Foreslår derfor at maks takvinkel økes i bestemmelsene. Forslag: Maks takvinkel i bestemmelsene økes fra 37 til 40 grader. Alternativ A m/ saltak på garasje og ensidig fall på takoppløft.

26 Alternativ B m/ flatt tak på garasje og saltak på takoppløft. Ut fra hensynet til omgivelsene er det en fordel å begrense høyden på boligmassen. Tiltakshaver har ikke målt eksakt høyder på eksisterende bebyggelse, men opplyser om at ny bebyggelse blir lavere enn eksisterende bebyggelse. Tiltakshaver opplyser om at ny bebyggelse er tegnet med mønehøyde under 8 meter og gesimshøyde under 5 meter, men bestemmelsene sier mønehøyde maks 9,5 meter og gesimshøyde maks 6,5 meter. Det foreslås derfor at høyder begrenses i bestemmelsene. Forslag: Maks mønehøyde reduseres fra 9,5 til 8 meter og maks gesimshøyde reduseres fra 6,5 til 5 meter. Bestemmelsene i planen gir rom for to alternative utforminger av bygningsmassen. Se 3D illustrasjoner over. Ensidig fall på takoppløft har en estetisk virkning og vil gi høyere øvre gesimshøyde, men har liten innvirkning på naboers solforhold. Begge takvariantene er vurdert til å kunne aksepteres i området. Flatt tak på garasje vil til en viss grad medføre noe bedre solforhold på uteareal og nabotomt, men dette anses som et underordnet moment. Flatt tak anses imidlertid som et såpass arkitektonisk fremmedelement i området, at det derfor forslås at alle bebyggelse i planområdet skal bygges med saltak. Forslag: Formuleringen; Garasje/bod tillates oppført med flatt tak, tas ut av bestemmelsene. Parkering: Bestemmelsen om 1,5 parkeringsplasser/bolig anses å være tilstrekkelig og ihht. kommunale vedtekter. Disse sier 2 plasser/enebolig og 1 plass/boenhet for

27 boligformål forøvrig, pluss 0,2 plass/boenhet til gjesteparkering. Den planlagte parkeringsplassen ser ut til å kunne fungere godt i praksis, bortsett fra noe vanskelig utkjøring fra garasjeplassen lengst vest. Leik og uteopphold: Avsatt felles lekeareal på totalt 250 m2 tilfredsstiller akkurat minstekravet i kommunedelplan sentrum med 50 m2/bolig. De avsatte områdene har også en sentral plassering og er forholdsvis sammenhengende, slik at de vil gi et tilbud til alle boligene. Lekearealene gjennomskjæres av kjøreareal, og dette kjørearealet har en utforming som vil medføre mye rygging. Dette kan være trafikkfarlig. Tiltakshaver opplyser imidlertid om at kjørearealene til de nye boligene kun er vist som en mulighet, og at den daglige bilbruken er tenkt å stoppe i linje med garasjefront. Det foreslås derfor at formålet endres til gangareal, men at det gjennom bestemmelsene åpnes for nødvendig kjøring. Forslag: Areal avsatt til felles avkjørsel nordover fra linje med garasjefront endrer formål til felles gangareal. Ny bestemmelse: Felles gangareal er felles for boligene innefor planområdet. Arealet kan benyttes til nødvendig kjøring, som for eksempel syketransport og frakt av større varer.

28 Situasjonsplan, sist revidert Støy: antas å ikke være et problem i dette tilfellet. Universell utforming: Vi arbeider for ta følgende bestemmelse inn i alle arealplaner: Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Tiltakshaver opplyser om at de har ambisjoner om å oppfylle disse kravene, forutsatt at mangel på opparbeidet/isådd plen på vinters tid hindrer innflytting. Vi foreslår at bestemmelse om universell utforming tas inn i planen. Det forutsettes at ev. utsettelse av ferdigstilling grønnareal pga. vinter, behandles som en dispensasjon i byggesaken.

