Konkrete forbedringsarbeider INNBYGGERNE MERKER EN FORSKJELL!

Transkript

1 Konkrete forbedringsarbeider INNBYGGERNE MERKER EN FORSKJELL!

2 Hvordan vi har arbeidet med kvalitetsindikatorer! FØR vi skulle arbeide med kvalitetsforbedrende arbeid måtte vi vite HVA slags kvalitet vi hadde! Av dette skulle vi lettere vite: HVOR vi skulle ha størst fokus. Som igjen kunne gi oss tilgang til: HVORDAN vi kunne arbeide.

3 Indikatorer for å måle kvalitet Tilgjengelighet Effektivitet Hensiktsmessighet Kontinuitet Brukermedvirkning Likhet og rettferdighet Indikatorene skal synliggjøres i det kvalitetsforbedrende arbeidet, og kunne måles og evalueres.

4 Eksempler på indikatorer Vi har valgt indikatorer som finnes i fagsystemet Gerica og brukerundersøkelser Indikatorene må systematiseres og tilpasses den enkelte enhet og utviklingsarbeider i etaten Sette indikatorene inn i en statistisk prosess for å vurdere måloppnåelse

5 Eksempler på indikatorer for tilgjengelighet INDIKATOR Antall nye vedtak (54 brukere registrert pr ) Avslag på søknader Antall klager på vedtak Antall klager til klientutvalg / fylkesmannen Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Gjennomsnittlig iverksettelsestid Aldersdifferensiering Innbyggerforderling

6 Hensiktsmessighet INDIKATORER Antall samsvar mellom vedtatt tid og estimert tid Antall samsvar mellom vedtatt oppdrag og tiltaksplan (praksis) Funksjonsnivå gitt dato Avviksmeldinger og avvikshåndtering

7 Tilgjengelighet, eks hjemmetjenesten i februar 2008 INDIKATOR Sone nord 127 brukere Sone sør 165 brukere Antall innbyggere Antall nye vedtak Antall revurderinger 8 (nye vedtak = 8) Avslag av søknader 0 0 Opphør 3 0 Antall klager på vedtak 0 0 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 8,5 dager 9 dager 0 Gjennomsnittlig iverksettelsestid 0,5 dager 10 dager

8 Effektivitet, eks hjemmetjenesten INDIKATORERE Sone nord Sone sør Hva er en estimerte tiden i et snitt av utvalgsgruppe. (21 brukere.) Estimert tid er den tiden tjenesten selv mener det tar å utføre det enkelte oppdrag. Hva er dokumentert tid i samme snitt av ut - valgsgruppen. (21 brukere.) Denne tiden finner vi ved å regne ut den tiden pleierne registrerer for hvert oppdrag de gjør. Ca 226 timer er satt for disse brukerne totalt. Det betyr et snitt på 11 timer på en måned pr bruker. 147 timer ytes til de samme brukerne i praksis. Det betyr et snitt på 7 timer pr måned pr bruker. Hadde ikke dokumentasjon

9 Kontinuitet, eks hjemmetjenesten OPPDRAG Sone nord Sone sør Medisinhåndtering 48 timer i utvalgsgruppa 40,5 timer i uka Sårstell 10 timer i uka 13 timer i uka Personlig hygiene (morgenstell, kveldsstell osv) 59 timer i uka 55 timer i uka Totale oppdrag i timer i utvalgsgruppen 143 timer totalt i utvalgsgruppa. 108,5 timer i uka

10 Hensiktsmessighet, eks praktisk bistand INDIKATORER FEBRUAR 2008 Vedtatt tid i hjemmehjelp 44 timer er vedtatt på 41 brukere i uken. = 1 time og 10 min pr bruker i uka med hjemmehjelp Utført hjemmehjelpsoppdrag 102 timer på 4 uker 25,41 timer på 1 uke. O, 62 timer på en bruker i snitt (i uka) 0,5 = 30 min. = ca 40 min pr bruker i uka. NB! I februar var det 5 brukere som ikke hadde noen dokumentert tid (7,32 min pr bruker i snitt jmf vedtaket).

11 Brukermedvirkning praktisk bistand INDIKATORER Mai 2008 Avviksregistrering / klagebehandling I perioden til var det 12 dager med avvik i hjemmehjelpsoppdragen = de ble forskøvet i tid (innenfor vedtaksperioden på 14 dager). Totalt i disse 12 dagene tilsvarer det 26 enkeltavvik. 20 av disse avvikene var pga sykdom hos hjemmehjelpen. På 3 av avvikene var det ikke oppgitt noen årsak. Resten av avvikene var pga annet.

12 Gjennomførte tiltak Mer hensiktsmessig deling av sonene Økte ressurser Mer fagfokus på bo- og dagsenterne og hjemmetjenesten Hjemmetjenesten går ikke inn i bo- og dagsenterne Alt renhold overført til renholdsavdelingen Bedre dokumentasjon i fagsystemet Endring i vedtak når det gjelder praktisk bistand Ending av rutiner i dokumentasjon av praktisk bistand

13 Videre tiltak Målinger pågår i disse dager. Det gjennomføres nå kvalitative brukerundersøkelse. Eldrerådet inkluderes i gjennomføringen av brukerundersøkelse. Samarbeid med frivillighetssentralen for styrking av pårørendes rolle. Økt bruk av Frisklivsentralen i første omgang for psykiatrien. Implementering av multidoser. Utnytte mulighetene bedre med PDA. Utnytte PPS-systemet i større grad. Utvikle et bedre dagtilbud.