29 Forslag: Ny bestemmelse; Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av bebyggelsen og utomhusarealer. Minimum 40 % av boligene skal oppføres med livsløpsstandard. Før bygg i planområdet er ferdigstilt og tatt i bruk, skal utomhusområder være ferdig opparbeidet og klar til bruk. Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn: Det aktuelle veksthuset på eiendommen er benyttet som hobbyveksthus, og vi er derfor tvilende til om det er benyttet plantevernmidler i en slik grad at det medfører fare for lekende barn. Det forutsettes imidlertid at tiltakshaver avklarer dette i høringsperioden, og eventuelt gjennomfører undersøkelser i tråd med kommunelegens uttalelse. Vi har gått gjennom Fylkesmannens sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanleggingen uten å finne hensyn som ikke er ivaretatt. Se link: Utomhusplan: For å sikre god opparbeidelse av alle utearealer og nødvendig skjerming av tomter og grønnareal, er det ønskelig med en utomhusplan. Det foreslås derfor at det settes krav om at det skal utarbeides en slik plan, som behandles samtidig med byggesaken. Det forutsettes at utenomhusplan bygger videre på situasjonsplan, sist revidert Forslag: Med hjemmel i kommunal vedtekt til Plan- og bygningsloven 69 settes krav om utarbeidelse av utomhusplan. Utomhusplanen innleveres og godkjennes samtidig med byggesøknaden. Utomhusplanen skal vise terrengforming, kantavgrensninger, fast dekke, vegetasjon, belysning, avfallshåndtering, lekeutstyr og annen utemøblering. Utbyggingsavtale: Kommunen ser det som nødvendig med utbyggingsavtale i dette tilfellet. Aktuelle tema er fortau, påkobling vann- og avløp m.m. Utbyggingsavtale vil bli behandlet som en egen sak ihht. plan- og bygningsloven 64. Det foreslås at det tas inn en forutsetning om utbyggingsavtale i vedtaket. Forslag: Det tas forbehold om godkjent utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og Verdal kommune. Konklusjon: Det aktuelle forslaget er vurdert til å være henhold til Kommunedelplan for Verdal sentrum m/bestemmelser. Planforslaget viser fortetting av et attraktivt sentrumsnært område, samtidig som muligheter for leik og uteopphold er sikra i nødvendig grad. Området har lett adkomst og tilgang til nødvendig infrastruktur. Det er tatt nødvendig hensyn til naboer. Utbyggingen anses som tilstrekkelig tilpasset omgivelsene og strøkets karakter. Det tilrås derfor at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

30 Verdal kommune Sakspapir Reklameskilting Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunens administrasjon bes følge opp bestemmelsene om bruk av reklameskilt og lignende innretninger slik det framgår av plan- og bygningslovens 107 med vedtekter, veglovens 33, naturvernlovens 15 og politivedtekter. 2. Kommunens vegstyremakt i henhold til veglovens 33 delegeres fra plan- og utviklingskomiteen til rådmannen. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Plan- og bygningsloven 107 Vegloven 33 Naturvernloven 15 Saksopplysninger: Det dukker til stadighet opp reklameskilt på løs fot som tas i bruk av forretningsdrivende. Vi er av den oppfatning at denne type reklameskilt virker skjemmende både i seg selv og i forhold til omgivelsene. De bidrar dermed til forsøpling av sentrumsområdet, og gir et dårlig inntrykk både for besøkende og fastboende. I tillegg kan reklameskiltene være direkte trafikkfarlig, ved at de konkurrerer med trafikantenes oppmerksomhet i forhold til trafikkbildet og reguleringer. De kan dessuten hindre god nok sikt i kryss/avkjørsler, samt være til hinder for vegvedlikeholdet.

31 Verdal kommune er pilotkommune for universell utforming, og ønsker i den sammenheng at det tilrettelegges for best mulig tilgjengelighet for alle brukere. Når frittstående reklameskilt settes på fortau og ved inngangsparti, vil de kunne hindre framkommelighet samt være en stor risiko for svaksynte. Vi får i tillegg tilbakemeldinger fra andre forretningsdrivende som ikke har tatt i bruk denne type reklame, der det henvises til konkurransevridende markedsføring som de ber oss få fjernet ut fra likhetsprinsippet. Plan- og bygningslovens 107 har bestemmelser om at skilt og reklameinnretninger skal godkjennes av kommunen før de kan settes opp. Ved godkjenning etter bestemmelsene er det spesielt påpekt hensynet til om skilt og reklameinnretninger vil virke skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken. Kommunen har i tillegg fastsatt vedtekter til 107, som nærmere utdyper vilkår for bruk av reklameskilt m.m. Dersom kommunen finner at skilt og reklameinnretninger strider mot kravene i bestemmelsene, kan det gis pålegg om fjerning eller endring. Viss slikt pålegg ikke etterkommes innen fastsatt frist, kan det fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdingslovens for den ansvarliges regning. Også veglovens 33 har bestemmelser som regulerer bruken av reklameskilt og lignende innretning. Denne bestemmelsen omfatter i hovedsak reklame som defineres som trafikkfarlig, og det åpnes her for at vegstyremakten kan kreve slik reklame fjernet. Den ansvarlige for reklamen må da dekke kostnadene med fjerning, dersom vedkommende ikke selv besørger arbeidet utført. Dersom vegstyremakten finn det nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten, kan forhåndsvarsel om fjerning etter forvaltningslovens bestemmelser unnlates. I tillegg til dette inneholder også kommunens politivedtekter bestemmelser om orden på offentlig sted og sikring av ferdselen, som vil kunne komme til anvendelse i forhold til ulovlige skilt og reklameinnretninger. Utenfor tettbygd strøk vil også Naturvernloven ha bestemmelser som omfatter reklameskilting. Kommunens vegstyremakt er med hjemmel i veglovens 9 delegert til plan- og utviklingskomiteen, som har videredelegert sin myndighet til rådmannen i alle saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette er spesifisert i delegasjonsvedtaket til å gjelde følgende paragrafer; 29, 30, 31, 32, 34, 40, 44, 45 og 48, som i hovedsak omfatter byggegrenser, mindre byggverk, trær, busker, avkjørsler, gjerde m.m. Vegstyremakt etter veglovens 33 som omhandler reklameskilt og lignende innretninger er dermed fortsatt plan- og utviklingskomiteen. Dette synes å være en lite praktisk ordning, da det er hjemmelen her som er mest aktuell å benytte for å få fjernet reklame som utgjør trafikkfare og der det må reageres raskt. Vurdering: Vi antar det er en felles oppfatning om at reklameskilt som plasseres slik at de utgjør trafikkfare ved at de er sikthindrende eller tar oppmerksomheten bort fra trafikkbildet, kan fjernes uten nærmere vurderinger gjennom søknad. Det samme gjelder reklameskilt som plasseres på fortau eller annen veggrunn slik at de er til hinder for fremkommelighet og vegvedlikehold. I tillegg vil det være en del reklameskilt som ikke faller inn under disse kriterier, men er skjemmende i seg selv og i forhold til omgivelsene. Dette vil da i

32 større grad bli en skjønnsmessig vurdering om de skal kunne tillates etter søknad. Vurdering av disse saker vil imidlertid ha store utfordringer, da de som blir rammet etter kriterier om trafikkfare eller framkommelighet vil påberope seg likhetsprinsippet. Kommunens plan- og bygningsmyndigheter har i utgangspunktet plikt til å forfølge ulovlige forhold etter plan- og bygningslovgivningen, se pbl 10-1 første ledd. Oppdages det ulovligheter skal kommunen gripe inn og gi de pålegg som er nødvendige. Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Relevante momenter vil være overtredelsens grovhet, og de skadevirkninger den medfører. Likeledes bør det tas hensyn til hvilke fordeler tiltakshaver har oppnådd ved ulovligheten. Momentene må avveies i forhold til det grunnleggende prinsipp om at plan- og bygningslovgivningen skal følges. Vi tilrår ut fra dette at de som har denne type reklameskilt i bruk tilskrives, med beskjed om få reklamen fjernet innen en fastsatt tidsfrist eller de må søke om tillatelse til å ha den stående. De søknader som eventuelt kommer etter dette legges fram for plan- og utviklingskomiteen for en prinsipiell vurdering. Det tilrås i tillegg at vegstyremakt i henhold til veglovens 33 delegeres til rådmannen.

33 Verdal kommune Sakspapir Utbyggingsavtale Gartneriet, Haakon den VII Alle Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannen foreslår at Plan og utviklingskomiteen gjør følgende vedtak Foreliggende utbyggingsavtale vedrørende Gartneriet, Haakon den VII Alle, legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale Gartneriet, Haakon den VII Alle Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Letnes Arkitektkontor har på vegne av Front Eiendomsutvukling A/S, c/o Kvernmo A/S, innlevert reguleringsplanforslag for Gartneritomta, Haakon den VII alle, Verdal sentrum. Utbyggingsarealet består av gartneritomta til Nils Olsen samt et mindre kommunalt areal ved Håkon den VII alle. Samlet areal er på 1,8 daa og skal benyttes til boligutbygging, 8 boenheter fordelt på 2 etg og halvt nedsenket parkeringskjeller. Plan og bygningslovens kap. XI A, Utbyggingsavtaler 64 a-f, hjemler bruk av utbyggingsavtaler. I K-sak 85/06 fattet kommunestyret vedtak om bruk av utbyggingsavtaler og de muligheter og begrensinger dette gir.

34 Dette er lagt til grunn for å opprette utbyggingsavtale som følger nedenfor. Vurdering: Innholdet i den foreliggende utbyggingsavtalen vedrørende Gartneriet vurderes å være i samsvar med lovens forutsetninger. Det innstilles på at foreliggende utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn.

35 UTBYGGINGSAVTALE for Gartneriet, Haakon den VII gate Mellom utbyggerne Front Eiendomsutvikling AS, heretter kalt Utbygger, og Verdal kommune, heretter kalt Kommunen, er det inngått slik avtale: 1. Denne avtalen regulerer betingelsene for utbygging av ovennevnte eiendom. Avtalens omfang: 2. Avtalen omfatter gjennomføring av tiltak som for Gartneriet sikrer: Omlegging av 375AF (Avløpsfellesledning) og V100SJG (Vannledning støpejern) Tilknytning til kommunalt vann/avløpsanlegg Utomhusanlegg Utbyggers forpliktelser: 3. Utbygger skal prosjektere og legge om eksisterende AF375 som i dag går over byggetomt. Plan for omlegging skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Før overtakelse skal det foretas TV-inspeksjon av ny ledning. Kostnadene dekkes av Utbygger. 4. Utbygger skal prosjektere og legge om eksisterende V100 støpejernsledning som i dag går over byggetomt. Plan for omlegging skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Ny ledning skal trykkprøves før overtakelse. Kostnadene dekkes av utbygger. 5. Utbygger skal prosjektere og bygge private anlegg for veg, vann og avløp. Avløpet skal separeres slik at privat overvannsledning tilkobles kommunal overvannsledning på Suuljordet samt at privat avløpsledning tilkobles kommunal spillvannsledning på Suuljordet. Plan for private stikkledninger samt tilkoblingspunkt på eksisterende kommunale ledninger skal godkjennes av Kommunen før utførelse. Alle kostnader dekkes av utbygger.

36 Boligene tilknyttes kommunalt ledningsnett etter lav sats. 6. Utbygger skal levere utomhusplan. Framtidig ansvar for anlegg og arealer: Generelt for offentlige anlegg: 7. For framtidig ansvar for anlegg gjelder Plan- og bygningsloven kap XII. Byggetomta. 8. Alle offentlige ledningsanlegg overtas av Kommunen uten vederlag for framtidig drift og vedlikehold fra det tidspunkt disse er godkjent. 9. Ansvar for drift og vedlikehold av fellesanlegg: Utbygger skal sikre at det opprettes en velforening/huseierforening i området som tar ansvar for framtidig drift og vedlikehold av fellesanlegg iht. bebyggelsesplan og denne avtale. Alle framtidige eiere innenfor området som omfattes av denne plan, skal være forpliktet til å være medlem i den velforening/huseierforening som har ansvaret for det respektive området. Ved videresalg skal plikt for drift og vedlikehold av fellesanlegg sikres. Kostnader i forbindelse med dette påhviler velforeningen/huseierforeningen. Kommunens plikter: 10. Kommunen overtar de offentlige anlegg for framtidig drift og vedlikehold når disse er ferdigstilt og godkjent iht. denne avtale. Videresalg av utbyggingsarealer: 11. Hvis Utbygger selger hele eller deler av areal som omfattes av bebyggelsesplan Gartneriet og denne utbyggingsavtale, skal selger påse at utbyggingsavtalen blir transportert til ny eier(e). Verdal den

37 Verdal kommune AS Front Eiendomsutvikling Bjørn Iversen Trond Stensland Ordfører Utbygger

38 Verdal kommune Sakspapir Kommunedelplan kultur Verdal (Strategisk kulturplan for Verdal kommune) Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken Arkivref: 2007/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Verdal /08 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunedelplan kultur Verdal (Strategisk kulturplan for Verdal kommune) sendes ut på høring før endelig politisk behandling. Vedlegg: Kommunedelplan kultur Verdal (Strategisk kulturplan for Verdal kommune) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdal kommune vedtok i 2000 Strategisk næringsplan hvor kulturbasert næringsutvikling ble definert som et satsingsområde. Dette har medført en rekke større og mindre næringsetableringer med base i kulturaktivitet. Kommunen har de senere årene, i samarbeid med flere, stått for kultursatsing gjennom bygging av ny kino og nytt bibliotek, kunstgressbane og realisering av Tindved kulturhage. Kulturhagen har nå også har fått status som SIVA næringshage.

39 Stiklestad Nasjonale Kultursenter har som profesjonell kulturinstitusjon gjennomgått stor utvikling siden starten i 1992, og deres langsiktige utviklingsplaner med ambisjoner om å bli en kunst- og kulturformidler som er synlig også internasjonalt, realiseres gradvis. I Verdal er det et stort antall frivillige lag og organisasjoner som tilbyr kulturopplevelser av svært så forskjellig karakter. Verdal kommune har ikke hatt en strategisk kulturplan tidligere. Arbeidet med å trekke opp hovedlinjer og prioriteringer for kommunens kulturfaglige og kulturpolitiske arbeid ble derfor startet opp. I begynnelsen av september 2005 inviterte Verdal kommune til samling på Stiklestad nasjonale kultursenter for å starte opp arbeidet med kulturplanen. Vel 30 kvinner og menn samlet seg om oppgaven. Deltakerne fikk som gruppeoppgave å tenke høgt omkring: 1. Hvor tror/ønsker dere at Verdal skal være på kulturfeltet 10 år fram i tid (2015)? 2. Hva er det viktigst å begynne å jobbe med først for å nå målet i 2015, d.v.s. innen et treårperspektiv? Mange spennende svar kom fram. Perspektivet fram til 2015 har etter hvert blitt endret til 2020, både fordi det har tatt lenger tid å utvikle planen og fordi vi har blitt mer klar over at en både må tenke langsiktig og kortsiktig samtidig. Framtidsbildene er viktige for å kunne gjøre de riktige grep i dag. Plan- og utviklingskomiteen er presentert for hovedgrepene i planen tidligere, sist på møtet 27. juni Vurdering: Rådmannen beklager at det har tatt så lang tid å utvikle kulturplanen for Verdal kommune. Men når planen nå foreligger, er rådmannen godt fornøyd med det forslaget som legges fram. Planen anbefaler at Verdal kommune satser på 5 hovedstrategier: 1. Utvikling og nyskaping innen scenekunst 2. Utvikling av et bredt og kvalitativt godt kulturskoletilbud 3. Utvikling av funksjonelle og synlige kultur- og idrettsarena 4. Utvikling av festivaler og kulturarrangement 5. Utvikling av kulturaktiviteter for alle Planen gir oss spenstige framtidsbilder for 2020 innen 5 forskjellige områder med utgangspunkt i de foreslåtte strategiene. Videre gir den oss operative mål innenfor hver strategi, tiltak for å nå målene og en konkretisert tiltaksplan for de første 4 årene ( ). Forvaltningen av Olavsarven er gjennomgående i alle hovedstrategier i kulturplanen. Ellers balanserer planen mellom nyskaping og tradisjon.